PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:
PS 6.
Og enda enda enda enda mer om dette:
PS 7.
Og enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 8.
Her er mer om dette:
PS.
Melissa M’Betsa, (en annengenerasjons innvandrer-dame fra Zimbabwe), bodde jo, i et ‘house-share’, i Mandeville Street, i Walton, hvor Marianne Høksaas, fra Arvato Liverpool, (hu jobber nå som bibliotekar for BI), skaffa meg rom.
Og en dag, når jeg skulle ta bussen til Arvato sin Microsoft-produktaktivering, (hvor jeg jobba sammen med cirka 20 andre nordiske folk, blant annet Marianne Høksaas).
Så ville Melissa M’Betsa, at jeg skulle gå i lag med henne, og vår ‘samboer’ Janine England og en for meg ukjent neger, (i joggedress).
Og han negeren kan muligens ha vært Marcus Bent, (for vi gikk i retning av Goodison Park), tenker jeg nå.
(Noe sånt).
Hvis ikke det var Joseph Yobo, (for Melissa hadde visst også et forhold til han, (og til Tim Cahill)).
(Selv om jeg ikke hilste på noen fotballspillere, mens jeg bodde der, (hvis jeg ikke hørte feil, så var Steven Gerrard der en gang og, mens jeg lå og leste en eller annen bok, inne på rommet mitt).
For jeg isolerte meg litt, på den tida, (etter at Melissa hadde blitt kjent med disse fotballspillerne).
For jeg ville liksom ikke stå i gjeld, til hu Melissa, da.
For å si det sånn.
For det virka litt som, at hu Melissa trodde, at jeg liksom ville begynne å krype for henne, fordi at hu kjente så mange Everton-spillere, (som er det fotball-laget som jeg holder med).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Melissa er visst født i januar 1986, (så hu var fortsatt tenåring, (eller nettopp fylt 20), da hu begynte å dra disse fotballspillerne med hjem, (hvis ikke det var noe tull)):
https://opengovuk.com/company/11980815
PS 3.
Melissa kjøpte ‘aldri’ strøm, og hu rappa ofte ‘Tesco-budsjett-middagene’ mine, fra fryserne, (hu jobba innen inkasso/ledelse, på hjørnet av Matthew Street og North John Street):
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002344293091&set=a.1002341933032&type=3&theater
PS 4.
Før Melissa begynteå dra med fotballspillere hjem.
(Hvis det ikke var noen ‘Hvermansen-folk’.
For jeg var da på rommet mitt).
Så prata hu om, at hu skulle på fest, med disse fotballspillerne.
Og da skulle Janine og Steven være med.
(Var det vel).
Men jeg ville ikke tigge, om å få være med.
(Melissa tiska med Steven og/eller Janine, om meg, (i den innerste stua/’lounge’-en).
Etter å ha fortalt meg om, at hu hadde blitt kjent med Marcus Bent, Tim Cahill og Joseph Yobo.
For å si det sånn).
For jeg mistenkte, (på grunn av den nevnte tiskinga osv.), at Melissa da kanskje forventa, at jeg liksom, skulle begynne å krype for henne, hvis jeg fikk være med, på hennes kule fester.
Så derfor bare isolerte jeg meg litt, (etter at Melissa fortalte om, at hu hadde blitt kjent med, de nevnte fotballspillerne).
Selv om Melissa hadde dratt meg med, på både kino, (Forty Year Old Virgin), og diskotek, (Camel Club), de første ukene, som jeg bodde, i Mandeville Street.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (på Arvato), at et stykke ut, i 2006, (var det vel).
Så begynte det, ei somalisk-dansk-engelsk dame, (må man vel kalle henne), ved navn Nina Jamma der.
Hu var i begynnelsen av 20-årene, vel.
Og jeg svarte ofte, på danske telefoner.
Så jeg måtte noen ganger sende telefoner, til Nina Jamma, (som hadde dansk som førstespråk vel), når danskene ikke forstod, hva jeg sa.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nina Jamma bodde, i Walton, (som meg).
Men hu bodde, en holdeplass lenger, fra sentrum, (enn meg), sånn som jeg husker det.
Hu gikk av, ved ‘hoved-kirken’, i Walton, vel.
(Like ved Steven Norris, (fra Mandeville Street), ‘sin’ pub Black Horse.
Noe sånt).
Hvor jeg vel også, pleide å gå av bussen, noen ganger.
(Hvis jeg skulle handle, på Coop, (som var lenge oppe), for eksempel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nina Jamma fortalte meg en gang.
At grunnen til, at de flytta, fra Danmark.
Det var, at hennes lillebror, hadde blitt dårlig behandlet, der.
(Noe sånt).
Han hadde blitt syk, (fortalte Nina Jamma).
Og han hadde da ikke, fått lov til, å være, på sykehuset, (fortalte hu).
(Noe sånt).
Og denne manglende legebehandlingen, hadde visst ført til, at hennes lillebror døde da, (sa Nina Jamma).
Så derfor, så flyttet de, fra Danmark, da.
Så Nina Jamma bodde, sammen med sine foreldre, (og brødre), i England da, (sånn som jeg forstod det).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så var forresten en av Nina Jamma sine brødre, (må det vel ha vært), innom hos Arvato, (husker jeg).
(Dette var vel, en litt yngre bror, av Nina Jamma, virka det som for meg).
Og han broren, hadde på seg, helt nye, (og vel også dyre), joggesko, (husker jeg).
Og det husker jeg, for han satt, oppå et skrivebord/PC-bord, (hos Arvato, i andre etasje, (var det vel), i the Cunard Building), mens han hadde føttene sine, oppå en stol, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Mens han bare satt der, liksom.
Mens Nina Jamma jobba, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nina Jamma fortalte meg også, en gang, litt om hvordan det hadde vært, da hu var på ferie, i Amerika.
(Noe sånt).
Og hu ville også, bytte vakt med meg, en gang, som hu skulle, til London, (var det vel).
Og det gikk greit, (sånn som jeg husker det).
Og det var også sånn, at Sophie Linvall Johnson, en gang, ville bytte vakt, med meg.
(Sånn som jeg husker det).
Men det gikk ikke greit, (må man vel si).
For jeg husker, at jeg kom, på jobb.
Da jeg skulle jobbe, Sophie Linvall Johnson sin vakt.
Og så var hu Sophie Linvall Johnson, på jobb, (enda vi hadde bytta vakt), liksom.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siste gang, som jeg så, Sophie Linvall Johnson.
Det var en gang, på nyåret, i 2006, vel.
Sophie Linvall Johnson dukka opp, på Arvato, (mens vi holdt til, cirka der, hvor vi hadde holdt til, i juleferien 2005, vel).
Og så hadde hu med seg, en videokassett, som hu hadde lånt, av Michael O’Shaugnessy, vel.
Og så leverte hu den video-kassetten, (eller om det var en DVD-film), til Michael O’Shaugnessy, da.
Mens hu vel forklarte, at hu skulle begynne å jobbe, i Speke, (for en PC-produsent), vel.
(Noe sånt).
Men jeg sa ikke noe til Sophie Linvall Johnson, (den dagen), husker jeg.
(For jeg hadde liksom, begynt å isolere meg litt, da.
Etter at Janine England, hadde begynt, med den ‘spioneringa’ si, (etter den festen, som jeg var på, hos de svenske ‘Abba-søstrene, osv.).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Her er mer om Nina Jama:
Det var også sånn, at en gang, som jeg kom hjem, (enten fra butikken eller jobb), til Mandeville Street.
Så var Janine England i lag, med ei pen blondinne, i slutten av tenårene/begynnelsen av 20-årene, vel.
I gangen, (i andre etasje), like ved rommet mitt, (husker jeg).
Dette var ei som het Kayleigh, (som i Marillion-sangen), forklarte Janine England.
(Noe sånt).
Og jeg syntes, at det var et artig navn, (siden at jeg likte, den nevnte sangen).
Så jeg spurte Kayleigh, om hu ville ha en øl, (som jeg hadde, i et av kjøleskapene, i første etasje).
(Noe sånt).
Men Kayleigh sa, at: ‘I only drink Stella’.
(Noe sånt).
Og Stella var et spesielt ølmerke, (som egentlig het Stella Artois), fra kontinentet, da.
Så hu Kayleigh, var kanskje litt sær da, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten sånn, at hu Siv, (fra Røyken/Sætre), som min søster Pia, hadde ‘dratt med’, på besøk til meg, på the Forge/University of Sunderland, (i jule/nyttårsferien), studieåret i 2004/05.
Hu Siv, var også glad, i det ølslaget, (Stella), da.
(Husker jeg).
For noen invandrere solgte, dette øl-slaget, fra en Off Licence/alkoholbutikk, like ved Aldi Millfield, (hvor de forresten ikke solgte sigaretter), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, en gang, som jeg kom hjem, (fra jobb), til Mandeville Street.
At Melissa M’Betsa, hadde en homo, (som var hennes sjef vel, i inkassobyrået), på besøk, (i det kombinerte stue/kjøkken-rommet, i første etasje), husker jeg.
Og jeg husker, at han homo-en, (som vel var en del eldre, enn Melissa), sa til Melissa, at hu var litt ‘slem’ liksom, mot meg.
Siden at hu satt, med puppene sine, nesten ute, av den dype utringingen sin.
Sånn at det ble vanskelig, for meg, (som jo er hetero), å konsentrere meg, om hva som ble sagt liksom, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Puppene til Melissa M’Betsa, var forresten, nesten et kapittel, for seg.
For ikke bare, var disse puppene, ganske perfekt formet, (i samme ‘melkesjokolade-brune’ farge, som resten av Melissa M’Betsa, må man vel si).
Men de var også store, (og faste).
Og Melissa M’Betsa, var i begynnelsen, av 20-åra, vel.
Og hu hadde også veldig myk og deilig hud, (må man vel si).
(Husker jeg, fra en gang, som hu banka på døra mi, (i andre etasje).
Og ba meg om, å ta igjen glidlåsen, i ryggen, på kjolen hennes.
En gang, som hu skulle, på en fest, med noen fotballspillere, (eller om det var med jobben), like før jul, i 2005, (var det vel).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Her bruker jeg Taru sin PC, (som hu ikke tok med seg, (til Irland), men lot bli stående, på mitt rom), i Mandeville Street:
PS 2.
Det i 2006, er forresten fra min egen laptop, (som jeg kjøpte meg, på nyttårsaften, i 2005, hos PC World, i Aintree), og Arvato.
For min ‘house-mate’ Melissa M’Betsa, sa at hu hadde kjøpt Taru sin PC.
(En gang, like før jul, i 2005, må det vel ha vært).
Så hu ba meg, om å flytte den PC-en, ned på rommet hennes, (rom 1, var det vel).
Og så, våren 2006, (var det vel), så kontakter Taru meg, (i en e-post, som hu vel sendte, til min Arvato-e-post-adresse), og ville hente PC-en.
(Noe sånt).
Noe jeg da ikke kunne ordne.
(Siden at PC-en da, ikke lenger stod, på mitt rom).
Og jeg gikk da til politiet, (i Walton), og fortalte, at hu Melissa, hadde tulla, (med den PC-en).
(Og det var også noe med et Visa-kort, som jeg ikke hadde fått, enda Barclays hadde sendt meg det, i et brev, vel).
Og jeg ringte også Margrethe Augestad, (fra Arvato), om dette, siden at hu var venninne, med Taru, og hadde vært på besøk, hos Taru og meg, (de delte en vinflaske, som de ville, at jeg skulle åpne, men jeg surra, så det ble kork i flaska), den første dagen, (eller noe i den duren), som jeg bodde, i Mandeville Street).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
En dag, som det var stille, på jobb, så tenkte jeg, at jeg skulle kontakte University of Sunderland, om studiepengene, (men jeg ville ikke, bruke min ‘vanlige’ G-mail-konto, for mye, på jobben, så jeg opprettet en ny G-mail-konto, fra jobben, (innimellom at jeg svarte, på telefoner, fra folk som ringte, for å aktivere Windows, osv.)):
PS 4.
Men den nye e-post-adressen, ble ikke hetende noe, med: ‘G-mail’, for et engelsk firma, hadde, (siden jeg fikk min første G-mail-konto, (da jeg bodde, i Sunderland), i 2004), vunnet en rettsak, sånn at G-mail, (etter 2005, eller noe sånt), måtte kalle sine e-post-kontoer, for noe med: ‘Googlemail’, i England:
PS 5.
Her kan man se, at jeg hadde mobilt bredbånd, (muligens med ubegrenset bruk, hvis jeg ikke tar helt feil), i Mandeville Street, (jeg måtte fakse inn Randstad-kontrakten min osv., for å få dette mobilt bredbånd-kortet, (som ikke brukte USB-porten, (som i ‘våre dager’), men en annen port, som jeg ikke husker nøyaktig, hva heter nå), som det fulgte med reklame for, da jeg kjøpte laptopen min, på PC-World, (på nyttårsaften, i 2005):
PS 6.
Etter at jeg fikk mobilt bredbånd, (mens jeg bodde, i Mandeville Street).
Så turte jeg, å sende e-poster, til Eva Joly, osv.
(Som på den tiden jobbet, i et norsk departement, av noe slag).
Siden at hu var kjent, for å stå opp, mot organisert kriminalitet, osv.
Jeg prøvde dette, siden at det liksom ikke hjalp, å kontakte politiet, om dette.
Jeg ringte politiet, mange ganger, fra Mandeville Street.
(Det var snakk om telefoner til Kripos og politiet i Oslo).
Men til ingen nytte.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
I tida. etter at jeg flytta, til Liverpool, (noe jeg gjorde, sommeren 2005), og fram til jeg fikk min egen leilighet der, (i Leather Lane, i Liverpool), sommeren 2006.
(Jeg bodde i mellomtiden, på et herberg, (International Inn), og i et bofelleskap, (i Mandeville Street), i bydelen Walton).
Så ble jeg, et par ganger, (en gang mens jeg bodde, på det herberget, og en gang mens jeg bodde, i det bofelleskapet), dratt med, til Camel Club, (i Wood Street), i Liverpool.
Men jeg visste ikke da, at de hadde hatt, en slags Camel Club, også i Larvik.
(Det har jeg nok aldri visst.
For da hadde jeg nok antagelig kommet på det, når de engelske-talende damene, (fra hostellet og bofelleskapet), dro meg med, på den klubben, (med det samme navnet), i Liverpool).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Enda mer om dette:
http://www.anightinliverpool.com/images/fb_like_camel_club.jpg
Jeg blogget jo litt, om den nye laptopen, som jeg kjøpte meg, tidligere denne måneden.
(For jeg fikk noen penger av Nav, som jeg ikke hadde ventet meg.
Og jeg fikk også pengene tilbake, for noen Doc Martens-sko, som jeg kjøpte meg, i februar, (var det vel)).
Og noe av det jeg blogget om, har jeg nå funnet ut mer om.
Denne laptop-en har nemlig ikke CD/DVD-spiller.
Og det fulgte heller ikke med en Windows-CD.
Men jeg har nå søkt litt, på Google.
Og noen skriver, at på de fleste laptop-er, så er det nå installert, en slags ekstra harddisk, istedet for å ha Windows-CD.
Så man trenger visst ikke Windows-CD.
Det fulgte ikke med brukermanual, med denne laptop-en.
Men jeg fant brukermanualen, på nettet.
Og det jeg må gjøre, hvis jeg får virus.
(Sånn at laptop-en blir, (mer eller mindre), umulig, å bruke).
Det er å trykke ‘alt+F10’, når laptop-en starter.
Og så kan jeg visst trykke en knapp, for å gjenopprette laptop-en.
(Sånn at den blir stilt inn, sånn som den var, da den var ny.
Det vil si uten virus, forhåpentligvis).
Så da trenger jeg visst ikke noe Windows-CD, for denne laptop-en.
Men det kunne kanskje ha fulgt med, en brukermanual.
Og virker dette ‘trikset’, tro?
Det får jeg eventuelt finne ut mer om, hvis jeg får virus, (på denne PC-en).
Vi får se.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
http://www.tomshardware.co.uk/forum/242195-44-restore-acer-laptop-factory-settings
PS 2.
Enda mer om dette:
http://mans.io/files/viewer/58974/29
PS 3.
Jeg mener å huske, fra da jeg jobba, for Microsoft sin skandinaviske produktaktivering, (et sted jeg jobbet, fra høsten 2005 til desember 2006), at noen av de som ringte inn, for å aktivere, vel ville si det, at de hadde, en _recovery-partisjon_.
(Noe sånt).
Jeg kjøpte min forrige laptop, i desember 2005, (i England).
(For jeg hadde dårlig råd, den meste av tiden, som jeg bodde, i England.
Så når den ‘2005-laptop-en’ ble utslitt.
Så kjøpte jeg bare brukte, stasjonære PC-er).
Så dette er nok ganske kjent, dette med recovery-partisjon, (hvis jeg skulle tippe).
Det er bare jeg, som ikke har fått fulgt med.
Men ‘cluet’ her, er vel kanskje, å ha brukermanualen i sitt hjem, når PC-en får virus.
Da kan man bare slå opp, i brukermanualen, og lese, hva man skal gjøre.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Man bør også huske, å ta back-up, av viktige filer, (som bilder, osv.).
Men jeg har jo mine bilder, på Flickr.
Så jeg har jo back-up der.
(Selv om jeg kanskje burde hatt enda en back-up, av de bildene.
For hva hvis min Flickr-konto blir hacket.
Og noen sletter bildene?).
Og CV-en min, den har jeg jo, (ihvertfall vanligvis), på nettstedet mitt og også i noen e-poster, som jeg har, på G-mail.
Så for min del, så er jeg fornøyd, hvis jeg kan få PC-en til å bli, som den var, da den var ny.
(Hvis jeg får virus).
Det som skjer da, er at jeg må bruke Internet Explorer.
Og det programmet, er jeg ikke så vant med, å bruke.
(For jeg synes vel det, at andre browsere, er mer brukervennlige.
Noe sånt).
Men da bare laster jeg ned Firefox, for eksempel.
(For å si det sånn).
Så sånn pleier jeg å gjøre det, hvis jeg får virus.
Men andre folk, foretrekker kanskje, å gjøre det, på andre måter, (når de får virus).
Men man kan ihvertfall prøve, å tenke litt fremover, når man får en ny PC.
Hva gjør jeg, hvis jeg får virus, (og PC-en slutter å virke)?
Dette, (med virus), var ihvertfall et problem, (husker jeg), for en del år tilbake.
Jeg husker, at da jeg bodde, i Mandeville Street, (i Walton), fra 2005 til 2006, så var det en av mine ‘house-mates’ der, (Melissa M’Betsa), som stadig fikk virus, på PC-en, (som vel egentlig tilhørte ei Taru, fra Finland, som hadde flytta, til Irland).
Og da måtte jeg stadig tilbringe timer, (på mine fridager, fra Arvato), på Melissa sitt rom.
(Det var ihvertfall to dager, (med noen ukers mellomrom, vel), som jeg var, på Melissa sitt rom, (mener jeg å huske).
Og dreiv på, med ‘virus-fjerning’, (etter ‘ordre’, fra hu Melissa, da).
Mens hu var på jobb, var det vel).
Mens jeg prøvde å bruke, diverse anti-virus-programmer.
For å fikse PC-en, til Melissa/Taru, da.
Men til slutt, så gikk det ikke an, å bruke, disse anti-virus-programmene, lenger, (husker jeg).
(PC-en var umulig å få ren for virus.
Virket det som).
Og da måtte jeg bruke, en recovery-CD, (husker jeg).
Men da mistet jo hun Melissa, de filene hun eventuelt hadde, på PC-en.
Så det kan kanskje lønne seg, å tenke litt fremover, når man har hjemme-PC.
Hva gjør jeg, hvis jeg får virus?
Selv om det vel er mange år siden, at jeg selv, fikk noen sånne datavirus, (som gjorde at jeg måtte re-instalere), sånn som jeg husker det.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
