Stikkord: Løvås
-
Min Bok 8 – Kapittel 52: Enda mer fra Løvås
Det var også sånn, mens jeg bodde, på Løvås.
At jeg noen ganger sovna, (på en slags sovesofa, var det vel), foran TV-en, om kvelden.
(I hytta/’skuret’ mitt).
Og en gang, som jeg gjorde det.
Så våkna jeg, (morgenen etter vel), mens TV-en, (som onkel Martin visstnok hadde funnet, på låven), fortsatt stod på.
Og da var det bare prøvebildet, vel.
Men det var sånn, at det var radio-lyd, i bakgrunnen, (samtidig med prøvebildet), da.
(Noe sånt).
Og da, så hørte jeg, at en radio-dame, (på NRK radio, må det vel ha vært), sa det, at nå kommer den nye sangen, til Madrugada.
(Noe sånt).
Og Madrugada, det var et kjent band.
Selv om jeg ikke likte, deres sang: ‘Girl in Oslo’, noe særlig, (husker jeg).
(For jeg syntes vel, at den sangen, var litt vel enkel, da.
Noe sånt).
Men denne nye Madrugada-sangen, virka bedre, (husker jeg at jeg syntes).
Og det var kanskje også det, at jeg hadde sovet godt, (etter å ha jobbet hardt, og drukket whiskey osv. vel), som gjorde, at jeg likte, denne nye Madrugada-sangen.
(Noe sånt).
Og da onkel Martin og jeg, jobba sammen, borte på enga, noen timer vel, etter at jeg hadde stått opp.
Så nevnte jeg det, til onkel Martin, at jeg hadde hørt, en ny sang, (som var bra), med Madrugada, da.
(Noe sånt).
Og da Martin spurte meg, hva den sangen het.
Så måtte jeg tenke litt.
Men så kom jeg på, at hu radio-dama, hadde sagt, at den sangen, het: ‘Kids are on high street’.
(Noe sånt).
Men da jeg sa det, til onkel Martin, så svarte ikke han noe, da.
Så da lurte jeg på, om det var på grunn av, at navnet på sangen, muligens var litt dumt, (eller noe i den duren), husker jeg.
(Og jeg lurte på, om jeg liksom hadde driti meg ut, siden at jeg hadde nevnt, den sangen, da).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg søkte nå, på YouTube, etter de sangene, som jeg nevnte ovenfor.
Og det var visst bandet Big Bang, som har sangen: ‘Girl in Oslo’.
Jeg hørte mest, på M2/MTV2, rundt årtusenskiftet, (siden at jeg hadde parabolantenne, de siste årene, på St. Hanshaugen).
Så jeg har nok kanskje blanda, disse to bandene, (Big Bang og Madrugada), da.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når jeg tenker mer, angående det, at jeg trodde, at det var bandet Madrugada, som hadde den sangen, som het: ‘Girl in Oslo’.
Så kan det, muligens ha vært fordi, at det var en sang, som rimelig ofte, ble spilt, på utestedet Studenten.
Hvor min halvbror Axel og jeg, pleide å vanke, en del, rundt årtusenskiftet.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Og da kan det ha vært sånn, at jeg har spurt Axel, om hvilket band det var, som hadde, den sangen.
Og så har kanskje Axel svart: ‘Madrugada’, da.
(For jeg pleier ikke, å surre, med sånt, (må jeg si)).
Men det er ikke sikkert, at det var sånn, som det var, heller.
For dette, er noen år siden nå da, (for å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, på Løvås.
At onkel Martin og dem, hadde en ganske så stor ‘ghetto-blaster’, (må man vel kalle det), på gården.
Og dette stereo-anlegget, ble noen ganger plassert, i hagen deres da, (mener jeg å huske).
Og på den her tida, (våren/sommeren 2005), så hadde jeg litt dilla, på en sang, som Federica Mauro, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6), fra the Forge/University of Sunderland, ganske ofte, pleide å spille, (og som hu vel brant, på en CD til meg, (siden at vi pleide å bytte, en del musikk, må man vel si)).
Og det var en Pearl Jam-sang, som het: ‘Black’, (husker jeg).
Og den sangen, fikk jeg lov til, (av onkel Martin), å sette på en gang, (som vi drakk vel), mener jeg å huske.
Og da stakk jeg opp, i hytta/’skuret’ mitt, og henta en CD da, (må det vel ha vært).
Men hvis jeg skjønte det riktig, så likte ikke onkel Martin den sangen, så utrolig bra.
Og heller ikke Thor Borgersen, (som vel kunne høre denne sangen, i hytta si, som lå noen hundre meter, fra Løvås, (siden at det var rimelig lytt, i Farrisbygda)), likte vel den sangen, (sånn som jeg skjønte det, fra en gang, som han var på besøk, på Løvås, noen dager seinere, må det vel ha vært).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 8 – Kapittel 51: Mer fra Løvås
En av de første kveldene, som jeg bodde, på Løvås, (i 2005).
Så ble det rimelig pinlig, (husker jeg).
Da satt jeg nemlig, i stua, i ‘hoved-huset’.
(Sammen med onkel Martin, Grete, Isa, Andrea, Risto og Pia, vel.
Og det er også mulig, at min yngre halvbror Axel, var der.
(Og at Pia sin sønn, (min nevø), Daniel, var der).
Og det er ikke umulig, at Martin sin datter Liv-Kristin, også kan ha vært der).
Og ‘plutselig’, så dukket South Park-filmen opp, på NRK, (var det vel).
Og den filmen, ville alle se, da.
Men jeg hadde jo sett den filmen, (siden at jeg hadde lastet den ned, fra nettet), mange år tidligere, (mens jeg bodde, på St. Hanshaugen).
Og da den ‘uncle fucker’-sangen begynte.
Så det ble det rimelig pinlig, (husker jeg, at jeg syntes).
Ettersom at min onkel Martin var der, liksom.
Så da satt jeg meg vel bort, til ved laptop-en, og begynte å søke litt, på nettet, (eller noe i den duren), i stedet for å se på TV, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, en av de første dagene, som jeg bodde, på Løvås.
At jeg lå, (på den ‘beste’ plassen liksom), på den komfortable og store skinn-hjørnesofaen, (og så på TV), husker jeg.
Og Martin og dem, hadde ikke så lenge før, (at jeg dukka opp der), fått seg, en kattunge, (som muligens var Isa sin), husker jeg.
Og jeg var jo vant med, å ha masse katter, under oppveksten, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Så jeg lå, og klappet katten, som lå, oppå magen min, (må det vel ha vært), husker jeg.
(Mens jeg lå, (på ryggen), på sofaen).
Og da, så reagerte hunden Gunnar, (som også var i stua), på dette, (husker jeg).
Hunden begynte å bjeffe og pipe, (og muligens også logre), mens den så på katten, som lå, oppå magen min.
(Noe sånt).
Og da, så måtte jeg også klappe hunden litt og, (syntes jeg vel).
Og Pia, (som også var i stua), begynte å snakke til hunden, (om et eller annet), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til, at jeg følte meg såpass hjemme, i stua, på Løvås, (at jeg lå, på den beste plassen liksom, foran TV-en).
(De første dagene der).
Det kan ha vært, fordi at jeg hadde blitt tildelt soveplass, (på den sofaen), de første dagene, på gården.
(Noe sånt).
Før onkel Martin fant fram den metallstigen, (til senga/hemsen, i hytta/’skuret’ mitt), og jeg liksom flytta over dit, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den første tida, som jeg bodde, på Løvås.
Så hendte det, at jeg gikk tur, med hunden, (oftest om kvelden eller etter middagen vel), husker jeg.
Og da, så var det sånn, at den hunden, hadde nesten for vane, å rømme.
(Ihvertfall noen ganger, når ungene til Grete, gikk tur, med den.
Noe sånt).
Og da Gunnar, (som var navnet på hunden), og jeg, kom ned, til den delen av enga, som lå lengst unna ‘hoved-huset’.
Så forsvant Gunnar inn i skogen der, (husker jeg).
(Og det var en del av eiendommen, som jeg ikke var så kjent på.
Og Gunnar, må vel ha fortsatt å løpe, lang inn på eiendommen, til ‘nabo-dama’ Mille-Marie Treschow, (hvis jeg skulle tippe).
Noe sånt).
Og det tok, kanskje et kvarter, (eller noe i den duren), før Gunnar endelig bestemte seg for, at det var på tide, å komme seg tilbake igjen, (til enga), da.
Og jeg hadde jo da stått, (på enga), og ropt, på Gunnar, (en god del), for å prøve å få han, til å komme tilbake igjen, (til enga da), for å si det sånn.
Og da Gunnar og jeg, kom tilbake, til ‘hoved-huset’.
Så var Gunnar møkkete på labbene, (husker jeg).
Og jeg var ikke vant til, å vaske beina, til Gunnar, (for å si det sånn).
Så jeg lot bare Gunnar, få gå inn i huset, (husker jeg).
(Uten at jeg vet, hva de andre pleide å gjøre, etter at de hadde gått tur, med den bikkja).
Og da, (når Gunnar og jeg, kom hjem, fra denne ‘dramatiske’ turen, må man vel kalle den).
Så var det også sånn, at Andrea satt, på kjøkkenet, (husker jeg), av en eller annen grunn.
Og da skvatt jeg nesten, (husker jeg).
For da var det sånn, at når jeg åpna døra, til kjøkkenet, (som ledet inn, til TV-stua), så var det sånn, at Andrea liksom satt, rett innafor døra, da.
(Noe sånt).
Og jeg forklarte, til onkel Martin og dem, (før jeg stakk opp, i hytta/’skuret’ mitt), at det var såvidt, at jeg hadde klart, å få bikkja, til å bli med tilbake igjen, til gården, da.
(Noe sånt).
Og det var siste gang, som jeg turte, å gå tur med den hunden, (Gunnar), for å si det sånn.
(Siden at den bikkja, ikke var noe særlig flink, til å høre på meg da, (må jeg si)).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, en gang, mens jeg bodde, på Løvås, (våren/sommeren 2005).
Så dro onkel Martin, meg med, bort til Thor Borgersen, (som leide gårdens hytte, som lå, på den andre sida, av Farrisveien).
Og der, så satt Thor på en video, som hadde blitt filmet, av det fallskjermhoppet, (til Thor), da han skadet føttene.
(Man kunne se, at Thor kom, i litt for stor fart vel, mot bakken, (eller om det var en skråning/li).
Og man kunne vel høre, at Thor ynket seg da, etter ‘smellet’, (må man vel kalle det), hvis jeg husker riktig.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg bodde på Løvås, (denne våren/sommeren).
Så satt Martin på en video, som han hadde filmet, av hunden Gunnar, (som hvalp), mens jeg klappet den, da.
Og dette må vel ha vært, fra sommeren 2002, (hvis jeg skulle tippe).
(Da Pia, Axel, Daniel og jeg, bodde hos Martin og dem, (på Løvås), mens vi var i bestemor Ingeborg sin 85-års dag, (i Gurvika).
Og Pia, Axel, Martin og jeg, var også med, og rydde, i Gurvika, dagen etter bursdagen til Ingeborg, (det året).
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Her er den sangen, fra South Park-filmen, som jeg refererer til, i kapittelet ovenfor:
-
Min Bok 8 – Kapittel 49: Mer fra Løvås
Det var også sånn, en gang, den første tida vel, som jeg bodde, på Løvås.
At det dukka opp, to hestejenter, på gården, (husker jeg).
Og dette var, mens Martin og dem, ikke var der.
(Så jeg var aleine, på gården, da).
Men jeg hadde hørt, at Martin og dem, prata om, (ved matbordet, eller noe sånt, vel), at disse to hestejentene, skulle dukke opp, på gården, vel.
(Noe sånt).
Men Martin og dem, sa ikke fra om, til meg, at disse hestejentene, kom til å dukke opp, på gården, mens jeg var aleine der.
Så jeg bare gjemte meg, på dass, (må jeg innrømme), når disse hestejentene, dreiv og banka, på døra der, osv.
For jeg syntes det, at situasjonen, var rimelig alvorlig.
(Siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, osv.).
Så jeg syntes ikke, at det var noe vits, å risikere, å få noe ‘krøll’, med ‘bygdedyret’, (i ‘Kvelde-området’), liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da Martin og dem kom hjem igjen.
Så fortalte jeg, (til onkel Martin), at det hadde vært, noen hestejenter der, da.
Men at jeg bare hadde latt som, at jeg ikke hørte dem, (og gjemt meg på dass), liksom.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, en gang, sommeren 2005, (var det vel).
(En gang, som Grete Ingebrigtsen, ikke var på gården, (av en eller annen grunn), vel).
At onkel Martin og jeg, dreiv og drakk øl, (var det vel), i/ved hagen, til ‘hoved-huset’.
Og så var det sånn, at jeg skulle på dass da, (husker jeg).
Og da var det sånn, at Isa og Andrea, var inne på rommet til Isa, (var det vel muligens), ved siden av do da, (husker jeg).
Og da, så mener jeg at jeg overhørte det, at Isa, (må det vel ha vært), sa til Andrea, (om meg vel), at: ‘Hvis han hadde visst hva vi gjorde nå’.
(Noe sånt).
Så det er mulig, at Isa og Andrea, dreiv med noen slags sex-leker, (eller noe i den duren), inne på rommet til Isa, (var det vel), på den tida, som jeg bodde, på gården, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 8 – Kapittel 48: Og enda mer fra Løvås
Det var også sånn, (på Løvås).
At onkel Martin ‘babla’ om, at han og jeg, skulle jobbe med, å gjerde inn, mer av ‘beite-områdene’, på gården.
Dette var, etter at jeg hadde jobbet, med mye tungt arbeid, (som å flytte et lass med singel og grave grøfter, osv.).
Så jeg merka det, på kroppen, at jeg var rimelig utkjørt, da.
På den samme tida, (våren/sommeren 2005), så hadde Martin mest, sitti på låven, og lest i avisa, (må man vel si).
Så han var antagelig mer klar, for dette ‘gjerde-arbeidet’, (enn meg), da.
(Noe sånt).
Men dette arbeidet, kom aldri i gang, (av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette ‘gjerde-arbeidet’, skulle foregå sånn, (ifølge onkel Martin).
At han og jeg, skulle slå noen slags runde påler, ned i jorda, med en slegge, (eller noe i den duren).
Og så skulle vi, sette noe slags hønsenetting, (eller hva det kan ha vært), mellom pålene, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette, (å sette opp mange ti/hundre-talls meter, med gjerde), var rimelig dyrt, (for gården).
Men selve materialene, til ‘beite-gjerdene’, ble betalt, av myndighetene, (sånn som jeg forstod det, på onkel Martin).
(For onkel Martin, hadde jobba, en god del, (forklarte han), med denne typen ‘gjerde-arbeid’, i årene før, jeg dukka opp, på gården.
Og da hadde visst staten/myndighetene, gitt gården støtte, ved å betale penger, for disse pålene osv., da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til, at jeg følte meg litt utslitt etterhvert, på Løvås.
Det kan ha vært, (i tillegg til det harde arbeidet), at jeg muligens ikke fikk i meg, bra nok mat der.
Da jeg bodde, på St. Hanshaugen, og gikk, på ingeniørhøyskolen, (eller HiO ingeniørutdanningen, som det egentlig het, på den tida).
Så trente jeg på Sats, et par ganger i uka, (som regel), var det vel.
(Og det pleide jeg også å gjøre, (på the Sports Centre), da jeg studerte, ved University of Sunderland).
Og på den tida, (fra 2002 til 2004), så spiste jeg mye kyllingfilet, osv.
(Og i Sunderland, så gikk det mye, i biff og chicken-nuggets, husker jeg).
Så det kan være, at den maten, som jeg spiste, på Løvås.
(Det var mye godteri og potetgull, som Martin pleide å kjøpe for meg, (mer eller mindre ‘automatisk’), på mitt Visa-kort.
Og Grete sin middagsmat, (som ofte var fiskeboller i karrisaus, (for eksempel), eller forskjellig vegetar-mat, som jeg ikke hadde hørt om før, (må man vel si)).
Og brødskiver gikk det også, en god del av).
Men det er mulig, at jeg ikke fikk i meg nok mat, da.
Eller at jeg fikk i meg, for lite proteiner, (som det er mye av, i biff og kyllingfilet, osv.).
(Hvis ikke problemet var, at det begynte, å bli juni og juli, osv.
Og da ble det kanskje, litt vel varmt noen ganger, å drive, med hardt kroppsarbeid.
Det er mulig).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 8 – Kapittel 47: Enda mer fra Løvås
Etterhvert, så var det vel ikke så mye ‘halvferdig arbeid’ igjen, (etter de forrige eierne av gården, var det vel), på Løvås.
(Dette var ting som å rydde skrot.
Og å kviste/sage/flytte tømmerstokker/planker/trær, (som det lå en god del av, på Enga, men også ellers på eiendommen).
Og det var også sånn, at jeg måtte ta over, noe vedhuggingsarbeid, (på den andre sida av bekken), etter enten Martin eller de forrige eierne.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så etterhvert, (sommeren 2005), så fikk jeg i oppdrag, av onkel Martin, å grave en del grøfter, på eiendommen.
For noen eng/beite-områder, var på grensen til, å bli myr, da.
(Noe sånt).
Så det var en del areal, som det nok var best, å få drenert, da.
(Ifølge onkel Martin).
Og den enden, av Enga, som lå lengst fra ‘hoved-huset’, var det området, hvor disse ‘myr-problemene’, var værst, da.
(Noe sånt).
Så derfor, så satt Martin meg, til å først grave grøfter, på Enga, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg begynte å grave, fra ved bekken.
Og poenget var jo, at vannet på enga, skulle liksom forflytte seg, over i bekken, da.
(Noe sånt).
Så jeg gravde ganske dypt der, (ved bekken).
Og så gikk grøfta, litt på skrått oppover, da.
Og ble litt grunnere, dess lenger inn på enga, som jeg gravde.
(Sånn at det ble en slags nedoverbakke, (i bunnen grøfta), ned mot bekken liksom, da).
Og da rant mye vann, ut i bekken, vil jeg si.
Og jeg brukte en god del tid, på å få den grøfta sånn, at ikke vannet bare stoppa opp, (midt i grøfta liksom).
Men at det istedet, rant helt fram, til bekken, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Martin fortalte vel, at fantes noen slags drenerings-rør, som man kunne legge, oppi sånne dreneringsgrøfter, da.
(Noe sånt).
Men sånne rør, fantes det ikke, på gården.
(Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).
Så grøftene, ble liggende oppgravde, da.
(For å si det sånn).
Og det likte vel ikke ungene til Grete, (sånn som jeg forstod det).
For de pleide, å kjøre cross-moped, på enga, (mener jeg å huske).
Og da, (når jeg dreiv med dette arbeidet, eller om det var litt seinere, mens jeg dreiv og rydda noe småskog, (som Martin hadde hugget ned), like ved enga).
Så mener jeg, at jeg overhørte det, at ungene til Grete, klagde til Martin, siden at jeg liksom dreiv, og drenerte enga, (på oppdrag fra Martin), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg noen dager seinere, gravde noen lignende drenerings-grøfter, (uten dreneringsrør i), litt nærmere Farrisveien, (og tjernet), da.
(På oppdrag av onkel Martin).
Men her var ikke ‘myr-problemene’ like store, (sånn som jeg husker det).
Og det var kanskje litt karrigere jord, (heter det vel).
Så grøftene, (på denne delen av eiendommen), ble ikke like dype, (som på enga da), sånn som jeg husker det.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens jeg jobba, med å grave de grøftene, på Enga.
Så dukka min søster Pia og Grete Ingebrigtsen opp der, (husker jeg).
De hadde en gullfarget revolver, som Grete hadde fått seg, etter at jeg flytta til Løvås, (i påsken 2005), vel.
(Noe sånt).
Og jeg syntes vel kanskje, at det var litt spesielt, at Pia og Grete, skulle drive og skyte, på Enga, mens jeg jobba der.
(Og at de ikke sa hei, (enda Pia vel nettopp hadde dukket opp på gården, fra Oslo).
Men de oppholdt seg bare, i enden av veien, som gikk, mellom ‘hoved-huset’ og enga, da.
Cirka 50 meter kanskje, fra der jeg stod og jobba.
Noe sånt).
Så jeg tok med meg stikkspaden ‘min’, da jeg gikk bort til dem, (må jeg innrømme).
Og Pia sa til Grete, mens de gikk tilbake, mot ‘hoved-huset’, (om noe, som jeg nettopp hadde sagt, vel), at: ‘Det er jo som noe Axel kunne ha sagt det’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 8 – Kapittel 46: Mer fra Løvås
Det var også sånn, at min søster Pia, kom til Løvås, og begynte å ‘bable’, om selvangivelsen min, (husker jeg).
(Pia skulle jo kontakte Lånekassa og mine andre kreditorer.
For dette hadde hu jo spurt meg om, (en av de første dagene, som jeg bodde, på Løvås), om hu kunne få lov til, å jobbe med, husker jeg.
Noe sånt).
Og da sa Pia det, at det var sånn, at hu kunne få til det, at jeg fikk mye penger igjen, på skatten.
(Noe sånt).
Så huska jeg jo det, at Pia, hadde pleid å ha, en Sosialistisk Ungdom-plakat, på veggen, på rommet ‘vårt’, da hu bodde, hos bestemor Ågot, på Roksvold.
(Et sted hu bodde, fra våren 1989 til sommeren 1991, vel.
Noe sånt).
Så jeg regna med, at søstera mi hadde, et slags sosialist-nettverk, (og derfor visste om masse rare regler og måter å få penger fra myndighetene på osv.), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg hadde jo tenkt meg, til Canada, (eller noe sånt).
(Siden at jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).
Så jeg syntes jo, at det var bra, hvis jeg fikk igjen, en del penger, på skatten.
(Siden at det også, gikk en del penger, mens jeg bodde, på Løvås.
Siden at Martin handla en brus, øl, røyk og snacks for meg.
(Mer eller mindre automatisk, vel).
Og jeg måtte også betale, 500-1000 kroner, hver uke, til Grete, for mat).
Så jeg sa til Pia. at hu godt kunne prøve å få til det, at jeg fikk igjen en del penger, på skatten, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også sånn.
At onkel Martin, mente det, at jeg burde få noen dagpenger, (eller noe i den duren), mens jeg bodde, på Løvås.
(Eller om det var snakk om sykepenger.
Noe sånt).
Så det var sånn, at onkel Martin og jeg.
En gang gikk rundt, i Larvik sentrum.
(Han parkerte ved den nye poltistasjonen cirka vel.
Den politistasjonen, som ligger cirka der, hvor varemagasinet Albert Bøe, pleide å holde til, på 70/80-tallet.
Noe sånt).
Og derfra, så gikk vi, til like ved der, hvor butikken Thorfinns, (i Jegersborggate), pleide å holde til, (på 70/80-tallet).
(Thorfinns ble etterhvert til Rimi, på 90-tallet, vel).
Og utafor, den Thorfinns/Rimi-butikken, så var det et torg, (som nå er overbygget vel), på den tida.
Og like ved der, hvor det tidligere, var lekebutikken Noldus.
Så var det, (i ‘våre dager’), blitt Nav, da.
(Noe sånt).
Og onkel Martin og jeg, gikk dit, med noen skjemaer, som hu sosiologen i Sandefjord, vel hadde ordnet med, da.
(Noe sånt).
Det var ikke så lett for meg, å få oversikt, over dette.
For jeg hadde ikke så mye kontor-utstyr osv., (på Løvås).
Og dette var et arbeid, som Pia gjerne ville jobbe med, da.
For hun hadde gjort noe lignende arbeid, for min mor, (etter at hun døde), sa Pia.
(Og det var forresten også utidig, mener jeg, da Pia sa dette.
For dette sa Pia, i bilen, (til onkel Martin), mens vi kjørte, til eller fra, togstasjonen i Larvik, (mener jeg å huske).
Istedet for å ta opp dette, på det slektsråd-møtet, som vi hadde, den samme helgen/påsken, vel.
Og dette ble en liten ting da, (som jeg ble litt paff over, at Pia tok opp, liksom), for da var det snakk om, å flytte/flykte til Canada, osv.
Og det ble også noe morbid, over dette, (fra Pia), siden at hu da nevnte vår mor, som hadde dødd, noen år tidligere.
(Noe sånt).
Men jeg hadde jo jobbet, som butikksjef, osv.
Og jeg var vant til, å delegere.
Så hvis Pia absolutt ville jobbe, med dette, så var det greit for meg, liksom.
For å si det sånn).
Og jeg hadde jo ikke forestilt meg det, at jeg kom til å bli satt til, å jobbe med, masse ‘idiot-arbeid’, på Løvås.
For jeg hadde nok tenkt meg det, at ting skulle gå, en del raskere da, (når det gjaldt det, at jeg skulle flytte/flykte, til utlandet osv.), for å si det sånn.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det som skjedde var.
At jeg fikk igjen, en del penger, på skatten, etterhvert.
(Og dette var også snakk om, ganske mye penger, (10-20.000 muligens), sånn som jeg husker det).
Men jeg fikk ikke dag/syke-penger, (fra Larvik kommune), da.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og psykolog Silke, hun begynte etterhvert å si, (i de cirka ukentlige møtene mine der), at det økonomiske, (altså det med dag/syke-penger), var avhengig av, at det ble noe slags fremgang, når det gjaldt det, at jeg ville ta medisiner.
(Noe sånt).
Og da, så ble det til, at jeg gikk med på, et slags kompromiss, med psykolog Silke.
(Selv om jeg ikke selv trodde, at jeg var sinnsyk).
Jeg skulle kjøpe noen piler, (som het Risperdal vel), på apoteket.
Men jeg skulle ikke begynne å ta de.
(Jeg skulle bare ha de stående, (hjemme i ‘skuret’ mitt), da).
Og da, så skulle psykolog Silke, til gjengjeld slutte å liksom stå iveien, for det.
At jeg ikke fikk dag/syke-pengene mine, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg flykta, (noe jeg skal skrive mer om, seinere i denne boken), fra Løvås, 25. juli, i 2005.
Og jeg har aldri fått, noen dag/syke-penger, (fra Larvik kommune), for den her Løvås-tida.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det er mulig, at det var hun sosionomen/sosiologen, fra Sandefjord.
Som psykolog Silke, ville vente med å kontakte.
Til jeg hadde kjøpt piller, mot sinnsykdom, da.
(Noe sånt).
Men det var noe med det økonomiske ihvertfall, (som Pia hadde tatt på seg ansvaret for, må man vel si), som Silke liksom stilte seg i veien for, før jeg gikk med, på det kompromisset, (at jeg skulle kjøpe piller, (noe onkel Martin gjorde, (for meg), på et apotek, på Nordbyen-senteret), men ikke begynne å ta de).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 8 – Kapittel 45: Og enda mer fra Løvås
Det var også sånn, mens jeg bodde, på Løvås.
At en gang, som onkel Martin og jeg, dreiv med øvelsesskyting.
(Noe Martin, hadde dratt meg med på, vel).
Så hadde jeg visst fått, en inner-tier, (husker jeg).
Og da, så ble onkel Martin imponert, (husker jeg).
Så dette nevnte han, for Thor Borgersen, (mener jeg å huske).
(En gang, som onkel Martin, hadde dratt meg med, bort til hytta hans, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sommeren 2005, så var det også sånn, at Thor Borgersen, en gang sa til meg.
(Mens Martin, han og jeg var, på Løvås, vel).
At: ‘Hva synes du om Isa, hun kommer til å bli en killer’.
(Noe sånt).
Og da, så svarte jeg ikke noe, (må jeg innrømme).
For Isa hadde jo ikke, fått pupper enda engang, (for å si det sånn).
Og hva Thor Borgersen, mente med: ‘Killer’, i den sammenhengen.
Det skjønte jeg ikke helt, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at onkel Martin hadde, en stor Smith & Wesson-tønnerevolver, (heter det vel).
Og den skøyt vi også litt med, borte på Enga, (husker jeg).
Og da, så var det sånn, at jeg skøyt, mot to halvtomme brus-flasker, (som jeg hadde brukt, som vannflasker), som lå, borte ved Enda, (hvor jeg dreiv og jobba der, den her sommeren), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Og etter det, at Thor Borgersen, prata til meg sånn, om hu unge Isa, (som ikke hadde fått pupper enda engang, for å si det sånn).
Så var det vel, at jeg syntes, at jeg måtte si til onkel Martin, (under en av ‘øl-drikkings-seansene’ våre, bak låven, var det vel).
At jeg ikke var pedo heller liksom, (siden at Thor Borgersen, hadde prata, så rart, (til meg), om hu lille Isa, da).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 8 – Kapittel 44: Enda mer fra Løvås
Det var også sånn, at onkel Martin, etterhvert ble så imponert, over mine tømmerhugger-ferdigheter, (må man vel kalle det).
Så Martin ville, at jeg skulle begynne å jobbe, for Løvenskiold-Vækerø, (var det vel han sa), i nabo-skogen, til Løvås.
(For Martin, hadde sett en annonse, for en sånn jobb, i Østlands-Posten, da.
Noe sånt).
Men så sa Martin også det, at det jobba, en albaner, for dem.
Og jeg lurte jo på, det som ble sagt, på Rimi Bjørndal, (i 2003).
(Nemlig at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).
Kunne være noe, med albansk mafia.
Og jeg skulle jo egentlig bare bo, på Løvås, til jeg hadde funnet ut, hva jeg skulle gjøre, fremover.
Så det med at jeg skulle begynne, å jobbe, som skogsarbeider, (eller noe sånt).
(For en større skogeier).
Det var bare, et av onkel Martin, sine luftslott da, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når Martin sa Løvenskiold-Vækerø, (som jeg mener å huske, at han sa).
Så må han ha tulla, (mener jeg).
For jeg har jo funnet ut, (på Kartverket sitt nettsted Seeiendom.no), at det er Mille-Marie Treschow, som eier, nabo-skogen, til Løvås.
Så Martin må ha ment Treschow-Fritzøe, (eller noe sånt), tror jeg.
Og å jobbe, for Mille-Marie Treschow.
Etter at jeg nettopp, hadde slutta å jobbe, for hennes daværende ektemann Stein Erik Hagen.
Nei, det ville vel, ha blitt som noe dumt, (vil jeg nesten si).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at onkel Martin, dro meg med, en del ganger, ut til bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.
(Og også, til doktor Næss, i Helgeroa).
Og da, så pleide Martin, å stoppe, på en bensinstasjon, som lå, like ved Langestrand, (mener jeg at det heter).
(Dette var den samme bensinstasjonen, (som forresten også ligger, like ved Farris), som Viking, (var det vel), hadde kjørt bilen min til.
Den gangen, som jeg besøkte bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, (våren 2001, eller noe sånt), husker jeg.
For da var det, noe feil, på bilen, da jeg skulle kjøre tilbake igjen, til Oslo, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den bensinstasjonen, så pleide onkel Martin, å kjøpe is, (husker jeg).
Og like etter den bensinstasjonen, (på veien, til Nevlunghavn/Helgeroa).
Så pleide onkel Martin, å si til meg, at her ligger eiendommen/slottet, til Mille-Marie Treschow.
(Noe sånt).
Men den eiendommen, var ikke så lett, å se, fra veien, (syntes jeg).
Så jeg fikk bare med meg, et glimt eller to, av den eiendommen, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg har egentlig ikke, vært noe særlig, i Larvik-bydelen Langestrand, (som jeg skriver om ovenfor).
Men en gang, som min far henta meg, (da jeg hadde vært på helgebesøk, hos min mor), i Larvik.
Så dreiv han liksom, og ‘råna’ rundt, på Langestrand, en stund da, (av en eller annen grunn).
Han tok seg liksom, en avstikker dit da, (må man vel si).
Og en annen gang, (noen år, før det her).
En gang, som faren min henta, Pia og meg, (hos vår mor), i Larvik.
Så tok han seg en avstikker liksom, til Oterøya, (ute på Østre Halsen da), husker jeg.
Og der, så gikk han litt rundt, (til han fant en slags bukt vel), med Pia og meg, på slep da, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.