johncons

Stikkord: Mandeville Street

  • Michael O’Shaughnessy, (fra Arvato), har visst en slektning, som er politiker. Hm

    michael o'shaughnessy har visst en slektning som er politiker hm

    https://en.wikipedia.org/wiki/James_O%27Shaughnessy,_Baron_O%27Shaughnessy

    PS.

    Margrethe Augestad, (fra Arvato og Ica), dro med meg og sin venninne Hege fra Gulskogen/Drammen, (som var på England-ferie), til en fest, hos noen svenske ‘Abba-kopi-damer’, i Liverpool indre by vel, mens jeg bodde, i Mandeville Street, (hvor jeg bodde, fra høsten 2005 til sommeren 2006), i Walton, (her i Liverpool).

    Og på den festen, så var det også, en James, (husker jeg).

    (Som Margrethe Augestad og Hege fra Gulskogen/Drammen, forlot festen sammen med).

    Men om det var O’Shaugnessy sin slektning, eller en annen James.

    Det tørr jeg ikke å si sikkert.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer om PC

    I dag, (torsdag), så kjøpte jeg meg, en ny laptop.

    Den gamle laptop-en, har begynt, å bli, ganske dårlig.

    Og jeg tenkte, at nå for tida, så koster det bare, cirka 2.000, for en ny laptop.

    (Rundt årtusenskiftet, så måtte man ut med, cirka 10-15.000, for de billigste laptop-ene.

    Noe sånt.

    Så laptop-er, har gått en del ned, i pris, da.

    For å si det sånn).

    Så jeg tenkte, at da kan jeg jo bare spare litt, (på andre utgifter), resten av måneden.

    Og så kjøper jeg meg, en ny laptop.

    (For den gamle, gikk ned, hele tida.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Den gamle laptopen, har jeg fortsatt.

    Og den prøvde jeg, (nå i kveld), å bruke, som TV.

    (Og så så jeg, på NRK nett-TV, på den).

    Men bildet ble veldig hakkete.

    (For prosessoren på den gamle laptop-en, er rimelig treg).

    Og laptop-en gikk også ned, flere ganger.

    Så det virker ikke som, at den laptop-en, er så utrolig brukbar, som TV, (må jeg si).

    (Vi får se).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Men det er en del ting, jeg kan prøve, å gjøre, med den gamle laptop-en.

    Jeg kan prøve, å gjeninstallere Windows.

    (Selv om det er litt kronglete.

    For det fulgte ikke med Windows-CD/DVD.

    Og disse billige laptop-ene, har heller ikke CD/DVD-spiller).

    Men jeg har tenkt som så.

    At en annen mulighet, er å gå, til for eksempel Narvesen.

    Og så se litt, i databladene der.

    Og så er det mulig, at de selger, noen slags datablader, som koster, kanskje 100-200 kroner.

    Og at det da følger med, en slags minnepinne, med Linux på.

    Sånn at man da bare, kan installere Linux, fra den ‘dingsen’, som følger med databladet.

    Men jeg har ikke kikket så mye, i datablader, siden jeg bodde, i Mandeville Street, (hvor jeg bodde, fra høsten 2005 til sommeren 2006), i Liverpool.

    Så hva som følger med, disse databladene, nå for tida.

    Det veit jeg ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det er også mulig, at det er sånn, at kjølevifta, til CPU-en, har gått, på den gamle laptopen.

    (For det var det, som var problemet, da min Fujitsu-Simens laptop, (som jeg kjøpte, fra PC World i Aintree, på nyttårsaften, i 2005), slutta å virke, (i England), rundt 2009.

    (Kan det vel kanskje ha vært).

    Og da, så gikk det an, å kjøpe en ny CPU-vifte, på E-Bay.

    (Noe sånt).

    Men å handle på E-Bay, kan noen ganger være, litt risikabelt, (har jeg funnet ut).

    Blant annet, så kjøpte jeg meg, noen Ram minne-brikker, (til en av mine ‘engelske’ PC-er), på E-Bay.

    (Da jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool).

    Men da disse minne-brikkene dukket opp, (i posten), så virka de ikke.

    Og det var også sånn, at det var en del problemer, da jeg solgte, en brukt Mio smart-telefon, på E-bay, i England, rundt årsskiftet 2006/2007.

    Så på E-Bay, så må man være, litt forsiktig, (er mitt inntrykk).

    Så da ble det greiere, syntes jeg, (ihvertfall på onsdag), å kjøpe en ny laptop, fra for eksempel Elkjøp.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det er også sånn, at den gamle laptop-en, hadde en harddisk, på cirka 400-500 GB, (var det vel).

    Mens den nye laptop-en, kun har, en slags flash-harddisk, på 32 GB, vel.

    Så det er mulig, at jeg kan flytte, harddisken fra den gamle laptop-en, over i den nye.

    (Og liksom bruke, den gamle laptop-en litt, som ‘dele-PC’, (eller noe i den duren), da.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Den nye laptop-en har vel forresten, en slags minnebrikke-port.

    Så det er mulig, at det smarteste er, å bare kjøpe, et slags minnekort, (noen måneder frem i tid).

    Hm.

    Og så bruke, dette minnekortet, som en slags harddisk, når flash-harddisken begynner, å bli full.

    (Vi får se).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    For mobilbildene mine, (som tar mest plass, på harddisken, på den gamle laptopen), de er jo også, på Flickr.

    Så jeg har jo backup der.

    Men hva hvis Flickr-kontoen, blir hacket/kapret, liksom.

    Det er jo ikke, så morsomt.

    Men jeg har ikke fått tatt backup, av de mobilbildene, som jeg lastet opp, på Flickr, mens jeg bodde, i England.

    Så spørsmålet er, hvordan jeg skal gjøre det, når det gjelder backup, av mobilbilder.

    For disse bildene, trenger ganske mye plass.

    Og det er ikke så lett, når politiet stjeler PC-ene mine, ‘hele tida’, (både i England og Norge), for å si det sånn.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det var visst forresten sånn, (mener jeg, at jeg så, da jeg pakket ut laptop-en), at det fulgte med, en slags Microsoft sky-drive, med den nye laptop-en.

    Så jeg kan kanskje laste opp mobilbilder, til den skydrive-en, når harddisken, (på den nye laptop-en), blir full, (tenker jeg).

    Men den sky-drive-en, er visst bare gratis, i to år.

    Så hva som skjer, med de mobilbildene da, (etter to år).

    Det kan man kanskje lure på.

    Så jeg får se, om jeg finner ut mer, om dette, etterhvert.

    (Vi får se).

    Og så kan jeg kanskje bare ha, den gamle laptop-en, som en slags ‘reserve-PC’.

    (Eller noe i den duren).

    I tilfelle det skjer noe, med den nye laptop-en, etterhvert.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    IMG_20161202_002547

  • Min Bok 10 – Kapittel 46

    I dag, (29. juli 2016), så var det i nyhetene, om at banken Lloyds, (i England), må si opp folk.

    Og da jeg leste den nettavis-artikkelen.

    Så kom jeg på det, at han Steven Norris, fra Mandeville Street, hadde konto, hos Lloyds.

    For vi fikk all posten, gjennom ei luke, i hoveddøra, (i Mandeville Street).

    (Så det var som, da jeg bodde, hos mora mi, i Jegersborggate, i Larvik, (noe jeg gjorde, fra våren 1978 til høsten 1979).

    For der fikk vi også posten, gjennom ei luke, i hoveddøra, da).

    Og jeg la noen ganger merke til, at Steven Norris, (fra Australia), fikk brev, (antagelig kontoutskrifter), fra Lloyds.

    En bank, som jeg vel hadde vært i, for å veksle inn mine reisesjekker.

    Da jeg var på språkreise, i England, (i Brighton og Weymouth), på 80-tallet.

    (Selv om det vel var Midland Bank, som jeg først gikk i, for å veksle reisesjekker, (i Brighton, sommeren 1985).

    Sånn som jeg husker det).

    Og Steven Norris, han hadde jo vært rimelig innpåsliten, (må man vel si), mot meg, (i Mandeville Street).

    (Siden at han ville holde med Norge, i fotball.

    Og han ville også besøke mine kamerater, (hvem nå det skulle ha vært), i Oslo.

    Og han ville også, vite adressen, til Taru Ojala, (som jeg overtok rommet til, i Mandeville Street), i Irland.

    Noe sånt).

    Og derfor, så ble det ikke til, at jeg prøvde å få konto, hos Lloyds, i de seinere åra, som jeg bodde, i England.

    (Jeg bodde i England, fram til 2014).

    For jeg var liksom litt lei, av han Steven Norris, da.

    (For å si det sånn).

    Så jeg ønsket ikke, å møte han, i banken liksom da, (må jeg innrømme).

    Så Lloyds var liksom utelukket da, (for å si det sånn), selv om jeg etterhvert trengte, en firma-konto, for min nettbutikk, (Godtebutikken.net), i 2010, (noe RBS da ikke ville gi meg, av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker, at en gang, som jeg var på jobb, på Arvato.

    (Var det vel).

    Så prata jeg, med min yngre søster Pia, på telefonen.

    (I en pause, antagelig).

    Og Pia sa: ‘Har du ringt han’, (mener jeg å huske).

    (Eller om hu sa: ‘Skal du ringe han’.

    Noe sånt).

    Mens hu hørtes litt redd ut, (eller om man skal, at hu hørtes, litt ‘pissredd’ ut), muligens.

    (Noe sånt).

    Og da var det snakk om, å ringe faren min, angående en arv, etter noen av hans onkler, i Holmsbu.

    En arv som Pia først hadde kontaktet meg om, (noen uker tidligere), vel.

    Og da, så ville jeg vel ikke, la meg styre, av min lillesøster Pia.

    Og derfor, så ble det vel til, at jeg ringte, til min far, (angående denne arven).

    (Muligens fra Arvato).

    Selv om jeg vel egentlig prøvde, å kutte ut min far, (etter problemene, (som hadde vært), da jeg bodde, på min fars hjemsted Berger, på 80-tallet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da, så var det vel sånn, at noen av de norske Arvato-damene, fikk med seg det, at jeg skulle få, en arv, (fra Norge).

    (Noe sånt).

    Men da måtte jeg liksom, roe det litt ned.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og forklare, at det ikke var snakk om, mer enn cirka 50.000 kroner.

    (Jeg fikk jo cirka dobbelt så mye penger, da min mor døde, (i 1999).

    Siden at hu vel hadde hatt, en slags livsforsikring.

    Og da jeg jobbet som butikksjef, og fikk en vanlig månedslønn og feriepenger cirka samtidig.

    Så kunne det også, bli noe sånt, som drøyt 50.000, tilsammen.

    Så det var ikke sånn, at dette, (cirka 50.000 NOK), var en kjempehøy sum, for meg, liksom).

    Og at det andre, (at jeg arvet, noen slags ‘rare’ brøkdeler, av noen slags ‘uforståelige’ eiendoms-lapper, på Hurumlandet).

    Det kunne jeg vel nesten ikke nevne, (syntes jeg nok).

    Siden at det vel også, stod noe om, at min fars lengstlevde onkel, (Idar Sandersen), skulle få bo der, (på disse eiendommene), til han døde.

    Og min eierandel, var vel bare, noe sånt, som en atten-del, (hvis man regnet sammen disse brøkene).

    (Og jeg arvet også, sammen med slektninger, som jeg ikke hadde hørt om før, (som Marit Olsen).

    Og slektninger, som jeg ikke gikk så bra sammen med, (som min fars yngre brødre Håkon og Runar).

    Så denne arven, var ikke noe særlig, å skryte av, (tenkte jeg nok, på den tida).

    Noe sånt).

    Femti tusen, det var greit, å få inn, på kontoen liksom, (når jeg hadde, en lavt betalt jobb, i England).

    Men det var ikke sånn, at jeg aldri hadde hatt, så mye penger, på kontoen min før, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så det var ikke sånn, at jeg liksom ‘tok av’ skikkelig, fordi at jeg fikk, denne arven, da.

    Men det var nyttige penger, å få, i den situasjonen, som jeg var i.

    (Siden at jeg bodde, i et slags ‘klamt’ bofelleskap, (i England), sammen med noen, (mer eller mindre), ‘halv-kriminelle’ folk, som jeg egentlig ikke kjente, så bra, da.

    For så si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg snakket, med min far, (på mobil), fra Cunard-bygningen, (hvor Arvato holdt til).

    (Det var vel sånn, at min far, ville ha adressen min, i England.

    Sånn at han kunne sende meg, disse nevnte arve-dokumentene, (som vel skulle signeres), da.

    Noe sånt.

    Hvis ikke det var kontonummeret mitt, (som min far trengte), da.

    Hm).

    Så forklarte jeg vel, at jeg jobbet, med å aktivere Microsoft-programmer, osv.

    Men jeg fortalte ikke, om det som hadde skjedd, på Rimi Bjørndal, i 2003, (da jeg overhørte, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, osv.).

    Eller om det som skjedde, da jeg måtte rømme, fra gården til onkel Martin og dem, (nemlig Løvås gård, i Kvelde), sommeren 2005.

    Og det virket ikke som, at min far forstod, at denne jobben, (for Arvato MSPA), var en nødjobb, liksom.

    (Uten at jeg gikk så mye inn, på dette.

    For å snakke om ‘mafian’ osv., mens jeg ringte, fra Arvato sine lokaler.

    Da ville det nok, blitt vanskelig, å forklare om den samtalen, for de norske Arvato-damene, som var på jobb, mens jeg ringte).

    Så min far trodde visst, at dette var, en kjempebra betalt jobb, for Microsoft, (fikk jeg inntrykk av).

    (Hvis han ikke fleipa, da.

    Hm).

    Og jeg gadd ikke, å forklare, at det bare var en jobb, hvor man såvidt fikk utbetalt, britisk minstelønn, (eller ‘tariff’, som vel Magne Winnem kalte det, når vi snakka, om Rimi, på 90-tallet).

    (Og minstelønn i England, er vel, en del lavere, (under halvparten vel, hvis jeg skulle tippe), enn minstelønnen i Norge.

    For å si det sånn).

    Og min far sa vel også, (enten i denne samtalen, eller om det var, i en seinere samtale, om den samme arven), at han kjente, Bill Gates.

    Min far sa, at Bill Gates, var en bekjent, av Solveig Rasmussen, (som var min fars samboer Haldis Humblen sin venninne), sin nabo.

    (Vi feiret blant annet jul, hos Solveig Rasmussen, (i Holmen, på Oslos vestkant), jula 1988.

    Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok.

    Og Solveig Rasmussen var også på jobb, (som telegrafist), under Scandinavian Star-ulykken, i sin tid.

    Og hu hadde vel også, vært telegrafist, på Holger Danske, (i mange år), før hu begynte, å jobbe, på Scandinavian Star.

    Noe sånt).

    Men om dette faktisk stemte, (at min far kjente Bill Gates).

    Det har jeg aldri fått bekreftet.

    For Solveig Rasmussen har vel ikke Facebook, for eksempel.

    (Ikke såvidt jeg vet, ihvertfall).

    Og å ringe henne, for å spørre, om noe sånt.

    Det vet jeg ikke, om er, så fristende.

    For det er ikke sånn, at jeg egentlig kjenner, hu Solveig Rasmussen, så bra liksom, (selv om jeg ble dratt med, til henne, på den nevnte julaftenen, på 80-tallet).

    Hu Solveig Rasmussen, (fra Scandinavian Star), var bare, ei dame, som jeg så, en gang i året kanskje, (og knapt nok det liksom), på den tida, som jeg bodde, på min fars hjemsted Berger, (på 80-tallet).

    Det var min fars stedatter Christell Humblen, som var mest, hos Solveig Rasmussen, (på 80-tallet).

    (For Christell pleide å være der, (uten sin mor vel), i en eller flere uker, om somrene.

    Noe sånt).

    Så Solveig Rasmussen var/er kanskje litt, som min stesøster Christell Humblen sin tante, (eller bestemor), da.

    (Noe sånt).

    Og da jeg ringte min stesøster Christell Humblen, (fra England), litt seinere, på 00-tallet.

    Så ville ikke hu snakke, om gamle dager, osv.

    Så å få bekreftet noe sånt, (som det om Bill Gates), av henne.

    Det er nok, ikke så lett, (vil jeg si)).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.           

    PS.

    Her er mer om Solveig Rasmussen:

    solveig rasmussen scandinavian star

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/06/dette-er-min-fars-nye-dame-haldis.html

    PS 2.

    Cirka et halvt år etter, at min yngre søster Pia og jeg, fikk halvparten hver, av den nevnte arven, (på Hurumlandet), som min far, ikke ville ha, (av en eller annen grunn).

    Så hadde jeg tenkt mer, på den arven.

    Og jeg tenkte, at selv en attendel, blir jo penger, i våre dager.

    (Siden at prisen, på eiendommer, vel har steget ganske mye, (i Norge), de siste tiårene).

    Og jeg skulle vel antagelig arve mer, (sånn at jeg da ville få, til sammen, en tolvdel), når min siste grandonkel, (nemlig Idar Sandersen), døde.

    (Sånn som jeg forestilte meg det, ihvertfall.

    For å si det sånn).

    Og muligens enda mer, når hu Marit Olsen døde.

    (Men hu veit jeg ingenting om.

    Så det er mulig, at hu, har etterkommere.

    Og isåfall, så arver jeg nok ikke noe mer, når hu dør.

    For å si det sånn).

    Og en tolvdel, (eller en attendel), av en eiendom, på Hurumlandet.

    Det kan jo bli mye penger.

    (For jeg hadde jo vært, og besøkt Bergstø, (hvor min fars onkler, (som alle var ungkarer), bodde), en del ganger, på 80-tallet, (med min far eller hans yngre bror Runar).

    Og jeg var også, på Bergstø, på noe slags ‘grav-kaffe’, for min grandonkel Gunnar Bergstø, (Holmsbu-maleren), som døde, i 2001).

    Og under det ‘grav-kaffe’-besøket mitt der, i 2001.

    Så la jeg merke til, at den eiendommen, (det vil si ‘hoved-stua’, i hoved-huset), hadde en fantastisk utsikt, (må man vel si), til Drammensfjorden og Berger, (hvor jeg bodde, i mange år, under oppveksten).

    Og den eiendommen hadde også et slags ‘ekstra-hus’, ved siden av ‘hoved-huset’, husket jeg, fra 80-tallet og 2001.

    Og det var vel også sånn, (på Bergstø), at de hadde, en slags garasje, (eller hvordan bygg det kan ha vært), nede ved Støaveien, (selv om ingen av min fars onkler, vel har/hadde lappen, såvidt meg bekjent, ihvertfall).

    (Og jeg har seinere sett, (etter at jeg flytta tilbake, til Norge, i 2014), at det også finnes, et slags tidligere kvernhus, på en av de fire ‘eiendoms-lappene’, (som jeg arvet, noen brøkdeler av).

    Og på en av de fire eiendoms-lappene, er visst også, et eller flere svaberg, (nede ved Drammensfjorden), som muligens også, kan være verdt, en del penger.

    Selv om det vel også, kan være problematisk, å eie, i strandsonen.

    (For å si det sånn).

    For da kommer det vel ofte, i avisa, hvis man bygger noe.

    (Hvis det i det hele tatt, er lov, å bygge, på eiendommen).

    Siden at det finnes noe, som heter allemannsretten, (som man må ta hensyn til).

    Og den allemansretten sier vel, (noe sånt som), at alle folk, (i Norge), har lov til, å benytte seg, av eiendom, som ligger, ved sjøen.

    Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn, (på Arvato).

    At jeg ble lovet, en forfremmelse, (til Team Leader), som jeg ikke fikk.

    Og da, (med Team Leader-lønn), så ville jeg akkurat, hatt råd til, å betale regninger og mat, (mens jeg bodde, i Leather Lane).

    Men med ‘vanlig’ Arvato-lønn, så ble det vanskelig.

    (Fant jeg seinere ut).

    Men siden at jeg hadde blitt lovet, den forfremmelsen.

    Så var det ikke sånn, at jeg sparte noe særlig, på de arve-pengene, som jeg hadde, på Barclays-kontoen min, (fra Sunderland), da jeg flytta, til Leather Lane, (i Liverpool), i juli 2006.

    For i Leather Lane, så skulle det liksom, være møblert.

    Men jeg kjøpte ting, som microbølgeovn og en ny TV osv., da.

    Og jeg kjøpte også en del klær, (både til jobb og fritid), og sko.

    Og ting som dyner/sengetøy, kjøkkenutstyr, varmovner, mobiler, osv., osv.

    Så til slutt, (etter en del måneder), så var det ikke så mye igjen, av den nevnte arven, da.

    (For å si det sånn).

    Og det at jeg skulle bli forfremmet, (til Team Leader), det drøyde også ut.

    Så etterhvert, (utover høsten 2006), så fikk jeg dårligere og dårligere råd, (i England da), for å si det sånn.

    Og derfor, så ble det til, at jeg ringte Nordea, (som jeg hadde hatt lønnskonto hos, før jeg ble butikksjef, i 1998, (da jeg byttet til DNB)).

    Og da jeg ringte deres sentralbord.

    Så satt de meg over, til Nordea Tveita.

    (For det var liksom min lokalbank, sa Nordea sitt sentralbord.

    Men jeg hadde aldri engang vært, på Nordea Tveita.

    Men da jeg leide av min tidligere stefar Arne Thomassen og Mette Holter på Furuset, (studieåret 1990/91).

    Så stengte banken, (det var vel en Sparebanken Nor-filial), på Furuset-senteret.

    Og derfor, så bytta jeg, til Kreditkassen.

    Siden at de hadde en filial, like ved T-banestasjonen, på Lindeberg, (hvis det ikke var Trosterud).

    Og det var bare en eller to stasjoner, fra Furuset.

    Og de hadde også Kredittkassen, på Triaden-senteret, (hvor jeg jobba, (for Matland/OBS Triaden), på den tida).

    Men i 2006, (da jeg ringte Nordea, fra Liverpool).

    Så var den tidligere Kredittkassen-filialen på Lindeberg/Trosterud, blitt lagt ned.

    Og kontoene, fra den Kredittkassen-filialen, hadde visst blitt overført, til Nordea Tveita, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg fikk snakke, med ei dame, (som hørtes ut, som om hu var, i 20/30-årene kanskje), hos Nordea Tveita.

    For jeg lurte på, om det var mulig, å få lånt noen penger, med sikkerhet, i den nevnte eiendommen, (som jeg hadde arvet), da.

    Og da, så ba hu Nordea-dama meg, om å sende en faks til henne, med mer informasjon, om denne eiendommen, da.

    (Noe sånt).

    Noe jeg gjorde, fra den samme butikken, (i/ved Dale Street), hvor jeg hadde fakset, til Genesis Communications, (om trådløst bredbånd-abonnement), noen måneder tidligere.

    Men da jeg ringte hu Nordea-dama, (som jeg ikke lenger husker, hva het), en uke eller to seinere.

    Så sa hu bare, at jeg ikke fikk noe lån.

    Men hu ga ikke, noen begrunnelse.

    Så det syntes jeg, at var rimelig rart, da.

    (For å si det sånn).

    Men dette var Tveita.

    Som har et dårlig rykte, (grunnet Tveita-gjengen osv), vel.

    (Jeg husker at min lillebror Axel Thomassen, noen ganger, pleide å nevne, (han kom med noen slags ‘halvkvedede viser’ vel), en tøffing ved navn Jan Kvalen.

    Det året, som jeg leide, av Arne Thomassen og Mette Holter, i Høybråtenveien, (studieåret 1990/91).

    Og Axel er født, i 1978.

    Så han var 11-12 år, på den tida, da.

    Og sa, en del forskjellige ting, (som hørtes rimelig rare ut, må man vel si), da.

    Og etter det, at Axel prata om, en kar, ved navn Kvalen, (som jobba, på Tveita senter), som liksom skulle være, så tøff.

    Så har jeg vel lest litt nøyere, (og ikke bare skumlest liksom), hvis det har vært noe, om Jan Kvalen og Tveita/Tveita-gjengen, i avisa, da.

    Så jeg visste, (i 2006), at Tveita, var et sted, som hadde dårlig rykte, på grunn av disse ‘gangsterne’, (i Tveita-gjengen), da.

    (For å si det sånn).

    Og derfor, så likte jeg vel ikke, at jeg måtte prate, med noen hos Nordea sin Tveita-avdeling, om å få låne penger.

    Jeg forestilte meg nok heller, (før jeg ringte), at jeg kom til å få prate, med noen, på Nordea sitt hovedkontor.

    (Som jeg forestilte meg, at lå et eller annet sted, i indre Oslo by, for eksempel).

    Så jeg ble ikke så skuffet, da jeg ikke fikk lån, av Nordea Tveita.

    Skuffelsen min dukket opp, i to omganger liksom, (må jeg si).

    Cirka halvparten av skuffelsen min, dukka opp, da Nordea sitt sentralbord, sendte meg, til Nordea sin avdeling, på Tveita, (for å prate, om denne lånesøknaden).

    Og så dukket, cirka den andre halvparten, av skuffelsen min opp, når jeg fikk avslag, (av en eller annen dum ‘Tveita-grunn’, må man vel si), på denne lånesøknaden min, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Mer om Jan Kvalen:

    jan kvalen wiki

    https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Kvalen

    PS 4.

    Og så gikk det noen måneder til, (var det vel).

    Og jeg fikk fortsatt ikke den lovede forfremmelsen, (til Team Leader), på Arvato.

    Så til slutt, så fant jeg, en offline minibank, (i Dale Street).

    Og da, så overtrakk jeg Nordea-kontoen min, med cirka 800 pund, (var det vel).

    (På cirka samme måte, som jeg hadde overtrukket min tidligere lønnskonto, (fra da jeg var butikksjef osv.), hos DNB.

    Cirka to år tidligere.

    Da jeg studerte i Sunderland, (og måtte vente, i nærmere et halvt år, på studielånet.

    For da fant jeg også, en offline minibank, (noe som jeg ikke vet, om er mulig, å finne lenger liksom, på 10-tallet), og overtrakk kontoen, med cirka 800-pund.

    Noe som kom godt med, (for å få penger, til mat osv.), i Sunderland, mens jeg ventet, (i flere måneder), på studielånet.

    For å si det sånn).

    For på den tida, (dette var vel i oktober/november, i 2006), så var jeg nokså utsultet og også overarbeidet da, (må man vel si).

    For jeg måtte jobbe mye ekstra, (på Arvato), for å få nok penger, til mat og regninger osv. da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det var også sånn.

    At jeg var rimelig skuffa, over Kripos, (som jeg ringte mange ganger, (fra TV-stua), fra Mandeville Street, når det ikke var noen andre hjemme).

    (Og jeg snakket med både en mann og en dame der, (hos Kripos).

    Sånn som jeg husker det).

    Og derfor, så var min neste plan, å reise, på en dagstur, (eller noe lignende), til Norge.

    For så å dukke opp, hos Kripos, på Brynseng.

    Og spørre de, hva de drev med, (når det gjaldt ‘Lilyhammer-sakene’ mine).

    Og derfor, så trengte jeg penger, da.

    (Til flybillett og hotell osv., i Norge).

    Så det var muligens derfor, at jeg ringte, til Nordea, (for å høre, om jeg kunne få et lån, med sikkerhet, i min eiendom, på Hurumlandet), før jeg hadde brukt opp, de nevnte arve-pengene helt.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det her, er et bilde, av Solveig Rasmussen, (som forresten også hadde, en slags ‘pløsete’ dobbelthake, husker jeg, fra 80-tallet), fra Scandinavian Star og Min Bok-bøkene:

    solveig scandinavian star bilde

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder_30.html

    PS 7.

    Solveig Rasmussen hadde visst ikke, noen etterkommere, så min stesøster Christell, har arvet alt, (det vil si, en stor eiendom, på Oslo vest, blant annet), kan det virke som, (for de som står nevnt, i denne dødsannonsen, er min stesøster Christell, hennes svenske ektemann, deres unger, og Christell sin tante ‘Lete’ og onkel Per, (fra Stavanger), og de to siste, (Kjell og Solbjørg), er nok også, i Christell sin slekt, hvis jeg skulle tippe):

    solveig ikke noe slekt

    (Samme link som ovenfor).

    PS 8.

    Solveig Rasmussen bodde, i Eddaveien 30, (på Holmen), kan man se her:

    eddaveien 30

    (Samme link som ovenfor).

    PS 9.

    Jeg lurer på, om det kan være, i det røde huset her, at Bill Gates sin norske kamerat bor, (hvis det min far sa, da jeg snakket med han, på telefon, fra England, (nemlig at Solveig sin nabo pleide å ha besøk, av Bill Gates, var det vel), mens jeg jobbet, på vegne av Microsoft, (i the Cunard Building, i Liverpool), var riktig):

    bill gates kamerat hm

    (Samme link som ovenfor).

    PS 10.

    Jeg husker forresten, at en gang, (på begynnelsen/midten, av 80-tallet, må det vel ha vært), da min far, lillesøster Pia og jeg, (var det vel), var og henta Christell, hos Solveig, (etter et av Christell sine mange feriebesøk der), så var det sånn, at Christell klagde, på Solveig Rasmussen, i bilen, (på veien tilbake, til Berger), husker jeg.

    For Christell sa, at hu Solveig Rasmussen, (fra Scandinavian Star-ulykken), bare hadde tannpasta, som hadde gått ut, på dato, (på badet sitt).

    (Noe sånt).

    Så Solveig Rasmussen, var ei slags sjuske da, (kan det virke som).

    Hvis det ikke var enda verre, (må man vel si), og at Solveig Rasmussen, var ei slags lesbe, (som var cirka 40 år eldre, enn Christell), som Christell lesba med, da.

    (Noe sånt).

    Og Bill Gates var kanskje også med, når han var på sine besøk, hos naboen.

    Hva vet jeg.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Jeg husker også, at det var sånn, at min far, pleide å dra, på overnattings-besøk, (var det vel), til Solveig Rasmussen.

    (Det må vel ha vært, på 80/90-tallet, en gang.

    At min far fortalte meg, at han skulle, på et sånt besøk.

    Noe sånt).

    Og da lurte jeg på, om det var sånn, at min far, var som en slags ‘gigolo’, (for Solveig Rasmussen), husker jeg.

    Kanskje det er sånn, at min fars samboer Haldis Humblen, er så glad, i penger, at hu lot Solveig Rasmussen, få ‘låne’, sin datter Christell og min far, for å tilfredsstille seg med, seksuelt?

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Jeg husker også, en episode, fra den julekvelden, som jeg var på besøk, (min far og Haldis dro meg med), hos Solveig Rasmussen, jula 1988.

    (I det huset, som pleide å stå, på den eiendommen, på den tida).

    Og da var det sånn, at jeg gikk og la meg tidlig, (fordi at jeg ikke følte meg, så hjemme vel), husker jeg.

    (Det var, i et rom, i andre etasje.

    Hvor jeg, (og muligens også min søster Pia), skulle ligge, husker jeg).

    Og da lå jeg, og leste på senga, (eller halvsov), husker jeg.

    Og plutselig, så kom Christell, inn på soverommet mitt.

    Og da hadde hu bare på seg, en hvit ‘body’, (noe slags undertøy vel), som hu hadde fått, i julegave, (muligens av sin eks-kjæreste Iver), husker jeg.

    Og så gikk Christell liksom, en slags ‘æresrunde’, inne på rommet/kammerset ‘mitt’, (som om hu var, på en slags catwalk, (eller noe i den duren), må man vel si).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 10 – Kapittel 43

    scan0112

    http://johncons-mirror.blogspot.no/search/label/Arvato-case?updated-max=2009-03-01T04:29:00%2B01:00&max-results=20&start=122&by-date=false

    PS.

    Skiftplanen ovenfor, er fra september 2005.

    (Den første hele måneden, som jeg jobba, på Arvato).

    Og der kan man se, at jeg har sittet, og prata, (på Arvato), med Karianne Kynbråten.

    Og så har jeg spurt henne, om det var noe musikk, (på nettet), som hu ville, at jeg skulle laste ned for henne, (med PC-en til Taru Ojala, i Mandeville Street), da.

    Og så har hu svart: ‘Lasgo’, da.

    Og: ‘Janis Joplin’, det må muligens ha vært Synnøve Dystland, sitt ønske.

    (Noe sånt.

    Hm.).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.      

    PS 2.

    Hu ‘russiska’, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel.

    Det må være, hu Elena Kotchetkova, (fra skiftplanen ovenfor), tenker jeg nå.

    (Hu var fra Russland, men hadde bodd i Finland.

    Så hu svarte, på finske samtaler da, (på Arvato MSPA).

    Sånn som jeg husker det). 

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 10 – Kapittel 39

    Det var forresten sånn, på Arvato.

    At de også hadde noen brus-maskiner og sånn, i femte etasje, (i Cunard-bygningen).

    Så det er mulig, at den ene nye kaffe-maskinen, egentlig var bestilt, for at den skulle stå, i femte etasje.

    Men der, så var det litt ‘ekkelt’, å handle, (husker jeg).

    For der, så hadde de vel ikke, noe eget spiserom.

    Men det satt folk, (som jobbet på andre avdelinger, enn MSPA), og jobbet, (i callsenter-jobber), like ved, der disse maskinene stod, da.

    Så det er mulig, at de fortsatt hadde kyllingsuppe osv., i femte etasje.

    Men å ta heisen opp dit, (når MSPA holdt til, i andre etasje), det ville vel kanskje, ha vært, litt rart/klamt, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og så, ble det vel muligens sånn, at etter at det brant, på IT-avdelingen sitt rom.

    (Et rom, som lå vegg-i-vegg, med spiserommet, (i andre etasje)).

    Så fikk heller IT-avdelingen spiserommet, (etter brannen).

    (Mens de pusset opp, i det gamle rommet deres, da.

    Noe sånt).

    Og da, (etter brannen, hos IT-avdelingen).

    Så ble det sånn, at vi hos Arvato, begynte å bruke, en slags Cunard Building-kantine, i kjelleren, (i the Cunard Building), da.

    Og der jobba vel forresten, hu vaskedama, (med rødt hår), hvis jeg husker riktig.

    (Så det er mulig, at hu egentlig var, en slags kantinedame, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (på Arvato), at Karianne Kynbråten, hadde med seg, noen norske kryssord-blader, (på jobb), husker jeg.

    Og det var også sånn der, (den første tida, som jeg jobba, på Arvato), at jeg pleide å spørre, mine kollegere, (mest de norske vel), om det var noe musikk eller filmer, som de ville, at jeg skulle finne for dem, på nettet, (med Taru sin PC, i Mandeville Street).

    (En vane, som jeg hadde, fra Rimi Bjørndal.

    Fra den tida, jeg jobba, som låseansvarlig der.

    Fra sommeren 2002 til desember 2003).

    Og Karianne Kynbråten, hu ville, at jeg skulle finne, noe musikk, med bandet Lasgo, (for henne), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Karianne Kynbråten klagde også på meg, en gang, (på Arvato), nærmere jul, (i 2005), husker jeg.

    Hu sa nemlig, at jeg så ut, som julenissen.

    For jeg hadde ikke vært, noe flink, til å stusse helskjegget mitt, da.

    Så det ble rimelig langt da, (for å si det sånn).

    Men på nyåret, i 2006.

    Så slutta jeg helt, med helskjegg, og begynte, å barbere meg igjen, (hver dag), da.

    (For å si det sånn).

    Og da kikka, hu Katarina Murie, rimelig rart/lurt på meg, (i et slags møte, var det vel muligens), etter at hu kom tilbake, fra juleferie, (mener jeg å huske).

    (Det møtet, kan muligens ha vært, noe med han tyske direktøren, som jeg nevnte, i det forrige kapittelet.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.       

    PS.

    Det var også sånn, (på Arvato), at etter at jeg flytta, til Leather Lane.

    (Noe jeg gjorde, i juli 2006, vel).

    Så spurte jeg en gang, Emelie Wallin, (fra Sverige).

    (Som pleide å sitte, ovenfor meg, (på Arvato), av en eller annen grunn).

    Om det var noe musikk, som hu ville, at jeg skulle finne, for henne, (på nettet).

    Og da svarte hu, at hu ville ha, et par Metallica-album, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og den lappen, som Emelie Wallin skrev, den hadde jeg fortsatt, i leiligheten min, i Leather Lane, på den tida, som jeg dreiv, med arbeidssaken min, osv.

    Og da jeg kom meg, på Facebook, på slutten, av 2007, (mens jeg fortsatt bodde, i Leather Lane).

    Så skannet jeg masse rare lapper osv., som jeg hadde liggende, fra den dramatiske tida, (må man vel kalle det), etter at jeg flytta, fra St. Hanshaugen, i 2004.

    Så den lappen, (fra Emelie Wallin), angående hvordan musikk, som hu ville, at jeg skulle finne, for henne.

    Den har jeg fremdeles, (på Facebook), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    mer om metallica


    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002342293041&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

  • Min Bok 10 – Kapittel 25

    Det var også sånn, (i Mandeville Street), at jeg overhørte, at Melissa M’Betsa, sa til Janine England, (var det vel antagelig), i TV-stua.

    (En gang, som jeg var på vei, inn på kjøkkenet, eller noe sånt).

    At: ‘Bryr ikke Erik seg om sine slektninger’, (på engelsk).

    (Noe sånt).

    Og etter det, så var det sånn, at jeg to ganger, ringte Oslo-politiet.

    En gang, om min søster Pia, (i tilfelle at hu, var under kontroll, av noen kriminelle).

    Og en gang, om min halvbror Axel, (i tilfelle at han, var under kontroll, av noen kriminelle).

    (Jeg hadde jo tidligere vært i kontakt, med Kripos og Merseyside-politiet, en rekke ganger.

    Men de liksom bare ignorerte mine henvendelser da, (om drapsforsøk i Kvelde og ‘mafian’ i Oslo), må jeg si).

    Og da, så ringte jeg, i trappa, på vei ut døra, (når jeg skulle jobbe seinvakt).

    (For å ringe sånne telefoner, til politiet.

    Da vil man ikke, at ‘Gud og hvermann’, skal høre på liksom, (vil jeg si).

    For jeg kunne jo ikke, være på bølgelengde, med ‘house-mates’ og kolleger, om dette ‘mafian-greiene’.

    For hvordan kunne jeg vite, hvordan folk ville reagerte, hvis jeg begynte å snakke, om ‘mafian’, osv.

    Og jeg visste jo ikke egentlig, hva disse ryktene, var om.

    Så jeg ventet på, å få informasjon osv., fra politiet, da.

    (For å si det sånn).

    Men jeg har fortsatt ikke fått noe skriv, (eller lignende), fra politiet/myndighetene, hvor det står, hva som har foregått).

    Og da, så ble jeg begge ganger, et par minutter forsinket, (på jobb).

    (For Oslo-politiet begynte å spørre, masse rare spørsmål osv., da.

    For å si det sånn).

    Og da, så kom jeg, begge ganger, cirka to-tre minutter, for seint, på jobb, da.

    (For da måtte jeg ta, en buss, som gikk noen minutter seinere, (enn vanlig), da.

    Noe sånt).

    Og begge disse gangene, (som jeg kom, et par minutter, for seint, på jobb), ble blåst opp da, (må jeg si).

    Og mange andre, kom mye mer for seint, enn jeg gjorde, (selv om jeg prioriterte disse ‘mafian-greiene’, ganske høyt, egentlig).

    For eksempel så hadde visst Taru Ojala kommet mye for seint, på Arvato, (sånn som jeg forstod det, på Melissa M’Betsa).

    (Noe jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Og Marianne Høksaas pleide også, å komme, en god del for seint, (sånn som jeg forstod det, på henne).

    (Noe jeg også har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Men det hadde ikke vært noe problem, på Arvato, med fravær, med unntak av i juleferien, (da jeg måtte jobbe, masse ekstra vakter, siden at alle de andre, dro på ferie, til Skandinavia).

    (Sånn som jeg husker det).

    Men disse to ‘telefon i trappa-dagene’ mine, (da jeg ringte Oslo-politiet), ble skikkelig blåst opp da, (på Arvato), må man vel si.

    Så det var nesten komisk, må jeg si.

    For jeg måtte ha møter, om disse tilsammen fem-seks minuttene, (eller hva det kan ha vært), med både Randstad og Arvato da, (sånn som jeg husker det).

    Og jeg tørr påstå, at Arvato da, hadde: ‘Double standards’.

    Det vil si, at Arvato nok hadde, en slags ganske grov forskjellsbehandling, når det gjaldt, hvor mye, som de forskjellige folka, ble straffet/advart, for å gjøre, den samme feilen/’synden’, liksom.

    Det vil jeg si, rimelig sikkert.

    Hvis ikke, så var det sånn, at Arvato, plutselig fikk, en ny bedriftskultur, (liksom over natta), da han Ian Wormald, (fra Manchester vel), begynte der, (som Team Leader).

    For jeg husker da, at Charlotte Liljegren, sa til meg, at det ikke gikk an, (for henne/de/oss), å jobbe, på Arvato lenger.

    (Noe sånt).

    For det hadde pluselig blitt så strengt, (etter at Ian Wormald begynte, som leder der, var det vel), sa hu Charlotte Liljegren.

    (Noe sånt).

    Og Charlotte Liljegren og søstera hennes Elisabeth Liljegren, de slutta, ikke så lenge etter, at Charlotte Liljegren, sa dette, til meg.

    (Noe sånt).

    Og da var det en rar episode, som ut gikk på, at Elisabeth Liljegren, hadde laget, en video, (på Microsoft Movie Maker vel).

    (Noe sånt).

    Og den videoen var, en tegnefilm, om en naken mann, som vrikka på rumpa, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Og den filmen, mailet Elisabeth Liljegren, til Emelie Wallin, (fra Sverige), som hadde begynt der, noen måneder før.

    (Noe sånt).

    Og så ville Elisabeth Liljegren, at Emelie Wallin, skulle maile den videoen, videre til meg, (eller noe i den duren), da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og den siste dagen, (var det vel), til Charlotte og Elisabeth Liljegren, (på Arvato).

    Så stod jeg, i heisen, sammen med disse svenske søstrene da, (husker jeg).

    (Så dette var nok, en gang, som Arvato MSPA holdt til, i femte etasje, (‘forth floor’), i the Cunard Building, (og ikke i andre etasje, (‘first floor’), hvor vi som oftest holdt til, må man vel si), siden at jeg tok heisen.

    Noe sånt).

    Og da, så spurte Elisabeth Liljegren meg, om jeg fikk filmen.

    (Altså den tegnefilmen, med han nakne gubben i, da).

    Av en eller annen grunn.

    Elisabeth Liljegren var forresten ganske lav, (og ‘petit’), må man vel si.

    Så det var jo nesten flaut, bare å prate med henne, (må man vel si), siden at hu var, så lita, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.     

    PS.

    Her er mer om Ian Wormald, (fra Arvato MSPA):

    mer om ian wormald arvato 

    PS 2.

    Her er mer om Charlotte Liljegren, (fra Arvato MSPA), som jeg synes, (fra Facebook-bildet), at nå ligner mer, på Anni-Frid Lyngstad, (i Abba), så det er mulig at det var Charlotte Liljegren, (og ikke Elisabeth Liljegren), som spilte Anni-Frid Lyngstad, når Liljegren-søstrene, hadde sine ABBA-show, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), i England:

    charlotte liljegren

    PS 3.

    Her er mer om Elisabeth Liljegren, (fra Arvato MSPA):

    elisabeth liljegren

  • Min Bok 10 – Kapittel 24

    Det var også sånn, (i Mandeville Street).

    At en gang, som jeg kom hjem, fra jobb.

    Så fortalte Melissa M’Betsa meg, at hu hadde blitt kjent, med noen Everton-spillere.

    (Noe sånt).

    Hu lurte på, om jeg hadde hørt, om en: ‘Marcus’.

    Men det navnet, huska jeg ikke, med en gang.

    Men det må vel isåfall, (hvis ikke Melissa M’Betsa tulla), ha vært, Marcus Bent.

    Og hu nevnte også Tim Cahill, (som hu vel sa, at hu var kjæreste med).

    Og også Joseph Yobo.

    (Noe sånt).

    Og seinere, så sa Melissa M’Betsa, at hu hadde blitt sammen, med Joseph Yobo, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg møtte aldri disse fotball-spillerne.

    Selv om jeg hørte, at Melissa M’Betsa, prata med en kar, (som kan ha vært Joseph Yobo, for alt hva jeg vet), på soverommet sitt, (som var rett under mitt), noen ganger.

    Og en gang, så gikk Melissa M’Betsa, Janine England, en afrikaner i treningsdrakt og meg, i lag, til bussholdeplassen, (i County Road).

    Men om han afrikaneren, var Joseph Yobo, (eller en annen fotballspiller), det veit jeg ikke.

    For det var litt tidlig, på dagen.

    Og alle skulle rekke jobben osv., da.

    Så hva dette var om, (at vi fire, skulle gå sammen, i retning av County Road/Goodison Park), det fikk jeg ikke helt med meg, (må jeg innrømme).

    (For dette var noe, som hu Melissa M’Betsa organiserte, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, som jeg kom hjem, fra jobben, (må det vel ha vært).

    Så ville Melissa M’Betsa, at jeg skulle sette meg ned, ved siden av henne, på senga hennes, (inne på rommet hennes, i første etasje).

    (Noe sånt).

    For Melissa M’Betsa, ville ha råd fra meg, om hva hu skulle gjøre, da.

    For hu hadde fått, en dyr bil, av Joseph Yobo, (fortalte hu meg).

    (Noe sånt).

    Og hu ville ha råd fra meg, om hva hu skulle gjøre, da.

    Jeg sa, at hu burde, forsikre bilen.

    I tilfelle at den ble stjålet, for eksempel.

    For da ville hu ikke, miste de pengene, som denne bilen, var verdt, da.

    (Det var visst en bil, som var verdt, kanskje en million norske kroner, (eller noe i den duren), da.

    Fikk jeg inntrykk av, ihvertfall).

    Men jeg fikk aldri se, denne bilen, da.

    Så om Melissa M’Betsa skøya, eller ei.

    Det veit jeg ikke, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så ble det sånn, at Melissa M’Betsa, Janine England og Steven Norris, ‘hele tida’, dro på noen slags fester, osv.

    (Ihvertfall i noen uker/måneder).

    Og de hadde også, en god del fester, i Mandeville Street, (mens jeg var, inne på rommet mitt), husker jeg.

    For jeg ville liksom ikke, skylde hu Melissa M’Betsa, for mye, da.

    (For å si det sånn).

    For jeg var redd for, at hu da liksom, ville be meg, om å gjøre ditt og datt, liksom.

    (Noe sånt).

    Hvis hu introduserte meg, for noen fotballspillere, for eksempel.

    Så derfor, så begynte ikke jeg, å mase, på hu Melissa M’Betsa, om disse festene, (og disse fotballspillerne osv.), da.

    Selv om det sikkert, hadde vært kult, å skrytt av, til bekjente osv., i Norge.

    At jeg kjente, de og de fotballspillerne, liksom.

    Men jeg ville ikke, stå i for mye gjeld liksom, til hu Melissa M’Betsa, da.

    Så derfor, så fortsatte jeg bare, å passe mine egne saker, liksom.

    Selv om de andre, som bodde, i Mandeville Street, begynte å dra, på masse fester sammen osv., (i ukene/månedene, før jul, i 2005, var det vel).

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.        

    PS.

    Det var også sånn, at jeg en gang, (i fylla vel), spurte Melissa M’Betsa, om hvor i Afrika, som hu, (og slekten hennes), var fra.

    Og da sa hu, at hu var, fra Zimbabwe, (husker jeg).

    Og da sa jeg: ‘Rhodesia’, (husker jeg).
     
    (For dette landet, pleide å bli kalt, Zimbabwe Rhodesia, på NRK sine nyhetssendinger osv., på 70/80-tallet, (da det var en del uroligheter, i landet, vel).

    Sånn som jeg husker det).

    Og da svarte Melissa M’Betsa: ‘Yes’, (eller noe i den duren), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.


    Selv om det var sånn, at Melissa M’Betsa, var fra Zimbawe.

    Så var det ikke sånn, at hu ikke hadde, noen slektninger, i Liverpool/Nord-England.

    Melissa M’Betsa hadde, ei kusine, (i 10-12 års-alderen, kan hu vel ha vært), som ihvertfall en gang, var på besøk, hos henne, i Mandeville Street, (sånn som jeg husker det).

    (Og det kan muligens ha vært sånn, at hu ‘Liverpool-kusina’, var ganske hvit.
     
    Mener jeg ganske vagt, å huske).

    Og Melissa M’Betsa hadde også, sin mor, (eller om det kan ha vært, hennes tante, eller noe i den duren), på besøk, i Mandeville Street, (husker jeg).

    Og da, så banka disse, på døra mi, (i andre etasje), husker jeg.

    Og så så de, inn på rommet mitt, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Uten å forklare, hva grunnen var, til at de ‘spionerte’ liksom, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Janine England hadde også besøk, av slektninger, (i Mandeville Street), husker jeg.

    Og det var, fra hennes yngre bror, (fra Dover), sånn som jeg forstod det.

    Og på nyttårsaften, i 2005.

    Så hadde jeg kjøpt, en laptop, på PC World, i Aintree, først på dagen.

    Og så dro jeg, til Arvato, hvor jeg jobba, (selv om det var fridagen min, vel).

    (Noe sånt).

    Og om natta, så dukka Sarah, Janine England og broren hennes opp der.

    Og alle disse tre, sov sammen, i dobbeltsenga, på Janine, (eller om det var Sarah), sitt rom, (sånn som jeg forstod det).

    Men Sarah ville ikke, gi noe sex, til Janine sin yngre bror, (var han vel), mener jeg, at jeg overhørte.

    Så det er mulig, at han lillebroren, til Janine England, var ganske ung og umoden, da.


    Siden at han liksom, lot seg tulle/dulle med, av Sarah.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var også sånn, at Janine England og Melissa M’Betsa, ofte ville banke, på døra mi, og spørre, om sigaretter.

    Men jeg slutta, å røyke, på nyåret, i 2006, (var det vel).

    Men jeg hadde fortsatt noen røyk igjen, i den siste røykpakka, da.

    Og en gang, så kom Janine England, på døra mi.


    Og så ville hu, at jeg skulle gå inn, på hennes rom, med noen sigaretter.

    (Noe sånt).

    Og da gikk jeg inn, på rommet hennes, med 2-3 sigaretter, (husker jeg).

    (For jeg hadde jo uansett, slutta å røyke.

    Så jeg ga henne, fler sigaretter, i samme slengen, da.

    For jeg trengte jo ikke, de sigarettene selv, uansett.

    Siden at jeg jo, hadde slutta, å røyke, mener jeg).

    Og da, lå Janine England, i senga si.

    Og overalt rundt henne, på gulvet.

    Så lå det klær, hulter til bulter, da.

    (For å si det sånn).

    Så da lurte jeg på, hva som foregikk, (må jeg innrømme).

    (Men jeg sa ikke noe, til dette ganske unge kvinne-mennesket, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 10 – Kapittel 22

    Det var også sånn, (i Mandeville Street), at den Everton-supporter/hooligan-gjengen, som da de, (av en eller annen grunn), var på besøk, der jeg bodde, hadde spurt meg, om jeg hadde vært, på Island.

    Den samme karen, (en med Everton-tatovering, på overarmen), spurte meg også, om hva jeg syntes, om Egil ‘Drillo’ Olsen.

    (Som på den her tida, ikke var trener for Norge, ser jeg, på Wikipedia.

    Men han hadde vært manager, for Wimbledon, noen år tidligere, (med liten suksess, vel).

    Så det var kanskje derfor, at disse ‘holigans-ene’ visste, hvem Egil ‘Drillo’ Olsen var, da.

    Hva vet jeg).

    Og da svarte jeg oppriktig, (på engelsk), at jeg syntes, at Egil ‘Drillo’ Olsen hadde gjort en bra jobb, for Norge, (som idrettsnasjon), siden at det var, med han som trener, at Norge kom, til sitt første fotball-VM, (nemlig fotball-VM, i USA, i 1994), for eksempel.

    Men hvorfor jeg ble spurt, om disse ‘rare’ Island/Drillo-spørsmålene, mens jeg var, nede i det kombinerte stue/kjøkken-rommet, i 72 Mandeville Street, (ikke så lenge etter, at jeg flytta inn der, høsten 2005).

    Det veit jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjaldt, den spyflekken, (eller hvordan flekk, det kan ha vært), som hu Melissa M’Betsa hadde, på nattkjolen sin, da hu åpna døra for meg, da jeg skulle på visning, i 72 Mandeville Street.

    (Noe jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så kan det ha vært sånn, at hu Melissa M’Betsa forstod, at hu hadde ‘driti seg ut’, liksom.

    For en gang, (iløpet av det snaue året, som jeg bodde, i Mandeville Street), så ba hu Melissa M’Betsa meg, om å bli med henne inn, på rommet hennes.

    (Eller om det var sånn, at hu ville, at jeg skulle fjerne virus.

    Fra PC-en til Taru.

    En PC som Melissa M’Betsa hadde fått meg, til å flytte ned, til rommet hennes).

    Og da, så røyka Melissa M’Betsa, en joint, (mener jeg å huske), før hu sovna, (i senga si).

    (Noe sånt).

    Mens jeg satt, like ved, og prøvde å fikse PC-en hennes, da.

    (Noe sånt).

    Så det er mulig, at Melissa M’Betsa viste meg dette, (at hu pleide å røyke, ei ‘bønne’, før hu sovna), for å forklare om, den rare ‘babydoll-flekken’ sin, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg lå i dobbeltsenga, på rommet mitt, (i Mandeville Street), og slappa av.

    (Etter jobben, en dag.

    Var det vel antagelig).

    Så åpna jeg øya litt.

    Og så tilfeldigvis, i et speil, (som stod, oppå det tidligere skrivebordet, til Taru Ojala).

    At noen ungdommer, (muligens Janine England sine bekjente), som var kledd mye, i svarte klær, vel.

    Dreiv og klatra opp, på taket, til et vindfang, (eller om det kan ha vært en vinterhage), som var, mellom stua og hagen, i huset ‘vårt’, da.

    (Noe sånt).

    Og disse tenåringene, (var de vel), prøvde liksom, å spionere, på meg, (eller noen andre, av mine ‘house-mates’ da), virka det som, for meg.

    Så dette var en litt merkelig episode, (må jeg si).

    Og etter dette, så satt jeg fra meg, det speilet, (som Taru Ojala hadde hatt, oppå skrivebordet sitt), der jeg hadde funnet, den varmovnen, en gang, (var det vel).

    (Den varmovnen som husverten henta, for å liksom gjøre periodisk vedlikehold på, men som aldri dukka opp der igjen, da).

    Hvis ikke det var sånn, at jeg satt, det speilet, under trappa, (i første etasje).

    Som vel var, et annet, sånt ‘skrot-sted’ liksom, (i det delte huset), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.      

    PS.

    Det var forresten sånn.

    At det etterhvert, dukket opp, en slags slag/sopp-flekk, under vinduet, på rommet mitt, i Mandeville Street.

    Og det må ha vært, fordi at jeg ikke fikk lov til, å ha varmovn der, (husker jeg, at jeg tenkte).

    (Noe sånt).

    Så å bli værende, i dette bofelleskapet, lenger enn den tida, som jeg bodde der.

    Det vet jeg ikke, om hadde vært, så lurt.

    Jeg husker at jeg hadde, en god del problemer, med oppblåst mage osv., etter at jeg flytta, fra Mandeville Street, (til Leather Lane).

    (Noe jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 11).

    Og det lurte jeg vel på, om kan ha vært fordi, at kroppen min, hadde begynte å råtne, (eller noe i den duren), siden at det var for kaldt, i Mandeville Street, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg er ikke lege, så nøyaktig hvordan dette var, det tørr jeg ikke å si.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Det var også sånn, at en av de første dagene/ukene, som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Så overhørte jeg, at husverten, (John het han vel), sa til Melissa M’Betsa, at hu og Janine England, måtte være flinke, til å holde det reint, i huset.

    (Og passe på, at det ikke lå, så mye skrot, i trappa osv., da.

    Noe sånt).

    Og da, (når jeg overhørte dette), så tenkte jeg, at da var det, noe spesielt, som foregikk.

    Siden at damene i huset, liksom skulle ha ansvaret, for alt renholdet der, da.


    (Og siden at jeg og han Steven Norris, (fra Australia), da slapp å drive, med vasking.


    Av en eller annen grunn).

    Så denne rare oppførselen, til husverten, fikk meg vel, til å ‘frike ut’ litt der.

    (Sånn som jeg husker det).

    Dette som jeg overhørte, førte ihvertfall til, at jeg tenkte, at det var noe galt der, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det er også mulig.

    At jeg snudde det speilet, (som Taru Ojala hadde hatt, oppå skrivebordet ‘sitt’), bak/fram.

    Sånn at det stod, vendt mot veggen, i en tid.

    (Sånn at det speilet, da ikke kunne brukes, som ‘spion-speil’, liksom.

    Noe sånt).

    Og at jeg så, (etter en tid), satt det speilet, under trappa.
     
    For jeg kjøpte meg etterhvert, en TV, i Sommerfields-butikken, (som nå heter Tesco Walton).
     

    (Av ei pen og deilig blondinne, (må man vel si at hu var), i begynnelse av 20-årene kanskje, som satt, i kassa der).

    Dette var noen uker, før jul, i 2005, vel.

    Og den butikken, hadde reduserte priser, på TV-er, (som var, på cirka 20 tommer, vel).

    Så jeg fikk meg, en ok ‘soveroms-TV’, for cirka 50 pund da, kan det vel ha vært.

    (Noe sånt).

    Og så satt jeg, den TV-en, oppå skrivebordet, (til Taru), hvor Taru sin PC, tidligere hadde stått, (før Melissa M’Betsa sa, at hu hadde kjøpt den, av Taru).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her kan man se, den nevnte TV-en, (som jeg kjøpte, på Sommerfields), og det nevnte skrivebordet, (til Taru), som det nevnte ‘spion-speilet’, stod oppå, (før jeg flyttet det):

    tv og skrivebord


    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002282891556&set=a.1002272411294.188.1059338080&type=3&theater

  • Min Bok 10 – Kapittel 11

    Når det gjelder hu Janine England.

    Så jobba hu, i en periode, på Arvato, (som meg), husker jeg.

    Men hu jobba vel, på Arvato sin kampanje/avdeling, for mobilfirmaet ‘3’.

    (Noe sånt).

    Og ikke, på Arvato sin kampaje/avdeling, for Microsoft Scandinavian Product Activation, (som meg).

    (For å si det sånn).

    Og hu Janine, jobba også, (noe seinere vel), på en DIY-store, (altså en Do It Yourself/gjør det selv-butikk).

    (Mener jeg å huske, at hu sa, en morgen, (var det vel), som vi gikk, cirka samtidig, mot bussholdeplassene, i County Road.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Melissa M’Betsa, hu jobba, på et inkassobyrå, som lå, rett rundt hjørnet, for Cavern Club, (i/ved Mathew Street).

    (Og der hadde hu, en slags mellomleder-jobb, sånn som jeg forstod det.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Steven Norris jobba, på en flyfabrikk, (et stykka utafor Liverpool), hvis jeg forstod det riktig.

    Og Sarah jobba, på reise/turist-informasjonen, like ved St. Johns-kjøpesenteret.

    (Sa hu selv, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg begynte, å isolere meg, en del, (i Mandeville Street), etter at Melissa sa, at hu kjente, masse Everton-spillere.

    (For jeg ville liksom ikke, stå for mye i gjeld, til Melissa, da.

    For å si det sånn).

    Så hva han polske Daniel, (som flytta inn, noen måneder før, at jeg flytta derfra), jobba med.

    Det fikk jeg vel ikke med meg, (vil jeg si).

    Men jeg husker, at jeg en dag, lå på rommet mitt, og prøvde å sove ut litt, (på en fridag, fra Arvato).

    Og da, så banka det plutselig, på døra mi.

    Og det var han Daniel og en kamerat av han, (som vel også var polsk), da.

    (Noe sånt).

    Og de klarte da ikke, å gjøre rede for, hvorfor de banka, på døra mi, (må jeg si).

    Så jeg lurer på, om de kan ha trodd, at jeg var på jobb, og at det var dama mi, (eller noe sånt), som de hørte, inne på rommet mitt.

    Og så skulle de liksom prøve, å stjele, det som de trodde, at var dama mi, (mens jeg var på jobb), da.

    (Noe sånt).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.
     
    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.  

    PS.

    Det er også mulig, at hu Janine England, kan ha jobba, på Arvato sin kampanje/avdeling, for Carphone Warehouse.

    Men mest sannsynlig, var det, at hu jobba, på vegne av ‘3’, (på Arvato), vil jeg si.

    For ‘plutselig’, så ble ‘3’-kampanjen lagt ned.

    Og flere hundre, (var det vel), lokale folk, mista jobben, da.

    (Noe sånt).

    Og det forklarer jo, isåfall, hvorfor hu Janine England, etterhvert begynte å jobbe, i en DIY/hardware-store.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.