I dag, (torsdag), så har jeg hatt ‘bytte hotell-dag’.
Det er rimelig dyrt, å bo, på hotell, i Liverpool sentrum, i helgene.
Så derfor har jeg dratt, med buss-selskapet National Express, til Sunderland.
(Hvor jeg studerte, (på University of Sunderland), studieåret 2004/05).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2009/05/e-post-fra-en-som-skal-til-manchester.html
PS.
Vedkommende ville snakke med meg, om Illuminati, (av en eller annen grunn), og så jobbet vedkommende, som selger, (på den tida):
https://www.linkedin.com/in/filipmedf/?ppe=1
PS 2.
Vedkommende var visst vitne, til noe skyting, (på Tøyen), i 2009:
http://www.dagbladet.no/nyheter/to-personer-skutt-pa-toyen/65260966
PS 4.
Vedkommende jobbet så, som spillanmelder, for Dagbladet, (kan man se, i det første PS-et).
Og jeg har jo, en tremenning, (som egentlig er adoptert, fra Sør-Korea), ved navn Øystein Andersen.
Og han har tidligere, (under ‘Min Bok 5-tida’), prøvd å få meg til, (på irc), å møte han, på en ‘øde’ veikro, utenfor Oslo, (sånn som jeg husker det).
(Etter å, (under ‘Min Bok 4-tida’), ha sagt, (på teatralsk vis), at han ikke ønsket, å ha noe mer, med meg, å gjøre.
Mens min yngre søster Pia var der, (for hu hadde flytta inn, hos meg, (på Ungbo), like før)).
Og Øystein Andersen, har jo vært, i ledelsen, av NTSF, (Norsk TV-Spill Forbund).
Så dette kan være, Øystein Andersen, som trekker i tråder, og som prøver å få meg opp i stry, (eller noe i den duren), mistenker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Nå ser jeg, (i det første PS-et), at vedkommende, har studert media.
Så dette ‘Manchester-maset’, var kanskje noe, med studiene, til vedkommende, å gjøre, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde bodd, i noen dager, (på hoteller), i Liverpool.
(Og jeg kjøpte meg vel muligens, noen fler t-skjorter og underbukser, osv.
Siden at jeg flyktet, fra Løvås, med kun de klærna, som jeg hadde på meg.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 8).
Så dro jeg, i retning, av Sunderland.
(Hvor jeg egentlig hadde tenkt til, å dra, (for å fortsette mine studier, ved University of Sunderland), ihvertfall siden jeg leide, den leiebilen, i Hirtshals, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel)).
Og jeg tok en buss, med National Express, fra Liverpool, (husker jeg).
(National Express, hadde jeg vel lest om, mens jeg bodde, på the Forge, i Sunderland, (noen måneder tidligere).
For en type student-bankkonto, var sånn, at man kunne reise gratis, med National Express-busser, over hele Storbritannia, (mener jeg å huske).
Noe sånt.
Og jeg syntes, at det var så dyrt, (det kosta vel cirka 100 pund), å ta toget, fra Newcastle til London, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).
Så derfor, så valgte jeg heller, å reise med buss, (og samtidig spare litt penger), da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 7.
Så var det sånn, etter at jeg dro, fra Paris, (i retning, av Løvås).
At på togstasjonen, i Asker, (hvor jeg gikk av flytoget, må det vel ha vært).
Så overhørte jeg, at noen NSB-folk, (som også hadde vært med, det samme toget), sa, at det ikke var lurt, av meg, (av en eller annen grunn), å gå av, på en endestasjon.
(Noe sånt).
Og det var kanskje derfor, (på grunn av dette, som jeg hadde overhørt, på togstasjonen i Asker, påsken 2005).
At jeg bare gikk av, National Express-bussen, samtidig med, at mange andre folk, også gikk av.
(Uten at jeg helt fikk med meg, hvilken by, som bussen var i, må jeg innrømme).
Og da, så gikk jeg en tur rundt, i denne byen, (husker jeg).
Og noe av det første jeg så, etter å ha gått bort, fra buss-stasjonen.
Det var en pub, som var helt hvit.
(Eller om det var sånn, at puben, het noe, med: ‘White’.
Noe sånt).
Og da regna jeg med, at jeg var, i Leeds, (husker jeg).
Siden at fotball-laget, til Leeds, har hvite drakter, da.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde ‘surra’ litt rundt, (i denne byen), og kjøpt meg noe å spise, i en Tesco-butikk, (var det vel muligens).
Så gikk jeg, tilbake igjen, til buss-stasjonen da, (husker jeg).
Og da, så fant jeg ut, at jeg var i Manchester, (hvis jeg ikke tar helt feil).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, så kom jeg meg, til Newcastle, (Sunderland sin naboby), med en annen National Express-buss.
Og i Newcastle, så var det, tjukt av folk, kledd i Newcastle sine svarte og hvite fotballskjorter, (i sentrum), husker jeg.
For Newcastle, hadde den samme dagen, spilt en kamp, i en europacup da, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kjøpte meg, en billett, med Metro-en, (altså t-banen), til Sunderland.
Og jeg hadde en Everton-retro-skjorte, i bagen, (husker jeg).
Så jeg ble litt nervøs, for at alle Newcastle-fansene, (som var litt bråkete, må man vel si), på Metro-en, skulle se, at jeg holdt, med Everton, (husker jeg).
(Siden at jeg ikke hadde lyst til, å havne, i noe bråk, med noen fotball-hooligans, liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da Metro-toget, begynte å nærme seg Sunderland.
(Og de bråkete Newcastle-supporterne, hadde gått av, på de Metro-stasjonene, som lå, nærmest Newcastle).
Så overhørte jeg det, at noen unge briter, som satt bak meg, på Metro-en, (må det vel ha vært), sa det, at: ‘I’m so ashamed of being from Sunderland right now’.
(Noe sånt).
Og det var visst noe med, (hvis jeg overhørte riktig), at mange folk, hadde tenkt, å prøve å skyte meg, i Sunderland.
(Etter at jeg gikk av Metro-toget).
Noe sånt.
Så da, fikk jeg helt sjokk, (husker jeg).
Og jeg gikk av Metro-en, før den kom fram, til Sunderland.
Og så tok jeg istedet, et annet Metro-tog, tilbake til Newcastle.
Og da jeg kom fram, til Newcastle.
Så gikk jeg inn, på togstasjonen.
Og jeg hoppet på, (mens jeg var i sjokk, må jeg si), et tog, som gikk, til Edinburgh.
Og så kjøpte jeg meg en billett, (til Edinburg), av konduktøren, (på toget), husker jeg.
(For jeg må vel fortsatt, ha hatt igjen, en del penger, av studielånet mitt, (fra Sunderland), da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg skrev noe, om denne reisen, til Sunderland/Edinburg, på Facebook, i 2007:
PS 2.
Dette var den kampen, som ble spilt, i Newcastle, den dagen, som jeg reiste, fra Liverpool til Sunderland/Edinburgh:
https://en.wikipedia.org/wiki/2005%E2%80%9306_Newcastle_United_F.C._season
Jeg husker, at jeg kjørte, med et slags tog, (eller om det var en ledd-buss), fra flyet, til passkontrollen, (på flyplassen i Speke/Liverpool), husker jeg.
(Og i denne bussen, (som ble ganske full vel), så var også, disse unge ‘fest-damene’, fra flyet, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Passkontrollen gikk greit, (selv om jeg hadde havnet, i feil kø, (på grunn av dårlig skilting), som jeg skrev om, i det forrige kapittelet).
En en middelaldrende passkontrollør, (var det vel), kikket i/gjennom passet mitt, (husker jeg), men klagde ikke, på at jeg stod, i feil kø.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette var, om kvelden, 30. juli, i 2005.
(30. juli, var en lørdag, fant jeg ut, ved å søke litt, på nettet).
Og jeg hadde nok fortsatt, en god del penger igjen, (av studielånet mitt, fra Sunderland).
For jeg satt meg inn, i en ‘London-drosje’, (disse typisk britiske drosjene, som oftest er svarte), husker jeg.
Jeg ba taxi-sjåføren, om å kjøre, til et hotell, (eller om det var til sentrum/’City Centre’).
(Noe sånt).
Og taxi-sjåføren begynte, å ‘kveme’, (må jeg nesten si).
For han sa da, at det ikke var noen ledige hotellrom, i byen.
(Noe sånt).
Og jeg holder jo med Everton, så jeg vet litt, om Liverpool-området.
(Siden at jeg jo har lest, om Everton, siden 70-tallet.
I aviser, magasiner og på nettet).
Så jeg visste, at den ‘tredje’ fotball-klubben liksom, på Merseyside, heter Tranmere.
(Og at Tranmere, lå på den andre siden, av elven Mersey).
Så jeg spurte drosjesjåføren, om han kunne kjøre, til Tranmere, da.
Men det ville han ikke.
Og jeg visste også det, at Liverpool, lå ganske nærme Manchester.
(Ettersom at jeg jo holder, med Everton, i fotball.
Og visste litt, om byen/området, som Everton lå i, liksom.
Etter å ha holdt, med det laget, i mange år).
Men drosjesjåføren, ville heller ikke kjøre, til Manchester, da.
Til slutt, så sa jeg det, (til drosjesjåføren), at om han kanskje, kunne kjøre, til Stanley Park.
(Som jeg vel lærte om, i valgfaget: ‘De britiske øyer’, (på Berger skole, med lærer Leif Tangen), at ligger, i byen Liverpool).
Så kunne jeg eventuelt bare sove der, (på en benk, eller noe sånt), den natten.
(For jeg syntes, at det ble så klamt liksom, å sitte så lenge, i den drosja, (til han drosjesjåføren), mens han dreiv, og liksom kvema, (må man vel si), da.
Noe sånt).
For drosjesjåføren kjørte rundt, til en del ‘Bed & Breakfast’-steder, (må det vel ha vært).
(Noe sånt).
Og ingen hadde noe ledig rom, da.
(Noe sånt).
Før drosjesjåføren kjørte, til innvandrer-bydelen Toxteth.
(Fant jeg seinere ut, at det nok, må ha vært).
Hvor noen svære afrikanere, (som drosjesjåføren, liksom var kamerat med, kunne det virke som), lot meg leie, et rom, (for natten), i et hus, for 20-30 pund, (var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var også sånn, at noe av det første, som jeg så, da drosjen begynte å kjøre, fra flyplassen, (i Liverpool).
Det var en slags gul ubåt.
(Et kunstverk, til ære, for Beatles-sangen, med samme navn, (‘Yellow Submarine’), vel).
Noe sånt.
Og dette kunstverket, lurer jeg på, om jeg så, ved to anledninger, (under kjøreturen).
Mens drosjesjåføren og jeg, liksom diskuterte, hvor han skulle kjøre meg, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var på et møte, på the Jobcentre idag, med ei dame, (visstnok min personlige rådgiver), som het Sarah.
Hun sa jeg burde vurdere å flytte til London.
For det var ikke så mange jobber, for meg, her i Nord-England.
Hun trodde at grunnen til at jeg ikke fikk noen jobber her, var fordi at jeg er over-kvalifisert.
(Til og med for jobber i Manchester).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
Det er mulig at det bare var to netter, som jeg var i London, på den storbyferien min dit, sommeren 2003.
Hvis ikke så var det vel tre netter, da.
Noe sånt.
Jeg husker at jeg fant en Tiger Tiger-club, like ved Leicester Square.
(Hvor vel David Hjort sin samboer, Melina, hadde anbefalt meg å gå, for å finne utesteder.
Noe sånt).
Men jeg hadde på meg joggesko, den første kvelden jeg gikk ut, i London.
Så jeg kom ikke inn på Tiger Tiger da, (husker jeg).
For dørvaktene der, (en mann og en dame), sa at man måtte ha på seg lærsko da, (husker jeg).
(Og jeg hadde også med et ganske nytt par lave Doc Martens-sko, til London.
Så jeg kom inn der dagen etter da, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter å ha ikke kommet inn, på Tiger Tiger.
Så gikk jeg videre nedover en gate der.
Og jeg fant en sportspub, hvor de hadde studentkro, (husker jeg).
Så dette var kanskje en fredag, da.
(Noe sånt).
Og jeg hadde jo med meg studentbeviset mitt, fra HiO IU.
Så jeg viste det da, og kom inn på den her studentkroa, da.
(Så det var kanskje ikke så bra kontroll der.
Siden jeg kom inn der med et norsk studentbevis, liksom).
Og der kosta ølen bare en pund, per pint, (husker jeg).
Og det var jo bare cirka en femtedel, av hva ølen pleide å koste, i Norge.
Så da drakk jeg fælt da, (må jeg innrømme).
Og jeg prata såvidt med noen mørkhudete studenter der, (husker jeg), om de syntes at joggeskoene mine var kule, osv.
(Eller noe lignende fyllepreik).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det ble også sånn, at en amerikaner, som var innom der.
Han ville ha drikkekonkurranse mot meg, da.
Og da skulle man plassere en pund-mynt, nederst i glasset, da.
(Mente han amerikaneren).
Og den som tapte konkurransen, han måtte betale, for den neste ølen, da.
(Noe sånt).
Og jeg drakk som jeg aldri hadde drukket øl før, da.
Og det ble uavgjort, (vil jeg si).
(For jeg hadde jo vært en del ute på byen, (i Oslo), sammen med min halvbror Axel og hans danske sjef Peter.
Og de to, de jobbet jo i restaurantbransjen.
Så de var noen ølhunder, da.
Og når man var på byen, sammen med de.
Så skulle man kjøpe hver sin runde, da.
Og Axel og Peter, de drakk jo rimelig fort.
Så jeg fikk etterhvert en del trening, i å drikke øl raskt, da.
Eller, jeg var ikke helt ukjent med det, ihvertfall).
Og det var også en risiko, for at man kunne svelge den mynten, når man drakk øl, på den her måten, da.
Så jeg tok det litt rolig, på slutten, av den her drikkekonkurransen, (må jeg innrømme).
For jeg hadde ikke lyst til å havne på sykehus.
Men en pund-mynt i magen, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og før jeg dro fra den her studentkroa.
Så ville han amerikaneren at jeg skulle sitte litt i lag, med han og en amerikansk kamerat av han, da.
Og to amerikanske damer, (var det vel).
I en egen del, av lokalet, da.
(Av en eller annen grunn).
I en bar, hvor vi satt nesten som en gruppe, da.
(Like før stengetid, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at jeg dro fra den studentkroa.
(For det ble litt kjedeligere der etterhvert, da.
Og det utestedet stengte vel kanskje).
Så husker jeg at jeg i fylla spurte ei jente, i slutten av tenårene, vel.
Som var uteligger, faktisk.
(Og som satt på fortauet, med et teppe over seg, eller noe sånt, vel).
Om det fantes noen utesteder i nærheten, som var lenge oppe, da.
Og hu uteligger-dama, hu mente at et sted som het ‘Number 13’, var lenge oppe, da.
Og det utestedet, det lå i Gerrard Street da, (husker jeg).
Og jeg holder jo med Everton, så jeg hadde ikke så lyst til å gå inn der, egentlig.
Men når jeg først var i London, så hadde jeg jo lyst til å feste litt, (for å si det sånn).
Så jeg gikk inn der likevel, da.
Siden det vel var det eneste stedet, som var lenge oppe, i nærheten, da.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Og jeg hadde på meg en blå tennisskjorte, med den grønne Gap t-skjorta under, da.
Så jeg så ganske kul ut, vel.
Siden jeg hadde på meg siste mote i t-skjorter, liksom.
(Noe sånt).
Så dørvakta der, (en afrikaner vel), han ville bli kjent med meg, (husker jeg).
Og de som jobba der, (det var vel en kvinnelig sjef der, hvis jeg husker det riktig), de dro meg med, på noen slags hemmelige møter, som de hadde, før de skulle hive ut folk, da.
(Av en eller annen grunn).
Og det var også noen norske damer, (og menn), der.
(Husker jeg).
Og det var noen kommunister, som hadde dratt over til London, for å være med på et slags årsmøte, for kommunister, (eller noe sånt), da.
Og disse pratet jeg litt med, da.
(Siden de var fra Norge).
Og jeg var jo så full, etter å ha drukket mye, på den her studentkroa.
(Hvor de hadde så billig øl).
Så jeg var i slag da, (for å si det sånn).
Og prata med masse folk, inne på det her utestedet, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og han dørvakta, (som jeg ble kjent med).
Han introduserte meg for ei dame fra Island, som dukka opp der da, (husker jeg).
Og hu ville at jeg skulle bli med henne videre, da.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Men jeg syntes det ble litt rart, at hu skulle dra derfra, med en gang, da.
(Eller hvordan det var, igjen).
Så jeg ble ikke med på det, da.
(Og det er mulig at jeg husker feil.
Og at hu ikke ba meg om å bli med videre.
Det husker jeg ikke helt nøyaktig).
Og han dørvakta, han skjønte litt norsk.
Så da det dukka opp en annen nordmann der.
Så angrep han dørvakta han, (muntlig da), siden at han prata norsk, med en rar aksent, da.
(Noe sånt).
Og han norske karen, han ville også dra meg med, på et annet utested, (eller noe sånt), da.
Men det ble jeg ikke med på, da.
(Husker jeg).
For jeg kjente jo ikke han personen.
Så jeg syntes at det ble litt rart da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg måtte jeg betale for ølen, ved å kjøpe tre av gangen.
For jeg hadde ikke mer cash, og måtte betale med kredittkort, (var det vel).
(Noe sånt).
Og kredittkort var det en minimumsgrense for å bruke, da.
Og jeg fikk også kjøpt noen røykpakker, (var det vel).
Og da måtte jeg kjøpe de av vakta, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Og jeg måtte også i minibanken etterhvert, husker jeg.
For jeg drakk ganske mye der, da.
Og da spurte jeg to ‘bobby-er’, (som vel politiet i London, blir kalt).
(En mann og en dame, vel).
Om de visste hvor nærmeste ‘cash-point’ var, da.
Og det forklarte de meg på en høflig måte da, (mener jeg å huske).
Selv om jeg var drita full, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det hang også mange negre, mellom minibanken og det utestedet, da.
Og de var såkalte ‘hustlere’, tror jeg at det kalles.
Så de prøvde å lure folk for penger da, (husker jeg).
Og en neger var spesielt frekk da, (må man vel si).
Og stappet plutselig begge hendene sine samtidig nedi bukselommene mine.
For å se hva jeg hadde i dem, da.
Men han rørte ikke baklommene mine.
Hvor jeg hadde lommeboka mi, og sånn, da.
Og jeg var så full, så det var ikke så mye jeg kunne gjøre, med dette, da.
For det var så mange og svære hustler-negre der, da.
Men det var på grunn av dette, at jeg ikke gikk i den minibanken igjen, da.
Når de første pengene jeg hadde tatt ut, tok slutt, da.
For jeg hadde ikke lyst til å møte de her kriminelle negrene igjen, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg møtte også ei dame fra Manchester der, (inne på den nattklubben da), husker jeg.
Og hu prata jeg om musikk med, husker jeg.
Jeg husker at jeg nevnte et band, som heter Proclaimers, (som var kjente, på 80-tallet).
(Som jeg pleide å se på, på Super Channel, da jeg bodde på Bergeråsen.
Og som jeg syntes at så litt snåle ut kanskje, da.
Selv om jeg også syntes at var flinke til å lage musikk, da.
For å si det sånn).
Men Proclaimers, de var fra Skottland da, og ikke fra Manchester, forklarte hu Manchester-dama.
Og hu Manchester-dama, hu fortalte også det, at Proclaimers de hadde fortsatt konserter og sånn, (innimellom ihvertfall), oppe i Skottland der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Batteriet på kameraet gikk tomt, men jeg fikk også tatt noen bilder med mobilen:
