PS.
Her er mer om dette:
Stikkord: ‘mafian’
-
Oppdatering
Jeg har ikke levd et vanlig liv, siden jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt for ‘mafian’, (som jeg ikke vet hvem er engang).
Kan noen være så snill å forklare meg hva som foregår, sånn at jeg kan forsøke å leve et vanlig liv.
Det skal vel være åpenhet i samfunnet, mener jeg.
Verden i dag er bare møkk, mener jeg, for nå har dette tatt snart syv år av livet mitt.
Og jeg får ingen av rettighetene mine.
Og jeg skjønner heller ikke hvordan alle de mange hundre leserne, som leser denne bloggen hver dag, kan sitte å se på dette, uten å gjøre noe.
Så dette er helt sinnsykt, mener jeg.
Erik Ribsskog
PS.
Her kan dere se hvor mange hundre dere er, som leser denne bloggen hver dag.
(På mandag var det over tusen av dere).
Men dere sitter visst bare å ser på hva som foregår.
Hvorfor er det ingen som gjør noe med alt dette tullet som foregår, i forbindelse med at jeg ikke får rettighetene mine osv., men må leve i uvisshet, etter å ha overhørt at jeg er forfulgt av noe som blir kalt ‘mafian’, i Oslo, i 2003, og etter å ha blitt forsøkt drept, av et slags jaktlag, i Larvik, i 2005.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Altså, jeg vil jo gjerne gå videre med livet mitt.
Men hvordan kan jeg klare det, når jeg ikke vet hva som har foregått, engang?
Jeg må jo først få fordøye og bearbeide, det som har foregått, før jeg kan gå videre.
Og jeg må jo også få vite hva som foregår nå, for å vite om det er noen spesielle forhåndsregler, som jeg må ta, for eksempel.
Denne uvissheten er en tung byrde for meg, som føles som tortur og som at jeg blir terrorisert, synes jeg.
Og jeg må bruke mye av min energi på å prøve å klare å gjøre mine daglige plikter, uten å gå inn i raserianfall, osv.
Siden jeg ikke får vite hva som foregår, og ikke får noen av mine rettigheter, og dette blir som dårlig behandling av meg, mener jeg.
Så dette er bare helt for jævlig.
Alltid, fra jeg var liten, på 70-tallet, og var med mora, Karen Ribsskog, mi til besteforeldrene mine i Nevlunghavn, så har jeg reagert, hvis jeg har blitt behandlet urettferdig.
(F.eks. fra moren min, da jeg var 5-6 år, hvis jeg syntes at hun behandlet meg urettferdig, i forhold til hvordan hun behandlet søsteren min Pia da, f.eks.
(Det var vel også moren min som først lærte meg det, at ting skulle være rettferdige, i en annen sammenheng da.
Så begynte jeg å gjenta det da, hvis jeg syntes at jeg ble urettferdig behandlet selv da, senere.
Og har sagt fra da, til f.eks. mora mi da, hvis det eller det var urettferdig da.
Men men).
Da har jeg alltid sagt fra om det).
Så jeg synes jeg blir behandlet dårlig av samfunnet, siden jeg blir behandlet på en urettferdig måte, mener jeg, siden jeg ikke får mine sivile rettigheter.
Og det er rettigheter som alle har.
Så når jeg blir nektet de, så opplever jeg det som veldig urettferdig, og som mobbing og trakassering og terrorisering av meg.
Så dette er ‘landsvikers’ på sitt beste.
Det er grunnlovsstridig, å ikke gi meg rettighetene mine, vil jeg si.
Så det her er bare møkk.
Så dere grisene, som griser og tuller med folks rettigheter, dere får kose dere.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
I 1998, så sa noen, at det fantes en mafia, i Oslo
PS.
Broren min, Axel Thomassen, han driver jo restauranten Oskar Braaten, på Torshov, i Oslo.
Det står at en mafia, dominerer restaurant-bransjen i Oslo.
Kan det være sånn, at broren min, Axel Thomassen, er med i denne mafiaen?
Hvem vet.
Det ville vel ikke vært usannsynlig kanskje, å tro dette, når man vet hva som foregår.
(At jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe de kalte “mafia’n” der, som jeg har skrevet om på bloggen, mange ganger).
Men dette er vel egentlig politiarbeid, vil jeg si.
Men Politiet i Norge, de er kanskje ikke tøffe nok da?
Enten det, eller så går de ikke etter boka.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Fra artikkelen ovenfor, så virker det også sånn, synes jeg, som at det er de vanlige folka, ansatt i restaurant-bransjen, som må si fra om tilstandene der.
Om at det finnes en slags mektig ‘Oslo-mafia’, eller hva man skal kalle det.
(Kanskje det er disse som har tullet med meg, i Rimi?
At f.eks. folk som Jan Graarud, Kjetil Prestegarden, eller Anne Neteland sin ambulerende, i år 2000, (Håvard?), var med i denne mafiaen, de og?
Det er ihvertfall disse tankene, som dukker opp i huet mitt, når jeg fordøyer den artikkelen ovenfor nå).
Mens politiet, det virker nesten som at de vil dysse ned dette.
At de vil dekke over at det finnes en sånn mektig mafia i Oslo.
(Som kanskje for det meste har hvite/norske folk i seg, og som ikke er den samme mafiaen, som den albanske/jugoslaviske mafiaen, da kanskje?
Hvem vet).
Så det virker som at politiet ikke forteller til folk, hva som foregår, synes jeg.
Men at politiet driver med noe slags ‘cover-up’, og feier dette under teppet, synes jeg.
Sånn virker det ihvertfall for meg, etter å ha lest artikkelen ovenfor.
Og etter å ha prøvd å få rettighetene mine, fra Kripos og Politiet i Oslo, blant annet, etter at jeg overhørte det her, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt “mafia’n”, i Oslo, i 2003.
Så dette var ikke bra, fra politiet, synes jeg.
For det heter jo, at det skal være åpenhet i samfunnet.
Men dette synes jeg minner om hemmelighold, hvis jeg skal være helt ærlig.
Så her er det nok mye råttent i Norge, (og kanskje spesielt i Oslo, kan de vel tyde på), hvis jeg ikke tar helt feil.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Noen søker på at jeg skal ha drept mora mi. Det er ikke sant, dessverre
PS.
Det som skjedde, da mora mi døde.
Det var dette.
Den samme måneden, som jeg ble butikksjef, så fikk mora mi diagnosert brystkreft.
Det husker jeg at søstera mi ringte og sa.
Det var da jeg var på butikksjef-seminar, på Storefjell, med Rimi, høsten 1998.
Den samme uka som jeg begynte som butikksjef.
(Så det var kanskje en litt rar tilfeldighet?
At disse tingene skjedde samtidig, mener jeg.
Men men).
Og et år etter, så var mora mi død.
Og jeg trodde det var pga. brystkreften.
Men, en lege i Helgeroa, (som var legen til mormora mi).
Han hinta litt om, syntes jeg, da jeg var hos han, i forbindelse med at onkel Martin, ville at jeg skulle gå til lege og psykolog, etter at jeg overhørte i 2003, i Oslo, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’.
Dette var i 2005.
Og da hinta han Dr. Ness, i Helgeroa, om at mora mi hadde tatt selvmord, mener jeg det var.
Men, ingen i min familie har sagt noe til meg, som skulle tyde på at det var snakk om noe annet enn den brystkreften.
Mora mi fikk cellegift, på Radiumhospitalet.
Men hun mista ikke håret, men hu fikk grått hår da.
(Noe jeg syntes var litt rart, at hu ikke mista håret av cellegiften.
Men men).
Så det var litt spesielt, syntes jeg.
Men men.
Det var onkel Martin, som fant mora mi, i Drøbak, der hu bodde.
Da hadde hu visst hatt noe slags sammenbrudd da.
Og søstera mi ringte meg, så kjørte jeg ned til Moss sykehus da.
Og besøkte mora mi, høsten 1999.
Og søstera mi og Axel satt på.
Dette var en søndag vel, mener jeg.
Og noen dager seinere, så ringte søstera mi, og sa at mora vår var død da.
Og da vi var og besøkte mora vår, så satt hu i rullestol.
Men hvorfor hu gjorde det, det veit jeg ikke.
Men Martin, han var litt som en klegg, rundt alt det her.
Han fant mora vår.
Og han skulle også bli med og ha noen ting i boet, etter mora vår.
Enda Martin ikke egentlig skulle hatt noe arv, etter mora vår.
Men jeg tenkte ikke på det boet, til mora vår, i Drøbak, som noe særlig verdt.
Så jeg så på det mest som et ork.
(For mora mi var så uhygenisk, osv., husker jeg.
Så jeg så på f.eks. tallerkner og sånn, og glass, som noe ekkelt, for hu vaska ikke opp ordentlig.
Og jeg syntes ikke at hu hadde noen særlig fine ting da).
Så det med å dele boet etter mora mi.
Det kalte søstera mi, ‘å rydde’.
Så jeg våkna aldri opp av det.
Det er første gang jeg har drevet med noe sånn dødsbo-greier.
Og jeg bare svarte helt vilkårlig, om jeg skulle ha det og det.
Men de andre har kanskje tatt det her dødsviktig.
Det her med delinga av boet etter mora mi.
Jeg hørte at onkel Martin klagde på meg, i 2005, på at jeg fikk alle bøkene, etter mora mi.
Men hva gjorde onkel Martin der i det hele tatt da?
Jo, søstera mi, hadde invitert han til å bli med, å dele boet etter mora mi.
Derfor har jeg klagd til Tingretten i Follo, for søstera mi, Pia Ribsskog, var arbeidsledig da.
Og det passet at hun fikk jobben, å dele boet etter mora mi.
Siden jeg var travel Rimi-butikksjef.
Men, søstera mi gjorde det ikke riktig, synes jeg.
Siden hu hadde med onkel Martin der.
Så han var litt som en klegg kanskje, under den prosessen.
Så det har jeg også klaget på, til Tingretten i Follo.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg sendte en e-post til NAV, angående pensjonspoeng, osv.
Gmail – Pensjonspoeng opparbeidet da jeg bodde i Norge
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Pensjonspoeng opparbeidet da jeg bodde i Norge
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sun, Sep 5, 2010 at 8:49 AM
To:
post@nav.no
Hei,jeg har bodd i England, siden 2005.Egentlig som flyktning, siden jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe de kalte "mafia'n" der.Nå virker det ikke som at politiet ønsker å etterforske dette, og et drapsforsøk mot meg, i Kvelde i 2005.Så jeg lurte på om jeg kan få sendt pensjonen min, som jeg har opparbeidet meg, etter å ha jobbet i 15 år ihvertfall, i Norge.For jeg er arbeidsledig i England, uten formue, så da kunne jeg ha hatt noe kapital, å bruke for å starte opp et firma her, for eksempel.Eller ha i reserve til jeg blir gammel da.For britene begynner å tulle, og vil ikke betale meg arbeidsledigshetstrygd nå, innimellom, pga. noen misforståelser med noen møte-adresser, osv.Så jeg ville bare forhørte meg litt mer om dette.Hvordan er reglene rundt dette?På forhånd takk for eventuelt svar!Mvh.Erik Ribsskog
-
Jeg anmeldte min onkel, Håkon Mogan Olsen, fra Bergeråsen, til Politiet i Drammen, for å forfølge meg, gjennom den bulgarske mafiaen
Gmail – Anmeldelse av min onkel Håkon Mogan Olsen, fra Bergeråsen, for å forfølge meg, gjennom den bulgarske mafiaen.
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Anmeldelse av min onkel Håkon Mogan Olsen, fra Bergeråsen, for å forfølge meg, gjennom den bulgarske mafiaen.
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sat, Sep 4, 2010 at 11:29 PM
To:
post.sondre.buskerud@politiet.no
Hei,på 80-tallet, så var min onkel, Håkon Mogan Olsen, på ferie, i Bulgaria, og ble kjent med en familie der, før jernteppet falt.Han fortalte at han hadde blitt bedt med hjem til de, til kjempefin middag osv.Og nå, idag, så så jeg at noen i Bulgaria, søker på nettet, etter min adresse og bilde av meg.Så jeg lurer på om min onkel Håkon er i noe mafia, som de har der nede.For jeg har også overhørt, i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av noe de kaller "mafia'n" der.Jeg ønsker gjerningsmennene tiltalt og straffet.Sender med utskrift av Google-søk, fra Bulgaria, som jeg snappet opp, på et tracking-cookie program, som jeg har på bloggen min.Mvh.
Erik Ribsskog
noen bulgarere søker.JPG
157K
PS.
Her er vedlegget:
-
Noen bulgarere driver og søker etter adressen min, og bilde av meg. Jeg visste ikke at jeg kjente noen nedi der. Men men
PS.
Min onkel Håkon (Mogan Olsen), fra Bergeråsen.
Han kjenner forresten en familie, nedi Bulgaria da.
Fra en ferie han var på der, på 80-tallet, var det vel.
Han hadde visst blitt invitert på middag osv., fortalte han meg, når han kom tilbake da.
(Og det var veldig spesielt, husker jeg, at jeg syntes da.
For dette her, det var før jernteppet falt.
Og Bulgaria, det var da kommunist-land, på den tida.
Så å kjenne en familie bak jernteppet, før den kalde krigens slutt, osv.
Det var like før man var russisk/kommunist-spion nesten det, vil jeg nesten si.
Ikke langt unna ihvertfall.
Noe sånt.
Eller, det var ihvertfall litt spesielt da, i det minste.
Men men.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se).
Så kanskje onkel Håkon er med i noe slags mafia, som dem har nedi der?
Man har jo lest om, i norske aviser, for et par år siden vel.
At hvis man drar til en strand der nede, (en som er populær og billig å dra til), så styrer visst mafiaen nesten alt, mener jeg å ha lest.
Hva heter den stranda da.
Og hvilken mafia, kan dette egentlig være snakk om?
Vi får se om jeg klarer å finne ut mer om dette.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Min tidligere butikksjef-kollega, i Rimi, i Oslo, Arne Risvåg, han er nå aktiv i softgun-miljøet, i Ski
http://www.airsoftguns.info/viewtopic.php?f=4&t=18943&start=0
PS.
Jeg hjalp han en gang, med noe datagreier, da han bodde på Kolbotn.
(Jeg prøvde ihvertfall å hjelpe han.
Jeg husker ikke akkurat hva det var, som han trengte hjelp til.
Men jeg syntes det var spesielt at han ba meg om hjelp.
Litt ihvertfall.
For vi kjente vel ikke hverandre så bra).
Men men.
PS 2.
Coca-Cola delte ut gratisbilletter, til Fotball-EM, til oss Rimi butikksjefene, da vi hadde PØF, (Per Øivind Fjellhøy), som butikksjef, sommeren år 2000.
PØF sa at jeg måtte snakke med Coca Cola, så ville de gi meg gratisbillett, til Fotball-EM, i Belgia og Nederland, var det vel.
Men, jeg hadde mye annet å drive med den sommeren.
(Jeg hadde ikke hørt om dette engang, før PØF nevnte det.
Og jeg pleide å bestemme ferien min selv og.
Jeg syntes ikke at sjefen min skulle bestemme hvor jeg skulle dra på ferie.
Da ble litt av gleden med å ha ferie borte, syntes jeg.
Så å dra på noe slags ‘PØF/Coca-Cola’-sommerferie.
Nei, det ble bare som et herk og et mas for meg.
Så det frista ikke i det hele tatt.
Jeg syntes det var nok å ha PØF som sjef, når jeg jobba.
Jeg ville ikka ha PØF som sjef, på fritiden min og i feriene også.
Da ønsker jeg derimot å koble av fra jobb.
Men det tror jeg ikke at PØF skjønte.
Han ville også at jeg skulle sende lønningene på e-post til han, hjemmenfra.
(For vi hadde ikke e-post på Rimi-ene da).
Så PØF ville være sjefen min 24/7, hver dag, hele året, virka det som for meg.
Mens for min del, så var Rimi bare en slags plan C for meg.
Jeg ville egentlig heller jobbe med data eller kontor.
Så butikk, det valgte jeg bare, fordi det var vanskelige tider, på begynnelsen av 90-tallet, da jeg var ferdig med militæret.
Så det var ikke sånn, at jeg hadde noe ønske, om å være noe slags ‘Rimi-Erik’, hver time av døgnet, hele året.
Nei, jeg satt pris på å koble av fra jobben, for å hente krefter og få litt fred fra ‘Rimi-universet’.
Så jeg satt pris på å bare være en vanlig kar, på fritiden min og i ferier, og ikke leve i noe slags Rimi-verden da.
Men det aksepterte antagelig ikke han Fjellhøy, tror jeg.
Han ville vel gjerne eie sjela mi og.
Han nøyde seg ikke bare med de timene jeg hadde som arbeidstid.
Han skulle liksom eie meg hver time, hver dag hele året, kan det kanskje virke som.
Noe sånt kanskje?
Vi får se hva som skjer.
Vi får se).
Jeg syntes ikke at Fotball-EM var så kult liksom, heller.
(Kanskje hvis det hadde vært Fotball-VM eller OL, for eksempel.
Så hadde det nok frista mer.
Men men).
David Hjort, hadde invitert meg med på Arvika-festivalen osv., den samme sommeren, (år 2000), så det var vel kanskje nok ferie for meg.
(Og Hjort var vel også tidligere ute, med å spørre, enn PØF var).
Jeg hadde også begynt å få noe problemer med rynker osv. og, så jeg prøvde egentlig litt å bli kvitt sånt først og, for selvtilliten min liksom.
For jeg fikk noen sånne litt stygge streker i trynet osv., i Syden, sommeren 1998.
Så jeg var egentlig ikke så hypp, på å dra på så utrolig mye ferie, på den tiden.
Og jeg ville også ha kontroll på økonomien min.
En sånn nesten impuls-kjøretur, til Belgia/Nederland, med hotell osv., det ville jo også, mer eller mindre, fullstendig ha tømt bankkontoen min.
For jeg hadde mye utgifter til mat, (for jeg var veldig aktiv på internett også, så jeg hadde ikke mye tid til å lage mat, (og jeg var mye sliten fra jobb, så jeg hadde ikke så mye ‘ork’ heller), og kokemulighetene var veldig dårlige der jeg bodde, (jeg leide av Rimi, og en som het Karl Fredrik, ville ikke bytte ut kjøleskap/vask/komfyr-møbelet, som var fra 70-tallet, da dette ble ødelagt grunnet at det var gammelt), så jeg brukte mye penger på ferdigmat), og jeg hadde også veldig mye utgifter til bilen, som det stadig var innbrudd i, der den stod parkert, på St. Hanshaugen, og som det stadig var noe galt med, som gjorde at jeg måtte ut med masse penger i reparasjoner, nesten regelmessig).
Så jeg gadd ikke det, å spørre Coca-Cola, om gratisbilletter, til Fotball-EM.
Fordi jeg likte heller ikke å ‘bruke opp’ integriteten min.
Da kunne nok Coca-Cola ha satt aktivitetene hvor de ville omtrent, etter det, for å gi et eksempel.
Så jeg ville ikke ‘selge sjela mi’, som butikksjef for Rimi da.
Så sånt ba jeg aldri om, (fra leverandører osv).
(De gratisbillettene, til Fotball-EM, fra Coca-Cola, de må man vel nesten si, at gikk under det som ble kalt ‘smøring’, i Rimi-verdenen.
Og det ble sett på som en uting.
Og som noe man som butikksjef burde prøve å unngå, å motta noe særlig av.
Smaksprøver, for nye varer, var greit.
Men ikke noe særlig annet, ble sett på som å være greit.
Så de gratis-billettene, til Fotball-EM, fra Coca-Cola, de må man vel kalle smøring.
Uansett om de ble godtatt av min distriktsjef Per Øivind Fjellhøy, (aka. PØF), eller ikke, mener jeg.
Så sånn var nok det).
Men PØF, (som var sjefen min), han syntes visst at sånt var greit.
Kanskje grunnen til at PØF tulla med meg, (se labelen ‘Rimi-fella’), var det her, med at jeg ikke tagg Coca Cola, om å få graits Fotball-EM billetter?
Hvem vet.
Risvåg, han hadde dratt ned, (med noen andre Rimi-butikksjefer vel), og de hadde blitt stoppa på grensa til Belgia eller Nederland.
Og politiet hadde funnet noe verktøy i bilen deres, og trodd at de var hooligans, så de fikk ikke sett noen kamper.
(Sa Risvåg til meg, da jeg spurte han hvordan det var på Fotball-EM, under Rimi-seminar på Storefjell, høsten år 2000 vel.
Det var på den tida like før jeg skulle bytte til en større Rimi-butikk, nemlig Rimi Kalbakken.
Som PØF hadde spurt meg om da.
Og som jeg godtok, siden jeg hadde jobbet på Rimi Nylænde, i to år da, og syntes jeg hadde fått rydda den butikken bra, og fått den så lettdrevet osv., som jeg trodde jeg kom til å klare.
Så det var liksom ferdig med den utfordringen, Rimi Nylænde, syntes jeg.
Og hadde lyst til å prøve noe nytt.
Men men).
(Det var tøft å jobbe i Rimi, med mye arbeidspress og press fra sjefene oppover i systemet, om å oppnå resultater.
Så Rimi-butikksjefer så ofte litt ‘barka’ ut kanskje.
(Så kanskje det var derfor, at Risvåg & Co., ble stoppa av politiet i Belgia/Nederland, mener jeg).
Men men).
Så kanskje han PØF var i noe mafia styrt av CIA/amerikanerne?
(Siden han var i så god forbindelse med Coca Cola?
Hans ambulerende assistent, (en med lyst hår vel, en såkalt ‘handy-man’.
Han hadde Frutopia-klistremerke, på vinduet sitt, der han bodde, ved Grenseveien vel.
Og Frutopia var også eiet av Coca-Cola, mener jeg, ihvertfall på den tiden.
Det var en Rimi-fest hos han, det året jeg jobba som butikksjef i distriktet til PØF, (år 2000).
Så det var derfor jeg husker det.
Plutselig sovna dem alle, i senga til han ambulerende.
Så det distriktet der, det var noe for seg.
Og Irene Ottesen, hu sovna i en seng på et annet rom.
(Det er mulig at alle bare lot som at de sov.
Hva vet jeg).
Da dro jeg bare hjem.
Da syntes jeg dem var litt spesielle, for å si det sånn.
Selv om dem drikker mye, så var det rart, syntes jeg, at dem sovna samtidig.
Men men).
Og tuller med meg, siden jeg ikke ville tigge Coca Cola, om gratisbilletter, til Fotball-EM, år 2000?
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Grunnen til at jeg prøver å få tak i han Risvåg.
(Som holder med Liverpool forresten.
Men men.
Så det var kanskje litt rart at han ba meg om hjelp med PC-en sin, da han bodde på Kolbotn.
Siden jeg holder med Everton, mener jeg.
Men men).
Da Risvåg var butikksjef på Rimi Karlsrud, så fikk han et kursbevis, i posten, fra Rimis hovedkontor, som egentlig var til meg, (som jobba på Rimi Nylænde da).
For et butikksjef-kurs jeg var med på, på hovedkontoret til Rimi, som butikksjef for Rimi Nylænde, på Lambertseter.
Men jeg prøver å ringe han på mobil nå, og da får jeg ikke svar.
Så jeg må nesten prøve å finne en annen måte å spore han opp på.
Vi får se hva skjer.
Vi får se.
PS 4.
Jeg sendte en melding til Risvåg, gjennom AirsoftNorge.net:
-
Jeg fikk en ny e-post og e-brev fra Politidirektoratet
Gmail – Klage på politiet – Politidirektoratets vurdering
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Klage på politiet – Politidirektoratets vurdering
Erna Gjesvold
<erna.gjesvold@politiet.no>
Mon, Aug 23, 2010 at 1:33 PM
To:
eribsskog@gmail.com
201001443_D1_H.pdf
105K
PS.
Her er e-brevet:
