Stikkord: Liverpool
-
Ærlig talt. (In Norwegian)
PS.
Den butikken jeg var i nå, som er like ved avisbygget, hvor Liverpool Echo er osv., der er det nesten som å være i Oslo.
Folka er kule og har walkman og ryggsekk osv.
Det er en Saintsbury-butikk.
Jeg lurer på om det er en protestantisk butikk, hvis det er noe som heter det.
Butikken er like stor som en bunnpris-butikk, i Oslo, omtrent.
Men jeg likte ikke at ei dame i 30-40 åra, kom draende på en drittunge, på kvelden, i en så liten butikk.
Som er som ei brustad-bu, omtrent.
Dem pleier ikke å gjøre det, de som handler på Tesco.
Ikke på kvelden ihvertfall.
Men, i Oslo gjør dem nok sånn.
Kan dem ikke ha ungene hjemme mens dem går i butikken da, hadde jeg nesten sagt.
Men ungene klarer seg kanskje ikke hjemme, mens mora går i butikken, det er mulig.
Mer da.
Jo, så har dem orange bæreposer, på Sainsburys, så det tror jeg må være en protestantisk butikk muligens(?), siden orange vel er den protestantiske fargen da, mener jeg.
Noe sånt.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
‘Rotte-kar’ skifter bærehånd. (In Norwegian)
Da jeg kom hjem fra butikken igår kveld, ca. kl. 23.
(Butikken, Tesco, er åpen til kl. 24, og jeg sitter ofte halve eller hele dagen, og skriver blogg).
Da gikk jeg i Leather Lane da.
Så dukka det opp en kar, i slutten av 20-åra kanskje.
Velkledd vel og bærende på en slags dokumentkoffert vel.
Og så sier han, at jeg burde passe meg, lenger opp i gata, for det var kanskje 30 rotter der, sa han.
Jeg bare begynte å le, for jeg veit jo at det er rotter der, for jeg har jo bodd her i snart tre år.
Og i Norge, så ville vel aldri noen begynte å bable, til fremmede, om noe sånt, om natta.
Hvis man er edru.
Han kalte meg til og med ‘mate’, selv om jeg aldri har sett vedkommende før, såvidt meg bekjent.
Men det er sånn briter er, at dem skal være høflige da.
Så jeg bare lo, og sa ‘cheers’, som betyr takk da.
Jeg syntes det var rart, at man skulle bli sagt fra ting som det.
For jeg tror ikke det kan ha vært så mye som 30 rotter der, det var nok vedkommende som var litt nervøs for rotter, og litt pysete kanskje.
Noe sånt.
Så det var litt merkelig, den situasjonen, synes jeg, for han prata høyt og tydelig.
Så han virka som en som ikke var så innmari pysete ellers.
Eller, han var veldig lite sjenert.
Så veldig lite sjenert og veldig pysete.
Det var rart, må man vel si.
Så han var litt rar.
Det som var enda rarere, det var at han bytta bærehånd, på dokumentmappa.
Jeg gikk ikke bort til døra, hvor jeg skulle inn.
Nei, jeg gikk bort til siden av smuget, så han passerte meg på min venstre side da.
Og ikke på min høyre side, som han ville ha passert meg på, hvis jeg hadde gått bort til inngangsdøra, her i nummer 5.
Så sånn var det.
Så det var litt rart, synes jeg, at han skulle bytte bærehånd, for dokumentmappa, fra venstre til høyre hand, var det vel.
Mens han snakka og mens han gikk.
Så her var det en del rart.
En veldig lite sjenert og veldig pysete kar, (må man vel si, siden han overdriver så mye), skifter bærehånd, mens han prater og går, klokka 23 om kvelden.
Nei, det var litt rart, syntes jeg.
Så når jeg våkna nå, så husker jeg, at jeg tenkte om det var noe Home Office/MI5, eller ‘mob’, eller noe lignende greier med han.
Det er mulig.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Her er utsikten ut av stuevinduet her. (In Norwegian)
PS.
Legg merke til at merket på vifta til diskoteket, er det vel, er Mitsubishi.
Så da tror sikkert Christell, hvis hun hadde sett det, at da har jeg tatt det merket av en bil og satt på vifta der.
For det trodde Christell, da jeg kjøpte en Mitschubishi-TV, en gang, da jeg bodde på Bergeråsen, og stipend, da jeg gikk på ungdomsskolen vel(?), og fikk hjelp av han Kjetil Holshagen, til å bære, før han flytta til Sande.
Som vel var før jeg begynte på videregående, så da må det ha vært mens jeg gikk på ungdomsskolen, at jeg kjøpte TV, på Spaceworld, i Drammen da.
Den TV-en var 20 tommer, og det var vel i 1985, eller noe, da.
Og den TV-en kosta nesten 4.000, men jeg fikk pruta den ned til 3.900.
Så kjøpte jeg og Kjetil burger for den siste hundrelappen.
Og så kjørte mora til Kjetil, som jobba på Aass bryggeri, oss tilbake til Bergeråsen.
Så sånn var det.
Så det var ganske tungt å bære, husker jeg.
Men den TV-en som jeg kjøpte her i Liverpool, i 2006, som jeg tok bilde av i den forrige bloggposten, den kosta bare 1000 kroner, ca. med dagens kurs vel.
Og den var også 20 tommer, flatscreen da.
Noe sånt.
Så prisene på TV-er har gått ganske mye nedover, må man si.
Ihvertfall på tradisjonelle TV-er da.
Sånne LCD eller Plasma TV-er, det har jeg ikke tenkt på å kjøpe engang.
For det var ikke så mye penger jeg arva, og det var mange andre ting som var viktigere da.
(Jeg var egentlig litt i sjokk, på den tida der, siden jeg ikke fikk noe hjelp, enda jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, osv.)
Og nå eier jeg ikke nåla i veggen.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
