johncons

Stikkord: Løvenskiold

  • Mer fra Norge

    Onsdag 22. november i fjor, så dro jeg til Sandvika, for å levere noen bilag til Nav.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Bærum Høyre tror annethvert år at de er Miljøpartiet De Grønne (ved å ha midlertidige pilot-prosjekter som dette) og annethvert år at de er Arbeiderpartiet (ved å bruke en milliard kroner, på å bygge en ny arena, til Stabæk fotballklubb):

    PS 2.

    Her (ved Bekkestua t-banestasjon) var det rot:

    PS 3.

    Jeg synes at det er dumt, at politikerne (EU) innfører nye ‘Molbo-lover’ som går på brus-korker, plast-sugerør, plast-bestikk og bærepose-avgifter.

    (Dette begynte visst i Afrika.

    For det var et land der, som forbød plast-bæreposer, på rundt den tida jeg bodde i Tuebrook (hvor jeg bodde høsten 2017) i Liverpool.

    Husker jeg).

    Kunne ikke heller politikerne (EU) ha planta litt mer skog, her og der.

    Istedet for å lage nye lover/regler, som gjør livet mer stressende, for folk.

    Det virker som at politikerne (EU) er styrt av jævelen noen ganger.

    (Må jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Enda mer om dette:

    PS 6.

    På toget til Sandvika, så var det sånn, at info-skiltet/skjermen (i taket) ikke virka:

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Etter å ha levert Nav sin konvolutt (med bilag) så sendte jeg tilbake ‘troll-post’, til møkka-firmaene (må man vel kalle de, siden at de lar folk bestille ‘dritt’, i mitt navn):

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Mer om de dumme korkene (som jeg blogga om overfor):

    PS 11.

    Jeg husker at mens jeg avtjente førstegangstjenesten (i Elverum).

    (Noe jeg gjorde fra sommeren 1992 til sommeren 1993).

    Så satt jeg noen ganger på med noen Oslo-folk i troppen (det var vel Frydenlund, Øverland og Løvenskiold) tilbake igjen til Oslo, på fredagene.

    (For vi hadde som regel helgeperm.

    For å si det sånn).

    Og en gang (dette var vel vinteren 1993) så stoppa vi på en bensinstasjon.

    (Husker jeg).

    Og da hadde de plutselig begynt med halvliters plast-flasker, med cola.

    (For å si det sånn).

    Men da var ikke brus-korkene så små, som på bildet overfor.

    Brus-korkene var like store, som på halvannen-liters-flaskene.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så hvorfor de gjør korkene så små/lave.

    (Sånn at man liksom må fikle mest mulig med de).

    Det er en uting.

    (Må man vel si).

    Og dette er på toppen av det jeg nevnte overfor.

    (At disse korkene også henger fast i flaska nå.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Disse trappe-trinnene (som vel ikke fantes, på den tida jeg bodde i Oslo (fra 1989 til 2004)) var laget for troll (kunne det virke som):

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    Dette må vel sies å være litt ‘russisk’ (fra Extra Pilestredet Park):

    PS 15.

    Siden at TV2 Play var på tilbud til 29 kroner (eller noe i den duren) for noen uker siden.

    (Så jeg på Facebook).

    Så testa jeg ut det.

    Og jeg så noen gamle Lunch-episoder.

    (Som jeg gikk glipp av, da denne serien gikk på TV.

    For et par år siden).

    Og resepsjonsdama der (Bodil) lagde sånne skilt (som ikke brukte firmaet sin font/logo osv.) husker jeg.

    Så hu har visst en slektning, på Extra Pilestredet Park, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Extra var utsolgt for billig pepperoni-pizza (den billige Xtra-pizzaen med skinke, har vond/ekkel ost, mener jeg å huske, fra da jeg bodde på Forenom Carl Berner/Rosenhoff, våren 2018):

    PS 17.

    Denne butikken var tidligere et badeværelse (kan det nesten virke som):

    PS 18.

    Her var det rot:

    PS 19.

    Extra var utsolgt for to slag burgere (under pandemien så var disse på 3 for 2-tilbud, og da ble det mye billigere enn å kjøpe kjøttdeig, sånn som jeg husker det):

    PS 20.

    Det er alltid så mange som skal med Kolsåsbanen.

    (Av en eller annen grunn).

    Jeg lurer på om det er sånn, at den banen, kun kan ha kjempefå vogner.

    Hm.

    Så jeg venta til den neste t-banen kom.

    (Og nå på lille julaften, så hadde jeg vært i Køben (som de sier) med DFDS.

    Og da tok jeg faktisk Østerås-banen hjem (husker jeg).

    Selv om det er litt lenger å gå.

    For å si det sånn).

    Og det er også sånn, at nå går ikke trikken til Bekkestua lenger.

    Og det kan muligens ha medført, at enda fler skal med Kolsåsbanen.

    (Noe sånt).

    Så man må muligens si, at det er noe tull, at de bygger så mye, på Bekkestua.

    Det er muligens t-banen dit, som burde ha vært bygget ut.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Her er mer om dette:

    PS 22.

    Enda mer om dette:

    PS 23.

    Og enda mer om dette:

    PS 24.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 25.

    Mens jeg venta på den neste t-banen, så var det ei gal same-kjærring (må man vel si) som tulla med meg, på plattformen:

    PS 26.

    Her er mer om dette:

    PS 27.

    Jeg har seinere lurt på om hu dama kan ha vært Gerd Liv Valla:

    https://johncons-mirror.blogspot.com/2023/11/mer-fra-facebook_75.html

    PS 28.

    Kolsåsbanen kan visst bare ha seks vogner, så løsningen hadde kanskje vært å hatt fler avganger:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Kols%C3%A5sbanen

    PS 29.

    Selters-flaska fra PS 10.

    Den er forresten fra danskebåten.

    Og det er sånn, at i tax free-butikken der.

    Så er den eneste kalde drikken de selger.

    Det er selters og kildevann, fra et italiensk bryggeri.

    (Av en eller annen grunn).

    Og kildevannet er enda dummere.

    For det har rosa kork (og etikett).

    Så hvorfor DFDS (som nå har solgt danskebåten, til et svensk rederi) ikke har solgt Imsdal eller Farris (eller et annet nordisk merke) istedet.

    Det kan man kanskje lure på.

    Og siden at de har blodpris på cola-brett.

    (Noe jeg blogget om tidligere denne måneden).

    Og siden at de ikke har kjøleskap på lugarene (ihvertfall ikke de på dekk fem osv.).

    Så blir det lett til, at man kjøper dette italienske bordvannet (som det vel heter).

    Ettersom at det digg (ihvertfall om våren/sommeren) å få i seg noe kald drikke.

    (Må man vel si).

    Og det er også sånn, at DFDS har tilbud på dette bordvannet, hvis man kjøper tre flasker i slengen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • At guttene sov i samme seng, skjedde aldri, da jeg var inne til førstegangstjenesten. (Jeg var juli 1992-kontingent). Det må være et slags ‘generasjon Y-fenomen’, (eller noe lignende). Noe sånt

    https://www.nrk.no/finnmark/xl/_-i-forsvaret-hadde-jeg-mensen-hver-dag-1.12625978

    PS.

    Det eneste jeg kan komme på, som muligens kan ha vært, i samme gata liksom, (under førstegangstjenesten).

    Det var at lagfører Bricen, (var det vel), dreiv og ‘hypet’, at det var så gildt, å legge seg til å sove, inne på tørkerommet, etter å ha vært på rangel, på det lokale diskoteket Alexis, i Elverum, (noe som var en tradisjon, at man dro på, på torsdagskveldene, (før den korte fredagen, med ‘helgeperm-toget’ tilbake til Oslo, osv.)).

    Og jeg forstod ikke hva det svar, som skulle være så bra, med å sove, inne på tørkerommet.

    Men mange ‘fyllefanter’ gjorde visst det, mente Bricen.

    For det var så varmt og godt, inne på tørkerommet.

    (Mente han).

    Men å ligge på gulvet der.

    (I den tørre/innestengte lufta).

    Det kan da ikke ha vært, det helt store.

    (Vil jeg si).

    Så jeg vet ikke om det kan ha vært noe sånn ‘guttekos-greier’, rundt de som sov av seg rusen, inne på tørkerommet.

    Hm.

    Det var ihvertfall sånn, at min medsoldat Brede Randen, (som dimma like etter), en gang sa at det lukta sæd, inne på dassen.

    (En gang han mer eller mindre gikk meg ned.

    En gang da jeg skulle barbere meg, muligens.

    For vi ble rådet til å barbere oss, om kvelden, (om vinteren).

    På grunn av kulda.

    Og jeg røyka forresten, (jeg prøvde å kutte ned til en tipakning om dagen), på den tida.

    Så det kan ha vært grunnen til, at jeg ikke merka, den nevnte lukta, som Randen prata om.

    For å si det sånn).

    Og Randen fikk lov til å dimme, like etter, på grunn av psykiske problemer, (ifølge hans lagfører Warming).

    Men da trodde jeg, at Randen mente, at soldatene syntes, at det ble lenge, å være seksuelt avholdende, i en uke.

    (Vi fikk vanligvis dra hjem, (til Oslo osv.), hver helg).

    Og at de derfor tok med seg et pornoblad, (for eksempel), inn på do.

    Men en gang, (like etter at Randen sa dette), som jeg satt på dassen der.

    (Mens jeg hadde en bærepose, med barbersaker og hårgele og sjampo osv. liggende, oppå vaskemaskinen, (som Velferden hadde kjøpt vel), inne på badet, (på brakka)).

    Så kom det to ‘fnisegutter’, inn på badet, (mens jeg satt på do), husker jeg.

    Og han ene, (muligens troppsassistent Øverland), sa til han andre, (muligens Løvenskiold), at: ‘Hvem er det som har en så stor pose med hårgele og sånn da’.

    (Noe sånt).

    Og det var da kanskje sånn, at de var litt sure.

    For at de hadde kanskje tenkt til, å homse, inne på dass, (derav sperm-lukta som Randen ‘babla’ om), har jeg tenkt seinere.

    Hm.

    For jeg husker den siste tida, da jeg var på reservelaget.

    Da bodde jeg på stabs-rommet, (for vi var bare et par reserver igjen).

    Og da klagde Løvenskiold om, at Staff og jeg, hadde liggi, med rumpa i været, (under dynene våre), og sovet.

    (Løvenskiold ville aldri ha vinduet åpent.

    Så det ble varmt, spesielt for meg, som vel da hadde en overkøye, lengst fra vinduene).

    Så Løvenskiold tålte ikke å se gutte/herre-kropper, (selv med dyner over), virka det som.

    Så Løvenskiold var muligens homo, da.

    For å si det sånn.

    Og det samme en gang jeg skulle dusje.

    (Etter en dag med mange harde ‘geværmann-økter’, (som Øverland/staben slapp unna).

    For å si det sånn).

    Da henledet Øverland oppmerksomheten mot meg, (han satt muligens sammen med ‘Monopol-gjengen’), mens jeg stod naken, i et par militærstøvler, (ved skapet mitt), lengst bort fra vinduene/’Monopol-bordet’.

    (Dette var om vinteren, da det ofte lå mye møkkete snø/slaps, i gangen, på brakka.

    For å si det sånn).

    Så det var homseri der, (kan det virke som).

    Men det forstod jeg ikke, før mange år seinere, (rundt 2012), da jeg skrev memoarer, (Min Bok 3), om tida da jeg avtjente førstegangstjenesten.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var forresten ingen jenter, i kompaniet vårt.

    Og jeg er fra Berger, hvor det hverken fantes pakkiser eller homser, (som jeg har blogget om tidligere).

    Så jeg trodde ikke at det, (med bare gutter), skulle bli noe fokus, på kropp, osv.

    (Som det da Øverland gjorde narr av meg.

    Når jeg gjorde meg klar for å gå i dusjen).

    Men det var sånn, at Garden, (var det muligens), hadde en tropp/et kompani, (eller noe lignende), på Terningmoen.

    Mot slutten av førstegangstjenesten min.

    Og de hadde ei jente, i troppen/kompaniet, (husker jeg).

    Og hu jenta stod en gang og hang, (ilag med en eller to karer).

    Da jeg og noen medsoldater gikk forbi.

    Og da gikk jeg bort til de, (husker jeg).

    (Jeg hadde jobba som pause-avløser, (blant annet), på Matland/OBS Triaden.

    Så jeg var vant til å jobbe sammen med damer, osv.

    For å si det sånn.

    Og jeg hadde også vært ukehavende, (på begynnelsen av tjeneste-året).

    Så jeg var litt vant til, å gå bort, til ukjente tropper, (det vil si tropp 2 og/eller tropp 3), for å gi ‘telefonvakt-beskjeder’, til et par soldater, fra kjærester osv., (som ringte om et eller annet).

    For å si det sånn).

    Og da sa svarte de Garden-folka, at de nettopp hadde begynt tjenesten, (sånn som jeg husker det).

    Og da lo jeg vel ikke.

    Ihvertfall ikke før jeg kom bort til mine medsoldater igjen.

    For vi skulle da dimme, noen uker seinere.

    Og vi var i en slags lykkerus, (på grunn av dette).

    (Ihvertfall Sundheim og meg.

    Husker jeg.

    For vi kunne ikke bli ferdige med førstegangstjenesten, (som vi hata hvert sekund av), fort nok.

    For å si det sånn.

    Det var vel det at var så autoritært der, osv.

    Og jeg var mer enn jappe-type enn en speider-type, (som likte å krabbe rundt i gjørma, eller hva man skal si), for å si det sånn).

    Og det var også lite privatliv, (når man måtte bo på åttemanns-rom).

    Hvis det hadde vært damer i troppen.

    Så hadde nok ikke jeg/vi gått nakne rundt.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Men når det bare var gutter, i kompaniet.

    Så ble det som i gymmen på skolen.

    Eller som da jeg spilte fotball, på Berger IL, (mellom 50 og 100 kamper), fra 1980 til 1986.

    Og da var det aldri noen sånne homo-tendenser, (fra folk som ikke tålte å se nakne gutter/menn), sånn som jeg husker det.

    Men Haraldsen, (i troppen), hadde visst hatt, en morgenkåpe, som han noen ganger brukte, (uten at jeg kan huske dette), da han gikk inn på badet.

    Men det mente Frisell, (husker jeg), at så homsete/’kvinnfolk-aktig’ ut.

    (Uten at jeg vet hvorfor Frisell begynte å prate om Haraldsen, (og morgenkåpa hans).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Da Øverland henledet oppmerksomheten mot meg.

    Da jeg skulle gå for å dusje.

    Så var det ganske langt inn, i tjeneste-året.

    (Vi hadde vel vært der, i 4-5 måneder.

    Noe sånt).

    Så derfor gjorde jeg nok bare, som når jeg vanligvis gikk for å dusje.

    Og det gjorde jeg nok bare, sånn som alle andre gjorde det.

    (Vil jeg si).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Hu gardisten som jeg tulla med, på Terningmoen, våren/sommeren 1993, (som jeg skrev om i PS 2), kan muligens ha vært hu her:

    https://www.facebook.com/HansMajestetKongensGarde/photos/a.264667948721/10151798608253722/?type=1&theater

    PS 5.

    Hu Elisabeth Odberg.

    (Hvis det var henne).

    Var muligens litt lavere, enn den kvinnelige gardisten på bildet ovenfor.

    Og hu brukte ikke så mye sminke.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 34: Enda mer fra Løvås

    I et tidligere kapittel, (i denne boken), så skrev jeg det, at den skog-eiendommen, som grenset, til Løvås, var eiet, av Løvenskiold.

    (Grensen gikk, noen titalls meter, i retning av Farrisvannet, fra Enga.

    Husker jeg, at onkel Martin, fortalte meg, en gang).

    Men etter å ha søkt litt, på Kartverket sitt nettsted, (seeiendom.no), i kveld, (19. desember 2015).

    Så fant jeg ut det, at den nabo-eiendommen, er eiet, av Mille-Marie Treschow.

    Og det blir jo litt rart, ettersom at hu vel, var sammen, (eller om de var gift), med Rimi-Hagen, på den tida.

    (Noe sånt).

    Og Rimi-Hagen jobba jo jeg for, i mange år, i Rimi.

    (Selv om jeg aldri, har pratet, med Rimi-Hagen.

    For Rimi/Hagen-gruppen/Hakon var et stort firma, og mellom en Rimi-butikksjef og Rimi-hagen, så fantes det både distriktsjefer, regionsjefer, driftsdirektører og kjededirektører.

    Noe sånt).

    Og jeg fikk et brev og en penn, fra Rimi-Hagen.

    Da jeg vant Rimi Gullårer, (en driftskonkurranse for butikksjefer), for andre halvår, av 2001, (som butikksjef, på Rimi Langhus).

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Andrea, fikk en stilig, (eller om man skal si ‘harry’), moped, (muligens en slags cross-moped), i en slags konfirmasjonsgave, (husker jeg).

    Og en sommerdag, (må det vel ha vært).

    Så var det sånn, at Martin og jeg, vel hadde, (eller skulle ha), en av våre nesten tradisjonelle ‘øl-drikking-seanser’.

    Jeg var ihvertfall litt full, (husker jeg), denne kvelden.

    Og det var sånn, at min yngre kusine, (Martin sin datter, som egentlig bodde, i Ås), Liv Kristin.

    Hu dro meg med, gjennom Løvås-skogen, da.

    Og så var vi plutselig, på veien, til Mille-Marie Treschow, da.

    (Blir det vel.

    Hvis ikke denne veien var en slags grensevei, da.

    Noe sånt).

    Og der, så var også Isa, Risto, Andrea og Martin.

    Og Martin lot ihvertfall Andrea og Risto, få prøve seg, på å kjøre, den mopeden.

    (Noe sånt).

    Og Martin ville også det, at jeg, skulle kjøre den mopeden, (i fylla), husker jeg.

    Og jeg sjangla avgårde, da.

    Og snudde, (med en del problemer).

    Og kjørte tilbake.

    Og holdt på å velte, når jeg skulle parkere sykkelen, da.

    (Jeg sjangla, fra side til side, mens jeg kjørte, nokså sakte, med mopeden vel, helt på slutten).

    Men det rareste var.

    At plutselig, så dukka Grete opp, en stund etter meg.

    (På denne øde skogsveien, (som vel er den private veien, til Mille-Marie Treschow)).

    Med sin SUV.

    Så hvis jeg hadde kjørt lenger inn, på denne ‘Mille-Marie-veien’, (i fylla), så ville jeg nok, ha møtt Grete, (i SUV-en), da.

    (Hva nå enn hu gjorde, så langt inn, i ‘Mille-Marie-land’, må man vel si).

    Så jeg husker at jeg tenkte, (i fylla).

    At det var flaks, at jeg ikke tok av helt liksom, og kjørte kjempelangt avgårde, (på Mille-Marie Treschow sin skogsvei), med den mopeden, (til Andrea), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Isa, (som gikk det siste året, på barneskolen vel, på den her tida), en gang, hadde en klasse-venninne, (eller noe sånt), på besøk, (husker jeg).

    Og da var det sånn, at onkel Martin, hadde dratt meg med, ned til Thor Borgersen.

    Og der, så ble det sendt rundt hasj, (eller om det var marijuana), som ‘vanlig’, (hadde jeg nær sagt).

    Og Martin var kanskje smartere enn meg, og tok kanskje færre trekk.

    (For jeg skulle liksom ligge litt lavt.

    Så jeg bare lot som om, at jeg var en av gutta, liksom.

    Og tok et trekk, når ‘joint’-en, til Thor, gikk rundt, (for å liksom være sosial), da.

    Noe sånt).

    Og da, så var det sånn, at jeg var skikkelig svimmel i hue, (må jeg si), under middagen, da.

    Men jeg prøvde, å liksom oppføre meg ‘vanlig’, (ved matbordet), da.

    Siden at det også var, en liten nabojente, (eller noe i duren), ved middagsbordet da, (husker jeg).

    (Noe Martin vel fortalte meg, at det kom til å være.

    Like før middagen, (eller noe sånt), vel).

    Og under middagen, så var det sånn, at Martin liksom spurte meg, om han skulle ta noe mat for meg, (husker jeg), og legge opp på tallerkenen min, (fra et fat), da.

    For Martin skjønte nok det, at jeg selv, ikke var helt sikker på, om jeg kom til å klare, å forsyne meg, med mat, (fra fatet på bordet), etter å ha røyka, narkotikaen til Thor, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg svarte vel bare: ‘Ja’, (eller noe i den duren), i ørska, (må man vel kalle det).

    Da onkel Martin spurte meg, om han skulle hjelpe meg, med å få noe mat over, på tallerkenen min, (ved middagsbordet), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 12: Mer fra Løvås

    Onkel Martin hadde, et ‘hemmelig’ sted, på Løvås, visste han meg, en gang.

    Og det var vel, i en del, av hovedhuset, som fortsatt ikke var pussa opp.

    (Noe sånt).

    I andre etasje der, så hadde Martin, et slags ‘hemmelig’ sted da, (husker jeg).

    Og Martin viste meg, at han hadde, bestefar Johannes, (som døde, på midten av 80-tallet), sine piper der, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin fylte femti år, like etter at jeg dukka opp, på Løvås, (påsken 2005), husker jeg.

    Og da, så var det sånn, at jeg kjøpte en kasse øl, i bursdaggave, til Martin, (husker jeg).

    Og Martin, Grete og jeg, var da, på en ‘ute-plass’, bort mot Enga, (ved ‘baksiden’ av låven), og drakk noen øl da, (om kvelden), husker jeg.

    Og så skulle plutselig Grete, holde en lang tale, (til ære for Martin), husker jeg.

    Og etter det, så ble jeg også bedt om, å holde tale, (husker jeg).

    Og det hadde jeg ikke forberedt meg på, (for å si det sånn).

    Så jeg sa bare noe, som jeg kom på, i farta, da.

    Og det var noe sånt, som at: ‘Skål for onkel Martin, en mann, som klarer, å fyre opp bål, overalt’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    For det var jo sånn, at jeg fortsatt hadde igjen, en god del, av studielånet mitt, (fra Sunderland), mens jeg bodde, på Løvås.

    Og derfor, så pleide jeg ofte, å be Martin, om å kjøpe med, noen six-pack-er, med øl da, (på mitt Visa-kort).

    Og så pleide vi å sitte, ‘her og der’ liksom, på gården, og drikke disse ølflaskene, da.

    (Om kvelden osv, da.

    Den første tida, som jeg bodde, på Løvås).

    Og da, så pleide Martin og jeg, å prate, om det ‘mafian-greiene’, inne i Oslo.

    Og vi prata også mye, om gården osv., da.

    Martin sa for eksempel det, at området, som gården lå i.

    Liksom var en del, av Siljan-området, i Telemark, (som Larvik grenser til, i nord-vest, vel).

    (Noe sånt).

    Og dette området, (Siljan-området), er et av de frodigste, i Norge da, (sa Martin).

    Men masse forskjellige løvtrær og bartrær, da.

    (Noe sånt.

    Og dette kan man vel også se, i Larvik.

    For Larvik har Norges eneste bøkeskog, (hvor jeg har feiret 17. mai, en del ganger, på 70/80-tallet, på et spesielt ‘festplass-område’ i), hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Gården Løvås ligger, cirka en kilometer, fra Farrisvannet, som strekker seg, nordover fra Larvik, og inn i Telemark, da.

    Og man kjører ‘Lågendal-veien’, fra Bommestad/Larvik, i retning, av Kongsberg.

    Men så tar man av, (til venstre), like før Kvelde.

    (Det står skilta, til Lysebo, vel).

    Og så kjører man innover, mot Farrisvannet, på noen grusveier, da.

    Så gården Løvås, ligger i Farrisdalen, (en sidedal, (eller om det blir en ‘parallell-dal’), til Lågendalen vel), og ikke i selve Kvelde sentrum, (eller Lågendålen), da.

    Men det var sånn, at man kunne sykle, ned til butikken, i Kvelde, på en halvtime, (eller noe sånt), kanskje.

    Og så kunne man gå, til Farrisvannet, (og bade for eksempel), på kvarter, kanskje.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin, (som hadde gått, på skogbrukskole, i Melsomvik, i sin tid), fortalte meg også det, at det var noe, som het, naturskog.

    Og at det var noe, som het, kulturskog.

    Naturskog, var uberørt skog.

    (Altså urskog, må man vel si).

    Mens kulturskog, var skog, som menneskene hadde rydda i, (og planta i), osv., da.

    (Noe sånt).

    Og gården Løvås, hadde naturskog da, (mener jeg å huske, at Martin sa).

    Men gården Løvås, hadde egentlig ikke så mye skog, å skryte av, (vil jeg si).

    (Selv om det jo var litt skog der, selvfølgelig).

    Men hvis man gikk, i noen få meter, fra Enga, (i retning, av Farrisvannet).

    Så var man plutselig, midt i Løvenskiold, (var det vel), sin store skog da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 3 – Kapittel 60: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet VIII

    Jeg var også på besøk hos min halvbror Axel, og dem, på Vestre Haugen, mens jeg var, i Geværkompaniet.

    Axel dro meg med, for å spille basket, (husker jeg), og jeg klarte å få en basketball i hue, mens jeg stod under kurven, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Axels hund Trixie, hadde også blitt større.

    Vi gikk tur med Trixie, husker jeg, som løp rundt omkring da, nede på Vestre Haugen der, da.

    Jeg husker ikke om det var denne gangen.

    Men en gang, så gikk ihvertfall Axel og jeg, tur, med Trixie, til kiosken, ved Haugenstua togstasjon der.

    Og da bandt Axel Trixie, til en stolpe, eller noe, mens vi var inne i kiosken og kjøpte godteri, da.

    Og mens vi var inne i kiosken, så bjeffa Trixie høyt, uten stopp, hele den tida, som vi var inne i kiosken, (som var drevet av en pakistaner vel), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når jeg var på Terningmoen, så hendte det at jeg drømte, om å spise en stor meny på McDonalds, husker jeg, med Big Mac, pommes frites, brus og milkshake, osv., da.

    Så den gangen, som troppsjef Frøshaug, straffet meg, (må man vel si), siden jeg hadde vært på diskotek, dagen før, på Alexis, (noe nesten alle pleide å dra på vel), sånn at jeg måtte stå på ski, bak en BV, istedet for det det egentlig var meninga at jeg skulle gjøre, den dagen.

    (Som kanskje var å være markør, under noe Miles-skyting, eller noe.

    Noe sånt).

    Så spurte jeg Haraldsen, som stod på ski, bak BV-en, sammen med meg.

    Om han ble med på McDonalds, når vi kom tilbake til Oslo, med ‘helgeperm-toget’ da, den dagen.

    (For jeg hadde så lyst på McDonalds mat da, etter en uke med den kanskje litt kjedelige maten, på Terningmoen).

    Men det gadd ikke Haraldsen da, husker jeg.

    (Av en eller annen grunn).

    Men da dro jeg nok sikkert bare på McDonalds aleine.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var en del folk, (blant annet Bekklund, Torp og Skjellum vel), som kalte meg for ‘Ribs’, når jeg var i Geværkompaniet, da.

    Men jeg var langt fra den eneste, som fikk et sånt klengenavn.

    Frydenlund ble kalt for ‘Fryden’, (husker jeg).

    Og Løvenskiold ble kalt for ‘Løven’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg leste en del bøker, det året, som jeg var i Geværkompaniet, husker jeg.

    Jeg var på besøk hos Magne Winnem og Elin fra Skarnes en gang, (mens jeg var i Geværkompaniet, vel).

    (Den gangen som Winnem fortalte om at han pleide å kjøre til apoteket og kjøre sæddrepende krem, når kondomen sprakk, når han lå med Elin fra Skarnes, som han var forlova med, på den her tida, vel.

    For å så ta sånn sædrepende krem, på en kondom, som han tredde på tørkerullholderen, (fortalte han), som han så stappa langt oppi fitta på Elin, da.

    Sånn at hu ikke skulle bli gravid, da.

    For deres foreldre ville ikke ha tålt det, om de fikk barn før ekteskapet, da.

    For ihvertfall Magne Winnem sine foreldre var ganske så religiøse, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Winnem og Elin fra Skarnes hadde lagt noe Søppeldynga-godteri, (eller noe), i en skål, husker jeg.

    Og jeg pleier ofte å være godtesjuk, så jeg spiste mye av det godteriet, da.

    Mens Elin og Magne satt mest og så på vel.

    I stua dems, i General Ruges vei, på Nordstrand.

    Jeg lurer på om det var, på dette besøket, at jeg fikk låne, en bok, av Elin Winnem, som var en kjent Hamsun-bok, nemlig ‘Pan’.

    Det er mulig.

    Ihvertfall så leste jeg en del bøker, (både Hamsun-bøker og andre bøker), mens jeg var i militæret, da.

    En gang, når jeg kanskje begynte å gå tom, for bøker, å lese på.

    Så så jeg i kantina, på Terningmoen, at det hadde fått inn noen nye pocketbøker der.

    Og en bok så litt spennende ut.

    Det var en bok, som het ‘Opus Pistorum’, av Henry Miller.

    Og det var jo den værste pornoboka, fant jeg ut.

    Jeg turte nesten ikke å lese den offentlig.

    Selv om jeg husker det, at Løvenskiold, i troppen, også hadde kjøpt den boka.

    Han satt ihvertfall å leste den, på bussen, på vei til den øvelsen, som vi var på, på Fosen, på seinhøsten 1992, (mener jeg å huske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Løvenskiold, han var også opptatt av pornoblader, husker jeg.

    En gang, som jeg trålte rommene, på brakka vår, etter noe nytt, å lese på, (må det vel ha vært).

    Så husker jeg det, at Løvenskiold, han så på et bilde, av to strøkne blonde damer, (var det vel), i et pornoblad.

    Også spurte han meg, ‘hvordan damer er det her da?’, (husker jeg).

    Men da kunne jeg ikke svare så mye, husker jeg.

    Men jeg mener at jeg skjønte hva Løvenskiold tenkte på.

    Og det var vel det, at hvordan kunne det ha seg, at to damer, som var så strøkne, kunne nedverdige seg, til å være med, i pornoblad, da.

    (At Løvenskiold undret seg over det her, da.

    Noe sånt vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På lag 3, så hadde dem også en geværmann 1, (eller noe vel), som het Andersen, og som muligens var fra Hedmark, tror jeg.

    Han hendte det, at noen ganger kom med noen slags utbrudd, mot meg.

    Ihvertfall en gang.

    Han spurte meg, om hvorfor jeg var i Geværkompaniet.

    Akkurat som om det var frivillig.

    Jeg svarte vel det, at jeg ikke ville ha siviltjeneste, for det var 15 måneder, istedet for 12 måneder, som den vanlige førstegangstjenesten varte.

    Så han Andersen, han skjønte vel det, at jeg ikke var så motivert, kanskje.

    Militæret for meg, det var bare noe jeg ønsket å bli ferdig med, sånn at jeg kunne fortsette på livet mitt, og få meg en karriære, osv., da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, så husker jeg at han Andersen, han babla om det, at når han spiste pizza, så ble det liggende som en klump, i magen hans, i flere dager.

    Det hadde jeg ikke tenkt over før.

    Men det er mulig at han hadde litt rett i det.

    At det er sånn med pizza.

    Hva vet jeg.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Lag 3, de fikk seg også etterhvert TV på rommet, (husker jeg).

    Og en gang, som jeg satt å så på TV der.

    Så var det noe turn, som jeg så på, (husker jeg).

    Og da mener jeg at Andersen så litt stygt på meg, (hvis jeg tolka han riktig).

    Og da lurte jeg litt.

    For jeg hadde jo pleid å se på all mulig sport, på TV, siden jeg var 6-7 år gammel vel.

    Og bestemor Ågot pleide å få meg til å se på rytmisk sportsgymnastikk, osv.

    Og så var det visst sånn da, (skjønte jeg på Andersen), at når jeg hadde kommet opp i begynnelsen av 20-åra.

    Da fikk jeg ikke lov å se på dameturn lenger.

    Er det noen regler som sier det, lurte kanskje jeg på da, når jeg syntes at han Andersen så stygt på meg da.

    (På lag 3 sitt rom der).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt en del mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i løpet av de neste dagene.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 3 – Kapittel 49: Enda mer fra førstegangstjenesten

    Fra den tida, som jeg var reserve, og vi som var reserver, holdt til på stabsrommet.

    Så husker jeg spesielt en episode.

    Øverland og dem, satt ved bordet, på stabsrommet, og spilte kort, (eller noe sånt), vel.

    Og jeg, jeg hadde vært og drevet med noe annen tjeneste, enn dem.

    (Jeg hadde nok vært med de vanlige geværlaga da, eller noe).

    Så jeg kom tilbake til brakka, noe seinere, enn Øverland, (som jo var troppsass.), og en del av de andre, som bodde på stabsrommet da.

    Og jeg hadde kanskje gått på ski, (eller noe), og skulle ta meg en dusj da.

    Men så var det kanskje mye snø, fra uniformen og støvla mine, (eller noe), som hadde smelta, på gulvet.

    (Eller hvordan dette kan ha vært, igjen).

    Ihvertfall så kom det en kommentar, til meg, fra Øverland, som satt med klær på, borte ved bordet, (ved vinduene), i stabsrommet, og til meg, som hadde skap, som stod med en gang man kom inn døra, og til høyre.

    At, ‘nå så du smart ut’.

    For da hadde jeg stått naken da, (og klar til å gå i dusjen vel).

    Samtidig mens at jeg hadde hatt på meg feltstøvlene.

    Men det kan ha vært fordi at det ofte var veldig møkkete, i gangen, på brakka.

    Sånn at man måtte ha på seg noe på beina, når man dusja, ellers så måtte man nesten dusje en gang til.

    Siden det noen ganger kunne være veldig møkkete, spesielt på gangen, på brakka da.

    (Noe sånt).

    Så det var jo litt pinlig, husker jeg.

    Der jeg stod med ‘badetiss’, mer eller mindre, vel.

    Å få oppmerksomhet, rettet mot meg, når jeg stod der naken liksom.

    Det var ikke akkurat noe jeg syntes var artig, for å si det sånn.

    Så om Øverland var en skaphomse, siden han fulgte så med på medsoldater som skiftet?

    Det har jeg ikke tenkt på, før nå i det siste.

    Men Randen sa jo at det luktet sæd, på doen der.

    Og stabsrommet, det var jo det rommet, som var nærmest badet, (og doene da).

    Og den ene gangen, som jeg prøvde å runke på do, (seinere, når jeg var på lag 2), så var det jo Øverland, som jeg overhørte, (mener jeg), at romsterte inne på badet der, (og dreit ut den Top Secret-bæreposen, som jeg hadde, siden han syntes at det var alt for mye hårgele og forskjellige ting, oppi der, da).

    (Sammen med en annen soldat, som jeg ikke er sikker på hvem var).

    Så om det var sånn, at for eksempel Øverland og Løvenskiold, hadde homsesex, inne på doen der, på brakka, til tropp 1, på Terningmoen, dette året, (92/93-kontigenten).

    Det er noe jeg har lurt på nå, mens jeg har skrevet, på de siste kapitlene, av Min Bok 3.

    For noe rart var det nok der ihvertfall, siden Øverland var så opptatt av hvordan jeg så ut naken og siden Randen hadde lukta sæd på doen, på brakka der da.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På begynnelsen av det året, som jeg var, på Terningmoen, så hendte det at jeg gikk til treningsstudioet, i velferdsbygget der, for å trene.

    Et par ganger ihvertfall.

    Men jeg var veldig dårlig i benkpress, og klarte vel ikke 30 kilo engang, tror jeg.

    Og mens jeg gikk fra brakka og til velferdsbygget, for å trene en gang.

    (Sammen med en annen soldat i troppen, tror jeg).

    Så overhørte jeg det, at en fra en annen tropp, (eller noe), sa det, (om meg da), at ‘han må trene ja, for å bli mann’.

    Så jeg var rimelig tynn, på den her tida, må man si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også forresten, at 10 Torp, (som endte opp på lag 3 etterhvert, mener jeg å huske), han var veldig sosial.

    Og en gang, så husker jeg det, at han sa det, til en soldat, fra en annen tropp vel, at ZZ Top var bra, og spesielt ‘Sleeping Bag’.

    Og Torp kalte også Pettersen, fra Fredrikstad, for ”n Raymond’, en gang, husker jeg, på troppens oppstillingsplass vel.

    Og Torp prata også med en fra en annen tropp en gang, om at han kjente ei fin dame, fra Dal, (eller noe), mener jeg at jeg overhørte.

    Og til meg, så sa Torp en gang, at han hadde vært med på å arrangere en triathlon-konkurranse, en gang, og da hadde hu fine dama, bare vrengt av seg t-skjorta, og stått der toppløs, foran en haug av folk, (sa han), mens hu skifta da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 3 – Kapittel 15: Jula 1992

    Etter julepermen, 1992, så skulle jeg, som den nest siste reserven vel, (Skjærbekk var vel den siste), overføres tilbake igjen, til et vanlig lag, (nemlig lag 2).

    Den siste tiden, som reserve, så var vi så få reserver, at vi måtte bo, på samme rom, som staben.

    Staben, det var troppsassistent Øverland, 12/7-ener Løvenskiold og 12/7-toer Staff.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pluss vel også san-mann, (sanitetsmann), muligens, som var en lav kar, som jeg ikke husker navnet på nå vel.

    Løvenskiold, han var nok fra den adelsslekten, som jeg har skrevet om på blogg, at min mormor, Ingeborg Ribsskog, sa at ikke var så fin, som Gjedde-slekten, som hennes oldemor, Maren Gjedde, var fra da.

    Men dette, at min mormor syntes det, det visste jeg ikke noe om, da jeg var i militæret da.

    Jeg var vel ikke helt klar over, at min mormor, var fra adel.

    Jeg trodde at hun var fra generaler og sånn.

    Men min mor hadde jo sagt en gang, at hun var veldig fin, (på 70-tallet, da vi bodde i Jegersborggate).

    Så jeg tenkte vel ikke så mye over det her, med adelsnavn, (og sånn), skal jeg være ærlig.

    (På Gjerdes videregående, så hadde vi jo hatt en sånn greve, (eller noe), fra Hemsedal, i markedsføringsdelen, av klassen, for eksempel).

    Men Løvenskiold, det var visst en tysk slekt, (sa min mormor, på telefon, fra Nevlunghavn, da jeg ringte henne der, i 2007 eller 2008).

    Og det kunne man kanskje merke litt, på det stabsrommet.

    For det var vel det eneste rommet, som jeg bodde på, på Terningmoen, hvor de ikke hadde vinduet oppe, om natta.

    Og det mener jeg å huske, at var fordi, at Løvenskiold ikke ville ha vinduet oppe da.

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Løvenskiold hadde kanskje også litt homofile tendenser, vil jeg kanskje si.

    For en dag, så smalt det fra han, (til meg), at Staff og meg, begge hadde ligget, med rumpa i været, i sengene våre.

    (Og at han da ikke hadde klart å se bort, eller noe).

    Noe jeg syntes at hørtes rart ut.

    Men på dette rommet, så hadde jeg jo også overkøye.

    (Noe jeg ikke hadde på de andre rommene, som jeg bodde på, på Terningmoen).

    Så jeg innrømmer at det var veldig varmt der, (siden varmen jo går oppover, som vi jo lærte, på nettopp Terningmoen), og litt dårlig luft, (må man vel si).

    Så det er mulig at kroppen min prøvde å heve seg opp da, fra madrassen, (i søvne), siden det var så varmt inne på det rommet da.

    Det er mulig.

    Hva vet jeg.

    Jeg sa ihvertfall til Løvenskiold, at ‘se en annen vei da vel’, (eller noe), og at han altså ikke burde se på rumpa, til Staff og/eller meg, (hvis det plaga han da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Han bryteren fra Sarpsborg, (Grønning het han vel, mener jeg), han skulle over i HV, (eller noe), etter jul.

    Men den siste dagen før jul, så hadde ikke jeg noen seng der, for noen skulle ha min seng, på grunn av noen omrokeringer da, (sa sersjant Dybvig vel).

    Jeg kunne nesten ikke kaste ut Grønning, fra senga si, den siste dagen hans der, syntes jeg.

    Og troppsbefalet, de tok vel egentlig ikke ansvar.

    For kabalen gikk ikke opp, da.

    Men mange soldater hadde jo dratt hjem, på grunn av de hadde fått fritak da, siden inntaket i juli.

    Så nabokaserna, til vår kaserne, den stod tom da.

    Så jeg bare la meg på et rom, som stod helt tomt der da, i nabokaserna.

    Den siste kvelden før julepermen da.

    Mer eller mindre med troppsbefalets samtykke vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den siste dagen, før juleferien, så fikk vi servert oksesteik, (var det vel), i en mer eller mindre høytidelig ‘seanse’ da, i messa.

    Men vi fikk bare en liten flaske brus hver, til middagen da.

    Istedet for at vi fikk forsyne oss med vann eller saft, i så mange glass vi ville, (som vi vanligvis fikk lov til da).

    Så jeg fikk jo den verste forstoppelsen, (husker jeg).

    Siden den oksesteika vel ble nesten som sement, eller noe, i tarmene mine da.

    Siden jeg ikke fikk nok drikke da.

    Og jeg skulle også jobbe, på Rimi da, i denne juleferien.

    Så jeg fikk jo nesten panikk, siden jeg ikke klarte å gå på do da.

    Så jeg dro på Jernbanetorget Apotek, og kjøpte mye klyster og sånn da.

    Som jeg brukte, på Ungbo og også på en do, på Oslo S., vel.

    Og på Oslo S., så merka en dovakt, hva som var galt.

    (Mer eller mindre, ihvertfall vel).

    Og han mente at jeg burde ta noe paracept, mot forstoppelsen da.

    (Noe jeg vel også prøvde).

    Så uansett hva som virka, så fikk jeg sånn rimelig orden, på fordøyelsen min etterhvert da.

    Men jeg hadde visst lukta dritt da, overhørte jeg, at en medarbeider, på Claes Ohlson, (hvor jeg vel muligens dro til, etter apoteket og doen på Oslo S.), sa, når jeg kjøpte en bordklokke, som julegave, til Haldis og dem da, (en bordklokke med en sånn pendel under, (eller noe vel), som snurra da).

    Men jeg hadde altså hatt skikkelig problem, med forstoppelse og sånn da.

    (Og vel også feber, tror jeg).

    Selv om jeg ikke veit, om det er noen unnskyldning, (til at jeg lukta sånn da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På selve julaften, så tror jeg, at jeg var hos Ågot.

    Men at vi skulle feire hver for oss.

    Jeg skulle vel feire borte hos Haldis, (var det vel bestemt).

    Mens Ågot vel skulle feire hos onkel Håkon da, (et stykke lenger opp i Havnehagen).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Haldis og dem, de begynte å prate om at dem ikke hadde fått tatt julevask.

    Så jeg, som var i Geværkompaniet, (hvor vi vaska hver morgen), jeg ville jo hjelpe til med å vaske da.

    Og døra over doen, til Haldis og dem, den var så møkkete, (husker jeg), at den nok ikke hadde vært vaska, siden huset ble bygget, (på begynnelsen av 70-tallet), eller noe.

    Men men.

    Så sånn var kanskje det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Faren min, han sa det, at militærfolk, de vaska feil, for de brukte så mye vann, når de vaska, (husker jeg).

    (Når jeg dreiv og vaska gulvet der da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ellers så husker jeg ikke så mye, fra denne jula.

    Bortsett fra at Christell, hu nevnte det, at et par mannlige bekjente av henne, de var i militæret, og der ble de så feite.

    Men da var dem nok ikke i Geværkompaniet.

    For vi fikk kjørt oss veldig bra der da, og løp og krøp og bar, fra morgen til kveld nærmest, i et år da.

    Så jeg var ikke sikker på om Christell skjønte så mye av, hva militæret egentlig var.

    Jeg tenkte på det, (husker jeg), at hennes to eldre halvbrødre, Viggo og Jan Snoghøj, jo begge hadde sluppet unna militæret, siden de vel var danske statsborgere, (var det vel).

    Men Christell angrep ikke meg direkte da, for å være et sted, i militæret, hvor man ble feit.

    Hu prata om to folk fra Drammen, eller noe, da.

    På en litt sånn hatsk/aggressiv måte vel.

    Og vel også henvendt til sin eldre halvbror Jan Snoghøj, mener jeg.

    Så sånn var det, (hvis jeg husker det riktig).

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var i Geværkompaniet.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.