johncons

Stikkord: Løvås

  • Min Bok 8 – Kapittel 43: Mer fra Løvås

    Det var også sånn, (husker jeg), at onkel Martin, ønsket å sette opp, noen pil-trær, (eller noe i den duren), hjemme hos bestemor Ingeborg, (i Nevlunghavn).

    (På grensen mellom bestemor Ingeborg og nabodamen sin eiendom, var det vel.

    Noe sånt).

    Men dette, (med piltrærna), virka ikke bestemor Ingeborg, så klar for da, (mener jeg å huske, fra et besøk, som Martin og jeg var på, (hjemme hos bestemor Ingeborg), våren/sommeren 2005).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (en av de første dagene, som jeg bodde, på Løvås).

    At Grete ville det, at jeg skulle finne noen bilder, for hennes yngste datter Isa, på nettet.

    For dette var noe, som Isa skulle bruke, til en skoleoppgave, da.

    (Noe sånt).

    Og dette var bilder, som liksom skulle representere, forskjellige europeiske land, da.

    (Noe sånt).

    Så for Frankrike, så fant jeg vel for eksempel, et bilde av Eiffeltårnet, (som jeg så printet ut), kanskje.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at de etterhvert, også fikk en hvit hest, på gården.

    Og det var en hingst, (som ei dame, betalte for, å ha på gården, vel).

    Og den hingsten, skulle muligens, liksom parre seg, med en av gårdens hester, da.

    (Noe sånt).

    Så det er mulig, at de hadde en hingst og ei hoppe, på gården, (til vanlig).

    Og at Dalmann, var en hest, som de hadde hatt der tidligere, (eller noe i duren).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Grete en gang klipte meg, (på Løvås), husker jeg.

    Og da sa Risto det, (mens Grete klipte meg), at jeg ligna, på John Arne Riise, (husker jeg).

    Og da ble jeg litt skuffa, (husker jeg).

    For jeg syntes kanskje ikke det, at John Arne Riise, så så veldig kul ut, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i den neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 42: Og enda mer fra Løvås

    Det var også sånn.

    (Mens jeg bodde, på Løvås).

    At onkel Martin, en dag, plutselig fant fram, en leirdue-maskin, (som stod plassert, på låven, (ikke så langt unna, der hønene holdt til, mistenker jeg)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Onkel Martin, hadde nemlig også, en hagle.

    (I sitt vapenskap, må det vel ha vært).

    Og Martin ville ha meg med, på å skyte, etter leirduer da, (husker jeg).

    Problemet var, at jeg aldri, hadde skutt, med hagle før.

    Og jeg hadde heller aldri skutt, på leirduer, (eller flyvende fugler), før.

    Så jeg fikk bare bom da, (husker jeg).

    (Mens Martin traff, på bortimot halvparten, av sine leirduene, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da vi skøyt, på disse leirduene.

    Så stod ‘leirdue-maskinen’, like ved låven.

    Og vi skøyt, i retning av Farris, (og Mille-Marie Treschow sin skog da), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, som Martin, Grete, og ungene til Grete, var i Nevlunghavn, for å besøke bestemor Ingeborg.

    (I forbindelse med, at onkel Martin, fylte 50 år, var det kanskje).

    Så fikk Martin og Grete, en gammel PC, av noen av Ingeborg sine venner, (var det vel muligens).

    Og den PC-en, ble jeg satt til, å prøve å få til å virke, i ‘skuret’ mitt, da.

    Og da var det sånn, at PC-en min, fra Sunderland.

    Den lå noen deler av, i Sunderland, og noen deler lå, i København.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).

    Men i Sunderland, så hadde jeg kjøpt meg, en Windows XP-CD, (i en databutikk), som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6.

    (Og den CD-en hadde jeg fortsatt, i kofferten min, på Løvås).

    Så jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, og hørte, om jeg hadde lov til, å bruke den Windows-versjonen, på den ‘skrot-PC-en’, som Grete og Martin, ville at jeg liksom skulle få til, å virke, da.

    (Noe sånt).

    Og det var vel også sånn, at Grete og Martin, hadde en annen PC der.

    (Som de hadde hatt, før de fikk laptop-en.

    Noe sånt).

    Som de også ville, at jeg skulle fikse, da.

    Så jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, ihvertfall en gang, fra Løvås, (og ‘skuret’ mitt der), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, (fra Løvås).

    Så la jeg merke til det, at han jeg snakka med der, hadde samme navn, (nemlig Erik), som meg.

    Og da jeg flytta, til Liverpool, seinere dette året, (i 2005).

    Så fikk jeg meg, etterhvert jobb, på denne produktaktiveringen.

    (Som jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 9/10).

    Og Erik, det var en kar, i 20-åra, fra Trøndelag, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 41: Enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, at en av de første dagene, som jeg bodde, på Løvås.

    Så hadde jeg drukket, en del øl, kvelden før.

    Og så våkna jeg, rimelig tidlig.

    Og så var jeg fyllesjuk, da.

    Så jeg hadde ikke lyst på, noe øl, som jeg hadde, i hytta/skuret mitt.

    Men jeg hadde lyst, på vann, da.

    Så jeg gikk, i retning av ‘hoved-huset’.

    (For jeg tenkte, (mens jeg var fyllesjuk), at de kanskje hadde, en vannkran, på utsida av huset.

    En sånn kran, som er, til hageslangen, liksom).

    Og på tunet, (på vei ned til ‘hoved-huset’), så møtte jeg, onkel Martin, (i grålysninga, må man vel kalle det).

    Jeg spurte onkel Martin, om det fantes, noen vannkran, på utsida, av huset.

    Men onkel Martin svarte ikke, (av en eller annen grunn).

    Han ba meg istedet, om å bli med han, ned til bekken.

    (Noe sånt).

    Og da vi kom dit.

    Så gikk vi videre, (langs bekken), bortover mot Enga.

    (Av en eller annen grunn).

    Og da vi kom fram, til Enga, (hvor jeg hadde vært tidligere, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5), og drevet, med øvelsesskyting).

    Så spurte jeg onkel Martin, (for jeg var fortsatt tørst), om det gikk an, å drikke, vannet i bekken.

    Og det sa Martin, at gikk an, da.

    Så da fylte jeg, en tom ølflaske, (som jeg hadde med meg), med vann, da.

    Og så gikk jeg tilbake, til hytta ‘mi’, (på en vei, som gikk, fra Enga til gården), da.

    (Mens Martin, ble værende, på Enga, (sånn som jeg forstod det), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men hva grunnen var, til at onkel Martin, ikke bare kunne forklare meg, hvor nærmeste vannkran var, liksom.

    Det veit jeg ikke.

    Men det veit han vel kanskje selv.

    (Det er mulig).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at ungene til Grete.

    De begynte, å bygge en hytte, (oppi et tre, eller noe i den duren), hvis jeg ikke husker helt feil.

    Mellom hytta/skuret mitt og Løvås leirduebane.

    (Noe sånt).

    Og da brukte de muligens, de plankene, som jeg hadde båret opp, fra rundt hjørnet, for under låvebrua.

    (På den isete stien.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da ungene til Grete, jobba med å bygge, den hytta si.

    Så var det Andrea, som liksom var ledersken, (sånn som jeg forstod det).

    Hu dreiv og liksom kommanderte, (eller ihvertfall ledet), sine to yngre søsken, (Isa og Risto), da.

    (Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 40: Mer fra Løvås

    Det var også sånn, at da Andrea lurte på det, om jeg hadde brukt, badet/’dusjen’.

    Så sa vel Martin det, (mener jeg å huske).

    At Andrea hadde funnet, et ‘danglebær’, i sluket, til badekaret.

    (Noe sånt).

    Så det mente de, at var, etter meg, da.

    (Noe sånt).

    Og det kan godt være, for jeg pleide, å noen ganger drite, (i skogen), borte ved Enga.

    (Når jeg jobbet lengre økter der.

    Istedet for å gå tilbake, til gården, og forstyrre ungene til Grete, liksom).

    For sånn pleide vi, (altså min mor, lillesøster og stefar), å gjøre det, (altså at vi gikk på do, i skogen).

    Den første tida, som vi bodde, på den hytta, i Brunlanes, (i 1975, var det vel).

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

    For der var det ikke toalett, (den første tiden), da.

    (Før vi etterhvert, fikk en slags ‘camping-do’, (som vel lukta litt rart), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at når jeg sommeren 2005, jobbet lange økter, borte på Enga.

    (Med å rydde småtrær, som Martin hadde hogd ned, (med motorsag).

    For Martin ville det, at jeg skulle legge disse trærna, (som var for tynne, til å bruke som ved, antagelig), i hauger, da.

    Noe sånt).

    Så pleide noen ganger, begge hestene, (på gården), å stå og gresse, like ved der jeg jobba, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så Isa og Andrea, måtte gå bort, til ved der jeg jobba, for å hente hestene sine, (når de skulle ri på de), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg ikke bare rydda småtrær, borte ved Enga.

    Det var også sånn, at det lå mange større trær, (som var kvista), og tømmerstokker.

    Rundt på/ved Enga, (og også andre steder, på eiendommen).

    Og når jeg hadde samla og kvista, (og vel også saget, hvis disse trærna, var spesielt lange), mange sånne trær/tømmerstokker.

    Så dukka Martin opp, på Enga, en dag.

    Med SUV-en og tilhenger, (var det vel kanskje).

    (Hvis det ikke var en traktor og tilhenger).

    Og da, så satt jeg oppå planke-lasset, (eller om det var inni bilen/traktoren), mens Martin kjørte sakte, mot gården.

    (Noe sånt).

    Og da, så fulgte hesten Odin, (var det vel), etter bilen/traktoren, (husker jeg), mens vi kjørte sakte, bort mot gården, da.

    Så hesten, skulle liksom følge med, (på hva som skjedde), eller noe i den duren da, (virka det som).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg en gang, spurte onkel Martin.

    Om man måtte ha noe slags kurs, eller noe, for å bruke motorsag.

    (For Martin satt meg ikke, til å bruke den, (av en eller annen grunn), da.

    Og han ga meg heller ikke noe opplæring, i å bruke, motorsag).

    Og det syntes visst Martin, at var et dumt spørsmål, da.

    (Noe sånt).

    Men det var også sånn, at onkel Martin, ikke bare, lot meg låne bilen, (hvis jeg skulle et ærend), for eksempel.

    Martin skulle alltid kjøre meg, da.

    Og han sa heller aldri det, (sånn som jeg husker det), at jeg bare kunne låne bilen, hvis det var noe.

    Så det var litt rart, må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det fantes forresten, to motorsager, på gården, (sånn som jeg husker det).

    Og de pleide, å ligge, her og der, (på eiendommen), da.

    For Martin sendte meg, en gang, for å hente en motorsag.

    (På den andre sida, av bekken, vel).

    Da han ikke kunne finne, den første motorsaga, liksom.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 38: Og enda mer fra Løvås

    Det var også sånn.

    At en gang, våren/sommeren 2005.

    Så ba onkel Martin meg, om å bli med bort, til tjernet, (til Thor).

    For å hjelpe til, med å fjerne kvister, (som muligens hadde noe med bever’n å gjøre).

    Og som liksom plugget igjen, en bekk, som gikk, mellom tjernet og Farris, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg stod oppå disse kvistene, og sparka litt, på dem.

    (Noe Martin og/eller Thor, hadde bedt meg, om å gjøre, vel).

    Så dro plutselig Thor fram ei rive, (eller noe sånt).

    Og så begynte han, å fjerne kvister, som en gal, (må man vel si).

    (En arbeidsoppgave, som Thor hadde gjort, flere ganger tidligere, kunne det virke som.

    For han virket rimelig dreven, når han holdt på, med dette arbeidet, da.

    Noe sånt).

    Så jeg måtte hoppe over, på den andre siden av bekken, (eller om man skal si elven).

    For å ikke bli tatt, av en strøm med vann, som plutselig kom, (fra dette tjernet), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, som Martin og jeg, var på besøk, hos Thor.

    (Og satt utafor hytta hans, og ‘pilsa’, eller noe sånt).

    Så var det sånn, at Thor sa det, (til Martin), at hvis Martin ville, så kunne godt Thor, få lånt, (til bruk, for et eller annet arbeide, på Grete og Martin sin gård), en liten gravemaskin, (som var kjørbar vel), fra en kirke, som Thor jobbet, som kirkegraver på.

    (Noe sånt).

    Men dette ble ikke noe av, på den tida, som jeg bodde, på Løvås, ihvertfall.

    (Og det var fra påsken til 25. juli, (min bursdag), i 2005).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 37: Enda mer fra Løvås

    Det var også sånn.

    At noen uker/måneder, etter at Andrea, (den eldste datteren, på Løvås), ble konfirmert.

    Så var det sånn, at jeg satt/lå, i den store skinn-hjørnesofaen, (i ‘hoved-huset’), og så, på TV, (husker jeg).

    (Noe jeg ikke så ofte gjorde.

    Men av en eller annen grunn, så så jeg på TV, denne dagen, da.

    Det var kanskje sånn, at det var noe spesielt artig, på TV, (eller noe sånt), denne dagen.

    Eller at jeg kanskje, hadde slått meg ned, foran TV-en, den dagen, som de andre, var på Hotel Wassilioff, (i Stavern), for å feire Andrea sin konfirmasjon.

    Noe sånt).

    Og da var det sånn, at plutselig, så stod Andrea, på alle fire, mellom meg og TV-en, (som jeg så på), husker jeg.

    (Andrea dreiv og skrudde, på noen knotter, (eller noe sånt), på TV-en, da).

    Og da stod hu jo, med rumpa i været, da.

    Og hu hadde på seg treningsbukse, (mener jeg å huske).

    Og det var vel sånn, at hu liksom også, viste fram, litt av trusa si, (eller om det var ryggen/’rørlegger-sprekken’), mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (noen uker/måneder før, at Andrea dreiv, med den ‘rumpe-visinga’ si).

    At Andrea spurte meg, om jeg hadde brukt badekaret, (eller om det var dusjen), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Og det hadde jeg, da.

    Men Andrea sa ikke, hvorfor hu spurte.

    Og det var egentlig ikke noe dusj der.

    Det var bare en slags hageslange-bit, som man liksom kunne holde, over huet sitt, da.

    (Noe sånt).

    Så det var nok ikke sånn, at de som bodde, på Løvås, var så veldig opptatt av, å vaske seg, (tror jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Andrea sin mor Grete, (som eide gården), en gang sa til meg det.

    At onkel Martin, var: ‘Så uhygenisk’, (mens hu smilte, vel).

    (Noe sånt).

    Og dette var vel, like etter, at Grete og Martin, liksom hadde gjemt seg bort litt, (i skogen), da.

    (Så de hadde vel hatt sex der, må man vel regne med.

    Noe sånt).

    Og onkel Martin, lukta vel også litt rart, (noen ganger).

    Og han så vel kanskje også, litt ustelt ut, (eller uvasket ut), noen ganger, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de nesten kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Og etter, at Grete hadde sagt det, om at onkel Martin, var så uhygenisk.

    Så begynte hu, å rote, med maten min, ved middagsbordet.

    Ved at hu stakk, bestikket sitt, i maten min.

    (Av en eller annen grunn).

    Omtrent på samme måte, som Brusk, (fra University of Sunderland), hadde gjort det.

    Da jeg bodde, på the Forge, (i Sunderland), noen måneder tidligere.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 36: Mer fra Løvås

    Mens jeg har skrevet, denne boken, (Min Bok 8).

    Så har jeg også vært, noen ganger, på Nasjonalbiblioteket.

    Og sett litt, i gamle utgaver, av Østlands-Posten, (på mikrofilm), siden at jeg leter, etter et intervju, med min mor der, (fra midten av 70-tallet).

    Og jeg har funnet noe om min morfar, (Johannes Ribsskog), sin eiendom, i Nevlunghavn, når jeg har lest, i disse gamle Larviks-avisene.

    Og det ble til, at jeg også søkte, om det stedet, hvor mora mi, søstera mi og meg bodde, i Vestmarka.

    (Som jeg har skrevet om, i det andre kapittelet, i Min Bok).

    Og det var visst tidligere Vestmarken skole, som vi bodde i, i Vestmarka, (fra høsten 1973 til våren 1974), kan det virke som.

    (Et bygg som også har vært forsamlingslokale, (i Vestmarka), og eiendommen heter Urdheim, stod det, på Kartverket sitt nettsted Seeiendom.no.

    Selv om jeg ikke fikk det til å passe, med bruksnummeret.

    For hos Folkeregisteret, (på mitt personnummer), så står det: ‘Granum, Rømminga’.

    (Og ikke: ‘Urdheim, Rømminga’).

    Men etter å ha sett, på bilder, (i Hedrum bygdebok, blant annet), så vil jeg si, at det var, i den gamle skolebygningen, at vi bodde.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I Hedrum bygdebok.

    Så har jeg funnet, noe om gården Løvås.

    Blant annet, så ble veien, (noen grusveier vel), fra Lysebo til Løvås, bygget av Treschow-Fritzøe, (til selvkost), etter krigen.

    (Lysebo, (som det er skiltet til, fra Lågendalsveien), ligger en god del nærmere Lågendalsveien, (som vel går, fra Bommestad til Kongsberg), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg leste også det, (i Hedrum bygdebok vel), at Løvås ligger, i Farris_bygda_.

    Og jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel, (av Min Bok 8).

    At Thor Borgersen, (som leide en hytte, (ved tjernet), av Grete og Martin, på den her tida).

    Hadde sagt det, at døtrene til Grete, (som begge, var i begynnelsen av tenårene vel, på den her tida), burde selge blomsterbuketter, på et MC-treff, (ved Farris vel), for å liksom få fart, på næringsvirksomheten, i Farris_dalen_, da.

    Men etter å ha lest, i den bygdeboka.

    Så lurer jeg på, om Thor Borgersen, nok må ha sagt: ‘Farris_bygda_’.

    Men at jeg har huska feil, (når jeg skrev, om den hendelsen, da).

    (Siden at dette, nå er mer enn ti år siden.

    For å si det sånn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn, at en gang, som Martin hadde dratt meg med, bort til hytta til Thor.

    (Og Martin og jeg, satt og ‘pilsa’ litt der, sammen med Thor, og et par av hans kamerater, vel).

    Så spurte plutselig Thor meg.

    Om jeg ikke, hadde lyst til, å sykle ned, til butikken i Kvelde, for å kjøpe øl.

    Men onkel Martin og jeg, hadde hatt, rimelig mange, av våre ‘øl-drikking-seanser’ allerede, på den her tida.

    (Det er mulig, at Thor ikke hadde fått med seg det, at jeg pleide å be Martin, om å kjøpe med noen six-packer med øl, ganske ofte, den første tida, som jeg bodde, på Løvås).

    Så jeg var ikke noe særlig øltørst, egentlig.

    Så å sykle ned, på noen grusveier, til den butikken, (med en litt gubbete butikksjef), i Kvelde.

    (En sykkeltur, på en halvtime, kanskje.

    Og tilbakeveien ville vært enda værre, med masse oppoverbakker, osv.

    Og med noen øl, (som kunne falle av, og knuse), på bagasjebrettet.

    Og med risikoen for å møte biler, (for jeg var vel litt pussa, etter å ha drukket, et par øl).

    Og å få masse støv, inn i kjeften osv., siden at disse veiene, var grusveier, da).

    Nei, det virka ikke, noe særlig fristende, for meg, (må jeg si).

    Og det var derfor, at jeg visste, hvem han Trond var, da.

    For da ringte Thor Borgersen, til han Trond.

    (Som var dørvakt, på utestedet Fritz, (på Fritzøe brygge).

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Og fikk han Trond, til å kjøpe med, noen øl til oss, da.

    (Noe sånt).

    Så han Thor, ville altså, at jeg skulle sykle, på disse ‘Treschow-Fritzøe-veiene’, (av en eller annen grunn), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Og hvilken sykkel det var, som han Thor ville, at jeg skulle sykle på, ned til Kvelde.

    Det veit jeg ikke.

    Det er mulig at Thor trodde, at jeg kom til gården, på sykkel.

    Men det var jo sånn, at onkel Martin henta meg, på togstasjonen i Larvik.

    Og alle de årene, som jeg bodde, i Oslo, (fra 1989 til 2004), så hadde jeg ikke sykkel.

    (For å si det sånn).

    Jeg var mer en sånn ‘jappe-type’, (må man vel kanskje si), så sykling, det ble som noe litt barnslig nesten, (for meg), må jeg vel si.

    (Noe sånt).

    Og jeg har ikke hatt sykkel, siden jeg var guttunge, (og bodde på Bergeråsen), må jeg si.

    Den siste sykkelen, som jeg hadde, (som kan nevnes), det var den Apache-sykkelen, som jeg fikk, av min morfar Johannes Ribsskog, (mens jeg fremdeles bodde, hos mora mi), da vi flytta, til Jegersborggate, (i Larvik), våren 1978.

    Den sykkelen, ble stjålet, fra Leirfaret 4B, (hvor jeg bodde fra våren 1981), på Bergeråsen.

    Den ble stjålet, etter at jeg hadde bodd der, (i Leirfaret 4B), i et par år, (eller noe i den duren), vel.

    Og så fant jeg meg, en brukt damesykkel, som stod parkert, ved siden av Jensen Møbler-bygget, på Sand, på begynnelsen/midten av 80-tallet.

    Og den sykkelen, (som var lakkert lilla, (var det vel), av noen, som kanskje hadde stjålet den, for så kvitte seg med den igjen, av en eller annen grunn), brukte jeg, (nå og da), i et par år, (eller noe i den duren), i mangel av noen annen sykkel, da.

    Men etter at jeg begynte, på videregående, så ville jeg nok ikke, liksom ‘drite meg ut’, ved å bruke, en sånn gammeldags, (og stygt lakkert), damesykkel.

    Så jeg har ikke hatt sykkel, siden jeg gikk, på ungdomsskolen, (må jeg si).

    Så å sykle, (i ‘pussa’ tilstand), i flere kilometer, på noen bratte grusveier, (på et sted jeg ikke var kjent).

    For å kjøpe noen øl.

    (Noe jeg hadde drukket mye av, i Frankrike, Nederland og England, (og på Løvås).

    I månedene før det her).

    Det ble, som noe rart, for meg da, (må jeg si).

    Så det ble liksom, som noe, som ikke fristet noe særlig, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Gården Løvås, (som jeg skriver om, i Min Bok 8), ligger visst, i Farrisbygda

    martin farrisbygda

    http://www.nb.no/nbsok/nb/c2b4e5719c2d55ca70e4c1ac18ac9c92?index=4#492

    PS.

    Det er visst boplikt, i Farrisbygda nå, men ikke på enga ‘mi’, (må man vel kalle den):

    boplikt men ikke på enga

    http://www.larvik.kommune.no/Documents/Milj%C3%B8moro/Kartbilag%206%20-%20Boplikt%20Farrisbygda.pdf

    PS 2.

    Denne enga, jobbet jeg mye på, våren/sommeren 2005, (jeg gravde blant annet, noen dreneringsgrøfter, (etter ordre, fra onkel Martin), som jeg skal skrive mer om, i Min Bok 8, etterhvert):

    dreneringsgrøfter

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/02/her-er-enda-et-brev-fra-bestemor.html

  • Min Bok 8 – Kapittel 35: Og enda mer fra Løvås

    Det var også sånn.

    At onkel Martin og jeg, en gang, (under en av våre ‘øl-drikking-seanser’, var det vel, antagelig), på Løvås.

    Prata om, den gangen, som onkel Martin, hadde vært på besøk, hos mora mi, stefaren min, lillesøstera mi og meg, i Storgata 30, på Østre Halsen.

    (Hvor vi bodde, fra våren 1974 til sommeren 1975).

    Jeg kommenterte om det, at onkel Martin, da hadde drukket sjokolademelk.

    Og at Pia og jeg, måtte nøye oss, med vanlig melk.

    Selv om onkel Martin, (som fylte 50 år, våren 2005, og derfor er født, våren 1955), må ha vært 18-20 år gammel, da han besøkte oss, (i Storgata), på Østre Halsen.

    (Mens jeg var 3-4 år gammel, da.

    Og Pia var 2-3 år gammel, da).

    Så onkel Martin, var kanskje litt bortskjemt da, (som ung mann), må man vel kanskje si.

    (Noe sånt).

    Og mora vår, (som var i spisestue-delen, av huset, da onkel Martin drakk sjokolademelk, (på kjøkkenet, var det vel), sånn som jeg husker det.

    Hu spurte ikke, Pia og meg, om vi ville ha sjokolademelk, da.

    (Selv om jeg husker, at jeg syntes, at det så rimelig godt ut, med sjokolademelk, (i forhold til vanlig melk da), for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til, at Martin og jeg, begynte å snakke, om sjokolademelk, (på Løvås).

    Det var det, at onkel Martin nevnte, at han, (i sin tid), hadde jobba, for min far, (og også min farfar, (Øivind Olsen), må han vel da, ha jobbet for), på Strømm Trevare, (på Sand), i Svelvik.

    Og det visste ikke jeg, fra før.

    Men jeg visste det, at Martin, var så glad, i sjokolademelk, (i sine ‘yngre’ dager).

    (Dette visste jeg jo, fra det besøket, (til onkel Martin), hos min mor, stefar, lillesøster og meg, (i Storgata), på Østre Halsen.

    Som jeg har skrevet om, tidligere i dette kapittelet).

    Så jeg kom da på, noe som hendte, på den tida, som jeg flytta, til min far, (på Berger/Sand), i 1979.

    Og det var det, at bestemor Ågot, fortalte meg det, at det stod en boks, med Nesquick jordbærmelk-pulver, (et stykke bak), i et av de øverste kjøkkenskapene, (i ‘Ågot-huset’), på Roksvold.

    (Noe sånt).

    Og da spurte jeg onkel Martin, om dette egentlig, var hans boks, med jordbærmelk-pulver.

    Og det var det, sa onkel Martin.

    Den boksen, hadde visst mora mi, kjøpt med til onkel Martin, i England, (hvor hu, på den tida, (på slutten av 60-tallet), hadde jobba, som au-pair).

    (Noe sånt).

    Så både min mor og onkel Martin, har visst bodd, i noen måneder/år, i ‘Ågot-huset’, på Sand, (på slutten av 60-tallet), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det er mulig, at onkel Martin skrønte, om den jorbærmelk-pulver-boksen.

    Men jeg husker det, at jeg kikka litt, i hyllene, i butikken, på Sand, (som på den her tida, (nemlig slutten av 70-tallet), ble drevet, av Oddmund Larsen.

    Og jeg klarte ikke, å se noe jordbærmelk-pulver der.

    (Selv om de hadde, både Nesquick og Oboy sjokolademelk-pulver der, husker jeg).

    Så det er mulig, at det jordbærmelk-pulveret, til bestemor Ågot, var kjøpt, i utlandet, (for alt hva jeg vet).

    Men at den jordbærmelk-pulver-boksen, (som var åpna, mener jeg å huske), skulle ha stått, i skapene, til bestemor Ågot, i ti år, da?

    (Fra mora mi, var au pair, i England, på slutten, av 60-tallet.

    Og til jeg flytta, (fra min mor i Larvik), til min far, på Bergeråsen, på slutten, av 70-tallet).

    Det høres litt rart ut, (det og), må jeg si.

    For da hadde jeg vel kanskje, blitt litt dårlig, av å drikke, den jordbær-melka.

    (Skulle man vel tro).

    Men det ble jeg ikke.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så jeg får ta et lite forbehold her, i tilfelle, at onkel Martin, har skrøna.

    For hvis det hadde vært sånn, at onkel Martin, hadde jobba, en del, for min far og dem, (på Strømm Trevare, på Sand).

    Så ville vel, min far og dem, ha fortalt meg, om det, (ihvertfall etter at jeg flytta dit, i 1979), skulle man vel tro.

    (Noe sånt).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 34: Enda mer fra Løvås

    I et tidligere kapittel, (i denne boken), så skrev jeg det, at den skog-eiendommen, som grenset, til Løvås, var eiet, av Løvenskiold.

    (Grensen gikk, noen titalls meter, i retning av Farrisvannet, fra Enga.

    Husker jeg, at onkel Martin, fortalte meg, en gang).

    Men etter å ha søkt litt, på Kartverket sitt nettsted, (seeiendom.no), i kveld, (19. desember 2015).

    Så fant jeg ut det, at den nabo-eiendommen, er eiet, av Mille-Marie Treschow.

    Og det blir jo litt rart, ettersom at hu vel, var sammen, (eller om de var gift), med Rimi-Hagen, på den tida.

    (Noe sånt).

    Og Rimi-Hagen jobba jo jeg for, i mange år, i Rimi.

    (Selv om jeg aldri, har pratet, med Rimi-Hagen.

    For Rimi/Hagen-gruppen/Hakon var et stort firma, og mellom en Rimi-butikksjef og Rimi-hagen, så fantes det både distriktsjefer, regionsjefer, driftsdirektører og kjededirektører.

    Noe sånt).

    Og jeg fikk et brev og en penn, fra Rimi-Hagen.

    Da jeg vant Rimi Gullårer, (en driftskonkurranse for butikksjefer), for andre halvår, av 2001, (som butikksjef, på Rimi Langhus).

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Andrea, fikk en stilig, (eller om man skal si ‘harry’), moped, (muligens en slags cross-moped), i en slags konfirmasjonsgave, (husker jeg).

    Og en sommerdag, (må det vel ha vært).

    Så var det sånn, at Martin og jeg, vel hadde, (eller skulle ha), en av våre nesten tradisjonelle ‘øl-drikking-seanser’.

    Jeg var ihvertfall litt full, (husker jeg), denne kvelden.

    Og det var sånn, at min yngre kusine, (Martin sin datter, som egentlig bodde, i Ås), Liv Kristin.

    Hu dro meg med, gjennom Løvås-skogen, da.

    Og så var vi plutselig, på veien, til Mille-Marie Treschow, da.

    (Blir det vel.

    Hvis ikke denne veien var en slags grensevei, da.

    Noe sånt).

    Og der, så var også Isa, Risto, Andrea og Martin.

    Og Martin lot ihvertfall Andrea og Risto, få prøve seg, på å kjøre, den mopeden.

    (Noe sånt).

    Og Martin ville også det, at jeg, skulle kjøre den mopeden, (i fylla), husker jeg.

    Og jeg sjangla avgårde, da.

    Og snudde, (med en del problemer).

    Og kjørte tilbake.

    Og holdt på å velte, når jeg skulle parkere sykkelen, da.

    (Jeg sjangla, fra side til side, mens jeg kjørte, nokså sakte, med mopeden vel, helt på slutten).

    Men det rareste var.

    At plutselig, så dukka Grete opp, en stund etter meg.

    (På denne øde skogsveien, (som vel er den private veien, til Mille-Marie Treschow)).

    Med sin SUV.

    Så hvis jeg hadde kjørt lenger inn, på denne ‘Mille-Marie-veien’, (i fylla), så ville jeg nok, ha møtt Grete, (i SUV-en), da.

    (Hva nå enn hu gjorde, så langt inn, i ‘Mille-Marie-land’, må man vel si).

    Så jeg husker at jeg tenkte, (i fylla).

    At det var flaks, at jeg ikke tok av helt liksom, og kjørte kjempelangt avgårde, (på Mille-Marie Treschow sin skogsvei), med den mopeden, (til Andrea), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Isa, (som gikk det siste året, på barneskolen vel, på den her tida), en gang, hadde en klasse-venninne, (eller noe sånt), på besøk, (husker jeg).

    Og da var det sånn, at onkel Martin, hadde dratt meg med, ned til Thor Borgersen.

    Og der, så ble det sendt rundt hasj, (eller om det var marijuana), som ‘vanlig’, (hadde jeg nær sagt).

    Og Martin var kanskje smartere enn meg, og tok kanskje færre trekk.

    (For jeg skulle liksom ligge litt lavt.

    Så jeg bare lot som om, at jeg var en av gutta, liksom.

    Og tok et trekk, når ‘joint’-en, til Thor, gikk rundt, (for å liksom være sosial), da.

    Noe sånt).

    Og da, så var det sånn, at jeg var skikkelig svimmel i hue, (må jeg si), under middagen, da.

    Men jeg prøvde, å liksom oppføre meg ‘vanlig’, (ved matbordet), da.

    Siden at det også var, en liten nabojente, (eller noe i duren), ved middagsbordet da, (husker jeg).

    (Noe Martin vel fortalte meg, at det kom til å være.

    Like før middagen, (eller noe sånt), vel).

    Og under middagen, så var det sånn, at Martin liksom spurte meg, om han skulle ta noe mat for meg, (husker jeg), og legge opp på tallerkenen min, (fra et fat), da.

    For Martin skjønte nok det, at jeg selv, ikke var helt sikker på, om jeg kom til å klare, å forsyne meg, med mat, (fra fatet på bordet), etter å ha røyka, narkotikaen til Thor, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg svarte vel bare: ‘Ja’, (eller noe i den duren), i ørska, (må man vel kalle det).

    Da onkel Martin spurte meg, om han skulle hjelpe meg, med å få noe mat over, på tallerkenen min, (ved middagsbordet), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.