Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken, så kjente jeg David Hjort, fra vi jobbet sammen, på Rimi Bjørndal, i 1997.
Og jeg flytta til England, i 2004.
Og i løpet av disse årene, så mista jeg aldri kontakten, med David Hjort, da.
(For å si det sånn).
For David Hjort, han ville flere ganger i året, (de fleste av de her årene, ihvertfall), invitere meg med, på fester, både her og der, da.
Og jeg hadde jo ikke så mange andre, å gå ut med.
(For Magne Winnem, han ble jo etterhvert ‘tøffel’, (må man vel si), etter at han gifta seg.
Og Axel, han var jo broren min.
Og han syntes nok kanskje det, at det var mest gjevt, å feste sammen med storebroren sin, (nemlig meg), når han var i 17-18 års-alderen.
Og han var kanskje litt lei av, å feste sammen med meg, når han begynte å komme opp i 20-åra, da.
Virka det litt som, for meg, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
For eksempel, så var det sånn, (husker jeg).
At da Danmark vant Melodi Grand Prix, med Olsen-brothers.
Så var jeg på en fest, (som David Hjort hadde dratt meg med på), i Rimi-bygget, på Sagene, da.
Muligens hjemme hos hu svenske Linda, fra Rimi Bjørndal.
(Hvis ikke det var hos en av naboene hennes, da).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og dette sjekket jeg på Wikipedia nå.
Og det var 13. mai 2000, at denne festen ble arrangert, av noen Rimi-folk, på Sagene, da.
Og grunnen til at jeg husker det, at Danmark vant Melodi Grand Prix, denne lørdagskvelden.
Det er fordi, at David Hjort, han gikk da rundt, og fortalte alle, at Danmark hadde vunnet Melodi Grand Prix, da.
Men jeg, jeg hadde jo nesten vært i Lyche-gjengen, i Drammen, skoleåret 1988/89.
(Siden søstera mi Pia var i den gjengen.
Og jeg selv gikk på skole, i Drammen, det året).
Og den gjengen, de likte ikke Kjetil Stokkan og sånn, da.
(Han som sang sangen ‘Romeo’).
Pias nazistvenn Kjetil, (kameraten til Noah), han skulle ikke se på Kjetil Stokkan, husker jeg, (for jeg hang ganske mye, på Drammensmessa, siden faren min og Haldis, pleide å ha vannseng-stand, på den messa , så jeg kom vel inn gratis der, mener jeg litt vagt å huske, ihvertfall).
Så jeg var vant til det, at Grand Prix, det var ikke noe kult, da.
(For folka i den Lyche-gjengen, til Pia, de så vel ned, på Grand Prix, da.
Mener jeg å huske, ihvertfall).
Men David Hjort, han digga Grand Prix da, (skjønte jeg).
Så da syntes jeg at David Hjort var litt døv, (husker jeg), siden han gikk rundt og spredde det, (på lørdagskvelden), at Danmark hadde vunnet Grand Prix, liksom.
Men da tenkte jeg vel forresten også det, at David Hjort da visste det, at han egentlig er dansk.
Jeg selv, jeg ble ikke noe glad over, at Danmark hadde vunnet Eurovision Song Contest, med Olsen Brothers, (husker jeg).
For jeg ser på meg selv som norsk da, (og ikke dansk), for å si det sånn.
(For jeg er jo bare kvart dansk, (etter min mormor, som flytta til Norge, før jeg ble født).
Og jeg har aldri bodd i Danmark, (for å si det sånn)).
Men David Hjort, han ser nok muligens på seg selv, som mer dansk, enn norsk, (tror jeg).
Hvis jeg skulle dømme, av den måten, som han fløy rundt, på den nevnte festen, i Rimi-bygget, på Sagene, for å fortelle alle det, (hvis det ikke var bare meg han fortalte om dette til da), at Danmark hadde vunnet Melodi Grand Prix.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var vel på kanskje tre-fire fester, tilsammen, i Rimi-bygget, på Sagene.
Og alle disse gangene, så var det vel David Hjort, som dro meg med dit.
(Hvis jeg ikke husker helt feil).
Og på en av disse festene, så hadde hu svenske Linda fra Rimi Bjørndal, (må det vel ha vært).
Hu hadde et slags tre stående, i en potte, akkurat der hvor David Hjort og jeg, vel såvidt fikk plass vel, i stua hennes, (som var rimelig full av folk), da.
(For det var ganske mange folk, på den her festen, da.
Husker jeg).
Og dette treet, det var det nok, at man såvidt kom borti, da.
Og så falt det ned, da.
For det her treet, det var veldig ustøtt, da.
Så jeg måtte jo nesten sitte hele kvelden, og holde fast, det her treet, da
For at det ikke skulle velte, da.
Eller, nå overdriver jeg litt.
For jeg fikk vel plassert dette treet, sånn at det stod lent, inntil veggen, (eller noe sånt), må det vel ha vært.
Og selv om jeg var, på fest, i Rimi-bygget, på Sagene der.
Så betydde ikke det, at det var sånn, at jeg ble der her kvelden og natta, liksom.
Nei, jeg havna ofte på et utested, i Oslo sentrum, når jeg var ute på fest, her og der, da.
Så det var ikke sånn, at David Hjort og meg, pleide å sitte og kjede oss, hvis vi var på en fest, liksom.
Nei, vi var begge ganske rastløse, av natur da, (må man vel si).
Så vi stakk ganske ofte ut på byen, for å kjøpe oss noe mat eller drikke noen halvlitere, da.
(Istedet for å sitte å kjede oss, på en ‘døv’ fest, liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også på en fest, i Rimi-bygget, på Sagene, at jeg tok et sånt nærkamp-triks, (som jeg hadde lært i militæret), på Jan Henrik, assistenten min, fra Rimi Nylænde, (som også var på den samme festen da, mens som hadde blitt dratt med dit, av noen andre folk, enn David Hjort, vel).
Og det kan ha vært sånn, at jeg ble så lei, av å sitte å holde, på det ‘dumme’ treet, (til hu svenske Linda, fra Rimi Bjørndal).
(Og at jeg følte meg litt dum, på grunn av den ‘tre-holdinga’, da).
Og at jeg derfor, liksom måtte tulle litt, med Jan Henrik aka. Jan-ern, (i fylla), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og David Hjort, han fortalte også det, en gang.
På en fest, i Rimi-leilighetene, på Sagene, (var det vel).
At hans far, jobbet som fengselsprest, i Danmark.
Og at det i det fengselet, som hans far jobbet.
Hadde skjedd en fæl avstraffelse da, (ifølge David Hjort).
En upopulær fange hadde nemlig fått kokende olje, (eller noe lignende), slengt opp i ansiktet sitt, mens han hadde hatt kjøkkentjeneste, da.
(Noe sånt).
Og dette var det noen medfanger, som stod bak da, (forklarte David Hjort).
Og både fangene og de som jobbet, i dette fengselet, hadde visst vært svært preget, av denne avstraffelsen, da.
(Hvis jeg forstod det riktig).
Men hvorfor David Hjort, begynte å fortelle om noe sånt her, på en fest.
Det veit jeg ikke.
Men det veit han vel kanskje selv.
Det er mulig.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker også ei annen dame, som bodde, i Rimi-leilighetene, på Sagene der.
(Det var jo forresten også, (som jeg jo har skrevet om tidligere), Rimi-leiligheter, på St. Hanshaugen.
(Hvor jeg jo selv bodde).
Og også på Carl Berner/Tøyen.
Hvor jo Fredrik og Toro, (som begge jobbet på Rimi Bjørndal), bodde.
Og også på Billingstad, (ved IKEA der).
(Hvor jo David Hjort og Linn Korneliussen bodde, i en periode, i år 2000, vel).
Så det var Rimi-leligheter, (altså leiligheter for folk, som jobba, i Rimi), på ihvertfall fire steder, i Oslo-området, da.
Som jeg veit om, da.
Men det kan jo ha vært Rimi-leiligheter, på enda fler steder og, som jeg ikke har fått med meg.
Det er mulig).
Og hu dama, hu var i begynnelsen av 20-årene og hadde lyst hår, vel.
(Muligens med et slags midtskill).
Og hu var en bekjent, av David Hjort, da.
Og hu var med, på den dansketuren, som Kjetil Prestegarden, (fra Rimi Kalbakken), arrangerte, på begynnelsen av år 2001, da.
Men jeg tror at hu, (og ei venninne av henne, som også bodde, i Rimi-lelighetene, på Sagene, vel), muligens dro på denne dansketuren, som vanlige passasjerer, og at de altså ikke, hadde ordnet billett, gjennom han Kjetil Prestegarden, da.
Det var sånn det virka som, for meg, ihvertfall.
For David Hjort, han pekte på hu lyshåra ‘Rimi-bygget på Sagene-dama’, gjennom et vindu, (eller noe sånt), på den her dansketuren da, (mener jeg å huske).
Så jeg lurer på om hu lyshåra dama, (med midtskill), var dratt med dit, av David Hjort, (på en eller annen måte), og ikke av Kjetil Prestegarden, da.
Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Forresten, så kom jeg på nå, at det ikke var Kjetil Stokkan, som han Kjetil, (nazist-vennen til Pia), fra Drammen, ikke ville se.
Det var Dan Børge Akerø, (huska jeg nå), som han ‘nazi-Kjetil’, ikke hadde tenkt til å se på, på Drammensmessa.
Men det var sånn, i Lyche-gjengen da, (husker jeg).
At de ikke likte Grand Prix.
Spesielt Cecilie Hyde, var det vel, som ikke likte Grand Prix.
(Hvis jeg husker det riktig).
For de i Lyche-gjengen, de likte liksom mye mer sofistikert musikk, enn den musikken, som var med, i Grand Prix, da.
For Lyche-gjengen, de likte ikke kommersiell musikk, da.
(Men for det meste alternativ musikk da, må man vel si.
Selv om denne gjengen, (som søstera mi var i), også ble kalt for ‘Depeche-gjengen’.
Og Depeche Mode, de var vel egentlig ganske kommersielle, vel.
Så Lyche-gjengen, de var kanskje litt dobbeltmoralske, da.
Når de sa at de ikke likte kommersiell musikk, samtidig med at de hørte på Depeche Mode, liksom.
Men det de i Depeche-gjengen kan ha ment, var at de ikke likte ‘hyper-kommersiell’ musikk, liksom.
Som Grand Prix, da.
Og jeg selv, jeg hadde jo hørt mye på nærradio, i de årene, som jeg bodde alene, på Bergeråsen, (på 80-tallet)..
Så jeg var lei av en type musikk, som ble kalt for ‘SAW’, etter produsentene Stock, Aitken and Waterman.
Så jeg fikk litt sansen, for noe av musikken, som den her gjengen, hørte på, da.
For disse folka, de dukka etterhvert opp, i stua mi, på Bergeråsen.
Siden at søstera mi Pia, flytta inn hos meg der, og arrangerte fester der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
