johncons

Stikkord: Magne Winnem

  • Det var en som ville lage noe intervju, siden jeg skriver om forskjellige problemer på blogg osv., så tenkte jeg at jeg kunne publisere om dette selv.







    Google Mail – Angående nettavis.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Angående nettavis.





    b j

    <nubanews@gmail.com>





    Wed, Nov 26, 2008 at 8:49 AM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>



    Hei

     jeg kikket litt kapt på bloggen din, og det så ut som du hadde en spennende historie.Det var litt vanskelig å få tråden siden mye informasjon var spredd på forskjellige poster.

    Jeg hadde en ide her om dagen, og det var at jeg kunn lage noen intervjuer av andre bloggere å poste på bloggen min…

    Kunne du være interessert i å bli intervjuet?

    Kanskje vi kunne lagt en relativt kort og lettfattelig utgave av det du skriver om på bloggen din?

    Den 25. november 2008 09:26 skrev b j <nubanews@gmail.com> følgende:

    [Quoted text hidden]






    [..]







    Google Mail – Angående nettavis.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Angående nettavis.





    b j

    <nubanews@gmail.com>





    Wed, Nov 26, 2008 at 2:52 PM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>



    Om du oversetter talen så er det jo ditt arbeid, og din eiendom som du kan poste på bloggen.

     

    Dat har jeg spørsmål noen spm klar.(jeg kommer selvsagt til å vise deg hele intervjuet før jeg poster det)

     

    1.) hvor lenge har du blogget?

    2.) hva blogger du mst om?

     

     

    Mvh Bjørn

     

    Den 26. november 2008 14:52 skrev Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> følgende:

    [Quoted text hidden]












    Google Mail – Angående nettavis.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Angående nettavis.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Nov 26, 2008 at 3:56 PM





    To:

    b j <nubanews@gmail.com>



    Hei,

    1. Jeg begynte å blogge i august ifjor, var det, sjekket jeg nå, på

    http://johncons.angelfire.com/blog/.

    Den bloggen hadde bare en hvis antall megabyte lagringskapasitet.

    Så jeg måtte starte en ny blogg.

    Så etter det, så har jeg blogget på www.johncons-mirror.blogspot.com.

    (Som først, som navnet sier,

    var en mirror-blogg, av angelfire-bloggen).

    Jeg har også hatt blogger oppe, på www.blogg.no, www.blog.co.uk, og www.blog.dk.

    Men disse har blitt slettet, av for meg uklare grunner, siden jeg ikke

    kan si at jeg skriver noe galt

    på disse bloggene, jeg bare skriver om ting som foregår, og har foregått.

    2.

    Jeg overhørte, da jeg jobbet på Rimi Bjørndal, i Oslo, i 2003, at jeg

    var forfulgt av noe ‘mafian’.

    Og jeg ble forsøkt drept, på gården til onkelen min, i Larvik, i 2005.

    Så bloggen havnet mye om min kamp, for å prøve å få myndighetene til å

    forklare for meg hva

    som foregår.

    Og at jeg prøver å få rettighetene mine da, for å få kontroll.

    Men jeg blir bare tullet med, av omtrent alt og alle, når det gjelder

    myndigheter, i Norge,

    Storbritannia, og USA.

    Så jeg mistenker at det kan være noe frimureri, som tuller med meg.

    Med tanke på at jeg har jobbet 12 år i Rimi, i Norge.

    Og at Stein Erik Hagen, visstnok ikke er så begeistret for at folk

    slutter å jobbe for han.

    Så jeg lurer på om jeg har fått han på nakken, og at det

    ‘mafian’-greiene er i forbindelse

    med det.

    Og at politiet også er inne i dette frimurer-greiene, og derfor

    spiller på lag med Hagen.

    Noe sånt.

    Og jeg mistenker også at agendaen til dette Illuminati/New World

    Order-greiene, kan være

    en krig mot norrøne, og at dette er i forbindelse med kabalisme og

    Illuminati, som sagt,

    og at norrøne, ifølge kabalistene da har Hams forbannelse, og blir

    brukt som slaver, og

    blir tulla med, og har problemer med å få rettighetene sine.

    Omtrent som i heksene, av Roald Dahl, hvis det sier deg noe.

    Og, jeg forklarer dette med linker og dokumentasjon osv., på bloggen,

    sånn at det ikke ser

    like dumt ut, som det kanskje ser ut her.

    Så i det store og hele, så er hovedtemaet på bloggen, min kamp for å

    få rettighetene mine,

    fra myndigheter, som viser tilsynelatende meget stor motvilje mot å gi

    meg disse.

    Så jeg skjønner at noe er galt i Norge, siden man ikke kan få

    rettighetene sine, og siden

    myndighetene skjult for folk, om hva dette ‘mafian’-greiene, som jeg

    overhørte om, er.

    Så derfor prøver jeg også å sette søkelys, på ting jeg har kommet på,

    i Norge, som ikke

    er som det burde være.

    Jeg har tatt litt ‘brainstorming’, som vi kallte det da jeg gikk på

    handel og kontrol, på

    videregående, på 80-tallet.

    For å prøve å finne ut hva som kan være galt i Norge.

    Og da har jeg funnet ut, at det nok er noe tull med kjøttet på vanlig

    grandiosa, siden denne

    ikke lenger selges i Sverige, selv om Big One-pizza som produseres i

    nabo-fabrikken, fortsatt

    selges i Sverige, enda vanlig Grandiosa jo er Norges mest solgte

    pizza, som hver nordmann

    spiser fem av i året, så er denne trukket tilbake fra markedet i Sverige.

    Da er det tydelig at noe nok må være galt her, mener jeg.

    Jeg skriver også om Stoltenberg, at han gikk på kino, med Grandiosa

    (igjen!) reklame-mannen,

    Kjetil Try.

    De sa de skulle på James Bond, men dro på ‘Broene i Madison County’,

    som er en romantisk

    film.

    En dame på kinoen, sa at Stoltenberg burde ta med kona si, på sånne filmer.

    Så sa Stoltenberg, at ‘nei jeg tar med vennen min jeg’.

    Så sier de i ettertid, at de skulle vært på James Bond.

    Men jeg sjekket på internet movie database. imdb, skrives det vel, og

    det kom ikke ut noe

    James Bond-film, det året.

    Jeg ser også på en tracking-cookie jeg har på bloggen, at det søkes

    mye på, om det er en

    forbindelse mellom Stoltenberg og Illuminati.

    Så jeg prøver å gjøre research på, om det var de som hadde et

    komplott, f.eks. mot Gerd-Liv

    Valla, at dette var iscenesatt av Kjetil Try, f.eks., Yssens eks-mann,

    som er et geni, når det

    gjelder markedsføring, og sikkert også å manipulere mennesker.

    At han vet hvordan han skal presentere et budskap, i media, for å få

    best mulig effekt.

    Så jeg lurer på om Valla-saken, nok var regisert av han, som en slags

    Grandiosa-reklame

    kampanje nesten.

    Noe sånt.

    Jeg skriver om Mette Marit-videoen, (selv om det er en stund siden jeg

    skrev om den nå), at

    det kan være en sikkerhetsrisiko, for kongeriket Norge, om den kommer

    på fiendlige hender.

    La oss si hvis Norge og Russland f.eks., drev forhandliger om

    delelinjen i Barentshavet, e.l.,

    også satt KGB med Mette-Marit-videoen, og truet med å spre en XXX-film

    med Mette-Marit,

    på internett, etter at hun var Norges dronning f.eks.

    Eller noen andre enn Russland da.

    Da ville de nok hatt hele landet i lomma.

    Så det er en sikkerhetsrisiko, med Mette-Marit og den videoen, mener

    jeg. At den som har

    den videoen, egentlig har hele landet, mer eller mindre, i lomma, vil jeg si.

    Så her har kongehuset gjort en bommert vil jeg si, som har sveket

    rikets sikkerhet.

    Det virker som at ingen i Norge, tenker sånn, og det synes jeg er

    rart, at folk bare lar

    sånne ting skure og gå.

    Det burde tenkes litt lenger enn nesa rekker noen ganger synes jeg.

    Men, det er vel sånn, at vi nordmenn har blitt flasket opp, og får

    høre hele tiden, at Norge

    er verdens beste land.

    Så da tenker vel ikke folk over sånne ting.

    Men hvis man begynner å grave litt, under overflaten, da tror jeg nok

    mange og enhver kan

    bli overrasket, over hva som foregår i Norge.

    Så hvis man gjør som jeg gjorde, og tar litt brainstorming, på hva som

    er galt i Norge.

    Også begynner man å søke om disse temaene, på nettet osv., og skriver

    om det på detattforum,

    f.eks.

    Da tror jeg noen og enhver kan få seg en overraskelse, når mafian

    eller frimureriet, eller Illuminati,

    eller hvem det, føler seg for mye tråkket på tærne.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg skal se om jeg får oversatt den talen endelig nå.

    Og bare si fra hvis det er noe mer jeg skal forklare om.

    [Quoted text hidden]












    Google Mail – Angående nettavis.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Angående nettavis.





    b j

    <nubanews@gmail.com>





    Wed, Nov 26, 2008 at 6:30 PM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>



    Hei

    takk for svar:)

    tror jeg må korte litt ned og plukke ut det viktigste…

    Kanskje vi kan se mer på det med drapsforsøket.

     

    kanskje noen oppfølgings spørsmål kan være:

     

    Hva sjedde under drapsforsøket?

    Fikk du trusler før eller etter drapsforsøket?

    Og hva gjør mydighetne som skaper problemer for deg?

     

     

    Så du hadde oversatt mye av talen, og det så ut som en meget bra oversettelse for meg..

     

    Jeg er forresten temmelig sikker på at JFK skrev denne talen selv..

    Han sier også i talen etter det du har oversatt, at ingen i regjering eller militer skal "forkrøple" hans ord i talen…

     

    Mvh Bjørn

     

    Den 26.11.08 skrev Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> følgende:

    [Quoted text hidden]












    Google Mail – Angående nettavis.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Angående nettavis.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Nov 26, 2008 at 9:25 PM





    To:

    b j <nubanews@gmail.com>



    2008/11/26 b j <nubanews@gmail.com>:

    > Hei

    > takk for svar:)

    > tror jeg må korte litt ned og plukke ut det viktigste…

    > Kanskje vi kan se mer på det med drapsforsøket.

    >

    > kanskje noen oppfølgings spørsmål kan være:

    >

    > Hva sjedde under drapsforsøket?

    Hei,

    jeg får ta med noe av forhistorien.

    Jeg overhørte på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.

    Så jeg bestemte meg for å dra til utlandet.

    Jeg endte opp, for å studere siste året, av bachelor-graden min, i informasjons-

    behandling, i Sundeland, høsten 2004.

    HiO, lagde krøll med tre erasmus-søknader, vanlig søknad til Sunderland,

    og med lånekasse-søknaden, som de sa de skulle ordne med, våren 2004.

    Og de fortsatte å lage krøll, med å godkjenne fagene mine, i Sundeland, selv

    om dette skulle være ren rutine.

    Og lånekassa rota også.

    Så studielånet mitt ble fire måneder forsinket.

    Jeg brukte så mye tid på dette, (kronglete å ordne fra en studentleilighet,

    uten vanlig fasttelefon, i England).

    Så jeg mistet kontroll på lån i Norge, og studier i England.

    Da vi måtte bytte studentleilighet, i februar, så flyttet jeg istedet

    til London,

    for å få meg en jobb, for jeg var så forsinket med studiet, så det var

    nytteløst,

    må jeg vel si, å fortsette.

    Men det var ikke så lett å få seg jobb og leilighet osv. i London.

    (Jeg tror politiet kan ha brukt meg som noe ‘target-guy’, i denne perioden,

    for det var som om folk visste hvem jeg var osv., og folk ringte når jeg

    var på Harrods, og sa fra, til noen gjenger og sånn, overhørte jeg,

    så jeg mistenker at politiet har tulla med meg, fordi jeg valgte å

    avbryte studiet mitt, og brukt meg i noe uro-operasjon, eller noe,

    som target-guy).

    Så jeg dro fra London, men det samme gjentok seg i Amsterdam og Paris,

    så jeg dro tilbake til Norge.

    Jeg ville jo være litt i skjul, siden jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt

    av ‘mafian’, så jeg dro til gården til onkelen min, i Kvelde i Larvik.

    Eller dama hans var det som eide gården da, ved påsketider, 2005.

    Jeg fortalte alt som hadde skjedd, til søstra mi og broren min, som jeg

    fikk til å ta toget ned fra Oslo, og til onkelen min da.

    Men onkelen min trodde ikke på meg.

    De ville at jeg skulle jobbe på gården, men de sa også at jeg måtte gå

    til lege osv., for onkelen min trodde ikke på dette med at jeg var forfulgt

    av noe ‘mafian’, sa han.

    Så jeg måtte til lege, og da ville de at jeg skulle gå til psykolog, i Larvik.

    Noe jeg gikk med på, for å prøve å roe ned onkelen min, og for å prøve

    å få han til å skjønne, at de måtte ta dette på alvor.

    Men men.

    Jeg jobbet på gården der, i tre måneders tid.

    Veldig detaljstyrt osv., og jeg jobba mange ganger mer, enn de andre

    der.

    Så jeg var som en slave omtrent, og jeg betalte for maten, men jeg bodde

    i en hytte, som var ulovlig oppført på eiendommen vil jeg tro.

    Som var på størrelse med en bod, omtrent, og uten isolering, eller

    innlagt vann, eller strøm.

    (Men dem la en skjøteledning fra låven da, så jeg kunne se TV og hadde

    en elektrisk ovn, som jeg satt under hemsen, for ellers så var det rimelig

    kaldt, i april, i det uisolerte skjulet, eller hva jeg skal kalle det.

    Så frostskaden min, som jeg fikk på et øre i militæret, den blusset opp

    igjen).

    Men men.

    Men så en julidag, så overhørte jeg at onkelen min, sa til dama si Grethe,

    at ‘det var ingen måte jeg kunne komme unna’.

    Og på bursdagen min, 25. juli, så sa han, ‘de får ikke ta’n mens han sitter

    foran PC-en ihvertfall’.

    Martin og Grethe, skulle på MC-ferie, til Danmark, og ba meg ta meg av

    gården.

    Dvs. hestene, og bikkja og katta.

    De dro med MC-en, og sa ‘Thor kommer hjem fra ferie i dag’, og

    ‘se opp for banditter’.

    Så dro de.

    Hestene var ikke på gården likevel, så de løy om det.

    Jeg skjønte, fra det jeg hadde hørt, at noe ville skje.

    Jeg ga hunden og katten mat for en uke omtrent.

    Så stoppa bilen til Thor, (naboen som dyrket

    marijuana, på hytta han bodde, sa Martin, og de hadde

    lurt i meg noe sterk dop, en gang jeg ble med for å være

    sosial, så jeg ikke klarte å bevege meg omtrent).

    Noen gikk ut av bilen til Thor.

    (Jeg hadde fulgt med litt på trafikken på veien, en ganske

    øde gårdsvei, og fler biler enn vanlig kjørte der).

    Jeg tenkte dette var noe med de bandittene de prata om.

    De sa det med at Thor kom hjem fra ferie, og se opp for

    banditter, på en spesiell måte, de var nervøse da.

    Så jeg gikk ned på enga, på gården.

    Og inn i skogen der.

    Og  venta der, i tilfelle onkelen min og Thor, samarbeida

    med de her folka i Oslo, som jeg hadde hørt var etter meg,

    den her ‘mafian’, hvem nå de er.

    Så hørte jeg to folk prata sammen.

    Og at det var flere folk på gården.

    Han ene, som var ved enga der, sa at han ikke turte å gå inn

    i skogholtet jeg var, i tilfelle jeg hadde kniv.

    Jeg hørte de prata, og en kar kom fra gården, og oppdaterte

    dem, og sa, at de hadde funnet brev fra Stein Erik Hagen der,

    til og med.

    (I skjulet, eller hytta, hvor jeg bodde.

    For jeg fikk et brev fra Stein Erik Hagen, da Rimi Langhus, som

    jeg var butikksjef for, vant ‘Rimi Gullårer’, en butikkdriftskonkurranse,

    i 2001.

    Og jeg hadde vitnemål og papirer i kofferten min.).

    Men men.

    Så sendt jeg tekstmeldinger, til psykologen da, som onkelen min

    hadde fått meg til å gå til, og en kamerat fra videregående og seinere

    kollega i Rimi, som het Magne Winnem.

    Om at dem kunne prøve å få politet til gården, fordi noen prøvde å

    få tak imeg osv.

    Da fikk de folka ganske snart etter, overhørte jeg, vite dette.

    (Av enten Winnem eller psykologen).

    Så, de banna osv., og klagde og ble irriterte da.

    (Jeg bare hørte dem, dem hørtes ut som norske folk i 40-åra, vil

    jeg si).

    Mer da.

    Jo, ikke noe skjedde, så jeg sendte nye meldinger, om at dem

    kunne få en taxi til gården, i hvertfall.

    Og da hørte jeg dem ble lettere til sinns, de som sto ganske nærme,

    der jeg var, og han ene sa, ‘for det så skal jeg bare skyte han i

    balla, og ikke i hue’.

    Så sånn var det.

    (Jeg hadde jo overhørt at onkelen min prata til hu Grethe, noen dager

    før, at det ikke var noen måte jeg kunne slippe unna, at de hadde folk

    der og der, osv.).

    Så dette var nok to av de folka, som de hadde der og der, da, for å

    forklare det sånn, rundt gården da.

    Men da hørte jeg en bikkje som bjeffa, to bikkjer var det vel.

    Antagelig hunden på gården, som het Gunnar, mener jeg.

    Og en eller to andre hunder.

    De banna på gården.

    Jeg tenkte det var fordi hundene løp feil vei, eller noe, og fulgte spora

    jeg hadde gått, tidligere på dagen, for å se etter hestene, som dama

    til onkelen min, sendte meg for å gjøre.

    (Hestene var ikke der, forresten).

    Men det kan ha vært politiet som kom til gården og, men jeg vet

    ærlig talt ikke.

    Jeg tenkte at det var sporhunder, så jeg slapp klærna og sånn, som jeg

    hadde i en pose, (for jeg tok de trusslene, fra onkelen min, om

    banditter osv., ganske alvorlig, pga. hvordan ting hadde vært på

    gården ukene før, med at jeg ble dopa ned, av han og han naboen,

    Thor og mye mer).

    Så jeg forberedte meg, da de dro avgårde med MC-en.

    Og da løp jeg til Farris-vannet, som var en drøy kilometer fra gården.

    Gjennom skogen da.

    Med noen folk i hælene.

    Jeg ringte Magne Winnem, mens jeg løp.

    Jeg hadde trent mye vekter og svømming, de månedene jeg studerte,

    i Sunderland.

    Flere ganger i uka.

    Og jeg hadde jobba mye på gården.

    Så jeg var i bra form.

    Selv om onkelen min, ikke ga meg noe arbeidsoppgaver omtrent, de

    siste ukene.

    Men kjøpte mye potetgull og cola og godteri, for mine penger da,

    og det ble slutt på grøftegraving og slikt, som det gikk mye i på

    våren og tidligere på sommeren.

    Så dette var nok planlagt i flere uker, at jeg skulle miste kondisjonen,

    og bli litt tjukk og treig da.

    Men jeg hadde rimelig bra grunnlag fra Sunderland, hvor jeg trente

    annehver dag omtrent, for å slappe av pga. problemene med studie-

    lånet osv.

    Så jeg klarte å roe meg ned, og holde hodet kaldt, sånn at jeg ikke tok

    meg helt ut, men løp i en jevnt tempo, ned til Farris, mens jeg bl.a.

    ringte nevnte Winnem da, mens jeg løp mellom gården og Farris.

    Ved Farris fant jeg en robåt, og jeg rodde i et par timer.

    (Jeg hørte folka på land, sa ‘ute og ror jo’, som at de syntes dette

    var artig, de samme folka som var i hælene mine på veien til

    Farris fra gården).

    (Jeg tenker nå, at det kan ha vært noe med frimureri, og Stein Erik

    Hagen, som jo flyttet ned til Larvik, på herregården til hun kona

    hans Trescow, vel, i 2003, eller noe.

    At han kan ha stått bak mye av dette, både problemene i Oslo

    og Larvik, for han liker visst ikke at folk slutter i firmaene han

    driver.

    Det er en mulig teori da).

    Men men.

    Jeg rodde til et hyttefelt, hvor jeg så det var folk.

    Jeg hadde mobil på meg, og lommebok osv., for jeg tok jo de

    varselsignalene da, fra Martin og Grethe.

    En dame på en hytte der, ringte til taxi for meg.

    Så tok jeg taxi til Larvik.

    Winnem kom tilfeldigvis, eller ’tilfeldigvis’, med Petter Wessel,

    fra Danmark samme kveld, og ville møte meg, i Larvik.

    Jeg syntes det hørtes litt rart ut, for han bodde i Spikkestad,

    at han skulle til Larvik, tilfeldigvis, samme dag.

    Så jeg tok en buss til Kristiansand, fra togstasjonen i Larvik,

    omtrent.

    Så sov jeg over på hotell Skagerak, heter det vel, i Kr. Sand.

    Så tok jeg ferge til Hirtshals, dagen etter.

    Der leide jeg en Toyota Avensis, på Q8-stasjonen der, med

    Visa-kortet, var det vel.

    Og kjørte nedover kontinentet.

    (Jeg overhørte på ferja, av noen jeg ikke har peiling på hvem

    kan ha vært, at ‘mafian’ har folk på alle bensinstasjonene

    langs autobahn).

    Så jeg tok det rolig på autobahn, jeg fyllte full tank, i Sør-Jylland,

    men jeg ble kjent igjen i Lille, tror det eller ei.

    Jeg så det var en sånn tigger, som tydelig så etter folk da.

    Som gliste osv., som satt og tigde, på bakken, utenfor en

    bensinstasjon, i Lille.

    Så dette var nok noe ‘mafian’, hvem nå de egentlig er.

    Kanskje det er de samme som den italienske mafian?

    Hvem vet.

    Men men.

    Jeg hadde tenkt å dra med toget, Eurochunnel, fra

    Calais til Dover.

    For å dra tilbake til Sunderland, og studere osv.

    Men jeg ble litt stressa, av at han som satt på bakken,

    utenfor den bensinstasjonen, tydelig kjente meg igjen.

    Han snakka til meg, på tysk osv.

    Men men.

    Samme det.

    Jeg hadde jo en danskregistrert bil.

    Hva mer da.

    Jo jeg kjørte istedet til Rouen, jeg hadde tenkt å

    ta fly til Canada.

    For jeg ante jo ikke hva den her mafian var.

    Men jeg ville jo et stykke bort da, for å prøve å få

    kontroll, og så kontakte politiet i Norge.

    Men jeg fant ikke flyplassen der, jeg var trøtt etter

    å ha kjørt i flere dager.

    Jeg kjørte istedet til Amsterdam, etterhvert, og

    Schipol flyplass.

    Der var det en gjeng albanere, sikkert albansk

    mafia, som dukka opp på flyplassen.

    Så om de var etter meg, eller ikke, det vet jeg

    ikke.

    Men jeg hadde noen lignende folk, etter meg, som

    spanet på meg, i Paris også, tidligere samme år.

    Men men.

    (Ja, jeg vet det høres litt mye ut, og litt rart ut.

    Men jeg prøver bare å forklare hvordan det var.).

    Jeg fikk ikke så mye søvn, og jeg var innom politiet,

    i Utrecht, og forklarte om problemene i Norge, og

    at jeg lurte på om familien min, kunne være under

    kontroll, av noe mafia-kriminelle, eller noe.

    Siden de tydeligvis, ihvertfall onkelen min, samarbeidet

    med de.

    Så kjøpte jeg en billett til Liverpool, med Easyjet, fra

    Schipol da.

    Og her har jeg vært siden.

    Jeg prøvde å dra til Sunderland, men da hørte jeg noen folk,

    på toget, prate om, mens jeg overhørte det, at dere skulle

    folk kverke meg osv.

    Så noen må ha sagt mye rart, og underverdenen må ha vært

    i sving her, som jeg mistenker at søstra mi, som har hengt

    mye i det somaliske miljøet osv., (jeg har aldri klart å kontrollere

    henne), i Oslo, nok er en del av.

    Og det er mulig det er søstra mi, som kontrollerer de andre i

    familien.

    For hun er ganske tøff, og kjenner mange somaliere og andre

    utlendinger, i Oslo.

    Og han etioperen, som hun bor med nå, er sånn at de plutselig

    har laptoper, som er registrert i en ukjent norsk dames navn osv.,

    antagelig stjålet fra en bil, eller noe.

    Så sånn er det.

    Ja, jeg har prøvd å forklare det hvordan det var.

    Det er mulig det lyder rart, men jeg kan liksom ikke gjøre noe

    annet, enn å forklare det sånn det var, uten at jeg skal påstå

    at forstår alle sammenhengene rundt dette, men jeg skriver det

    som jeg fikk med, av hva som skjedde.

    Så sånn var det.

    > Fikk du trusler før eller etter drapsforsøket?

    Se det forrige punktet, for hva som skjedde før draptsforsøket.

    I ettertid, så fikk jeg rare telefoner, fra søstra mi, og Winnem, mens

    jeg jobba på Arvato’s Microsoft-aktivering, her i Liverpool.

    Winnem begynte å prate om at jeg ikke måtte gå på feil tribune

    på fotballkamper, her i Manchester, som han kallte Liverpool.

    Og han sendte mange rare tekstmeldinger osv.

    Søstra mi, tok også rare telefoner, hvor hun var klart forstyrra.

    Så om hun var under trussler, eller lot som, jeg skal ikke si det sikkert.

    Men direkte trussler mottok jeg ikke da.

    Men jeg har mottat drapstrussler, på debattforum, i ettertid, som tydeligvis

    er noe gjeng/mafia-relatert, (uten at jeg er inne i sånne miljøer og forstår

    alle kodene så bra, untatt at jeg skjønte det var snakk om drapstrussler),

    og som jeg har anmeldt til politiet.

    Skal jeg se om jeg finner link:

    http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/10/e-post-til-politiet-i-oslo-in-norwegian.html

    > Og hva gjør mydighetne som skaper problemer for deg?

    Altså, politiet, de har ikke åpenhet, om hva denne ‘mafian’ er.

    For meg, som er en vanlig Rimi-ansatt, så er mafia noe som er i USA og i Italia.

    Hva er denne ‘mafian’, som man kan bli forfulgt av i Oslo?

    Jeg aner ikke hva det er.

    Så myndighetene, lager problemer for folk, ved at de ikke forteller

    folk hva som foregår,

    gjennom aviser osv.

    Hvis jeg hadde visst hvem denne ‘mafian’ var, og det stod om de i avisene.

    (Som Kennedy pratet om, i den talen jeg driver å oversetter nå, at de

    skulle ikke tilbakeholde

    relevante fakta og relevant informasjon, fra offentligheten.

    Her synder norske myndigheter.

    Og jeg tror også de synder mot noe annet Kennedy pratet om, og det er

    at de ikke skal

    dekke over tabber.

    Men det tror jeg de gjør hele tiden, og at de prøver å holde dette

    mafia/mob-greiene skjult.

    Det var tydelig noe sånt som foregikk på Microsoft-aktiveringen, hvor

    jeg jobbet, og det

    har nok blitt dysset ned, vil jeg tippe.

    (Se bl.a. den videoen jeg lagde, fra Bertelsmann Arvato’s Microsoft-aktivering.

    Jeg skal også lage fler deler av den videoen).

    Det er også sånn, at jeg dro til ambassaden i London, etter det jeg

    har foklart om,

    i den Bertelsmann-videoen.

    Og jeg forklarte ambassaden, at det nok var noe mob. i det firmaet.

    Og jeg mistenkte at nordiske statsborgere, var under kontroll, av noe

    organisert

    kriminell organisasjon da.

    (Fra å ha jobbet der, i nærmere et og et halvt år).

    Så ringer jeg ambassaden, ca. tre-fire måneder senere, etter at jeg har prøvd å

    få saken tatt opp av poltitiet og andre myndigheter her.

    Og da sier ambassaden, at jeg får ta det med politiet og CAB, Citizens Advice

    Bureau, som kanskje kan sammenlignes med Statens Infoservice, eller Norge.no,

    i Norge.

    Men er en veldedig organisasjon.

    Jeg forsøker, å få den Bertelsmann/Microsoft-saken:

    http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation

    Gjennom rettsystemet, her i England, men klarer det ikke.

    Politiet lyver, og bøller med meg, og kaller meg ‘Miss Erik Ribsskog’,

    og sånne ting:

    http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/11/here-is-more-about-appeal-that-i-sent.html

    Og Citizens Advice Bureau, driver også og lyver og trakasserer.

    Så jeg sender ambassaden en e-post, for et drøyt år siden, og

    forteller, at det hjalp ikke

    å ta det med britisk politi, og CAB, ettersom de mobber og lyver, og

    ikke gjør jobben sin.

    Ambassaden svarer ikke.

    Jeg kontakter UD.

    UD svarer ikke.

    Jeg sender det etterhvert, til Sivilombudsmannen.

    Og de har nå to ganger kontaktet UD, og UD har tre ganger instruert

    ambassaden, om å

    kontakte meg tilbake.

    Men ambassaden har ikke kontaktet meg, enda det er over et år siden UD

    instruerte de,

    om å gjøre dette, første gangen.

    Og den britiske instansen, tilsvarende Spesialenheten i Norge, de

    svarer ikke på e-poster,

    angående klagen på Merseyside-politiet.

    Og Home Office, de svarer heller ikke ordentlig på klager på IPCC.

    Og politiet i Norge, de henlegger anmeldelser, enda det er klart at

    onkelen min har drevet

    identitestyveri, av identieten min, og fyllt ut mine selvangivelser,

    på en merkelig måte,

    med sin intekt og underskrift, mens jeg har vært i England.

    Og Kripos har unnlatt å ringe tilbake, etter først å ha lovt å ringe

    tilbake, mm.

    Det er masse tull over hele linja.

    Fylkesmannen i Oslo og Akershus, nekter å gi meg støtte til advokat, enda det

    er åpenbart at jeg blir tullet med av det meste som finnes av

    myndigheter, i Norge

    og England.

    Liverpool City Cuncil, The Local Government Ombudsman,

    Politidirektoratet, SMK, Pressens

    Faglige Utvalg og Aftenposten, VG, Dagbladet, Veggavisen.

    The Law Society, the Legal Services Ombudsman, Solvit, Norge.no, NITH

    (De som eier NHI,

    en høyskole jeg gikk på, på 90-tallet, angående karakterutskrifter).

    Det er advokat-firma i England, tre-fire av de.

    Det er fler og, men jeg får bare henvise til bloggen min, det er litt

    deprimerende, å ramse opp

    alle som driver å tullet også.

    Jeg får bare henvise til bloggen, eller spør gjerne, hvis det er noe

    jeg skal forklare mer om,

    av disse problemene med myndighetene.

    Ja, nå ble det en del her.

    Så du får bare kutte ut det som er unødvendig informasjon osv.

    Og bare spørr hvis det er noe jeg burde forklare mer om.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    >

    >

    > Så du hadde oversatt mye av talen, og det så ut som en meget bra

    > oversettelse for meg..

    >

    > Jeg er forresten temmelig sikker på at JFK skrev denne talen selv..

    > Han sier også i talen etter det du har oversatt, at ingen i regjering eller

    > militer skal "forkrøple" hans ord i talen…

    Ok, jeg skal prøve å bli ferdig med den talen, i morgen.

    Vi får se, jeg skal på noen kurs-greier, i regi av noe som heter Learn Direct,

    her i England, i morgen.

    Så kanskje jeg skal ta noe spåk-kurs, så blir det bedre kvalitet på

    oversettelsen.

    Jeg har ikke drevet så særlig med å oversette fra norsk til engelsk.

    Jeg har oversatt noen fotball-artikler, fra norsk til engelsk, og postet om det

    på fotball-forum, men fra engelsk til norsk, har jeg ikke drevet å oversatt.

    Men Kennedy skriver veldig artig, og må nok ha vært rimelig

    intelligent, vil jeg tippe,

    når man ser på hvordan talen er skrevet, med et godt språk osv., og sammenligner

    med andre, senere presidenter, som Reagan og Bush jr. osv.

    Så jeg tror nok ikke mange av de senere amerikanske presidentene, kan

    nå opp mot JFK,

    når det gjelder intelligens osv.

    Hvis det er riktig, som du skriver at han skrev talen.

    Og mange av de temaene, som Kennedy tar opp, er jo veldig aktuelle, i dag også.

    Dette med åpenhet fra myndighetene, og at de ikke skal dekke over tabber osv.

    Så det var virkelig en interessant tale, så det var det bra at du ba

    meg oversette.

    Han ble jo drept av mafian og, som vel bl.a. Oliver Stone, regiserte en film om.

    (Så om det kan være samme ‘mafian’, som i Norge?).

    Og Seinfeldt, spøkte jo med dette.

    Jeg skal se om jeg finner en link.

    http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/10/seinfeld-tuller-med-filmen-jfk-av.html

    Så det peker vel kanskje litt i retning av khasarene og kabalistene

    osv., det her og.

    Noe er det nok.

    Så sånn er det.

    Jeg skal prøve å få oversatt resten så fort som mulig.

    Det var artig å oversette, når det var en så bra skrevet tale.

    Så da må jeg innrømme at jeg ble imponert, over Kennedy.

    Så sånn var det.

    [Quoted text hidden]







  • Det her er Vimsa fra quiz show. Det var litt artig at det ikke bare var nerder som hang på #quiz-show, selv om jeg ikke prata så mye med henne. (N).

    Heisann,

    Between
    Line
    Nordli

    and
    You

     

    Erik
    Ribsskog

    November
    8 at 1:41am

    er
    det Vimsa som pleide å være på
    #quiz-show?

    john_cons her i såfall.

    Jeg
    var bare innom kanalen på facebook tilfeldigvis, så jeg
    tenkte jeg kunne jo prøve å sende en melding siden jeg
    er irritert fremdeles, siden du pleide å slå meg på
    quizzen.

    Så sånn er det.

    Med
    vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

     

    Line
    Nordli

    Add
    as Friend

    Today
    at 5:29pm

    Report
    Message

    Hei!

    Ja,
    det stemmer det 🙂 Ikke verst at du husker. Herregud, det var tider.
    Har du vært noe innom quiz-show i det siste? Sist jeg var innom
    (2-3 år siden) var det skuffende dårlig med liv der. Tror
    jeg var innom i 10 min og det ble ikke sagt et ord 🙂 Pleide jeg å
    slå deg altså? Må ha vært på de
    manuelle rundene da, tror det gikk litt for fort i svingene når
    jeg skulle skrive rett og allting 😛

    alt vel?

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 8:05pm

    Hei,

    ja
    jeg har også vært innom #quiz-show, og det har ikke vært
    noe aktivitet der, i det hele tatt.

    Og jeg var innom
    Facebook-gruppen, og foreslå at de kunne vel like gjerne ha en
    quiz-bot oppe å kjøre, så kunne folk quizze
    likegodt, hvis de ville det, for nostalgiens skyld, så og
    si.

    Men det var visst ikke aktuellt, og nå har jeg klart
    å bli bannet fra både Facebooksiden og irc-kanalen.

    Men
    men.

    Ja det har vært mye rart som har foregått,
    jeg hørte at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’ osv., i Norge,
    så hva som foregår, det vet jeg ikke, men jeg har en
    blogg, hvor jeg skriver om det som foregår, og har
    foregått:

    http://www.johncons-mirror.blogspot.com/

    Hva
    skulle jeg si.

    Jo, jeg mener å huske at du var venninne
    med hun Janniche Fjellhaug, fra Bergen og, jeg lurer på om det
    kan ha vært noe tull med henne eventuellt, jeg vet hun kjente
    noen kriminelle folk i Oslo osv.

    Og kusina hennes var visst
    hore i Oslo, husker jeg hun fortalte meg og en som heter Glenn
    Hesler, på #blablabla.

    Tenkte jeg burde si det.

    Jeg
    kjente igjen navnet ditt, fra quiz-show sin gamle webside, var det
    vel.

    Og jeg tror det stod der, at du var fra Skarnes.

    En
    tidligere kamerat av meg, må jeg vel kalle han, Magne Winnem,
    han gifta seg med ei jente eller dame fra Skarnes, som het Elin, ja
    hun heter vel Winnem nå da.

    Men hun het sikkert noe
    annet da.

    Og da var jeg forlover der.

    Det var selskap
    på et sted som het Sanngrunn, eller noe.

    Og i kirka, så
    rota jeg bort en bibel, som Magne og Elin fikk av presten.


    jeg måtte be kirketjeneren, om å åpne kirka
    igjen.

    Så gikk jeg inn i våpenhuset der, heter det
    vel, for jeg trodde Magne hadde glemt igjen bibelen.

    Eller
    samlebok, var det kanskje.

    Men jeg fant ikke den som tilhørte
    dem da.

    Så det var litt ergelig.

    Men det som var
    rarest, det var at kirketjeneren, han var en ungdom, i slutten av
    tenårene, eller rundt 20 år kanskje, som gikk i en
    t-skjorte, med reklame for en satanist-band, uten at jeg husker
    navnet på bandet.

    Men jeg syntes det var litt rart at
    dem hadde en kirketjener, i Skarnes, som gikk med satanistband
    t-skjorte.

    Men sånn er det.

    Det var hyggelig å
    høre fra deg, så beklager hvis det mye rar skriving her,
    men det er mye rart som foregår, så jeg tenkte jeg fikk
    ta med det jeg husket, mens jeg først skrev melding.


    sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik

  • Noen e-poster fra 2005. (In Norwegian).







    Google Mail – svar







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    svar





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, May 18, 2005 at 11:27 AM





    Reply-To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    To:

    Magne Winnem <magne@winnem.no>



    Hei Magne,

    sorry at jeg er sen med a svare. Har ikke egen inett linje her.

    Ja, bruker kanskje hotmail mere, men bruker denne mail adr også

    spes. hvis det er store vedlegg osv.

    Høres kult ut å bli med ut å seile en dag, men er ikke i Oslo nå,

    bor ute på landet, hos onkelen min nede i larvik for tiden. Men kanskje

    jeg kan få sitte på med onkelen min en gang han skal innover til oslo,

    hvis jeg ikke kjøper meg bil selv da.

    Driver å hjelper onkelen min med skogsarbeid på eiendommen osv, det er ganske

    digg å jobbe ute nå når det er ganske bra vær.

    Men jeg har tenkt å gjøre ferdig final year prosjektet mitt fra

    sunderland, men jeg

    klarte å ikke ta med meg jbuilder fra sland, og jeg har ikke bredbånd

    her, så jeg

    skulle trengt å fått tak i en versjon av det.

    Hvis du har tid en dag, gidder du se om du klarer å finne det på

    nettet? Det hadde

    vært dritkult i såfall!

    Håper ting går bra ellers, og sorry jeg er treg å svare, skal skjerpe

    meg. Prates!

    Erik

    On 5/10/05, Magne Winnem <magne@winnem.no> wrote:

    >

    >

    > Hei

    >

    > Ok, jeg skal ikke si noe. Har kun sagt det til Elin.

    >

    > Er det denne e-mail adressen du bruker mest?

    >

    > Har du lyst å være med på seilbåten en dag?

    >

    > Mvh

    > Magne

    >

    > —–Opprinnelig melding—–

    > Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    > Sendt: 10. mai 2005 12:07

    > Til: Magne Winnem

    > Emne: Re: Emailing: CRW_2499_RJ.JPG, CRW_2491_RJ.JPG

    >

    > Hei,

    >

    > det er lang historie som vanlig.

    >

    > Men jeg burde egentlig ikke ha sagt til noen at jeg er tilbake i

    > Norge, fordi jeg har klart å få noen folk etter meg i oslo osv,

    > (selv om jeg ikke har gjort noe galt).

    >

    > Så jeg kan fortelle mer senere hvis du er int.

    >

    > Det er helt på tryne hele greia.

    >

    > Så kult hvis du ikke sier til noen at jeg er tilbake.

    >

    > Jeg vet det høres teit ut, men det har bare blitt sånn, kan eventuelt

    > fortelle mer senere.

    >

    > Erik

    >

    > On 4/28/05, Magne Winnem <magne@winnem.no> wrote:

    > > Hei

    > >

    > > Jeg har ikke fått napp enda, men regner med å få jobb før sommerferien.

    > Skal

    > > i jobbintervju neste uke.

    > >

    > > Er du jobbsøker eller skal du avslutte studier?

    > >

    > > Kult hvis du har tid til å stikke innom en dag. Selv om du ikke har bil

    > > lengre, så bor jeg jo rett ved toget. Stort sett er jeg alene hjemme på

    > > dagtid.

    > >

    > > Mvh

    > > Magne

    > >

    > > —–Opprinnelig melding—–

    > > Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    > > Sendt: 26. april 2005 20:26

    > > Til: Magne Winnem

    > > Emne: Re: Emailing: CRW_2499_RJ.JPG, CRW_2491_RJ.JPG

    > >

    > > Hei Magne,

    > >

    > > Bra å høre at du hadde en fin ferie.

    > >

    > > Hvordan går det med jobbsøkingen osv?

    > >

    > > Er tilbake i Norge igjen nå faktisk, lang historie det og (som vanlig).

    > >

    > > Håper alt går bra ellers også.

    > >

    > > Prates

    > >

    > > Erik

    > >

    > > On 4/18/05, Magne Winnem <magne@winnem.no> wrote:

    > > >

    > > > Hei

    > > >

    > > > Litt sent, men her kommer i hvert fall noen bilder av barna fra

    > > påskeferien

    > > > vi hadde sammen med Eivind m/fam i Nesbyen. Kjempe tur!

    > > >

    > > > MvH

    > > > Magne

    > > >

    > > >

    > > >

    > >

    > >

    >

    >












    Google Mail – svar







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    svar





    Magne Winnem

    <magne@winnem.no>





    Thu, May 26, 2005 at 6:29 PM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>



    Hei

    Hvis det er lovlig og jeg finner det så skal jeg selvfølgelig brenne en cd

    til deg, det er ingen problem.

    Jeg har nesten fått flere jobber, så jeg er ikke langt unna. Sendte mange

    søknader i går.

    Mvh

    Magne

    —–Opprinnelig melding—–

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 26. mai 2005 12:22

    Til: Magne Winnem

    Emne: Re: svar

    Hei,

    jeg glemte å skrive at det ikke er pirat programvare, men det er lov

    å laste ned for studenter osv.

    Skal sjekke litt mer opp om hvordan dette var igjen.

    Har bare isdn her, og det er dama til onkelen min sin pc, så det er

    ikke sånn at jeg kan bruke den hele tiden.

    Men kanskje jeg leier meg en leilighet med bredbånd osv snart,

    vi får se.

    Blir ikke så mye tennis og badminton osv for tiden for meg, iom.

    at jeg har ødelagt det andre korsbåndet i kneet også, så det jeg

    kan trene er stort sett litt tredemølle og svømming.

    Hadde vært kult å få fikset kneet og spilt litt tennis osv igjen, det

    er helt sikkert. Men det er 1 uke på sykehus og 2 mnd. med krykker,

    men det hadde vært kult å fått kneet i orden da.

    Jeg sjekker opp mer ang. hvordan det er med å laste ned det progget,

    var vel litt frekt å spørre om du gadd å gjøre det, men jeg begynte på

    et sånt prosjekt i England, så det hadde vært kult å fortsatt med det.

    Men jeg sjekker mer opp om det og prater mer med deg om det senere

    hvis det er greit.

    Hvordan går det med nye jobber osv da, det virker som om det skal bli

    litt oppgang i it-jobber fremover, gjør det ikke?

    Vennlig hilsen

    Erik

    On 5/25/05, Magne Winnem <magne@winnem.no> wrote:

    >

    >

    > Hei

    >

    >

    >

    > Jeg er ikke så inn i dette med pirat programvare på nettet, men Andre er

    > det. Prøv han: awill@broadpark.no

    >

    >

    >

    > Jobbet litt i hage selv, og er enig at det kan være fint å få brukt

    kroppen.

    >

    >

    >

    > Spilte tennis forrige helg, noe ryggen ikke likte.

    >

    >

    >

    > Vi prates!

    >

    >

    >

    > Mvh

    >

    > Magne












    Google Mail – sw







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    sw





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, May 30, 2005 at 1:32 PM





    Reply-To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    To:

    Magne Winnem <magne@winnem.no>



    Hei Magne!

    Tror login mail-adresse på borland er: eribsskog@hotmail.com,

    og passord: conscons2

    Hvis det går greit å laste ned jbuilder, så kult hvis du gidder å sende den

    til Martin Ribsskog, Løvås, 3282 Kvelde.

    Trenger ikke skrive mitt navn, fordi jeg sier fra til onkelen min at det

    sannsynligvis kommer en cd.

    Kult hvis du får fikset dette!

    Si fra hvis det er noen problemer med login e.l.

    Vennlig hilsen Erik

    On 5/29/05, Magne Winnem <magne@winnem.no> wrote:

    > Hei

    >

    > Skal ikke ha noe penger.

    >

    > Du får hilse tilbake.

    >

    > Magne

    >

    > —–Opprinnelig melding—–

    > Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    > Sendt: 29. mai 2005 00:10

    > Til: Magne Winnem

    > Emne: Re: sw

    >

    > Hei,

    >

    > ja, hvis du det går greit så.

    >

    > Skal sjekke opp adressen til onkelen min i morgen eller noe, og

    > maile deg den.

    >

    > Kan sende penger over nettbank for porto osv hvis du vil det.

    >

    > Husker ikke adressen i hodet osv nå, for har drukket en del øl osv i dag.

    >

    > Pia er på besøk her osv, så skal hilse fra henne.

    >

    > Prates.

    >

    > Erik

    >

    > On 5/27/05, Magne Winnem <magne@winnem.no> wrote:

    > > Hei

    > >

    > > Kanskje du selv skal kjøre gjennom registreringsprosessen, og maile med

    > det

    > > jeg trenger for å laste det ned.

    > >

    > > Mvh

    > > Magne

    > >

    > > —–Opprinnelig melding—–

    > > Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    > > Sendt: 27. mai 2005 12:04

    > > Til: Magne Winnem

    > > Emne: Re: sw

    > >

    > > Foundation-versjonen kanskje, hvis du har tid å fikse det så.

    > >

    > > Hadde vært kult gjort det i så fall.

    > >

    > > Erik

    > >

    > >

    > > On 5/26/05, Magne Winnem <magne@winnem.no> wrote:

    > > >

    > > >

    > > > Hei

    > > >

    > > >

    > > >

    > > > Det var lett på finne:

    > > > http://www.borland.com/products/downloads/download_jbuilder.html

    > > >

    > > >

    > > >

    > > > Hvilken skal du ha?

    > > >

    > > >

    > > >

    > > > Mvh

    > > > Magne

    > >

    > >

    > >

    > >

    >

    >

    >

    >












    Google Mail – SV: Kompetanse på SAML, PKI, Java, J2EE ønskes







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    SV: Kompetanse på SAML, PKI, Java, J2EE ønskes





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Jul 11, 2005 at 1:51 PM





    Reply-To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    To:

    Magne Winnem <magne@winnem.no>



    Hei Magne,

    sendte dette svaret jeg:

    Det ble vel kanskje ikke så veldig proft med, takk for tipset i hvertfall!

    Erik

    Hei,

    av disse så har jeg i allefall kompetanse på Java.

    Var blant annet ansvarlig for all java-programmeringen på en prosjekt-gruppe

    i programutvikling ved HIO.

    Jobber også for tiden med java i forbindelse med en prosjektoppgave

    fra University

    of Sunderland.

    Har studert data ved NHI, HIO og University of Sunderland, i tillegg

    har jeg jobbet

    bl.a. som butikksjef, så jeg har også litt kompetanse på

    service/kundebehandling.

    Har dessverre ikke noen scanner her nå, men her er en liste med hvilke eksamener

    jeg har fra HIO:

    Diskret Matematikk: A

    Programmering (Java): B

    Web-prosjekt: A

    Programutvikling (Java): B

    Datamaskinarkitektur: C

    Statistikk: C

    Systemutvikling: B

    System og nettverksadm: B

    Relasjonsdatabaser: E

    NHI:

    Grunnkurs programmering: 2.1

    Databaser og datamodeller: 2.1

    Operativsystemer: 2.2

    Algoritmer og datastrukturer: 3.0

    Markedsføring: 2.4

    Organisasjon og ledelse: 3.2

    Finansiering: 3.5

    Datasikkerhet: 1.9

    Kvalitetssikring: 2.9

    Ekspertsystemer: 3.5

    Det siste året har jeg studert data ved University of Sunderland, men

    har ikke fått karakterene derfra ennå.

    Målet mitt er å jobbe med systemutvikling/programmering i java, så jeg

    ble litt interessert da jeg leste mailen din.

    Så bare kontakt meg hvis det er noe mer info. du trenger.

    Ha en fortsatt fin sommer!

    Vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    On 7/6/05, Thom-Erik Gruer <teg@codepartner.no> wrote:

    > Hei

    > Vi har hørt at du innehar kompetanse på PKI/ sikkerhet, Java og J2EE, og vi

    > er derfor interessert i å komme i kontakt med deg.

    > Til informasjon er Code Partner AS et bemanningsselskap/ konsulentselskap.

    > For ytterligere informasjon om oss, se våre hjemmesider www.codepartner.no

    > Fint om du kan kontakte undertegnede.

    > Ha en riktig fin kveld.

    >

    > Mvh

    >

    > Thom-Erik Gruer

    > Salgssjef

    > Direkte: 67 82 70 57

    > Mobil:   48 01 48 00

    > E-post: teg@codepartner.no

    >

    On 7/6/05, Magne Winnem <magne@winnem.no> wrote:

    >

    > Hei

    >

    > Erik Ribsskog kan være en kandidat.

    >

    > eribsskog@gmail.com

    >

    > Mvh

    > Magne Winnem

    >

    > —–Opprinnelig melding—–

    > Fra: Code Partner AS [mailto:post@codepartner.no]

    > Sendt: 6. juli 2005 09:10

    > Til: magne@winnem.no

    > Emne: Kompetanse på SAML, PKI, Java, J2EE ønskes

    >

    > Hei.  Vi trenger din assistanse!!! Våre oppdragsgivere etterspør kompetanse

    > innen SAML.  I tillegg ønskes det erfaring med PKI/sikkerhet, Java og J2EE.

    > Tips om kandidater – eller deg selv – som medfører ansettelse, blir selvsagt

    > premiert på en hyggelig måte.  Kontakt oss snarest.  Hilsen  Code Partner AS

    > Thom-Erik tlf 480 14 800 Jens Fredrik tlf 909 54 737

    >

    >

    >












    Google Mail – En liten mail fra Code Partner AS







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    En liten mail fra Code Partner AS





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Jul 15, 2005 at 6:58 PM





    Reply-To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    To:

    teg@codepartner.no



    Hei,

    her kommer endelig den cv-en.

    Det var noen datoer osv. jeg var nødt til å sjekke opp først, så beklager

    at det tok litt tid!

    Bare kontakt meg hvis du trenger noe mer info eller dokumentasjon.

    Vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    On 7/11/05, Thom-Erik Gruer <teg@codepartner.no> wrote:

    > Hei igjen

    > Har du din cv?

    >

    > Mvh

    >

    > Thom-Erik Gruer

    > Salgssjef

    > Direkte: 67 82 70 57

    > Mobil:   48 01 48 00

    > E-post: teg@codepartner.no

    >

    >

    >

    > —–Original Message—–

    > From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    > Sent: 11. juli 2005 15:47

    > To: teg@codepartner.no

    > Subject: Re: En liten mail fra Code Partner AS

    >

    > Hei,

    >

    > av disse så har jeg i allefall kompetanse på Java.

    >

    > Var blant annet ansvarlig for all java-programmeringen på en prosjekt-gruppe

    > i programutvikling ved HIO.

    >

    > Jobber også for tiden med java i forbindelse med en prosjektoppgave fra

    > University of Sunderland.

    >

    > Har studert data ved NHI, HIO og University of Sunderland, i tillegg har jeg

    > jobbet bl.a. som butikksjef, så jeg har også litt kompetanse på

    > service/kundebehandling.

    >

    > Har dessverre ikke noen scanner her nå, men her er en liste med hvilke

    > eksamener jeg har fra HIO:

    >

    > Diskret Matematikk: A

    > Programmering (Java): B

    > Web-prosjekt: A

    > Programutvikling (Java): B

    > Datamaskinarkitektur: C

    > Statistikk: C

    > Systemutvikling: B

    > System og nettverksadm: B

    > Relasjonsdatabaser: E

    >

    > NHI:

    >

    > Grunnkurs programmering: 2.1

    > Databaser og datamodeller: 2.1

    > Operativsystemer: 2.2

    > Algoritmer og datastrukturer: 3.0

    > Markedsføring: 2.4

    > Organisasjon og ledelse: 3.2

    > Finansiering: 3.5

    > Datasikkerhet: 1.9

    > Kvalitetssikring: 2.9

    > Ekspertsystemer: 3.5

    >

    > Det siste året har jeg studert data ved University of Sunderland, men har

    > ikke fått karakterene derfra ennå.

    >

    > Målet mitt er å jobbe med systemutvikling/programmering i java, så jeg ble

    > litt interessert da jeg leste mailen din.

    >

    > Så bare kontakt meg hvis det er noe mer info. du trenger.

    >

    > Ha en fortsatt fin sommer!

    >

    > Vennlig hilsen

    >

    > Erik Ribsskog

    >

    >

    >

    >

    >

    >

    >

    >

    >

    > On 7/6/05, Thom-Erik Gruer <teg@codepartner.no> wrote:

    > > Hei

    > > Vi har hørt at du innehar kompetanse på PKI/ sikkerhet, Java og J2EE,

    > > og vi er derfor interessert i å komme i kontakt med deg.

    > > Til informasjon er Code Partner AS et bemanningsselskap/ konsulentselskap.

    > > For ytterligere informasjon om oss, se våre hjemmesider

    > > www.codepartner.no Fint om du kan kontakte undertegnede.

    > > Ha en riktig fin kveld.

    > >

    > > Mvh

    > >

    > > Thom-Erik Gruer

    > > Salgssjef

    > > Direkte: 67 82 70 57

    > > Mobil:   48 01 48 00

    > > E-post: teg@codepartner.no

    > >

    > >

    >

    >

    >





    CV – Erik Ribsskog.rtf
    9K










    Google Mail – CV







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    CV





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Jul 15, 2005 at 7:01 PM





    Reply-To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    To:

    Magne Winnem <magne@winnem.no>



    Hei,

    sender kopi av cv-en jeg sendte det konsulent-firmaet.

    Har ikke så peil på å skrive de, så kult hvis du har tid å se over.

    Ha en fortsatt fin ferie!

    Prates,

    Erik





    CV – Erik Ribsskog.rtf
    9K










    Google Mail – Att. of Mr. Richard Smith







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Att. of Mr. Richard Smith





    Richard Smith

    <richardsmith@freedomrecruit.com>





    Mon, Aug 15, 2005 at 12:42 PM





    Reply-To:

    richardsmith@freedomrecruit.com


    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>



    AUTOMATED MESSAGE FROM FREEDOM RECRUITMENT LIMITED

    Thank you for your application to Freedom Recruitment Limited. Your details

    are currently being reviewed by one of our Consultants.

    Due to the high volume of enquiries we receive, we are only able to respond

    to those applicants whose skills meet our current requirements. If you do

    not hear from one of our consultants within the next 5 working days then

    unfortunately your application has been unsuccessful this time.

    PLEASE NOTE:

    FREEDOM RECRUITMENT LIMITED TRIES TO ENSURE THAT THIS RESPONSE IS SENT TO

    VALID APPLICANTS ONLY. HOWEVER DUE TO THE HIGH LEVEL OF VIRUS ACTIVITY ON

    THE INTERNET YOU MIGHT RECEIVE THIS RESPONSE IN ERROR, I.E. WHEN AN

    APPLICATION DOES NOT OCCUR. WE APOLOGISE IF THIS IS THE CASE. PLEASE DELETE

    THIS E-MAIL IN THAT INSTANCE. FREEDOM RECRUITMENT ASSURES YOU THAT THIS

    MESSAGE DOES NOT CONTAIN ANY VIRAL CODE OR ATTACHMENTS.

    Once again we thank you for using Freedom Recruitment in your search for

    employment and look forward to your next application to one of our

    vacancies.

    Administration

    —————————————

    Freedom Recruitment Ltd

    50 Great Marlborough Street, London W1F 7JS

    Tel: 020 7734 9779     Fax: 020 7734 1101

    Web: www.freedomrecruit.com

    —————————————

    Any opinions expressed in this email are those of the individual and not

    necessarily those of Freedom Recruitment Ltd and/or its subsidiaries.

    This email and any files transmitted with it, including replies and

    forwarded copies are confidential and solely for the use of the intended

    recipient. If you are not the intended recipient or the person responsible

    for delivering to the intended recipient, be advised that you have received

    this email in error and that any use is strictly prohibited.

    If you have received this email in error please notify Freedom Recruitment

    Ltd on +44 (0)20 7734 9779 or via email to info@freedomrecruit.com including

    a copy of this message. Please then delete this email and destroy any copies

    of it.

    —–Original Message—–

    From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sent: 15 August 2005 12:51

    To: richardsmith@freedomrecruit.com

    Subject: Re: [man] Att. of Mr. Richard Smith

    Hi,

    here you go. Tell me if its still not possible to open the attachment,

    then I could just send it by regular mail.

    Regards

    Erik Ribsskog

    On 8/15/05, Richard Smith <richardsmith@freedomrecruit.com> wrote:

    > Please can you re-send as i was unable to open the attachment.

    >

    > Regards

    > Richard Smith

    >

    > Freedom Recruitment Ltd

    > Direct Line: +44 (0)161 935  8112

    > Tel: +44 (0)161 935 8077

    > Fax: +44 (0)161 935 8187

    > www.freedomrecruit.com

    > ————————————————————

    > Any opinions expressed in this email are those of the individual and not

    > necessarily those of Freedom Recruitment Ltd and/or its subsidiaries.

    >

    > This mail is intended for the named recipient only. It may contain

    > privileged and confidential information. If you are not the intended

    > recipient, notify the sender immediately and destroy this email. You must

    > not copy, distribute or take action in reliance upon it.

    >

    > All efforts are made to safeguard emails however Freedom Recruitment Ltd

    > cannot guarantee that attachments are virus free and does not accept

    > liability in respect of viruses or computer problems experienced. We

    reserve

    > the right to monitor all email communications through our internal and

    > external networks.

    >

    > —–Original Message—–

    > From: eribsskog@gmail.com [mailto:eribsskog@gmail.com]

    > Sent: 15 August 2005 09:04

    > To: richard smith

    > Subject: [man] Att. of Mr. Richard Smith

    >

    >

    > Hi,

    >

    > refer to telephone-call last week, and send the CV as promised.

    >

    > Regards

    >

    > Erik Ribsskog

    >

    >

    >












    Google Mail – Gmail is different. Here's what you need to know.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Gmail is different. Here’s what you need to know.





    Gmail Team

    <gmail-noreply@google.com>





    Sat, Oct 2, 2004 at 6:31 PM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>




    First off, welcome. And thanks

    for agreeing to help us test Gmail. By now you probably know the key ways in

    which Gmail differs from traditional webmail services. Searching instead of

    filing. A free gigabyte of storage. Messages displayed in context as conversations.

    So what else is new?

    Gmail has many other special features that will become apparent as you use

    your account. To help you get started, we encourage you to visit our

    Help Center, there you can browse

    frequently asked questions, read our

    Getting Started guide,

    or contact the Gmail User Support Team. You'll also find information in the Help

    Center on such topics as:



    • Importing your contacts
      from Yahoo! Mail, Outlook, and others to Gmail

    • Using address auto-complete
    • Setting up filters for incoming mail
    • Using advanced search options

    You may also have noticed some text ads or related links to the right of this

    message. They're placed there in the same way that ads are placed alongside

    Google search results and, through our AdSense program, on content pages across

    the web. The matching of ads to content in your Gmail messages is performed

    entirely by computers; never by people. Because the ads and links are matched

    to information that is of interest to you, we hope you'll find them relevant

    and useful.

    We're working hard during our limited test to improve Gmail and make it the best

    webmail service around. Thanks for taking the plunge with us. We hope you'll

    enjoy Google's approach to email.

    Thanks,

    The Gmail Team

    P.S. You can sign in to your account any time by visiting

    http://gmail.google.com








    Tema: Har 5 invites til Gmail, hvem vil ha?

    Nytt Tema Legg Tema Til Favoritter Regler Flat

    cons [2063] 08.09.04 15:11 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre

    Jeg hadde også satt veldig pris på det, hvis noen hadde hatt en å sende meg.

    efcnsno@hotmail.com

    http://vg.transact.no/ItemThread.asp?GroupID=116&Group=Fotball+%2D+Premier+League&ThreadID=684160&Thread=Har+5+invites+til+Gmail%2C+hvem+vil+ha%3F&ID=8300348







    Google Mail – Magne, Erik Ribsskog has invited you to open a Google mail account







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Magne, Erik Ribsskog has invited you to open a Google mail account





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Oct 21, 2004 at 7:53 PM





    Reply-To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    To:

    Magne Winnem <magne.winnem@it-akademiet.no>



    Ok, den er grei.

    Blir kanskje litt mange e-mail adresser etterhvert ja.

    Erik

    On Thu, 21 Oct 2004 09:19:24 +0200, Magne Winnem

    <magne.winnem@it-akademiet.no> wrote:

    > Hei

    >

    > Sikkert bra med store vedlegg, men jeg ønsker ikke flere e-mail adresser. Jeg tror jeg har 5 stykker med 2 jeg ikke bruker.

    >

    > Magne

    >

    >

    >

    > —–Original Message—–

    > From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    > Sent: 20. oktober 2004 14:20

    > To: Magne Winnem

    > Subject: Magne, Erik Ribsskog has invited you to open a Google mail account

    >

    > I’ve been using Gmail and thought you might like to try it out. Here’s

    > an invitation to create an account.

    >

    > ———————————————————————–

    >

    > Erik Ribsskog has invited you to open a free Gmail account. The invitation

    > will expire in three weeks and can only be used to set up one account.

    >

    > To accept this invitation and register for your account, visit

    > http://gmail.google.com/gmail/a-1e7d35fe52-1ae0938649-8a7eba3d5e

    >

    > Once you create your account, Erik Ribsskog will be notified with

    > your new @gmail.com address so you can stay in touch with Gmail!

    >

    > If you haven’t already heard about Gmail, it’s a new search-based webmail

    > service that offers:

    >

    > – 1,000 megabytes (one gigabyte) of free storage

    > – Built-in Google search that instantly finds any message you want

    > – Automatic arrangement of messages and related replies into

    >  "conversations"

    > – Text ads and related pages that are relevant to the content of your

    >  messages

    >

    > Gmail is still in an early stage of development. But If you set up an

    > account, you’ll be able to keep it even after we make Gmail more

    > widely available. We might also ask for your comments and suggestions

    > periodically and we appreciate your help in making Gmail even better.

    >

    > Thanks,

    >

    > The Gmail Team

    >

    > To learn more about Gmail before registering, visit:

    > http://gmail.google.com/gmail/help/benefits.html

    >

    > (If clicking the URLs in this message does not work, copy and paste them

    > into the address bar of your browser).

    >

    >












    Google Mail – hjemmeside







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    hjemmeside





    TeknoKonsulent Magne Winnem

    <magne@teknokonsulent.no>





    Sun, Nov 20, 2005 at 9:03 AM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>




    Hei

     

    Under ser du

    adressen. Har skrevet sidene i Publisher, men har testet sidene i både firefox

    og internet explorer.

     

    Mvh
    Magne Winnem

    92 21 23 34

     












    Google Mail – Hilsen fra Pia.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Hilsen fra Pia.





    NFU Firmapost

    <firmapost@nfunorge.org>





    Mon, Nov 21, 2005 at 1:47 PM





    To:

    eribsskog@gmail.com




    Hei Erik.

    Håper du har det bra.

    Skal hilse så mye fra bestemor, hun sier hun tenker mye på

    deg.

     

    Vi kommer til å savne deg i julen, hvis du ikke kommer hjem

    da.

     

    Ta vare på deg selv.

     

    Vi prates. Pia.

    Skal hilse fra Daniel.












    Google Mail – Vodafone 3G data card essential knowledge







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Vodafone 3G data card essential knowledge





    Steven Graham

    <Steve.Graham@genesis.co.uk>





    Wed, Jan 18, 2006 at 10:41 AM





    To:

    eribsskog@gmail.com




     

    Dear Customer

     

    Thank you for purchasing a Vodafone Mobile connect card

    through Genesis Communications. 

    We would like to provide you with the following important

    information which will help you in using the card.  Please read the following and carry out

    what actions you feel necessary based on our advice, although our advice is

    based on individual findings therefore we cannot be held responsible for any

    damages arising from following advice obtained here.  Pay as you use customers – please read the

    attached document PAYU Activation letter before you proceed.

     

    How your account is charged

    Instead of being charged per min for your connection to the

    internet, when using the data card you are charged per mb of information

    transferred.  1mb = approx 20-30 web pages of browsing or approx 100

    emails of 100 words in length(not including attachments).

    On the basic tariff (MOCOMED) you are charged £20 per month

    for the first 75mb of usage whilst in the UK.  PAY AS YOU USE is charged at £2 per mb.

    You are then charged £1.50 per mb thereafter. 

     

    Tariff upgrades

    You may upgrade your tariff although you cannot downgrade

    for 6 months afterwards, other tariffs include VFMC200 (
    £25 for 250mb, £1 per mb

    thereafter), MOBCNUN

    (£45 for 1000mb, £1 per mb thereafter) and MOBCONT TRAVEL TARIFF (£95 for

    1000mb and 100 mb

    inclusive whilst abroad when

    roaming on other Vodafone networks where they have a 3G roaming agreement; see

    Vodafone’s website for details of these countries)

    You can upgrade your tariff at any time simply by clicking

    here
    to return an email detailing your requirements.  PAY AS YOU USE CUSTOMERS – YOU

    MUST UNDERTAKE A CONTRACT TO BE ELIGIBLE FOR THESE TARIFFS.  PLEASE CALL

    US OR RETURN EMAIL TO MAKE ENQUIRIES.

     

    Using the card abroad

    As with a mobile phone, you are subject to roaming charges

    whilst travelling abroad.  We

    now have a tariff for the frequent traveller, please see section on Tariff

    upgrades above for the tariff information.  For approximate up to date call cost and

    coverage information, please visit www.vodafone.co.uk

     

    Automatic updates

    Many programs in use today have the capability to utilise an

    internet connection to see whether there are any updates available to their

    software.  In doing this interrogation alone, packets of data are being

    transferred, often “in the background”, resulting in heavier usage

    than has been recorded or actively used by the end user.

    Examples of programs known to do this are Windows XP, Norton

    antivirus and McAfee virus scan.

    How to disable auto updates in Windows XP:

     

               

    Start -> Settings/Control panel -> System (in classic view) -> Automatic Updates -> tick box “turn off auto updates completely

     

    The

    usage counter

    The usage counter only registers data

    which is processed through the Vodafone software; anything which is downloaded via

    alternative software e.g. Norton Anti-Virus or Windows updates will not be

    registered on the usage counter.  This is because some programs can

    utilise the connection without having to be recognised by the Vodafone

    software.  Therefore, we have a more accurate record of your usage which

    you can access by inputting your unique ID number into the search box on http://www.genesis-communications.co.uk/bundles/bundles.aspx

     

    Insurance

    Your data card may be invaluable to your business, your only

    method of communication or simply an emergency measure when no other connection

    is available.  Whatever your needs, should something happen to your data

    card that is not covered by the manufacturers warranty such as theft, you could

    lose your card with the prospect of still having a contractual amount to pay

    each month!!

    We recognise the problems you could encounter in

    today’s modern age and provide insurance services to cater for such

    difficulties. 

    Please see the attached documents for information about the

    insurance cover on offer.  Should

    you wish to take advantage of our insurance cover, please quote your account no. and reply through this link.

     

    FAQs

    This page cannot be displayed –

    Norton Anti-virus

    Since releasing the Data card several updates to Norton have

    posed problems resolving web pages and retrieving emails.  This can be resolved

    with the following solution:-

    To connect manually:

     

    1)       open the

    Vodafone software to establish a network.

    2)       Close the

    Vodafone dashboard by clicking on the X in the top right hand corner (lights

    remain the same on datacard)

    3)       Click

    start->connect to-> vodafoneUK/3Gprefered to connect to the network

    4)       Browse

    normally

    5)       To check up

    to date usage (within 48hrs) just input the unique ID into this site http://www.genesis-communications.co.uk/bundles/bundles.aspx

     

    This should enable you to use the data card fully with

    Symantec anti-virus software by by-passing the Vodafone software.

    You can check for updates and patches for the software on www.business.vodafone.com

     

    Error 619, 720 or 692

    You are not able to connect as there is either a bar on the

    account or the profile is set up incorrectly.

    First, check the profile – Vodafone 3G data card

    selected, 3G preferred, APN=Internet, username & password=web.

    If the problem still occurs, please contact technical

    support.

     

     

    If you have any further technical queries, please contact

    myself or any of our highly skilled technical staff on 08707879687 or email us

    on genesistechnicalhelpdesk@gencomms.com

    All prices quoted are excluding VAT.  All information

    correct at time of creation Apr 2005.

     

     

    Regards,

     

     

    Steven Graham

    Technical Support

    Genesis Communications

     





    3 attachments

    Insurance Leaflet.pdf
    156K
    InsuranceTerms&conditions.txt
    6K
    PAYU Activation letter.doc
    57K










    Google Mail – Erik Ribsskog has invited you to open a Google mail account







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Erik Ribsskog has invited you to open a Google mail account





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Jan 26, 2006 at 7:29 AM





    To:

    erik.ribbskog@arvatoservices.co.uk



    ———————————————————————–

    Erik Ribsskog has invited you to open a free Google Mail account.

    To accept this invitation and register for your account, visit

    http://mail.google.com/mail/a-1e7d35fe52-4965685a50-c9fcfd7333

    Once you create your account, Erik Ribsskog will be notified with

    your new email address so you can stay in touch with Google Mail!

    If you haven’t already heard about Google Mail, it’s a new search-based webmail

    service that offers:

    – Over 2,500 megabytes (two gigabytes) of free storage

    – Built-in Google search that instantly finds any message you want

    – Automatic arrangement of messages and related replies into

     "conversations"

    – Powerful spam protection using innovative Google technology

    – No large, annoying ads–just small text ads and related pages that are

     relevant to the content of your messages

    To learn more about Google Mail before registering, visit:

    http://mail.google.com/mail/help/benefits.html

    And, to see how easy it can be to switch to a new email service, check

    out our new switch guide: http://mail.google.com/mail/help/switch/

    We’re still working every day to improve Google Mail, so we might ask for your

    comments and suggestions periodically.  We hope you’ll like Google Mail.  We

    do.  And, it’s only going to get better.

    Thanks,

    The Google Mail Team

    (If clicking the URLs in this message does not work, copy and paste them

    into the address bar of your browser).












    Google Mail – Delivery Status Notification (Failure)







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Delivery Status Notification (Failure)





    Mail Delivery Subsystem

    <mailer-daemon@gmail.com>





    Tue, Apr 19, 2005 at 10:43 AM





    To:

    eribsskog@gmail.com



    This is an automatically generated Delivery Status Notification

    Delivery to the following recipient failed permanently:

        piaribss@hotmail.com

    Technical details of permanent failure:

    PERM_FAILURE: SMTP Error (state 10): 550 Requested action not taken: mailbox unavailable

      —– Original message —–

    Received: by 10.54.21.9 with SMTP id 9mr862153wru;

           Tue, 19 Apr 2005 03:43:17 -0700 (PDT)

    Message-ID: <98e9940e05041903433c080533@mail.gmail.com>

    Date: Tue, 19 Apr 2005 12:43:17 +0200

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Reply-To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    To: piaribss@hotmail.com

    Subject: Erik Ribsskog has invited you to open a Google mail account

    Mime-Version: 1.0

    Content-Type: text/plain; charset=ISO-8859-1

      —– Message truncated —–












    Google Mail – Ante Valente has accepted your invitation to Google Mail







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Ante Valente has accepted your invitation to Google Mail





    Google Mail Team

    <gmail-noreply@google.com>





    Thu, Jan 26, 2006 at 8:02 AM





    Reply-To:

    erik.ribsskog@googlemail.com


    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>






    Ante Valente has accepted your invitation to Google Mail and has

    chosen the brand new address erik.ribsskog@googlemail.com. Be one of the first to email

    Ante at this new Google Mail address–just hit reply and send

    Ante a message. erik.ribsskog@googlemail.com has also been automatically added to

    your contact list so you can stay in touch with Google Mail.

    Thanks,

    The Google Mail Team








    Google Mail – Study fees

    Google Mail Ante Valente <erik.ribsskog@googlemail.com>

    Study fees


    Erik Ribsskog <erik.ribsskog@googlemail.com> 11 February 2006 20:04

    To: international.enquiries@sunderland.ac.uk

    Hi,

     

    Thanks for the answer!

     

    I havent heard from the Finance department yet, so I will call them about this next week.

     

    Thanks again!

     

    Regards.

     

    Erik Ribsskog
     

    On 27/01/06, International <international@sunderland.ac.uk> wrote:

    Dear Erik,

    Thank you for your email. I have forwarded it to our Finance department
    who should be in touch with you in due course. You can contact them via

    email at: income.finance@sunderland.ac.uk

    I hope this helps.

    Best wishes,
    Michelle
    Student helpline
    University of Sunderland

    Erik Ribsskog wrote:


    > Hi,
    >
    > I was a student at University of Sunderland last year, and since Ive
    > had some economical problems etc., I havent
    > got to organize an agreement on how i should pay the study fees etc. yet.

    >
    > So I was wondering who I should contact about this.
    >
    > Im sorry it has taken me so long to contact you about this!
    >
    > Thanks in advance and regards.
    >
    > Erik Ribsskog


  • Da havna visst Ole Skistad på bloggen og gitt. Men men. Da skjønner han kanskje det, at han må slutte å dra folk som ikke vil danse ut på dansegulvet.

    Hallå
    Skistad,

    Between
    Ole
    Skistad

    and
    You

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 3:02pm

    long
    see.

    Hvordan går det da?

    Hva ble det av
    jobbing osv. etter Gjerde?

    Med vennlig
    hilsen

    Erik Ribsskog

     

    Ole
    Skistad

    Add
    as Friend

    Today
    at 5:00pm

    Report
    Message

    Det
    har blitt litt av hvert, men primært innen sammen bransje som
    deg, IT.
    De siste årene har jeg jobbet som Produktdirektør
    i Umoe IKT.
    Ellers så går vel ting sin
    skjeve gang..

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 5:10pm

    Ok,

    jeg
    prøver bare å kontakte noen gamle bekjente, iom. at jeg
    har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’.

    Som
    jeg ikke kjenner så mye til hva er.

    Så jeg har
    dratt til England, og prøver å finne ut hva som
    foregår.

    Men men.

    Jeg så du kjenner Odd
    Einar Pettersen, som gikk i klassen min, på ungdomsskolen i
    Svelvik.

    Han sa at faren min, Arne Mogan Olsen, hadde flytta
    til Tønsberg.

    Men han sa til meg, at han bodde i
    Tordenskioldsgt. i Drammen enda.

    Så, Odd Einar husker
    vel litt feil da.

    Jeg måtte anmelde for telefonsjikane
    osv. nå.

    Så det er mye rart som skjer.

    Men
    sånn er det.

    Du var ikke på godfot med Magne
    Winnem du, var du vel.

    Hva var det det greiene gikk ut på
    da.

    Jeg var forlover for han, i bryllupet hans osv., men de
    siste årene har jeg ikke hatt så mye med han å
    gjøre.

    Det er en del rart som har
    skjedd.

    Jeg prøver å finne ut om det er noe med
    det ‘mafian’-greiene å gjøre.

    Jeg husker også
    en russekro, på Hokksund, hvor du bare dro meg med ut på
    dansegulvet, og skulle danse noe sånn ringdans, med noen damer,
    som du fant på dansegulvet der.

    Så det er mye rart
    som skjer, da blir det vel sånn at man drar folk ut på
    dansegulvet, som heller har tenkt å drikke øl eller noe,
    osv.

    Men sånn er det, man er bare russ en gang.

    Jeg
    har jobba på Microsoft sin produktaktivering, i Liverpool for
    et par år siden, forresten, og har en arbeidssak, mot
    dem.

    Dvs. mot Bertelsmann Arvato da, som drev den
    aktiveringen.

    Så du kan jo si fra hvis du har noe tips
    om hvordan man kan gå frem med en sånn arbeidssak, det
    var noe behandling av medarbeidere, mer eller mindre som slaver
    osv.

    Ellers har jeg jobba 12 år i Rimi i Oslo, blant
    annet som butikksjef.

    Og der var det også mye rart som
    skjedde.

    Men du får ha takk for svar!

    Med vennlig
    hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om den
    arbeidssaken mot Bertelsmann
    Arvato/Microsoft:

    http://www.scribd.com/group/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 6:12pm

    Hei
    igjen,

    jeg kom forresten på.

    At du sa en gang, på
    Gjerde, at du hadde sett meg gå gjennom byen, med noe sånn
    berme.

    Det var søstra mi, og venninna hennes Cecilie
    Hyde fra Svelvik, og alle frikene i Drammen, som skulle på the
    Cure-konsert i Drammenshallen, i 89, var det vel.

    Søstra
    mi og også hu Cecilie, hadde flytta inn i leiligheten min
    skjønner du, fordi at faren min, lot meg jo bo aleine, på
    Bergeråsen, fra jeg var ni.

    Men det siste året jeg
    bodde der, mens jeg gikk på skole i Drammen, så flytta jo
    søstra mi, Pia Ribsskog og hu Cecilie opp der.

    Hu
    Cecilie, var hu jenta, som jeg ville bli med på russekroa i
    Hokksund der.

    Jeg tror det var samme kroa.

    Hu hadde
    sett russekort av Astrid, i klassen, og hadde lyst til å møte
    henne, tror jeg.

    Noe sånt.

    Så det er mye
    rart.

    Bare tar med dette mens jeg huska det.

    Med
    vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Cecilie Hyde, så gjennom russekorta mine.

    I leligheten i Leirfaret sikkert, på Bergeråsen.

    Det var et hektisk år det her, jeg jobba på CC og, og måtte stå opp tidlig, for å komme på skolen, for bussen gikk tidlig, og det var noen mil til Drammen.

    Jeg tok også kjøretimer, var på russekroer, feste oppe hos broren til Christell, Jan Snoghøy, i Rødgata på Gulskogen, festa sammen med Magne Winnem i klassen, og dro på Danmarksturer osv., i hvertfall en.

    Og festa på Bergeråsen, sammen med søstra mi og Cecilie og vennene deres, og også i Drammen noen ganger, med dem.

    Og Christell Humblen, stesøstra mi, dro meg med på Fremad, lokalet i Selvik ofte det året.

    Så da var det ganske hektisk.

    Og med Pia og Cecilie i huset, så fant vel de ut det meste de ville, siden jeg var opptatt med mye forskjellig.

    Så hvis hun Cecilie ville se gjennom russekorta mine, så klarte hun vel det.

    Hun spurte meg, om hun Astrid, som var fra noe hun kalte verdens navle, eller noe.

    Jeg tror det var et sted i Hallingdalen.

    Bømlo, eller noe sånn.

    Jeg skal ikke si sikkert hva det stedet het.

    Samme det.

    Hun bodde like ved bowlinga, ved Åssida, og jeg fikk ligge over hos dem noen ganger, i gangen, var det vel, men alikevel, i russetida.

    Jeg tror det var Tim i klassen, som ordna det.

    Noe sånt.

    Russetida var så hektisk, så husker nesten ikke hvem jeg var på buss sammen med.

    Jeg havna på en russebuss, med masse jenter, som Tim ordna at kjørte og henta meg hos Cecilie, i Svelvik osv.

    Jeg vet ikke hvordan han fikk til det.

    Men men.

    Nyttårsaften 1990, alstå da jeg bodde i Oslo.

    Da traff jeg ei som hadde ansvaret for den russebussen, på Radio 1 club, i Oslo.

    Og da huska jeg nesten ikke hvem hun var.

    Så jeg kjente egentlig ikke alle de som var på bussen, untatt Giske fra Konnerud da, hu lot meg ligge over der en gang, for dem gadd ikke kjøre til Svelvik, etter en russekro i Oslo.

    Og Monika fra Svelvik var vel der osv.

    Det var det døgnet jeg skulle ta kassa.

    Drikke en kasse øl.

    For å få ølkork i russelua.

    Men russelua mi lå på Bergeråsen.

    Og jeg var nesten ikke der, i hele mai, så det gikk dårlig, tror jeg.

    Noe sånt.

    Men men.

    Eller jeg var vel der i mai, men det var noe greier.

    Det som var.

    Var at da, var jo jeg drita full.

    Så fikk noen av jentene i klassen, lurt meg sammen med en ganske stygg dame, som jeg begynte å kline med, for det var jeg ganske vant til, på den tida.

    Ikke helt uvant i hvertfall.

    Det var i hvertfall en del damer det året jeg hadde klint med, før henne.

    Men samme det.

    Men hun var ikke så fin.

    Det var vel på Rockefeller det her, tror jeg.

    Og da, på den russekroa i Hokksund.

    Eller vi var vel der et par-tre ganger.

    Men det var da Cecilie var med.

    Cecilie sa at hun var ikke så pen.

    Og det var jeg enig i.

    Jeg hadde jo de ølbrillene på meg, på Rockefeller, som det heter.

    Så jeg var rimelig flau, etter den russekroa.

    Men på russekroa i Hokksund, da var jeg ikke så full.

    Så da husker jeg Cecilie Hyde sa, at hu var ikke så pen.

    Men hun mangla også selvtillit, i tillegg.

    Hadde hun enda hatt litt selvtillit, eller sjarm, eller hva hun sa.

    Hun hadde ingenting, sa Cecilie vel.

    Om hun her blonde, ikke så vakre jenta.

    Men før russekroa, så hadde Cecilie spurt, om hun Astrid, var pen.

    Jeg sa ja.

    Hun var kanskje ikke verdens peneste, men jeg syntes hun var helt grei da.

    Og hyggelig jente var hun også.

    Hun og Giske var alltid hyggelige vel.

    Også noen av de fra Kongsberg var vel greie.

    Fler da, jeg kom stort sett greit overens med de damene i klassen, i Drammen.

    Selv om jeg kanskje var litt skuffa, for i Sande, på andre året, så krydde det av pene damer, som satt rundt meg, som satt ved vinduet foran da.

    Så da ble jeg nok litt bortskjemt kan man si.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men jeg sa nå til Cecilie da, at hun Astrid var pen da.

    Vi satt på med Kenneth Sevland og dem, tilbake til Svelvik, mener jeg.

    Kanskje vi ikke fikk lov til å sitte på med de Drammens-folka, tilbake.

    Etter den her russekroa.

    Så prata Lise, tror jeg det var, i klassen, høyt om, at Cecilie Hyde, da i 89, som 18/19-åring, (hun var 1970-årgang, mener jeg å huske, men hun hadde bytta studie, og var ikke russ).

    Lise, sa at Cecilie hadde hatt tre aborter, som 18-19 åring da.

    Det her var i 89.

    Jeg og søstra mi, og Cecilie, vi var også på fest på lokalet, på Berger, på ikke Fremad, men hva het det da.

    Hva het det lokalet da.

    Det får jeg komme på seinere.

    Da møtte Cecilie en gutt hun syntes var kul.

    Og da snakka de om hvor mange rare steder de hadde hatt sex på.

    De kom visst ganske likt, hadde jeg inntrykk av.

    Og da var vel hun Cecilie 18 år, men hun hadde virkelig vært rundt og flydd, og svingt seg, skjønte man, på det man overhørte av samtalene da, osv.

    Så det kan nok ha stemt, at hun hadde noen aborter osv.

    Uten at jeg skal si det for sikkert.

    Men men.

    Men Cecilie klagde, etter Hokksund-turen, at hun Astrid var ikke noe pen hun.

    Så hun blei vel litt skuffa da.

    Så det var nok derfor hun ville være med til Hokksund, for hun syntes Astrid så pen ut på russekortet, og ville møte henne, selv om alle der var russ, untatt henne.

    På den russekroa, så traff jeg også eks-dama til broren til Christell, Jan Snoghøy.

    Det var ei blond, pen dame, fra Åmot, tror jeg.

    Og hun advarte litt mot Jan vel, som hun pleide å gjøre, hver gang jeg traff henne.

    Jeg traff henne en eller to ganger i Oslo og, året etter vel.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Så hva det egentlig var med Jan, det fikk jeg ikke med meg.

    Men hun anbefalte meg å komme meg unna, omtrent hele familien, fikk jeg inntrykk av.

    Og etter at jeg flytta til Oslo, så var det ikke mye jeg hadde med familien å gjøre.

    Men Jan Snoghøj, hadde visst satt dype, negative spor, etter seg, i hun her lyse dama fra Åmot da, som var kanskje 67 eller 68-årgang, eller noe.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Man kan treffe kjente i Hokksund og.

    Line Nilsen, stod lent opp mot en søyle innpå diskoteket der, da jeg satt sammen med Svelvik-folka der, en stund.

    Men jeg gadd ikke å gå bort, å prate med henne, for alle Svelvik-folka hadde vel glant da, kan jeg tenke meg.

    Hun var en av de pene damene fra Svelvik, Sande og Berger, som satt rundt meg omtrent, året før, andre året handel og kontor, da jeg gikk markedsføring, på Sande, i Vestfold.

    Bare noe jeg kom på.

    Så det er mye rart.

    Så sånn er det.

    Samhold, het arbeiderlokalet, på Berger, hvor det pleide å være fest.

    Jeg var der en del ganger.

    Men det var ikke sånn at jeg gikk der hver gang dem hadde fest der.

    Jeg var der kanskje 5-6 ganger eller noe.

    Men nå flytta jeg derfra da jeg var 19 da.

    Hvis jeg hadde bodd der lengre så hadde jeg nok vært der oftere.

    Og jeg gikk siste året i Drammen, og var russ, så da festa vi jo, i Holmestrand, Hokksund, Oslo, Drammen, Kongsberg, og Vikersund, var det kanskje.

    Noe sånt.

    Tryvann, var vi på.

    Så da var det ikke så ofte jeg var på Samhold, det året.

    Men den gangen jeg var der med søstra mi, og Cecilie.

    Da traff jeg ei jente fra Svelvik, med mørkt hår, som jeg begynte å rote med.

    Og uka før, så traff jeg ei på danskebåten, fra Stavern, som var litt ung men.

    Men mora hennes var på båten osv.

    Men da hadde jeg ikke rota med noen på mange år omtrent.

    Bortsett fra to damer, på spårkreise i Brighton, sommeren før.

    Og jeg var litt var, for Magne Winnem, og de folka, som jeg egentlig ikke kjente, på den turen.

    Så det var vel også litt derfor, at jeg begynte å rote med hun jenta fra Stavern, selv om hun kanskje bare var 14-15 år.

    Men det var bare kyssing da.

    Og jeg var også sent i puberteten, og var nettopp fyllt 18 da.

    Så jeg var ikke vant til å sjekke opp damer så mye, på den tida, så jeg var ikke vant til å tenke så mye, over at dem skulle være over 16 osv.

    Men jeg tror ikke jeg spurte om alderen hennes, eller noe.

    Men hun var veldig pen, lys jente, med store fordeler, husker jeg.

    Fordi, sommeren etter, var det vel, så var jeg på besøk, hos bestemor Ingeborg, i Stavern.

    Og da chilla jeg på stranda der.

    Ved den militærleieren.

    Ikke på stranda, men på noe fjell der.

    Og da begynte jeg å prate med to unge Stavern-jenter, som solte seg der.

    Jeg var jo fra Larvik, så jeg syntes vel jeg var hjemme omtrent da.

    Og de var hyggelige.

    Og da nevnte jeg hun jenta, fra danskebåten, Petter Wessel.

    Og da sa de her jentene, at hun fra danskebåten, hun var litt flau, for at hu hadde så store pupper.

    Så det var ikke sånn hu var noe treigere utvilka enn meg, eller noe.

    Selv om hun var noen år yngre.

    For jeg var ganske tregt i puberteten.

    Så det var ikke sånn, at jeg var liksom den modne karen, som hadde masse erfaring med damer osv.

    Det var det nok ikke.

    Så vi stod nok ganske likt på det feltet, vil jeg tippe.

    Så jeg synes egentlig ikke jeg gjorde noe galt, selv om jeg rota med ei som var 3-4 år yngre, for det var bare kyssing, så det var ikke noe særiøst.

    og hu var veldig fin og hyggelig og grei og alt mulig hu jenta.

    Og jeg var ikke så vant til å tenke på sånn med aldre på damer da, fra jeg var sånn 13 til 17, så var jeg flau over å være seint i puberteten, så da holdt jeg meg litt unna jenter, jeg så ikke vitsen med å prøve meg på de da.

    Men før jeg var 13, så sjekka jeg opp en del jenter på min egen alder da, på Bergeråsen.

    Men da var det rimelig uskyldig, det var bare kyssing osv.

    Men da hadde jeg liksom gjennom det kyssegreiene.

    Så da venta jeg noen år, til jeg kom i puberteten, før jeg begynte å tenke på å gå videre fra det trinnet.

    Men jeg var litt rusten, når det gjaldt damer, da jeg traff hu jenta på danskebåten, i 88.

    Så jeg var bare fornøyd med å treffe en pen og hyggelig jente fra Stavern, så jeg tenkte ikke over det, at hun var 3-4 år yngre vel.

    For jeg var ikke vant til å tenke sånn.

    Men de neste damene jeg sjekka opp, på Samhold og russekroer osv., de var eldre igjen da.

    Men jeg syntes egentlig det var greit egentlig, å sjekke opp hun Stavern-jenta, siden jeg følte meg litt yngre enn Magne Winnem og Raymond og de folka, for dem så i hvertfall en del eldre ut, og hadde bil og lappen osv., mens jeg var litt treigere.

    Og jeg var jo fra Larvik, som var like ved Stavern, og jeg oppførte meg jo bra, og klådde ikke på hu jenta, eller noe.

    Jeg var også rimelig trøtt, den dagen, for jeg måtte møte dem ved bensinstasjonen, i Sande, klokka 7 om morgenen, eller noe, etter å ha fått overnatte, hos Kjetil Holshagen og dem, på Dunihagan.

    Og jeg så jo ganske ung ut selv, og hadde vel bare vært i puberteten siden jeg var 17 år, eller noe, siden jeg bodde aleine på Bergeråsen, fra jeg var ni år, så ble det vel sånn, at jeg kom seint i puberteten.

    Det var vel da jeg var i Sveits, sommeren 1987, at jeg begynte å få noe kjønnshår osv., så det ikke ble så flaut å dusje etter gymen, i skoleåret 87/88, så turte jeg det, men ikke året før, da var jeg rimelig flau.

    Så sånn var det.

    Så får man heller skrive om personlige ting her da, siden det virker som at det er noe rare greier, som foregår i Norge.

    Så får vi se hva som skjer.

    Det får man håpe.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til Klingenberg kino, på 90-tallet. (In Norwegian).

    Nå fikk jeg flashback her, til 90-tallet en gang, da jeg og Magne Winnem, en kamerat fra videregående i Drammen, og kona hans Elin Winnem, vi dro på kino, i Oslo, rundt 93 eller 94, eller noe.

    Jeg var tredje hjul på vogna da.

    Men jeg var forlover i bryllupet dems, så det var vel greit å være tredje hjul på vogna da.

    Jeg husker ikke om det her var før eller etter bryllupet dems, men jeg kan prøve å se når JFK gikk på kino i Norge.

    Ja, i Europa, så gikk denne filmen på kino, fra tidlig i 1992:

    http://www.imdb.com/title/tt0102138/releaseinfo

    Så det her var nok vinteren 1992, før jeg dro i militæret, sommeren 1992.

    Da fikk Magne og Elin, låne videoen min, som jeg kjøpte da han Espen Melheim, fra Bergeråsen, kjørte inn til Oslo, Grunerløkka, i 1988, altså fire år før.

    Men da jeg var ferdig i militæret, så hadde Magne og Elin, leid så mange filmer, at den videoen var ikke så mye tess da.

    Men sånn er det.

    Men jeg var forlover i bryllupet deres, som var høsten 1993 vel.

    Og da var jeg arbeidsledig, etter militæret, i noen måneder, før jeg fikk full jobb på Rimi.

    Så det var en tid jeg sleit litt, med å betale regninger og sånn husker jeg.

    Og jeg hadde også nesten ansvaret for søstra mi, som bodde på rommet mitt, på Ungbo, Skansen Terrasse, i Oslo.

    Men jeg kom meg gjennom det, på en måte.

    Men men.

    Magne og Elin, ville ikke være med å se den filmen.

    Men jeg forklarte dem, at jeg hadde sett reklame for den her filmen, på TV, på Skansen Terrasse da.

    Og at filmen så kul ut.

    Men Magne bare satt og gjespa, gjennom hele filmen.

    Jeg lurer på om dette at mafian drepte JFK var gamle nyheter for han?

    Var det derfor han gjespa hele tida, og på en tilgjort måte, for at jeg skulle se det da.

    For som jeg skrev om, fra et annet flashback, som jeg hadde her om dagen:

    https://johncons-blogg.net/2008/10/noen-fra-et-hotell-sker-p-den-gamle.html

    Da skrev jeg jo, om den gangen, seinere på 90-tallet, da Magne fortalte meg, at Elisabeth Falkenberg, og en annen Rimi-butikksjef, som het Betina, og som var sjefen til Elin, da Elin jobba i Askergata, rundt 1993/94 vel.

    Magne sa at Elisabeth Falkenberg, og i hvertfall hun Bettina, var, eller han refererte til dem som ‘mafian’.

    Så om Magne er ‘in the know’, om sånne her mafia-greier da.

    At det at mafian drepte JFK, det var gamle nyheter for han.

    Om det var pga. at JFK var upopulær hos sentralbankene og Rotschilds osv., fordi han innførte en sølvstandard for dollaren i USA, noen måneder før han ble drept.

    Det er mulig.

    Og at mafian er kontrollert av Rotschilds da.

    Kanskje det er sånn det henger sammen.

    Det er mulig.

    Hvem vet.

    Jeg fikk bare noe flashback nå, så da tenkte jeg at jeg kunne skrive om det, mens jeg hadde det i hue.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg vet ikke om jeg har skrevet om rekespisinga osv., hos Magne og Elin Winnem, i General Ruges vei, på Nordstrand, eller hva det heter der, i 94 eller 95, eller når det var.

    Hvis det er sånn nå, at den her ‘mafian’ har blitt avslørt, og Magne nå jobber for politiet.

    Man vet jo aldri, de vil jo ikke gi meg rettighetene mine så.

    Så vil kanskje ikke Magne at jeg skal skrive om det, men kanskje han kan be politiet om å gi meg rettighetene mine da, hvis det er sånn, at han nå jobber for politiet.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    PS 2.

    Jaja, når jeg har sagt A, så får jeg vel si B.

    Jeg kommer sikkert aldri til å få rettighetene mine, fra de her politifolka, uansett.

    Men Magne pleide å fortelle fra sex-livet sitt, med Elin, til meg og Andre Willassen.

    Han klagde på at det var kjedelig, etterhvert ble det bare enda en ting man måtte gjøre, sa Magne, da han bodde i Rimi-leiligheten, over Rimi Nylænde, i 1993, eller noe, var det vel han sa det.

    Eller om det var rundt nyttårsaften 1992, da jeg og Andre Willassen var der.

    Det er mulig.

    Men da de bodde, et år eller to senere, i Oberst Rodes vei.

    Da fortalte Magne noe mer om sexlivet dems.

    Og det var at noen ganger, så hadde kondomen ryki, mens de hadde holdt på.

    Så da, hadde Magne kjørt ned på det døgnåpne apoteker, på Jernbanetorget, og kjøpt sæd-drepende glidemiddel.

    Så hadde de en tørkerullholder i tre, og så tok han en kondom på den, og smørte sæd-drepende krem, på kondomen, som var på tørkerullholderen.

    For Elin brukte ikke p-piller da.

    Og de ville ikke ha barn på den her tida, i 94, eller noe.

    Det var greit, dette hadde visst skjedd et par ganger, skjønte jeg på Magne.

    Men det som nesten overgikk det her.

    Som Magne betrodde meg, uten at jeg hadde spurt noe om det.

    Det som nesten overgikk dette.

    Var da jeg ble bedt på rekemiddag, eller lunch, i hvertfall rekespising da.

    Hos Magne og Elin, i Oberst Rodes vei, i Oslo, etter at de hadde gifta seg, tror jeg.

    I 94 kanskje, noen måneder seinere enn da Magne fortalte om det her da.

    Kanskje et halvt år, eller et år, seinere, eller noe.

    Noe sånt.

    Og da, så stod den tørkerullholderen, på bordet.

    Vi spiste ved bordet de hadde ute i hagen, rett utenfor inngangsdøra dems.

    Så om det her var sommeren 94 kanskje.

    Noe sånt.

    Det kan vel ha vært sommeren 93 og.

    Eller kanskje 95, selv om da tror jeg de må ha flyttet til Avstikkeren, på Bergkrystallen.

    De bodde først i Nylænde, over Rimi, på Lambertseter, så i Oberst Rodes vei, og så i Avstikkern, på Bergkrystallen, og nå i Spikkestad.

    I nabohuset, til der det brant, og noen alkoholikere døde vel.

    Noe sånt.

    Uten at jeg skal si hvordan det skjedde.

    Men jeg husker Magne klagde på dem.

    Men jeg vet ikke om han er så mye mafia, eller hva han er, at han ordna på noe påtenning der.

    Det skal jeg ikke si.

    Men samme det.

    Magne bodde, før han flytta til Nylænde, så bodde han i Rimi-leilighetene, i W. Thr. gt.

    Det er mulig det var den samme leiligheten, som jeg bodde i.

    Siden det var hull i veggen, etter pilkasting der.

    Og jeg husker Magne hadde darttavle på veggen der.

    Men Magne bodde der, i 91, eller noe.

    Og jeg flytta inn i 96 vel.

    Men om det var samme leilighet, det skal jeg ikke si for sikkert.

    Før det igjen, så jobba Magne på Rimi Nadderud, og også på Rimi Rosenkrantsgate.

    Om han da bodde ute i Nadderud, det husker jeg søren ikke.

    Men jeg lurer på om han gjorde det.

    Eller kanskje han bodde hjemme.

    Jeg var ute der, det første året jeg bodde i Oslo, for vi pleide å feste en del sammen osv.

    Og da kjørte jeg forbi Stabek videregående med bussen, og da var jeg vel i slutten av tenårene, så de sosse-damene de hadde der, de var pene husker jeg.

    Men det var bare noe jeg kom på, jeg burde kanskje ikke skrive det.

    Men samme det.

    Men men.

    Men jeg synes det tok litt kaka.

    At Magne hadde fortalt meg om historien, om den her tørkerullholderen.

    Også skulle vi sitte ute der, og ha den samme tørkerullholderen, på bordet, mens vi spiste reker.

    Mens hun Elin så litt beklemt ut, som om den vekket noen ikke så artige minner.

    Men jeg prøvde å late som ingenting og oppføre meg høflig.

    Så jeg tror ikke Elin skjønte at jeg visste om historien bak den tørkerullholderen.

    Men noen ganger må man jo prøve å holde maska, og oppføre seg bra.

    Som jeg vanligvis prøver.

    Men nå er det så mye tull som foregår i Norge, så nå forteller jeg alt som foregår, like greit.

    Istedet for å drive med utpresseing og sånn, for å få rettighetene mine, sånn som det så ut som, for meg selv, da jeg leste det igjen, det i PS-et ovenfor.

    Så da er det vel bedre å bare si ting som det er.

    Det er jo ikke sånn, at man skal behøve å forhandle om å få rettighetene sine.

    De er jo ens fra før, uansett.

    Man har jo universelle rettigheter.

    Som jeg har skrevet om før.

    Rettigheter som gjelder overalt og alltid.

    Så man skal ikke behøve å gjøre noen spesielle ting, for å få disse rettighetene.

    Så da gidder ikke jeg å koble det opp mot noe om at jeg ikke skrive om det og det.

    Det blir litt feil.

    Så da skriver jeg like godt B, siden jeg har skrevet A.

    For jeg synes det ble mest ryddig.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Nå tenkte jeg mer på det her, i PS 2.

    Og det var at den tørkerullholderen, den stod ikke på bordet, under hele rekemiddagen.

    Det var frosne reker, som man skrelte selv da.

    Som var tint.

    Men Magne sendte Elin inn på kjøkkenet, for å hente den tørkerullholderen, midt i måltidet.

    Da begynte Elin sånn her, ‘men..’.

    Liksom om hun lurte på om Magne virkelig mente at hun skulle hente den tørkerullholderen.

    Joda sa Magne, det var bare å hente tørkerullholderen.

    Så sånn var det.

    Den stod ikke på bordet hele tida, men det var en episode med tørkerullholderen, ved det måltidet.

    Hvis den holderen hadde stått der hele tida, så hadde jeg kanskje ikke huska det.

    Men det var litt spetakkel rundt den tørkerullholderen, kan man nesten si, for det var ikke så mye vi hadde å snakke om og sånn, så det var kanskje det mest bemerkelsesverdige som skjedde under hele måltidet, at det plutselig dukket opp en tørkerullholder.

    Så derfor la jeg merke til det.

    Noe sånt.

    Men men.

    PS 4.

    Magne har en storebror, med lyst hår, (og også en lillebror, med mørkt hår, tror jeg).

    Men i den familien, så er det liksom Magne som er ‘storebroren’.

    Han egentlige storebroren, han tror jeg blir tulla litt med.

    Magne sier at han er litt rar.

    Omtrent som om han er tilbakestående, eller noe.

    Men kanskje det bare er at de tuller med han, siden han har lyst hår.

    At de er noe Illuminati-familie?

    (Winnem fra Røyken).

    Moren var veldig kristen, og faren jobba i miljøverndepartementet.

    Nei, Statens Forurensingstilsyn, på Helsfyr.

    Men jeg tror begge er døde nå.

    I russetida i Drammen, så dro vi til Røyken.

    Og da lagde mora til Magne en pizza grandiosa.

    Men jeg tror det var bare jeg som spiste.

    Men men.

    Ingen drakk i det bryllupet, untatt Magne som drakk cola.

    Og fikk meg til å stikke å kjøpe cola.

    I et sånt beger på bensinstasjonen.

    Men mora til Magne, ville ikke ha det begeret inn på bryllupet.

    Så da ble jeg stoppa i døra gitt.

    Men men.

    Det var der hvor Elin var fra.

    Utenfor Kongsvinger.

    Sanngrunn, het det stedet, der det var middag.

    Men hva selve stedsnavnet var da.

    Det var vel noe på S. det og.

    Jeg tror det var Skarnes:

    http://no.wikipedia.org/wiki/Skarnes

    Kirketjeneren i bryllupet, måtte jeg snakke med, siden jeg la igjen en bibel som de fikk, av presten.

    Jeg var litt distre, jeg var arbeidsledig etter militæret, så jeg hadde en del bekymringer på den tiden.

    Og Magne forklarte hele tiden, at den familien hans var litt spesiell, så han skjønte om jeg ikke likte å være der.

    Og det var også en som het Colin, fetteren til Magne, fra Swindon, som skulle være forlover egentlig.

    Så kanksje det er Colin, som driver å tuller med meg.

    Siden han ikke var forlover likevel.

    Hvem vet.

    Han Colin, har som hobby, å jobbe på Skibladner, på Mjøsa, for han har flytta dit, etter å studert på universitetet i Oslo.

    Data, that is.

    Han bodde på Kringsjå, på 90-tallet.

    Og snakker norsk, selv om han er engelsk.

    Han sa han likte seg i Norge, fordi en gang en sommer i Norge, så var de på en kiosk.

    Så kom det en pen norsk jente inn i kiosken.

    Dette kan nok ikke ha vært i Oslo.

    Men hun hadde visst gått i en sånn helsetrøye, og ikke noe mer.

    Så da så man puppene osv., gjennom hullene i helsetrøya da.

    Så da var det bedre å bo i Norge.

    Men men.

    Han likte ikke Adam and the ants, husker jeg.

    Som jeg hadde på en kassett, som jeg spillte i bilen hans, eller om det var bilen til Magne.

    Så han er kanskje litt snobbete.

    Det er mulig.

    Noe sånt.

    Men kirketjeneren, på kirka i Skarnes der, han gikk med satanist-band t-skjorte.

    Det husker jeg.

    For jeg måtte be han åpne kirka igjen.

    For å prøve å finne den bibelen da, som jeg hadde rota bort.

    Men den var borte.

    Så dro vi for at dem skulle ta bilder.

    Så dro vi til Sanngrunn etterpå da.

    Så sånn var det.

    Ikke noe drikking der i gården nei.

    Morten Jenker fra Rimi, og Andre Willassen, fra videregående i Drammen, og sikkert Røyken, var også i det bryllupet.

    Så sånn var det.

    Jeg var ikke så høy i hatten, siden jeg dreit meg ut med det bibel-greiene.

    Men det som skjedde var.

    Jo, den filmen, så vi hos Magne og Elin, på Nordstrand eller Bergkrystallen, eller hvor det var.

    Så da kan man se på bryllupsvideoen, at jeg løper ut av bilen da, for å finne den bibelen.

    Så det så nesten ut som actionfilm, midt i bryllupsfilmen.

    Så jeg vet ikke om jeg syntes det var så artig.

    Men Magne sa vel da, at det så nesten ut som mafia-film, eller noe.

    Mener jeg å huske i hvertfall.

    Noe sånt.

    PS 5.

    Da jeg jobbet på Rimi som butikksjef og assisterende butikksjef, i Oslo, på 90-tallet.

    Da pleide jeg å være på en chatte-kanal, som het #quiz-show, på irc.

    Og nå kom jeg på det, at en av de jentene som ‘quizza’ der, hun var vel fra Skarnes, tror jeg.

    Hun kalte seg vel ‘vimsa’, eller noe.

    Og jeg ble også kjent en jente fra Bergen, som kallte seg ‘Cilla’, men som het Janiche vel.

    Noe sånt.

    Fordi vi hang på de samme quizze-kanalene.

    Hun var ganske ung hun jenta, eller hun var ikke så ung, men hun så ganske ung ut.

    Hun Jannicke var det her.

    Hun var ofte i Oslo, og møtte masse venner, som hadde navn som Ali, eller noe, og bodde på Nordstrand vel.

    Hun kjente også folk på Majorstua, en hun kallte ‘degos’ osv.

    Hun sa også at hun hadde en kusine i Oslo, som var hore.

    Så sa jeg og Glenn Hesler, ‘Kazuya’, på irc da.

    Jeg satt i Oslo, Glenn satt på Skjetten, og hun Janiche satt i Bergen vel.

    Så sier jeg, de må jo gjøre noe, hvis datteren deres er hore.

    Så sa Janniche, at det ikke var noe de kunne gjøre, for ‘de kommer bare å henter henne’.

    Så hva som egentlig foregår i Oslo, blant folk som er fra Oslo, og ikke er innflyttere, som jeg var.

    Det vet jeg ikke.

    Men hvis noen hadde brukt dattra mi som hore, så hadde jeg flytta til USA, eller noe, skreiv jeg.

    Men kanskje det er snakk om en mafia, som også er i USA.

    Hvem vet.

    Men kanskje hun Cilla/Janniche Fjellhaug, eller hva hun heter, fra Nattlandsfjellet i Bergen vet.

    Det er mulig.

    Og jo, hun ‘Vimsa’, eller Line, eller hva hun het, fra Skarnes.

    Hun ble senere venninne, med hun ‘Cilla’, eller Janniche, fra Bergen.

    Og hun fra Skarnes, virka som en jente som ikke var ute og festa hver helg.

    Hun satt mye på #quiz-show osv.

    Hvorfor hun ikke var mer ute på byen osv., det veit jeg ikke.

    For hun var veldig pen jente, mener jeg å huske, fra quiz-show sin webside.

    Hvor de som var ‘op’-er, (blant annet meg. For jeg hadde vært der så lenge. Dvs. de som kunne starte quizze-programmet osv).

    De som var op-er på quiz-show, de var det bilde av der.

    Bortsett fra meg, som ikke ville ha bilde overalt.

    Jeg var litt sjenert og diskret.

    Men men.

    Så jeg lurer på om hun Vimsa/Line, fikk dårlig selskap, fra hun Cilla/Janniche.

    Eller kanskje de bare var vanlige venninner.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Siden det var snakk om Skarnes osv.

    Så sånn var det.

  • Noen fra et hotell, søker på den gamle distriktsjefen min, fra da jeg var butikksjef, på Rimi Kalbakken, Anne Neteland. Da kom jeg på en historie.

    Noen fra et hotell, søker på den gamle distriktsjefen min, fra da jeg var butikksjef, på Rimi Kalbakken, Anne Neteland. Da kom jeg på en historie.

    http://www.google.no/search?hl=no&q=anne%20neteland&start=20&sa=N

    Den historien, som er en virkelig historie, det var fra 2001.

    På et butikksjefmøte, i Rimi.

    Jeg jobbet jo som butikksjef, på Rimi Kalbakken, i Oslo, fra høsten 2000 til våren 2001.

    I et drøyt halvt år da.

    Fra oktober til mai, var det vel.

    Og da hadde jeg Anne Neteland, som distriksjef.

    Det startet så dårlig som det kunne, vil jeg si.

    Neteland, hadde ikke noe møte med meg, før jeg begynte i jobben, som butikksjef, på en av Oslos 10-20 største butikker, vil man vel kanskje tro at den butikken er.

    Kanskje ikke blant de ti største.

    Men blant de 20-30 største kanskje.

    Noe sånt.

    Den hadde vel ca. 800.000, i omsetning, i uka.

    Og den hadde en Meny-butikk, som nabo.

    Og butikken hadde vært en fullsortement, Ica Supermarked, noen år før.

    Så at Neteland, ikke engang holdt et møte, når det begynte ny butikksjef, det syntes jeg var helt håpløst.

    Det neste som skjedde, var at problemet med min lønn, ikke ble tatt opp.

    Jeg kom fra en butikk, med ca. 350.000 i omsetning i uka. (Rimi Nylænde, på Lambertseter).

    Og altså over til en mye større butikk, med dobbelt så høy omsetning.

    Jeg lå på 260.000 i året, i lønn, fra Rimi Nylænde.

    Men jeg hadde hørt, fra David Hjort, som også jobbet i Rimi, men dog aldri ble butikksjef, men assisterende butikksjef.

    Han sa det, i 1999 eller 2000 vel, at Kenneth, butikksjefen jeg tok over etter, på Rimi Kalbakken, han hadde 300.000 i årslønn.

    Altså 40.000, over det jeg lå på.

    Og som jeg ble liggende på.

    Siden det ikke var noe møte, om lønn og annet, før jeg begynte på Kalbakken, som butikksjef.

    Enda jeg hadde jobbet mange fler år i Rimi, (fra 1992, altså i åtte år da), enn Kenneth, som vel bare hadde jobbet i Rimi, i 3-4 år kanskje).

    Kenneth var også yngre enn meg, selv om jeg vet at jeg så ung ut.

    Særlig i de røde rimi genserne.

    Rimi hadde jo skjorte og slips, i år 1999.

    Men i år 2000, så kunne ikke butikksjefer gå med skjorte og slips lenger, som jeg pleide på Rimi Nylænde.

    Neida, da ble det bare en genser, med navnskilt.

    Så jeg var ikke så bekvem, fordi jeg drøyde det med å bytte til de røde genserne, på Rimi Nylænde, for jeg synes de skjortene var greie osv.

    Så jeg var litt ubekvem med de røde genserne.

    Men selv om jeg så ganske ung for alderen, så betyr jo ikke det, at jeg ikke var så gammel som jeg var.

    Og det var altså eldre enn han Kenneth.

    Jeg husker ikke hva han heter til etternavn nå, men det var en som jobba som butikksjef på Rimi Ljabru, før Kalbakken.

    Og som vel også jobba som assistent på Bogerud, eller noe, mener jeg å huske, i hvertfall.

    Det var fra Rimi Ljabru, som David Hjort, kjente han Kenneth.

    Siden David Hjort, var ‘nestkommanderende’, for han Kenneth, på Rimi Ljabru, i år 1998 og 1999 vel, hvis jeg husker riktig.

    Noe sånt.

    David klagde vel ganske mye på Kenneth, uten at jeg husker detaljene.

    Eller, det var kanskje bare vanlig klaging.

    Jeg har hørt værre klaging fra assistenter, på butikksjefer.

    Men jeg var vel sånn, at assistenter, de kunne klage til meg på sjefene sine.

    Det var ikke sånn, at jeg fortalte det videre til noen, i Rimi-systemet.

    For jeg var aldri så nærme noen av kollegaene mine, eller sjefene mine, at jeg betrodde meg til dem, om sånne her ting.

    Men noen av assistentene gikk jeg litt bedre med da.

    Så han David Hjort klagde noen ganger da, og en annen gang, på en Rimi båttur, så klagde to assistenter fra Rimi Oppsal, fælt på sjefen sin, rundt 1995, vil jeg tippe.

    Siden sjefen deres, en dame, aldri jobbet lørdager, mm.

    Og hun nabojenta, i W. Thr. gt. 5, fra Nord-Norge, som flyttet ut, i 2004, noen måneder før jeg dro til Sunderland.

    Hun fra Nord-Norge.

    Hun sa at sjefen hennes, på Rimi Ringen, hva het han da.

    Det var rundt år 2002, eller noe, som hun sa det, hun her, vil jeg tippe.

    At han Per-noe, eller hva han het. Per-Asle kanskje, var en ‘djevel’, visstnok.

    Så der må det nok ha foregått noe.

    På Rimi Ringen, på Carl Berner, rundt år 2001 eller 2002, eller noe.

    Det var like etter at hun jenta flytta inn.

    Kanskje i 2001.

    Noe sånt.

    Men men.

    Den historien jeg kom på.

    Var at like etter at jeg sluttet i distriktet til Anne Neteland, og begynte som butikksjef, på Rimi Langhus.

    Da, så dro distriktet, (altså butikksjefene), til Neteland, på butikksjeftur, til Sverige.

    Sammen med distriktet til distriktsjef Jan Grårud.

    Dette var det en ukjent for meg butikksjef, som fortalte meg, på et Rimi Butikksjefmøte, i en pause på det møte.

    En røykepause, kanskje, for det var noen perioder, som jeg røyka noen sigaretter om dagen.

    Da fortalte han meg.

    Det var kanskje 2-3 måneder, etter at jeg slutta på Rimi Kalbakken.

    Og det her var en ukjent for meg butikksjef, kanskje fra Oslo Vest, men han virka oppegående osv., og oppriktig, da han fortalte meg det her.

    Og det var, at folka på den her butikksjefturen til Grårud og Neteland, til Sverige.

    De hadde gått helt berserk, og knust masse greier på rommet osv.

    Som om dem var rockestjerner nesten, fikk jeg inntrykk av, fra han her ‘kjakan’ da.

    Eller hva jeg skal kalle han.

    Han kan jo ha overdrevet, men det kan virke som at noe skjedde på den turen.

    Jeg synes det var litt dårlig, at dem dro på tur, med en gang jeg var ute av distriktet.

    Det synes jeg var litt skuffende.

    Jeg har vel aldri vært noe festbrems.

    Og jeg husker en tur med distriktet til Fjellhøy, året før, i år 2000, med rafting osv., den var veldig artig.

    Så da følte jeg meg litt skuffa.

    Og litt lurt, vil jeg si.

    Siden jeg ikke fikk lov å være med på den her hotellknusinga i Sverige.

    Men sånn er det, det er alltid noen som skal ødelegge moroa.

    Og man kan vel ikke alltid få det som man vil.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Nå kom jeg på en assistent-klaging til.

    Og det var fra 1996 eller 97, da jeg jobba som assistent, på Rimi Bjørndal.

    Da jeg jobba som assistent, på Rimi Nylænde, så hadde jeg en butikksjef, som het Elisabeth Falkenberg.

    Hun var lesbisk, og bodde sammen med en LO-sjef, av noe slag, som het Liv.

    På Nordstrand, heter det vel der.

    Det var ikke så langt unna Lamberseter.

    I noe rekkehus-leiligheter.

    Som de to, Elisabeth og Liv, bodde sammen da.

    Jeg var der på noen butikk-fester, som vi hadde der.

    Blant annet før et julebord, i 95, må vel det ha vært, i Bekkelagshuset.

    Jeg tror de aldri hadde menn i leiligheten der.

    Fordi jeg jobba den lørdagen, som julebordet var.

    Så sa Elisabeth, at jeg skulle være med på vorspiel.

    Så da tok jeg med dress osv., til Elisabeth og hu Liv da.

    Så var hele gjengen fra jobben der og.

    Henning og Line og Pål og de vel.

    Vil jeg tippe.

    Og da dusja jeg der, mens alle folka vorsa i stua da.

    Og da, la jeg merke til det.

    Da jeg måtte på do.

    At den doringen, ikke var mulig å løfte opp.

    Det var en sånn til ha på dolokket, av noe bomull osv., som gjorde at den doringen bare datt ned igjen.

    Den stod ikke oppe av seg selv.

    Så da resonerte jeg sånn, at det neppe ofte pleide å være så mange menn i den leiligheten.

    Men det var kanskje ikke så overraskende, ettersom de to damene som bodde der, var lesbiske osv.

    Men hun Falkenberg, hun var dyktig til å lære bort å ta bestillinger, i butikken osv.

    Så jeg lærte Rimi leder-jobbene bra fra henne, må jeg si.

    Det satt i alle år, i hue, de tingene om butikkdrift, som jeg lærte der i 1994 til 96 da, da jeg hadde hu som butikksjef på Rimi Nylænde.

    Så jeg hadde ikke noe problem å samarbeide med henne, selv om hu var lesbisk.

    Det var ikke sånn at jeg fikk noe noia av det, eller noe.

    Jeg dreit vel i det.

    Jeg bare brydde meg om jobben osv.

    Men samme det.

    Det som skjedde da, det var at hun Falkenberg, fikk jobb på Rimi, hva heter det.

    Ikke Nordstrand vel, men tja.

    Ok, det var kanskje Nordstrand.

    En butikk, med lite lokale, og liten fruktdisk, og liten fryser.

    Thomas Sanne, hadde vært assistent der, rundt 1995, husker jeg.

    Og jeg jobba en dag der, som leder, da sjefen der, hadde vunnet tur til Gøteborg, rundt 1994 eller 95.

    Men Elisabeth, hun fikk en assistent der, som var litt hurpete, må man vel nesten si.

    Så på Rimi-båtturen, i 96 eller 97, for assistenter.

    Så spurte jeg, om hvordan Elisabeth var å ha som sjef.

    Helt forfærdelig osv, sa hun her litt hurpete dama, eller hva man skal kalle henne.

    En ung jente, med fullt av kviser i tryne, men hun var selvsikker alikevel.

    Hun klagde på at Falkenberg, ikke hadde bestillt ost.

    Og det var min oppgave, å bestille kjølevarene, på Rimi Nylænde.

    Så hun hadde kanskje glemt å ta kjølebestillingene ordentlig, fra de årene jeg tok kjølebestillingene, på Rimi Nylænde.

    Noe sånt.

    Så Falkenberg, varte ikke lenge, som butikksjef, på Rimi Nordstrand.

    Neida, hun begynte, etter noen måneder, som vanlig lagermedarbeider, på Hakons grossistlager, på Skårer.

    Hun klagde seinere, på at det var for mange kunder, om dagen, på Nordstrand, eller hva den butikken het.

    Men jeg likte ikke hun ‘kvisetryne’, som jeg vel må kalle henne.

    Jeg synes hun var så aggresiv, og skulle liksom kaste seg over hun Falkenberg.

    Som hadde vært butikksjef lenge, og vel burde klare å drive en butikk, som Rimi Nordstrand.

    Men men.

    Så jeg sa det en gang, til David Hjort og Erik Dahl, fra Rimi Ljabru, at jeg ikke likte hun ‘kvisetryne’.

    Men da så de bare rart på hverandre.

    Det var vel en fest jeg hadde hjemme hos meg, rundt år 2000, vil jeg tippe.

    Noe sånt.

    Jeg festa litt med David Hjort og Erik Dahl osv., men det var ikke sånn, med dem heller, at jeg gikk alt for nærme, vil jeg tro.

    Jeg hadde liksom litt distanse til dem, så det var ikke sånn at jeg hadde dem for nærme.

    Hun Linn Korneliussen, dama til David Hjort.

    Hun jobba jo i butikken til meg og Stian, på Rimi Nylænde, da jeg var butikksjef der.

    Men alikevel, så hadde jeg vel distanse til David og Linn.

    Jeg tok kanskje et par trekk av en joint, en gang.

    Men det var ikke sånn at jeg ikke hadde kontrollen liksom.

    Men det var bare sånn, at de her folka, var nesten kameratene mine da.

    Eller noe slags fest-kamerater, vil jeg si.

    Vi var ikke helt på bølgelengde, men vi var noe slags omgangsvenner da, siden vi kjente hverandre fra jobb, på Rimi Bjørndal osv.

    Og de folka her, brukte vel en del dop osv.

    Men jeg gjorde ikke det.

    Jeg prøvde hasj en eller to ganger bare, i de åra her, for å teste det.

    Men det var ikke sånn at jeg likte det.

    Så jeg bare fortsatte å drikke øl.

    Men mange av de andre Rimi-folka, som var i det miljøet, de brukte vel enn del mer dop.

    Men jeg hadde alltid kontrollen, og likte ikke det dop-greiene, så jeg holdt meg til øl og sigaretter osv.

    Og prøvde å holde distanse til dem, selv om vi omgikks både på jobb og på fester.

    Men det var ikke sånn, at vi omgikk hverandre, til daglig.

    Det var bare at jeg ble invitert til fester osv.

    Og at jeg hadde et par fester, iom. at jeg fikk mye penger da muttern døde, i livsforsikring etter henne, og da kjente jeg de her folka, så da hadde vi et par fester hos meg, for David bodde ikke i Oslo, så han lurte på om jeg ikke kunne ha et par fester i leiligheten min da.

    Og det gikk rimelig sivilisert for seg det, så det må man vel si gikk greit.

    Men men.

    Så jeg hadde kontrollen og distansen ganske riktig, mener jeg da.

    Men men.

    Men Erik Dahl og David Hjort, så litt rart på hverandre, da jeg sa jeg ikke likte hun ‘kvisetryne’-dama da.

    Siden hun var så aggresiv, og jeg mener at det virka som at hun ikke ga hun Falkenberg en sjanse.

    Så jeg sa vel at jeg hadde et dårlig inntrykk av henne, for å høre hva de andre mente.

    Men Erik Dahl og David Hjort, de turte eller ville ikke si noe da.

    Som om det var noe mafia-greier med hun ‘kvisetryne’-dama.

    Det er mulig.

    Nå mener jeg ikke å være uhøflig, når jeg skriver kvisetryne.

    Men jeg husker ikke navnet, eller noe, så da bare skriver jeg det, for å forklare.

    Men men.

    Og Magne Winnem, som ansatte meg i Rimi, i 1992, på Rimi Munkelia, som ekstrahjelp, mens jeg var i militæret.

    Han refererte en gang, til Falkenberg (og en annen butikksjef, i Rimi Askergata, som var sjefen til kona hans Elin Winnem, i 1993 eller 94, som het Betina).

    (Begge de to, Betina og Falkenberg, kjørte MC., og var med i ‘Hakon-raiders’, Hakon (firmaet til Stein Erik Hagen, som da eide Rimi og Ica i Norge), sin MC-klubb, hvor mange av topplederne i Hakon var medlemmer, ettersom jeg skjønte. De dro på dagsturer osv., med Hakon-raiders, på 90-tallet).

    Winnem, refererte til de her to, Bettina og Falkenberg, som ‘mafian’, en gang han var innom Rimi Nylænde, i 1995 ca. kan det vel ha vært.

    Da, så var hun Betina, butikksjef på Rimi Ringen.

    Og jeg hadde vært å besøkt søstra mi, Pia Ribsskog, i Tromsøgata, på Rodeløkka.

    Og da gått av eller på bussen, på Carl Berner da.

    Eller parkert bilen hos søstra mi, og gått for å kjøpe noe snacks.

    Og da, så kikka jeg inn på Rimi Ringen da.

    Og da lå det masse esker på gulvet osv., og jeg synes ikke standarden var så bra da.

    Så nevnte jeg dette til Falkenberg, som da var butikksjefen min på Rimi Nylænde.

    Dette var kanskje i 95, da jeg var assistent der.

    Og da ble Falkenberg sur, og sa noe sånt som, at jeg skulle ikke si noe negativt om hun Betina.

    At jeg måtte passe meg litt, for å si negative ting om henne, fikk jeg inntrykk av.

    Falkenberg, var nesten truende, syntes jeg.

    Jeg hadde jo min oppfatning.

    Og Falkenberg, skulle liksom påvirke meg, til å ikke mene det jeg mente da.

    Men automatisk mene at alt hun Betina gjorde, var bra da.

    Noe sånt.

    Dette oppfattet jeg som noe slags kameraderi, mellom Falkenberg og hun Betina da.

    Og det likte jeg ikke.

    Winnem var vel da enten ute av Rimi-systemet, eller butikksjef fremdeles, på Rimi Karlsrud.

    Jeg tok opp dette med Winnem, for jeg likte ikke de kameraderi-tendensene, til Falkenberg.

    Så mens jeg forklarte hvordan Falkenberg hadde reagert, til Winnem da.

    Så avbrøyt Winnem meg omtrent, og sa ‘åja, mafian’.

    Om Falkenberg og Betina da.

    Jeg referte vel til de som en kameraderi-gruppe, eller noe sånt.

    To venner som beskyttet hverandre.

    Men Winnem brukte utrykket ‘mafian’ da.

    Jeg tenker jo på mafia, som noe som er på Sicilia, og i USA.

    Så jeg trodde Winnem bare sa noe tull.

    Han var jo desilusjonert, etter problemer med distriksjef Skodvin, på Rimi Karlsrud osv.

    Med urettferdig klaging, fra henne osv., ettersom jeg skjønte.

    Så Winnem forsvant, rundt 95 vel, fra Rimi og ble foreleser på IT-akademiet, etterhvert.

    Men jeg prøvde å spørre Winnem, som jeg hadde hatt som kamerat, siden 3. klasse VGS, på Gjerde i Drammen, siden 88/89.

    Om hva mente med ‘mafian’.

    Men da sa han ikke et kvekk.

    Men trakk seg unna.

    Som om han var brent nesten.

    Og så rart på meg.

    Han trodde vel at jeg visste om den her mafian da.

    Men jeg trodde bare at han tulla.

    Men nå, etter at jeg overhørte, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, på Rimi Bjørndal, i desember 2003.

    Etter det, så har jeg jo tenkt over denne samtalen, med Winnem, fra rundt 1995, igjen.

    Og nå lurer jeg på, om det faktisk kan ha vært noe mer enn bare tull, fra Winnem, da han brukte utrykket ‘mafian’, om Falkenberg og hun Betina.

    Det er mulig.

    Det er vel i hvertfall ikke helt umulig.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til skoleåret 1988/89. (In Norwegian).

    Nå fikk jeg flashback, til det året, som jeg gikk på Gjerde VGS., i Drammen.

    Han Kjetil, som jeg skreiv om i den forrige posten, at ble sjef for bowlinga, på Åssiden, heter det vel der, og var sjef der, rundt 1997, i hvertfall.

    Han satt ved siden av Magne Winnem, som var han som ansatte meg i Rimi, på Munkelia, på Lamberseter i Oslo, i 1992.

    For Magne, han studerte ikke etter Gjerde, han begynte som ass. butikksjef i Rimi.

    Og han strøyk på engelsk-eksamen og, og jeg veit ikke om han tok opp den.

    Han må vel ha gjort det, siden han begynte å studere på BI, seinere, på 90-tallet, da han bodde på Bergkrystallen i Oslo.

    Magne og Kjetil, dem satt bakerst i klassen.

    Magne var tillitsmann, og han var veldig sånn formell, da han informerte klassen osv., så han ble litt mobba, av de her Ole Skistad, og Helge osv., fra Kongsberg, eller hva dem het.

    Dem erta’n litt da.

    Så jeg syntes litt synd på Magne, for jeg hadde jo blitt mobba selv, på ungdomsskolen osv.

    Så jeg sa at han skulle bare driti i de folka, som slang meldinger.

    Så jeg ble kjent han Magne Winnem da.

    Og dem hadde aksjer i firmaet som eide Larvik Line, og båten Petter Wessel, så jeg ble med på en Danmarkstur, en gang, med dem.

    Og da lå jeg over hos Kjetil Holshagen, på Dunihagan, eller hva det heter, i Sande.

    For da møtte jeg Magne og dem, på bensinstasjonen, langs E-18, i Sande.

    Det her var før russetida osv., tror jeg.

    Da hadde Magne med noen kamerater.

    Stein, og ei dame tror jeg, og kanskje Raymond, fra Drammen, noe sånt.

    Jeg var ikke så vant til å sjekke damer på den tida her.

    Men jeg hadde rota med to damer på språkreise i Brighton, sommeren før.

    Så undernes tid, var ikke over.

    Da var det nok lenge siden jeg hadde rota med noen, før det.

    Og jeg traff ei jente, som var 3-4 år yngre enn meg da, men var veldig pen, og med mora si, som jeg tror var lærer, på Petter Wessel.

    Og da var jeg 18 år, men jeg var så sein i puberteten osv.

    Men jeg gjorde ikke noe galt, jeg bare rota litt med hun her dama fra Stavern da.

    Jeg sa jeg var fra Larvik, men det var litt overdrivelse.

    For da hadde jeg ikke bodd i Larvik, siden 1979, og det her var i 1988.

    Men sånn er det.

    Jeg ble vel litt overraska over at jeg fant en jente på den båten, for jeg pleide ikke å finne så mange jenter, i årene før, da jeg ble mye mobba osv.

    Men jeg hadde vel kanskje litt bedre selvtillit, etter at jeg klarte å sjekke noen damer i Brighton, selv om det gikk veldig skeis med hun ene fra Hammerfest, eller noe.

    Men da hadde jeg ikke rota med jenter, på mange år før det her, så jeg hadde ikke helt selvtilliten og teken inne liksom.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Hun bodde på en gård, litt lenger utafor Stavern sentrum, enn der bestemora mi bodde, i Herman Wildenweysgate, eller hva det het.

    Så jeg var i Stavern, sommeren 1989, og besøkte bestemor Ingeborg der, og da møtte jeg såvidt hun jenta som holdt til på en gård der, sammen med en venninne, i Stavern sentrum da.

    Dem hadde sykler osv, og vi gikk sammen, fra sentrum, og opp til der jeg måtte gå, for å gå til bestemora mi da.

    Tante Ellen mobba meg, og spurte om jeg hadde fått et kyss, og det fikk jeg vel.

    Da dreit hun meg ut, husker jeg, for hun var også på besøk hos Ingeborg.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Jeg var i Stavern sommeren etter og, men da ringte jeg ikke hu jenta, for jeg lurte på om noe var galt, siden hun skulle ha med venninna osv.

    Jeg var kanskje litt dum.

    Jeg var vel ikke så flink med jenter osv., antagelig.

    Jeg ringte også hun her jenta, fra farmora mi sitt hus, i 1988 eller 89.

    Og da ringte hu tilbake seinere, for hu var ikke hjemme.

    Og da fikk jeg kjeft av farmora mi, for hu hørtes så ung ut, hu jenta fra Stavern.

    Men hun var kanskje 15 da, og jeg var 18.

    Så jeg sytes ikke det var så gæernt.

    Jeg vil ikke si at hun var så ung.

    Hun kunne kline osv.

    Det var ganske heftig klining det der faktisk, på Petter Wessel.

    Men jeg prøvde ikke å få henne med på noe mer da, bare roting, så det var ikke noe alvorlig da.

    Siden hun vel var et år for ung, mener jeg.

    Så sånn var det.

    Jeg traff også en dame fra Larvik, neste gang jeg og Magne var med Petter Wessel.

    Hun var litt lubben kanskje.

    Men hun og jeg, lå i senga under Magne, og fant på noe tull.

    Men ikke så veldig alvorlig.

    Men jeg var litt flau, over det her, at hu dama ikke var så pen da.

    Og en gang jeg var i Stavern, eller Larvik, så prata jeg med en kamerat derfra, som heter Frode Kølner, og da visste han om det her, at jeg traff hun litt lubne dama, på danskebåten.

    Så da ble jeg litt flau, husker jeg.

    Men men.

    Sånn er det.

    Det var alltid jeg som fikk tak i dame, når jeg og Magne gikk på byen, eller dro til Danmark osv.

    Men det var kanskje fordi at Magne var to meter høy, så da var han kanksje litt vel høy, og hadde briller osv.

    Så Magne var kanskje litt mer nerd, enn meg.

    Det er mulig.

    Men han var på ferie i Hemsedal osv., med noen folk jeg ikke visste hvem var.

    Og da han kom tilbake derfra, så sa han, at han likte ikke tilstandene der.

    Ei dame, hadde gått rundt med en body, som hang løst, under skrittet, sånn at fitta var synlig, for den bodyen var for stor, sa Magne.

    Så der var det nok tilstander.

    Jeg hadde ikke slalom-ski, så jeg var aldri i Hemsedal.

    Men søstra mi, Pia Ribsskog, hun stod på slalom, sammen med Christell.

    Og da søstra mi var tilbake fra Hemsedal, i 1988, var det vel.

    Da sa hu, at en som het Kenneth, på Bergeråsen, mener jeg det var, ‘ikke hadde vært snill mot henne’.

    Jeg var ikke så god på sånn kodespråk, på den tida, og vel heller ikke nå.

    Men nå lurer jeg på, om når Pia sier at Kenneth ikke var snill mot henne, så betydde det at han voldtok henne.

    Det vet jeg ikke helt.

    Men hvis søstra mi, i 1988, skulle forklare meg, at Kenneth, hadde voldtatt henne, da måtte hun sagt det.

    Jeg kunne ikke gått der og sagt til Kenneth, du var ikke noe snill mot Pia.

    Da hadde han bare sagt, å, hva har jeg gjort da.

    Så sånn jenteprating, det skjønner jeg ikke poenget med egentlig.

    Men men.

    Ikke alltid i hvertfall.

    Men dem er vel redde da.

    Jeg tenkte jo sånn, at Pia var fatterns jente.

    Så jeg tenkte at hvis Pia hadde problem med en ‘slem’ gutt, i Hemsedal, så tok hun det opp med fattern.

    Så det kom som en overraskelse, at Pia sa det her til meg, uten å ta det med fattern først, som det virka som for meg.

    Og jeg var veldig pinglete, før jeg dro i militæret, i 1992, så hva jeg skulle ha gjort, det vet jeg ikke.

    Men jeg burde kanskje ha hørt med Pia, om hvorfor hun ikke tok det med fattern.

    Men jeg ble litt paff av det her, og lurte på hva som egentlig hadde skjedd osv.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men Magne satt bakerst i klasserommet, sammen med Kjetil da, Johansen, eller noe.

    Kjetil var fra Asker, eller Lommedalen, eller noe sånt, ikke så langt fra Drammen.

    Og Kjetil, han klagde hele tida, på Magne.

    Kan ikke vi bytte plass da, sa Kjetil hele tida.

    Men jeg ville ikke sitte ved siden av Magne da.

    Det ville blitt litt for nærme, syntes jeg.

    Siden jeg var jo kamerat med han.

    Men å sitte to kamerater sånn, og bytte plass og sånn, det ble litt tvilsomt, syntes jeg.

    Men hva det var, som Magne gjorde med Kjetil, det veit jeg ikke.

    Men jeg trodde ikke det kunne være så alvorlig.

    Men Kjetil fikk klagd i hvertfall.

    Jeg satt ved siden av Andre Willassen.

    Og han hadde så dårlig ånde.

    Så jeg daua nesten, som jeg pleide å si da, daua, det er et ord dem bruker i Larvik og på Berger vel.

    Men snobbene fra Kongsberg, de mobba meg, da jeg sa ‘daua’, i norsktimen.

    Da begynte sossene fra Kongsberg å knise.

    Jeg vet ikke om de visste at han forfaren min, på bestemor Ingeborg sin side, Ove Gjedde, grunnla Kongsberg, mer eller mindre, ettersom jeg har skjønt.

    Men det visste ikke jeg noe om heller.

    Men men, man kan ikke vite alt.

    Tim Jonassen, som er på Facebook-sida mi.

    Han tok et sånt ‘plot’, med meg, på han Andre Wilassen.

    ‘Blir du med å kjøpe julegave til Andre’, sa Tim.

    Så gikk vi på den bensinstasjonen ikke så langt fra skolen, hvor Sten-Rune, fra klassen, på Berger skole, og Svelvik ungdomsskole, jobba, da jeg og Espen, var ute og kjørte til Drammen eller Oslo, samme året.

    Så kjøpte Tim tannbørste og tannpasta.

    Så fikk jeg jobben å putte tannpastaen og tannbørsten, i sekken til Willasen da.

    Tim Jonassen fra Hyggen, var det.

    Vi hadde noe slags klassefest der.

    Og da mobba de lokale jentene Tim, og sa, ‘det er jo bare Tim jo’.

    Noe sånt.

    Men men.

    Tim var sånn, at han alltid fant på noe sprell.

    Og jeg syntes også det var artig, og finne på noe morsomheter, for å unngå å kjede seg ihjel på skolen.

    Og jeg likte ikke å få den ånden til Andre, i trynet, hver dag.

    Men men.

    Men det var nok litt slemt gjort, mot Andre, å tulle sånn.

    Senere, så ble Andre, mer en sånn Richard Gere type, som var flink til å sjekke alle damene, på Park, i Drammen, ettersom jeg skjønte.

    Han jobba som butikksjef-assistent, på CC Matsenter, i Drammen, etter Gjerde, og fikk seg dame der, i hvertfall en stund, som han dro på kjærlighetsferie med osv. da.

    Så da ble vel jeg og Magne litt misunnelige, for hun dama så faktisk ganske pen ut på bildene.

    Men men.

    Men da jeg flytta inn i Rimi-leilighetene, i W. Thr. gt., i Oslo, våren 96.

    Da hadde jeg innflyttingsfest.

    Og da var Andre og Magne der.

    Med damer.

    Men de gikk hjem tidlig.

    Så dro jeg på So What.

    Og lurte med en ganske fin dame.

    Med piercing osv., det var ikke så vanlig, i 96.

    Så da lå vi i senga mi, hele natta og hørte på Nirvana – Nevermind, og jeg hørte også på piercingen hennes, som hun klirra i tenna hele tida.

    Så da kunne jeg mobbe dem litt tilbake da, når dem dukka opp der igjen, dagen etter.

    Men da hadde heldigvis hu dama gått alt.

    Ellers så kunne det kanskje blitt litt flaut.

    Så jeg var vel ikke helt umulig jeg heller, når det gjaldt damer, seinere på 90-tallet.

    Jeg prøvde i hvertfall.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg husker julebordet, med CC Storkjøp og Matsenter, på Rica vel, i Tjøme, 1989.

    Da var det dama til sjefen på CC matsenter, som bomma røyk av meg.

    På et nachspiel.

    Og da sa hun, ‘Du aner ikke hvor godt den røyken smakte nå’.

    En pen dame i 20-årene.

    Det var også en annen pen dame, rundt 20 år, med mørkt hår, som satt i kassa der.

    Og hun dukka opp, i bare trusa, på nachspielet, og holdt for puppa da, i hvertfall litt, og sa, at han sjefen, hadde booka inn henne også, på rommet til dama.

    Så hun bare rømte fra det rommet, i trusa, og dukka opp på nachpielet, som jeg var på, sammen med noen damer fra CC Matsenter osv.

    Bare noe jeg kom på nå.

  • Om Scientologene i Oslo osv. (In Norwegian).

    #251

    Today, 05:53

    Frame1

    Hva er tankene dine om scientologi, Erik?

    Mvh,

    Lasse

    Din største fan

    Loeve

    View Public Profile

    Send a private message to Loeve

    Find all posts by Loeve

    Add Loeve to Your Buddy List

    #252

    Today, 06:37

    Frame2

    Hei,

    jeg har ikke noe mening om scientologi.

    Jeg hadde en kamerat en gang, som het Magne Winnem, og han synes det var så artig å dra til scientologene, i Storgata, eller hvor dem holdt til, for å se hva som foregikk der, rundt 1989, var det vel, før vi gikk ut på byen, for å feste på Radio 1 club, eller cats, eller hva alle stedene het på den tida.

    Det pleide også å stå en kar, utenfor Oslo City, husker jeg, og spørre om folk skulle ha informasjon om Scientologene, sånn rundt 1989 en gang.

    Men det er alt jeg har hatt med dem å gjøre, så dem har jeg ikke så spesiellt mye meninger om egentlig.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    johncons

    View Public Profile

    Send a private message to johncons

    Find all posts by johncons

    Add johncons to Your Buddy List

    http://www.hip-hop.no/showthread.php?p=600620&posted=1#post600620

  • Lureri i Rimi. (In Norwegian).

    Jeg er litt b-menneske, så det hender at jeg ikke alltid står opp kl. 7 om morgenen osv.

    I dag ble jeg nettopp vekket opp av Silje, fra HR, i Ica-gruppen.

    Jeg ringte dem, for et par uker siden, siden Thomas Kvehaugen, hadde sagt at personal-arkivet, var flyttet til Sverige.

    Hun fra HR, sa at det var i Norge.

    Så spurte jeg om de kunne skaffe et brev jeg fikk, da jeg vant Rimi Gullårer-driftskonkurranse, som butikksjef, for Rimi Langhus, i 2001.

    Det brevet var til meg personlig, som butikksjef på Rimi Langhus, fra Stein Erik Hagen.

    Og det stod mye positivt i brevet, det eneste, var at det var slitt hull, i bretten, midt i brevet.

    Sølvi, assisten, Rimi Langhus, tok noen strikk rundt brevet, så det fikk merker av strikk også.

    Og jeg ble gratulert av butikksjef Irene, husker jeg, som sa at det var bare de store butikkene, som pleide å vinne den konkurransen, så de syntes det var artig at en liten butikk, Rimi Langhus, også vant en gang.

    For det var en ganske ‘hypet’ konkurranse.

    Men nå begynte hun Silje i HR, Ica-gruppen, å referere til ‘diplomet mitt’.

    Og at jeg burde ringe butikken og høre om diplomet mitt var der enda.

    Men det var et brev til meg personlig, sa jeg, og en penn fra Rimi-Hagen.

    Men jeg skjønner at det kan bli mye språkvansker, i et firma, når det snakkes både norsk og nynorsk.

    Da er det nok enkelt å ta feil mellom brev og diplomer osv.

    Og jeg husker også at noen der snakker svensk, så det er ikke så rart at det blir problemer.

    Så at Ica Norge går underskudd, det skjønner man.

    Jeg jobba i Rimi, fra 1992 til 2004, altså i 12 år.

    Og en kamerat fra skolen i Drammen, som ble Rimi butikksjef, i 1990 vel, Magne Winnem.

    Han pleide alltid å oppdatere mappa si, hos Rimi, hvis han tok eksamener, fra BI, osv.

    Så jeg vet at de har en mappe, for hver medarbeider/leder.

    Og jeg har jo jobbet i Rimi i 12 år, som sagt, hvorav 10 år som leder.

    Alikevel, så har ikke Rimi/Ica-gruppen klart å finne en eneste fil, i mappa mi, for de 12 årene som jeg jobbet i Rimi.

    Så Shakespiere sa at det var noe råttent i Danmark.

    Det vet ikke jeg om er riktig.

    Men jeg tror det er noe råttent i Rimi.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg så også at det var en annen HR-dame, som jeg ringte da jeg sjekket, en bloggpost, fra 1. august.

    Da het HR-damen Turid.

    Mens den som ringte nå, het Silje.

    Så det er ikke noe rart at det blir rot i papirene da, når de er så flinke til å rotere arbeidsoppgaver, da er det aldri enkelt å vite hvem som har diplomene og brevene.

    Så sånn er det.

  • Hvilke Rimi-butikker jeg har jobba i. (In Norwegian).

    Nå har jeg skrevet ganske mye om det som har foregått, de tolv årene jeg jobba i Rimi.

    Jeg jobba mest på Rimi Nylænde, og følte meg vel mest hjemme der, det var vel nesten mitt annet hjem i Oslo omtrent til tider, selv om det ikke var sånn at jeg jobba der hele dagen, men jeg kjente en del av kundene og det var der jeg fikk opplæring som leder i Rimi osv., og jeg satt også i kassa der, det første året ca., så jeg var vel på ganske god fot med kundene, siden jeg gikk alle gradene der, fra deltidsansatt i kassa, via heltidsansatt, i kassa og på gulvet, via aspirant, via assisterende butikksjef, og så som butikksjef, etter et par år som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    Så når jeg tenker tilbake nå, så var det vel på Rimi Nylænde, på Lambertseter, som jeg har følt meg mest hjemme, når jeg har jobba i butikk, selv om det også var artig å jobbe på Bjørndal og Langhus, men på Nylænde, så var det ganske mye gjennomtrekk, så da jeg kom tilbake etter to og et halvt år, som assistent, på Rimi Bjørndal.

    Da var det bare Wenche Berntsen, igjen, av de som hadde jobba på Rimi Nylænde, to og et halvt år tidligere.

    Og da var hun assisterende butikksjef.

    Men hun begynte på Rimi Nylænde, i 1995 eller 96, altså et par år etter at jeg begynte der, i 1993.

    Så jeg synes nesten jeg var mest hjemme der, siden jeg hadde vært sjefen hennes tidligere, osv.

    Selv om jeg ikke var fra Oslo.

    Men det første året jeg bodde i Oslo, så hadde jeg jo bodd, på Abildsø.

    Jeg leide et rom i første etasjen på et hus der, og hadde egen inngang, delt med en pen dame, som var et par år eldre enn meg, tror jeg, så jeg ble ikke så kjent med henne.

    Men det var nå sånn.

    I dumpa på Abildsø.

    Og da pleide jeg å gå ofte til Rimi Ryen, som er like ved, og til en innvandrerbutikk, ved Folkets hus, på Abildsø, hvis jeg ikke gadd å gå til Rimi Ryen.

    Jeg var ungdom fremdeles, da jeg flytta til Oslo, som 19-åring, må jeg vel si.

    Så jeg var liksom i russetid-humør, fortsatt, det første året jeg bodde i Oslo.

    Jeg var så vant til at Cecilie Hyde, og søstra mi, bodde i samme leilighet som meg, som det siste halve året, på Bergeråsen, og de festa alltid.

    Og det samme med en kamerat, Magne Winnem, som jeg ble kjent med, det samme året, det siste året jeg bodde på Berger, da jeg gikk på skole i Drammen.

    Så sånn var det.

    Og jeg gikk også ofte til kiosken, borte ved Abildsø kirke.

    Og på kvelden og søndager, for eksempel, så gikk jeg til Statoil, på Abildsø, nederst i Lamberseterveien.

    Det var ca. fem minutter å gå, fra dumpa, i Enebakkveien, på Abildsø, hvor jeg bodde.

    Og den bensinstasjonen, kan man vel se, fra Rimi Nylænde.

    Det er ca. fem minutter å gå, fra Rimi Nylænde.

    Så jeg var litt vant med å bo, i hvertfall i et år, ca. ti minutter å gå, fra Rimi Nylænde.

    Og han kameraten min, fra videregående, i Drammen, Magne Winnem, han hadde bodd, i en Rimi-leilighet, i etasjen over Rimi Nylænde.

    Så jeg hadde vært på en del fester der, han bodde der vel et par år.

    Og jeg hadde jo jobbet på Rimi Munkelia, like ved Lambertseter, mens jeg var i militæret, da han Magne Winnem var butikksjef der.

    Og jeg hadde jobba på Rimi Karlsrud, som er på eller ved Lamberseter, ganske mye, da Magne Winnem ble butikksjef der, og mens jeg jobba deltid på Rimi Munkelia og Rimi Nylænde.

    Så jeg kjente den nye butikksjefen, på Rimi Munkelia, Leif Jørgensen, vel, gjennom å ha jobbet der, og festing, hos Magne Winnem, i leiligheten over Rimi Nylænde osv.

    Og jeg kjente en del folk, fra Rimi Munkelia, siden jeg jobba der mens jeg var i militæret, og var med på Oslo-løpet, på Ekeberg, og Manpower-stafetten, i Holmenkollen, med Rimi Munkelia.

    Thomas Kvehaugen, som var butikksjef, på Rimi Munkelia, i 1998 og to-tre år fremover vel, han sa, rundt år 1999 kanskje, at på pauserommet, på Rimi Munkelia, så var det et bilde, som jeg var på, fra Oslo-løpet, i 1993 da.

    Og navnet mitt stod forsatt på garderobeskapet, sa han.

    Så da gjorde det vel det.

    Der jobba jeg blant annet sammen med en som het Ine, eller noe, som var assisterende butikksjef, men som begynte å jobbe i Stabburet, var det vel, hun ville ikke jobbe hele livet i en butikk.

    Og jeg sa hei til henne, en gang, noen år etter på Nylænde, og da ville hun ikke prate med meg, for hun var så lei av å kjenne alle som jobba i alle butikkene, som hun sa.

    Det jobba også ei som het Monika der vel.

    Og ei som het Anna Lene, som kjenner Ditlev Castelan, så jeg på Facebook.

    Didtlev som var uvennen min, på 80-tallet, på Sand og Bergeråsen, og i klassen.

    Og Terje Sjølie, han nynazisten og raneren, og hva han var.

    Jeg lurer på om han har drept noen og, eller husker jeg feil?

    Samme det.

    Han jobba også sammen med oss der.

    Han virka som en helt vanlig kar, for meg, og gjorde aldri noe galt, som jeg kunne se.

    Mens, etter at jeg fikk internett, i 1996.

    Jeg kan tenke meg, i 1997, da skulle jeg kjøpe noen datablader, eller noe, jeg synes det var så artig å laste ned mp3-filer, som vel var nye det året, i 1997.

    Så jeg kjøpte noen sånne nerdeblader, ikke wired, men noe annet, på Narvesen, ved Glassmagasinet.

    Og da hadde jeg vel ikke rukket å barbere meg, jeg var vel litt i min egen verden, jeg synes internett var så artig.

    Så var Terje Sjølie der, med en gjeng boot-boys, og en boot-dame, da.

    Og da var han liksom kul og overlegen da.

    Og så på meg, og hadde pen dame, og var liksom ovenpå da, og selvsikker, og gliste da, og så ned på meg da, virka det som.

    Så da hadde han forrandra seg, synes jeg.

    Dette var vel i 1997 ja.

    Et par år før, i 1994 eller 95, like etter at jeg hadde slutta på Munkelia, så traff jeg han, da jeg og bruttern, Axel, spilte tennis, på tennisbanene, på Lambertseter.

    Og da spillte Terje fotball, med lillebroren sin, eller noe, på fotballbanen, som lå like ved siden av tennisbanen da.

    Og da var han helt vanlig, og så ikke ut som noe boot-boys, eller noe.

    Jeg synes han Terje Sjølie, virka nesten som en kjernekar, vil jeg si.

    En som aldri gjorde noe galt, men alltid gjorde jobben sin, som jeg skjønte det, fra å jobbe på Rimi Munkelia, hver 14. dag, ved siden av militæret, og fra å kjenne sjefene hans, Magne Winnem, Leif Jørgensen, og hun Ine, som jeg vel ikke kjente så bra, men alikevel.

    Men i 1997, så hadde han forrandra seg da.

    Så noe må vel ha skjedd, etter 1994 eller 95 da, antagelig.

    Det virka også som at de ville bli kvitt meg der, nesten, etter at Magne Winnem slutta på Munkelia.

    Dem ville ikka jeg skulle jobbe der, fikk jeg inntrykk av, etter at jeg begynte å jobbe tre dager i uka, på Rimi Nylænde.

    Som butikksjefen der, Kristian Kvehaugen, satt meg til.

    Han spurte, tar du de vaktene eller.

    Tre dager i uka, i kassa, var det vel.

    Og da kjente jeg nesten ikke han, jeg hadde jobba der, kanskje tre-fire dager, og ikke prata så mye med folka der.

    Men det var mye papp i hyllene der, det husker jeg.

    Altås, at eskene, ikke var skjert sånn, at hele facingen på varene syntes.

    Eskene, var skjert sånn, at det var en ganske høy kant, med grå papp, som dekket mellom en tredel, og halvparen, av facingen, på mange av varene.

    Så det var en ganske trist og grå butikk.

    Og han Kristian Kvehaugen, han var så bleik i tryne, at han så ganske trist og grå ut han og.

    Som et lik omtrent.

    Da han kjøpte de ‘alkis-bombene’ sine.

    0.7 liter ringnes pils.

    Og spurte om jeg tok de vaktene.

    Det var noen få uker vel, før han begynte på Rimi Munkelia vel, som butikksjef der, etter Leif Jørgensen kanskje, som da begynte på Rimi Ljabru, og tok med seg Terje Sjølie, og muligens Terje Olsen.

    Nei, Terje Olsen, ble jobbende, på Rimi Munkelia, som assistent, for Kristian Kvehaugen da.

    Før Terje Olsen, begynte i Ica, eller noe.

    Før han begynte som butikksjef, på en kiosk, som ligger undergangen, mellom Oslo City, og Jernbanetorget/Oslo Plaza der.

    En stor-kiosk, ala 7-eleven, men hva var det da.

    En slags kiosk, med et bensinstasjon-navn?

    Noe sånt.

    Han Terje Olsen, hadde en onkel, som var en sånn gammeldags alkholiker nesten.

    Sånn alkoholiker som dem hadde i gamle dager, og som bodde på Lamberseter.

    Og han var jovial, og han kjente igjen meg, fra da jeg jobba der, mens jeg var i militæret, så han sa alltid ‘hei Erik’, og var jovial da.

    Selv om jeg egentlig ikke var fra Lambertseter.

    Men jeg var vant til å jobbe i butikk, fra OBS Triaden osv., så jeg gikk ganske bra overens med kundene der vel.

    Noen av dem hadde kanskje sett meg på OBS Triaden, så de var vel vant til å se trynet mitt i en matbutikk.

    Hva vet jeg.

    Noe sånt.

    Men men.

    Terje Olsen, var populær, og god likt, av både kunder og kollegaer, på Munkelia, som jeg skjønte det.

    Og Kristian Kvehaugen, sa, da han Olsen slutta, at de tar alle de beste folka våre.

    Jeg lurer på om det var ICA på Lambertseter, som tok over for Fakta, eller hva den butikken het, at Terje Olsen begynte å jobbe.

    Hun Anna Lena, som var låseansvarlig på Rimi Munkelia, eller noe.

    Hun studerte vel varehandel, tror jeg, og begynte som butikksjef, på Bogerud Tekstil, sa hun, da jeg tilfeldig møtte henne, da jeg jobba på Rimi Skullerud, en dag, høsten 1993, eller vinteren 1994, tror jeg, da noen var syke der, så jeg jobba der en uke, like ved t-banen der, under butikksjef Cille, eller noe.

    Noe sånt.

    Like ved der jeg studerte en uke, på Global Knowledge Network, i en ferie, fra assistent-jobben, på Rimi Bjørndal.

    Da tok jeg et kurs, i Windows NT Server, NT4.0, Core-Tech, kjerneteknologi, altså et grunnkurs da vel, for folk i databransjen.

    NT, var et operativsystem, som bedrifter, brukte, som et alternativ, til Linux osv.

    Siden Windows 98, var så ustabilt, så det operativsystemet, kræsja veldig ofte, det husker jeg selv.

    Så jeg hadde en dual-bot, på hjemme pc-en min, i Rimi-leiligheten, på St. Hanshaugen, med NT4.0 vel, og Windows 98, i 1998 da.

    Og da sletta en som Øystein Andersen, tremenningen min, fra Lørenskog.

    En han kjente, sletta mp3-ene mine, i samråd, med Øystein da, i 1998 eller 1999, eller noe.

    Og da var mp3-er ganske vanskelige å få tak i.

    For dette var før ADSL ble vanlig, som vel var i år 2000, eller noe, kanskje.

    Så det her var vel i 1999, vil jeg tippe.

    Og da hacka de seg inn, på NT operativsystemet, og sletta hele mappa med 100-200 mp3er da.

    Jeg hadde cd-brenner da, så jeg hadde back-up, men ikke av alle mp3-ene.

    Og det var noen mp3-er, som jeg virkelig hadde lett etter, for å finne.

    For dette var vel før Napster osv., tok av helt, mener jeg.

    Men men.

    Så det var mange timer med søking etter mp3-er og med downloading, fra et modem da, og mange kroner, for jeg surfa på vanlige telleskritt.

    Men jeg synes internett var så artig, så jeg satt hver kveld foran pc-en og prata med kjente og ukjente, og lasta ned musikk og filmer, og leste nyheter, og lærte om internett, og ftp-servere, og irc., og alt mulig da.

    Og leste nyheter, og da Magne Winnem viste meg et nytt program som het Google, da husker jeg at jeg syntes det virka som et nyttig program, i 1999, eller 2000, eller når det kan ha vært.

    Så da begynte man å finne det meste på nettet.

    Selv om jeg også hadde pleid å bruke Yahoo, og alta-vista osv., og ikke minst ftp-search, så var jo Google en revolusjon, må man vel si, når det kom i 1998, eller 1999, eller når det kan ha vært.

    Men jeg syntes internett, var så artig, for jeg hadde ikke så mange venner, og vel ingen som jeg var på bølgelengde med.

    Så jeg pleide å henge mye på #quiz-show, en norsk quizze-kanal, på irc, ef-net, fra 1996, eller 1997.

    Og jeg hadde samme nick, fra første gang jeg logget på irc, john_cons.

    På webchat, som jeg var på tidligere, i 1996, og på sol-chatt, i 1996 vel, så brukte jeg nicket Frodo.

    For jeg drev å leste Ringenes Herre, da jeg var sykmeldt etter at jeg opererte kneet, på Aker, rundt påsketider, 1996.

    Så tok han kameraten min, fra skolen i Drammen, Magne Winnem, meg med, for å kikke på internett, på BI, på Grünerløkka, sin datasal, våren eller høsten 1996.

    Og da ville jeg ha internett, for da kunne man chatte, omtrent sånn som kontakttelefonen var, på 80-tallet.

    Og det savna jeg, for jeg kjente ikke så mange folk, som jeg var på bølgelengde med, og hadde felles interesser med, og kunne prate med om alt mulig da.

    Blant annet, så var det noen på quiz-show, som likte mye av den samme musikken som meg, og det syntes jeg var artig.

    Så da satt jeg foran pc-en og chatta på irc osv., da, og hørte på Smashing Pumpins, det dobbeltalbumet, i flere måneder da.

    Så flytta jeg etterhvert pc-en til stuebordet, og satt i sofaen da.

    Så jeg satt foran pc-en hver kveld, i fire-fem timer da, etter jobben, og synes det var veldig artig med internett, og chatte og surfe osv.

    Jeg syntes programmering var artig, på 80-tallet, og jeg klarte å lage en del programmer, og kunne sikker gjort det på 90-tallet og, etter at jeg kjøpte pc.

    Men, det var liksom mye artigere, med internett, enn å programmere.

    Men da lærte jeg mye datating da, så det var ikke helt bortkastet.

    Og jeg ville gjerne få til, å koble pc-en til TV-en.

    For da kunne jeg se South Park og musikkvideoer, og Lord of the rings, osv, på TV-en, etter at jeg lasta det ned på pc-en da.

    Og det fikk jeg til å funke, i 1998, eller noe.

    Og da var det ikke så mange, som hadde pc-en kobla til tv-en, så det synes jeg var litt artig.

    Og da lærte jeg jo, å bytte deler i pc-en og.

    Så da jeg oppgraderte pc-en, og kjøpte nytt hovedkort osv., i 1999, eller noe, så lærte jeg å bygge pc-er og da.

    I hvertfall sånn noenlunde.

    Så da jeg dro for å studere, i Sunderland, i 2004.

    Så bygde jeg meg ny pc.

    Jeg tok med meg noen deler fra Oslo, men jeg hadde ikke plass til å dra med hele pc-en, så jeg bygde heller ny.

    Og alle folka, av utenlandsstudentene, i Sunderland, eller i hvertfall ti folk, eller noe.

    De spurte alltid meg, hvis dem hadde problemer med pc-en.

    Så jeg var den lokale data-guruen der, må man vel si.

    Men jeg trente veldig mye og, annenhver dag, nesten.

    Svømming og vekter, på universitetets sports-center.

    Og jeg dro ofte til Sunderland og Newcastle, for å gå på byen.

    Og det er skikkelig artige byer å gå ut i, med masse liv.

    Jeg var jo vant til å gå ut, i Brighton, på 80-tallet, og Oslo på 90-tallet osv., og jeg gikk også på et par skikkelige byturer, da jeg var i London på ferie, sommeren 2003.

    Så jeg følte meg egentlig ganske hjemme i Sunderland og Newcastle, eller i England da.

    Så sånn var det.

    Hva var det jeg skreiv om.

    Jo jeg jobba på Rimi Munkelia, en gang hver fjortende dag, mens jeg var i militæret, fra jul-perm, i 1992, til jeg dimma, sommeren 1993.

    Så fortsatte jeg å jobbe der, etter jeg dimma også.

    Så jobba jeg på Rimi Nylænde, fra høsten 1993, til mai 1996, som kassamedarbeider, gulvmedarbeider, låse-ansvarlig, aspirant, og assisterende butikksjef.

    Jeg hadde vel 140.000 i årslønn, da jeg begynte som assisterende butikksjef, i 1995, kan det vel ha vært.

    Jeg var låseansvarlig, sommeren 1994.

    Og aspirant da, høsten 1994.

    Og assisterende butikksjef, fra nyttår 1995.

    Så gikk jeg opp, til 150.000 i året, rundt sommeren 1995.

    Og da jeg begynte, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, våren 1998, så fikk jeg vel 160.000, i året.

    Så gikk jeg opp til 170.000 i året, for det hadde Irene, et år etter kanskje.

    Så tror jeg at jeg fikk 180.000, de siste månedene jeg jobba der, i 1998.

    Så gikk jeg opp til 230.000, pluss bilgodtgjørelse, da jeg ble butikksjef, på Rimi Nylænde, i 1998.

    Så gikk jeg opp til 240.000, i 1999, med Jan Graarud, som butikksjef.

    Så hadde lønningskontoret gjort en feil.

    Og jeg var så mye på internett, og på byen og trente osv.

    Mens jeg jobba som butikksjef, i år 2000, med Per Øivind Fjellhøy, som butikksjef.

    Jeg hadde et veldig aktivt liv da.

    Trente badminton, og fotball osv., når kneet var i orden.

    Og senere på Sats osv.

    Og en kamerat, fra jeg jobba på Rimi Bjørndal, David Hjort.

    Han skulle alltid feste, og dra på tur til Danmark, og Arvika-festivalen, i 2000 osv.

    Og broren min, Axel, han jobba med å drive resturant, så han kjente nesten alle, i utelivsbransjen i Oslo, så han var veldig vant til å drikke, og kjente byen, og utelivet i Oslo, veldig godt, så da måtte man henge med, for å prøve å holde følge.

    Og Axel, han gikk på spesialskole, på Majorstua, før videregående.

    For han var litt hyperaktiv, og hadde MBD osv.

    Men han er hyper-inteligent, på ‘people-skills’ osv.

    Og på å kødde med folk, jeg vet ikke hvordan man skal forklare det.

    Men han er absolutt ikke dum, selv om han gikk på spesialskole.

    Han er bare veldig laid-back, vil jeg si, og han har er skikkelig generasjon X, må man vel si.

    Så jeg skjønner meg ikke alltid på han, så han har nok drevet å køddet mye med meg, opp i gjennom årene.

    Selv om vi vel har hatt det litt artig og.

    Men han Axel, er ikke alltid så lett å vite hvor man har.

    F.eks. så hadde han kamerater, som kjørte han hvor han ville.

    En fra Chile, som var bilmekaniker, og het noe på M., vel.

    Og jeg var ute på byen noen ganger, med Axel og han kameraten og sånn.

    Hvis jeg traff Axel, på vei hjem fra jobben, eller noe, tilfeldig, så hendte det, at vi avtalte, å gå ut og ta en øl, den neste lørdagen osv.

    Og en gang, i 1999, eller 2000, så dro vi på Baronen.

    Og da skulle Axel ha meg med, i resturanten der, i 1-2 tida, ca. natt til Søndag.

    Jeg kjøpte biff med peppersaus, som var digg.

    Til ca. 200, med en halvliter.

    Og vi hadde nettopp fått noe livsforsikringspenger, etter muttern, så vi hadde god råd.

    Og det var digg å ha god råd, en periode, for jeg hadde jo hatt lønninger, fra Rimi, på rundt 140 og 150.000, på 90-tallet, så jeg var ikke borskjemt med å ha god råd.

    Selv om jeg var vant til å balansere øknomien, og vel aldri egentlig var blakk.

    Og da dreit Axel ut kameraten sin, da jeg og Axel satt i resturanten, på bordet like ved Røkke og Celina, eller noen som ligna.

    Og Axel sa at kameraten, fra Chile, var en taper da, som satt i baren aleine, og lurte på hvor Axel hadde blitt av.

    Så det er sånn Axel er noen ganger, så hvis han ikke hadde vært broren min, så hadde jeg nok ikke hatt så mye med han å gjøre.

    I hvertfall, hvis jeg hadde merka at en kamerat oppførte seg sånn, så hadde jeg nok kutta han ut.

    I hvertfall hvis det var med vilje drittsekk-aktig.

    Axel, sa til meg, en gang, i baren på Studenten, hvor vi pleide å gå, at han var kynisk.

    Så han har vel kanskje ikke så mye skrupler osv. da.

    Men han har også bra sider, han er kul og morsom.

    Men jeg ser vel ikke på meg som en kyniker.

    Jeg og Øystein Andersen, fra Lørenskog, vi hang en del sammen, på 80-tallet, og vi kunne prate om alt mulig.

    Jeg synes det var artig, og bli kjent med noen, som ikke var fra Berger osv., for de folka der, var veldig tøffe ofte, og det var liksom ikke lov å være smart eller skoleflink osv., i hvertfall ikke uten å bli mobba.

    Men men.

    Men da prata jeg og Øystein, om alt mulig, mens vi satt der og spiste Pizza Grandiosa, og så de siste Rambo og Mad Max-filmene, og kule zombie-filmer osv.

    I helgene, på 80-tallet, i leiligheten min, som fattern eide da, på Bergeråsen.

    Kjetil Holshagen, pleide alltid å henge med Øystein, og meg og, men han pleide ikke å prate så mye om alt, i hvertfall ikke like mye som Øystein og meg da.

    Han blei så tøff etterhvert, Kjetil that is, så da vi dro til Gøteborg, på camping, en sommer, sommeren 1991 vel, så sa han at jeg og Øystein og Glenn og Magne var nerder, så Kjetil ble tøffere, etter at han flytta til Sande, rundt 1986 eller 87, eller noe.

    Så sånn var det.

    Men da prata vi om, at Øystein, ikke ville ha gått over lik, for å få det på sin måte, i livet osv.

    Det husker jeg han sa.

    Og jeg var vel veldig streight og prøvde å være ordentlig på skolen osv.

    Jeg gikk på markedførings-linja, sammen med masse folk, fra Svelvik, Sande, Berger og Drammen osv., som oppførte seg veldig ordentlig, må man vel si, på Sande VGS, i 1986 til 88.

    Så vi prata sivilisert om alt mulig nesten, og var vel ganske voksne.

    Selv om Øystein kunne ha sine anfall av umodne infall, må man vel kunne si, og kanskje ikke har imponert like mye i de siste år, det er nok mulig.

    Men men.

    Og da var jeg vel ikke direkte uenig med Øystein, da han sa det, at han ikke ville ha gått over lik, for å komme fram i livet.

    Jeg er vel mer laid-back, enn det, selv om jeg alltid har vært ambisiøs, selv om jeg vel var i en henge-myr, vil jeg si, i Rimi, alle de årene, og ikke kom meg noe særlig av flekken.

    Men da brukte jeg heller fritida, på å lære meg mer data, og trene og sånne ting da, så da var jeg ambisiøs da og, men på andre måter enn jobb da.

    Selv om jeg skjønner at det kan se ut som at jeg ikke var særlig ambisiøs, iom. at jeg brukte fem år, på å bli butikksjef i Rimi.

    Men da dreiv jeg med andre ting på fritida, og jeg festa også en del, og hadde kule kamerater, må jeg vel si, David Hjort, og bruttern Axel, og Glenn Hesler, som jeg ble kjent med, gjennom Øystein da.

    Og Magne Winnem da, som er dyktig på mange ting, selv om han kanskje er mer kunnskapsrik osv., enn kul da, eller hvordan man skal forklare det.

    Selv om det ikke var sånn, at noen av de her, egentlig var noen skikkelig soul-mates liksom.

    Selv om jeg og Glenn Hesler, var vel ganske bra kamerater, da vi bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen, i 1994 og 95 osv.

    Og jeg og Magne Winnem, var også ganske bra kamerater, noen år.

    Men vi hang ikke så mye sammen, etter at Magne traff kona si, Elin, i 1991, var det kanskje.

    Mens David Hjort, og bruttern Axel, det er sånne, som er kule folk, men som man kanskje må vokte seg litt for, sånn at de ikke lurer deg, på noen måter, de er kule, men de er kanskje ikke like pålitelige da.

    Det var ikke sånn at David Hjort, var noe soul-mate av meg, akkurat, selv om vi gikk ganske bra sammen, og samarbeida bra på Rimi osv., det gjorde vi.

    Men det der kong_anus-greiene hans, som han brukte som nick på irc osv., det lurer jeg litt på.

    Jeg har tenkt på at han har vært under kontroll av noe mafia, pga. de høytalerne jeg overtok etter han osv., som delbetaling av gjeld, som må ha stått i noe diskotek, eller noe, skulle man tro.

    Og det samme med Winnem, med den senga og de bilhøytalerne jeg kjøpte og fikk av han.

    Og bruttern, han gikk ikke bra overens med Hjort, og det gjorde heller ikke fettern min.

    Mens fettern min, og Axel, gikk ganske greit sammen.

    Jeg har tenkt nå, at bruttern, jobba som noe slave, på resturanten, Oscar Bråten, på hva heter det, Torshov.

    Så om bruttern er noe Illuminati-slave da.

    Siden han danske sjefen hans, Peter, er så nærme han.

    Og siden hun dama på seamen, en 17. mai, hun blonde servitør-dama på Lanternen, på Bygdøy, var det vel, helte en halvliter over hue på Peter, uten noen grunn.

    Så han Peter, han er jeg ikke helt sikker på.

    Og om David Hjort, han jobba for en jøde-kar, i iskiosken på Oslo City, og der var det visst helt jævlig.

    Hava Özgyr, var invitert på den samme festen, hos David, da han bodde hos mora si, på Sofienberg, i 1997 kanskje.

    Men jeg var så treig med å dukke opp der, så da jeg dukka opp, så hadde Hava dratt hjem alt.

    Men men.

    Og da sa Hava, på vei hjem fra jobben, at der var det veldig rotete, og at da hu hadde dukket opp der, så hadde David og mora og Venevil, søstra til David, vel, rydda i flere timer.

    Så det hørtes litt rart ut, som om det kunne være en advarsel.

    En gang, så var jeg på fest i huset til mora til David, på Sofienberg, i år 1999 eller 2000, vil jeg tippe, like etter at jeg hadde blitt butikksjef.

    Og da hadde en kamerat av David, som het Erik han og, dratt med noen pene 17-år gamle jenter, til festen, og da var det ingen som prata med meg, og to andre folk begynte å oppføre seg bråkete der.

    Så jeg var vel den som oppførte seg sånn noenlunde sivilisert der kanskje, så da begynte de jentene å prate med meg.

    En norsk, og en afrikansk.

    Og de jentene var så pene, så jeg prata med de, selv om de var mye yngre.

    Og jeg begynte til og med å rote med hun afrikanske jenta, i taxien, for vi tre tok samme taxi hjem da.

    Da hadde jeg kjøpt masse kule klær osv., da.

    Kul syrevaska, svart Malboror jakke.

    Noe kul genser og sånn, og kule bukser og sko og sikkert, uten at jeg husker nøyaktig hvordan busker det var.

    Det var vel Levis 501, sikkert.

    Nei, det var nok sånne chinos, som Levis lagde, under et annet navn.

    Hva het de da.

    Samme det.

    Docker, tror jeg.

    Og jeg kjøpte også noen kule sånne polyester Docker-busker, på den tida, på slutten av 90-tallet, da jeg skikkelig fulgte med, og leste Natt og Dag og engelsk FHM osv.

    Og også Q, eller GQ, het det kanskje.

    Jeg pleide å kjøpe alle de bladene der, i hvertfall de jeg synes var kule.

    Men jeg kjøpte ikke ‘the Face’, sånn som fettern min Ove, det synes jeg var litt vel drøyt.

    Men jeg var mer ungdom, enn voksen og gammeldags da, selv om jeg var i slutten av 20-åra.

    Og ikke var fra Oslo, så lærte jeg en del om klær osv., av å ha Axel som lillebror, for han hadde jo bodd på Røa, og gått på skole på Majorstua, i oppveksten, så han kunne mye om moteklær osv., og da hendte det, at han forklarte, at han hadde kjøpt seg Gant-skjorter osv., i en butikk på Karl Johan osv., da han var sånn 15-16 år osv.

    Og da visste ikke jeg hva Gant var.

    Så det var mer Axel, lillebroren min, som lærte meg, om sånne snobbeklær osv., enn omvendt.

    Selv om jeg lærte han matte osv. da., og lånte han penger osv., under oppveksten, hvis han trengte det.

    Og lot han bo, i en uke, i Rimi-leiligheten, da han ville flytte hjemmenfra.

    Og pleide å sponse øl på vorspiel osv., og noen ganger på byen, i hvertfall før han begynte å jobbe osv., og kjørte han hvis han skulle noe steder, i hvertfall noen få ganger.

    Men Axel, var mye flinkere på klær osv., da han var i tenårene, enn jeg hadde vært.

    Selv om jeg klarte å kjøpe noen Ball-gensere og sånn, og noen syrevaskede jeans, på Hennes og Mauritz, da jeg var sånn 17-18 år.

    Men Axel, han hadde mye mer peil på sånne ting, da han var 15-16 år, enn jeg, på samme alder, siden Axel var fra Oslo, jeg var fra bondelandet, nesten, på Berger, hvor det var noen gårder, og noe industri, og et stort byggefelt, men man måtte nesten en mil, til Svelvik, for å komme til nærmeste klesforretning.

    Og de klesforetningene i Svelvik, de var så gammeldagse, så de dro aldri jeg til, som var vant til å bo i Larvik, jeg likte ikke de kjedelige klesbutikkene i Svelvik.

    Jeg var sånn, da jeg var 14-15 år, at jeg gikk i mange måneder før jeg klipte meg, så panneluggen rakk ned til ned på haka osv., og jeg frisøren dreit meg ut.

    Og jeg fant klærna mine, i klesskapet til fattern, og kjøpte aldri klær selv, men dama til fattern, Haldis, kjøpte klær, noen få ganger, når jeg skulle konfimeres, og et par andre ganger.

    Da jeg skulle til Brighton, sommeren 1985, etter 8. klasse.

    Da kjøpte Haldis, en hvit genser, med lyseblått mønster, noen tau.

    Så den så vel skikkelig homo ut, den genseren.

    Men det skjønte ikke jeg.

    Og jeg hadde lyst hår, og Christell, var det vel, hadde fått meg til å bruke hårgele osv.

    Så jeg så nok ikke så tøff ut.

    Så det var nesten så at de ville at jeg skulle havne i problemer, i England.

    Men jeg var vel kanskje tøffere, enn jeg så ut til da, etter å ha bodd aleine siden jeg var ni, og jeg var vel litt rabagast, da jeg bodde i Larvik, og, med uvenner i Østre Halsen, og selvstendig, fra da vi bodde på hytta ute i skogen, i Brundlandnes.

    Så jeg har liksom bodd i skogen (Brundlandnes), i en småby nesten (Storgata, Østre Halsen), midt i en by (Jegersborggate Larvik), på et tettsted (Berger), på landet (Vestmarka i Larvik), og i en storby, kan man vel nesten si, Oslo.

    Og jeg har gått på tre barneskoler, en ungdomsskole, to vidergående skoler, to barnehaver glemte jeg, to høyskoler i Oslo, og et universitet i Sunderland, og på tre språkskoler i England.

    Og da har jeg ikke tatt med jobbinga, så jeg begynner vel å bli vant til å tilpasse meg da.

    Og jeg var vel ikke helt sånn at jeg bare hadde bodd et sted hele livet, da jeg var på språkreise med SMS, i Brighton, sommeren 1985 heller, sommeren jeg fyllte 15 år.

    Det var noen svensker der, en som het Frederik Axelsson, fra Gøteborg, som jeg bodde sammen med, i Brigthon, i en gate som het noe med Lancaster Rd. tror jeg.

    Han var på min alder, og faren var leder for et syndikat, eller ‘syndikat’, som det var fire, fem, seks av i Sverige, sa Frederik.

    Han hadde mange svenske kamerater, og de hadde vært i Brighton, i en ukes tid kanskje, før jeg dukka opp der.

    Så de dro med meg ut på byen, mange ganger, den første uka i Brighton.

    Det var sommeren jeg fylte 15, og Brighton er en ganske stor by.

    Og de her svenskene, de visste hvordan de skulle komme inn på vanlige utesteder, altså ikke STS-diskoteket.

    Så vi gikk på pub til pub runder.

    Og til og med jeg fikk kjøpe drinker og øl noen ganger.

    Noen ganger fikk jeg dem til å kjøpe da.

    Det var meg og Frederik, som var 15 år vel.

    Og en synter, som var 15 år også vel, og en pen jente, som også var 15 år tror jeg.

    Men de her svenskene, de var fra Gøteborg osv., så de var mye mer vant til å være i byen, enn meg.

    Og de var også mye kulere, og motebevisste enn meg osv., som oftest ble mobba, av folka på skolen.

    Men jeg synes det var veldig kult i Brighton.

    Jeg hadde et hefte fullt av reisesjekker.

    Og gikk i Midland bank, eller noe, og fikk faktisk noen engelske penger ja.

    Og så gikk jeg rundt og kikka i alle butikkene, og det var veldig artig.

    Også dro vi på McDonalds, like ved Churchill Sq., i Brighton.

    De svenskene dro meg med.

    De lurte på om jeg likte McDonalds, og jeg sa ja.

    Men jeg var egentlig en pizza-fan jeg da.

    Det var ikke McDonalds, på Berger på den tida.

    Og den første McDonaldsen, dukke opp, i Drammen, først rundt 1990, rundt fem år etter det her da.

    Så jeg hadde ikke vært på McDonalds før.

    Men det var kjempegodt, med BigMac, var det vel.

    Sånne burgere, med så god Cheddar-ost osv., det hadde jeg aldri smakt før.

    Burgerne i Norge, hadde norvegia ost sikkert.

    Og på den tida, så var McDonalds, nøye med å lage maten ordentlig.

    Og milkshaken, sånn milkshake, hadde de ikke i Norge.

    I Norge, så var milkshake, som melk nesten.

    Men på McDonalds, der klarte man nesten ikke å drikke opp en stor milkshake, husker jeg.

    Og Chicken-McNuggets, med barbeque-saus osv.

    Det er greit at Pizza Grandiosa, og potetskruer med paprika, i Norge, var godt.

    Men McDonalds, det var første gang jeg hadde synes at annen mat enn pizza var noe særlig godt.

    Så sånn var det.

    Jeg har en kjedelig jobb her, må man si, så jeg skriver litt mye i pausene.

    Også hadde de Cherry-cola, i England, og jeg var Coca Cola fan, så jeg synes det var morsomt, for det hadde dem ikke i Norge.

    Og jeg hadde også lest en god del sånne Le Carre og Fredrick Forsyth-bøker osv., som jeg pleide å lese, på den her tida vel.

    Og en skotsk thriller-forfatter, som fattern hadde noen bøker av.

    Og da leste jeg et sted, at briter var ikke så nøye på legitimasjon, som i Norge.

    At de godtok mye legitimasjon, at de ikke var så firkanta.

    Så jeg klarte å få kjøpt øl og vodka og sånn, noen ganger.

    Selv om det vel var mest på byen, første året i England.

    Men jeg ble ikke så kanon-full da.

    Men det var ganske artig i Brighton, med spillehaller osv., som 15-åring husker jeg.

    Så det var ganske artig.

    Og da spurte, en av de britiske hjelpelærerne, en dame som var kanskje 20 år, eller noe.

    Om noen av oss, hadde vært på byen, på et utested, og tatt en øl eller drink da.

    Og jeg hadde jo drukket masse ølbokser, som de svenskene hadde, i gatene i Brigton.

    Og drinker som de kjøpte, de var ganske kule og hadde kul image osv., så de gikk vel for å være eldre enn de var.

    Og jeg holdt meg litt i bakgrunnen, da jeg drakk da.

    Men jeg forklarte, at jeg hadde vært på byen da, som jeg hadde vært hver kveld i en uke omtrent.

    Virka det som i hvertfall.

    Og da bare lo hun britiske lærerinna, på STS språkskolen, for jeg så ut som jeg var omtrent 12 år, sa hun, foran klassen, så det trodde hun ikke.

    Men jeg tok meg ikke så nær av det, for jeg hadde hatt det ganske artig.

    Og litt seinere, så hadde fattern kjøpt weekend-tur til Paris, som en del av Brighton-turen da.

    Så da endte jeg opp, sammen med en annen gutt, og resten jenter, i Paris, en helg.

    Og da gikk jeg rundt å så i Paris.

    Og det var også morsom.

    De hadde en jernbanestasjon, som så ut som en ganske fin bygning.

    Så gikk jeg inn og så, så var det faktisk en jernbanestasjon, av noe slag.

    I Norge, så kunne man se at en bygning var en jernbanestasjon, men i Paris, så så den bygningen så stilig ut, så jeg ble bare stående der og kikke, når jeg så at det var en jernbanestasjon inn døra.

    Og jeg gikk og så i en markedshall, jeg lurer på om det kan ha vært det ved Rue de Chabrol, like ved der jeg bodde, da jeg var i Paris, i 2005.

    Og prøvde å få pariserne til å skjønne hva ‘fireworks’ var da.

    Som de ikke skjønte.

    Så jeg måtte gi opp.

    Men jeg fikk kjøpt øl da, i en vinbutikk.

    Jeg var ikke så vant til vin, men øl var jeg ikke helt uvant med, så da klarte jeg å finne noen ølbokser der, selv om det var vin som nok var mest populært i Frankrike, i 1985.

    Så jeg turte nesten ikke prøve å kjøpe øl, i vinbutikken, like ved hotellet.

    Jeg tenkte at de kanskje ble fornærma, siden vin var nasjonaldrikken i Frankrike.

    Men det var noen innvandrere, tror jeg, som drev butikken, og de ble ikke sure i det hele tatt, så jeg fikk kjøpe øl da.

    Men det er ikke så strengt i Frankrike.

    Det er vel som i Danmark kanskje, eller sånn det var i Danmark, på 80-tallet, at det er ikke så nøye.

    Det er mulig.

    Vi var også på Pompedu-kunst-senteret, eller hva det heter.

    Og der var noe moderne kunst, med videokamera, man kunne grave i en boks med sand, så så man avtrykket i sanda, på en skjerm osv.

    Og der hadde de også Greenpeace, i Paris, med en stand, på et torg, og Greenpeace, hadde jeg bare sett, på TV, i Norge.

    Og jeg tuppa en fransk mynt, ned fra toppen av Eifel-tårnet.

    Jeg var litt rabagast.

    Men jeg får ikke håpe at noen fikk den mynten i hue.

    Jeg kjeda meg vel litt i Paris.

    Jeg likte meg bedre i England, enn i Frankrike.

    Ting var dyrere i Frankrike, og sånne kunstsentere, og resturantbesøk, med sure kelnere, var vel ikke så morsomt.

    Selv om det var hyggelig å gå på resturant, for det var nesten bare jenter med på turen, men det var så mange av dem, så det var vanskelig å skille dem fra hverandre.

    Men men.

    Men da var man populær husker jeg, jeg gikk sammen med han andre gutten, og to jenter, gjennom Paris, på lørdagskvelden, fra den høyden, ved den kirken, med utsikt over byen.

    Og da kjente jeg egentlig ikke han gutten og de jentene, men vi bare hang sammen liksom, som om vi kjente hverandre, så det var litt rart, jeg var litt i en døs egentlig, hele den turen.

    Så jeg fulgte ikke så bra med på hva som skjedde, og tror ikke jeg visste navna på de her folka.

    Men det var mye som skjedde på den her turen, så jeg var egentlig ganske metta, av ting som hadde skjedd, allerede før vi dro til Paris.

    Så sånn var det.

    En jente på bussen, hadde lagt seg til å sove, på gulvet, i bussen.

    Og en brusboks jeg hadde, velta, og rant ut på gulvet.

    Og hun jenta ble våt på buksa da, og strippa i trusa da, i bussen, det var kvelden mens vi kjørte gjennom Frankrike.

    Og da ble hun skikkelig sur, for jeg prøvde å le det bort da, mens hun stod der i trusa da, på bussen.

    Hun var litt eldre enn meg, hun jenta.

    Jeg var litt flau da, men jeg måtte gjøre noe synes jeg, så jeg prøvde bare å le det bort.

    Men da hørte jeg at hu jenta, sa til venninna si, etterpå, når hu hadde skifte bukse, og jeg prøvde å sove da.

    Jeg glemte vel å si unnskyld, jeg var vant til å bo aleine, så jeg var ikke så god på manerer.

    Men da sa hun jenta som måtte skifte bukse, til venninna si, at hu lurte på om jeg var en sånn underutvikla jævel, og at det kunne man se på tommelen.

    Så det hørte jeg dem prata om, i halvsøvne da.

    Så jeg ble mobba litt, på den turen, så det var kanskje derfor jeg ikke var helt med, på Paris-turen, det er mulig.

    Så jeg fyllte vel 15 år, på den språkreisen.

    Men jeg så kanskje mer ut som jeg var noe sånt som 13 år, eller noe, men jeg var ganske selvstending, så jeg klarte meg greit, og det var egentlig en veldig artig ferie, så det var bra avveksling, fra Svelvik Ungdomsskole osv., hvor jeg ble ganske mye mobba.

    Da skjønte jeg, at selv om jeg ikke synes det var så artig, på skolen og sånn der, så var det mulig å ha det artig i feriene i hvertfall.

    Så det var noen ferier, på 80 og 90-tallet, som var ganske artige, så da kunne man se litt fremover da., og da var det ikke så ille, selv om det var ganske helvete på skolen osv., så klarte man å komme seg gjennom det på en måte alikevel.

    Så sånn var det.

    Rimi ja.

    Det var altså deltid Rimi Munkelia, ved Lambertseter, Oslo desember 1992 til høsten/vinteren 1993.

    Rimi Nylænde, Lambertseter, Oslo, høsten 1993 til mai 1996, som deltid i kassa og på gulvet, låseansvarlig, aspirant, assisterende butikksjef.

    Rimi Bjørndal, Oslo, mai 1996 til oktober 1998, assisterende butikksjef.

    Rimi Nylænde, Oslo, okotober 1998 til oktober/november 2000, butikksjef.

    Rimi Kalbakken, Oslo, okt/nov 2000 til mai 2001, butikksjef.

    Rimi Langhus, Ski, mai 2001 til juli 2002, butikksjef.

    Rimi Bjørndal, Oslo, juli 2002 til desember 2003, låseansvarlig.

    Rimi Langhus, Ski, mai 2003 til august 2004, låseansvarlig.

    Og jeg har også jobba ganske mye, på Rimi Karlsrud, Lamberseter, som ekstrahjelp høsten og vinteren 1993.

    Så nå får jeg ta en pause i skrivinga her.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Nå kom jeg på, om de to her 17 år gamle jentene, som han kameraten til David Hjort, som også het Erik, mener jeg å huske.

    Ikke Erik Dahl.

    Men Bjørn Erik, het han, og jobbet på Elkjøp Storo, ved siden av studier i Ås, eller noe, tror jeg.

    Han kjente noen 17-år gamle jenter, fra Sagene, eller noe.

    Og de dukka opp på festen, i mora til David sitt hus, på Sofienberg, vinteren 2000, lurer jeg på om det var.

    En svensk gutt, som jobbet på iskiosken, eller konditoriet, var det kanskje, den i første etasje, på Oslo City, like ved rulletrappa opp til 2. etasje der, som er ved siden av en klesforretning, og H&M, i 2 etasje vel.

    Han gutten stod utenfor og skulle prate med meg, da jeg dukka opp der, med et par bæreposer med øl.

    Så sånn var det.

    Det kan ha vært i 1999 også det her.

    Men men.

    Det var en innvandrer på festen vel, som ble beskyldt for å ha stjålet noe greier, og han ble agressiv, så de som var på kjøkkenet der, de to jentene, som ikke dro igjen, ble redde da.

    Så de pratet med meg, så jeg prøvde å oppførte meg sivilisert da, siden ingen andre gjorde det.

    Alex, fra Rimi Sinsen, begynte å klå på hun lyse dama, tror jeg, for hun tilta på han.

    Og da gikk han ut, så var det til slutt bare meg og de to jentene der, så jeg prata litt med de da.

    For David og Bjørn Erik og de, satt i sofaen, og var liksom interne da, så jeg var ikke så hjemme der.

    Politi dukka opp, og da stod jeg og drakk øl.

    Og folk hadde hele tida, vært inne på et rom der, og tatt dop, eller hva dem kan ha gjort, dem hadde kanksje sex og, for alt hva jeg vet.

    Det var et rom, som var låst, rommet til David tror jeg.

    Jeg var ikke inne på der.

    Men men.

    De jentene, hun lyshåra, fortalte, at de hadde en venninne, en av de som hadde gått fra festen, som var jødinne, og at de derfor var greie mot henne, og tok henne med ut litt osv.

    Og hun lurte på hva jeg syntes om det da.

    Jeg mente vel ikke noe om det, for jeg hadde aldri kjent noen jøder.

    Men jeg synes det var rart, hvis hun trengte dem til å ta henne med ut, og ikke klarte å være normal selv.

    Men men.

    Og jeg vet ikke hvorfor hun nevnte dette, som for å lage et poeng av det.

    Jeg sa det var snillt av dem, eller noe.

    Så sånn var det.

    De jentene tok samme taxi, for de bodde i samme gate som meg, virka det som.

    De gikk av taxien, like ved Tranen der, i Waldemar Thranes gate, like ved Uelands gate, så hvis man gikk videre bortover W. Thr. gate, forbi gaten med synagogen, og bort til Rimi, så kom man dit hvor jeg bodde.

    Så sånn var det.

    Men jeg begynte ikke å mase på de her jentene, om de skulle være med på nachspiel, som jeg pleier å gjøre noen ganger i fylla, for de var vel litt vel unge, og skulle vel hjem til foreldrene osv., så da syntes jeg ikke at jeg kunne gjøre det.

    En annen gang, da jeg var på byen, sikkert på So What, eller Studenten.

    Hvis jeg gikk ut alene, så pleide jeg å gå på So What, for jeg syntes de hadde så kul musikk der.

    Mens hvis jeg gikk ut med bruttern, så pleide vi å gå på Studenten, i pianobaren der, for det var der vi havna, første gang vi gikk ut, rundt 1996 eller 97, en gang, så da ble det bare stamstedet vårt, mer eller mindre tilfeldig vel, hvis vi skulle gå ut og ta en øl.

    Axel kom inn gratis der etterhvert, mens jeg måtte betale.

    Men jeg hadde kontroll på økonomien, så det var ingen krise.

    Men det var ikke sånn at jeg fikk spart opp mange tusen.

    Men det var ikke sånn at jeg ble blakk før lønninga dukka opp heller.

    Axel kjente dørvaktene, noen albanere, eller noe vel, og pleide å vise dem, hvis det ble bråk, hvem som bråka og sånn da.

    Axel dro noen ganger en dame inn på do, og sa etterpå at han hadde pult hu.

    En gang da.

    Men han gjorde det ofte, bare dro med damer hjem fra byen.

    Og de gjorde som han sa.

    Ikke vet jeg.

    De første årene vi gikk ut, var han ikke sånn, men han ble værre og værre, eller hva man skal si.

    Så sånn var det.

    Jeg og Axel gikk ut med søstra vår, Pia, en gang, og havna på Valentinos, i romjula på 90-tallet, 97 kanskje.

    Da var Marianne, fra Rimi Nylænde der, og jeg forklarte at Axel var broren min, og hadde trent karate i mange år.

    Og hun ble helt gæern etter han da, enda Axel var flere år yngre.

    Søstra mi likte ikke hu Marianne da.

    En annen gang, jeg og Axel traff Marianne i Torggata, på vei hjem fra byen.

    Så spurte hu Axel, om han hadde dame.

    Axel var sammen med ei som het Heidi vel, en advokat-studine fra Son.

    Suger hu da, sa Marianne, fra Rimi Nylænde, jeg svæljer jeg, sa hu da.

    Så det er noen som kan prate for seg.

    Men Axel er så ovenpå, så han bryr seg ikke noe om damer som prøver å sjekke han opp, han er litt kresen, og synes ikke at mange av dem er bra nok.

    Så sånn er det.

    Jeg synes heller ikke hun Marianne var så særlig.

    Hun gikk så mye ut på byen, så det drypte alltid av nesa hennes.

    Og hun var veldig lav, og hadde ikke pupper omtrent, og var så blod-harry man kan bli, hvis man vokser opp i Oslo, må man vel si.

    En skikkelig Østkant-jente da, må man si, sånn som de var i gamle dager.

    Det er artig å skrive blogg gitt.

    Men men.

    På Valentinos, da Pia var med, så møtte jeg en pen dame fra et sted utenfor Oslo.

    Og hun dro ringte jeg, og tok med på kino, og så Titanic, og møtte henne en gang seinere, men da var hun med venninna og oppførte seg rart, så det ble ikke noe av.

    Jeg skjønte meg ikke helt på hu, vi var ikke helt på bølgelengde.

    Men hun var en sexy dame, så jeg burde kanskje ha prøvd meg mer.

    Hun hadde bil, så hun skulle kjøre meg hjem fra kinoen, men det gadd jeg ikke, det ble litt flaut.

    Hun likte seg ikke på cafeen, som er i Lille Grensen der, av en eller annen anledning.

    Så vi gikk på Klingenberg, og da roa hun seg ned litt.

    Men jeg fikk ikke så bra kontakt.

    De jentene, som jeg møtte i Ullevålsveien, og spurte om skulle bli med og ta en øl.

    De begynte å prate om at de bodde ved synagogen.

    De trodde ikke jeg visste hvor det var.

    Så sa de, vet du hvor synagogen er.

    Jeg hadde sett den, for jeg hadde jo gått tur i parken og sånn, noen ganger, for Rimi-leiligheten, var vel på under 20 kvadrat kanskje, så man måtte nesten gå ut, noen ganger, for det var så liten leilighet.

    Her jeg bor i Liverpool, så er vel leiligheten 40-50 kvadrat kanskje.

    Noe sånt.

    Så her er det ikke så ofte, som i Oslo, at jeg tenker, at nå må jeg komme med ut, før det klikker for meg.

    Det er mulig det var dumt av meg bo i en så liten leilighet.

    Det er mulig at det ikke er bra.

    Hvem vet.

    Men men.

    Men de skulle ikke bli med og drikke øl da.

    De skulle hjem.

    Men de skulle kanskje se meg på Rimi, sa de.

    De skjønte ikke det, at jeg jobba på Rimi, på Lambertseter.

    De trodde jeg jobbe på Rimi i W. Thr. gt., siden jeg bodde der.

    De var litt dumme.

    Men sånn var det, jeg fikk ikke rota meg til å forklare det her, jeg tror ikke det hadde vært så lett, dette med hvor jeg jobba.

    Jeg var kanskje sur på dem, fordi dem var litt kjedelige.

    Noe sånt.

    Men tilbake til kino-greiene.

    Jeg var ikke så flink, til å lure med damer hjem fra byen.

    Men jeg klarte å sjekke opp noen på internett, på irc og sånn, og da pleide jeg noen ganger, å spørre om de skulle på kino.

    Det var hun som var med på Titanic.

    Selv om hun møtte jeg jo på byen da, det var fordi Axel var yngre enn meg og Pia, at vi gikk på Valentinos da.

    Men samme det.

    En annen, som ikke var så fin, tok jeg med på Coluseum, på Fight Club, for den hadde jeg lyst til å se.

    Men det var blind date da.

    En på irc, som het Cathiz, fra sol.20ognoe, vel, tok jeg med på Saga, og så Detektor, med Harald Eia osv.

    Hun likte jeg godt, vi gikk på kaffebar, hun ville dit, men jeg ville ikke ha kaffe, så jeg kjøpte Sprite.

    Men, det var noen år, som jeg var mye deprimert osv.

    Det var seinere det.

    Jeg prøvde å be ut hun Cathiz, flere ganger.

    Men da klagde hun, og spurte hvorfor jeg bare ba henne med ut på søndager.

    Så pratet jeg med henne igjen, da jeg var deprimert, etter problemene på Rimi Kaldbakke, i 2000 og 2001, men da orka jeg ikke å be henne med ut, da var jeg så langt nede, så det var ikke så artig.

    Etter det har jeg ikke prata med henne.

    Så det ble med den ene daten, på Saga, for å se Detektor.

    Men det var også en blind date, men selve daten, gikk bra, selv om jeg ikke møtte henne seinere da.

    En dame, som jeg traff på blink, var det vel, en litteraturstudentinne.

    Nei, norskstudent kanskje.

    Vi gikk på Saga, og så Villmark, for Kristoffer Joner, var så kjekk.

    Og hun likte moderne litteratur da.

    Og skrøyt av en moderne forfatter da, som jeg ikke husker navnet på nå.

    Så dro vi på Blue Monk, for å ta noen øl.

    Og da var det konsert der, og da var det et band, som het ‘Svidd Grevling’, som var bandet, hvor Morgan Lunde, håndballspilleren, for Norge, var vokalist.

    Han hadde jobba på Rimi Nylænde, da jeg var assisterende butikksjef der, i 1995 kanskje.

    Jeg var på rep, i hæren, eller HV, rundt 1995, på en mo, ikke langt fra Gardermoen vel.

    Og da var det ran, på Rimi Nylænde, mens jeg var på rep.

    Og da hadde en kar dratt opp en kniv, og tatt den mot Morgan da.

    Og da bare rygga Morgan på stolen, instinktivt.

    Og da hadde raneren tatt penga da.

    Men det er helt greit egentlig.

    Det er egentlig ikke noe vits, for en kassamedarbeider, å ofre liv og helse, for at Rimi Hagen, som har mange milliarder, ikke skal miste 2000.

    Skal man dø for det?

    Nei, selvfølgelig ikke.

    Så da er det bedre, å la ranereren ta pengene, hvis han har våpen.

    Og heller sikre spor, som video osv., og prøve å skrive opp bilnummeret.

    Sånne ting.

    Det lærer man også på ranskurs.

    Så jeg kjøpte en halvliter til Morgan, jeg vet ikke om det var dumt jeg.

    Dette her var like etter problemene på Rimi Kalbakken, så da så jeg ut som et lik omtrent vel.

    For jeg var veldig overarbeida.

    Men jeg klarte å komme meg på en date alikevel gitt.

    Da fikk jeg tilbake en hjemmelagd CD-singel, av Morgan, for Svidd Grevling.

    Jeg burde kanskje ha gitt den til hun dama, i taxien.

    Det var litt dumt.

    Jeg tror jeg ble sur, fordi hun heller ikke ville bli med hjem, eller så var det noe annet, så jeg prata ikke så mye mer med henne.

    Jeg var litt nede fra før, så det skulle ikke så mye til, å fornærme meg da, så det var nok min feil.

    En jente jeg traff utenfor So What, hun tok jeg med på Blue Monk en gang.

    Vi gikk ikke på kino.

    Det var da Californication, med Red Hot Chilli Peppers var ny, for de spilte den der.

    Og da reagerte jeg husker jeg, for musikken var så bra, og ølen så god, og jenta var også fin.

    Men hun sa at hun hadde en kjæreste, og kom til å fortsette å treffe han.

    Jeg vet ikke om hun ville ha to da, eller om hun bare ville ha han.

    Jeg regna med det siste, så da droppa jeg henne.

    Det var vel det hun ville og.

    Så det gikk ikke så bra.

    Jeg likte ikke det så bra, enten så fikk hun være dama mi, tenkte jeg, jeg gadd ikke å prøve meg noe mer på henne, selv om hun var fin, hvis hun skulle beholde han andre typen, som hun hadde fra før.

    Så hun tok jeg ikke noe mer kontakt med.

    Jeg traff også en annen dame fra internett, på Fru Hagen, eller Kjøkkenhagen, var det kanskje, mens jeg egentlig var på rep, med HV.

    Men Stian hadde nettopp blitt ny assisterende butikksjef, på Nylænde.

    Så jeg måtte kjøre på HV-rep, ikke langt fra Gardermoen, i skogen, hva heter det da, ved et vann.

    Ikke husker jeg.

    Det var like før muttern døde, det her.

    For jeg husker at jeg hadde merker på bilen enda, fra den skogsveien, da vi besøkte Martin og dem, i Askim, dagen etter muttern døde, var det vel.

    Noe sånt.

    Jeg og søstra mi.

    Jeg tok med et par bøker til henne, det var i 99, på høsten.

    Men hun likte meg ikke, men jeg kjørte henne hjem da.

    Opp mot Torshov vel.

    Jeg var sliten, for jeg kjørte fram og tilbake, mellom repøvelsen, fire ganger, på en uke.

    Det var forbi Gardermoen, og et par timers kjøring til kanskje, i hvertfall en time.

    Men men.

    Jeg traff hun Siri Olsen, fra Tronheim, som hadde flytta til Oslo.

    Jeg traff henne, da jeg jobba på Rimi Langhus, i år 2000 vel.

    Vi dro også på Blue Monk, og tok en halvliter.

    Så dro vi ut på Grunerløkka, på tre steder der, noen uker seinere vel.

    Så dro vi hjem til henne, på Torshov.

    Og da skulle hun vise meg, det nye hun hadde lært, siden hun, man må vel si, voldtok meg, i vannsenga, da jeg bodde i dumpa, på Abildsø.

    Dette var en dame, som jeg traff, da jeg dro på ferie, til Brighton, sommeren 1989, like etter at jeg var ferdig med siste året, på videregående, i Drammen.

    Så jeg bodde hos farmora mi, Ågot, sammen med Pia, søstra mi, da.

    For fattern hadde solgt leiligheten, på Bergeråsen, i juni, det året.

    De skulle til Isle of Wight, Siri Olsen, og en venninne som het Caroline, eller noe, og var leder og ildsjel, i den norske, ‘the alarm’ fan-klubben.

    Og en eller to venninner til.

    En som het Viviann vel.

    De to første jentene, de skulle på Alarm-konsert, på Chatou Nouf, rundt påsketider, 1990.

    Og de trengte et sted å bo i Oslo.

    Så jeg lot de bo hos meg på Abildsø, den helgen.

    Og siste natta, så skulle hun Siri, ligge sammen med meg i vannsenga, ville hun.

    Og plutselig, så bare reiv hun tilside underbuksa mi, og satt seg oppå meg, som lå på ryggen i vannsenga, og dreiv og rei i fem-ti minutter vel, eller noe.

    Det skjedde litt raskt, så jeg rakk ikke å si noe.

    Hun var ikke akkurat så fin, hun Siri Olsen, så hadde nok mye heller ville hatt hun venninna hennes Caroline, for hun var pen.

    Så jeg visste ikke helt hva jeg skulle tro om det her.

    Men jeg gikk på badet og vaska tissefanten min, for jeg hadde ikke tenkt å ha sex, da hadde jeg nok brukt kondom.

    For jeg var redd for aids og sånn da, som var i nyhetene hele tiden, og jeg visste ikke helt hvor mye hu hadde tulla rundt med musa si før, for å si det sånn, så jeg tenkte det var best, så kanskje det var mindre risiko, for å få aids eller hva hun kunne ha hatt av sykdommer.

    For hun var litt frikete og sånn, og jeg likte best vanlige, pene damer, rene og med fine klær da.

    Jeg synes de var finest, egentlig, og ikke frike-damene.

    Men men.

    Man kan ikke få alt man vil.

    Hun møtte jeg igjen da, i år 2001, elleve år seinere.

    Og da skulle hun vise meg, hva hun hadde lært siden sist.

    Og hun sugde sånn at det ble vakum da, og så tok kjeften vekk fra pikken, sånn at det smalt, omtrent.

    Og det hadde hun ikke gjort, i 1990, så det var nok riktig antagelig, at det var noe nytt hun hadde lært.

    Hun spurte om jeg ville se hva mer hun hadde lært, men jeg visste ikke hva jeg skulle si da.

    Det hørtes litt pervo ut.

    Jeg visste hun hadde vært sammen med en iraner, eller noe, som visstnok hadde voldet henne noen problemer, mener jeg å huske, så jeg visste ikke helt om jeg ville se alt hun hadde lært.

    Men jeg våkna litt opp da, vi hadde jo vært på tre-fire steder på Grunerløkka, så jeg var litt full.

    Og hun lagde noe mat, og vi så en dum film vel, på video.

    Noe sånt.

    Men vi havna i senga da, og hadde noe sengegymnastikk, for jeg var som sagt ikke så flink til å lure med damer hjem fra byen, så jeg fikk nøye meg med hva jeg klarte å få tak i.

    Og hun var jeg også hos, sommeren 2003, var det vel, og da hadde vi også noe sånn gymnastikk.

    Jeg tror det var bare to ganger, som vi hadde det, hvis jeg husker riktig.

    Men vi var ikke sammen.

    Vi var bare venner.

    Eller fucking good friends, som dem sier, selv om jeg ikke pleier å bruke det utrykket egentlig.

    Men jeg var vel litt kresen da, jeg synes ikke hun var så fin, eller kul, osv.

    Selv om vi vel gikk greit sammen, og jeg ikke kjente så mange andre.

    Så tror jeg hadde blitt litt flau, hvis de kule kameratene mine osv., fra Rimi og sånn.

    Og bruttern kanskje osv., hadde sette henne.

    For hun var ikke så fin egentlig.

    Mer vanlig da.

    Selv om det var greit å være der, å prate med henne.

    Men hun var litt pervo.

    Hun ville ha meg til å bli slaven hennes, virka det som.

    Hun prata om noe hun kallte orgasme-kontroll.

    Hun ville bestemme, når jeg skulle ha orgasme.

    Hun hadde en ide, at jeg skulle gå med noe greier, så hun kunne bestemme det.

    Hun må ha vært helt sinnsyk i hue, som trodde hun kunne få med meg på noe sånt.

    Så jeg bare knulla henne, vanlig i senga, som de i sex-klubben, kallte vanlije, som hun sa.

    Jeg faen hva hun kallte det, for det var vel sikkert et par år siden jeg hadde sjekka opp noen dame, som jeg hadde ordentlig sex med, før det.

    Det var vel i 1998, tror jeg.

    Og det her var i 2001.

    Så det var noen år.

    Jeg sjekka opp to pene jenter, i mellomtida og, men de ville ikke ha ordenlig sex, det ble bare sånn fingring og sånn, så det synes egentlig var bare tull.

    Da hadde det egenlig vært like greit å latt være.

    For jeg var vant til det noen ganger, som en gang jeg lurte med en dame hjem fra So What, i 1996 vel.

    At da lå vi hele natta og hørte på Nirvana Nevermind osv., sånn at man skikkelig ble fornøyd, og ikke noe sånn tull, med at man ikke fikk lov å gå ‘all the way’, det var bare tull, da kunne man like gjerne latt være, mente jeg da.

    Ellers, så traff jeg en pen finsk dame, på internett, også i 1997.

    Vi gikk å så Sjakalen.

    Og hun og venninna, ble med på badmintontrening, i Haugerudhallen, hvor Glenn Hesler, og søstra, også var, i 1997 da, var det vel.

    Hun skulle jeg ringe, den vinteren.

    Men den vinteren, så ga jeg David Hjort, som nettopp hadde begynt på Rimi Bjørndal, to gratis-billetter, til juleølsmaking, for Mack-øl, vel, i Stortingsgata, på en pub der.

    De fikk jeg av butuikksjef Kristian Kvehaugen, men skulle jobbe seinvakt, og var ikke så glad i sånne bransjefester, jeg synes jeg så nok av de leverandørene, på jobben osv.

    Jeg likte å skille jobb og privatliv.

    Men men.

    Jeg var ikke sånn, at jeg levde og åndet, for jobben, så jeg dro ikke og festa så mye med Rimi-kollegaer, f.eks.

    Untatt David Hjort, fra Bjørndal, og Toro fra Bjørndal.

    Men det var mer techno-undergrunn miljø, og miljø som ikke var Rimi-miljø, sånn sett da.

    Så da fikk man avkobling fra jobben, for det var ikke sånn at det var masse leverandører der og sånn, f.eks.

    Men men.

    Og da traff David en dame, i Stortingsgata, som også jobba på Rimi.

    Jeg trodde hun hadde vært på juleølsmakinga.

    Så dro vi på Valentinos.

    Heidi, dama til David, var med.

    Så dro de, så lånte David meg 50 spenn til taxi.

    Jeg hadde egentlig ikke tenkt å drikke så mye, så jeg hadde ikke tatt ut penger.

    Så spurte jeg hun dama, som jeg egentlig ikke kjente, i fylla da, om hun skulle bli med å teste å chatte på internett.

    For det kunne funke som sjekketriks, hvis man var heldig, i 1996, det må vel ha vært i november eller desember 1996.

    Og det ville hun.

    Så endte det sånn det vel kan gjøre da, siden vi satt i sofaen osv.

    Så ga jeg henne noen penger til Taxi, hun bodde vel i Asker, eller noe.

    Og i 1997, så traff jeg henne igjen, en eller to ganger vel.

    En gang, så gikk vi på puben, på St. Hanshaugen, Underwater Pub.

    Hun var kanskje litt ung, når jeg tenker etter.

    Men jeg tenkte hun var gammel nok, siden hun var på ølsmaking, trodde jeg i hvertfall, og på Valentinos.

    Men det kan ha vært noe set-up fra David da, og noe mafia, hvem vet.

    Hun var ikke så fin egentlig, men jeg traff henne vel den ene gangen til.

    Og da skjedde det samme igjen vel.

    Første gangen, så begynte det å brenne, i W. Thr. 3, og andre gangen så bare lå hun på sofaen, uten å bevege seg.

    Så det var noe rart her.

    Så det kan ha vært noe set-up dette.

    Men men.

    Og da, på den her tida, så drev jeg også å bedde ut hun Vanja, på Rimi Bjørndal.

    Det var vel før jul vel.

    Og jeg ble også kjent med hun Hava, det var vel etter jul kanskje.

    Noe sånt.

    Og det var så mange damer på jobben.

    Så hun finske dama, ble litt borte i alt sammen.

    Så når jeg ringte henne igjen, så begynte hun å prate om en eller annen finsk kar, som hun plutselig var sammen med.

    Hun jobba som au-pair, i Bærum vel.

    Så da kutta jeg ut henne, for jeg ville ikke ringe henne, hvis hun var sammen med en annen kar.

    Da ville ikke jeg blande meg liksom.

    Hun sa jeg kunne ringe henne alikevel.

    Men jeg syns det ble litt rart.

    Så da ringte jeg ikke.

    Men det var litt synd, for hun dama var veldig fin og ordenlig dame, som man også kunne ta med å spille badminton, og på kino.

    Og jeg tok med hun og venninna, på den cafeen, i lille Grensen, og der likte de seg, virka det som.

    Men jeg gadd ikke å bli med i flaggbutikken, og se på finske flagg, som de skulle ha med i Holmenkollen, på hopprennet, det var litt vel drøyt synes jeg.

    Da hadde vi vært på badminton på Haugerud, og tatt t-banen ned til byen, og så på cafe.

    Så man kunne vel spare litt, til en seinere anledning, mente jeg.

    Så jeg stakk hjem da, mens de dro på flaggbutikken.

    Men jeg så dem ikke etter det, så jeg burde kanskje vært med på flaggbutikken.

    Men sånn er det.

    Jeg tror det må ha vært vinteren 1997, det her.

    Vinteren 1997/98, som vi dro på kino, på Coluseum, og så Sjakalen, og på badminton.

    Og samme vinteren, som jeg og David Hjort og Heidi, traff hun Rimi-dama, i Stortingsgata.

    Og samme vinteren, antagelig, som jeg ba ut hun Vanja, på Rimi Bjørndal.

    Hvis ikke det var våren 1996, noe sånt.

    Men det var samme året, som pleide å ta t-banen med hun Hava og søstra hennes, Sema, på Rimi Bjørndal.

    Og som det jobba så mange pene damer der, Therese og Hanna, og mange pene utenlandske også.

    Så da ble det ganske mange damer.

    Men jeg fikk kjeft av Magne Winnem, fordi jeg ikke klarte å beholde noen av dem.

    Men sånn var det, det bare ble sånn.

    Så dro jeg på ferie til Ayia Napa, sommeren 1998, og der var det også mange damer.

    Litt unge kanskje.

    Det var reisebyrået, som sendte meg dit, det var restplass.

    Men jeg var så mye i sola, så jeg fikk masse rynker i tryne.

    Og jeg ble butikksjef, noen måneder seinere.

    Så da var jeg ikke så på sjekkeren, de neste par åra.

    Men jeg var ute med David Hjort og dem, i 99 vel, eller 2000, og da dro de med meg på Paleet, like ved Fred Olsen bygget der, og sånn, heter det vel.

    Eller et rederi da.

    Ovenfor plata, som det heter.

    Og da var det to damer fra Drammen der.

    Og de fikk David Hjort, til å bli på Nachspiel hos meg.

    Vi traff de igjen, på Burger King, i Karl Johan.

    Og da hadde David og kameraten Roger, instalert røykmaskin, i leiligheten min.

    Det var året Grårud var distriktsjef, på Nylænde, det var i 99.

    Og også en annen dame, fikk David med på nachspiel.

    Og en vekter i et vaktfirma, som bodde i min etasje der, var med å nachspiel.

    Hun tredje dama som David fikk med.

    Hun var litt rar, hun mista kontollen og var litt usikker.

    Når hun snakka med meg.

    Så jeg droppa henne.

    Hun virka som hun hadde nerveproblemer, eller noe.

    Hun skulle til faren sin, på Ulvøya.

    Men, da konsentrete jeg meg om hun ene jenta fra Drammen, som var litt vel ung vel, men som var veldig fin, som het Malena, som satt mellom meg og venninna si, i senga, med sengeteppe da, og prata litt med henne.

    Jeg regna med at det var greit at jeg prata med henne, selv om hun var ung, siden hun var på utestedet Paleet, i Oslo, på en lørdagskveld, enda hun var fra Drammen.

    Hun jobba på Peppes i Drammen, eller en annen pizzaresturant, på Bragernes, tror jeg.

    Hun ville ikke gå hjem, når venninna og typen gikk hjem.

    Og hun rara dama, var lenge inne hos han vekteren, men mørkt hår, som tok med katta si inn på nachspielet, for å sjekke hun rare dama, tror jeg.

    Så dro David, og dama han da, ny dame Linn.

    Og Roger og Erik Dahl da, og også Bjørn Erik.

    Alle de her, dro på forskjellige tidspunkter.

    Så tilslutt så var Erik Dahl, den siste igjen, untatt meg og hun dama fra Drammen.

    Han begynte å surve litt, han var nok misunnelig så det holdt.

    Jeg ba han sette på røykmaskin, og den røykmaskinen var skikkelig artig, hvis man trykte lenge på knappen, så ble det så mye røyk, at jeg og Linn og Erik Dahl, da vi satt der, tidligere på kvelden.

    Vi kunne prate sammen og puste helt fint, og alt mulig, men vi kunne ikke se hverandre, selv om vi satt to meter fra hverandre.

    Så da hadde vi det morsomt.

    Så kom assistenten til Jan Grårud, som bodde i samme etasjen, inn i leiligheten, og kikka.

    Jeg tror ikke noen slapp han inn.

    Og han sladra til Grårud, at jeg hadde mørklagt hele Waldemar Thranes gate, som jeg fikk høre uka etter.

    Men det var ikke sant, det var bare min leilighet.

    Men men.

    Og da begynte jeg og hun jenta fra Drammen og tulle i senga da.

    Hun fikk av seg mye av klærna på ganske raskt tid.

    Og vi hadde henda i underbuksa på hverandre ganske raskt da, må man vel si.

    Det var artig med all røyken, så det var ganske gøy.

    Men så ville hun gå lengre.

    Hun ville ikke ta av seg trusa.

    Og da ble jeg bare irritert.

    Fordi da var det bare tull synes jeg, da ble jeg bra ufornøyd.

    Da var det ikke noe ordentlig opplegg synes jeg, jeg var mer vant til å holde på hele natta.

    Og ikke noe sånn, nei ikke av med trusa og sånn.

    Nei det var bare tull.

    Da var det bare bortkasta tid, mente jeg.

    Så la hun jenta seg til å sove.

    I trusa da, oppå sengeteppet.

    Og så kom hun rare dama inn igjen, for å hente noe greier.

    Og klagde om hvordan hun skulle komme seg til Ulvøya.

    Det var vel bare å ta taxi.

    Så jeg ringte en taxi, jeg synes hun dama virka som hun hadde psykiske problemer, eller noe, for da jeg prata med henne før på kvelden, så klarte hun ikke å fullføre setningene hun sa, men hadde noe nerveproblemer, eller noe.

    Så hun prøvde jeg meg ikke på.

    Spesiellt ikke etter at hun hadde vært hos han vekteren.

    Så hun dro med taxi, til Ulvøya.

    Jeg vet ikke hvorfor hun klagde, det var David som inviterte henne.

    Han hadde vel ikke tvunget henne(?)

    Kanskje hun ville ha penger til taxien, hva vet jeg.

    Så ble det ikke noe særlig som skjedde.

    Hun dama la seg under dyna tilslutt.

    Og da synes jeg at jeg kunne ligge der og, siden vi hadde vært ganske intime.

    Så jeg prøvde å få litt liv i henne, at jeg tok henne litt på puppa osv., så kanskje hun ombestemte seg osv., men det funka ikke, jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle klare det.

    Så det var jo så artig.

    Jeg ble litt fucka opp av det her, for jeg hadde vel ikke hatt noe dame i den senga, siden 1996.

    Jo da, det var henne i 1996 og 1997, hun glemte jeg.

    Og det her var i 1999.

    Men det var ikke så artig alikvel.

    Noen måneder etterpå, da jeg og Axel var på Studenten.

    Så traff jeg en pen svensk dame, fra Stockholm, utenfor studenten, ved stengetid.

    Ca. kl. 3.30, natt til en søndag, om våren.

    Det må ha vært sommeren 1999, vil jeg tro.

    Noen måneder etter jeg traff hun fra Drammen, det må ha vært på slutten av 98, vil jeg tro.

    Noe sånt.

    Da traff jeg en veldig pen svensk dame, fra Stockholm, med venninner, utenfor Studenten, ved stengetid.

    Jeg regna med de hadde vært på studenten, for de stod sammen med de som hadde vært der.

    Jeg begynte å prate med henne.

    Og noen pøbler, stappa en kondom nede i kjolen hennes.

    Hun hadde en sånn gresk kjole, som var populær da.

    Hun var veldig pen, og slank og lekker, lyst hår.

    Men hun hadde ikke noe pupper, så hun må ha hatt anoreksia.

    For hun var en dame, og ikke en jente, vil jeg si.

    Hun var høy, og slank, slender, så det gikk det ann å se, at hun nok måtte ha anoreksia, siden hun ikke hadde pupper.

    men hun var så pen og lekker og delikat, må man vel si, så det ble til at man ikke klarte å motstå henne, det var omtrent den peneste dama i byen, den kvelden, må man vel kunne si.

    Så sånn var det.

    Så skulle hun snakke med noen på Baronen, merkelig nok.

    Så det virker veldig rart nå, når jeg skriver.

    Så havna vi i pirat-taxi, opp til ved radiumhospitalet der.

    Axel pleide alltid å jage vekk de damene jeg sjekka opp, på studenten.

    Han prøvde å gjøre det sånn at jeg ikke merka det.

    Men nå har jeg hatt litt tid å tenke, så nå har jeg klart å huske at han har gjort det mange ganger.

    Men utafor studenten der, dukka han ikke opp, så han var vel og gjorde noe innpå der da, av en eller annen, mer eller mindre, merkelig anledning.

    Vi havna i en pirat-drosje, med noen indere, som ikke fant veien.

    Så vi kjørte rundt, jeg og hun jenta, og en venninne, som så ut som hun bare var 17 år, eller noe.

    Så hun prata jeg ikke med engang.

    Men hun her jeg rota med da, hun oppførte seg voksent da.

    Men hun venninna hun var litt dum.

    Så var det så mange damer der, tre-fire, hvis ikke fem.

    Så jeg stod på kjøkkenet.

    Så spiste hun pene dama, brødskive med leverpostei da.

    Stabburets leverpostei på boks.

    Gul boks.

    Hun ville vite hva jeg syntes, om hun kunne spise den.

    Ja sa jeg, for den hadde jeg spiste som snørris.

    Onkel Håkon, sa vel den vitsen, om hvorfor det var en makrell på makrellboksen, og et hue på leverposteiboksen.

    Og om det var noen italiener i den italienske salaten, kategori E, på rimi.

    Men men.

    Så gikk jeg inn der, etterhvert da, i stua.

    De damene hørte på en sånn svensk party-kassett.

    Eller cd.

    En av sangene går sånn.

    Yxa, yxa, yxa.

    Det er en sånn cd, med groviser.

    En svensk mann som synger.

    Og de damene likte den yxa-sangen, og sang med osv. da.

    Noe sånt.

    Så sa hun dama tilslutt, at jeg skulle legge meg, ved siden av henne.

    Men da glante hun dumme jenta på meg, så jeg synes hun var rimelig dum, da oppførte jeg meg nok litt goofy.

    Jeg skjønte ikke hvorfor det var så mye å glane på.

    Så sovna hun blonde dama da.

    I en sånn minimal truse.

    Vi lå vel under samme dyna, tror jeg.

    Og, jeg hadde jo hatt hendene mine, over henne, inne på kjøkkenet, da hun skulle spise leverpostei.

    Og det virka det som hun likte, hun klagde ikke.

    Og i Karl Johan, så holdt jeg også rundt hun dama.

    Så prøvde jeg å vekke henne da, for jeg var ikke så begreistra, hvis opplegget, skulle skjære seg igjen.

    Som med hun jenta fra Drammen, noen måneder før.

    Så jeg prøvde å vekke henne.

    Men jeg synes nesten ikke jeg kunne ta henne på puppene, for hun hadde egentlig ikke pupper.

    Så hånda mi gikk nedover fra magen, og ikke oppover.

    Hun var veldig delikat dame.

    Slank og sexy og pen osv., selv om hun lukta litt Stabburet leverpostei.

    Men sånn er det.

    Så var den strikken på trusa så løs, så hånda bare gled under den.

    Hånda ble ikke stoppa, av strikken på trusa.

    Så da var liksom hånda der den var da jeg dreiv og tulla med hun jenta fra Drammen, og ganske mange andre damer.

    Men hun våkna fortsatt ikke.

    Jeg vet ikke om hun bare lata som, og skulle lure meg i noe set-up, eller noe.

    Noe sånt.

    Men jeg var jo i kontakt med hennes private deler, da jeg skulle vekke henne opp.

    Hun var kåt, kunne jeg merke, og hadde en mus, som nok hadde vært digg og hatt seg med ja.

    Jeg prøvde å vekke henne, ved å fingre henne litt da, for jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle vekke henne.

    Jeg tenkte hun våkna da og kanskje ville ha litt sex, som jeg regna med hun ville, siden hun ba meg legge meg ved siden av seg.

    Men hun ble tørr da, for å si det sånn.

    Så da ga jeg opp.

    Men jeg måtte på badet, for å vaske henda.

    Også måtte jeg gå på badet, enda en gang for å vaske henda.

    Så jeg tror ikke hygienen var så bra.

    Og disse her jentene, de bare spratt rett opp, for å gå ut og spise om morgenen.

    Det var vel fem Stockholm-damer, tror jeg tilsammen.

    Fire av de, gikk på konditori, eller noe.

    Jeg var litt flau, for en eller to av de, lurte på hvem jeg var.

    Hun som bodde der, var vel det.

    Og hun klagde sånn at jeg hørte det da.

    Og jeg hørte de her jentene prata på kjøkkenet.

    Om hva de hadde måttet gjøre, kvelden før.

    Og da så hun pene blonde, ‘og jag måtte eta sånn her äcklig läverpostei’.

    Noe sånt.

    Jeg lurer på om hun var inne på Baronen, for å få noe ordre, av noe albansk mafia, som det krydde av der.

    Og så skulle hun spise leverpostei, for de visste at jeg hadde sett på intenett.

    At en mann, i en chatte-kanal, advarte, en dame, om at det var hjernemasse, i de leverposteiboksene.

    Jeg så ikke at han skrev det.

    De var alene der, i et lite brukt sol-chatt rom, rundt 1996, på slutten av 96, begynnelsen av 97, vil jeg tro.

    Men dama svarte noe greier.

    Så spurte jeg dem, hva dem prata om.

    Så sa dama, at mannen sa, at hun ikke burde spise de gule leverpostei boksene, for de putta hjernemasse i dem.

    Og da begynte han mannen å ro da.

    At jeg skulle ikke tro det var noe å tenke på osv., eller som var rart osv.

    Kanskje det er noe mafia-greier og.

    Så skulle de sjekke, i et mafia-plot, om jeg trodde på det.

    Hvis jeg hadde sagt nei, ikke spis leverpostei, så hadde de visst at jeg trodde på det.

    Men jeg var full, osv., og jeg, var jo så vant med den leverposteien, så jeg tenkte hun kunne spise den.

    Selv om det hadde vært hjernemasse, så er jo det noe som man sikkert ikke dør av å spise det heller.

    Noe sånt.

    Det er vel ingen som har dødd av den leverposteien.

    Selv om jeg bekymrer meg, for om det er hjernemasse, fra mafia-ofre, for å skjule spor.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, de andre jentene, forklarte også hva de hadde måttet gjort.

    Så de her var nok under mafia kontroll.

    Som ingen tørr å skrive om at finnes, virker det som, hverken politiet eller pressen, tørr eller vil, si fra.

    Men men.

    Hun dama, ble igjen, med de samme pene klærna, og sola kom inne vinduet, det var en fin juni eller juli søndag.

    Og hun dama så så fin ut, som jeg neppe kan huske å ha sett en dame før.

    Selvfølgelig minus for det med mangelede pupper da, men hun var så fin ellers, så det var nesten sånn at man ikke kunne klage, egentlig.

    De andre jente spurte henne, om hun ville være igjen da.

    Så vi fikk egentlig leiligheten.

    Men jeg synes de var litt uhygeniske.

    Jeg tror ingen av de dusja.

    Hvis jeg skulle gå ut, for å kjøpe noe, på 7-eleven, eller noe, på St. Hanshaugen, en søndag.

    Så måtte jeg ha dusja først, og barbert meg, ellers så klagde folk der.

    Jeg husker jeg gikk i videobutikken, hundre meter fra der jeg bodde, og da var den en dame som sa, se på han der da, og var imponert, og synes jeg så kul ut, eller noe da.

    Og da sa hun andre, at ja men han kunne jo ha barbert seg da.

    Og ser bustete ut på håret, og med søvn i øya, og lukter vondt, om morgenen.

    Men de her damene, de så helt fine ut, de behøvde ikke gjøre noen ting.

    Men jeg synes hun pene dama var litt uhygenisk, for det lukta ikke så bra av musa hennes osv., må man vel si, samme hvor pen hun var, og hvor deilig den musa virka ellers, for det gjorde den vel.

    Nå blir det litt grovis det her.

    Men men.

    Hun dama, hun stod der da, og så på meg, med de pene øynene hennes, i de pene klærna, og så veldig pen ut i sola, og vi hadde leiligheten for vårs selv.

    Men jeg hadde ikke sovet, og var fyllesyk.

    Og jeg var litt sur på henne, for jeg synes hun hadde tulla med meg, kvelden før, siden hun bare sovna.

    Og hun hadde ikke dusja engang, det tror jeg at jeg hadde hørt i såfall, og sett at håret dems var vått.

    Men jeg hørte ikke dusjen for noen av dem.

    Dem var nesten ikke innom badet.

    Og ingen hadde vått hår.

    Så jeg stakk bare jeg.

    Jeg synes nesten ikke at jeg kunne prøve meg på henne igjen, etter det som skjedde kvelden før.

    Situasjonen, hadde kanskje blitt litt uoversiktelig da, siden det kanskje ikke var helt ‘kosher’, det jeg gjorde, da jeg tok hånda over magen hennes, og den gled under den trusestrikken, siden den var så vid.

    Så det var fri adgang, må man vel si, og jeg prøvde bare å få noe liv i henne, siden jeg syntes nesten at hun lovte meg litt morsomheter, da hun ba meg om å legge meg ved siden av henne.

    Men jeg tenkte vel, at det var best å roe det ned da, da.

    Siden det ble noe tull, kvelden før.

    Men hun var ikke så lett å glemme.

    Så jeg huska adressen, som de inderene, i pirat-taxien, brukte så lang tid på å finne.

    Så søkte jeg på gule sider online vel.

    Og fant navnet til hun svenske dama, som leide leiligheten.

    Hun var kanskje sykepleier, på radiumhospitalet, eller noe.

    Så ringte jeg mobilen hennes.

    Og da var det på vei til Sørlandet, de skulle vel dit, og til Vestlandet.

    Mener jeg de sa, kvelden før.

    Og da mente hun pene dama, at jeg var home, for da spurte hun, om en rosinbolle, eller rosinkake, eller noe, som hun ga meg da jeg stod på kjøkkenet der, var god.

    Og det betyr at man er homo, for man liker søte kaker, med rosiner.

    Og det er det bare damer som skal like, og homoer da.

    Så hun spurte om jeg var homo da, på noe sånn subtilt språk da.

    Selv om kanskje alle skjønner det, så det er kanskje dumt av meg å forklare, at det nok var det hun egentlig spurte om.

    Hva skjedde så.

    Jo, jeg er jo mer sånn, at jeg er direkte, eller i hvertfall, at jeg ikke driver med sånn dobbeltsnakking, i hytt og pine, altså snakker i dobbeltbetydninger, så ofte.

    Jeg er vel mer gammeldags.

    Så jeg sa ja, for å ikke være uhøflig.

    Så la hun på.

    Så ringte jeg igjen, så ville hun ikke prate.

    Så ringte jeg ikke mer.

    Men dagen etter, så hadde politiet i en sørlandsby, ringte meg.

    Jeg hadde glemt mobilen hjemme.

    Så så jeg det, etter jobben.

    Så ringte jeg opplysninga.

    Og de sa det var politiet, i en by, Grimstad, eller noe.

    Og de svenske damene, kjørte jo nedover der.

    Så ringte jeg og hørte da, om det var noe med noen svenske damer, nedover der osv., siden jeg hadde festa med de, på lørdag.

    Men det var det ikke, sa han politimannen jeg prata med.

    Og han visste ikke hvorfor det var ringt.

    Så her var det noe rart.

    Jeg ville møte hun dama igjen, for de skulle tilbake i Oslo, for hun var veldig pen og sexy og fin osv.

    Og da hadde jo jeg, vært uheldig, med både hun jenta fra Drammen, og hun her dama fra Stockholm.

    At jeg ble veldig tent, på de her smellvakre og pene og hotte damene, må man vel kalle dem.

    Men jeg fikk ikke gjort meg fornøyd da, jeg var misfornøyd, jeg syntes ikke akkurat at jeg hadde vært så veldig heldig egentlig.

    For nå måtte jeg jo prøve, å finne noen andre damer, som var like pene og hotte, og få gjort meg fornøyd med de da, for å klare å glemme hun her dama fra Drammen, og hun fra Stockholm.

    Men, da hadde jo hun avvist meg, den kvelden.

    Og jeg tatt igjen, dagen etter.

    Så da var vi skulls, så og si.

    Så da tenkte jeg, at jeg kunne jo møte henne, når de var tilbake i Oslo.

    For jeg begynte å bli litt desp. da, pga. de her fine damene, som tulla med meg, vil jeg si.

    Men det funka ikke sånn jeg gjerne ville ha ønsket.

    Så det måtte jeg bare glemme.

    En dame fra Halden, som jeg prata med om damer og sånn.

    En som het Zera, eller egentlig noe annet da.

    Og som jeg ble kjent med, etter at jeg, på Dagbladets chatte-tjeneste, som fantes da.

    Hadde forklart om sjekketriksene, man kunne bruke, på stranda, på Ayia Napa, som jeg lærte, sommeren 1998.

    Og de funka de.

    Jeg får skrive om de en annen gang.

    Så jeg ble kjent med damene på stranda, det gikk fint.

    Men på utestedene, så er jeg ikke noe flink med damene.

    Det er kanskje den høye musikken, eller alkoholen, som ødelegger, hva vet jeg.

    Noe sånt.

    Og hun Zera da, hun likte syden, så hun syntes jeg skrev artig da vel, på Dagbladet-chatten, så da ble jeg kjent med henne, på ICQ, eller MSN, eller noe kanskje, også, og så på irc da.

    Og hun syntes synd på meg, siden jeg måtte så pene damer, men at det ikke ble noe på meg.

    Så det syntes jeg og.

    Så det var ikke noe gøy.

    Så sånn var det.

    Nå får det være nok skriving.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog