johncons

Stikkord: Løvås

  • Min Bok 9 – Kapittel 11: International Inn

    Det var sånn, at jeg bodde, i to-tre uker ihvertfall, på International Inn.

    Jeg hadde ikke så mye penger.

    Derfor bestemte jeg meg, for å bo, på herberge, (istedet for, å bo, på hotell).

    (For det er bedre, å ha tak, over hue, i to-tre uker, enn i en uke liksom, (tenkte jeg vel).

    Noe sånt).

    Så pengene, (som jeg hadde igjen, etter at jeg hadde vært, i Leeds), varte, i to-tre uker, da.

    Og jeg ringte min søster Pia, mens jeg bodde, på dette herberget, (husker jeg).

    Og Pia sa, at hu skulle sende penger, til den engelske kontoen min.

    Dette var de pengene, som Pia ønsket, å oppbevare for meg, (av en eller annen grunn), mens jeg bodde, på Løvås, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 8).

    Men Pia ville ikke sende alle pengene, (som hu oppbevarte for meg), av en eller annen grunn.

    (Det er mulig, at hu var blakk.

    Og at hu hadde brukt opp, noen av mine penger.

    Hva vet jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg sendte tekstmeldinger og/eller ringte, til Glenn Hesler, på den samme tida, som jeg ringte, til Pia.

    (Dette var vel, i midten/slutten, av august, i 2005.

    Etter at jeg hadde bodd, på det herberget, (International Inn), i to-tre uker).

    Og Glenn Hesler, skulle sende meg, noen kontanter, i et brev, til International Inn, (husker jeg).

    Men de pengene fikk jeg aldri.

    Men jeg fikk pengene, fra Pia, inn på kontoen min.

    Og jeg fikk meg også en jobb, på den samme tida, (i slutten, av august, i 2005).

    For på herberget, så hang det en lapp, fra vikarbyrået Reed.

    (På en oppslagstavle, ved resepsjonen, var det vel).

    Og de skrev, at man kunne kontakte de, om jobb.

    Så jeg dukket opp, på deres kontor, (som lå, rundt hjørnet, for Liverpool Crown Court, var det vel).

    Og jeg hadde et møte der, med en ung brite, (med mørkt hår), ved navn Dave, (eller om det var David), Vaughan.

    (Noe sånt).

    Og han sa, (etter å ha visst meg, sin Liverpool FC-kaffekopp, og vel etter, å ha spurt meg om, hvilket fotball-lag, som jeg holdt med), at han kunne skaffe meg en jobb, innen en uke.

    (Noe sånt).

    Og han sendte meg, til slutt, til vikarbyrået Randstad, (en konkurrent vel), som da holdt til, et steinkast nærmere det gamle rådhuset, (Liverpool Town Hall), må man vel si.

    (Etter at jeg først hadde vært, på et møte, om/med Asda, på Kensington Jobcentre, var det vel.

    Noe sånt).

    Og Randstad skaffet meg jobb, på en Bertelsmann Arvato-avdeling, som het Microsoft Scandinavian Product Activation.

    (Ei veldig flott og pen, britisk Randstad-blondinne, (som het Juliana, mener jeg å huske), fulgte meg ned, til Bertelsmann Arvato, som holdt til, i the Cunard Building, (et ‘katedral-aktig’ bygg, hvor rederiet som kjøpte opp, rederiet som eide Titanic, tidligere hadde holdt til), husker jeg).

    Og jeg fikk jobb der, (etter at jeg hadde, et jobbintervju, hvor en vel svensk-amerikansk dame, (som seinere ble min kollega), ved navn Katarina Murie, (som sjekket mine ferdigheter, innen de skandinaviske språk), sa om meg, (til en leder), at mine skandinaviske språkferdigheter, var gode, men at: ‘He’s not a gentleman’, (eller noe i den duren), som om jeg ikke var der, (må jeg si)).

    (Noe sånt).

    Og etter at jeg hadde jobbet der, (på Bertelsmann Arvato’s Microsoft Scandinavian Product Activation), i noen dager.

    Så spurte en norsk kollega av meg, ved navn Marianne Høksaas, om jeg ville ta over, vår finske kollega Taru Ojala sitt rom, i et bofelleskap, i Walton.

    (Noe sånt).

    Og det slo jeg til på, da.

    Siden at det var litt upraktisk, (for meg), å bo, på et herberge, mens jeg jobba, for Microsoft sin produktaktivering da, (for å si det sånn).

    Og på den samme tida, (som jeg begynte, å jobbe, på Arvato).

    Så fikk jeg pengene, fra Pia, inn på Barclays-kontoen min.

    Og jeg hadde derfor råd, til depositum osv., for det rommet, til hu Taru, (i Walton), da.

    Og etter at jeg hadde bodd, i det bofelleskapet, (i Mandeville Street, i Walton), i noen dager.

    Så tok jeg, en dag, (etter jobben), en drosje, innom International Inn.

    Og så spurte jeg, ei asiatisk dame, (i 20/30-åra), som jobba, i resepsjonen der, om jeg hadde fått noe brev, (fra Glenn Hesler).

    Men det hadde jeg visst ikke fått, da.

    (Svarte hu dama).

    Så hva som skjedde, med de pengene, (som jeg skulle få låne), av Glenn Hesler.

    Det veit jeg ikke.

    Enten så må det vel ha vært sånn, at Glenn Hesler, ikke sendte, disse pengene.

    Ellers så må det vel ha vært sånn, at noen på International Inn, har stjålet, dette brevet.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette var det siste ‘vanlige’ kapittelet, i Min Bok 9.

    Men det blir, en del ekstra-kapitler, (om det som hendte, på International Inn, osv.), også i denne boken.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS.

    Dette er et bilde, som jeg tok, fra rommet til Taru, (et rom jeg overtok, siden at Taru, skulle flytte, til Irland, for å begynne, i en ny jobb der), før jeg flyttet, fra Mandeville Street, sommeren 2006, (TV-en kjøpte jeg, på Tesco Walton, (som da het Sommerfields Walton vel), etter å ha bodd, i Mandeville Street, i 2-3 måneder):

    rom taru

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002282891556&set=a.1002272411294.188.1059338080&type=3&theater

    PS 2.

    Dette er fra TV-stua, (i første etasje), i Mandeville Street, (her dukket det opp, en spilleautomat, (av en eller annen grunn), den siste tida, som jeg bodde der):

    loungen i første etasje

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002282931557&set=a.1002272411294.188.1059338080&type=3&theater

    PS 3.

    Dette var en lapp, (over hvem som hadde betalt strøm osv.), som hang, på kjøleskapet, i Mandeville Street, (Melissa og Steven, bodde der, før jeg flytta inn, og Janine flytta ut, før meg):

    lapp kjøleskapet

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1005165123610&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 4.

    Det her, er et bilde, som jeg tok, (hvor man kan se elven Mersey), fra the Cunard Building, en gang, i 2006, som jeg var, førstemann på jobb, (på Bertelsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation-avdeling):

    bilde fra cunard building

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1004228180187&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    mer om utsikt arvato

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1004228220188&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 6.

    Det her er et slags ID-kort, som vi måtte ha rundt halsen, den siste tida, på Arvato, (jeg var litt nedfor, på den tida, på grunn av diverse problemer der, som jeg tok opp, i en arbeidssak, som jeg begynte med, noen uker etter, at dette bildet, ble tatt):

    id arvato

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002338572948&set=a.1002272411294.188.1059338080&type=3&theater

  • Min Bok 9 – Kapittel 8: Edinburgh

    Etter at jeg hadde bodd, i noen dager, (på hoteller), i Liverpool.

    (Og jeg kjøpte meg vel muligens, noen fler t-skjorter og underbukser, osv.

    Siden at jeg flyktet, fra Løvås, med kun de klærna, som jeg hadde på meg.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 8).

    Så dro jeg, i retning, av Sunderland.

    (Hvor jeg egentlig hadde tenkt til, å dra, (for å fortsette mine studier, ved University of Sunderland), ihvertfall siden jeg leide, den leiebilen, i Hirtshals, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel)).

    Og jeg tok en buss, med National Express, fra Liverpool, (husker jeg).

    (National Express, hadde jeg vel lest om, mens jeg bodde, på the Forge, i Sunderland, (noen måneder tidligere).

    For en type student-bankkonto, var sånn, at man kunne reise gratis, med National Express-busser, over hele Storbritannia, (mener jeg å huske).

    Noe sånt.

    Og jeg syntes, at det var så dyrt, (det kosta vel cirka 100 pund), å ta toget, fra Newcastle til London, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).

    Så derfor, så valgte jeg heller, å reise med buss, (og samtidig spare litt penger), da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 7.

    Så var det sånn, etter at jeg dro, fra Paris, (i retning, av Løvås).

    At på togstasjonen, i Asker, (hvor jeg gikk av flytoget, må det vel ha vært).

    Så overhørte jeg, at noen NSB-folk, (som også hadde vært med, det samme toget), sa, at det ikke var lurt, av meg, (av en eller annen grunn), å gå av, på en endestasjon.

    (Noe sånt).

    Og det var kanskje derfor, (på grunn av dette, som jeg hadde overhørt, på togstasjonen i Asker, påsken 2005).

    At jeg bare gikk av, National Express-bussen, samtidig med, at mange andre folk, også gikk av.

    (Uten at jeg helt fikk med meg, hvilken by, som bussen var i, må jeg innrømme).

    Og da, så gikk jeg en tur rundt, i denne byen, (husker jeg).

    Og noe av det første jeg så, etter å ha gått bort, fra buss-stasjonen.

    Det var en pub, som var helt hvit.

    (Eller om det var sånn, at puben, het noe, med: ‘White’.

    Noe sånt).

    Og da regna jeg med, at jeg var, i Leeds, (husker jeg).

    Siden at fotball-laget, til Leeds, har hvite drakter, da.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde ‘surra’ litt rundt, (i denne byen), og kjøpt meg noe å spise, i en Tesco-butikk, (var det vel muligens).

    Så gikk jeg, tilbake igjen, til buss-stasjonen da, (husker jeg).

    Og da, så fant jeg ut, at jeg var i Manchester, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, så kom jeg meg, til Newcastle, (Sunderland sin naboby), med en annen National Express-buss.

    Og i Newcastle, så var det, tjukt av folk, kledd i Newcastle sine svarte og hvite fotballskjorter, (i sentrum), husker jeg.

    For Newcastle, hadde den samme dagen, spilt en kamp, i en europacup da, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kjøpte meg, en billett, med Metro-en, (altså t-banen), til Sunderland.

    Og jeg hadde en Everton-retro-skjorte, i bagen, (husker jeg).

    Så jeg ble litt nervøs, for at alle Newcastle-fansene, (som var litt bråkete, må man vel si), på Metro-en, skulle se, at jeg holdt, med Everton, (husker jeg).

    (Siden at jeg ikke hadde lyst til, å havne, i noe bråk, med noen fotball-hooligans, liksom.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da Metro-toget, begynte å nærme seg Sunderland.

    (Og de bråkete Newcastle-supporterne, hadde gått av, på de Metro-stasjonene, som lå, nærmest Newcastle).

    Så overhørte jeg det, at noen unge briter, som satt bak meg, på Metro-en, (må det vel ha vært), sa det, at: ‘I’m so ashamed of being from Sunderland right now’.

    (Noe sånt).

    Og det var visst noe med, (hvis jeg overhørte riktig), at mange folk, hadde tenkt, å prøve å skyte meg, i Sunderland.

    (Etter at jeg gikk av Metro-toget).

    Noe sånt.

    Så da, fikk jeg helt sjokk, (husker jeg).

    Og jeg gikk av Metro-en, før den kom fram, til Sunderland.

    Og så tok jeg istedet, et annet Metro-tog, tilbake til Newcastle.

    Og da jeg kom fram, til Newcastle.

    Så gikk jeg inn, på togstasjonen.

    Og jeg hoppet på, (mens jeg var i sjokk, må jeg si), et tog, som gikk, til Edinburgh.

    Og så kjøpte jeg meg en billett, (til Edinburg), av konduktøren, (på toget), husker jeg.

    (For jeg må vel fortsatt, ha hatt igjen, en del penger, av studielånet mitt, (fra Sunderland), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg skrev noe, om denne reisen, til Sunderland/Edinburg, på Facebook, i 2007:

    skrev noe på facebook i 2007

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002663061060&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 2.

    Dette var den kampen, som ble spilt, i Newcastle, den dagen, som jeg reiste, fra Liverpool til Sunderland/Edinburgh:

    newcastle kamp

    https://en.wikipedia.org/wiki/2005%E2%80%9306_Newcastle_United_F.C._season

  • Gimsøy kloster, har vært, i slekten Adeler, (som min mormor og mor arvet), sitt eie

    adeler slekten sitt eie

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om adeler gimsøy kloster

    https://rudborg.wordpress.com/egne-tekster/cort-adeler-og-skien/

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    testament ingeborg adeler

    http://johncons.angelfire.com/om.html

    PS 3.

    Den som eier Orkla, er Stein Erik Hagen, som ikke vil sende meg, en kopi, av et brev, som jeg fikk av han, i 2001, (etter at jeg vant driftskonkurransen Rimi Gullårer, som butikksjef, på Rimi Langhus), og som ble liggende igjen, etter meg, da jeg flyktet, fra Løvås, i 2005, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 8):

    rimi hagen svarer ikke

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2012/08/jeg-sendte-en-e-post-til-canica.html

  • Min Bok 9 – Kapittel 7: Haymarket

    Etter å ha vært, på Goodison.

    (Hvor jeg også, kjøpte meg, en retro Everton-skjorte, (som var en kopi, av en Everton-skjorte, fra 80-tallet, (med ‘Hafnia’-reklame), for 20-30 pund vel, i Everton FC sin butikk, (som ligger cirka mellom Goodison og inngangen til Stanley Park, (det vil si, over gaten, for den Goodison-tribunen, som heter Park End, blir det vel)), husker jeg.

    Siden at jeg har holdt, med Everton, siden 70-tallet.

    Så syntes jeg nok, at jeg liksom burde kjøpe noe, mens jeg først var, ved Goodison, da.

    Noe sånt).

    Så tok jeg en drosje, ned til Liverpool sentrum, igjen.

    Og jeg husker at jeg ringte, fra ved St. Johns kjøpesenter.

    Og jeg ringte til Travelodge, (mener jeg å huske).

    (Etter å ha først ringt, til den engelske opplysinga, vel.

    Noe sånt).

    Og jeg spurte, om de hadde ledig rom.

    Og det hadde de, (husker jeg).

    Og jeg fant fram, til TravelLodge, etter å ha sett på et eller annet kart, vel.

    (Eller om jeg tok, en ny drosje dit.

    Noe sånt).

    Og så bestilte jeg rom, på Travelodge Haymarket, for en natt eller to, var det vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den første kvelden, på Travelodge Haymarket, så ringte jeg, til Mette Holter, (fra en telefonkiosk, like ved resepsjonen), husker jeg.

    Grunnen til at jeg ringte, var vel, for å få mobilnummeret, til min yngre halvbror Axel, (mener jeg å huske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ringte Axel, og hørte, om han også hadde lyst til, å flytte/flykte, til England, (husker jeg).

    (For å liksom komme bort, fra det her ‘mafian-greiene’, i Norge, da.

    Men Axel var ikke interessert, i å flytte, til England, (av en eller annen grunn), husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Seinere på kvelden, så mener jeg, at jeg overhørte det, at noen engelske folk, utafor hotellet, prata om, hvorfor en eller annen, ikke dro til politiet.

    (Noe sånt).

    Og da fikk jeg litt sjokk, (må man vel si).

    Og jeg gikk så ut, av hotellet, og fant meg, en taxi.

    Og så ba jeg drosjen, om å kjøre, til den nærmeste politistasjonen.

    Det viste seg, at det ikke lå, noen politistasjon, i sentrum, av byen, (må man vel si).

    (Som for eksempel Sentrum politistasjon, i Oslo).

    Så drosjen kjørte meg, til St. Anne Street politistasjon.

    Som lå, en kilometer, (eller noe i den duren), utafor sentrum, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Resultatet, av å dra, til St. Anne Street politistasjon.

    (Hvor jeg vel forklarte om, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Og at jeg hadde blitt utsatt, for et mordforsøk, på Løvås, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 8)).

    Var det samme, som da jeg ringte Kripos, tidligere den samme dagen, (var det vel).

    (Som jeg har skrevet om, i det forrige kapittelet).

    Det ledet nemlig ikke til noe.

    (For å si det sånn).

    Det var vel sånn, at jeg bare fikk en brosjyre, av politiet.

    Og at en ‘homse-aktig’ ung politimann, ba meg, om å heller komme tilbake, hvis det faktisk skjedde noe.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det her mener jeg, at må være, den brosjyren, som jeg fikk, av politiet, (på St. Annes Street politistasjon), som jeg skriver om, i kapittelet ovenfor:

    brosjyre fra politiet

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1005165003607&set=pb.1059338080.-2207520000.1454291858.&type=3&theater

    PS 2.

    Her er kvitteringen, fra Travelogde, (men jeg får det ikke, til å stemme, med datoene. Jeg mener at jeg dukket opp i Liverpool, på 30. juli, og så bodde i Toxteth, natten til 31. juli, og så sjekket inn, på Travelodge, 31. juli. Men på denne fakturaen, så står det 1. august. Men det er mulig at jeg først, kjøpte hotell, for en natt, og så seinere kjøpte, for to netter til. Hm.):

    travellodge

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002663181063&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 3.

    Ifølge noe jeg skrev, på Facebook, i 2007, så kan det ha vært, noen dager seinere, at jeg dro, til politiet, i Liverpool, og prøvde å anmelde, det som hadde skjedd, på Løvås, (for jeg bodde, i to perioder, på Travelodge Haymarket, i 2005. For jeg dro, til Sunderland og Edinburg, (som jeg skal skrive mer om, i de neste kapitlene), før jeg returnerte, til Liverpool, og igjen leide rom, på Travelodge Haymarket):

    i to perioder på travelodge

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002663061060&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 4.

    Grunnen til at jeg ringte Kripos, (som jeg skrev om, i det forrige kapittelet).

    Det var fordi, at jeg hadde lest, i en norsk nettavis, mens jeg studerte, i Sunderland, og bodde, på the Forge, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 6).

    At Kripos, skulle bytte navn, til: ‘Organet for bekjempelse av organisert kriminalitet’.

    (Noe sånt).

    Og dette var det politikeren Odd Einar Dørum, (som på den tiden, var justisminister vel), som prøvde å få til, (husker jeg).

    Og derfor, så skjønte jeg, hvem det var, som jeg burde kontakte, innen politiet, (om det, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    (Selv om Kripos tydeligvis, var ‘vrange’ da, må man vel si.

    For de ville ikke bytte skilt, til det, som Dørum sa, at de skulle hete.

    Og de ville heller ikke hjelpe meg, (når jeg ringte dem), må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 9 – Kapittel 6: Goodison

    I ‘det afrikanske huset’, i Toxteth, så så jeg litt på TV, (på rommet), husker jeg.

    Og jeg var på do, (på gangen), et par ganger.

    Og den andre gangen, som jeg var, på do.

    Så la jeg merke til det, at både såpestykket og dopapiret, var i fargen rosa, (sånn som jeg husker det).

    Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

    For da trodde jeg, at noen hadde bytta, på såpestykket, (eller noe i den duren).

    (For jeg ville nok ha husket det, hvis disse ‘do-tingene’, begge var rosa, under det første toalettbesøket mitt der, (tenkte jeg).

    Noe sånt).

    Så derfor, (siden at jeg mistenkte, at disse afrikanerne, dreiv og tulla), så gikk jeg bare ut, av huset, (uten å si hadet), på morgenkvisten, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk bortover, den veien, som jeg trodde, at drosjen hadde kjørt, dagen før.

    Og jeg så på husene, i denne bydelen.

    Det var typisk britisk, på den måten, at det var snakk om to-etasjes rekkehus, (i stein/mur).

    Men foran alle butikkvinduene, så var det spikret treplater, (la jeg merke til).

    Så det fantes visst ikke, en eneste butikk lenger, i denne bydelen, (Toxteth), kunne det virke som.

    (Noe sånt).

    Og jeg mener også å huske, at jeg så en del folk, i typisk pakistanske klær, (var det vel).

    Og muligens noen afrikanske unger.

    Mens jeg gikk, ut av bydelen.

    Men hvite folk, så jeg vel ingenting til der, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det kjørte heller ikke drosjer rundt, i denne bydelen, (Toxteth).

    Men når jeg kom meg ut, av bydelen, så var det sånn, at det passerte, en del drosjer, på en vei, som gikk, mellom sentrum og Wavertree cirka, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg var i Berlin, noen måneder tidligere.

    Så hadde jeg jo dratt, for å se, på muren.

    Og da jeg var i Paris, (like etter at jeg var, i Berlin).

    Så dro jeg for å se, på invaliderdomen, (hvor Napoleon var gravlagt), blant annet.

    Så når jeg først var, i Liverpool, (uansett grunnen liksom), så hadde jeg lyst til, å se, på Goodison, (hjemmebanen til mitt favorittlag Everton).

    (For jeg hadde aldri vært, i Liverpool før.

    Så Goodison Park, hadde jeg ikke, hatt mulighet, til å se før.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg så stoppet en drosje, og ba sjåføren, om å kjøre, til Goodison.

    Men så ombestemte jeg meg.

    For jeg hadde sett det, at det også fantes blå ‘Everton-drosjer’, (i byen), da.

    Så jeg syntes, at det virka morsomt, å dra til Goodison, med en sånn Everton-drosje, da.

    (For å si det sånn).

    Så derfor, så ba jeg sjåføren, om å heller kjøre ned, til sentrum, da.

    (Noe sånt).

    For så, å heller ta, en blå drosje, til Goodison, da.

    Etter at vel kjøpte meg, en burger-meny, på Wimpy’s, ved Williamson Square.

    Og jeg kjøpte meg vel også, en mobil, i Liverpool, den første tida der.

    Og det var vel muligens, denne søndagen, (nemlig 31. august).

    Jeg gikk da, i ‘the high street’, altså handlegaten, (som var en gate, som skifter navn, fra Lord Street til Church Street, lærte jeg seinere.

    Så gaten heter altså Lord street, i den ene enden.

    Og Church street, i den andre enden, da.

    Noe sånt).

    Og i den delen, av Church/Lord Street, som var nærmest, Williamson Square.

    Så gikk jeg innom, en Carphone Warehouse-butikk, (husker jeg).

    Og der, så var det ikke, like lett, å få kjøpt seg, en ‘kontantkort-mobil’, som i Gent, (eller i Norge), husker jeg.

    (Den mobilen, som jeg kjøpte i Gent, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), ble forresten liggende igjen, i leiebilen, (der jeg sist parkerte den, i Utrecht), hvis jeg ikke husker helt feil).

    For Carphone Warehouse-betjeningen, ville ha postnummeret mitt.

    Og jeg hadde jo bodd, i Sunderland, cirka et halvt år tidligere.

    (Og jeg var jo egentlig student der ennå, (må man vel si).

    Siden at det neste studieåret, ikke hadde begynt ennå, (for å si det sånn).

    Og jeg hadde vel derfor ‘formelt’, denne adressen ennå, (antok jeg, ihvertfall).

    Selv om det vel bodde, ei spansk skjønnhet, på rommet ‘mitt’, i Sunderland.

    For hu ville absolutt bytte rom med meg, den siste dagen, som jeg bodde, på the Forge.

    (Av en eller annen grunn).

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6).

    Og jeg husket bare, den første halvdelen, av postnummeret mitt, (fra Sunderland).

    (Og det var: ‘SR4’).

    Og så måtte jeg gå ut, av butikken, (uten å få kjøpt meg, noe mobil), siden at jeg ikke husket, resten av postnummeret, da.

    Men så tenkte jeg, på dette, med postnummeret, (mens jeg gikk litt rundt, i handlegaten, (Church/Lord Street), osv.), da.

    Og gikk så tilbake, til mobil-butikken, en time eller to seinere.

    (Noe sånt).

    For da hadde jeg kommet på det, (etter å ha tenkt, så det ‘knaket’, hadde jeg nær sagt), at den siste delen, av postnummeret, skulle være: ‘6PL’, (eller noe i den duren), da.

    Og da, så fant endelig, ‘mobil-folka’ meg, på data-en sin.

    (For å si det sånn).

    Og så fikk jeg kjøpt meg, en ny ‘engelsk’ mobil, (noe som jeg tenkte, at nok, ville være kjekt å ha), da.

    (For den engelske mobilen, som jeg kjøpte meg, i London, under ‘Min Bok 7-tida’.

    Den ble liggende igjen, etter meg, på Løvås, (mener jeg å huske).

    For den rakk jeg vel ikke, å få med meg, (i alt kaoset), på bursdagen min, (sånn som jeg husker det)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tok etterhvert, en blå drosje, til Goodison.

    Og der, så ringte jeg, (fra en telefonkiosk), til Kripos, (husker jeg).

    Og fortalte dem, om dette, med ‘mafian’ osv., da.

    I en samtale, som vel varte, i 40-45 minutter, (eller noe i den duren), da.

    Og jeg gikk ‘hele tiden’, til en kiosk/gatekjøkken, og kjøpte sigaretter og veksla, (for å få nok mynter, å ringe med), med en innvandrer, (må man vel kalle han), i 20/30-åra, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg ringte, til Kripos, (og snakka blant annet, med en kar, i 40/50-åra, med grov stemme, må jeg si), fra den telefonkiosken, som lå nærmest, der Dixie Dean-statuen, seinere dukka opp.

    Men samtalen, med Kripos, (hvor jeg fortalte, om alt dette ‘mafian’/Løvås-greiene), den ledet ikke, til noe, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde ringt, til Kripos.

    Så gikk jeg, og så litt, rundt Goodison.

    Og mange folk, gikk inn, en spesiell dør der, (la jeg merke til).

    Jeg lurte på, hva dette var, og skjønte vel etterhvert, at det var en slags omvisning, arrangert av Everton FC.

    Jeg ble nysgjerrig, og gikk bort, for å se, hvor mye det kostet, å bli med, på dette.

    Og ei Everton FC-dame sa, at jeg bare kunne gå inn døra.

    Og jeg ble så med, på denne omvisningen, på Goodison, da.

    Og vi fikk høre et foredrag.

    Og vi fikk se medaljeskapene, (hvor det blant annet, stod en vikingskip-gave, (i sølv vel), fra både Vålerenga og Rosenborg, (så jeg)).

    Og garderobene, fikk vi se.

    Og vi fikk også lov til, å gå, gjennom spillertunellen, (fra garderoben og ut til tribunene).

    (Men å gå ut, på selve banen, (altså på selve ‘gress-teppet’), det fikk vi ikke lov til, å gjøre.

    Det var det samme, som da Kenneth Sevland og jeg, dro til Wembley, i 1986.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Nemlig, at det var noen slags rettigheter, (eller noe i den duren), forbundet med det, å oppholde seg, (eller ihvertfall ta bilder), ute på selve banen, da.

    Noe sånt).

    Så dette var veldig morsom opplevelse, (for meg, som har vært Everton-supporter, siden 70-tallet), må jeg si.

    (Uten at jeg vet nøyaktig, hvorfor jeg fikk lov til, å være med, på dette, (selv om jeg ikke, hadde billett).

    Men mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Så ble jeg med, på denne omvisningen, på Goodison, enda en gang.

    (Som jeg vel har blogget om, på min fotball-blogg:

    http://johncons-fotball.blogspot.no/2009/10/her-er-fra-en-omvisning-pa-goodison.html).

    Og da kjøpte jeg billett, hos adminstrasjonen da, (må det vel ha vært), i forkant.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg egentlig hadde planlagt, å ringe, til onkel Runar.

    Så derfor, så gikk jeg ut, en kort stund, under det innledende foredraget, (på Goodison).

    Men så ombestemte jeg meg, (for jeg var ikke sikker på, hvor smart det var, å dra inn onkel Runar, i den her ‘mafian-saken’ da, må jeg innrømme).

    Så derfor gikk jeg, bare cirka halvveis bort, til telefonkiosken.

    (Noe sånt).

    Før jeg snudde, og gikk tibake igjen, inn på Goodison, da.

    (Og da ble vel noen briter, som var med på omvisningen sure, (sånn som jeg husker det).

    Og begynte å pirke på, at jeg hadde rødt skjedd, osv.

    (Og rødt er egentlig fargen, til Everton sin rival-klubb, Liverpool FC.

    Men så nøye, var jeg ikke, når det gjaldt, dette ‘fotball-hysteriet’.

    At jeg farget skjegget mitt blått, (for å si det sånn)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

  • Min Bok 9 – Kapittel 5: Toxteth

    Jeg husker, at jeg kjørte, med et slags tog, (eller om det var en ledd-buss), fra flyet, til passkontrollen, (på flyplassen i Speke/Liverpool), husker jeg.

    (Og i denne bussen, (som ble ganske full vel), så var også, disse unge ‘fest-damene’, fra flyet, husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Passkontrollen gikk greit, (selv om jeg hadde havnet, i feil kø, (på grunn av dårlig skilting), som jeg skrev om, i det forrige kapittelet).

    En en middelaldrende passkontrollør, (var det vel), kikket i/gjennom passet mitt, (husker jeg), men klagde ikke, på at jeg stod, i feil kø.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette var, om kvelden, 30. juli, i 2005.

    (30. juli, var en lørdag, fant jeg ut, ved å søke litt, på nettet).

    Og jeg hadde nok fortsatt, en god del penger igjen, (av studielånet mitt, fra Sunderland).

    For jeg satt meg inn, i en ‘London-drosje’, (disse typisk britiske drosjene, som oftest er svarte), husker jeg.

    Jeg ba taxi-sjåføren, om å kjøre, til et hotell, (eller om det var til sentrum/’City Centre’).

    (Noe sånt).

    Og taxi-sjåføren begynte, å ‘kveme’, (må jeg nesten si).

    For han sa da, at det ikke var noen ledige hotellrom, i byen.

    (Noe sånt).

    Og jeg holder jo med Everton, så jeg vet litt, om Liverpool-området.

    (Siden at jeg jo har lest, om Everton, siden 70-tallet.

    I aviser, magasiner og på nettet).

    Så jeg visste, at den ‘tredje’ fotball-klubben liksom, på Merseyside, heter Tranmere.

    (Og at Tranmere, lå på den andre siden, av elven Mersey).

    Så jeg spurte drosjesjåføren, om han kunne kjøre, til Tranmere, da.

    Men det ville han ikke.

    Og jeg visste også det, at Liverpool, lå ganske nærme Manchester.

    (Ettersom at jeg jo holder, med Everton, i fotball.

    Og visste litt, om byen/området, som Everton lå i, liksom.

    Etter å ha holdt, med det laget, i mange år).

    Men drosjesjåføren, ville heller ikke kjøre, til Manchester, da.

    Til slutt, så sa jeg det, (til drosjesjåføren), at om han kanskje, kunne kjøre, til Stanley Park.

    (Som jeg vel lærte om, i valgfaget: ‘De britiske øyer’, (på Berger skole, med lærer Leif Tangen), at ligger, i byen Liverpool).

    Så kunne jeg eventuelt bare sove der, (på en benk, eller noe sånt), den natten.

    (For jeg syntes, at det ble så klamt liksom, å sitte så lenge, i den drosja, (til han drosjesjåføren), mens han dreiv, og liksom kvema, (må man vel si), da.

    Noe sånt).

    For drosjesjåføren kjørte rundt, til en del ‘Bed & Breakfast’-steder, (må det vel ha vært).

    (Noe sånt).

    Og ingen hadde noe ledig rom, da.

    (Noe sånt).

    Før drosjesjåføren kjørte, til innvandrer-bydelen Toxteth.

    (Fant jeg seinere ut, at det nok, må ha vært).

    Hvor noen svære afrikanere, (som drosjesjåføren, liksom var kamerat med, kunne det virke som), lot meg leie, et rom, (for natten), i et hus, for 20-30 pund, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det var også sånn, at noe av det første, som jeg så, da drosjen begynte å kjøre, fra flyplassen, (i Liverpool).

    Det var en slags gul ubåt.

    (Et kunstverk, til ære, for Beatles-sangen, med samme navn, (‘Yellow Submarine’), vel).

    Noe sånt.

    Og dette kunstverket, lurer jeg på, om jeg så, ved to anledninger, (under kjøreturen).

    Mens drosjesjåføren og jeg, liksom diskuterte, hvor han skulle kjøre meg, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 9 – Kapittel 3: Tyskland og Frankrike

    Da jeg kjørte sydover, gjennom Jylland, (i retning av Tyskland).

    Så så jeg det, (husker jeg), at det stod en bil, oppå en gangbro, (som gikk, over motorveien).

    (Noen mil sør, for Hirtshals, var det vel.

    Noe sånt).

    Hvis jeg ikke så syner, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ganske langt sør, i Jylland, (var det vel).

    Så stoppa jeg, på en bensinstasjon, (husker jeg).

    For jeg hadde jo overhørt, (på Color Line-ferja), at mafiaen, hadde folk, på alle bensinstasjonene, langs autobahn.

    (Noe sånt).

    Så jeg fylte derfor bensin, like før grensen, til Tyskland.

    For å liksom prøve å unngå, å måtte fylle bensin, (for ofte), på de tyske bensinstasjonene, da.

    (Noe sånt).

    Og på denne bensinstasjonen, (ganske langt sør, i Jylland), så hørte jeg det, at noen andre norske karer, prata sammen, (mens jeg fylte bensin, var det vel).

    Og det var litt bemerkelsesverdig da, (må man vel si).

    (At det var nordmenn, (rundt meg), akkurat der, som jeg gikk ut av bilen, liksom.

    Såpass langt sør, i Jylland).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde kjørt, et godt stykke, inn i Tyskland.

    Så ble det natt, (husker jeg).

    Jeg turte ikke, å ta inn, på et hotell.

    (Siden at jeg hadde overhørt det, (på ferja), at mafiaen, hadde folk ‘overalt’ liksom, i Tyskland, da.

    Noe sånt).

    Så jeg stoppet, på en rasteplass.

    Men noen folk, som også hadde stoppa der, gikk forbi bilen ‘min’.

    Og de stod og prata, (var det vel), like ved der, som jeg prøvde, å sove litt, (mens jeg satt, i bilen).

    Så det funka dårlig, å sove der, (fant jeg ut).

    Så jeg kjørte videre, uten å få meg noe søvn, da.

    Men jeg fant etterhvert ut, (ved å se, på et eller annet kart, som jeg vel antagelig hadde kjøpt, på den bensinstasjonen, som jeg stoppet på, ganske langt sør, på Jylland), at jeg hadde kommet litt, ut av kurs.

    Jeg hadde nemlig planlagt, å kjøre, til Bayern, (og Sør-Tyskland), liksom.

    (Og så videre sør og vestover derfra.

    Til Frankrike, da).

    Men jeg hadde visst klart å surre litt.

    For jeg hadde kjørt sør-øst-over.

    Istedet for sørover da, (fant jeg ut).

    (Noe sånt).

    Så jeg måtte liksom ‘knote’ litt, for å komme meg, til den riktige motorveien da, (husker jeg).

    Og i forbindelse med dette, så holdt jeg på, å kjøre av veien, (denne natten), husker jeg.

    For jeg tok av, fra en motorvei.

    Og jeg blingsa, når jeg så, på merkingen, i avkjøringen.

    Så jeg var på vei, rett ut, av veien.

    Men en trailersjåfør, som fortsatte, rett fram, (og som kom like bak meg, på den motorveien, som jeg tok av fra).

    Han satt på fjernlysene, sånn at jeg fikk bedre oversikt, over den svingete avkjøringen, som jeg da, var midt inni.

    Og trailersjåføren tuta vel også, (sånn som jeg husker det).

    Og det var nok for meg, å se avkjøringen, i bedre lys.

    For da så jeg med en gang det, at jeg var i ferd med, å kjøre, rett ut av veien, (eller ihvertfall, inn i autovernet).

    (I ganske stor fart, siden at disse veiene, i Tyskland, er laget, for å kjøre på, i rimelig høye hastighet, da.

    Så jeg kjørte vel ihvertfall, i cirka 70-80 kilometer i timen, (som ‘fartsgrensen’ der antagelig var), vil jeg nok tippe på.

    (Noe sånt).

    Selv om dette var, i en svingete avkjøring.

    Men selv avkjøringen hadde vel, to felt muligens, (hvis jeg husker riktig).

    Ihvertfall, så var det sånn, at dette var en rimelig bred vei, (sånn som jeg husker det), som jeg kjørte på.

    Men dette var, midt på natta, (i 3-4 tida, om natta, eller noe i duren).

    Så det var bare meg, som kjørte, i denne avkjøringa, da dette hendte.

    Så jeg kunne ikke se, på noen andre bilene, hvordan de kjørte, liksom.

    Men trailersjåføren varslet meg, om at jeg var på vei ut, av veien, da.

    Og da, så vred jeg bare rattet litt, til høyre.

    (For avkjøringen, var formet, som en høyre-sving, da.

    Og jeg blingsa, og trodde det, at svingere, var slakkere, enn det den egentlig var.

    Så jeg måtte da, svinge mer til høyre, (når jeg forstod hva som skjedde), for å unngå, å kjøre, av veien, liksom.

    For å si det sånn).

    For jeg blingsa, når det gjaldt vei-merkingen, da.

    For den kunne liksom sees, på to måter, (vil jeg si).

    Så dette, (at jeg misforstod veimerkingen), var som et synsbedrag, (i denne dårlige belyste avkjøringen da), for å si det sånn.

    Som en tysker, nok ikke ville blitt lurt av, (forresten).

    Siden at han, nok antagelig, ville vært mer vant, med veimerkingen, i Tyskland, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Til slutt, så kom jeg meg inn, på riktig motorvei, (den som gikk sørover), igjen.

    Og jeg måtte også innom en bensinstasjon, (for å kjøpe bensin), husker jeg.

    Og jeg kjøpte også en mobillader, mener jeg å huske, på denne bensinstasjonen.

    (Og jeg prøvde vel, å betale, med kort.

    Men det var ikke mer penger, på kortet.

    Så jeg måtte betale, med euro, (var det vel).

    Noe sånt).

    Og jeg ringte nok da Magne Winnem.

    Og han klarte, (husker jeg), å betale inn penger, på mitt sim-kort, (via internett, eller noe sånt), sånn at jeg kunne bruke mobilen, en del, (selv om disse pengene forsvant ganske fort igjen, siden at jeg jo var, i utlandet, for å si det sånn).

    (Dette var nok den kontantkort-telefonen, som jeg hadde kjøpt meg, på Rimi Langhus, sommeren 2004.

    For de solgte noen mobiler, til halv pris der, (og jeg tenkte vel, at det hadde vært kjekt å ha, en reserve-mobil liksom, når jeg så det).

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    For min dyreste mobil, (på den tida), den ga jeg jo, i julegave, til min nevø Daniel Ribsskog.

    Da min søster Pia og hennes venninne Siv, (og hver deres fargede sønn), var og besøkte meg, i Sunderland, i juleferien, i 2004).

    Jeg prata med Winnem, om hva jeg hadde tenkt å gjøre, osv.

    For jeg regna vel med, at det var noe med ‘mafian’, (eller noe lignende), det at jeg ble angrepet, (må man vel si), på Løvås gård.

    Så jeg prøvde å finne ut, hva jeg skulle gjøre videre, da.

    Og egentlig så ville jeg ikke, at noen andre, skulle være innblandet, i dette.

    (I tilfelle, at det, kunne være farlig, (siden at dette vel var noe, med kriminelle), liksom).

    Men Winnem hadde visst kontaktet politiet osv., etter at jeg ringte han, da jeg ble jaget, fra Løvås.

    (Det hadde Winnem, sendt meg, en tekstmelding om.

    Men jeg satt på den bussen, fra Larvik til Kristiansand.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så Magne Winnem, var liksom innblandet da, (for å si det sånn).

    (For da, (siden at han, hadde kontaktet politiet), så måtte jeg nesten, ringe han, fra Kristiansand, (syntes jeg), selv om jeg egentlig hadde bestemt meg, for ikke blande inn han noe mer, (i denne flukten), etter at jeg dro, (med den bussen), fra Larvik).

    Så derfor, så tenkte jeg det, at jeg kanskje kunne samarbeide litt, med Magne Winnem, om hvordan jeg skulle løse dette, (med dette mafia-angrepet, (eller hva det var), på Løvås).

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 8).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ringte til Europcar, husker jeg, (i Norge), og spurte de, om jeg kunne ha bilen, en dag eller to lenger.

    (Noe sånt).

    Og det var ikke noe problem, sa Europcar.

    (En ung mann, (med litt trøtt stemme, og vestlandsdialekt/dialekt vel), var det vel, som jeg snakket med.

    Noe sånt).

    Man behøvde ikke, å si fra, til Europcar, hvis man brukte bilen, en dag, (eller noe i den duren), lenger, sa han, som jeg ringte.

    (Noe sånt).

    Og det var ‘et fett’ liksom, i hvilket land, som man leverte, Europcar-bilen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Om morgenen, så fortsatte jeg, (uten søvn), da.

    (Men jeg hadde sovet, ganske mye, på Løvås.

    For onkel Martin, hadde ikke hatt, så utrolig mange arbeidsoppgaver, for meg, den siste tida der.

    Noe sånt).

    Og om morgenen, så kjører tyskerne, rimelig raskt, (må jeg si), på autobahn.

    (Dette var midt i det tidligere Vest-Tyskland).

    Og jeg var jo vant til, å kjøre, til Rimi Lambertseter, om morgenen, (i rush-trafikken, må man vel si).

    Så jeg kjørte jo, på et lignende vis der, (på autobahn), som jeg gjorde, i Norge, (må jeg si).

    Og jeg pleide å kjøre, i det feltet, som lå lengst til venstre, (i Norge).

    Og det gjorde jeg, på autobahn og, (husker jeg).

    Og i det feltet, så gikk det ofte, i 160-180 kilometer, i timen, (på denne tiden av døgnet), husker jeg.

    Men det gikk greit, og uten noen store problemer, (sånn som jeg husker det).

    Selv om det var sånn, at jeg nok noen ganger, var litt treig, med å flytte meg.

    Når det kom en Mercedes, bak meg, i over 200 kilometer, i timen, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, så kjørte jeg ut, av Tyskland.

    Og da jeg kom til ved Lille, (var det vel), så var det på tide, å fylle bensin igjen, (husker jeg).

    (Og jeg fylte også bensin, ihvertfall en gang, i Belgia, (som ligger mellom Tyskland og den delen, av Frankrike, som jeg skulle til), husker jeg).

    Og utafor den bensinstasjonen, (ved Lille), så satt han amerikaneren, med rasta-fletter, som hadde trakassert meg, (må jeg si), utafor en internett-kafe, (var det vel), i Amsterdam, (under Min Bok 7-tida), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Og han amerikaneren, (som var hvit, i 20/30-årene og med blondt hår vel), snakka med en italiener, (eller noe sånt), i dress, da jeg gikk ut, av bensinstasjonen igjen, (mener jeg å huske).

    (Og han amerikaneren, våkna liksom opp, da han så/gjenkjente meg.

    Da jeg gikk, for å betale/handle, i den bensinstasjonen, som han amerikaneren, satt utafor, (på bakken), da.

    Syntes jeg, at det virka som).

    Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg), før jeg kjørte videre, da.

    (For å si det sånn).

    Jeg hadde vel forresten parkert bilen, litt unna, den bensinstasjonen, (på en rasteplass, eller noe sånt).

    Så det er mulig, at han ‘rasta-fyren’, ikke så, hvilken type bil, som jeg kjørte.

    I tilfelle, at det var noe ‘lugubert’, med han ‘rasta-amerikaneren’, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ved Calais, så ringte jeg, og bestilte billett, (med Eurochunnel), til England, (husker jeg).

    (Da må jeg vel ha brukt, mitt Mastercard, (fra DNB), eller et av mine Visa-kort.

    Hm).

    Men jeg var så trøtt, at jeg surra, da jeg skulle finne veien, (til Eurochunnel), fra den bensinstasjonen, (som jeg venta på), husker jeg.

    Og da, (siden at jeg ikke rakk Eurochunnel), så bestemte jeg meg, for å kjøre, til Rouen, (husker jeg).

    For jeg så på kartet, at den byen, lå ikke så langt unna, og at det var en flyplass der, (hvor jeg tenkte, at jeg kunne ta et fly, til Canada, eller noe sånt fra), husker jeg.

    Men i Rouen, så fant jeg ikke flyplassen, så det ble til, at jeg bare kjørte rundt, (i/ved byen), og surra liksom, (må man vel si), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så kjørte jeg ut, til Cherbourg, (eller noe i den duren), husker jeg.

    Dette var ved kysten, og det var et forferdelig regnvær, (husker jeg).

    (Jeg stoppa først, midt i dette regnværet, (siden at mange andre, også gjorde det).

    Men på rasteplassen, så var den noen unge muslimer, (eller noe sånt), som liksom ‘frika’ meg ut, da.

    Så jeg kjørte etterhvert videre, (i dette uværet), husker jeg).

    Og jeg tok etterhvert en pause, og spiste noe mat, (som jeg hadde kjøpt, på en bensinstasjon).

    Men det var noen folk, på en fabrikk like ved, (der jeg hadde stoppa), som jobba, om kvelden/natta.

    Så jeg turte ikke, å sove i bilen, (husker jeg).

    Så jeg begynte etterhvert å kjøre, enda en natt, (husker jeg).

    (Og jeg drakk, en god del cola, (rett fra noen store plastflasker, som jeg kjøpte, når jeg var innom bensinstasjoner, for å fylle bensin), for å liksom, holde meg våken, (mens jeg kjørte da), husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Men jeg bodde på Løvås, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 8), så søkte jeg også, på en jobb, (etter råd fra Magne Winnem vel)

    Erik Ribsskog


    En liten mail fra Code Partner AS

    Erik Ribsskog Fri, Jul 15, 2005 at 8:58 PM

    Reply-To: Erik Ribsskog



    To: teg@codepartner.no


    Hei,

    her kommer endelig den cv-en.

    Det var noen datoer osv. jeg var nødt til å sjekke opp først, så beklager
    at det tok litt tid!

    Bare kontakt meg hvis du trenger noe mer info eller dokumentasjon.

    Vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    On 7/11/05, Thom-Erik Gruer <teg@codepartner.no> wrote:
    > Hei igjen
    > Har du din cv?
    >
    > Mvh
    >
    > Thom-Erik Gruer
    > Salgssjef
    > Direkte: 67 82 70 57
    > Mobil:   48 01 48 00
    > E-post: teg@codepartner.no
    >
    >
    >
    > —–Original Message—–
    > From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    > Sent: 11. juli 2005 15:47
    > To: teg@codepartner.no
    > Subject: Re: En liten mail fra Code Partner AS
    >
    > Hei,
    >
    > av disse så har jeg i allefall kompetanse på Java.
    >
    > Var blant annet ansvarlig for all java-programmeringen på en prosjekt-gruppe
    > i programutvikling ved HIO.
    >
    > Jobber også for tiden med java i forbindelse med en prosjektoppgave fra
    > University of Sunderland.
    >
    > Har studert data ved NHI, HIO og University of Sunderland, i tillegg har jeg
    > jobbet bl.a. som butikksjef, så jeg har også litt kompetanse på
    > service/kundebehandling.
    >
    > Har dessverre ikke noen scanner her nå, men her er en liste med hvilke
    > eksamener jeg har fra HIO:
    >
    > Diskret Matematikk: A
    > Programmering (Java): B
    > Web-prosjekt: A
    > Programutvikling (Java): B
    > Datamaskinarkitektur: C
    > Statistikk: C
    > Systemutvikling: B
    > System og nettverksadm: B
    > Relasjonsdatabaser: E
    >
    > NHI:
    >
    > Grunnkurs programmering: 2.1
    > Databaser og datamodeller: 2.1
    > Operativsystemer: 2.2
    > Algoritmer og datastrukturer: 3.0
    > Markedsføring: 2.4
    > Organisasjon og ledelse: 3.2
    > Finansiering: 3.5
    > Datasikkerhet: 1.9
    > Kvalitetssikring: 2.9
    > Ekspertsystemer: 3.5
    >
    > Det siste året har jeg studert data ved University of Sunderland, men har
    > ikke fått karakterene derfra ennå.
    >
    > Målet mitt er å jobbe med systemutvikling/programmering i java, så jeg ble
    > litt interessert da jeg leste mailen din.
    >
    > Så bare kontakt meg hvis det er noe mer info. du trenger.
    >
    > Ha en fortsatt fin sommer!
    >
    > Vennlig hilsen
    >
    > Erik Ribsskog
    >
    >
    >
    >
    >
    >
    >
    >
    >
    > On 7/6/05, Thom-Erik Gruer <teg@codepartner.no> wrote:
    > > Hei
    > > Vi har hørt at du innehar kompetanse på PKI/ sikkerhet, Java og J2EE,
    > > og vi er derfor interessert i å komme i kontakt med deg.
    > > Til informasjon er Code Partner AS et bemanningsselskap/ konsulentselskap.
    > > For ytterligere informasjon om oss, se våre hjemmesider
    > > www.codepartner.no Fint om du kan kontakte undertegnede.
    > > Ha en riktig fin kveld.
    > >
    > > Mvh
    > >
    > > Thom-Erik Gruer
    > > Salgssjef
    > > Direkte: 67 82 70 57
    > > Mobil:   48 01 48 00
    > > E-post: teg@codepartner.no
    > >
    > >
    >
    >
    >


    CV – Erik Ribsskog.rtf
    9K

    PS.

    Her er vedlegget, (gjort om, til Doc-fil, i Open Office):


    Enlarge this document in a new window
    Self Publishing with YUDU
  • Det var kanskje Randi Kyr_v_estad, som hadde det huset, som brant ned, på Løvås. Også har jeg blingsa. Hm

    kyrvestad hm

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om randi kyrvestad

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    torbjørg kyrvestad facebook

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    randi kyrvestad nytt bilde

    PS 4.

    Eieren, av huset, (som brant), var visst, en Arne Gleditch Hansen:

    arne gleditch hansen hm

  • Min Bok 8 – Kapittel 61: Fler erindringer fra Løvås VI

    Det var også sånn, at psykolog Silke, hun hadde en slags sjef, som het Roar Verde, (eller noe i den duren), hos Psykiatrien i Vestfold.

    Og han snakket jeg aldri med, (sånn som jeg husker det).

    Men han bare nikket liksom, (uten å tørre å si noe, virket det som), da psykolog Silke spurte han, om det var riktig, at jeg skulle kjøpe, den sterke medisinen.

    (Noe sånt).

    Så jeg lurte på, om Verde, (som var overlege, i den ‘søvnige’ småbyen Larvik), var redd for meg, siden at jeg vel var en del kraftigere, enn Verde, (etter all jobbingen, på gården, blant annet), og hadde et tjukt helskjegg, (på den tiden).

    (Hvem vet).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg har også vært på nasjonalbiblioteket, og prøvd å finne, et ‘fem på gaten’-intervju, med min mor, i en Larviksavis, fra midten av 70-tallet.

    Og jeg fant ut det, at gården Løvås, sin øvre del, (var det vel), hadde brent ned, høsten 1975, (var det vel).

    Det bodde en firebarnsmor, (ved navn Randi Kyrrestad vel), i dette huset, (som muligens var et lignende ‘hoved-hus’, som det, som onkel Martin og dem hadde).

    Men hun var på en campingplass, med ungene sine, da det brant, (stod det, i Østlands-Posten).

    Og brannen skyldtes visst lynnedslag.

    Og denne boligen, må vel ha ligget, på høyvde, med parkeringsplassen og Løvås leirduebane.

    Og når man tenker på, at det ble konflikt, mellom Martin og dem og Hedrum jeger- og fiskerlag, (som eier leirduebanen), i 2005.

    Så kan man vel lure på, hvordan dette var, på 70-tallet.

    (Når en stor barnefamilie bodde, enda nærmere denne skytterbanen, vel).

    Det kan vel ikke ha vært sånn, at disse ‘skytterbane-folka’, var ‘gærne’ nok, til å brenne ned dette huset, (og så skylde på lynet), siden at dette huset lå, rimelig nærme, deres leirduebane?

    Hm.

    Dette lurte jeg nå, ihvertfall litt på, mens jeg leste, om denne husbrannen, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS.

    Her er mer om dette:

    IMG_20160108_170958

    https://flic.kr/p/CNgWAb

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    IMG_20160108_165917

    https://flic.kr/p/CpjZgF

    PS 3.

    Er dette datteren til Randi Kyrrestad, tro?:

    datter kyrrestad hm

    https://www.researchgate.net/profile/Henriette_Strom

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    kyrrestad hm løvås

    PS 5.

    Jeg søkte også litt, på Google, om hva synketau, (som onkel Martin hadde et av, på Løvås), blir brukt til.

    Og det er visst, noe som brukes, til fiskeoppdrett, osv.

    Så det er mulig, at noen av de tidigere eierne, av Løvås, har drevet, med fiskeoppdrett, (i tjernet), da.

    Eller om onkel Martin, drev med noe sånt, da han hadde firmaet Fiskedammen i Spydeberg, på 80/90-tallet.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.