Stikkord: Mafia
-
Mer fra Norge
På torsdag 15. august, så dro jeg ned til Oslo, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Mye rot på Kiwi Sorgenfrigata:
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Enda mer om dette:
PS 4.
Da jeg jobba, på Rimi Nylænde, som vanlig butikkmedarbeider, (noe jeg jobba som fra høsten 1993 til sommeren 1994, (da jeg begynte som leder)).
Så var det sånn, at assisterende butikksjef Hilde.
Hu sa en gang, på et personalmøte.
At vi ansatte, skulle rydde bort handlevogner med papp, hvis noen kolleger, hadde glemt igjen noen sånne vogner, mens de rydda hyller, for eksempel, (tidligere på dagen).
Og det var for at det ikke skulle bli trangt og jævlig, for kundene, å handle, i butikken.
(Sånn som jeg forstod det).
Og derfra, så kan man vel tolke det som, at at alt det ‘skrotet’, (tomkasse, handelkurver med småvarer, pappeske, og halvpall med mineralvann som er feilplassert, (og som egentlig skulle stått i mineralvann-avdelinga vel)).
De nevnte tingene burde da også vært fjernet/ryddet, (av de ansatte), må man vel si.
(At småvarene står i to handlekurver forresten, (som man kan se i det første PS-et).
Da lurer jeg på om de varene er fra en annen butikk, eller noe lignende.
For butikkfolk pleide å sette aktivitets-rester osv., oppi banankasser, (for eksempel).
Og så sette banankassa oppå topphylla.
Og så tar de kanskje ned den esken, når de rydder topphylla, (noen uker/måneder seinere).
Og så ser de om det da er plass i hylla, til varene i banankassa.
(For å si det sånn).
Men handlekurver er liksom ment for kundene, vil jeg si.
Så å sette aktivitets-rester i handlekurver, (og så sette handlekurvene oppå topphylla, (som det kanskje kan virke som at har skjedd her, før de så har tatt ned handlekurvene igjen, for eksempel)), det er litt ukonvensjonelt, vil jeg nesten si.
Noe sånt).
Tomkassen bruker de kanskje til å stå på.
Men den kunne kanskje stått oppå topphylla, når den ikke ble brukt.
Og det samme med handlekurvene med småvarer.
(Dette er noe som en ansatt har gått fra, (kan det virke som).
De har kanskje drevet med småvarer, innimellom at de har sitti i kassa, (tidligere på dagen).
Og så har de telt kassa klokka 16, (og gått hjem).
Uten å rydde ferdig ‘skrotet’ sitt, da.
For å si det sånn).
Og de Farris-brettene/pakkene/trauene/mange-pakkene.
De burde vel ha stått inne på lageret, hvis de ikke får plass, i brus-avdelinga.
De selger ikke så mye, sånn som de står, på bildet, ihvertfall.
For mange-pakningene er ikke åpnet.
Og i den lave høyden, så selger det mye mindre, enn hvis varene står i skulderhøyde, for eksempel.
Og uten pris-plakat, så selger det enda mindre.
Og det ser også ‘russisk’ ut, når halvpallen er så tom.
(Man kan også se at halvpallen står litt skeivt.
Og det kan muligens være fordi at noen har kommet borti halvpallen, (med en handlevogn, (eller jekketralle), for eksempel).
Og så har aktiviteten/’rotet’ flytta på seg, siden at det er så lite varer/vekt, oppå halvpallen, da.
For å si det sånn).
Og er det virkelig aktivitetsplass, der Farris-en står.
Da jeg jobba som Rimi-butikksjef, (fra 1998 til 2002), så hadde vi faste aktivitetsplasser, (på egnede steder, i butikken, og når vi skulle velge hvor de faste aktivitetsplassene skulle være, så måtte vi tenke på sånt som at det ikke skulle bli for trangt for kundene, å gå forbi, osv).
Det er kanskje sånn, at Ringnes, har vært, (og stabla opp varer), på Kiwi Sorgenfrigata.
Også har de glemt å rydde ordentlig etter seg, da.
For å si det sånn.
Og det samme med Henning-Olsen Is, muligens.
Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Han ‘rørleggeren’ i kassa, blogga jeg om, i forrige ‘Mer fra Norge’.
Og det var sånn, (husker jeg).
At han ‘rørleggeren’ snakka engelsk med en kunde, (ei gammel dame, et stykke før meg i køen).
Og da snakka han ‘rørleggeren’ litt merkelig, (husker jeg).
Han bare oversatte fra norsk til engelsk.
Ord for ord, liksom.
(Men med bra uttale, osv.).
Og det er ikke å snakke engelsk, (vil jeg si).
Det virka som noe tull, (vil jeg si).
For når man snakker engelsk, så er det gjengs, å være mer høflig, enn når man snakker norsk.
‘Don’t forget the please’, lærte vi vel, (det var vel ei engelsk butikkdame som sa det), på språkreise, til Weymouth, sommeren 1986.
Man skal si ‘yes please’ og ‘no thanks’, i England.
Men i Norge så sier vi kanskje bare ‘ja’ og ‘nei’.
Så når man da oversetter ord for ord, fra norsk til engelsk.
Så blir det uhøflig på engelsk, (vil jeg si).
Så det reagerte jeg litt på, (når det gjaldt han ‘rørleggeren’), husker jeg.
Så dette var muligens noe slags gateteater, (eller noe lignende), hvis jeg skulle tippe.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Da jeg jobba, i Rimi, (noe jeg gjorde fra 1992 til 2004).
Så kjøpte jeg meg, et tynt belte, (på tilbud, til 20-30 kroner vel, på Hennes & Mauritz Oslo City), som jeg kun brukte, (til arbeidsbuksene mine), på jobb.
(Sånn som jeg husker det).
Og et lignende belte, burde kanskje også han ‘rørleggeren’ ha skaffa seg.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Jeg la varene mine, på frambåndet.
Og etter meg, (i køen), så dukka det opp, en ekkel asiat, (var det vel), med en tynn v-genser, uten noe under.
Og han begynte, å flytte på varene mine, (på frambåndet).
(Det var ei som skulle kjøpe snus vel, (og som ble spurt om legitimasjon), før meg i køen.
Og derfor så begynte jeg ikke å legge opp varene, nærme han ‘rørleggeren’, da.
For å si det sånn).
Så det var rimelig ekkelt, (må jeg si).
(At han eldre/homsete asiaten, dreiv og kåla, med varene mine.
For å si det sånn).
Så det var muligens noe slags gateteater, (eller noe lignende), hvis jeg skulle tippe.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:
PS 10.
Enda mer om dette:
PS 11.
Det er også, veldig ‘mongo’, (må man vel si).
Å ha varer, (som på bildet ovenfor), mellom kassene og utgangen.
Hva tenker butikkfolka på da, (kan man kanskje lure på).
Er det at de prøver å lokke folk til å stjele, (kan man kanskje lure på).
Hm.
Det vil vel skape kaos ofte, hvis folk begynner å snu, etter å ha vært i kassa, for å kjøpe en ting til.
(Ihvertfall hvis det er snakk om ‘Olga på 90 år-folk’.
Som de sa, (istedet for Ola Nordmann for eksempel), på Rimi Kalbakken, (hvor jeg jobba, fra høsten 2000 til våren 2001)).
Da kødder butikkene med folk.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det at det står sykler med reklame for et vekter-firma, på utstilling, (nå og da), i inngangspartiet, til denne Kiwi-butikken.
Det har jeg blogget om, mange ganger tidligere.
Og som jeg blogget om, i forrige ‘Mer fra Norge’.
Så spurte jeg ‘rørleggeren’, om det sykkelstativet, kun var for vektere.
Og det klarte ikke ‘rørleggeren’ å svare på.
(Og det var heller ikke sånn, at ‘rørleggeren’ ropte opp en leder, på callinga, (og spurte om dette).
Sånn som vi ville ha gjort, i Rimi.
Hvor jeg jobba fra 1992 til 2004).
Så at jeg, som har jobba en mannsalder, i butikk, (fra 1988 til 2004), blir fremmedgjort, (av disse nevnte vekter-syklene).
(Og ikke skjønner poenget).
Da er det noe rimelig merkelig, som foregår, (tørr jeg nesten å si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her er mer om dette:
PS 14.
Da jeg jobba på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba fra høsten 1990 til høsten 1992).
Så var det sånn, (det var vel Eivind Thorstad som håndhevet dette).
At vaskefolka, ikke fikk lov til, å begynne å vaske gulvet, i butikken, før alle kundene, hadde gått.
Og dette har jeg blogget om mange ganger, (i årenes løp), om at det syndes mot, i ‘våre dager’.
Og på Rema Sporveisgata.
Så tok dette ‘synderiet’ helt av, (må jeg si).
Jeg stod i selvbetjeningskassa, og slo inn varene mine.
Og en slags ‘mafiso-aktig’ kar, (muligens fra eks-Jugoslavia, eller noe lignende), kjørte meg nesten ned.
Jeg måtte rømme, fra der jeg stod, og slo inn varene.
Siden at denne mafisoen plutselig kom kjørende rett mot meg.
(For å si det sånn).
Så det var jo som noe som oste av kunde/menneske-forakt og mafia, (må jeg si).
Disse som driver denne butikken, eier ikke et eneste ‘kundeservice-gen’, (kan det virke som).
Så denne butikken burde muligens ha vært stengt.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Her er mer om dette:
PS 16.
Det butikken må gjøre.
Hvis vaske-folka vasker der, mens det er kunder i butikken.
Det er, (husker jeg, fra min tid, som Rimi-leder).
At de må bytte vaskefirma.
Og så heller få et vaske-firma, som de kan ha, en dialog med.
Sånn at det ikke skjer, at noen innvandrere, (som kanskje kommer rett fra jungelen liksom, eller er eks-soldater fra en krig i en annen verdensdel), vasker i butikken, mens det er kunder der.
Dette må vaskefirmaet forklare om, til sine ansatte, (på et eller annet språk).
For alle norske butikkledere, er kanskje ikke like tapre, som Eivind Thorstad.
Så de tørr kanskje ikke, å håndheve, (mot skumle muslimer osv.), at disse må vente med, å begynne å vaske butikken, til at kundene har gjort seg ferdige, i butikk-lokalet.
(For å si det sånn).
Og disse utlendingene som vasker, har ofte dårlig norsk-kunnskaper.
Så det kan være vanskelig, (som butikkleder), å føre, en normal/fruktbar samtale med de, (vil jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
I Rimi, så var det distriktsjefene, som pleide å ansette vaskefirma, (sånn som jeg husker det).
Så det var de, som hadde en eventuell dialog, med vaskefirmaet ofte.
(Vil jeg si).
Og jeg har ikke jobbet som distriktsjef.
Da hadde jeg kanskje visst mer om vaskebransjen, (for å si det sånn).
For jeg lærte ikke, som Rimi-leder, hvilken instruks, som vaske-folka hadde, angående når de skulle vaske, osv.
Det er mulig at vaskefirmaet ba vaske-folka om å vaske, under åpningstida, i noen butikker.
Sånn at de rakk flere butikker, per dag.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Min tidligere klassekamerat, (og Rimi-butikksjef), Magne Winnem.
Han ble til slutt så lei av vaske-folk, (fra vaske-firmaet ISS).
At han fikk sin kusine Kristin Dobinson, til å vaske gulvet, på Rimi Munkelia.
(Dette var mens jeg avtjente førstegangstjenesten, (noe jeg gjorde fra juli 1992 til juni 1993), og mens jeg jobba annenhver lørdag på Rimi Munkelia, (noe jeg gjorde fra desember 1992).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Etter at jeg gikk tilbake til selvbetjeningskassa igjen.
Så skjedde det, at den kassa, slo inn to med Mariekjeks, (jeg har blitt matforgifta av First Price-nudler fra Kiwi St. Olavs Plass, (noe jeg har blogget om tidligere), så jeg prøver å finne forskjellige andre ting å spise, (til brunsj), enn nudler, for å si det sånn).
Og noe lignende skjedde visst samtidig, i en annen kasse.
(Så det var kanskje noe feil, med datasystemet, til Rema.
Hva vet jeg).
Med det paret, som man ser i bakgrunnen, på bildet, i PS 15.
De ropte på en Rema-neger.
(På en eller annen måte).
Og han unge negeren, måtte jeg også be om hjelp fra, for å slå bort, en av Mariekjeks-pakkene.
(For å si det sånn).
Jeg holdt på å bare gå bort, til en annen kasse.
(For å slippe en klam episode, liksom.
Må man vel kalle det).
Men da stod han i oransje skjorte, og sperra veien for meg, (må jeg si).
(For han stod da i kassa ved siden av min, (må man vel si), uten å handle noen varer.
Mens dama hans stod i kassa bak meg, (og slo inn varene dems)).
Så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).
(Siden at disse, brukte to kasser samtidig, (selv om de bare slo inn på en kasse).
For å si det sånn).
Og han med oransje skjorte, svirra liksom rundt der og.
Så det var liksom ikke aktuelt, å gå til, den fjerde kassa heller, (for å si det sånn).
(Noe som kanskje hadde vært mindre klamt, (enn å be han negeren om hjelp).
Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Her er mer om dette:
PS 21.
Etter at Rema-negeren slo ut, den ene pakka, med Mariekjeks.
Så kom det etterhvert ut to lapper.
(En vanlig kvittering.
Og en annen lapp, som det stod: ‘KORREKSJONS GJENPART’ på).
Og negeren tok ingen av lappene.
(For han hadde da forsvunnet).
Så det endte med at jeg tok med begge lappene.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Det var også trangt og jævlig, å handle, i denne butikken:
PS 23.På Majostua t-banestasjon.Så var fem av fem stemplingsautomater, (eller ‘validatorer’ som de visst heter i våre dager), ute av drift.Så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).
Jeg tror neppe, at noe lignende noen gang skjedde, med de gammeldagse stemplingsautomatene, (på 80/90-tallet).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 24.
Her er mer om dette:
PS 25.
Enda mer om dette:
PS 26.
Og enda mer om dette:
PS 27.
Og enda enda mer om dette:
PS 28.
Og enda enda enda mer om dette:
PS 29.
Det var så mange folk, på t-banen hjem, (klokka 23 om kvelden), at man kunne lure på, om Sissel Kyrkjebø, hadde hatt gratis kvelds-konsert, i Spikersuppa, (eller noe lignende):
PS 30.
Enda mer om dette:
PS 31.
Grunnen til at jeg husker, at Eivind Thorstad pleide å nekte vaskefolka, (to voksne pakistanere vel), å vaske butikken, før alle kundene var ute av lokalet.
(På Matland/OBS Triaden).
Det var fordi at jeg på den tida, (det kan vel ha vært på fredagene, studieåret 1991/92), fikk i oppdrag, av vakthavende kassaleder, (ofte Carmen vel), å sette tilbake varene i gjenglemt-vogna, (ved stengetid).
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Alt av retur og gjenglemte varer, (som ikke var frys/kjøl), stod i en handlevogn, ved kassaleder-bua.
(Hvis noen glemte igjen frys/kjøl, så ropte kassafolka på en fra gølvet.
Som så satt tilbake varen, (etter at man først skrev opp varen, i en såkalt glemmebok)).
Og like før stengetid, så ville Carmen, (eller Helene eller Liss, (eller ‘den femte kassalederen’)), ofte be meg om å sette tilbake varene, i gjenglemt-vogna.
Og hvis noe var brekkasje, (av varene oppi gjenglemt-vogna), så skulle de varene, inn på lageret, (i en brekkasje-hylle der, (som på CC Storkjøp i Drammen), var det vel).
(Og hvis varene var hele/fine, så skulle de tilbake igjen, i hylla.
For å si det sånn).
Og gulvvask-maskinene, de stod, inne på lageret, (ikke så langt fra brekkasje-hylla).
Så derfor fikk jeg med meg, en del, av det som skjedde, utafor lageret, (på OBS Triaden), enkelte dager, som jeg jobba, i kassa, (jeg jobba også i ferskvareavdelingen på lørdager det studieåret), for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 32.
Hu femte kassalederen, (ei i 20-åra med lyst hår vel), som kom fra OBS Lillestrøm, (var det vel).
(Etter at Annie, Helene og Carmen slutta).
Hu het muligens Hege, (tenker jeg nå).
Men jeg tørr ikke å si det helt sikkert.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 33.
Hu Hege, (eller hva hu het), var vel forresten, den sjuende kassalederen egentlig.
(Og ikke den femte).
For Marit og jeg, var også kassaledere, (i noen få dager), i forbindelse med at Carmen slutta.
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Så Annie, Helene, Carmen, Liss, Marit, meg og Hege (eller hva hu het), var kassaledere, da.
(For å si det sånn).
Og så ble vel Brit Gagnås også kassaleder der, like etter at hu Hege begynte der, (studieåret 1991/92).
(Noe sånt).
Men jeg gikk på NHI, så jeg hadde egentlig ikke som mål, å bli leder, på OBS.
Det var for å finansiere studier, (først og fremst), at jeg jobba der, (må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Somalia, (min søster Pia har en sønn, med Keyton fra Somalia), regnes visst, som verdens mest korrupte land. Hm
https://www.nrk.no/urix/dette-er-verdens-mest-korrupte-land-1.13340480
PS.
Min søster Pia, fortalte meg en gang, (på første halvdel av 90-tallet), at Somalia, har vært italiensk koloni.
(Og at somaliere derfor, spiser mye spagetti).
Så de har nok mye problemer, med mafia osv. (i Somalia), hvis jeg skulle tippe.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
-
Min Bok 4 – Kapittel 64: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo III
En gang, på den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.
Så spurte Glenn Hesler meg, om han skulle kjøpe med noe for meg, en gang, som han skulle til Sverige.
Og da jeg var med fotball-laget, (Berger IL), til Gøteborg, mens jeg gikk på ungdomsskolen.
Så kjøpte jo jeg, (og også mange av de andre på laget), oss pizza-snacks, mens vi venta på ferja til Moss, husker jeg.
(På vei til Sverige, da.
Ved ferjeterminalen i Horten).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den gangen, som Øystein Andersen, Glenn Hesler, Magne Winnem, Kjetil Holshagen og meg, var på campingtur, til Gøteborg, sommeren 1991.
(Må det vel ha vært).
Så så jeg noen sånne ‘bread-sticks’ da, i en matbutikk, i Sverige.
Og grunnen til at jeg syntes, at de så artige ut.
Det var jo fordi at de hadde pizza-smak, da.
For jeg likte alt som hadde med pizza å gjøre da.
(Eller hva man skal si).
Sånn som pizza-smørbrød, (som var pizzafyll, som man skulle ha på brødskiver, som fantes på 80-tallet), pizza-snacks og selvfølgelig også vanlig pizza, i mange forskjellige varianter, med enten tjukk eller tynn bunn, da.
Så da jeg fant Grissini breadsticks med pizzasmak, (som jeg ikke hadde sett før, i Norge), i en butikk i Sverige, på en ferie der.
Så måtte jeg selvfølgelig kjøpe de, da.
Jeg som var så glad i pizza, og omtrent ikke spiste noe annet enn Pizza Grandiosa, til middag, fra cirka midten av 80-tallet til et stykke ut på 90-tallet, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg hadde vel slutte å røyke, da Glenn Hesler spurte meg om det her.
(Om det var noe han skulle kjøpe med til meg, i Sverige).
Så jeg prøvde å tenke da, for å finne ut om det var noe, som jeg ønsket, i Sverige.
Mens jeg gikk på ungdomsskolen, så var jo kinaputter det helt store.
Men det var ikke akkurat noe jeg syntes var artig, som noen og tjueåring.
Og røyking hadde jeg jo slutta med.
Og jeg hadde masse øl stående i et lite kjøleskap, (som ingen andre brukte), på Ungbo der, da.
(Øl som jeg hadde kjøpt en sixpack av, nå og da.
(Med Ringnes 0.33 liters flasker.
En six-pack som bare kosta drøye 50 kroner vel, på Rimi, på den her tida.
Så de six-packene, de var de suverent billigste six-packene, på Rimi, (og kanskje i hele Norge, ihvertfall mer eller mindre), på den her tida, da).
For å spare penger hvis jeg skulle ut på byen, (må det vel ha vært).
(Siden en sånn six-pack kosta omtrent det samme, som en halvliter, på byen, da).
Sånn at jeg kunne liksom drikke meg pussa hjemme, for en billig penge, før jeg dro ut på byen, da
(Og da trengte jeg ikke å kjøpe så mye dyre halvlitere, på byen, for å bli litt sånn pussa, sånn at jeg ble litt mer sosial, og turte å drite meg ut litt, og prøve å sjekke opp damer, og sånn, da).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg spurte Glenn Hesler, (etter å ha nesten vrengt hjernen min, for å prøve å finne ut, om det var en eneste ting, som jeg kunne komme på, som jeg ønska, fra Sverige, da).
Og det var egentlig ikke noe spesielt jeg ønska der.
Det eneste jeg klarte å komme på, det var de Grissini bread-sticks-ene, med pizzasmak, da.
Så jeg sa det, at han kunne jo kjøpe med det, hvis han fant det.
For det var egentlig ikke noe i Sverige, som frista så mye.
Selv pleide jeg vel oftere å dra litt oftere til Danmark, enn til Sverige, for å si det sånn.
Og jeg hadde jo vært mest i England, av utenlandske land.
Så kanskje hvis han hadde spurt meg om det var noe i England, som han skulle kjøpe med for meg.
Da ville jeg nok bedt han om å kjøpe med Cherry Coca Cola, Dr. Pepper, Aero-sjokolade og Hula Hoops BBQ Beef, osv.
Men det var bare til Sverige, som han skulle, da.
Og etter at jeg hadde slutta å røyke og drikke cola.
Så hadde jeg liksom ikke så mange laster, eller svake sider, (eller hva man skal kalle det), igjen, da.
Og jeg var ikke preget av ‘ladism’ heller, (som vel var noe som ble moderne seinere, på 90-tallet).
(Nemlig at man har en gutteaktig livsstil, da).
Så det var ikke sånn at jeg syntes at det var artig, å smelle kinaputter, som noen og tjueåring.
(For å forklare om det).
Og hvis jeg skulle kjøpe noe pornoblader, så ville jeg vel kjøpe det selv, (for å si det sånn).
Og da kunne jeg jo bare gå til Narvesen, for eksempel.
Istedet for å drite meg ut, ved å be Glenn Hesler, om å kjøpe med pornoblader for meg, da.
Så det eneste jeg kom på, (i farta), det var om han kunne kjøpe med noen sånne pizza-Grissini, for meg, da.
(Hvis han klarte å finne det).
Siden han absolutt ville kjøpe med noe for meg, da.
(Virka det som, ihvertfall).
For jeg klarte ikke å komme på noe annet da, (må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men da Glenn Hesler kom tilbake igjen, fra Sverige.
Så leverte han meg en pakke, med hvitløk(!)-Grissini, da.
Så da kunne han jo like gjerne ha spytta meg i trynet omtrent, (vil jeg si).
(Og han forklarte heller ikke hvorfor han hadde tatt med feil slag, da).
For det som jeg syntes at var såvidt litt artig, med de pizza-Grissini-ene, det var jo det, at de var med pizza-smak, da.
Men jeg syntes ikke egentlig at pizza-Grissini, var _så_ utrolig artig, da.
Men Glenn Hesler ville liksom absolutt kjøpe med noe for meg der da, (virka det som, ihvertfall).
Så det var det eneste jeg kom på, da.
Men hvitløk-Grissini.
Det ville jeg vel aldri ha kjøpt selv, hvis jeg hadde sett det i en butikk, i Norge, for eksempel.
Så dette ble bare som noe dumt, (og kanskje litt skuffende), for meg da, (vil jeg si).
Så da lurte jeg på hva Glenn Hesler dreiv på med, (husker jeg).
Siden han klarte å komme tilbake, fra Sverige, med hvitløk-Grissini, når jeg hadde bestilt pizza-Grissini, da.
Men men, det veit han kanskje sjæl.
(Det får man vel håpe på).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en annen gang, på den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.
Så begynte Glenn Hesler plutselig en kveld, (var det vel), å si sånn ‘capish’, en god del ganger, i løpet av noe få setninger, da, (et uttrykk jeg aldri hadde hørt han bruke før, enda han, Øystein Andersen og jeg, nesten hadde vært som en gjeng, i et år eller to, noen få år, før det her, da).
(Capish, (eller hvordan det skrives), det er jo italiensk for ‘forstår du’, (eller noe), vel).
Så det var akkurat som om Glenn Hesler prøvde å hinte til meg, om at han var med i mafiaen, (eller noe), husker jeg.
Men jeg tenkte vel det, at det kan jo ikke være mulig.
For det finnes jo ikke noe mafia i Norge.
Det er jo bare i USA og Italia, at de har mafia.
Så jeg slo det bare fra meg, og tenkte ikke noe mer på det her, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Glenn Hesler, han fikk også nesten et slags ‘anfall’, en gang, på den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo, (husker jeg).¨
(En gang han satt i stua der, vel).
Da sa han plutselig noe sånt som, at ‘var det ikke Øystein, som var kameraten din?’.
Med en slags bebreidende, (eller muligens trist), tone, da.
Men det var jo først Tom Ivar Myrberg, som var kameraten min.
(Eller ihvertfall klassekameraten).
Og så introduserte jo han meg for sin kamerat, (og nabo), nemlig Kjetil Holshagen, og Tom Ivar Myrberg flytta jo så like etterpå til Drammen, (sammen med søsknene sine), på ‘lasset’ til foreldrene sine, da.
Og Så introduserte Kjetil Holshagen meg for Øystein Andersen.
For Kjetil Holshagen dro jo med Øystein Andersen hjem til meg, i Leirfaret 4B, en gang.
Og faren min fortalte meg også, på rundt den samme tida, at Øystein Andersen var adoptivsønnen, til kusina hans, Reidun.
Så Øystein Andersen var tremenningen min, (eller adoptiv-tremenningen, da).
Så jeg kunne jo liksom ikke nekte Øystein Andersen, å henge oppe hos meg, hvis han var med Kjetil Holshagen, (som jo var min bestekamerat, på den her tida, må man vel si, ihvertfall mer eller mindre).
Og resten kjente jo Glenn Hesler til.
Glenn Hesler og jeg, vi ble jo kjent med hverandre, gjennom Øystein Andersen.
Og det var jo Glenn Hesler, som plutselig hadde spurte meg, om ikke jeg kunne hjelpe han, med å få et rom, i Ungbo-leiligheten, hvor jeg bodde, som den lengstboende beboeren i, (noen måneder etter at jeg var ferdig med militæret, da).
(Og dette var noe som kom overraskende på meg da, husker jeg.
(At Glenn Hesler ville bo på Ungbo).
Så det var ikke sånn at dette var noe som jeg hadde foreslått, (for eksempel).
Eller at dette var noe som vi hadde diskutert angående tidligere.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og Glenn Hesler, han må da jo ha visst om det, at Øystein Andersen, plutselig hadde dukka opp, på Ungbo der, og bare sagt, (liksom rett ut av lufta), til meg, at han ikke ville være kamerat med meg lengre.
(Sommeren/høsten 1993, (må det vel ha vært).
Like etter at jeg var ferdig, med militæret).
Og uten at Øystein Andersen vel ga noen grunn, til det her, da.
Så det var jo rimelig rart da, (må man vel si).
Men jeg måtte jo være sterk, på den her tida.
For jeg var jo delvis arbeidsledig, og søstera mi Pia, hu var jo hjemløs, så hu hadde flytta inn, på rommet mitt, på Ungbo, og sov på en madrass, på gulvet der, da.
Så Glenn Hesler visste vel det, at Øystein Andersen og jeg, ikke var kamerater lengre, (på den tida, som Glenn Hesler bodde, på Ungbo).
Og Glenn Hesler, han må vel ha huska det, at det var han, (og ikke jeg), som hadde ønska det, at han skulle bo på Ungbo der, (hvor blant annet Pia og jeg selv bodde, fra før Glenn Hesler flytta inn der, da).
(Så det var jo sånn at jeg gjorde Glenn Hesler en tjeneste, da.
Siden jeg skaffa han rom på Ungbo, ved å prate for han, med Ungbo-dama, en gang som hu var innom, på Ungbo der, da).
Så hvorfor Glenn Hesler spurte meg om det her.
På en sånn ‘klagete’ måte, (må man vel kalle det).
Om det ikke var Øystein Andersen jeg egentlig var kamerat med.
(Og ikke han selv, (mente han vel kanskje)).
Nei, det veit jeg ikke.
Da var det kanskje sånn, at jeg kunne ha begynt å tulla, og sagt det, at Glenn Hesler hadde begynt å bli senil, (eller noe sånt).
Men jeg vitsa vel ikke bort det her, da Glenn Hesler kom med den her klaginga si, (må man vel kalle det).
Nei, for det virka vel som at noe var galt kanskje, på den måten som Glenn Hesler sa den her setningen, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så jeg svarte vel ikke noe, på det her, men jeg ble vel kanskje litt satt ut, da.
Siden jeg nok syntes at dette var en rimelig rar ting å si, da.
Jeg tenkte vel kanskje det, at det nok måtte ligge noe bak den her ‘sytinga’, da.
Men hva som lå bak, det forklarte ikke Glenn Hesler noe om, da.
Og jeg ble vel litt ‘frika ut’, av det her da, (må man vel si).
For Glenn Hesler, han spurte jo om noe som han måtte vite om selv, da.
Så jeg visste vel ikke helt hva jeg skulle svare da, (tror jeg).
Så jeg sa nok ikke noe, da.
Men jeg var vel kanskje på vei inn på rommet mitt, eller noe sånt, da.
Så jeg så vel kanskje bare litt rart på Glenn Hesler da, (i farta), eller noe.
Og jeg lurte vel kanskje på hva søren det her skulle bety, da.
Og jeg håpet vel kanskje på at Glenn Hesler kom til å bli ‘normal’ igjen da, (hvis jeg bare lot som ingenting), kanskje.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
