Først kan jeg ta med om noe jeg kom på nå.
Som bestemor Ingeborg sa, da hu bodde i Stavern vel, på begynnelsen av 90-tallet.
(Hvis ikke det var seinere, i Nevlunghavn).
Hu spurte meg om ikke teen, skulle trekke, i tre minutter.
Og det visste jeg ikke svaret på, dessverre.
Og bestemor Ingeborg, hu var visst ikke helt sikker, selv heller.
Men hu trodde kanskje at jeg visste det da, siden at jeg hadde vært så mye i England, (eller noe sånt).
Men det visste jeg ikke da, dessverre.
For hvis jeg skulle lage meg te, på Bergeråsen, (hvor jeg vokste opp aleine), så tok jeg ikke tida, på hvor lenge, som teen trakk, (for å så si det sånn).
Men det gjorde visst bestemor Ingeborg da, fant jeg ut, den gangen, på 90-tallet, (var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På julebordet, i 1996.
Så skulle en gjeng av oss Rimi Bjørndal-folka, samles borte hos Hilde, (som var naboen til Toro), i Granbergstubben.
Jeg hadde vel fri den her dagen, (mener jeg å huske).
Eller om jeg jobba i et par timer.
Det husker jeg ikke helt.
Ihvertfall så var det sånn, at jeg var med på det her vorspielet da, (husker jeg), hjemme hos hu Hilde, da.
Og der, så prata Rimi Bjørndal folka, om at de pleide å se på en TV-serie som het ‘Hotell Cæsar’, husker jeg.
Og den hadde ikke jeg sett før, da.
Så jeg spurte dem, om hvordan program det her var, da.
Og da var visst det en slags norsk såpeopera da, (fikk jeg til svar).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker det, at jeg satt på gulvet, hos Hilde der, i julebord-antrekk, (nemlig dress eller smoking, vel).
Mens jeg sikkert studerte CD-samlingen hennes, da.
Og da, så krøyp hu Anne Grete Guldbrandsen, (ei brunette, i begynnelsen av 20-åra, som var dama til den tidligere butikksjefen, Magne Backe), bort mot meg, (mener jeg å huske).
Mens hu dreiv og vrikka litt på den hotte kroppen sin, (må man vel si), inni en ganske trang kjole, da.
Og så sa hu sa vel noe sånt, som at hu syntes det, at hu og Magne Backe, ikke hadde vaska ordentlig, før de flytta, fra Rimi-leiligheten min.
Men jeg måtte jo si det, at jeg syntes at det virka greit der, da.
(Selv om det vel ikke akkurat skinte av skapene og sånn der, kanskje.
Og det var jo hull i veggen, etter dartspilling, i stua der, (og sånn), husker jeg).
Og Magne Backe, som satt i en stol eller sofa der, vel.
Han sa vel ikke noe, (tror jeg).
(Selv om jeg vel må ha nevnt den lønnslippen hans, som jeg åpna, en gang der, (siden den havna i min postkasse), muligens).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker at jeg overhørte, at Thomas Kvehaugen, (var det vel), kommenterte det, (bak ryggen min), til Thomas Sæther, og/eller Toro, (må det vel antagelig ha vært), at jeg noen ganger hadde håret mitt hengende rett ned.
Og at jeg ikke brukte hårgele, da.
Noe jeg vel heller ikke gjorde alltid, på den her tida.
(For jeg slutta vel å bruke hårgele, mens jeg var i militæret.
For der ble bare dumt å bruke hårgele, fant jeg vel ut, etterhvert.
Hvis jeg husker det riktig).
Men jeg tok vel bare litt vann i håret, (liksom langs hodebunnen), og brukte det som om det var hårgele, da.
Og da var det ikke alltid at formen på frisyren, holdt så lenge, da.
(Og Axel og Arne Thomassen, de brukte vel heller ikke hårgele, husker jeg, fra da jeg leide et rom hos dem, et år, på Furuset, på begynnelsen av 90-tallet.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, så tok vi vel noen taxier, til Ekebergrestauranten, hvor Rimi Bjørndal hadde gått sammen, med en del andre Rimi-butikker, om å arrangere julebord, det året, da.
Og da vi fra Rimi Bjørndal-vorspielet, dukka opp, på Ekebergrestauranten der.
Så så jeg noe, som nesten sjokkerte meg litt, (må jeg innrømme).
Henning Sanne, (fra Rimi Nylænde), satt med Charlotte, (ei pen brunette, som også jobba på Rimi Nylænde, og som seinere ble butikksjef, i Rimi), på fanget, (som om hu var en bimbo, må man vel si), ved et bord, for seg selv, (rett ved en slags midtgang, som vi Rimi Bjørndal-folka, måtte gå gjennom, for å komme inn i restauranten der), da.
(Enda klokka vel ikke kan ha vært mer enn åtte-ni om kvelden, (hvis jeg skulle tippe).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Rimi Bjørndal hadde en slags halvsirkel-formet bås, på Ekeberg-restauranten der, husker jeg.
Og jeg husker det, at jeg heiv meg ned, ved siden at butikksjef Kristian Kvehaugen der.
Mens jeg babla noe om dagsomsetninga og ukesomsetninga og sånn, da.
(For jeg tror kanskje at det var sånn, at jeg jobba en time eller to, den dagen, da.
Sånn at Irene Ottesen, (som vel antagelig hadde jobblørdag), skulle rekke og skifte og sånn da, før julebordet.
Noe sånt).
Og jeg fortalte vel også det, til butikksjef Kristian Kvehaugen, at jeg var sliten, den dagen.
For jeg hadde spilt badminton, i en ‘haug’ av timer, sammen med Glenn Hesler, i Haugerudhallen, vel.
(Hvis jeg husker det riktig).
Og da så vel butikksjef Kristian Kvehaugen litt stygt på meg, (mener jeg å huske).
Og mente vel kanskje at det var noe gæernt med meg, (eller noe sånt), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og til venstre for meg, så satt hu Vanja Bergersen, som var adoptert, fra Korea, da.
Og jeg mener å huske, at hu snudde seg, og så litt imponert på meg, (eller noe), mens jeg spiste.
For jeg er ganske strengt oppdratt da, av bestemor Ingeborg, (som er fra en dansk adels og general-slekt), osv., da.
Så jeg smatter vel ikke akkurat så mye, mens jeg spiser, vel.
Så hu var kanskje litt imponert, over at jeg spiste så pent, da.
(Det virka litt sånn for meg ihvertfall, hvis jeg skjønte det riktig.
Det var ihvertfall et eller annet som hu reagerte på, ved spisinga mi, sånn som jeg skjønte det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kan ikke si at jeg husker så mye mer, enn dette, fra det her julebordet.
Jeg må vel kanskje ha sagt hei til Rimi Nylænde-folka, og sånn, vel.
Men jeg kan ikke huske å ha hatt Charlotte, (eller noen andre pene damer), oppå fanget mitt, på det her julebordet.
Så jeg hadde nok ikke like mye lykke med meg, som Henning Sanne da, (for eksempel).
Selv om jeg mener å huske det, (når jeg tenker meg litt mer om), at det var en ganske fin utsikt, (over Oslo), fra Ekebergrestauranten der, da.
(Som vel må sies å være et artig sted, å ha julebord på, vel.
Ihvertfall litt mer originalt, enn Bekkelagshuset kanskje, hvor jeg jo var på julebord, med Rimi Nylænde, to år på rad, i årene før det her, da.
Men hvem som kom på ideen, å ha dette julebordet, på Ekebergrestauranten.
Det har jeg ikke peiling på, hvis jeg skal være ærlig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
