johncons

Stikkord: Magne Winnem

  • Min tidligere overordnede Ihne Vagmo, (fra Rimi Munkelia), har visst fått seg jobb i Drammensområdet nå

    https://www.dt.no/vis/personalia/greetings/9cBPXXU9VkujRX7wkK0REo

    PS.

    Ihne Vagmo, (som vel er mest kjent som ‘rikshurpa’ fra Robinson-ekspedisjonen), og jeg.

    Vi løp også sammen, i Osloløpet og Manpower-stafetten, (for Rimi Munkelia), i 1993.

    (Min tidligere klassekamerat Magne Winnem, (som ble landets yngste Rimi-butikksjef i 1991), var vel pådriveren for dette.

    Noe sånt).

    Og Magne Winnem, Ihne Vagmo og jeg.

    Vi gikk i lag, ned fra Holmenkollen, til sentrum/’lavlandet’, (etter konkurransen).

    (Og var liksom på safari, i Holmenkollen, (istedet for å ta t-banen), da.

    For å si det sånn).

    Og Ihne Vagmo var også kunde, på Rimi Nylænde, da jeg var butikksjef der, (fra 1998 til 2000).

    Men hu jobba da for Stabburet.

    (Var det vel).

    Og hu tålte ikke, at jeg sa hei til henne, (som jo var min tidligere kollega/overordnede, i ‘nabo-butikken’), husker jeg.

    (Hu fikk et slags nervesammenbrudd/anfall, inne på Rimi Nylænde.

    For å si det sånn).

    Hu ble vel aldri butikksjef selv.

    Så det var kanskje derfor, at hu var så sur.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det har vært umulig, å finne resultatlistene, fra Osloløpet og Manpower-stafetten, i 1993.

    (Jeg har jo arbeidssak mot Rimi/ICA.

    Så jeg tenkte at det hadde vært artig, å kunne dokumentere, hvor god form jeg var i, i 1993.

    Under/etter førstegangstjenesten, (i infanteriet)).

    Og jeg har vel kontakta Ihne Vagmo på Facebook.

    (Hu kalte seg Ihne Donsig-Vagmo, på den tida.

    Var det vel).

    Men hu svarte ikke.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Jeg kan forresten ta med om, at hu Ragnhild Andersen, ligner rimelig mye, på ‘Bjørndal-Hilde’ aka. ‘Gokk-Hilde’, (Hilde H. Berg Sørum f. Larsen, fra Rimi Bjørndal), på bildet ovenfor.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det her er muligens min gamle Canal Digital-boks

    https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=154479973

    PS.

    Det var nemlig sånn, at da min mor døde, i 1999.

    Så fikk min søster Pia, min halvbror Axel og meg.

    Vi fikk hver drøye 100.000, fra en livsforsikring, som min mor, visstnok hadde hatt.

    Og for noen av de pengene, så kjøpte jeg, en parabolantenne.

    (Fra Expert, mellom Domkirken og Oslo City der).

    Og da jeg slutta som butikksjef i Rimi, (sommeren 2002).

    For å begynne å studere igjen.

    (På HiO IU).

    Så ville jeg få ned utgiftene mine.

    (Sånn at de stod litt mer i samsvar, med inntektene).

    Og da slutta jeg å abonnere, på Canal Digital, (jeg hadde filmkanaler, jeg kunne se Premier League-kamper og MTV2 hadde jeg også, pluss CNN og Sky News osv., (som jeg så på døgnet rundt, (når jeg ikke sov eller var på jobb), etter 11. september-terrorangrepet, husker jeg, i 2001).

    Og da, (dette må vel ha vært i 2002).

    Så var Magne Winnem innom meg, (på St. Hanshaugen).

    Og når han hørte, at jeg skulle slutte å abonnere, på Canal Digital, (eller om det het Canal+, eller hva det het igjen).

    Så sa han, at da ville han kjøpe, min dekoder, (eller om det heter tuner).

    For han hadde TV1000, (husker jeg).

    Men ikke Canal+, da.

    (For å si det sånn).

    Og han bodde da, (som nå), ute i Spikkestad.

    Og derfor ville han ha Canal Digital-filmkanalene også.

    (De tidligere Filmnet-kanalene.

    Blir det vel).

    Og hvis han sendte et skjema, til Canal Digital.

    Så kunne han ‘arve’ min dekoder, for kun 500 kroner, eller noe lignende, (mente han).

    (Noe som var cirka halv pris, av hva en ny tuner kostet.

    Eller noe i den duren).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Magne Winnem begynner med quiz, (for bygda si), 20-30 år etter meg. Hermegås!

    https://www.facebook.com/events/349815569183431/?active_tab=about

    PS.

    Magne Winnem har forresten fylt 50 år i dag, (fredag 3. januar), hvis jeg ikke tar helt feil.

    Men jeg har ikke blitt invitert til noe 50 års-lag.

    Så vi er ikke kamerater mer.

    (Må jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er kanskje stygt å si det, på en sånn festdag/kveld.

    Men Magne Winnem sa, det året vi var russ sammen, (vi var Gjerde-russ 89).

    At han skulle dø ung og bli et vakkert lik.

    Så 50-åra er de nye 20-åra, (kan det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Magne Winnem har også herma etter meg, og dratt til Tanum/Grebbestad, (hvor jeg var for noen år tilbake, (mens jeg bodde på Høvik, hvor jeg bodde fra 2015 til 2017), og fant runestein, gravrøys og dyssegrav):

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Magne Winnem har en bekjent i Stavanger som har fått mobilen hans, (noe sånt):

  • Disse priskrigene, var nærmest ikke-eksisterende, på den tida, som jeg jobba i butikk, (fra 1988 til 2004)

    https://www.nettavisen.no/okonomi/reagerer-pa-svindyrt-juletilbud—det-er-helt-hinsides/3423893827.html

    PS.

    Man kan jo skjønne, at Rema sine franchise-tagere, bli ampre, (og ikke tar inn nok varer osv.), når de må selger varer med tap.

    (Og Kiwi har vel også, en del franchise-tagere.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Det var jo en lignende sak, i McDonalds.

    Det var sånn, at noen franchise-tagere, gikk til rettsak, mot McDonalds, fordi at de måtte selge cheeseburgere, (som nå koster atten kroner), med tap, (til ti kroner).

    Og kunder som ikke kjøper den billige maten, risikerer muligens, å bli kalt, en ‘dumrian’, siden at de da er uøkonomiske.

    Og hvis de kjøper den billige maten, så blir kanskje butikkfolka, (og butikkdetektivene), arge.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det eneste jeg kommer på, av ‘priskrig-greier’, fra da jeg jobba, i Rimi, (fra 1992 til 2004).

    Det var at Rimi sine direktører, (ifølge min tidligere klassekamerat Magne Winnem, som var Rimi-butikksjef).

    De hadde sverget på, (mer eller mindre), at de alltid skulle ligge lavere i pris, på Pizza Grandiosa, enn Rema 1000.

    (Av en eller annen grunn).

    Men det vel aldri, noen lignende priskrig, (som den i artikkelen ovenfor), på Pizza Grandiosa, (på den tida).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det er mulig, at Rema, ikke tok det så nøye, om Pizza Grandiosa, kosta et par kroner mindre, på Rimi.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • En som avtjente førstegangstjenesten i 1989, skriver at de var den kalde krigens siste soldater. Da jeg avtjente førstegangstjenesten, fra juli 1992, så var verden liksom, i en slags fredsrus, og det var kanskje vanskelig å motivere seg, (og min ‘russe-kamerat’ Magne Winnem, (som hadde vært hovedtillitsvalgt i Forsvaret), sa at jeg burde få med meg alt som var gratis)

    https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/JoXwP7/30-aar-siden-murens-fall-rapport-fra-en-norsk-soldat?utm_source=vgfront&utm_content=row-9

    PS.

    Norge er et av de få landene, i verden, som har verneplikt, (og ikke vervet forsvar).

    Og man kan ikke velge, hvordan man skal avtjene denne verneplikten.

    Likevel var det sånn, at en Rimi-distriktssjef, (Jan Graarud), en gang, (i 1999), spurte meg, (som da var butikksjef på Rimi Nylænde).

    Om hva jeg gjorde i militæret, (og liksom skulle dra dette inn i Rimi, for å si det sånn).

    (6-7 år etter at jeg begynte i Hagen Gruppen).

    Så da blir det litt sånn goddag mann økseskaft, (eller noe lignende), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Den mobiliseringshæren på 300.000 soldater, (hvis ikke det var enda flere).

    (Som nevnes i artikkelen øverst i bloggposten).

    Den har jeg skrevet om tidligere, (på blogg og i Min Bok 3).

    Denne mob-hæren, ble ‘hauset opp’, av noen reserve-offiserer, (var det vel), på en øvelse, mot slutten, av ‘førstegangstjeneste-året’.

    Det var en reserve-offiser, som liksom var, sånn ‘halleluja’.

    Og han var så imponert, for han hadde nettopp vært på en øvelse, som offiser, for noen rep-soldater.

    (Noe sånt).

    Og den ene soldaten var ingeniør, og den andre var lege, og den tredje var advokat, (eller noe i den duren).

    (Skrøt reserve-offiseren).

    Og det var unikt, i verden omtrent da, (at vi hadde så klokke/utdannede soldater).

    (Mente reserve-offiseren).

    Og jeg husker jo selv, hvor flinke de norske soldatene var.

    Når det gjelder det, å kjenne naturen/landskapet/landet, (eller ‘lendet’ som de sa, i militæret).

    Og når det gjelder det, at man bare trenger et knappetelt/en ‘syv-duker’, (alle på et lag, bærer en teltduk hver, (på storsekken), ihvertfall i starten, (før man blir lei av å kneppe sammen teltet flere ganger hver dag, og istedet lar en av de kraftigste bære på det)).

    For å overleve, i alt slags vær omtrent.

    Og også overalt omtrent, (i landet).

    Og når man da tenker på, hvor mye ‘faenskap’, som gerilja-soldatene i Afghanistan lagde, for Sovjet-soldatene.

    (Sovjet klarte aldri å ta Afghanistan.

    Samme hvor mye de prøvde, (i mange år, fra cirka 1980).

    For gerilja-soldatene gjemte seg, i fjellene osv.).

    Så kan man jo forestille seg, at denne mob-hæren, (med 300.000 ‘gerilja-soldater’), burde klare, å forsvare landet, mot hvem som helst.

    For i infanteriet, (som jeg var i under førstegangstjenesten), så lærte jeg, at en angriper-styrke, helst bør være tre ganger så stor, som forsvars-styrken, for å være jevnbyrdig.

    (For det er en stor fordel, å bare ligge i dekning, og plaffe ned soldater.

    For å si det sånn).

    Så hvis det kan overføres, på store hærstyrker.

    Så ville vår fiende trengt, cirka en million soldater, for å overvinne vår mob-hær.

    (Eller kanskje enda fler.

    Siden at vi nordmenn kjenner landet vårt så bra, og siden at vi klarer oss med knappetelt, (det vil si uten så mange bygninger og kjøretøy), osv).

    Så vi kunne da, (på 80/90-tallet), forsvare landet vårt, mot hvem som helst.

    (Tørr jeg nesten å si).

    Og vi var også medlem av NATO, som vi hadde en avtale med, (noe vi vel fortsatt har), at skulle hjelpe oss, hvis vi ble angrepet.

    Så hvordan ståa er, men denne mob-hæren, i våre dager.

    Det hadde det kanskje vært artig å funnet ut mer om.

    (Etter mange mer eller mindre kloke omorganiseringer/nedleggelser, innen mob-hæren/Forsvaret/HV, på 90/00-tallet.

    Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra 90-tallet

    Nå drev jeg og bytta søppelpose, på et par søppelbøtter.

    (Jeg har en søppelbøtte i stua og en på kjøkkenet).

    Og da fikk jeg ‘flashback’ til 90-tallet.

    Min tidligere klassekamerat Magne Winnem, (som jeg hang sammen med i russetida og som jeg var forlover for, (høsten 1993), blant annet).

    Han bodde i Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gate 5, (på St. Hanshaugen), i cirka et halvt år, fra våren 1991.


    (Noe sånt).

    Og en gang, så dro han meg med, på en slags fest, (var det vel muligens), hvor vaktmesteren, også var med.

    (Vaktmesteren var en kar, som muligens het Jan Terje Syvertsen.

    Og han jobbet også, som altmulig-mann/’handy-man’/snekker, for Rimi.

    Han stod på leverandør-listene, til Rimi-butikkene, i Oslo.

    Som håndverker.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og vaktmester Syvertsen, (het han vel), forklarte på festen/besøket, at en dag, så hadde det ligget kalender-ark, på gulvet, i hele søppelrommet.

    For de brukte da fremdeles søppel-sjakten, i bygget.

    Og Magne Winnem hadde visst ikke knytt igjen søppelposen.

    Før han kasta søpla si, ned i søppelsjakta.


    Så vaktmesteren måtte rydde fælt, da.

    (Klagde han).

    Men Winnem åt da muligens, hos hu Barbro, (eller hva hu het), som bodde, i samme etasje, (i Rimi-leilighetene).

    (De hadde liksom sånn ‘Friends’ der, i sin etasje, i Rimi-leilighet-bygget.

    At alle bodde hos alle liksom, (og hoppa over til naboen, via balkongene osv.).

    Noe sånt.

    Så det var nesten som da jeg var på leirskole, i sjette klasse, (på Barnas gård, i Follo).

    Folk hoppa ut av vinduene, om kvelden.

    Og to jenter fra Grunerløkka, fløy nakne rundt, (på utstilling), i en gang, (med veldig sterkt lys, og uten gardiner), i et jente-bygg, om kvelden).

    Siden at det lå mange kalender-ark, i søppelposen.

    For da tømte vel Winnem nesten aldri søpla.


    Eller om det var sånn, at Winnem glemte kalenderen sin, (i mange uker/måneder).

    Da var vel Magne Winnem litt stressa, (på den tida), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Og han må ha skrevet en del rart, på disse lappene.

    For ellers så ville vel ikke vaktmesteren, ha skjønt, at det var Magne Winnem sin søppel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det kan vel være, at Winnem, var veldig effektiv.

    Og at han komprimerte søpla si, i melkekartonger, (for eksempel).

    (Når han besøkte meg, (i Uelands gate, hvor jeg bodde i snaue to uker, høsten 1989).

    Så pleide han å lage Hatting-rundstykker med ferdig-skivet Norvegia.

    Husker jeg.

    Og da han lånte sin fetter Colin Dobinson sin hybel, på Kringsjå, i juleferien 1989.

    Så lagde han pommes frites.

    Husker jeg).

    Og så kasta han til vanlig, bare tomme melkekartonger, med Norvegia og pommes frites-emballasje i.

    (Noe sånt).

    Og så en gang i måneden, så måtte han tømme søppelbøtta.

    Eller om det var en papirkurv.

    Som bare var til papir.

    (Det var vel ikke plass til noe skrivebord egentlig, i de Rimi-leilighetene, (de var bare på cirka femten kvadrat vel), til å sette en papirkurv under/ved.

    Hm).

    Så da kan det jo ha vært sånn, at det lå, en del titalls kalender-ark, i søppelposen.

    Men hvorfor Winnem ikke knøyt igjen søppelposen sin.

    Det veit jeg ikke.

    Men det burde kanskje ha stått et skilt, på søppelsjaktene.

    Om at man måtte knyte igjen søppelposene.

    For å unngå kaos nede på søppelrommet.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    En papirkurv, behøver det ikke nødvendigvis, å være, en søppelpose i.

    (Mener jeg å huske, fra 70/80-tallet).

    Så det kan være, at Winnem, bare tømte papirkurven sin, rett i søppel-sjakta.

    (Mens han lot døra til leiligheten sin stå ulåst, osv.

    Noe sånt).

    Og så har alt som lå i papirkurven.

    Begynt å flagre rundt, inne i selve søppelsjakta, da.

    Og mye av papiret bommet, på søppeldunken, som stod nedenfor.

    Og vaktmesteren måtte spille 52 plukk opp liksom, (som de sier).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Da min tidligere klassekamerat Magne Winnem, (fra Gjerdes videregående, i Drammen), bodde over Rimi Nylænde, på Lambertseter, (hvor han bodde i 1991 og 1992), så overtalte han meg, til å låne, et par ‘jappe-bøker’, av han. Og den ene var skrevet av Sony sin grunnlegger, (var det vel), og der kom det fram, at Sony først lagde Deskman, (som var en ‘stasjonær’ kassettspiller/diktafon), og derfor valgte de navnet Walkman, på sin bærbare kassettspiller. Noe sånt

    https://www.tek.no/artikler/sniktitt-sony-feirer-bursdag-med-retro-musikkspiller/473487

    PS.

    Det stod også, i den nevnte boka.

    At Sony hadde fått en engelsk språkpris, for navnet Walkman.

    Men det kan muligens ha vært ironisk ment, (fra britene), mistenke jeg, da jeg leste boka.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://www.nb.no/items/142de9762e2a1ced721d301ef00ee18d?page=142&searchText=walkman

    PS 3.

    Det med Deskman fant jeg ikke i farta.

    Men jeg mener at det skal stå i samme bok, det og.

    Men det er mulig at det ikke var Deskman, men noe annet, på -man.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Pressman skulle det visst være, (så jeg nå):

    https://www.nb.no/items/142de9762e2a1ced721d301ef00ee18d?page=90&searchText=pressman

    PS 5.

    Mer om Sony Pressman:

  • Jeg lurer på om min stesøster Christell, bodde i Konnerudgata, da det gikk av en bombe der, i 1997. Hu bodde der ihvertfall, jula 1994, (i et slags bofelleskap sammen med Hege Snoghøj f. Lund vel), mener jeg å huske

    https://www.dt.no/nyheter/mot-2011/nyheter/bomben-som-rystet-hele-landet/s/2-2.1748-1.5685666

    PS.

    Christell bodde også i Drammen, sommeren 1998, (husker jeg).

    For jeg pleide å ringe, til Ving, og bestille uspesifisert syden-ferie, (i 1997 og 1998), husker jeg.

    (Etter råd fra min tidligere klassekamerat Magne Winnem.

    Var det vel).

    Så jeg ringte nesten på rutine-vis, sommeren 1998, (og bestilte restplass).

    Og da glemte jeg, å sjekke, (på forhånd), når jeg fikk feriepenger.

    Og det viste seg, at feriepengene mine ikke dukka opp, før 30. juni, (selv om ferien min vel starta, rundt 20. juni).

    (Noe sånt).

    Og det prata jeg tilfeldigvis med min lillesøster Pia om.

    (En gang jeg besøkte henne, i Tromsøgata).

    Og hu mente da, at jeg kunne låne 3.000 av Christell, til jeg fikk feriepengene.

    (For Christell hadde en far, (i Ålesund), som hadde vært kaptein, i Amerikalinjen, blant annet.

    Så Christell har ‘alltid’ hatt diverse kontoer fulle av sparepenger, (ifølge min søster Pia).

    Noe sånt).

    Og da dro jeg til Drammen, og møtte Christell, på jernbanestasjonen der, (husker jeg).

    Og så fikk jeg låne noen penger, (det var vel cirka 3.000), til sydenturen, (til Ayia Napa), da.

    (Som hu fikk tilbake, noen uker seinere, (da jeg fikk feriepengene), via min søster Pia.

    Pluss at Christell også fikk en halvliter blå Vikingfjord-vodka, som takk for lånet.

    Var det vel).

    Så Christell bodde antagelig, i Konnerudgata, også sommeren 1998, (hvis jeg skulle tippe).

    (Siden at vi ble enige om å møtes på togstasjonen.

    Som lå bare et steinkast unna Christell sitt bofelleskap, (eller om det bare var hu som bodde der), i Konnerudgata.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Nå husker jeg ikke akkurat hvor i Konnerudgata, som Christell bodde.

    Vi feira jul i vannsengbutikk-bygget, (til hennes mor og min far), i Tordenskioldsgate.

    (Jula 1994).

    Og så tok vi drosje, (var det vel), Pia, Christell og jeg, (og vel også Christell sin halvbror Jan, som er cirka ti år eldre enn henne).

    Til Konnerudgata.

    Så jeg bare huska, hvordan det bygget så ut, (noe jeg har glemt nå).

    (Jeg tror ikke at jeg skreiv ned gatenummeret.

    For å si det sånn).

    Da jeg gikk dit, etter å ha vært ute på byen, i Drammen, (sammen med Pia blant annet), andre juledag.

    Men jeg søkte på nettet, og Drammens Is holdt visst til, i Konnerudgata 23.

    Og den adressen søkte jeg opp, på Google Maps.

    Og Christell bodde, innenfor en radius, av cirka 100 meter, fra Drammens Is, (i 1994 osv.).

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så det er mulig, at hu fikk seg en skikkelig støkk, da den bomba gikk av.

    (Hvis hu fortsatt bodde i Konnerudgata, i 1997.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    Etter at jeg kom hjem fra Stockholm, (med en nattbuss), på tirsdag 23. juli.

    Så dro jeg innom Rema Ila, (på veien hjem), for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Noen butikktyver, (er det vel antagelig), hadde visst rota en del, i undergangen, ved Oslo City:

    PS 2.

    Dette bygget, (den eldste delen), var der Knut Hauge og Lene Larsen dro med meg, (og 10-15 andre OBS Triaden-ansatte), på et LO-møte, våren/sommeren 1991, (var det vel).

    Og dette bygget, (eller om det er ‘tvilling-bygget’), er også kjent, fra en tegneserie, (‘Krüger & Krogh’), hvor de finner en Drammens Is-bil, inne i en av etasjene.

    Og det er vel muligens litt merkelig, at de ikke har revet, dette gamle bygget, (som er et av to ‘humle-fargede’ bygg), men istedet beholdt det, som del, av et nytt/monumentalt hotell.

    (For å så det sånn).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Krüger_%26_Krogh

    PS 5.

    Det var litt ekkelt, å sjekke saldoen på kontoen, når det lå en uteligger, (eller er det en politispaner), like ved minibanken:

    PS 6.

    Stemning fra Oslo:

    PS 7.

    Det er litt rart, (må man vel si), at de fortsatt ikke, har klart å lage, et ordentlig minnesmerke, (kun et midlertidig et), etter 22. juli-terrorangrepet:

    PS 8.

    Trefoldighetskirken må slutte å kaste skrot på gata:

    PS 9.

    Dette skiltet, som har dukket opp, etter at jeg bodde på St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde fra 1996 til 2004), er noe de har satt opp, for å forvirre utlendinger, (kan det virke som):

    PS 10.

    Narvesen-kiosken har blitt bytta ut, med en ‘koloni’, av Gutta På Haugen-butikken, rett over gata, (hvor jeg noen ganger pleide å kikke/handle, på 90/00-tallet, siden at de var søndagsåpne), som selger is, til blodpris, (hvis jeg skulle tippe):

    PS 11.

    Utendørsrestauranten blir vel snart tatt over, av Gutta På Haugen de og, (de virker ihvertfall ikke, å være noe særlig flinke, med skiltingen/markedsføringen, for å si det sånn):

    PS 12.

    Stemning fra St. Hanshaugen, (min tidligere klassekamerat Magne Winnem, dro med min yngre halvbror Axel og meg hit, for å spille badminton, våren/sommeren 1991, (snaue fem år før jeg selv flytta til Rimi-leilighetene i Waldemar Thranes gate), var det vel):

    PS 13.

    Bongo hadde ikke fulgt med så bra, på norsk-kurset, (på asylmottaket), så han trodde at ferdig klokka sju, betydde at han skulle begynne å vaske, på det tidspunktet:

    PS 14.

    Rema Ila hadde også handlekurver, på to plasser.

    (Noe som vel må sies å være, litt rart).

    Og de hadde også masse varer stående, utafor salgsarealet, (som det vel ble kalt tidligere, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    PS 16.

    Utafor Kiwi St. Olavs Plass.

    Så var det sånn, at fortauet, ikke hadde så bra standard, (må jeg si).

    Da jeg jobba som Rimi-butikksjef, (fra 1998 til 2002), så lærte jeg blant annet om, at butikken, skulle være en del av lokalsamfunnet, (eller bydelen).

    (Var det vel).

    Så her burde kanskje Kiwi fiksa fortauet selv, (hvis kommunen er treige/vrange).

    (For Kiwi er jo Norges største dagligvare-kjede.

    For å si det sånn).

    Ellers så burde de vel ringt kommunen, om sånne ting.

    (Sånn at folk ikke tryner, utafor butikken deres.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Her er mer om dette:

    PS 18.

    Enda mer om dette: