Den butikken jeg var i nå, som er like ved avisbygget, hvor Liverpool Echo er osv., der er det nesten som å være i Oslo.
Folka er kule og har walkman og ryggsekk osv.
Det er en Saintsbury-butikk.
Jeg lurer på om det er en protestantisk butikk, hvis det er noe som heter det.
Butikken er like stor som en bunnpris-butikk, i Oslo, omtrent.
Men jeg likte ikke at ei dame i 30-40 åra, kom draende på en drittunge, på kvelden, i en så liten butikk.
Som er som ei brustad-bu, omtrent.
Dem pleier ikke å gjøre det, de som handler på Tesco.
Ikke på kvelden ihvertfall.
Men, i Oslo gjør dem nok sånn.
Kan dem ikke ha ungene hjemme mens dem går i butikken da, hadde jeg nesten sagt.
Men ungene klarer seg kanskje ikke hjemme, mens mora går i butikken, det er mulig.
Mer da.
Jo, så har dem orange bæreposer, på Sainsburys, så det tror jeg må være en protestantisk butikk muligens(?), siden orange vel er den protestantiske fargen da, mener jeg.
Da jeg kom hjem fra butikken igår kveld, ca. kl. 23.
(Butikken, Tesco, er åpen til kl. 24, og jeg sitter ofte halve eller hele dagen, og skriver blogg).
Da gikk jeg i Leather Lane da.
Så dukka det opp en kar, i slutten av 20-åra kanskje.
Velkledd vel og bærende på en slags dokumentkoffert vel.
Og så sier han, at jeg burde passe meg, lenger opp i gata, for det var kanskje 30 rotter der, sa han.
Jeg bare begynte å le, for jeg veit jo at det er rotter der, for jeg har jo bodd her i snart tre år.
Og i Norge, så ville vel aldri noen begynte å bable, til fremmede, om noe sånt, om natta.
Hvis man er edru.
Han kalte meg til og med ‘mate’, selv om jeg aldri har sett vedkommende før, såvidt meg bekjent.
Men det er sånn briter er, at dem skal være høflige da.
Så jeg bare lo, og sa ‘cheers’, som betyr takk da.
Jeg syntes det var rart, at man skulle bli sagt fra ting som det.
For jeg tror ikke det kan ha vært så mye som 30 rotter der, det var nok vedkommende som var litt nervøs for rotter, og litt pysete kanskje.
Noe sånt.
Så det var litt merkelig, den situasjonen, synes jeg, for han prata høyt og tydelig.
Så han virka som en som ikke var så innmari pysete ellers.
Eller, han var veldig lite sjenert.
Så veldig lite sjenert og veldig pysete.
Det var rart, må man vel si.
Så han var litt rar.
Det som var enda rarere, det var at han bytta bærehånd, på dokumentmappa.
Jeg gikk ikke bort til døra, hvor jeg skulle inn.
Nei, jeg gikk bort til siden av smuget, så han passerte meg på min venstre side da.
Og ikke på min høyre side, som han ville ha passert meg på, hvis jeg hadde gått bort til inngangsdøra, her i nummer 5.
Så sånn var det.
Så det var litt rart, synes jeg, at han skulle bytte bærehånd, for dokumentmappa, fra venstre til høyre hand, var det vel.
Mens han snakka og mens han gikk.
Så her var det en del rart.
En veldig lite sjenert og veldig pysete kar, (må man vel si, siden han overdriver så mye), skifter bærehånd, mens han prater og går, klokka 23 om kvelden.
Nei, det var litt rart, syntes jeg.
Så når jeg våkna nå, så husker jeg, at jeg tenkte om det var noe Home Office/MI5, eller ‘mob’, eller noe lignende greier med han.
Legg merke til at merket på vifta til diskoteket, er det vel, er Mitsubishi.
Så da tror sikkert Christell, hvis hun hadde sett det, at da har jeg tatt det merket av en bil og satt på vifta der.
For det trodde Christell, da jeg kjøpte en Mitschubishi-TV, en gang, da jeg bodde på Bergeråsen, og stipend, da jeg gikk på ungdomsskolen vel(?), og fikk hjelp av han Kjetil Holshagen, til å bære, før han flytta til Sande.
Som vel var før jeg begynte på videregående, så da må det ha vært mens jeg gikk på ungdomsskolen, at jeg kjøpte TV, på Spaceworld, i Drammen da.
Den TV-en var 20 tommer, og det var vel i 1985, eller noe, da.
Og den TV-en kosta nesten 4.000, men jeg fikk pruta den ned til 3.900.
Så kjøpte jeg og Kjetil burger for den siste hundrelappen.
Og så kjørte mora til Kjetil, som jobba på Aass bryggeri, oss tilbake til Bergeråsen.
Så sånn var det.
Så det var ganske tungt å bære, husker jeg.
Men den TV-en som jeg kjøpte her i Liverpool, i 2006, som jeg tok bilde av i den forrige bloggposten, den kosta bare 1000 kroner, ca. med dagens kurs vel.
Og den var også 20 tommer, flatscreen da.
Noe sånt.
Så prisene på TV-er har gått ganske mye nedover, må man si.
Ihvertfall på tradisjonelle TV-er da.
Sånne LCD eller Plasma TV-er, det har jeg ikke tenkt på å kjøpe engang.
For det var ikke så mye penger jeg arva, og det var mange andre ting som var viktigere da.
(Jeg var egentlig litt i sjokk, på den tida der, siden jeg ikke fikk noe hjelp, enda jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, osv.)
Nå bør jeg kanskje være forsiktig med å skrive om sånt, som protestanter og katolikker og sånn, i Liverpool, jeg som er fra Norge.
Men jeg innbiller meg, at jeg bor i den protestantiske delen av byen.
Og at de homo-klubbene, som er rundt her jeg bor, de er nok protestantiske da.
Men den Pink-klubben, den mistenker jeg at kan være de katolske homoene går.
Eller noe.
For de tørr sikkert ikke å gå ut, i den andre delen av byen her, hvor alle katolikkene går.
For de er kanskje ikke like vennlige ovenfor homoer, som protestantene er.
Så de katolske homoene, de går kanskje til Pink, som er i den protestantiske delen av byen, vil jeg tippe.
(For en gang jeg prøvde å komme inn på g-bar, for de sang så jævlig falskt på karaoken der, som jeg kan høre inn i leiligheten, så kom jeg ikke inn, men de ba meg om å gå på Pink.
Så kanskje de trodde jeg var katolikk da, eller noe, siden jeg var forbanna, og ikke oppførte meg så pent som protestantene gjør?
Noe sånt.)
Men isåfall, hva gjorde de to damene der, som stod å skravla i telefonen og speida ut i gatene, dreiv de å spana for noen mob eller noe, lurer jeg.
Også kan man se utdrag av ‘Bertelsmann Essentials’, Bertelsmanns kjerneverdier, som hang oppslått på store plakater, i Bertelsmann Arvatos kontorer, i the Cunard Building, i Liverpool, (min uthevelse):
Our Core Values
Partnership
Our corporate culture is based on a mutually beneficial partnership between our employees and the company. Motivated individuals who identify with our values are the driving force behind quality, efficiency, innovation and growth within our corporation. The hallmarks of our participatory leadership approach are mutual trust and respect as well as the principle of delegation of responsibility. Our employees enjoy autonomy to the greatest extent possible. They receive comprehensive information and participate in decision-making as well as in the financial success of the company. We are committed to the professional development of our employees and seek to provide long-term employment.
Dette her passer ikke i det hele tatt, terrenget passer ikke med kartet, det ser alle.
Jeg har fått høre, på BBCs debattforum, av en brite, som vel er leder i næringslivet her borte, at sånn Bertelsmann holdt på, med bruken av reinforcement/straff, det var ulovlig, i Storbritannia, fikk jeg høre på BBCs debattforum.
Og Managing Director, på Arvato, han tok heller ikke disse Bertelsmann-reglene, the Essentials, på alvor.
Selv om dette ble tatt opp av medarbeidere, på møte med Managing Director, etter sistnevntes initsjativ.
Så sa bare han, at han delegerte dette til driftsledere og HR.
Og at de hadde ansvaret for å sette ut the Essentials i praksis da.
Men dette skjedde ikke, den tiden jeg jobbet der.
Jeg syntes at, hvis Managing Director tok dette på alvor, så ville han tatt ansvaret selv, for å gjennomføre dette, og ikke bare delegere det, før det ble implementert, i bedriften.
Det er min mening.
Så disse Bertelsmann-reglene var ikke implementert, i det hele tatt.
Alikevel så hang plakater med disse på papiret fine reglene.
De hang oppslått i lokalene hvor vi jobbet.
Jeg husker en gang, som jeg måtte ta 10 minutter pause, enda jeg ikke røyka, for jeg fikk ikke lov å ta lang lunch, enda jeg gikk hjem for å spise.
Da leste jeg på den plakaten, Bertelsmann Essentials, som hang i 5. etasje, i the Cunard Building, høsten 2006.
Så leste jeg seinere referat, fra medarbeider/ledelse-møter, i Arvato, og da ble dette tatt opp, våren 2006, var det vel, at disse reglene ikke var implementert.
Og alikevel hang plakaten, om disse Bertelsmann Essentials der, nesten et halvt år seinere.
Og jeg mener å huske at min direkte overordnede sjef der, Slettvold, (hun som var en av de som var ment å ha ansvaret for å implementere dette med the Essentials. Selv om det vel må være åpenbart, at slik nok må tas fra rimelig høyt opp i organisasjonen. Dette gjelder jo hvordan hele hele avdelingen styres og ledes), hun mener jeg å huske nå, (det er et par år siden), at hun hadde ikke hørt om disse reglene.
Så de plakatene, de tror jeg kanskje hang der, for å se pene ut, for eventuelle kunder, som Microsoft, som ville kjøpe call-center tjenester, fra Bertelsmann Arvato da.
Mens folk egentlig, i virkeligheten, ble behandla ulovlig, med straff/reinforcement, som dyr (duer som på filmen over, eller roboter kan man også sammenligne det med, for de kan også bruke reinforcement for å lære, mener jeg at jeg leste, hvis jeg forstod dette riktig).
Så ledere på Bertelsmann/Microsoft, de ble altså lært psykologi, for å kontrollere de ansatte.
Men de skal vel bruke ledelse og ikke psykologi.
Jeg kan ikke skjønne at dette kan passe med noe som helst, innenfor vanlig behandling av medarbeidere og folkeskikk.
Så at store firma som Microsoft og Bertelsmann, skal drive på med/være involvert i sånne her (ulovlige) ting, og på en slik dobbeltmoral-aktig måte, nei det skjønner ikke jeg, at kan kalles noe annet enn en skandale.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Sånn jeg tolker dette, så ser man på filmen, at duen snur seg rundt, når det kommer et skilt, som heter ‘turn’.
Og sånn var på Bertelsmann Arvato/Microsoft og, hvis man ventet for lenge mellom telefonene.
At man drev å logget den forrige samtalen, f.eks.
Så ble det skreket gjennom rommet, ‘Erik, you’re on wrap-up’. (tilsvarer skiltet duen ser, ‘turn’).
Så må man slutte å skrive, og gå på ‘available’, på telefonen. (tilsvarer at duen snurrer rundt, i filmen).
Og dette er også en straff, fordi team-leader roper dette gjennom rommet, sånn at andre også hører det.
Så dette er både straff og reinforcement.
Hvis det hadde kommet opp en melding på skjermen, ‘Erik, you’re on wrap-up’.
Da hadde det vel bare vært reinforcement.
Men, siden det skrikes/ropes gjennom rommet, så er det også en form av straff, i tillegg.
Og dette med reinforcement, det ble nok brukt mer i driften også, vil jeg nok tippe, for uttrykk, som ‘agenten’, som jeg mener må være hentet fra feltet ‘reinforcement-learning’, innen ‘machine learning’, det ble brukt hele tiden.
Og team-leader Steinsland, hun fortalte, da jeg klagde på, at hun maste om det samme, den neste dagen, enda vi hadde avtalt, dagen før, at vi skulle vente og se noen dager, og så ta en evaluering, om jeg ble flinkere til å korte ned mellom samtalene, var det vel.
(Vi måtte sommeren 2006, redusere tiden mellom samtalene fra 30 sekunder til 5 sekunder.
Tiden vi fikk for å logge samtalene.).
Og da ble jeg og Steinsland, enige om, at siden jeg var så vant til å jobbe på den og den måten, (jeg var en av de som hadde jobbet der lengst da), så skulle jeg få noen dager på meg, til å få ned snittiden, mellom samtalene.
Så begynte Steinsland, likevel, dagen etter, å mase om det samme. (på en masete måte, vil jeg si, mens jeg satt og jobbet).
Så tok jeg opp dette, som en av tingene på et møte med Steinsland, siden jeg hadde problemer, med at jeg ble så stressa på jobben, på grunn av mas/mobbing, som jeg syntes var over grensen uhøflig og dårlig folkeskikk mot meg, som en vanlig person/medarbeider.
Og da sa Steinsland, at det var ‘reinforcement’, som de, (team-leaderne på kampanjen), var opplært til å bruke.
Så hun syntes ikke at det var noe galt, av henne, å se bort fra vår avtale, men istedet mase, siden dette var noe hun hadde lært, å mase sånn, under opplæringen.
(Men hva som blir avklart, på et møte, det skal vel gå over sånne generelle ting, så vår avtale skulle ha gjeldt, uansett, mener jeg.
Men jeg ble litt satt ut, av det her Steinsland begynte å prate om, om ‘reinforcement’.
For jeg hadde hatt organisasjon og ledelse, som fag, på videregående og på NHI, en datahøyskole i Oslo.
Og jeg hadde jobbet 10 år som leder i Rimi, hvor jeg også var med på kurs i praktisk ledelse for butikksjefer, mm.
Og jeg hadde også pratet med kolleger, på rep-øvelse i HV osv., (en som jobba på Meny på Carl Berner), om problemer jeg hadde, da jeg var butikksjef på Rimi Kalbakken, da vi på øvelse på Rena og Terninmoen, i 2001 vel.
Men men.
Så sånn var det.
Men jeg hadde aldri hørt om ‘reinfocement’ iforbindelse med ledelse, eller noe annet.
Så søkte jeg såvidt på det på nettet da, og da dukka det mest opp ting om oppdrett av hunder osv.
Så da begynte en rød varsellampe å blinke, inni hue mitt, må man si, så hadde jeg dette litt i bakhodet da, at Arvato-lederne lærte å bruke reinforcement, for å kontrollere/lede de ansatte, på den skandinaviske Microsoft-kampanjen.
Så jeg prøvde egentlig på denne tide, å få hjelp av Kripos, for jeg hadde overhørt i Norge, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.
Men da tenkte jeg, at oj, her var det noe muffens hos Microsoft.
Hvis jeg ikke får hjelp av Kripos, (plan A), så kunne jeg prøve å kontakte avisene i Norge osv., om dette med reinforcement og andre problemer, hos Bertelsmann Arvato/Microsoft, tenkte jeg, i bakhue.
Så, fikk jeg ikke noe hjelp av Kripos.
Jeg fikk ikke lån i banken, så jeg fikk ikke dratt over til Oslo, for å prate med Kripos.
Og forholdene på Micrsoft-kampanjen, ble så ille, sommeren 2006, så jeg måtte starte en arbeidssak uansett, for å prøve å få kontroll, og fortsatt orke å jobbe der, pga. mye mobbing fra Steinsland mm.
Og ei svensk jente, som var ung og frisk, som det så ut som for meg, hun forsvant fra jobben, i mange uker, uten noen forklaring.
(Det var samme dagen, som jeg begynte å ta opp problemene i firma, med Slettvold, på et ASDP-møte, som det ble kalt.
Som folk skulle ha hver tredje måned).
Og politiet i Liverpool, de hadde også, som Kripos, bare tulla med meg.
Så jeg tenkte, at den beste måten, å prøve å få kontroll på problemene i firma osv. på, var å fortsette med den arbeidssaken, som jeg har publisert på nett nå, i forfjor vel, om problemene med reinforcement/straff og mobbing fra ledere og alt det andre, mer eller mindre ‘sinnsyke’ greiene, som Arvato-lederne dreiv med, spesielt fra våren/sommeren 2006.
Så den Arvato-saken, som jeg har publisert på nettet, det var et forsøk på tre ting.
– På å få kontroll på mobbing mm. mot meg, på jobben, sånn at jeg orka å fortsette å jobbe på Arvato.
– Få fokus på hva som foregikk i firma, i forbindelse med at unge, nordiske jenter, forsvant i ukevis fra jobb, og ikke dukka opp igjen, uten noen særlig logisk grunn.
– Prøve å få fokus på meg selv, for da tenkte jeg, at jeg kunne prøve å overføre dette fokuset, over på det faktumet, at jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, i Norge, i 2003, og på det faktumet at hverken politiet i Norge eller England, ga meg noe hjelp/råd/informasjon, i forbindelse med dette. (Og de har fortsatt ikke har gitt meg noe råd/informasjon etc., pr. dags dato).
