| Erik Ribsskog |
| Kondolerer |
| Erik Ribsskog |
3. mai 2019 kl. 21:53 | |
| Til: monaengvig@earthlink.net | ||
|
||
Stikkord: Løvås
-
Jeg sendte en e-post til Diderik Beichmann sin søster
Erik Ribsskog
Kondolerer
-
Nå har jeg vært på byen, med min halvbror Axel
![IMG_20170720_004430[1]](https://i0.wp.com/farm5.staticflickr.com/4312/35866086592_366927d075_c.jpg?resize=800%2C480&ssl=1)
PS.
Axel hadde, en del arvegods, etter bestemor Ingeborg og bestefar Johannes:
PS 2.
Axel hadde også, et fruktfat, i porselen, (som var hvitt, med blå dekor), fra 1700-1800-tallet.
(Dette var et tysk merke vel, som jeg ikke hadde hørt om før).
Og et par sølv-kaffekanner, (var det vel muligens), som var antikke, osv.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Axel hadde visst sagt, (på Løvås, hos Martin), da arvegodset ble delt.
At den og den tingen, skulle Erik ha.
Men Axel ville ikke, at jeg skulle ta med meg, noe arvegods, (i kveld/natt).
For det skulle han passe på, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Treskjærer-kunsten, (som forestiller Maria og Jesus-barnet vel), på det øverste bilde, er det min morfar Johannes, som har laget forresten, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Og tegningen, på det nest nederste fotografiet, skal muligens forestille Holger baron Adeler.
Og det er muligens tegnet, av min mors grandtante Magna ‘Meme’ Adeler f. Nyholm.
(For jeg så, at det var signert, med ‘et eller annet Nyholm’.
Og Axel mente, at det var Cort Adeler.
Men det var nok antagelig Holger Adeler, (siden at det var signert, av en Nyholm), vil jeg si.
Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Axel hadde også, et oljemaleri vel, (et portrett), av Louis Heegaard.
(Som var, min/vår tippoldefar, og sønn, av den kjente industriherre Anker Heegaard.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Axel oppførte seg forresten, veldig besynderlig, (må jeg si).
Han skulle hele tida klenge.
Og han skulle ‘hele tida’ hilse, som Donald Trump.
Og han slo meg også, på brystkassa og i magen.
(Noe sånt).
Så han har ikke blitt noe bedre, på de tolv årene, siden sist jeg så han, (må jeg si).
Og han hadde også, et rart blikk, (altså at øynene så veldig merkelige ut), synes jeg.
Så jeg trodde først, at han var, et heroin-vrak, (eller noe lignende).
(Og han hadde også skjeggstubber).
Men det er mulig, at Axel bare, hadde angst, (som han seinere fortalte meg, at han hadde slitt litt med).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det var også sånn, at Axel sin svenske samboer Linda Carlsson, (som kontaktet meg, på Facebook, mens jeg bodde, i England).
Hu hadde dødd, i en ulykke, (ifølge Axel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var også sånn, at min nevø Daniel, hadde begynt å jobbe, som murer, (ifølge Axel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Jeg spurte også Axel, (for jeg lurer litt selv), om hvem, som var faren, til Daniel.
Og det var Keyton, (mente Axel).
Og ingen visste hvor Keyton var nå.
(Noe sånt).
Og Pia sin andre ‘Jollys-kjæreste’ Negib, hadde visst bare forsvunnet, (eller flyttet), for 5-6 år siden.
(Noe sånt).
Og Pia hadde fått seg, enda en ny neger-kjæreste, da.
(Ifølge Axel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Det var også sånn, at Axel sin stemor Mette Holter, hadde gått, i samme klasse, som Gro Harlem Brundtland, (i Homansbyen).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Mette Holter hadde rota seg bort, i Ancona-mafia-familien, i USA.
Og satt på flyplassen i Amerika, (på 60-tallet), med tre unger og nesten ingen penger.
Og da hadde Thorvald Stoltenberg, hjulpet Mette Holter, (og ungene), sånn at de kunne dra tilbake, til Norge.
(Noe sånt).
De hadde visst bodd, i Broklyn.
Og Mette Holter sin venninne Vicky, var gresk, (sa Axel), og de hadde visst blitt kjent, i Brooklyn.
(Noe sånt).
Vicky hadde ganske nylig dødd.
Og hennes datter, (som jeg møtte såvidt, da jeg leide et rom, av Mette Holter og Arne Thomassen, studieåret 1990/91), hadde blitt bestemor.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Når det gjelder Axel sin far Arne Thomassen.
Så het han visst egentlig Nicolaisen.
Hans far het visst Axel Nicolaisen.
Han var kaptein, på et krigskip, som ble senket, ved London, (var det vel).
Og så fikk Arne Thomassen en ny far, som var streng, og banket han.
Så han rømte hjemmefra, og klarte seg selv, fra han var 8-9 år gammel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Arne Thomassen sin mor, het Margit.
Og hun hadde visst vært, litt som min farmor Ågot, (sa Axel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Arne Thomassen hadde også, en to år yngre bror, som er/var major, på Hadeland.
Han ble visst adoptert bort.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Arne Thomassen hadde også, en søster.
Og hun bodde også i Larvik.
(Uten å ha mye kontakt, med Arne Thomassen).
Hun fikk så hjernesvulst, og flyttet tilbake, til Nord-Norge.
Og hun fikk før det tvilling-døtre.
Og hu ene bor visst i Larvik.
Og hu andre, i Sverige.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Da Mette Holter flytta tilbake, fra Amerika.
Så var hennes far, (eller om det var mor), død.
Og hennes mor, (eller om det var fra), syk.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Axel hadde kjøpt ny to/tre-roms leilighet, i Snippen, (en sidegate, til Tromsøgata).
Og han hadde en hund, (som var under et år gammel), som var en blanding av pitbull, amstaff og rottweiler, (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Og hunden ble kalt: ‘Louis’, (etter vår danske tippoldefar).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Axel dro meg med, til en slags kneipe, (i Helgesens gate), som het noe, med ‘Petra’.
Og der syntes jeg, at det minnet litt, om Pia sitt tidligere stamsted Jollys.
For det var så mange afrikanere der, da.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Jeg lurer på, om det var, til dette utestedet, at David Hjort sin lillesøster Venevild, en gang, (rundt årtusenskiftet), satt på med meg til.
(Etter at jeg hadde kjørt David Hjort, (eller om det var hans samboer Linn Korneliussen), hjem fra jobb).
Noe sånt.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Axel sin tidligere sjef, danske Peter, hadde visst tulla litt, med noen regnskap.
Men det hadde visst ordna seg.
Og Peter hadde visst satset pengene, (fra salget av vertshuset Oskar Braaten), i Brasil.
Og det hadde visst ikke gått så bra, med restauranten, i Brasil.
Så Peter hadde etter dette, begynt på nytt igjen, (fra bunnen liksom), i Norge.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Axel jobba ikke, noe spesielt sted, for øyeblikket.
Men han jobba litt her og der, (i restauranter), når de trengte han.
(Noe sånt).
Han klarte å hjelpe ikke bare med matlaging, men også med kontor-arbeid osv., i restaurantene.
(Noe sånt).
Og Axel hadde jobbet, som kjøkkensjef, her og der, i Oslo, de siste årene.
(Blant annet i restauranten det gamle rådhus, vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Etter at han var sammen, med hu svenske Linda Carlsson.
Så var Axel sammen, med ei amerikansk ei, (var det visst).
Og han hadde visst vært, sammen med henne, i Texas.
(Noe sånt).
Og Axel syntes ikke, at Stockholm, hørtes noe spennende ut.
For der hadde han vært, sammen med hu svenske Linda Carlsson, før hu døde, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 23.
Axel hadde, en slags leieboer, som bodde hos han, (på det minste soverommet), nå og da.
Og da jeg skulle hente, noe arvegods, (noe som ikke ble noe av), etter pub-turen.
Så kom Axel sin tjukke/kraftige kamerat gående, opp trappeoppgangen, sammen med ei lubben blondine.
Og så stakk de inn, på det minste soverommet, (til Axel), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 24.
Axel mente også, at Metter Holter sin sønn Erik Ancona, var gæern/sinnsyk.
Og jeg var også ‘syk’ da, (fikk jeg høre, av Axel).
Men da protesterte jeg.
For jeg mistenker, at Axel, liksom prøver, å hive, vår avdøde mors påståtte sinnsykdom, over på meg.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 25.
Axel hadde, et par malerier, etter faren sin.
Men ikke noen, fra den ‘maleri/tegning-serien’, som de liksom tapetserte veggene med, i Høybråtenveien.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Arne Thomassen, hadde visst hatt, en kjemisk fabrikk, i Nydalen, (under jappetida), sa Axel.
Men på den tida, som jeg leide et rom av dem, (studieåret 1990/91).
Så sa de, at det var, en kakefabrikk, på Rasta.
Men det er mulig, at det var snakk om, flere fabrikker, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
Axel forklarte, at hans far, hadde jobbet så mye, som sjømann.
At han fikk råd til, (som 25-åring), å kjøpe, en bygård, i Kongens gate, (i Larvik).
(Noe sånt).
Arne Thomassen var Larviks playboy, (sa Axel).
(De hadde en rød sportsbil, (med kalesje), i noen dager/uker, for eksempel, husker jeg).
Og Arne Thomassen og min mor, hadde møtt hverandre, på Grand hotel, sa Axel.
(Det må antagelig ha vært, i diskoteket, som vel het Camel Club).
Og ikke, på utestedet Hansemann, som jeg tidligere har trodd.
(Men de gikk vel muligens mer dit seinere.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 28.
Faren min, hadde visst sagt noe, i begravelsen til Ingeborg, som irriterte Axel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 29.
Min nevø Daniel, skulle muligens hjelpe Axel, til å bli murer etterhvert, (sa Axel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
Det var også sånn, at Axel, skulle gå tur, med hunden sin, før vi skulle møtes, utafor McDonalds, ved Birkelunden.
(For Axel ville ikke møte meg, på/ved Burger King, i Grensen.
Av en eller annen grunn).
Men Axel hadde med hunden sin.
Så det ble ikke til, at vi kjøpte, noe burger.
Vi gikk istedet hjem, til Axel, med hunden.
Og så dro vi, til den nevnte puben, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 31.
Det var også sånn, at Axel skulle låne meg 500, til neste måned.
(For jeg har ikke råd til, mer enn en bytur, i måneden, liksom).
Men det ble som, rundt årtusenskiftet.
Da Axel ringte meg, og ville ha meg med, på Studenten.
En gang, helt på slutten, av måneden.
(Og Axel skyldte meg noen penger.
Og jeg sa, at jeg blir med ut, hvis du har, de pengene, som du skylder meg).
Jeg gikk ikke noen penger, av Axel.
Men Axel betalte bare, for alle halvliterne/drinkene.
Så jeg ble jo seende dum ut, på det ‘afrikanske’ utestedet, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 32.
Og Axel foreslo også, at jeg burde hoppe ut, fra terrassen hans, (i tredje/fjerde etasje).
(Sånn som jeg husker det).
Så han er jo ikke, vel bevart, (må man vel si).
(Noe sant).
Og han sa vel også, at det var han, som var ‘mafia’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 33.
Axel sa vel også, at tante Ellen, var gæern, (eller noe sånt).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 34.
Jeg nevnte også, for Axel, noe som min søster Pia og min mor sa, på 70-tallet, (i Jegersborggate).
At Arne Thomassen hadde noen svenske forfedre, (og altså var delvis svensk).
Men det stemte ikke, mente Axel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 35.
Jeg nevnte også, for Axel, noe mer, som min mor, hadde sagt, i Jegersborggate.
Nemlig at Arne Thomassen hadde en dame/kone og tre barn, i Larvik.
Men det stemte nok heller ikke.
(Hvis ikke min mor prata om søstera til Arne Thomassen og hennes tvilling-døtre, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 36.
Det var også sånn, at Axel, hele tida, ombestemte seg, angående om jeg kunne ta med meg, noe av arvegodset, (som Axel liksom hadde valgt ut for meg), etter Ingeborg.
Og i forbindelse med dette, (var det vel).
Så spurte jeg Axel, om hvordan han hadde fått, disse tingene, til leiligheten.
(Spesielt treskjærerkunsten og maleriet av Louis Heegaard, var store/tunge ting).
Og det hadde visst vært sånn, at hans amerikanske eks-kjæreste, hadde kjørt disse tingene, (til Axel), i sin bil.
(Noe sånt).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 37.
Axel nevnte heller ikke, at jeg har bursdag, om fem dager.
Men han husker kanskje ikke sånt.
(Siden at han har gått på spesialskole, osv.).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 38.
Axel kalte også, sin stemor Mette Holter sin greske venninne Vicky for: ‘Tante Vicky’.
Men det er nok, noen slags ‘degenererte’ Groruddalen-greier.
For hun Vicky var jo en familievenn, av Axel og de.
Og ikke en slektning, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 39.
Axel sin stemor Mette Holter hadde visst forresten helseproblemer, (sa Axel).
Og hun bodde fremdeles, i den sosial/eldre-boligen, ved Furuset senter, hvor hun og Axel sin far Arne Thomassen bodde, på den tida, som min mor døde, (høsten 1999).
(Selv om jeg har sett, på Facebook, at Mette Holter, vel også er mye, i Spania.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 40.
Min søster Pia, hadde visst slitt fælt, med å få kjøpt seg leilighet.
(Av en eller annen grunn).
Men hun fant seg tilslutt, en leilighet, på Helsfyr da, (sa Axel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 41.
Axel selv, hadde tidligere hatt, en leilighet, på Torshov.
(I Lillogata.
Noe jeg også har blogget om tidligere).
Og den hadde han tjent mye penger på, å selge.
(På grunn av at prisene, på boliger, hadde gått opp).
Men akkurat hva grunnen var, til at han flyttet, til Rodeløkka, (heter det vel).
Det veit jeg ikke.
Men det kan kanskje ha vært, på grunn av, at Torshov-restauranten Oskar Braaten, (som han var sjef/nest-sjef på), vel ble solgt.
Og noen andre eiere overtok, med restauranten ‘Grisen’, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 42.
Axel mente også, at jeg burde ringe, min onkel Runar.
For å få han, til å sende meg penger, fra salget, av vår slektseiendom Bergstø.
Men dette er jo, en arv, som jeg har fått, på farssiden.
Og Axel og jeg, er jo bare halvbrødre.
(Vi har samme mor).
Så kanskje litt rart, at Axel mener, at jeg bør kontakte min fars slekt.
Og det har vært så mye tull, i det arveoppgjøret.
Så det kan være, at myndighetene/Johanitterordenen, liksom har tigget Axel, om å be meg, om å liksom dumme meg ut, i den saken.
For at de norske ‘babuskha-byråkratene’, liksom skal komme ut, av knipen, (som de har satt seg selv i), da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 43.
Axel fortalte, at det visst ikke, ble sagt, rett fram, at Ancona-familien, (i Brooklyn), var mafia.
Men de var gangstere og mafia, sa Axel.
For det var sånn, at plutselig, så døde den.
Og plutselig så døde den, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 44.
Selv om Axel husket godt, sin ‘tante’ Vicky, (som egentlig het Victoria, sånn som jeg husker det).
Så husker han ikke nabokona May.
(Fra det året jeg, leide hos dem, på Furuset.
Nemlig studieåret 1990/91).
Selv om hu pleide, å vaske klær, hos ‘oss’.
(For hennes vaskemaskin virka ikke, (den første tida, som jeg bodde der)).
Så ‘vi’ kunne ikke låse utgangsdøra, (annet enn muligens om natta), da.
(For å si det sånn).
Og May sin datter Bea, (het hu vel), husket heller ikke Axel.
Men han husket sine lekekamerater Obi og Ochi, (som blant annet, er kjent, som basket-spillere og Idol-deltagere vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 45.
Og Axel husket heller ikke, hu servingsdama, (som han vel, hadde vært, en slags nestsjef for, på Lanternen/Oskar Braaten).
Som hadde helt, en halvliter øl, over hue, på deres danske sjef Peter Mejlhus, (på utestedet Seamen), en 17. mai, rundt årtusenskiftet, (da jeg feiret litt, sammen med dem).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 46.
Og når det gjelder arven, etter Ingeborg.
Så burde jo jeg fått, en ideel niendedel, (som det vel heter).
Det vil si, at jeg får de tingene jeg liker.
Og de andre får tingene de liker.
Men nå har ikke jeg fått velge, de tingene, som jeg liker.
Men Axel har visst valgt fruktfat osv., for meg.
(Så jeg liker altså fruktfat og sølv-te/kaffe-kanner, mener Axel.
Det er jo, en fornærmelse/æreskrenkelse, må man vel si).
Jeg burde fått velge arvegods selv.
For åtte år siden.
(Da min mormor døde).
Jeg er min mors eldste barn.
Og min mor var Ingeborg sitt eldste barn.
Så jeg har liksom odelen, etter Ingeborg og Johannes da, (for å si det sånn).
Så jeg skulle ha fått boet, av Larvik tingrett.
Så jeg har blitt forbigått, i den saken.
Og nå altså dette klovnegreiene, til Axel, (om at jeg ikke fikk lov til, å ta med meg, det arvegodset, som liksom er mitt), på toppen, av dette.
Denne arvesaken vil aldri bli fin.
Og det må jeg si, at er, Larvik tingrett, sin feil.
Alle kan være uheldige, og få, en yngre halvbror, som har gått på spesialskole, og som liksom er, en pøbel/bastard, da.
(Uten at det er deres feil, liksom.
For å si det sånn).
Men at Norge, skal ha, så korrupte byråkrater, dommere og presse.
Det er en stor skam, vil jeg si.
(For man må passe på, at man ikke ansetter, pøbel og berme, i viktige stillinger, som tingrettsdommer, osv.
For å si det sånn.
Og det har visst ikke Norge passet på her.
Vil jeg si).
Og her har jeg jobbet mye, med denne saken.
Uten å få resultater.
Så om det er mafia, eller om det er Johanitterordenen, som tuller.
Hvem vet.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 47.
Axel tok også opp det, at hans far, (min stefar), Arne Thomassen, var cirka ti år eldre, enn vår mor.
(Noe sånt).
Og da fortalte jeg Axel.
At det temaet, tok også min mor opp, i Jegersborggate, (i Larvik), like før, Axel ble født.
Og da sa min mors venninner, (husker jeg), at Arne Thomassen, (som var, i 40-åra, på den tida), var i ‘sin beste alder’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 48.
Axel hadde også, et par langrenn-ski, (og staver), stående i trappeoppgangen, utafor ‘blokk-leiligheten’ sin, (på Rodeløkka).
(Selv om det nå, er høysommer/fellesferie, for å si det sånn).
Og de skiene hadde han visst, bare brukt en gang, (fortalte Axel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 49.
Da ‘neger-kroa’ stengte.
Så dro vi tilbake, til Axel igjen.
Men Axel hadde ikke, noe å drikke på hjemme, (sa han).
Og visst heller ikke noe, å bære arvegods i, (som en søppelsekk eller bærepose).
(For Axel sa, (under et av sine mange ‘klovne-anfall’, at jeg kunne få med meg, et bestemt maleri og også seinere sa han, at jeg kunne få med meg, min morfars treskjærer-kunstverk).
Men jeg spurte da, (ved to forskjellige anledninger), om han hadde noe, å bære dette i.
Men da svarte han ikke noe).
Axel gjorde et poeng av, at leiligheten hans, var et ungkarshjem.
Men det var ikke engang det, (vil jeg si).
For Axel har visst bare vann i springen, (av mat og drikke).
(Selv om det lå, et veltet ‘champagne-spann’, på gulvet, på terrassen).
Men Axel prøvde, å få meg til, å begynne å røyke igjen.
(Og snek liksom til meg, en sigarett, da).
Ikke lenge etter, at jeg hadde spurt han, om han hadde noe, å drikke på.
(Var det vel muligens).
Noe jeg såvidt klarte, å ikke la meg friste til, etter mange halvlitere.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 50.
Det var også sånn, at sa til Axel, at hvis dette, (arvegodset som Axel liksom hadde valgt ut for meg), var mine ting.
Så måtte jeg vel få lov til, å ta de tingene med meg, (hvis jeg ville).
Hvis ikke, så var det vel ikke, mine ting.
Men det svarte ikke Axel noe på, (sånn som jeg husker det).
Og jeg spurte seinere, om jeg kanskje kunne ta med meg, bare en ting, av arvegodset, (som liksom skulle være mitt), etter Ingeborg.
For å vise, på bloggen, at det jeg har skrevet om, (at min mormor var etter adel og dansk overklasse osv.), ikke var tull.
Men det nekta Axel meg da, (for å si det sånn).
Så det ble, veldig klamt tilslutt, (vil jeg si).
For hvis det er ikke er klart, hvem som eier, den og den tingen.
Så blir det, som noe tull, (vil jeg si).
For hvem som eide hva, var ikke klart, (må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 51.
Det var også sånn, at da jeg gikk, fra Birkelunden trikkestasjon, og ned, til McDonalds.
Så var det, en norsk kar, som ropte: ‘Såpass’.
Ut av et vindu, (i en bygård).
Og da lurte jeg først på, om det kunne ha vært Axel, (eller en av kameratene hans).
(For jeg visste jo ikke, hvor Axel bodde.
For det er ikke mulig, å finne han, på Gule sider, for eksempel).
Men jeg hørte egentlig, på målet, at det ikke var Axel.
For Axel, gjør seg liksom, litt mer grov, i målet da, (enn denne ‘ropern’), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 52.
Axel sin kamerat Lars-Petter, (som bodde, like ved, den nevnte trikkeholdeplassen, rundt årtusenskiftet).
Han hadde ikke Axel, noe kontakt med lenger.
Og Lars-Petter hadde visst slått opp, med hu svenska.
Som Lars-Petter ble kjent med, (etter at jeg chatta henne opp vel), på utestedet Studenten, (rundt årtusenskiftet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 53.
Her er mer om dette:
PS 54.
Axel lurte på, hvem det var, som hadde sagt, at han var død, og det huska jeg ikke, på ‘neger-kroa’, men det var visst ei, som kalte seg Benedicte, (på Twitter):
http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/03/mer-fra-facebook_24.html
PS 55.
Axel likte visst forresten ikke Rahel, (vår kusine i Berlin), av en eller annen grunn, (fortalte han).
Og onkel Martin hadde blitt så glad, da han fikk låne Arne Thomassen sin sportsbil, (som han kun hadde, i noen dager/uker, sånn som jeg husker det), i Larvik, i 1978, (må det vel ha vært).
(Dette var en rød sportsbil, med kalesje, sånn som jeg husker det.
Og det kan muligens ha vært, en Alfa Romeo.
Uten at jeg tørr å si det, helt sikkert).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 56.
Den sportsbilen, til Arne Thomassen, så noe lignende ut, av det her, (sånn som jeg husker det):
https://no.wikipedia.org/wiki/Alfa_Romeo_Spider
PS 57.
Axel viste meg også, et maleri, som han hadde hengende, på veggen, (over sofaen), i stua si.
Og det maleriet, hadde ikke glass, i rammen.
Og det var fordi, at det glasset knuste, en gang, det året, jeg leide et rom, av Axel sin far og stemor, i Høybråtenveien.
(En gang jeg dreiv og passa på Axel.
Og Axel dreiv, og kasta ting rundt, i stua.
For han var, rimelig vilter/hyperaktiv da, (for å si det mildt).
Og så skulle jeg liksom, være kul/morsom da, (eller noe lignende), og kasta noen ganger tilbake.
Og Axel fanga ikke appelsinen, var det vel, (muligens med vilje), og den nevnte ramma, ble ødelagt, da.
For å si det sånn).
Men selve maleriet, var ikke skada, (sa Axel, da jeg spurte).
Og dette var visst, et maleri, som en bekjent, av Arne Thomassen, hadde malt.
(Et abstrakt/surrealistisk maleri.
Kalles det vel).
Og det var visst en kunstner, som Arne Thomassen, ble kjent med, i ‘spjellet’, (mener jeg, at Axel sa).
(Noe sånt).
Så Arne Thomassen har muligens vært, i fengsel, da.
(Noe som er nytt, for meg, isåfall.
Må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 58.
Når jeg tenker tilbake på det nå.
Så må jeg si, at Axel, oppførte seg, som en bikkje, (eller noe lignende).
Det er mulig, at han lot som, at han var, hunden Trixie.
(Siden at jeg nevnte, den hunden).
Så dette møtet, frister ikke, til gjentagelse, (for å si det sånn).
For Axel skjønner visst ikke, hva det vil si, å oppføre seg normalt da, (må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Sånn som jeg husker det, så var det et mye lavere beløp, som Grethe Ingebrigtsen sa, at hu hadde betalt, for Løvås, (under et av mine besøk der, som jeg har skrevet om, i Min Bok-bøkene). Men det er mulig, at jeg blander, med den gården de hadde før dette, i Askim
PS.
‘Hytta til Tor’, sa mine slektninger, at hadde fulgt med, da de kjøpte gården, (men dette er egentlig noe de har kjøpt seinere, står det her):
PS 2.
De som hadde hytta, over Tjernet, sa Risto og Martin, at var ‘nazister’, i 2005, men de fortalte ikke, at det var disse, (Berglund), som de hadde kjøpt gården av:
-
Mer om gården Løvås, (fra Min Bok-bøkene)
Enlarge this document in a new window
Self Publishing with YUDUPS.
De som hadde gården, før onkel Martin og dem, hadde visst samme etternavn, som min fars stesønn Jan Snoghøj sin eks:
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Min stekusine Andrea, har visst begynt, å jobbe, på treningsstudio, (som min stebror Viggo Snowhill). Det visste jeg ikke
http://websta.me/n/_andrea__lea
PS.
Andrea har visst også begynt, med en helseblogg:
https://nomagicblog.wordpress.com/
PS 2.
Andrea hogger ikke ved, på den måten, som onkel Martin lærte meg, (nemlig at man skal snu øksa i lufta, når vedkubben, henger på øksa), på gården Løvås, (våren 2005):
-
Min Bok 9 – Kapittel 17: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås VI
På cirka den samme tiden, som jeg begynte, på Arvato.
Så begynte ei ung og slank svensk brunette, (hu var vel i begynnelsen av 20-årene), ved navn Sophie Linvall Johnsson der, (husker jeg).
(Hu begynte der, kanskje noen få dager, før meg.
Noe sånt).
Sophie, (uttales: ‘Sofi’), gikk ‘alltid’, i en gul bluse.
(Noe jeg ikke kunne klage på, for jeg gikk jo selv ‘alltid’, i en lyseblå, kortermet skjorte.
For å si det sånn).
Sophie Johnsson hadde visst møtt, en ung og kraftig brite, mens hu var på sommerferie, i Spania.
(Noe sånt).
Og han briten ville ofte dukke opp, på jobb, for å liksom ‘frakte’ hu Sophie hjem, da.
(Noe sånt).
Og det visste ikke alltid hu Sophie om, (sånn som jeg forstod det), at han briten, (som jobbet i Telewest Broadband, (det samme bredbåndselskapet, som hu Taru Ojala brukte), sa Sophie, en gang, hvis jeg skjønte det riktig), ville dukke opp, på jobb.
For det var kanskje sånn da, at hu Sophie spurte, om vi skulle gå til Tesco sammen, etter jobben, (innimellom telefonene).
(For jeg pleide ofte, (i begynnelsen ihvertfall), å sitte ved siden av hu Sophie, (på jobb).
Kanskje fordi at vi begge var nye der).
Og så dukka typen hennes opp, (på jobben), og da ble det jo forrandring i planene, for å si det sånn).
Og han briten, (de bodde sammen, hos mora hans, ikke så langt fra flyplassen Speke, vel).
Han hadde liksom ‘fanget’, hu Sophie Johnsson, i Syden, da.
(Noe sånt).
Så hu hadde vel kanskje gjort noe ‘rart’ der, (nede i Spania/Syden), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, noen måneder etter at jeg hadde flyttet, til Mandeville Street.
Så spurte Margrethe Augestad, om jeg ville bli med, på en bytur, etter jobb, en fredag, (var det vel).
Og jeg ble med til slutt, da.
(Muligens fordi at hu Sophie skulle være med).
Og da, så dro Sophie, typen hennes og meg, til McDonalds.
(I Church Street/Lord Street.
Som var hoved-handlegata, (som skifta navn), i byen).
Og så spiste vi der, før vi gikk sammen, til puben Queens, (ved Williamson Square), som liksom var det faste stedet, hvor Arvato-folk, drakk ‘fredagspils’, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Queens, så begynte Margrethe Augestad, å ringe folk.
Og Charlotte Liljegren dukka opp.
Sammen med ei Malin, (som bodde, i samme bofelleskap, som Charlotte og hennes søstre, vel).
(Disse to jobba ikke, på Arvato, (selv om Charlotte seinere begynte der).
Så hvorfor Margrethe Augestad ringte dem, det veit jeg ikke).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var sånn, at ‘alle’ damene, ville drikke vin.
Og typen til Sophie kjøpte hvitvin til dem.
(Mens jeg drakk øl, vel).
Men når det så ble min tur, til å kjøpe vin, liksom.
Så ville ingen av damene ha, (husker jeg).
Og jeg måtte drikke vinen selv.
Og akkurat da, så skulle de andre gå.
Så jeg måtte drikke veldig raskt, da.
Så jeg ble rimelig full.
(Selv om mesteparten av vinflaska, (som jeg kjøpte), vel ble stående igjen.
For jeg er ikke så glad i vin, da.
Jeg drakk bare vin, fordi at det hadde sett dumt ut, å latt en full vinflaske stå igjen, (for å si det sånn).
Og hvis ikke jeg også hadde kjøpt vin, så ville kanskje noen sagt, at jeg var gjerrig, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så gikk vi, til et utested, hvor de spilte ‘scouse-house’, (eller noe sånt), husker jeg.
(Muligens et utested som het Fudge).
Og den høye musikken og all vinen, (som jeg hadde styrta ned), ble litt mye for meg, (husker jeg).
Så jeg tok hu Malin, på rumpa, (mens jeg nesten hadde en slags ‘blackout’ da), husker jeg.
(Hu hadde på seg en veldig trang olabukse, (mens hun gikk rett foran meg, inne på Fudge), husker jeg).
Jeg sa: ‘Sorry’, og hu Malin bare lo, da.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi ble ikke så lenge, på dette utestedet, før vi dro, til enda et utested, (dette var vel muligens en pub), husker jeg.
Til slutt så var det bare Sophie, typen hennes og meg, som var igjen, (av ‘Arvato-folka’), husker jeg.
Men da Sophie og typen hennes, begynte å kline, (i et hjørne liksom, like etter inngangen, på dette utestedet), så stakk jeg, (og dro antagelig på noen andre utesteder da, for å si det sånn), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens vi satt, på Queens der.
Så fortalte forresten Charlotte Liljegren det.
At de hadde bodd, i Leeds, før de flytta, til Liverpool.
Og hu sa det, at folka i Leeds, var mye hyggerlige/bedre, enn folka i Liverpool, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Malin, (hvis det ikke var ei annen venninne, av Margrethe Augestad), jobba forresten, på utestedet the Cavern, (hvor the Beatles, pleide å spille, i ‘gamle dager’), fortalte Margrethe Augestad, (var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det blir forresten feil, å si: ‘Utestedet the Cavern’.
For det er egentlig både en pub og en club, som heter Carven, da.
Og disse utestedene ligger, på hver sin side, av Mathew Street, (i Liverpool sentrum).
(Men om hu Malin jobba, på Cavern Pub eller Cavern Club.
Det veit jeg ikke, (må jeg innrømme)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjeldet Mathew Street.
Så var det forresten, (ihvertfall på den her tida, og en del år fremover), en festival, som het: ‘Mathew Street festival’.
Og dette, var en gratis-festival, (husker jeg).
Og denne festivalen, hadde vokst ganske mye allerede, i 2005.
Så den første helgen, som jeg jobba, på Arvato.
Så var det sånn, at det nesten, var vanskelig, å svare telefoner, (fra kunder som skulle aktivere Windows, osv.), husker jeg.
For musikken, fra Mathew Street-festivalen, (dette var snakk om et ‘U2 kopi’-band, blant annet), var såpass høy, da.
(For dette ‘U2 kopi’-bandet, (og flere andre kopi-band vel), de spilte, fra en scene, som lå, like utafor the Cunard Building, da.
Og det bygget, lå nede ved elven the Mersey, (som var omtrent like bred, som en fjord, vil jeg si).
Og the Mersey, lå et par steinkast, (må man vel si), nedenfor Mathew Street, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sommeren/høsten etter.
Så hadde jeg flytta, til Leather Lane, (bare et kvartal eller to, fra Mathew Street).
Og da, så var det sånn, at bandet the Lightning Seeds, spilte en versjon av låten: ‘Three lions’, en gang, som jeg gikk, (den ganske korte veien), ned til jobben, (husker jeg).
(Som en del av Mathew Street-festivalen, i år 2006, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Så det var antagelig grunnet til, at de hadde: ‘Dress down-Fridays’, på Arvato.
For da kunne folk, gå rett ut på puben, etter jobb, liksom.
(Siden at de da, hadde ‘pub-klær’, (på seg), liksom.
Og ikke kjedelige ‘business’-klær, da.
For å si det sånn).
Og dette, (å dra på fredagspils, på puben Queens), var noe, som de på den skandinaviske Microsoft-kampanjen, (som den ble kalt), ganske ofte, hadde pleid å dra på.
(Fikk jeg inntrykk av ihvertfall, på Margrethe Augestad, (må det vel ha vært), da hu maste, om at jeg skulle bli med, ut på byen, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det var også sånn, (da vi satt, på puben Queens der),
At hu Sophie Johnsson, satt og klagde, (til de andre skandinaviske damene og meg), på den britiske typen sin, mens han var, på do.
(Noe sånt).
For han var visst ikke, noe snill da, (sånn som jeg forstod det, på hu Sophie).
(Noe sånt).
Men hva det var, som var problemet, (med han unge briten), det forklarte hu ikke helt.
Men hu var visst ikke helt fornøyd da, (for å si det sånn).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Sophie Linvall Johnsson bor visst i Australia nå:
https://www.linkedin.com/in/sophielj
PS 4.
Det hu Sophie sa, (på puben Queens), om han britiske typen sin, (mens han var, på do vel).
(Til Margrethe Augestad, de andre skandinaviske damene og meg).
Det var, at på puben, så var han briten, så utadvendt og pratsom.
Mens når de var hjemme, så satt han bare der da, (var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
I august 2006, så hadde jeg litt dårlig råd, (fordi at husleien var høyere, i Leather Lane, enn i Mandeville Street, (og jeg hadde blitt lovet en forfremmelse, som jeg ikke fikk)), så jeg stresset hjem, i lunsj-pausen, for å få i meg, noen brødskiver, (for det var billigere, enn å kjøpe ferdig lunsj), og da så jeg the Lightning Seeds, (på veien fram og tilbake), da:
http://www.bbc.co.uk/liverpool/content/articles/2006/07/28/music_mathewst_2006_feature.shtml
PS 6.
The Pier Head, (hvor jeg jobbet, (i 2005 og 2006), i the Cunard Building), er visst, et verdensberømt sted, (muligens fordi, at mange Amerika-båter, gikk herfra, i ‘gamle dager’), jeg har også prøvd, å krysse av, for hvor vi satt, og aktiverte Windows, (selv om vi ble flyttet en god del rundt, i bygget):
(Samme link som ovenfor).
PS 7.
Grunnen til at Tone fra Trøndelag, spurte meg, (på jobb, for Arvato, like etter at jeg begynte, å jobbe der, i august 2005), om jeg hadde hørt, om bandet McFly, (en episode, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), må ha vært, fordi at McFly, skulle spille, utafor the Cunard Building, (på den samme tida):
http://www.bbc.co.uk/liverpool/content/articles/2005/07/22/mathewst_festival_05_feature.shtml
PS 8.
Det var også sånn, den dagen, som det var Lightning Seeds-konsert, utafor the Cunard Building, sommeren/høsten 2006.
At mens jeg da, gikk hjemover, (i retning av Leather Lane), for å spise lunsj.
Så kunne jeg høre, at the Lightning Seeds spilte kjente sanger, (som jeg kjente, fra ‘Min Bok 5-tida’), som ‘Pure’ og ‘Life of Riley’, da.
(Noe sånt).
Og the Lightning Seeds spilte disse sangene bra, (må jeg si).
Det var nesten som å høre studioversjonene, (må man vel si).
Så man kan nesten lure på, om noe av musikken, (på denne Lightning Seeds-konserten), liksom var ‘programmert’ inn, i instrumentene, (som for eksempel synthesizere), fra før konserten.
Men i Liverpool, så var det forresten, veldig høy standard, på musikerne, (må jeg si).
Det var nesten sånn, at gatemusikantene der, var flinkere, enn de vanlige musikerne, i Norge.
(Noe sånt).
Selv om jeg ikke er så musikk-ekspert, (må jeg innrømme).
(Jeg bare liker å høre på bra musikk, liksom).
Så var nok antagelig bare sånn, at the Lightning Seeds, er veldig flinke musikere.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Og det var også sånn, på den ‘Three Lions’-sangen.
At the Lightning Seeds hadde, en egen vri, (på den sangen), på denne konserten, (i Liverpool, i 2006).
For på slutten av sangen, så sang vokalisten noe sånt, som at: ‘And Germany always wins’, (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Jeg huska litt feil, når det gjaldt den ‘Three Lions’-sangen, (fra 2006).
For han vokalisten sang ikke, at Tyskland alltid vant.
(Sånn som jeg huska det).
Men han sang, at de hadde hatt: ‘Forthy years of hurt’, (istedet for: ‘Thirty years of hurt’), da.
(Noe sånt).
For sist England vant fotball-VM, var i 1966.
Og sangen ‘Three Lions’, ble først utgitt, i 1996 deromkring.
(Noe sånt).
Og da var det 30 år siden, at England hadde vunnet, en stor fotball-turning.
Men i 2006, så var det 40 år siden.
(Og i år, så er det 50 år siden).
Så jeg fikk kanskje litt ‘bakoversveis’, av det, at the Lightning Seeds, hadde forrandra litt, på teksten.
Og så var jeg nok litt stressa, siden at jeg måtte tilbake igjen, på jobb, før pausen var over, (eller noe i den duren), da.
Så derfor, så huska jeg nok, litt feil, (eller blandet, med en annen sang), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Her er mer om dette:
-
Min Bok 9 – Kapittel 13: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås II
Vegg i vegg med herberget International Inn, så lå det, en internett-kafe, (husker jeg).
Og det var sånn, at jeg hadde skrevet en CV, (på norsk), mens jeg bodde, på Løvås.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 8).
Og mens jeg bodde, på International Inn.
Så jobbet jeg, (på internett-kafeen), med å oversette, CV-en min, til engelsk, (husker jeg).
Og så hadde jeg vel, med den CV-en, til Reed osv., da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde mailet en CV, til Magne Winnem, mens jeg bodde, på Løvås.
Og den mailen fant jeg igjen, (på G-mail), men jeg satt, på internett-kafeen, (i Liverpool).
Så det var bare, å laste ned vedlegget, fra den e-posten.
Og så oversatte jeg den CV-en, (ganske raskt vel), fra norsk til engelsk, (på den nevnte internett-kafeen), da.
(Og de hadde vel også en printer, (på den internett-kafeen), som det var mulig, å bruke, (mener jeg å huske).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men når det gjaldt Hotmail-kontoen min.
(Som jeg hadde brukt, en god del, fra rundt 1998 til 2005, vel).
Så klarte jeg ikke, (fra internett-kafeen), å logge inn, på den kontoen, (som vel var eribsskog@hotmail.no eller eribsskog@hotmail.com), lenger.
(Og de e-postene og kontaktene, (som jeg hadde, fra rundt 1998 til 2005).
De har jeg aldri sett noe mer til, da.
For å si det sånn).
Det kan ha vært sånn, (mistenker jeg), at jeg var logget inn, på laptop-en, til onkel Martin og dem, på Løvås.
Og at noen, så har slettet, min Hotmail-konto, fra den laptop-en, (i Kvelde), da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjaldt min kontaktperson, (Dave Vaughan), hos Reed.
Så spurte han meg, om jeg kunne tenke meg, å søke, på en jobb, som: ‘Butcher’.
Men det, (å jobbe som slakter), ble som noe rart for meg, (må jeg si).
For riktignok har jeg jobbet, i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden, (som en ekstrajobb der, på lørdagene, (for det meste), mens jeg gikk, det siste året, på NHI, (studieåret 1992/93)).
Men der, så lærte jeg bare, å skjære opp roastbiff og annet kjøttpålegg, fra hele biffer/pakker, liksom.
(For jeg var som regel assistent der, (når jeg jobbet, i ferskvareavdelingen), for en kar, som var mer trenet, når det gjaldt, å jobbe, i den avdelingen.
(En kar, som var med ‘Tom-gjengen’, å spille fotball, på Ellingsrud, en gang, rundt midten av 90-tallet.
Og som jeg da taklet, rimelig hardt, skulder mot skulder, (sånn at han fikk litt juling nesten, siden at han, som pleide å liksom være, sterkere enn meg, hadde blitt den svakeste, siden at jeg ble i så god form, i militæret da), en gang.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).
Og han ‘sterkingen som ble svekling’, hadde nok, fått en god del mer opplæring enn meg, (når det gjaldt å jobbe, i den avdelingen), fra skole og/eller jobb.
Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
For jeg så for meg det, at en ‘butcher’, måtte være god på, å dele opp biffer, (uten at det ble for mye svinn), for eksempel.
Og sånne ting, (som å skjære opp hele biffer, (og ikke bare pålegg), det hadde jeg ikke, jobbet noe med, (for å si det sånn).
(Og en ‘butcher’, måtte kanskje gjøre ting, som å kverne kjøttdeig osv., (forestilte jeg meg).
Og være ekspert, på hygiene-regler, når det gjelder, ferskvareavdelinger.
Noe sånt).
Så jeg måtte bare forklare, (til Mr. Vaughan), at å jobbe, som ‘butcher’, nok ikke var noe, som jeg hadde kompetanse til, da.
(Selv om jeg nok muligens, kunne ha forsøkt meg litt, i den jobben, hvis noen hadde vært syke, for eksempel.
Hvis jeg hadde jobba, i en annen avdeling, i samme firma.
Men det ble noe annet, (enn å søke, på denne jobben, som en vanlig søker), mente jeg.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Dave Vaughan, sendte meg, til et møte, om jobber, for et nytt Asda-supermarked, (muligens det i Bootle), på Kensington Jobcentre, (var det vel, han kalte det).
(Noe sånt).
Dette var et møte, hvor cirka 50 arbeidsledige deltok.
(Noe sånt).
Og noen navn, (på arbeidsledige), ble lest opp.
Og et etternavn, (som jeg våknet litt av), var: Keegan, (som i den kjente britiske fotballspilleren Kevin Keegan), husker jeg.
(Jeg har vel skrevet om, i Min Bok, at Jarle Kristiansen, fra Larvik.
Liksom prakket på meg, et fotballkort, (som han byttet med meg), noen uker/måneder etter, at jeg flyttet, (med min mor og dem), til Jegersborggate, (noe jeg gjorde, våren 1978), husker jeg.
Og det fotball-kortet, var av Kevin Keegan, (som var den mest kjente spilleren, på den tida vel), i Newcastle-drakt, (husker jeg).
Så det var litt artig, at det fantes en slektning, (var det vel antagelig), av Kevin Keegan der, (husker jeg, at jeg syntes).
Selv om dette møtet, vel var for hjemløse, osv.
(Forstod jeg etterhvert).
Kevin Keegan spilte jo, i flere år, for Liverpool, (som liksom er hoved-rivalen, (må man vel si), til mitt favorittlag Everton).
Men likevel, så syntes jeg, at det var litt artig, å høre dette navnet, (Keegan), bli nevnt, da.
For Kevin Keegan, var liksom en spiller, som var i en klasse for seg nesten, (i engelsk fotball), på 70-tallet.
(Omtrent som Tom Lund var det, i norsk fotball.
Eller som Cristiano Ronaldo, i spansk fotball, i ‘våre dager’.
Eller som Wayne Gretzky var det, i amerikansk ishockey, på 80/90-tallet
Eller som Petter Northug, (i langrenn), i ‘våre dager’
Noe sånt).
Dette var noe, å ta med om, hvis jeg noen gang, skulle skrive memoarer, (tenkte jeg vel).
(Noe sånt).
Dette ble nesten, som noe, som sørlandsdama Marianne Høksaas fortalte om, på Arvato, (i the Cunard Building), husker jeg.
Høksaas sa, (noen uker/måneder, etter at jeg begynte, i den jobben), at hu, i sin hjemby, (hu var vel fra Risør, mener jeg å huske), hadde vært venninne, med datteren, til ‘Sleggemannen’, fra Nokas-ranet.
Og han Sleggemanne, hadde visst deltatt, i Nokas-ranet, for å ha noe, å fortelle om, til barnebarna, (fortalte Marianne Høksaas).
(Noe sånt).
Men Sleggemannen, hadde visst ikke tenkt på, hvordan dette var, for datteren, (som ikke syntes, at dette med Nokas-ranet, (og at faren var med på det), var så veldig morsomt da), fortalte Høksaas.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Asda-møtet, så fikk jeg, et skjema, hvor jeg måtte skrive, hva som var ‘problemet’ mitt, liksom.
Det var ikke nok, å være arbeidsledig, liksom.
(Sånn som jeg husker det).
For jeg måtte krysse av, for om jeg var hjemløs, (for eksempel).
Og det ble, som noe vanskelig, for meg, (husker jeg).
For jeg var ikke vant til, å tenke på meg selv, som ‘mislykka’, liksom.
Jeg var jo, på flukt, fra noe slags mordforsøk, (i Norge), for å si det sånn.
Og jeg bodde jo, på et herberge.
Og der var det sånn, at jeg kjøpte soveplass, for noen dager, av gangen.
(For jeg hadde ikke, noen bestemte planer, egentlig.
Etter at jeg hadde gitt opp, å dra, til Sunderland.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Og et par ganger, så var det sånn, at International Inn-medarbeiderne, sa til meg, at i natt, så har vi ikke, noe ledig sengeplass.
(Muligens på grunn av, at dette var, i sommerferien.
Og at det var mye turister, i byen).
Og da, så gikk jeg vel, ut på byen.
Og ble på et utested, til det ikke var så lenge igjen, av natta.
(Noe sånt).
Og så sov jeg kanskje, på en benk, (i en park), i noen timer, da.
(Noe sånt).
Men det var vel bare snakk om, to netter, til sammen, at jeg ikke fikk sove-plass, på herberget.
Og at det skulle bety, at jeg var hjemløs.
Det var jeg ikke helt enig i, da.
(Siden at jeg jo, hadde adresse, på dette herberget, da.
For å si det sånn).
Og dette, (at disse Asda-jobbene, var for hjemløse osv.), det hadde ikke Dave Vaughan, (fra Reed), forklart for meg, (i møtene våre der).
Så jeg ringte Dave Vaughan, (etter Asda-møtet), og fortalte han, at det hadde vært, en misforståelse, (siden at disse Asda-jobbene, var hjemløse osv.), da.
(Siden at jeg ikke regnet meg selv, for å være hjemløs, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, på Asda-møtet, at jeg tenkte at jeg fikk si hei, til de høye Asda-sjefene der.
(Og det var vel muligsens sånn, at jeg viste de, CV-en min.
Noe sånt).
Men de høye Asda-sjefene, trodde visst ikke, at det var så store sjangser for meg, å få en jobb.
(Sånn som jeg husker det).
Og derfor, (og på grunn av det, at jeg ikke regnet meg selv, for å være hjemløs), så ble jeg ikke med på, det personlige møtet der.
For det var også sånn, at ei dame, som var før meg, i køen der.
(Man satt, på noen sitteplasser, utafor et kontor).
Hu hadde med seg, noen små unger
Og de ungene, fløy rundt, inne på arbeidsformidlingen der, da.
Og det syntes jeg, at ble litt rart.
(Å sitte der, mens ihvertfall en liten unge.
Dreiv og fløy, inn og ut, av det kontoret, som jeg seinere skulle inn på, da).
Og det var vel også sånn, at hu dama, hadde en enda mindre unge.
Som hylte og grein, (inne på selve møterommet da), mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Så derfor, så bestemte jeg meg ‘plutselig’ for, at nei, dette her gidder jeg ikke.
Og så gikk jeg ‘plutselig’ ut, av Jobcentre-kontoret, da.
(Noe sånt).
Og da jeg kom ut, på gaten, så ringte jeg Dave Vaughan, (fra Reed), på mobilen min, da.
Og forklarte om, at det hadde vært, en misforståelse.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde ringt, til Dave Vaughan.
Så tenkte jeg, noe sånt, som at hvorfor var det, at disse høye Asda-folka, ikke ville, snakke så mye, med meg.
(Inne på det møte-lokalet).
Jeg var muligens, litt sliten, (fra å bo, på dette herberget, hvor det også bodde, mye ‘party-folk’ osv., da.).
Og jeg tenkte, at jeg kanskje burde prøve, å klippe meg.
(Eller det var vel skjegget mitt, som jeg nok tenkte, at kanskje kunne være et problem, (når det gjaldt, hvordan høre sjefer osv., så på meg).
For jeg var ikke vant til, å ha, et sånt helskjegg, da.
For å si det sånn).
Så jeg fant, en: ‘Barber’, (altså en frisør/barberer), like ved, dette arbeidsledighetskontoret, (var det vel), da.
Og der, så klippet jeg meg og stusset skjegget, (for en femtilapp, eller noe i den duren, i norske penger, da.
Noe sånt).
Og så tok jeg vel, en taxi, ned til Randstad.
(For jeg hadde også et møte der.
Som Dave Vaughan, hadde ordnet, for meg).
Dette var et intervju, (med ei Randstad-dame).
(Ei som het Joanne Trust.
Mener jeg, at det må ha vært, (for jeg har visitkortet hennes enda, på et bilde, (på Facebook)).
Og ei annen Randstad-dame, (som het Julia eller Juliana), fulgte meg ned, til Arvato, (i the Cunard Building), etter ordre fra Trust, vel.
Jeg husker at hu Julia og jeg, gikk gjennom en gangvei-tunnel, som gikk over motorveien, (som deler the Pier Head, (hvor the Cunard Building ligger), fra resten av Liverpool sentrum).
Og Julia viste meg, hvilket bygg, som var the Cunard Building, da.
Og jeg ble da, litt imponert, av denne ganske forseggjorte bygningen, (må man vel kalle den), som også var veldig stor.
Og jeg sa, til Juliana, at dette var, et flott bygg.
(Noe sånt).
Og hun svarte, at hun likte bedre, the Liver Building, (nemlig nabo-bygget), som hu pekte på, (eller nikket mot), da.
Og da kikket jeg litt på det bygget og.
Og det var et enda større bygg.
Men jeg syntes kanskje, at the Liver Building, ble litt kjedeligere, (av en eller annen grunn), enn the Cunard Building.
Så jeg sa ikke noe mer, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I jobb-intervjuet, på Arvato.
(Som jeg har også skrevet litt om, i et tidligere kapittel).
Så var det sånn, at jeg snakket med en slags nest-leder der, (som var britisk), husker jeg.
Jeg husker ikke navnet, på denne lederen.
Men det var ikke Kevin, (som var den øverste sjefen, på Bertelsmann Arvato’s Microsoft Scandinavian Product Activation, på den tida, sånn som jeg forstod det).
‘Intervju-lederen’, var en brite, (som hadde, en litt tynn bart, som nesten så ut som, en pubertetsbart, må man vel si), i 20-årene, med mørkt hår, vel.
(Noe sånt).
Og Katarina Murie, var assistent, (for å sjekke mine ferdigheter, i skandinaviske språk), i dette møtet.
(Katarina Murie snakket svensk.
Og jeg snakket norsk.
Under denne delen, av møtet, da).
Og etter intervjuet, så spurte han ‘pubertetsbart-lederen’ meg, (på gangen, like ved heisene/trappeoppgangen), om hva navnet, på hu pene Randstad-blondinna, som hadde fulgt meg, ned til the Cunard Building, var.
(Av en eller annen grunn).
Og da svarte jeg vel bare, at hu Randstad-dama, het Julia, da.
(Sånn som jeg husker det).
Før jeg vel gikk tilbake igjen, til herberget, (som lå, i en annen del, av Liverpool sentrum), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Her er det nevnte bildet, (som jeg har hatt, på Facebook, siden 2007), hvor man kan se visitkortene, til Joanne Trust og Dave Vaughan:
PS 2.
Jeg fant også disse to visitkortene på bloggen:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/06/un-indexed-arvato-files-scans-200-253.html
