johncons

Stikkord: Løvås

  • Min Bok 8 – Kapittel 60: Fler erindringer fra Løvås V

    Det var også sånn, at jeg mener å huske, litt vagt.

    At onkel Martin, dro meg med, til Dr. Næss, i Helgeroa, enda en gang.

    For Dr. Næss hadde visst kontakter, i politiet, (ifølge onkel Martin).

    (Noe sånt).

    Men jeg syntes vel ikke, at jeg hadde mandat liksom, fra det slektsrådet, (i påsken, på Løvås), til å ta dette, (at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’), med politiet.

    For det var ingen av mine søsken, som sa, at de var enige i, at vi skulle kontakte politiet.

    (Da jeg foreslo dette).

    Så dette rant ut i sanden, for min del.

    Før onkel Martin liksom snudde, (må jeg si), i den saken.

    Og ville kontakte politiet, gjennom Dr. Næss, da.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Men jeg syntes kanskje, at det virket mer fornuftig, å ta dette, med de innen politiet, som var eksperter, på mafia-saker, osv.

    Og da ble det litt feil liksom, å ta dette, med Larvikspolitiet, tenkte jeg vel.

    (Hvem vet, hva politiet, i en søvnig småby, kan finne på, liksom.

    Og bak ryggen, på Pia og Axel, ble vel dette også da, (må man vel si).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Onkel Martin, hadde vel ikke, bodd så mange år, i Vestfold, kanskje.

    Men han sa det, at ‘Vestfold-tøffingene’, ikke bare lot seg kue, av ‘Oslo-tøffingene’, liksom.

    (Noe sånt).

    Det hadde hendt flere ganger, at folk fra Vestfold, hadde liksom tatt, (eller om det var drept), folk fra Oslo, da.

    (Sa onkel Martin.

    Da vi snakka om det, at det var noe rart, som hadde skjedd, på Rimi Bjørndal, (i Oslo).

    Siden at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’ der, osv.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg fulgte litt med, på engelsk fotball, mens jeg bodde, på Løvås, (våren/sommeren 2005).

    Jeg så på NRK, (som vel hadde ‘pling’, fra de engelske fotballkampene), at mitt favorittlag, (siden 70-tallet), Everton, vant 1-0, mot Manchester United, var det vel, (etter en scoring, av Duncan Ferguson).

    (Noe sånt).

    Og det var vel første gang, på mange år, at Everton hadde vunnet, mot Manchester United.

    (Noe sånt).

    Og Everton kom på fjerdeplass, i Premiere League, den sesongen, og skulle dermed være med, i Champions League-kvalifisering, noen uker/måneder etter, at sesongen var ferdig.

    (En kvalifiseringsrunde, som jeg så hjemmekamp-delen av, på Goodison faktisk, (som jeg skal skrive mer om, i Min Bok 9), for jeg endte opp, i Liverpool, den sommeren/høsten, og bodde på herberget International Inn, da denne kampen, (mot Villareal), ble spilt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det ble rimelig anspent, (må man vel si), på Løvås, sommeren 2005.

    Onkel Martin og dem, hadde mange gjester etterhvert, (i ‘hoved-huset’), som jeg ikke visste, hvem var.

    (Sånn som jeg skjønte det).

    Og jeg mener, at jeg overhørte, at onkel Martin sa, (til disse tøffe gjestene, var de vel), at: ‘Jeg vet om et sted i Holmsbu’.

    (Noe sånt).

    Så da lurte jeg på, om hva det var om.

    Så jeg sendte noen tekstmeldinger, til min egen mobil, (husker jeg).

    For jeg lurte på, om dette var noen folk, som hadde tenkt til, å angripe meg, (i hytta/’skuret’ mitt), for å si det sånn.

    Og når jeg sendte de tekstmeldingene, så ble vel de lagra, (et sted), tenkte jeg vel.

    (I tilfelle at det skjedde noe, liksom.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at tilslutt, så syntes jeg, at det ble så mye tull, på Løvås.

    At jeg ringte, og bestilte en taxi dit, fra Larvik.

    (Tidlig en morgen, (en av de siste dagene, som jeg bodde, på Løvås), var det vel.

    Etter at jeg hadde overhørt, at onkel Martin sa til Grete, at det kom til å stå folk, her og der, da.

    Noe sånt).

    Men da drosjen dukka opp.

    Så gikk onkel Martin, ut på tunet, (husker jeg).

    Og da spurte jeg onkel Martin, om han ville, at jeg ikke skulle dra.

    (Jeg spurte vel, om hva som var best, for familien, osv.

    I tilfelle, at det var noe spesielt, som foregikk, (som jeg ikke visste om), liksom).

    Og da sa vel onkel Martin det, at han ikke ville, at jeg skulle dra.

    (Noe sånt).

    Ihvertfall så ble det til, at jeg sa til drosje-sjåføren, at jeg ikke, skulle ha drosjen, (som vel hadde kjørt dit, helt fra Larvik), likevel.

    Og så spurte jeg drosjesjåføren, om hvor mye penger, som jeg skyldte han, for å møte opp der.

    Han skulle bare ha en femtilapp, sa drosjesjåføren.

    Noe jeg syntes, at virka, for lite.

    Men jeg ga nå drosjesjåføren, femti kroner likevel, da.

    (Siden at det var det han ba om.

    For å si det sånn).

    Og så kjørte drosjesjåføren igjen.

    Mens jeg selv, ble igjen, på Løvås, (i enda noen få dager), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS.

    Da har jeg ikke noen fler notater igjen, til denne boken.

    Men jeg kan ta med en bloggpost, som jeg skrev, i 2010, (om tiden på Løvås), mens jeg bodde, i Leather Lane, i Liverpool.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    ‘Her kan man se det, at da jeg bodde på gården til min onkel Martin sin samboer, Grete, i 2005, så drømte jeg om å leie hybel, på Østre Halsen
    Nå leita jeg egentlig etter noen batterier til en sånn elektrisk tannbørste jeg har kjøpt, (som er ganske billige her), fra Colgate.

    For jeg merker at jeg har ganske mye belegg på tenna mine nå, merker jeg.

    Så fant jeg ikke det.

    Men jeg fant en annonse, fra Østlands-Posten, fra 2005, fra da jeg bodde på gården til onkel Martin, og samboerdama hans da.

    Jeg skal se om jeg klarer å få lastet opp den på Flickr.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    img032 paint

    PS 2.

    Den annonsen lå i lommeboka mi da, mens jeg flykta til England, i slutten av juli 2005.

    (Så fant jeg den tilfeldigvis igjen nå da).

    Og der, i de hyblene, så hadde dem jo ADSL og alt mulig.

    Mens på den gården, til Martin og Grete, så hadde de bare vanlig modem.

    Det gikk ikke ann å få bredbånd der.

    For det var for langt inne i skogen, i Kvelde, (det var nesten så langt som til Farris-vannet).

    For den tida jeg var på gården til Martin og dem.

    Så hadde jeg egentlig tenkt meg, å søke på internett, og finne ut om hvordan man kom seg til Canada osv.

    Og kontakte Politiet osv.

    For jeg ville egentlig prøve å komme meg unna Norge, for jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’, i Oslo, i 2003, (altså ca. 1-2 år tidligere).

    Så sånn var det.

    Så jeg planla nesten å lage johncons-blogg, allerede på den tida.

    Ihvertfall å sitte mye foran internett, og søke meg til fram til riktige folk å kontakte innen politiet osv. da.

    Sånne ting.

    Men istedet, så ble jeg satt til å gjøre mye ryddearbeid på gården, og grøftegraving og skogsarbeid, osv.

    Så jeg ble bare utnytta av onkelen min og samboer-dama hans.

    Avtalen var bare at jeg skulle betale for mat, først 500 i uka, så 1000 kroner i uka.

    Og så 500 i uka, igjen.

    Og bare ta i et tak, hvis det var noe spesielt, som dem trengte en person til, til å få ordna da.

    Det var ikke meninga, at jeg skulle fly rundt som en slave, på gården der, og rydde hele innmarka, eller hva det heter, på den gården.

    Men det var sånn det endte opp da, selvfølgelig.

    For onkelen min, Martin, han sa han ikke klarte å jobbe mer enn en time om dagen, grunnet en motorsykkel-ulykke da.

    Men da jeg dro til den gården, like før påske 2005, var det vel.

    Så var ikke det, fordi at jeg hadde noe avtale om å jobbe der, eller noe.

    I tilfelle noen tror det.

    Det var fordi jeg tenkte jeg skulle dra tilbake til Norge, og si fra til slekta mi, hva som foregikk.

    For jeg syntes jeg overhørte bak min rygg, i utlandet, på engelsk, folk som gjorde et nummer av, at jeg ikke hadde kontakta familien min enda.

    Men men.

    Så jeg tenkte jeg måtte gjøre det.

    Men men.

    Men jeg hadde ikke noe privatliv, på den gården.

    Jeg sov i en slags uisolert hytte.

    (Som kanskje var ulovlig oppført).

    Det var en veldig liten hytte, med kun et lite rom.

    Så det var kanskje som en brakke da, men uten innlagt vann.

    Det var bare en skjøteledning, fra låven, med strøm da.

    Så sånn var det.

    Men jeg lengtet meg bort, til å få noe eget.

    For det var f.eks. ikke engang gardiner foran vinduet, der jeg sov.

    Og det var veldig lytt der.

    Så jeg fikk jo helt noia, for jeg hadde jo ikke noe privatliv.

    Og jeg overhørte at Martin sa til Grete, at jeg ‘ikke fikk lov å runke’, før jeg stod opp en morgen.

    Så jeg fikk jo helt noia.

    Og det var unger på gården og.

    Så det var veldig upraktisk.

    Og onkel Martin, han var veldig sånn sjefete og dominerende da.

    Så han detaljstyrte meg da.

    Gjør det og det sånn og sånn.

    Jeg måtte gjøre ‘idiot-ting’, som å kveile sammen et kjempelangt tau, som lå på låven, ordentlig.

    Den hadde vært som spagetti ca. da.

    Et tau med stålwaier inni, så det var tungt arbeid.

    Samt å grave dreneringsgrøfter.

    Og rydde skog, og legge i hauger da, som Martin hadde hogd ned, med motorsag.

    Det gjaldt kvist da.

    Trærna, de måtte jeg sage opp til vedkubber da.

    Mens ungene leika med moped og hest.

    Og bare klagde på grøfta på enga, til Martin, husker jeg.

    For da gikk det ikke ann å kjøre moped der, eller noe.

    Og mens mora, Grete, stod på låven og malte da.

    Så sånn var det.

    Og Martin satt stort sett på låven og drakk kaffe.

    Og så i Østlands-Posten da, etter ting som folk ga bort gratis.

    Av kjøkkenting og sånn da.

    Eller hva det nå var.

    Hvis han ikke satt hos naboen Thor, som var kirkegraver, og tidligere fallskjermhopper, som ble skadet.

    Og prata piss der, sammen med kriminelle vel, fra andre steder i Larviksområdet.

    Mens dem røyka hasj som han Thor hadde dyrka da, (ifølge Martin).

    Eller drakk øl da.

    Dem satt ihvertfall der og hørte på at jeg jobba.

    Og klagde hvis jeg la meg noen minutter i sola, (for jeg var så bleik, husker jeg, det året).

    Men egentlig så skulle jeg bare drive med data og sånn der, sånn som jeg så det for meg.

    Og jeg avtalte aldri at jeg skulle jobbe der.

    Det var bare hvis dem trengte spesielt hjelp liksom.

    Men det bli liksom sånn, at dem så stygt på meg, syntes jeg, hvis jeg satt foran dataen.

    Så det ble ikke så mye konstruktivt jeg fikk gjort der.

    Hvis jeg hadde prøvd å lage johncons-blogg derfra så hadde det kanskje blitt noe sånt:

    ‘Jeg blir forfulgt av mafian.

    Hjelp.

    Oj, nå må jeg visst ut og grave noen grøfter igjen og hogge noe ved.

    Det kommer foran å få kontroll fra å bli forfulgt av mafian.

    Og onkel Martin sier at han skal ta meg med til lege og psykolog etterpå’.

    Så det hadde nok blitt hele johncons-blogg da, er jeg redd.

    Men men.

    PS 3.

    Grunnen til at jeg syntes det så fint ut å bo på Østre Halsen.

    Det var jo fordi jeg hadde bodd der tidligere, da jeg var 3-4 år.

    Og huska fremdeles tilbake på den tiden som ganske harmonisk vel.

    Ihvertfall den tida vi bodde i Storgata der.

    Vi bodde jo i Mellomhagen der seinere.

    Og da hadde vi noen nabogutter, som jeg ikke likte så bra, for dem skulle slåss og sånn da.

    Og de var tre stykker, og jeg var bare en.

    Men jeg tenkte ikke på Mellomhagen akkurat, da jeg leste Østre Halsen, i den annonsen.

    Da tenkte jeg på Storgata, må jeg innrømme.

    Men det kan jo være at det var i Mellomhagen likevel, for alt jeg vet.

    Men men.

    Men jeg droppa å ringe.

    For det ville vel hs vært litt uhøflig kanskje, ovenfor Martin og Grete vel, å flytte til Østre Halsen.

    (Når dem lot meg bo på gården deres, i Kvelde, som også var i Larvik-området, som Østre Halsen da).

    Og, jeg hadde jo egentlig planlagt å dra til utlandet.

    (For å komme meg bort fra det her ‘mafian’-greiene da).

    Men jeg kunne også ha flytta til Østre Halsen da.

    For jeg hadde en god del penger igjen av det studielånet, som jeg fikk da jeg studerte i Sunderland, noen få måneder før det her da.

    Så jeg hadde vel kanskje noe sånt som 50.000-60.000, eller noe, da jeg dukka opp på gården til Martin og dem.

    Og kanskje ca. 30.000, da jeg dro derfra.

    Noe sånt.

    (Ihvertfall en god del mindre.

    Enda søstera mi gjorde noe ‘kommunist-greier’, med selvangivelsen min, sånn at jeg fikk igjen mye penger der og.

    Så det gikk en del tusen, de månedene jeg bodde hos Martin og dem, det er helt sikkert.

    Og søstera mi, hu fikk også overtalt meg, til å få oppbevare, noen av pengene jeg hadde i utenlandsk valuta.

    Ca. 12.000-14.000 i norske kanskje?

    For hu mente at jeg ikke kunne ha så mye penger i lommeboka.

    Men jeg ga henne kanskje bare halvparten, av de kontantene jeg hadde i lommeboka da.

    Men men.

    Og som hu da sendte tilbake, (minus 3-4.000 vel, som hu hadde brukt opp kanskje?), til den engelske kontoen min, etter at jeg hadde flykta hit, til Liverpool.

    For det kom et jaktlag, til den gården, som prøvde å drepe meg, i juli 2005 da.

    Så fikk jeg de pengene tilbake, fra søstera mi, akkurat like etter at jeg hadde fått meg jobb på Arvato, her i Liverpool, husker jeg.

    Men men).

    Jeg hadde jo dårlig samvittighet, må jeg vel si.

    Eller var nedtrykt.

    Siden jeg kom med dårlige nyheter.

    Om at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’ osv.

    Så derfor ble det sånn, at jeg ofte kjøpte en god del øl, osv.

    Sånn at jeg og Martin drakk litt da.

    Siden jeg syntes jeg kunne betale det, siden jeg kom med så dårlige nyheter da.

    Men egentlig, så var det ikke sånn, at jeg hadde planlagt å bo på den gården.

    Jeg hadde tenkt å dra inn til Oslo.

    Og bestilte rom på Perminalen der, fra gården dems da, den første dagen der vel.

    (For det var billigere enn hotell da).

    Men, jeg ville gjerne låne et våpen av onkel Martin da.

    Som hadde den våpensamlingen.

    Men det ville ikke Martin låne meg da.

    Og hu Grete, som var samboer-dama hans, (og som eide gården).

    Hu sa at hennes kvinnelige intuisjon, fortalte henne, at jeg burde bli på gården.

    Så da sa jeg det var greit.

    Og vi ble enige om at jeg skulle betale 500 kroner i uka, til mat da.

    Så sånn var det.

    Så det var ikke noe sånn arbeidskontrakt, eller noe, som jeg hadde der.

    Det var vel bare et besøk, vil jeg si.

    Eller, at jeg fikk lov å bo der, (på ubestemt tid), av hu Grete Ingebrigtsen da.

    Så jeg mener at jeg egentlig da har lov å bo der enda.

    Og har hevd på den gården da.

    Siden den avtalen da vel må sies å gjelde enda, mener jeg.

    Men men.

    Det får tiden vise eventuelt, om advokater osv. også er enige i det.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.’.

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/09/her-kan-man-se-det-at-da-jeg-bodde-pa.html

  • Min Bok 8 – Kapittel 59: Fler erindringer fra Løvås IV

    Den arbeidsoppgaven, som onkel Martin satt meg til, den siste dagen, på Løvås.

    (På 35 års-dagen min, 25. juli 2005).

    Det var å flytte noen store steiner, (var det vel), under låvebrua.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at onkel Martin, han kjørte rundt, med en brosjyre, om noe slags sinnsykdom, i bilen, (husker jeg).

    (Den brosjyra, lå ‘stukket inn’, mellom to seter, foran i bilen, vel.

    Noe sånt).

    Og dette, fikk meg til å lure på, (husker jeg), om onkel Martin, hadde prata, med psykolog Silke, (om meg), bak min rygg.

    Og at psykolog Silke, da hadde gitt onkel Martin, den brosjyren, i et slags ‘hemmelig’ møte, (eller noe i den duren).

    Hm.

    (Men jeg fikk meg ikke, til å spørre, om dette).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En av de siste ukene, som jeg bodde, på Løvås.

    Så jobba jeg med, å grave grøfter, (var det vel), borte på enga.

    Og mens jeg jobbet, med dette.

    Så dukket onkel Martin opp, sammen med sin datter Liv-Kristin Sundheim, (som egentlig bodde, hos sin mor Kari Sundheim, i Ås, og som var på feriebesøk, på gården), på enga.

    Og da, så snakket de om noe, (som jeg overhørte litt av), mens de gikk over enga, på vei bort, til den delen av enga, hvor jeg jobbet.

    Disse snakket om noe, som jeg ikke hørte alt av.

    Men jeg hørte det, at Liv-Kristin sa, (om meg vel), at: ‘Har han ikke driv da?’.

    (Noe sånt).

    Og da sa onkel Martin, at: ‘Jo, du ser jo det nå’.

    (Noe sånt).

    Så dette var en rar episode, må jeg si.

    Det var som, at Liv-Kristin var bekymret og/eller alvorlig, (må man vel si).

    Og hun spurte vel onkel Martin, om hvorfor noe skulle skje, før han sa noe, om at jeg manglet driv, (eller noe i den duren), da.

    (Kunne det virke som for meg, ihvertfall).

    Noe sånt, var det vel antagelig, som ble sagt, før de setningene, som jeg hørte, mer tydelig, (og som jeg har sitert ordrett, (sånn som jeg mener, at jeg hørte det, ihvertfall), ovenfor).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg bodde, på Løvås.

    Så var det sånn, at en kveld, som jeg satt, i hytta/’skuret’ mitt, (våren/sommeren 2005).

    Så var det plutselig, ei sjokkert NRK-dame, på TV-en, (husker jeg).

    For kong Harald, var innlagt, på sykehus.

    (Noe sånt).

    Det var noe, med en operasjon, som hadde gått galt, (var det vel).

    (En operasjon, som det hadde stått om, i avisa, vel).

    Men NRK forklarte ikke, hva som hadde gått galt, (under denne operasjonen).

    Men nyhetsdama, så rimelig rar ut, i trynet da, (sånn som jeg husker det).

    Så dette var en litt merkelig episode da, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Dagbladet, (som jeg pleide å be, onkel Martin, om å kjøpe med, for meg).

    (For det var rimelig kjedelig, på gården, (må man vel si), siden at jeg ikke hadde egen internett-linje der, for eksempel).

    De hadde en slags føljetong, som het: ‘Kongepudler’, (en slags bok vel), som fulgte med avisa, hver dag, denne våren/sommeren, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 9 – Kapittel 1: Kristiansand

    Det var vel sånn, at hotellet, (som jeg lå, like ved der bussen, (fra Larvik), stoppet), ikke hadde bank-terminal.

    (Noe sånt).

    Så jeg gikk, i en minibank, (rundt hjørnet, var det vel), og tok ut noen penger, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det må ha vært, min DNB-konto, som jeg brukte, på den tida, (vil jeg nok tippe på).

    Og hotellet, het vel, Hotel Skagerak, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde bare de klærna, som jeg gikk i.

    Og jeg hang opp sokkene til tørk, (på badet), husker jeg.

    Siden at de hadde blitt våte, når jeg løp, gjennom skogen, til Mille-Marie Treschow, tidligere den dagen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tenkte, at jeg skulle ta meg en øl, i minibaren.

    Men da jeg tok en slurk, av øl-en, så måtte jeg spytte innholdet ut, i vasken, på badet, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    For noen hadde tømt ut øl-en, og erstattet innholdet, med vann, (eller noe i den duren), virka det som.

    (Før de hadde satt på korken igjen, (på flasken), på finurlig vis.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg måtte trekke for gardinene, (til hotellrommet), husker jeg.

    For vinduet/vinduene vendte inn, mot et slags personalrom, (eller noe i den duren), for hotellets ansatte.

    (Noe sånt).

    Så det var omtrent som på Kiel-ferja, (som jeg dro, med ifjor, (altså i 2015)), da vinduene, på lugaren min, vendte inn, mot skipets handlegate.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dagen etter, så sjekket jeg ut av hotellet, og klaget over det, med ølflasken, (husker jeg).

    Jeg gikk bort til en kai der, (som lå, cirka et steinkast, unna hotellet), og la der fra meg den kniven, som jeg hadde tatt med, (for å ha, i selvforsvar), fra låven, på Løvås, dagen før.

    Og så ringte jeg, til Magne Winnem, (husker jeg).

    Magne Winnem, fortalte meg det, at han hadde kontaktet politiet.

    (Selv om jeg hadde bedt han, om å vente, med det).

    Eller, grunnen til at jeg ringte Winnem.

    Var vel det, at jeg han hadde sendt meg en tekstmelding, hvor han skrev, at han hadde kontaktet politiet.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg bestilte en billett, til Hirtshals, med en Color Line-ferje, som gikk, fra like ved hotellet, (husker jeg).

    Og jeg gikk også til en frisør, og klippet håret og stusset skjegget, (husker jeg).

    (Og de stusset vel til og med, hårene inni ørene mine, hvis jeg ikke husker helt feil.

    Noe sånt).

    Og jeg kjøpte et eller to kontantkort, til mobilen min, i en matbutikk, som lå, like ved hotellet, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 58: Fler erindringer fra Løvås III

    En av de første arbeidsoppgavene, som jeg fikk, på Løvås.

    Det var, å kveile ut, et cirka hundre meter langt, (må det vel ha vært), synketau, (som onkel Martin kalte det).

    Dette var et tau, som hadde ligget på låven vel, (av en eller annen grunn).

    Og dette var en tung jobb, siden at det var metall, innerst i tauet, (husker jeg).

    (Og tauet, var også rimelig møkkete, husker jeg.

    Som om det hadde ligget, under vann, eller noe i den duren.

    Så jeg brukte vel arbeidshansker, mens jeg drev, med dette arbeidet.

    Noe sånt).

    Og jeg måtte legge dette tauet, bortover i ‘Enga-veien’, mens jeg kveilet det ut, (siden at det var, som noe spagetti da), husker jeg.

    (Før jeg kveilet tauet sammen igjen, på ‘ordentlig’ vis, (må man vel si), etter at jeg hadde løsnet, ut flokene, i det).

    Og onkel Martin, la vel så det tauet, tilbake igjen, på låven.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, så var naboen, som bodde over enga, (en kar, i 60-åra, eller noe sånt vel, som også muligens var nazist, (lurer jeg på, om onkel Martin sa)), på besøk, på gården, da jeg stod opp, (mener jeg å huske).

    Han satt sammen, med onkel Martin og Grete, på en ‘ute-plass’, like ved hytta/’skuret’ mitt, (husker jeg).

    (Og dette var vel en nabo, som brukte boligen, som fritidsbolig.

    Mener jeg å huske, at onkel Martin, en gang sa.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg flytta til gården, så hadde virka som, (for meg), at alle de tre ungene til Grete, liksom var en ‘gjeng’, da.

    Men etterhvert, så ble det vel mer sånn, (muligens fordi at Andrea, (som var eldst av ungene til Grete), ble konfirmert), at Isa og Risto, liksom ble, et ‘radarpar’, da.

    (Noe sånt).

    En av de første dagene, som jeg bodde, på gården, (var det vel muligens).

    Så var jeg, borte på/ved enga, (husker jeg).

    Og det var varmt, i sola, (sånn som jeg husker det).

    Så jeg kunne ligge, og slappe av litt der, vel.

    (Noe sånt).

    Og Risto og Isa, dukka plutselig opp der, da.

    Med noen pølser, (eller om det var noe annen mat), fra Grete, (var det vel).

    Og da, så måtte jeg, få fyr på et bål der, (ved enga), husker jeg.

    (For å få varmet maten, da).

    Og dette hadde jeg noen ganger gjort, mens jeg var, i militæret, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 3), så dette husket jeg enda.

    Og det var vel sånn, at Isa og Risto, også spiste noen pølser, (eller hva det var), sammen med meg, (på/ved enga).

    (Noe sånt).

    Og Isa, (som gikk i femte-sjette klasse vel, men så yngre ut, må man vel si), begynte og hoppe opp og ned, (eller om hun viftet med armene, eller noe i den duren), mens hu sa til Risto, at hu ville bli der lenger, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

    (For hu trivdes vel, i sola, da.

    Noe sånt).

    Før disse ‘småttingene’, forsvant bort igjen, til gården, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, mens jeg jobba, borte på/ved enga.

    Så ringte jeg, til Magne Winnem, (på mobilen), om et eller annet, (husker jeg).

    Og da var det sånn, at jeg plutselig så/hørte, at dette ‘radarparet’, (Isa og Risto), dreiv og gikk bortover, nesten i toppen, av åsryggen, (over enga), mens de prata sammen, og vel spionerte, på meg, (kunne det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Grete og Martin og dem, en gang, (våren/sommeren 2005), dro meg med, for å grille pølser, oppå en høyde, som lå på eiendommen.

    Og det var muligens, fordi at det var pinse, (eller noe sånt).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Grete og Martin, en gang, (sommeren 2005), kjøpte rottegift, (mener jeg å huske).

    Og så ville Martin drikke kaffe, sammen med meg, i hagen, (bak ‘hoved-huset’), da.

    Men så gikk Martin inn i huset.

    Og kaffen smakte litt rart, (husker jeg, at jeg syntes).

    Så jeg bare helte ut kaffen, og lot som, at jeg hadde drukket den da, (husker jeg).

    (For jeg mistenkte nok, at Grete og Martin, muligens hadde hatt rottegift, oppi kaffen min, da.

    For det var liksom, en ganske anspent stemning, på gården, i perioder, (for å si det sånn).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At en gang, som Grete og Martin, ikke var på gården, (av en eller annen grunn).

    Så kom Andrea, (var det vel), på døra, (i hytta/’skuret’ mitt).

    Og sa fra, om at det var mat, da.

    Og da hadde ungene til Grete, (nemlig Andrea, Isa og Risto), som alle var, i alderen 12-15 år, vel.

    De hadde da, laget middag selv, (mener jeg å huske).

    Og de hadde også, laget mat, til meg da, (sånn som jeg husker det).

    Så disse ungene til Grete, kunne også være flinke, (og oppføre seg ganske voksent da), for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at psykolog Silke, hun spurte meg, (noen ganger), om det hendte, at jeg tok pauser, mens jeg jobba.

    (Noe sånt).

    Og det hadde jo hendt mye, under ‘Min Bok 7-tida’.

    Så jeg måtte innrømme, at det var sånn, at jeg noen ganger, tok pauser, i det kjedelige ‘idiot-arbeidet’, på gården.

    For jeg fikk kanskje, noen slags ‘flashbacks’, fra ‘hotell-tida’, (i Min Bok 7), da.

    (Noe sånt).

    Og det var vel også sånn, at jeg også tenkte på, den alvorlige situasjonen, som jeg var oppi.

    (Jeg hadde jo overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, osv.

    Og jeg skulle jo egentlig finne ut, hva jeg skulle gjøre, fremover.

    Og ikke drive, med masse ‘idiot-arbeid’, liksom).

    Men det er mulig, at psykolog Silke, er så ‘tysk’, liksom.

    At hu mente, at dette med å jobbe, på gården, liksom var det, som jeg alltid hadde drevet med.

    (Noe sånt).

    Og ville ha det til, at det da, var noe galt med meg, siden at jeg ikke alltid tok, dette arbeidet, (på gården), like seriøst da, (for å si det sånn).

    (Selv om jeg vel også tenkte på det, at jeg hjalp Grete og Martin og dem.

    Med å få rydda/fiksa gården/eiendommen.

    Noe som vel, har medvirket til, at Grete, fikk mye mer penger, for gården, da hun solgte den, (enn det hun betalte for den, ikke så mange år tidligere).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Psykolog Silke, spurte meg også, (av en eller annen grunn), om jeg hadde lyst til å bo litt, på et sted, (muligens et slags feriested), som Psykiatrien i Vestfold, eide/disponerte.

    Men det syntes jeg, at ble som noe institusjonelt.

    Så det hadde jeg ikke lyst til, (forklarte jeg, til psykolog Silke).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 57: Fler erindringer fra Løvås II

    Det nazist-paret, (noe de var, ifølge onkel Martin, sånn som jeg husker det), på den hytta, over tjernet.

    De var på hytta si, en del, sommeren 2005, (husker jeg).

    Da kunne man høre, at de prata sammen, (på verandaen antagelig), i den stille ‘Løvås-grenda’, (eller hva man skal kalle, dette stedet).

    (Selv om det ikke alltid, var lett å høre, hva dette paret prata om.

    Men noe slags ‘babling’ derfra, kunne man høre, nå og da ihvertfall, husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens disse nazistene var, på hytta si.

    Så dro onkel Martin med, Risto og meg, ned til tjernet, (husker jeg).

    Dette var muligens, mens jeg drakk.

    (For det var ganske kjedelig, på denne gården.

    Og onkel Martin, pleide å kjøpe øl, mer eller mindre automatisk, for meg, (på mitt Visa-kort), mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Martin og Risto, begynte å gå, (ned mot tjernet), før jeg fikk tatt på meg skoa ordentlig, (sånn som jeg husker det).

    Og etterpå, så forta Martin og Risto seg, vekk fra tjernet, før jeg hadde kommet opp, da.

    (Noe sånt).

    Antagelig for å få meg, til å se dum/treg ut, (for de nazistene, på den hytta), kunne det vel kanskje være.

    (Noe sånt).

    Og jeg mener å huske, at hu nazi-dama da sa, til nazi-mannen sin, (om meg vel), at: ‘Han er ikke homo han’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Thor Borgersen, hadde en gummibåt, (husker jeg).

    Og en gang, som Martin og Thor satt, i den gummibåten.

    Så dreiv jeg, og svømte i tjernet, (i fylla vel), husker jeg.

    (Jeg hadde jo trent en del svømming, i Sunderland, (siden at de ikke hadde tredemøller, på the Sports Centre).

    Så jeg hadde ok svømmeferdigheter, (må man vel si)).

    Og da, så var det sånn, at jeg prøvde å dykke, for å se, om jeg klarte, å komme meg helt ned, til bunnen, av tjernet, husker jeg.

    Men jeg måtte gi opp, etter å ha svømt, noen meter nedover, (husker jeg).

    (For det var en stund siden, (det var vel på 80-tallet), at jeg hadde øvd på, å holde pusten, husker jeg).

    Og grunnen til, at jeg dukka.

    Det var fordi, at jeg var litt redd for, at Martin og Thor, ville slå meg, i hue, med årene, til gummibåten, husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 56: Fler erindringer fra Løvås

    Gården Løvås, hadde enda en nabo, på den andre siden, av Farrisveien.

    Dette var en hytte, som lå, på toppen, av den samme åsryggen, som parkeringsplassen, (til Løvås), lå på.

    Og denne hytta, (som ble brukt, som fritidsbolig vel), hadde utsikt, mot hytta til Thor og tjernet osv., da.

    Og de som eide hytta, var et middelaldrende/eldre par, som var nazister, sa onkel Martin.

    (Noe sånt).

    Så disse, var aldri gjester, på gården, (eller hos Thor Borgersen, eller noen av de andre, i Farrisbygda).

    (Såvidt meg bekjent, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg har forresten lest, i en bygdebok for Hedrum, (siden at jeg bodde, i Vestmarka, i Hedrum, på 70-tallet).

    Og i den bygdeboka, så stod det noe, om gården Løvås, (som ble kalt Lauvaas, i gamle dager).

    Og det var, at det en tid, fantes fire sager, langs bekken, (som heter Svartebekken, ifølge Kartverket sitt nettsted Seeiendom.no).

    Så tjernet, er nok egentlig, noe lignende, av ‘kafe-dammen’, på Berger, (i Svelvik).

    (Hvor jeg er fra).

    Og den dammen, ble dannet, i forbindelse med at elva Fossekleiva, ble brukt, som ‘vannkraft-kilde’, for Berger og Fossekleiva fabrikker, (som produserte ullpledd osv.), i gamle dager.

    (Noe sånt).

    Så dette, som onkel Martin sa, om at det var bever, i tjernet.

    Det kan nok, ha vært riktig.

    Men at det var en beverdam, det tviler jeg litt på.

    Det var nok heller en dam, som ble laget, for å sikre jevn forsyning, av vann, til noen sagverk, (i gamle dager).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS.

    Her kan man se, at det heter Sagdalen, mellom tjernet og Farris:

    sagdalen mellom tjernet og farris

  • Min Bok 8 – Kapittel 55: Kristiansand

    Den siste dagen min, på Løvås.

    Det var 25. juli 2005, (husker jeg).

    Martin hadde sagt til meg, at ungene til Grete, skulle være, hos Grete sin mor, i Svelvik.

    (Men Svelvik er fra Nesbygda i nord, til Berger i sør.

    Så dette var som noe, som en, som ikke var, fra Svelvik, kunne ha sagt.

    Men jeg begynte ikke, å mase om, hvor i Svelvik, som Grete sine slektninger bodde.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grete og Martin, skulle på MC-ferie, til Danmark.

    Og det var også min 35 års-dag.

    Så det var litt mye, på en gang, må man vel si.

    Siden at disse ville, at jeg skulle passe på gården, (noe jeg ikke hadde fått opplæring i), mens de var, på ferie.

    Og jeg fikk ihvertfall to bursdag-gaver, siden at det var min 35 års-dag, (husker jeg).

    Det var en halvflaske whiskey, fra Martin.

    Og en bok, om Nilen, (eller om det var Egypts elver), fra bestemor Ingeborg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grete og Martin, ba meg se, etter hestene.

    Men jeg kunne ikke se, noen hester der.

    Jeg gikk bort på enga, og opp noen gamle ‘sten-veier’, (som var laget, for hundre år siden, (eller noe i den duren), og som var laget, for å vare, i mange hundre år til, kunne det kanskje virke som), som gikk, (i ‘sikk-sakk’), oppover selve ‘løv-åsen’ da, (må man vel kalle det).

    (Noe sånt).

    Og så gikk jeg forbi, huset til naboen, (som bodde over enga).

    Og videre bortover ‘ås-toppen’, fram til ‘hoved-huset’, (via parkeringsplassen), da.

    Hvor Grete og Martin stod, klare til å dra, til Danmark, (på motorsykkelen til Martin).

    De sa, at jeg fikk se opp, for: ‘Banditter’.

    (Noe sånt).

    Og at Thor kom hjem, fra ferie, den dagen.

    (Noe sånt).

    Så jeg fikk litt sjokk, (og lurte på om de mente, at Thor var en skummel banditt, (eller noe i den duren)), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg prøvde å finne ut, hva som foregikk, liksom.

    Og når jeg var alene, på gården.

    Så prøvde jeg å finne ut, hvor våpenskapet, til Martin, var.

    (Sånn at jeg kunne forsvare meg, i tilfelle dette var noe, med banditter).

    Men jeg fant ikke noe våpenskap, inne på rommet, til Grete og Martin.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grete og Martin, hadde sagt til meg, at jeg måtte mate, katten og hunden.

    Men katten fant jeg ikke.

    Men når det gjaldt hunden Gunnar, så ga jeg den, et par skåler tørrfor, (fra den store tørrfor-sekken, som Grete og Martin, hadde kjøpt, til den).

    Og så lot jeg den sekken stå, sånn at Gunnar, (som stod, i et nokså langt bånd vel), ville finne resten av maten, hvis han ble sulten, (inne på rommet sitt, (som døra til, stod åpen), i stallen der), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg syntes, at det virka som, at det var mye trafikk, bort til hytta, til Thor.

    Og jeg tenkte, at det var noe galt, siden at alle de andre, bare liksom hadde ‘stikki av’, fra gården.

    Og jeg hadde også overhørt, (noen dager før dette, var det vel muligens), at Martin sa til Grete, at det kom til å stå folk der og der, (i skogen).

    (Noe sånt).

    Og at det ikke var noen mulighet for meg, å komme unna.

    (Noe sånt).

    Men jeg lurte nå på, hva dette tullet, skulle bety, da.

    Så jeg samlet noen ting, i en bærepose.

    (Det var noe sjokolade, (som jeg fikk til bursdagen min vel), en lusekofte og en sløv kniv, (som lå, i et av ‘redskaps-rommene’, i første etasje, på låven), blant annet).

    For det var midt på sommeren, så jeg tenkte, at jeg kunne jo eventuelt sove, under en gran, (som onkel Martin, en gang hadde sagt, at var mulig å gjøre, på denne årstiden).

    (Noe sånt).

    Og da jeg hørte, at noen gikk, i bakken, ned fra parkeringsplassen.

    Så stakk jeg bort, til enga.

    Og så gikk jeg, over bekken.

    Og gjemte meg, i skogen, (på en liten slette, (hvor jeg tidligere hadde jobba, med å rydde skog, som Martin hadde hugd ned), i en slags skråning, som var der).

    Og så sendte jeg en tekstmelding, til Grete, om at jeg ikke fant katten, (blant annet).

    Og jeg hørte at det var noen karer, som snakka sammen, på gården.

    Om at det lå brev fra Rimi-Hagen der, (et brev jeg hadde fått, da jeg vant Rimi Gullårer, (som butikksjef, på Rimi Langhus), i 2001).

    Og noe om at: ‘Nå fikk jeg nesten Gjedda’, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Fra der jeg stod, ved enga, så hørte jeg, noen stemmer.

    (De snakka om å skyte meg, eller noe i den duren).

    Men jeg så ikke noen.

    (For det var rimelig tett skog der).

    Og jeg sendte vel også, en tekstmelding, til Magne Winnem, (og vel også, til psykolog Silke), mens jeg stod der.

    (Noe sånt).

    Og da jeg plutselig, hørte hunder, fra borte ved ‘hoved-huset’, så bare satt jeg fra meg, den bæreposen, som jeg hadde.

    Og løp så, i retning av Farris-vannet, (gjennom Mille-Marie Treschow sin skog), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde trent ganske mye, mens jeg studerte, i Sunderland.

    Så jeg var fortsatt, i ok form, da.

    Og mens jeg løp, (fra gården), så ringte jeg, til Magne Winnem, (og forklarte han, hva som foregikk da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kom ut av skogen, akkurat ved badeplassen, (til Grete og Martin og dem), husker jeg.

    Og det lå to båter der.

    Jeg syntes, det det hadde hørtes ut som, at jeg hadde, de hundene, etter meg.

    Så jeg tok en båt, (det var en slags pram vel), og rodde, ut på Farris.

    Jeg rodde så rundt Øya, og over Farris, (i retning av Larvik vel).

    Jeg så, (fra Farris), at det var en hytte, (i en liten bukt vel), hvor de flagget, (med norsk flagg).

    Og satt kursen, mot den hytta, da.

    Der var det et ungt par, som hjalp meg, å ringe, etter drosje.

    (Jeg trengte hjelp med, å få forklart veien, for drosjen.

    For jeg var ikke, så kjent der, da).

    Og så tok jeg en drosje, inn til Larvik sentrum.

    (Etter å også, ha fått et glass vann, av dette unge paret.

    Som brukte litt tid, på å åpne døra, vel.

    Så det er mulig, at de liksom dreiv, og koste seg litt, (på denne sommerdagen), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Drosjesjåføren, (en mann, i 30-årene deromkring), hadde bodd, på St. Hanshaugen, (i Oslo), forklarte han.

    (Av en eller annen grunn).

    Og jeg måtte love han, at han skulle få driks, siden at han hadde henta meg, på et sted, som drosjene vanligvis ikke kjørte til, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Larvik togstasjon, så spurte jeg ei dame, (i Narvesen-kiosken muligens), om når det neste toget, til Kristiansand gikk.

    (Eller om jeg spurte om prisene).

    Og det viste seg, at det gikk en buss, til Kristiansand, en drøy time vel, før toget.

    Så jeg kjøpte en billett, til den bussen, og satt meg på den bussen, (som for det meste, var full, av ungdommer), når den bussen, dukka opp, da.

    (Og jeg måtte slå av mobilen min, husker jeg.

    For Magne Winnem, var så masete, (husker jeg, at jeg syntes).

    For han kom hjem, fra Danmarks-ferie, den samme dagen.

    Og han tok ferja, fra Hirtshals til Larvik.

    Så det var snakk om, at jeg kanskje skulle møte han, i Larvik da, (den dagen).

    Men det droppa jeg etterhvert, (siden at jeg ikke visste helt, om det var så smart da), husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da bussen kom fram, til Kristiansand.

    Så spurte jeg, en dørvakt, (utenfor et utested), om et hotell, (som lå like ved der bussen stoppa), var bra.

    Og dørvakten, kunne anbefale, det hotellet, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg leide et rom der, (for natten), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette var siste ‘vanlige’ kapittel, i Min Bok 8.

    Men det var fortsatt en del mer, som hendte, mens jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle skrive om, i noen ekstrakapitler, (til denne boken).

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Cirka sånn her, var det, at jeg rodde over Farris, (i 2005), som jeg har skrevet om, i kapittelet ovenfor:

    rodde over farris

  • Min Bok 8 – Kapittel 54: Mer fra Løvås

    Fra da jeg bodde på Løvås, så husker jeg det, at spesielt onkel Martin, var ganske opptatt, av ‘Gråtass-tunet’, (het det vel), lenger nord, (var det vel), i Vestfold.

    Dette, (med en traktor, som het Gråtass), var som noe rimelig kjedelig, for meg, (husker jeg).

    Men jeg husker det, at onkel Martin, prata med Grete, om dette ‘Gråtass-stedet’ da, (når det stod om det, i Østlands-Posten).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at onkel Martin, spurte meg, ihvertfall en gang, sommeren 2005.

    (Borte på enga, var det vel).

    Om når, jeg hadde tenkt, til å reise, fra gården.

    Jeg svarte da, at jeg bare venta, på arbeidsledighetstrygden, (var det vel), som onkel Martin og jeg, sammen hadde gått, til Nav i Larvik, (var det vel), og søkt om.

    (Noe sånt).

    Og det var fordi, at jeg ikke lenger, hadde like mye penger, som da jeg dro, fra Sunderland, (noen måneder tidligere), for eksempel.

    Så jeg syntes nok, at jeg hadde litt lite penger, til å etablere meg, på nytt, i for eksempel Canada, (som jeg jo hadde nevnt, i det slektsrådet, (i påsken 2005, på Løvås), at vi burde flytte til), da.

    (Siden jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg tenkte, ‘i det lange og det breie’, mens jeg bodde, på Løvås.

    Om hvilket sted, (i utlandet), som jeg skulle flykte til.

    (Og jeg skreiv vel en liste, med aktuelle steder.

    Etter å ha drevet, med litt ‘brainstorming’ vel, (som vi lærte om, det andre året, på handel og kontor, i faget markedsføring)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg så en annonse, (som jeg rev ut), i Østlands-Posten, for en hybel-leilighet, (med bredbånd osv.), på Østre Halsen.

    (Hvor jeg jo hadde bodd, i 1974 og 1975, (i Storgata), som jeg har skrevet om, i Min Bok.

    Og jeg bodde der også, (i Mellomhagen), fra 1976 til 1978, (som jeg også har skrevet om, i Min Bok)).

    Og det virka fristende, (husker jeg), å heller bo der.

    (Og ha bredbånd, (noe som det ikke fantes muligheter for, i Farrisbygda ennå, på den her tida), og ha bedre standard, på boligen, for det ‘skuret’, som jeg bodde i, (på Løvås), våren/sommeren 2005, var ikke noe særlig egnet, som vinterbolig, (for eksempel), vil jeg si).

    Men noe fikk meg til, å drøye det.

    Det var vel antagelig det, at jeg syntes, at jeg måtte reise, til utlandet.

    For å få litt avstand, mellom meg, og det stedet, (Rimi Bjørndal, i Oslo), hvor jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at datteren og stedøtrene til Martin.

    (Det vil si Liv-Kristin, Isa og Andrea).

    De bare lo av meg, (i bilen), en gang, som vi alle skulle kjøre, ut til bestemor Ingeborg, (i Nevlunghavn), var det vel.

    Og så sa de noe om ‘mafian’, da.

    (Noe sånt).

    Uten at jeg vet, hva som liksom skulle være så morsomt, med det, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og onkel Martin, sa vel en gang, (til Grete), at det var som, at jeg kom, med pest, til gården, (hvis jeg hørte riktig).

    (Siden at jeg dro dit, etter å ha overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da).

    Men hvis jeg ikke hadde fortalt mine slektninger, om dette, (i det slektsrådet), så ville sikkert noen ha sagt, at det var feil og.

    Så dette var ikke en lett situasjon, (for meg), må jeg innrømme.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Da jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool, så hadde jeg fortsatt, den lommeboka, som jeg kjøpte meg, (på Steen & Strøm), mens jeg gikk, på ingeniørhøyskolen, (hvor jeg gikk, fra 2002 til 2004), og i den lommeboka, så lå den annonsen, (fra Østlands-Posten), som jeg skriver om, i kapittelet ovenfor:

    annonse med til england

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/09/her-kan-man-se-det-at-da-jeg-bodde-pa.html

    PS 2.

    Og da jeg bodde, på Løvås.

    Så mener jeg, at jeg overhørte det, at onkel Martin, sa til Grete, at han ikke klarte, å komme seg fram, til lommeboka mi, (eller noe i den duren).

    (Hva han nå mente, med det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var også sånn, at jeg noen ganger, pleide å søke, om albansk mafia osv., (siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, på Rimi Bjørndal, i 2003), fra laptop-en, til Grete, (som stod, i stua, i ‘hoved-huset’, på Løvås).

    Og i den forbindelse, så pleide jeg noen ganger, å slette cache-minnet, til nettleseren.

    (I tilfelle, at noen ‘mafian-folk’, ville dukke opp, på gården.

    Eller noe i den duren).

    Og en gang, som jeg skulle gjøre det.

    Så så jeg det, at Grete, (må det vel antagelig ha vært), hadde søkt, om gårder/eiendommer, som var til salgs, i Østfold, (var det vel), på Finn.no, (eller om det var, et lignende nettsted).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om Rømminga, (hvor jeg bodde, i 1973 og 1974)

    rømminga 73 74

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om rømminga

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    mer om rømminga 2

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    brukere rømminga

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    og enda mer om rømminga

    PS 5.

    Det står også noe, om Løvås/Lauvaas, hvor jeg bodde, (og jobba), under ‘Min Bok 8-tida’, (i 2005):

    også noe om løvås

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    løvås 2

    PS 7.

    Enda mer om dette:

    løvås brukere

    PS 8.

    Og enda mer om dette:

    mer om løvås brukere

    PS 9.

    Og enda enda mer om dette:

    løvås nest siste

    PS 10.

    Og enda enda enda mer om dette:

    løvås siste

    PS 11.

    Den øya, som nevnes, i forrige PS-et, har jeg faktisk svømt ut til, en gang.

    Det var vel sommeren 2003, at onkel Martin ville, at min yngre halvbror Axel og jeg, skulle kjøpe oss badeshortser, på Nordbyen-senteret, (på veien, fra Larvik togstasjon, til Løvås).

    Og så svømte vi tre og Martins samboer Grete, ut til Øya, (som blir kalt ‘Døløya, på Google Maps vel), da.

    (En svømmetur på et par hundre meter, kanskje.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 8 – Kapittel 53: Og enda mer fra Løvås

    Mens jeg jobba, på enga.

    Så var det sånn, at det noen ganger, begynte å regne, ganske så mye, (husker jeg).

    Og da, så kunne jeg nok, gå tilbake, til gården.

    (En avstand på en halv kilometer, kanskje.

    Noe sånt).

    Men det var sånn, (husker jeg, at onkel Martin fortalte), at denne gården, hadde vært, en grisegård.

    Og mellom enga og noen beiteområder ved Farrisveien/tjernet.

    Så stod det fortsatt noen ubrukte trebygg.

    Som grisene muligens har oppholdt seg i, mens det regnet, da.

    (Noe sånt).

    Og en gang, som det begynte, å regne.

    Så satt jeg bare, (på gulvet vel), i et sånt skjul, i et kvarter kanskje, mens det regnet som værst, (istedet for å dra tilbake, til gården da), husker jeg.

    Og dette fortalte jeg om, til Grete, (var det vel), seinere på dagen.

    (Noe sånt).

    Og da svarte hu ikke noe, (sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når jeg tenker mer, på dette.

    Så var det ingen rester, etter gjerder, (sånn som jeg husker det), ved enga.

    (For eksempel, der hvor hunden Gunnar, en gang stakk av, inn mot Mille-Marie Treschow sine skoger.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Men det gikk noen hester, og beita, på enga, (mens jeg jobba der, husker jeg).

    Og de gikk vel fritt, helt ned til Farrisveien, (hvor det var noen gjerder), vel.

    (Noe sånt).

    Men de hestene, stakk ikke av, bort til nabodama Mille-Marie Treschow, (sånn som hunden Gunnar, hadde gjort).

    Så skogen fungerte antagelig, som et slags gjerde, (for hestene), da.

    (Noe sånt).

    Men noen griser, de ville nok bare, ha gjort som hunden Gunnar, og besøkt Mille-Marie Treschow litt, (vil jeg nok tippe på).

    (Noe sånt).

    Så de grisene, som var på gården.

    De var nok ikke ‘frittgående’, (hvis jeg skulle tippe).

    Men onkel Martin viste meg, (en gang), at grisene, som de hadde, på gården.

    De holdt til, i første etasje, (eller om man skal si kjelleren), på låven.

    (Og der var de nok, de meste, av sine liv, (i noen slags ‘metall-båser’ vel), hvis jeg skulle tippe.

    Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så hva de ‘bodene’, ved enga, ble brukt til, i sin tid.

    Det kan man kanskje lure på.

    Men i gamle dager, så var det jo noe, som het: ‘Svin på skogen’.

    Så kanskje det hadde foregått hemmelig svineoppdrett der, (under krigen), for eksempel.

    Hva vet jeg.

    Eller hjemmebrenning kanskje, (i gamle dager).

    Eller noe mer uskyldig.

    (Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin og dem, satset på sauer, (istedet for griser), husker jeg.

    Og disse sauene, holdt til utendørs, (mellom ‘hoved-huset’ og Farrisveien, var det vel).

    Og jeg mener å huske, at disse sauene, også ble klippet, (av Grete vel), nå og da.

    (Noe sånt).

    Men når de foret sauene, osv.

    Og når de lot de beite.

    Sånne ting, det fikk jeg aldri noe opplæring i, (husker jeg).

    Jeg hadde så lite, med sauene, å gjøre, at jeg aldri lærte navnene, på noen av de, for eksempel.

    Og jeg klappet de vel, for eksempel heller aldri, (som man vel muligens kan gjøre), sånn som jeg husker det.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var ikke bare sånn, at det var grevling, under hytta/’skuret’, som jeg bodde i, på Løvås.

    En gang, som onkel Martin og jeg, hadde vært ganske lenge, nede hos Thor, (på hytta hans), en kveld/natt.

    Så så jeg en grevling, (ikke så langt unna postkassene, var det vel), når jeg gikk, (om Farrisveien), tilbake til gården, (husker jeg).

    (For man kunne velge, om man ville gå langs Farrisveien, tilbake til gården.

    Eller om man ville gå, over noen gjerder og beiteområder, (for sauene og/eller hestene), tilbake, til gårdstunet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Eller, det var kanskje i bakken ned, fra parkeringsplassen, (som lå, cirka rett over Farrisveien, for postkassene, vel).

    At jeg så den grevlingen.

    (Noe sånt).

    Så det var, en slags endring, i landskapet, der gården Løvås lå, (må man vel si).

    Siden at parkeringsplassen, lå en god del meter høyere, enn selve gårdstunet, da.

    (For å si det sånn).

    Og enga, lå også, i en slags dal.

    Med dalsider langs begge sidene, (må man vel si).

    Og den ene dalsiden, (ved enga), var da, den samme dalsiden, som parkeringsplassen lå på.

    Men ved hovedhuset, så forsvant den andre dalsiden, (den mot Farris).

    Så om den andre dalsiden, bare var en slags voll, (eller noe lignende).

    Det kan godt hende.

    (For jeg gikk ikke, så langt oppover, i den ‘dalen’, (til Mille-Marie Treschow), som hunden Gunnar gjorde, (da han rømte), må jeg innrømme.

    Så dette vet nok, den hunden mer om, (hvordan var), vil jeg nok tippe på.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når jeg så litt, på Google Maps nå.

    Så la jeg merke til det, at det nå, også finnes noen gjerdestolper, (nede ved tjernet/hytta til Thor), på den andre siden, av Farrisveien.

    Og det var vel sånn, (hvis jeg husker riktig), at onkel Martin, (og muligens Risto), satt opp dette gjerdet, (mens jeg jobba, på/ved enga), sommeren 2005, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.