johncons

Stikkord: Mangel på respekt for folks rettigheter fra myndighetene

  • Jeg har hatt dårlig råd i mange år nå, som jeg har jobba på minstelønn, så og si, her i Storbritannia, men nå har jeg tulla med husleie-pengene. (N).

    Jeg har hatt dårlig råd i mange år nå, som jeg har jobba på minstelønn, så og si, her i Storbritannia, men nå har jeg tulla med husleie-pengene. (N).



    PS.

    De er ganske flinke med sånne snobbe-ting i England, må jeg si.

    Den øverste lommeboka der, den kjøpte jeg på Steen og Strøm, i Oslo, i 2002, eller noe, kanskje.

    Noe sånt.

    Så den var på tide å bytte ut, kan man si.

    Men, jeg har ikke helt vært i noe vanlig tilstand, siden jeg overhørte i 2003, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.

    Neida, jeg har vært i en nødsituasjon, og det er jeg også enda, må jeg si.

    For ingen sier noenting.

    Men jeg må ha meg en ny jobb da.

    Så da kan jeg ikke gå på jobbintervju, med en så stygg og fillete lommebok, uansett hvor mye jeg skylder i husleie, og alt sånt.

    Så derfor kjøpte jeg ny lommebok i dag da.

    Jeg husker jo at de hadde bra og ordentlige lommebøker på Steen og Strøm.

    Så da tenkte jeg at dem sikkert hadde det på et varemagasin i Liverpool, som heter Lewis, eller noe, tror jeg.

    For det kan minne litt om Steen og Strøm, at det er en ‘department store’, som det vel heter i England.

    At det er et varemagasin med forskjellige avdelinger da.

    Som Steen og Strøm.

    Men jeg måtte ha meg en lommebok, og da er det greit å kjøpe en av ok kvalitet, for da varer den lenger enn i et halvt år, forhåpentligvis.

    Og den lommeboka jeg kjøpte, skulle være i ekte lær, sa en dame med aksent, som jobba der.

    Jeg syntes det hørtes ut som russisk aksent nesten jeg, men det skal jeg ikke si sikkert.

    Men samme det.

    Jeg sa jeg hadde hatt den gamle lommeboka i fem år, men at jeg hadde hatt mye å gjøre, at det var derfor jeg ikke hadde fått bytta den ut før.

    Men den nye skulle holde i fem år, mente hu dama der da.

    Så vi får se hvem som er best på lommebøker, Steen og Strøm eller Lewis.

    Men, den lommeboka jeg kjøpte i dag, den kosta egentlig £20, men det var -30% på alle lommebøkene, så da kosta den £14 da.

    Og det er ikke så ille det.

    Jeg tror den lommeboka jeg kjøpte på Steen og Strøm, kosta mer.

    Hvis jeg husker riktig.

    Ihvertfall så kosta den nok ikke noe mindre.

    Og jeg tror den engelske lommeboka vinner, når det gjelder å være snobbete osv.

    Jeg syens den så litt mer snobbete ut og som om den hadde bra kvalitet da, for å si det sånn.

    Jeg mener det var noe tysk merke, den lommeboka jeg kjøpte på Steen og Strøm.

    Skal jeg se om jeg finner den i søpla.

    Tja.

    KANE – M, eller noe, stod det på en sånn nagle-sak, på den.

    Men det er mulig det ikke er merke på lommeboka.

    Det er mulig det var forrige lommeboka, før det, som var noe tysk merke, som jeg også kjøpte på Steen og Strøm da.

    Det er mulig.

    Men samme det.

    Men kanskje Steen og Strøm skulle begynt å selge sånne Dents lommebøker, for de tror jeg nok ikke er noe dårligere enn dem selger der fra før.

    Men samme det.

    Det er mulig det ikke er lommebøker de selger mest av der uansett.

    Det er mulig.

    Jeg husker da jeg jobbet som assistent på Rimi Nylænde.

    Da tror jeg det var faren til Jan Henrik, ‘Jan-ern’, som senere ble assistent der selv.

    Han faren hans, var innom, og fortalte meg, at de solgte lommebøker til 50 kroner, i ekte skinn, på BNP.

    Banque Nationale de Paris, eller noe.

    Som lå like ved Arkaden, kjøpesenteret, i Oslo.

    Så da husker jeg at jeg kjøpte et par lommebøker der.

    Men så kjøpte jeg lommebøker på Steen og Strøm et par ganger, var det vel.

    Men det er mulig det er andre steder det er smartere å kjøpe lommebøker, det er mulig.

    Men hvis noen er i Liverpool, så har dem ihvertfall greie lommebøker, synes jeg ihvertfall, på det varemagasinet, som jeg mener heter Lewis, hvis jeg ikke tar helt feil, og som ligger i sentrum ikke så langt unna, tja hva heter det der da, Adelphi hotell, det tror jeg er ganske kjent, det tror jeg ligger like ved, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Jeg får begynne å pugge gatenavn og sånn bedre.

    Vi får se om jeg klarer det.

    vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er de ‘snobbetingene’ jeg har kjøpt, den siste tida:

    Det var ikke så dyrt egentlig, og jeg trengte alle tinga, så man kan ikke egentlig si at det var snobbe-ting akkurat.

    Men men.

    Men for meg som har hatt så dårlig råd, så kan man nesten si at det er snobbeting.

    Men men.

    Men mobilen, den kosta £40 inkludert £20 ringetid.

    Men den mobilen, den trengte jeg jo, for faren min dreiv å bølleringte hele tida, og vekte meg om natta osv.

    Og den gamle mobilen, den var fra 2005, vel, og var gammeldags allerede da, og så ut som om den var fra 1998, eller noe.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Og lommeboka, den kosta £14, og det er kanskje ikke så billig for en lommebok.

    Men, da slapp jeg å fly rundt hele byen for å leite etter billige lommebøker.

    Og, den er nok av bra kvalitet, så da slipper man å bytte lommebok, to-tre ganger i året, eller noe lignende.

    Så sånn er det.

    Og den kalenderen, eller syvende sans-boka, eller hva man skal kalle det, den kjøpte jeg på W.H. Smith, heter det vel, i går, i Sunderland.

    For der huska jeg at de hadde sånne bøker, og jeg trengte en ny sånn bok, for det har jeg ikke hatt råd til å kjøpe, siden jeg ble konstruktivt oppsagt fra Bertelsmann Arvato, i 2006.

    Så så dårlig stilt har det vært med meg, siden da.

    For i den forrige jobben min, for Packaging Europe, som selvstendig næringsdrivende, så var jeg nok litt underbetalt.

    Men jeg ble jo tulla med, på Citizens Advice Bureau, og overalt av myndighetene.

    Så jeg hadde liksom ikke noe sted å gå til for å få hjelp.

    Så det var ikke så mye jeg kunne gjøre egentlig.

    Jeg prøver jo å holde kontrollen, på de sakene jeg har mot Kripos og alle mulige ‘tullebukker’, som ikke hjelper meg, selv om jeg er forfulgt av noe ‘mafian’ osv.

    Og jeg prøver selvfølgelig å få rettighetene mine, siden jeg er i en nødsituasjon.

    Så derfor har jeg brukt en del tid på det.

    Så mye jeg har hatt sjangs til, ved siden av jobb osv.

    Men hva kan man gjøre da, når man blir tullet med, over hele linja, av så og si samtlige myndigheter i Norge og England.

    Nei, faen om jeg vet.

    Jeg må jo ha kontroll, og vite hva som foregår, før jeg kan gjøre noe.

    Så sånn er det.

    Den kalenderen kosta vel tre og et halvt pund vel, så det er vel greit, det er jo sånn man trenger, hvis man skal søke jobb og sånn, og få orden på livet sitt.

    Så sånn er det.

    Og de kulepennene, de kosta et pund, var det vel, for åtte penner, eller noe, på Tesco.

    Så ting er ikke så dyrt i England egentlig, må jeg si.

    Ihvertfall ikke hvis man sjekker ut litt priser i forskjellige butikker osv., som man ofte må gjøre, når man er på budsjett, pga. lav lønn osv.

    Men men, sånn er det, da har man noe å bruke tida på ihvertfall.

    Så sånn er det.

    Så får vi se hva som skjer.

  • StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog, er vi som er på din blogg offer for deg og din r’, på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog, er vi som er på din blogg offer for deg og din r’, på Google. (In Norwegian).

    Nei, de jeg skriver om på bloggen, er ikke ofre.

    Jeg skriver bare om det som har skjedd i livet mitt.

    Og det er lov.

    Og grunnen til at jeg skriver blogg, er at jeg har overhørt, at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’ og at jeg har blitt brukt som noe ‘target guy’, av myndighetene.

    Så jeg prøver gjerne å få rettighetene mine, fra myndighetene, for jeg vil gjerne vite hva dem driver med, og hva som foregår.

    For jeg kan ikke skjønne at jeg har gjort noe i mitt liv, som gjør at rettighetene mine plutselig skal forsvinne.

    Og enhver er uansett uskyldig til det motsatte er bevist, i en rettferdig sak i en rettsal.

    Så her har det foregått noe humbug, fra myndighetene.

    Jeg sitter nå, de siste fire årene, alene hver julaften, fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal gå videre med livet mitt, siden politiet, (eller noen andre), ikke forteller et kvekk, om hva det her ‘mafian’-greiene er.

    Pressen svikter også sin oppgave.

    For folk har rett til å få vite faktaene, angående hva som foregår, (se Kennedys tale ‘The President and the Press’), men pressen gir ikke folk faktaene.

    Så her er det total svikt hos både politiet og pressen.

    Jeg synes ikke det er så artig å bli drept av mafia f.eks.

    Ihvertfall ikke når jeg ikke vet hvem de er, eller hvorfor de er etter meg.

    Så det er litt ergelig.

    Så jeg prøver å få rettighetene mine da, fra purken, som bare sitter på ræva si og spiser smultringer, som vanlig.

    Så mens de er opptatt av smultringer, så er jeg opptatt av rettighetene mine da, for å finne ut hva som foregår med den her ‘mafian’, og hva det ‘target-guy’ styret til myndighetene, eller hvem det er, går ut på.

    Så jeg tenkte da, at kanskje svaret måtte ligge tilbake i tid, i livet mitt, et sted.

    Så jeg har drevet å skrevet om ting som har skjedd i gamle dager osv.

    Men dette har ikke vært for å plage noen.

    Dette har vært et desperat forsøk, for å få kontroll på livet mitt, ved å prøve å finne ut hva hinderet er, som gjør at politiet ikke gir meg rettighetene mine.

    Noe som jeg fortsatt ikke skjønner hva kan være.

    Så det er ikke for å være slemme mot noen.

    Jeg beklager det veldig, hvis noen har havnet på bloggen, og fått problemer pga. det, når jeg bare prøver å finne ut hva som foregår i Norge, siden jeg ikke får rettighetene mine.

    For det er tydelig at noe er galt.

    Alle har universale rettigheter.

    Det betyr at rettighetene gjelder overalt og alltid.

    Så politiet mangler respekt for folks rettigheter da.

    Så hva man kan gjøre med det, det vet jeg ikke, men jeg prøver ihvertfall å skrive den her bloggen da, så kan folk se det, at jeg har ikke gjort noe galt jeg, som skulle medføre, at politiet, på en ulovlig måte, skulle ha en begrunnelse for å tulle med meg.

    Jeg skriver ulovlig måte, fordi politiet ikke har lov å tulle med folks rettigheter.

    Hvis de mener jeg har gjort noe galt, så skulle de tatt meg til retten da.

    Da hadde jeg hatt krav på en rettferdig rettegang.

    Men jeg har for det første ikke gjort noe galt, som jeg kan se ihvertfall, så her er det noe alvorlig bullshit fra norske myndigheter.

    Så da blir det sånn, når man tullet med lenge nok, at man får sånne halvveis raserianfall, fordi man blir desperat av å bli køddet med.

    Man må få utløp for frustrasjonene sine, på en eller annen måte.

    Så da er det mulig at jeg går en del lengre nå, i å skrive detaljert om hva som har skjedd på 80-tallet og 90-tallet f.eks.

    Vanligvis, hvis jeg ikke hadde blitt tullet med på denne måten, av myndigheter og ‘mafian’, eller hva det er, så ville ikke jeg ha skrevet blogg i det hele tatt.

    Jeg hadde internett i Oslo, i mange år, før jeg dro til England.

    Og jeg var aldri inne på tanken, på å skrive blogg.

    Jeg er egentlig en person som liker å være litt diskret.

    Siden jeg husker fra oppveksten, at moren min, som var sinnsyk da, må man vel si.

    Hun kunne plutselig dukke opp, på ungdomsskolen, f.eks., og drite ut meg, ovenfor de andre elevene i klassen da.

    Så det var ikke sånn, at jeg var så veldig stolt av meg selv.

    Jeg tenkte at jeg ikke var som vanlige folk, siden jeg hadde en sånn veldig rar, sinnsyk mor, og også hadde en far, som var alkoholiker og totalt ansvarsløs omtrent.

    Så jeg ville helst ligge litt lavt jeg, for jeg skammet meg litt over oppveksten min osv., hvor jeg ble mye mobbet.

    Jeg syntes det virket fint å ha et stille, diskret liv, etter mye uønsket, negativ oppmerksomhet under oppveksten.

    Så jeg likte å ha et ganske anonymt og diskret liv, de første årene i Oslo.

    Så døde moren min, i 1999.

    Og det syntes jeg var trist, fordi hun var omtrent den eneste som pleide å ringe meg osv.

    På den annen side, så ringte hun veldig ofte, og var alltid veldig intens osv., så på en måte var det også litt som terror.

    Så jeg ble nok mye roligere, og senket garden litt, etter at moren min døde.

    For da slapp jeg å tenke på det, at hun når som helst kunne ringe, og når som helst dukke opp f.eks. på jobb, (selv om hun aldri gjorde det), eller ha meg til å gjøre et eller annet sprøtt da.

    Så da, etter at hun døde, så ble situasjonen litt annerledes.

    Men jeg begynte fortsatt ikke å skrive blogg, eller lignende.

    Så det at jeg skriver blogg om gamle dager osv., det er en direkte konsekvens, av at jeg overhørte, i 2003, i Oslo, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, og at jeg overhørte her ifjor, var det vel, i Liverpool, at jeg har blitt brukt som noe ‘target-guy’, av gudene vet hvem.

    Og jeg har blitt tullet med av utallige instanser innenfor myndighetene i Norge, Storbritannia og USA, de siste årene.

    Så det at jeg skriver blogg, det er et forsøk på å rydde opp i problemene som er i mitt liv, og også i problemene som er i Norge, for jeg tror ikke det er mulig for hverken meg, eller så mange andre, å ha et særlig normalt liv i Norge, med alt det tullet som foregår, av mafia-lignende ting, må man vel si, innenfor myndighetene og næringslivet og media i Norge.

    Så her er det flere som trenger å trå til, hvis det skal bli noe resultater.

    Så det blir spennende å se hva som skjer.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Fikk e-post fra advokat John Christian Elden. (In Norwegian).







    Google Mail – hei,







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    hei,




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Mon, Jan 12, 2009 at 7:21 PM





    To:

    John Christian Elden <j.c.elden@elden.no>



    Hei,

    ja jeg skal rydde opp i alt sånt når jeg har fått rettighetene mine

    fra norske myndigheter.

    Jeg får ikke advokat jeg skjønner du, enda jeg har overhørt at jeg er

    forfulgt av ‘mafian’,

    og har blitt brukt som noe ‘target guy’ av politiet’.

    Neida, jeg blir bare kødda med av myndighetene jeg.

    Men når jeg får rettighetene mine, som alle andre, så skal jeg rydde

    opp i alt sånt på bloggen.

    Håper på forståelse for dette!

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    2009/1/12 John Christian Elden <j.c.elden@elden.no>:

    >

    >

    > på din blogg

    >

    > http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/04/mafiaens-advokat-skrevet-av-cons-04.html

    >

    > har du en sak om "mafiaens advokat" om meg

    >

    > det kan du ha i ytringsfrihetens navn, og jeg har ingen merknader til din

    > rett her

    >

    > derimot: lista er hentet fra wikipedia. de har selv fjernet denne fordi den

    > gikk for langt i å identifisere personer som har vært mistenkt for

    > straffbare forhold. for de fleste er ikke dette et problem, men i en av de

    > "mindre" sakene er den tidligere mistenkte nå blitt familiefar (to barn på 6

    > og 9) og har skikket seg vel

    >

    > han er veldig lei seg over at et søk på navnet hans gir innslag til din

    > blogg

    >

    > ber derfor høfligst om at du redigerer bloggen litt slik at du fjerner

    > navnet fra 1996-saken "Ola Bach Gansmo"

    >

    > regner med at intet av poenget med bloggen din svinner hen ved en slik

    > redigering

    >

    > hører gjerne fra deg om dette

    >

    > 🙂

    >

    >

    > john christian elden

    >





  • Oppsumering siden 2003. (In Norwegian).

    Altså, jeg overhørte i 2003 at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.

    Etter det så har ingen fortalt meg noe som helst.

    Politiet gjør ikke jobben sin, og ikke pressen heller, og ingen sier noenting.

    Ingen bryr seg om at jeg har rett til å vite hva som foregår.

    Som en konsekvens av dette, så har jeg sittet hjemme alene de siste fire julaftnene.

    Siden jeg ikke har anelse om hvordan jeg bør gå videre med livet mitt, for ingen sier hva som foregår.

    Så jeg sitter her å lurer på om Norge er det mest homo landet på jorda?

    Hvorfor får ikke folk vite hva som foregår?

    Er folk i Norge for redd for utlendinger, at de ikke skal like det, om de sier noe de ikke liker.

    Ikke vet jeg altså, men jeg blir litt irritert av å sitte hjemme alene hver alene hver julaften, og å aldri få noen julegaver, eller noe, enda jeg aldri har gjort noe galt hele livet, som jeg kan skjønne.

    Så Norge må være helt ødelagt og bebodd av quislinger og homoer.

    Sånn tenker jeg her jeg sitter alene i jula.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Politisk protest mot hokus-pokus. (Mumbo Jumbo). (In Norwegian).

    Hokus i militæret, det er jo kodeord for helikopter.

    Men det var ikke det jeg tenkte på med hokus-pokus.

    Hokus-pokus, det er det som myndighetene i Norge driver med, med rettighetene mine, de lager hokus-pokus ut av rettighetene mine, og sier ikke hva som foregår, etter at jeg har overhørt at jeg blir forfulgt av noe ‘mafian’, i 2003.

    Men det er jobben til politiet og myndighetene å si hva som foregår, derfor når de ikke gjør jobben sin, og tuller med meg istedet, så driver de med noe hokus-pokus.

    I England så tuller også myndighetene med meg, og gir meg ikke rettighetene mine, som jeg har ifølge EØS-avtalen.

    Men i England så kaller de ikke sånt for hokus-pokus, der heter det Mumbo Jumbo.

    Så jeg får kalle dette politisk protest mot hokus-pokus og mumbo-jumbo.

    Så sånn er det.

    Hvordan takle hokus-pokus fra myndighetene?

    Hva er det meningen at man skal gjøre hvis man blir utsatt for hokus-pokus fra myndighetene, lurer kanskje folk som leser dette.

    Det er enkelt og greit, man kontakter bare Sivilombudsmannen.

    (I England så tror jeg ikke de har Sivilombudsmann, men hvis man har forsøkt alt mulig så må man kontakte Downing Street tror jeg, statsministerens kontor:

    http://www.number10.gov.uk/footer/contact-us).

    Men men.

    Så skulle det være i orden, tenkte sikkert de som leste dette.

    Men neida.

    Jeg har blitt tullet med av Sivilombudsmannen også.

    De sa for snart et år siden, at jeg skulle bare sende et kort, undertegnet brev til dem.

    (Etter å ha sendt dem e-poster, hvor det kom fram at jeg ble tulla med av myndighetene da.

    At det forekom hokus-pokus, fra myndighetene, det må man si at kom klart fram fra de e-postene, så det var bare en formalitet, å få Sivilombudsmannen til å rydde opp).

    Men neida.

    Når de fikk det korte, undertegnede brevet de ba om, så ble de tverre og satte seg på bakbeina, og så skulle de ha et langt brev istedet.

    Så de er underfundige.

    Så de er vel kanskje noe underjordiske da.

    At de ikke lever i den virkelige verden, men i en hokus-pokus verden, sammen med politiet og de andre myndighetene i Norge og England, som har drevet med hokus-pokus og mumbo-jumbo da.

    Siden de ikke informerer folk om hva som foregår, men holder dette hemmelig, så er myndighetene i underverdenen, mener jeg.

    Så sånn er det.

    Så Sivilombudsmannen, eller ‘Ombudsmannen’ som de kaller seg, driver også med hokus-pokus, hva gjør man da?

    Ja da er det egentlig ingen over Ombudsmannen, så da er det egentlig ikke noe mer man kan gjøre, men man må bare finne seg i å bli ‘rævkjørt’, som det kalles, av myndighetene og Ombudsmannen da, som de kaller seg.

    Men jeg tror man kanskje kan prøve å kontakte Ombudsnissen da, som jeg tror holder til i London faktisk.

    Selv om Ombudsnissen nok er litt sky og litt frøsen, men Ombudsnissen tror jeg det kan være mulig å få hjelp av.

    Så det tenkte jeg at jeg skulle prøve nå, å se om det var mulig å få noe hjelp av Ombudsnissen.

    Det er vel kanskje verdt et forsøk.

    Vi får se.

    Så det var slutt på dagens kurs i politisk protest mot hokus-pokus og mumbo-jumbo.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Nå har jeg skrevet mye om på bloggen, at det skal være åpenhet i samfunnet, i demokratiske samfunn, som Norge.

    Det har vi funnet ut, uten tvil, at det ikke er i Norge.

    (Det er ikke åpenhet om noe mafia-greier som politiet og avisene holder hemmelig osv).

    Men, det er også en annen ting som hører sammen med åpenhet og det er gjennomsiktighet.

    (Jeg har lest på amerikanske websider, og amerikanere er dyktige på ting som rettigheter og grunnlovsrettigheter og sånt).

    Og gjennomsiktighet som metode, eller transpirency, var det vel amerikanerne kallte det.

    Skal jeg se.

    Transparency heter det, på engelsk/amerikansk engelsk.

    Dette, gjennomsiktighet, er en metode som det virker som at brukes mye i Amerika, og også i England faktisk, fra den erfaringen jeg har med det britiske samfunnet, fra å ha bodd her i fire år snart og vært på ferie osv.

    Og det er noe av det som har imponert meg mest ved det britiske samfunnet faktisk, at det virker som at de har litt gjennomsiktighet, og også at folk verdsetter dette, i hvertfall noen, og at man ikke begyner å snuse for nære andre folk, men heller vil ha gjennomsiktige systemer.

    Og det kan jeg gi noen eksempler på.

    Og det er at i Norge så bruker vi ikke like mye gjennomsiktighet, men vi bruker mer av det jeg vil kalle ‘kommunistisk metode’, altså ugjennomsiktighet i systemer, eller såkallt grumsete systemer.

    Altså, i England, hvis man skulle hatt kunstnerstøtte f.eks., så må man fylle ut skjema, og skrive hvor man tjener osv.

    Og alle blir behandlet likt.

    Men i Norge, så sitter det en komite, og bruker den kommuniske metoden ‘grums’, og bestemmer at en kunstner, (en pen dame som må utføre gjenytelser? Bare for å forklare en svakhet ved dette grums-systemet), skal få støtte, siden denne er flink, mens en annen ikke.

    Så her er det ikke gjennomsiktighet i Norge.

    For hvis man skal ettersjekke dette, så må man gå inn i hjernen til de som satt i komiteen.

    Og hjerner de er det ikke mulig å lese nøyaktig, så det er ikke gjennomsiktighet.

    Det samme er det hvis jeg klager på ambassaden i London, til UD.

    Som jeg gjorde for et år siden.

    Så svarer ikke UD til meg.

    De kontakter bare ambassaden i London.

    Så får jeg beskjed fra Sivilombudsmannen, for noen måneder siden, om at UD kontaktet ambassaden i fjor.

    Det får jeg beskjed om et år seinere.

    Men UD sa ikke noe til meg, så jeg gikk videre, og kontaktet SMK, ettersom UD ikke svarte.

    Men hvordan kan jeg nå vite, nesten et år senere, at UD faktisk kontaktet ambassaden da.

    Og at det var ambassaden som tulla.

    Og at det ikke er UD som tuller nå?

    Jeg burde ha fått svar fra UD, i fjor, og fått kopi av brev fra UD til ambassaden.

    Da hadde jeg vært med på hva som foregikk.

    Og da hadde det vært gjennomsiktighet.

    Nå er det ikke gjennomsiktig for meg, hva som har skjedd.

    Så nå kan det ha vært noe grums, som har foregått, i det året jeg har ventet på svar fra UD og ambassaden.

    Det kan være at UD juger, og at ambassaden ikke har blitt instruert til å svare, men at UD bare skylder på ambassaden, for å redde sin egen rumpe, eller hva man skal kalle det.

    Og dette, ‘kommunistiske’ samfunnssystemet, som jeg vil kalle det, det tillater Sivilombudsmannen.

    Så i Norge, så har vi kommunistisk samfunnsmodell, vil jeg si.

    Og ikke gjennomsiktighet og åpenhet.

    Så i Norge så er det Kafka-byråkratene som styrer med Sivilombudsmannens velsignelse.

    Eller hokus-pokus byråkratene som kanskje noen heller vil kalle dem.

    Så sånn er det.

  • Rettigheter. (In Norwegian).

    Jeg får skrive litt om rettigheter igjen, siden ingen tydeligvis bryr seg om det.

    Jeg overhørte i 2003 at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.

    Og politiet nekter å forklare hva som foregår.

    For jeg har aldri hørt om noe mafia i Norge, hva er det her?

    Og myndighetene bare kødder med meg og nekter å gi meg rettighetene mine.

    (Jeg vil gjerne vite hva som foregår, men ingen har fortalt meg noe, i det hele tatt, siden dette begynte i 2003.

    Og jeg er fra Berger i Vestfold, og har aldri vært kriminell, så jeg skjønner ikke sånne mafia-ting av meg selv).

    Så det er null åpenhet fra myndighetene.

    Og nå har jeg til og med oversatt en tale, fra John F. Kennedy til den amerikanske pressen.

    Og han sier det skal være åpenhet.

    Så da gjelder nok det like mye i dag som det gjorde på 60-tallet.

    Så her har norske og britiske myndigheter, (og også amerikanske myndigheter, som tulla med meg i 2005, på Detroit flyplass osv.), noe å lære.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er den nevnte talen av Kennedy hvor han sier blant annet:

    For jeg har fullstendig tillit til at våre medborgere vil foreta de riktige handlinger og vise den riktige innsatsvilje, når de blir gjort fullt informert om hva som foregår

    https://johncons-blogg.net/2008/12/n-er-jeg-ferdig-oversette-kennedy-talen.html

  • Tibakemeldinger på bloggen. (In Norwegian).

    Tibakemeldinger på bloggen. (In Norwegian).


    Nå fikk jeg noe tilbakemeldinger på bloggen, fra noen som ville være anonyme.

    Og det er at, hvis jeg skriver klage til myndighetene, om at jeg ikke får rettighetene min, av en eller annen anledning, som jeg ofte har gjort, siden det er litt mangelvare å få rettighetene sine, har jeg fått inntrykk av.

    Så burde jeg ikke skrive så mye forklaring, om hva som har skjedd osv., men prøve å fokusere mer på hva jeg krever skal bli gjort, av myndigheten.

    Siden folk som jobber i offentlig forvaltning, ofte ikke er så smarte, og da ikke helt skjønner den mer rare formen på brevet da.

    Men det er jo fordi, at jeg noen ganger, skriver sånne klager, med det i tankene, at jeg skal poste om det på bloggen, og da har det i bakhodet, at jeg kan prøve å forklare folk som leser bloggen, hva som foregår.

    Og da skriver klagene til myndighetene, litt med det fokuset, at jeg skal poste de på bloggen seinere.

    Men det er kanskje en god ide, og ikke skrive de klagene på en sånn måte, selv om jeg også synes det er et mål, å prøve å få forklart, på bloggen, hva som foregår.

    Men at jeg prøver å fokusere mer på hva jeg ønsker at den aktuelle myndigheten skal gjøre da.

    Å være konkret på det.

    Så det får jeg prøve å gjøre.

    Og at jeg ikke poster om, hvis et departement, e.l., leser på bloggen.

    Siden mange folk leser på bloggen, og det ikke nødvendigvis bør bety noe, at et departement eller politiet, leser på bloggen.

    Det kan være at det er noen som jobber der, som leser på bloggen, i lunchpausen, eller noe sånt.

    Det kan det jo selvfølgelig være.

    Nå har jeg jo det sånn på bloggen da, at jeg skriver om dagens StatCounter osv., som en slags gimmic.

    Siden jeg er jo ikke så vant til å ha blogg, og å ihvertfall ikke å ha et tracking-cookie program, på bloggen.

    Så jeg synes det er litt artig da.

    Men kanskje jeg skal kutte ned på det, og skrive om hvem som leser på bloggen.

    Men å skrive om hva folk søker om, på Google, det synes jeg kan være litt artig noen ganger.

    Og også nyttig vel.

    Fordi det dukker opp mye interessante ting, på den måten.

    For eksempel, så var det en som søkte på ‘Frøbanken New World Order’, eller noe.

    Og det hadde ikke jeg tenkt på, at den frøbanken, på Svalbard, kunne ha noe med New World Order å gjøre, for eksempel.

    Så da syntes jeg det var nyttig, altså at man lærte noe, eller at man fikk en tanke i hodet, men som man selvfølgelig ikke behøver å automatisk ta for å være riktig, uten å reflektere mer over det.

    Men man kan kanskje ha det i bakhodet da, sånne ting, som folk søker på.

    Og så prøve å tenke mer gjennom dette selv, og kanskje søke litt selv, eller kikke litt i linkene, som folk får opp, gjennom de søkene.

    Og dermed kanskje bli litt klokere.

    Så det tror jeg at jeg skal fortsette å poste litt om, hva folk søker på, på Google osv.

    Men, kom gjerne med feedback, eller tilbakemeldinger, heter det vel på norsk, på bloggen.

    Man kan sende e-post, til eribsskog@gmail.com.

    Og hvis man skriver at man vil være anonym, så er det greit det.

    Og hvis man vil være helt sikker, så kan man opprette en ekstra e-post adresse, uten å bruke sitt eget navn, f.eks.

    Sånn som de med hatbloggen, de finner jeg jo ikke ut hvem er, for de bruker ikke sitt eget navn.

    Så sånn er det.

    Ellers så kan man også skrive kommentarer på bloggen da selvfølgelig.

    Så kan man skrive om det er for mye StatCounter, og sånne ting da.

    For jeg får ikke så mye tilbakemeldinger, det er ikke sånn at jeg har mange som gir meg råd om hva jeg skal skrive om osv.

    Så konstruktive tilbakemeldinger, det tas imot med takk.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Dagens StatCounter: Noen i Oslo søker på ‘norsk mafia i oslo’, på Google. (In Norwegian).

    Dagens StatCounter: Noen i Oslo søker på ‘norsk mafia i oslo’, på Google. (In Norwegian).

    http://www.google.no/search?sourceid=navclient&aq=t&hl=no&ie=UTF-8&rlz=1T4SKPB_noNO264&q=norsk%20mafia%20i%20oslo

    PS.

    Jeg vet ikke hva som menes med dette, men det er mulig at journalistene og politiet vet det.

    Hvis de gjør det, så sier de ihvertfall ikke noe til oss vanlige folka.

    Jeg overhørte, da jeg jobbet på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt av ‘mafian også’.

    Så jeg lurer på om ‘mafian’, er noe norsk mafia.

    Og at det, at hun dama, som var kunde der, sa ‘også’, at det betyr at jeg også var forfulgt av noe muslimsk mafia, for Bjørndal, er nesten som et muslimsk sted, og en dame eller jente som jobbet der, Söngyl Özgyr, fra Holmlia Senter vei, på Holmlia, hun overhørte jeg, at en kollega sa, til en annen kollega, at prøvde å få tak i medarbeider-permen, på Rimi Bjørndal, (som var låst inn i safen, av butikksjef Johan), for å finne ut hvor jeg bodde, og hun hadde også ringt hele dagen, for å prøve å finne ut dette, overhørte jeg.

    Så da sluttet jeg i den jobben, for jeg syntes det var litt vel mye tull der.

    Og jeg har ikke gjort noe galt, jeg har alltid prøvd å oppføre meg ordentlig, så hva det her er om, det vet ikke jeg.

    Men jeg hadde kanskje blitt litt klokere hvis politiet hadde sagt hva som egentlig foregår.

    Det tror jeg nok.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Det Liberale Folkeparti har prioriteringene i orden. (In Norwegian).

    Erik Ribsskog

    Joined: 17 Nov 2008
    Posts: 5
    Location: Liverpool
    Posted: Mon Nov 17, 2008 21:02 Post subject:

    ——————————————————————————–

    nico wrote:
    Erik Ribsskog wrote:
    Hei,

    ja jeg skjønner.

    Jeg tror ikke du gjør det, “spøken” din var artig den, jeg bare påpekte at utsagnet også fungerer som det står, altså at vi trenger å regulere litt.

    Erik Ribsskog wrote:

    Å diskutere her ca. like muntert som å kikke på dommedagsklokka, vil jeg si.

    Vi kan godt gjøre det muntrere ved å slenge på en smiley eller to

    Faktum består, dette er off-topic og har ikke noe her å gjøre, og dette er helt vanlig i de aller fleste internettfora

    mvh nico


    Ja, vi får se.

    Jeg får heller prøve å skrive i riktig forum og tråder neste gang.

    Nå var det sånn, at noen linket til bloggen min, i denne tråden, det var derfor jeg dukket opp her.

    Og tråden har ikke blitt brukt på mange måneder.

    Men for all del bare slett det, og ikke kom med tilbakemeldinger, som kan hjelpe noen som får rettighetene sine ignorert av myndighetene etter at han hørt at han er forfulgt av noe ‘mafian’ osv.

    Det skjønner jeg at ikke er viktig, for det er det ingen som bryr seg om.

    Så da skjønner man at det er mye viktigere om ting er off-topic, eller ikke.

    Så det er bra at man har prioriteringene i orden.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    http://forum.dlf.info/viewtopic.php?p=23581#23581

  • Dagens StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog fengsel’, og ‘erik ribsskog rulleblad’, på Google. (In Norwegian).

    Dagens StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog fengsel’, og ‘erik ribsskog rulleblad’, på Google. (In Norwegian).

    http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20fengsel&btnG=Google-s%C3%B8k&meta=

    http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20rulleblad&btnG=Google-s%C3%B8k&meta=

    Noen lurer på om jeg har vært i fengsel eller har rulleblad, på Google.

    Men jeg har aldri vært noe kriminell.

    Jeg har aldri hatt noe på rulleblad, eller vært i fengsel, eller hatt noe annet med politiet å gjøre.

    Bortsett fra en gang, da jeg var ti år.

    Da gikk jeg og Geir-Arne Jørgensen, hjem fra skolen, og bort mot Sand, hvor jeg skulle spise middag hos farmora mi.

    Da skulle vi tøffe vårs for hverandre da, for jeg hadde nettopp flytta til Berger, og vi dreiv og så ann hverandre litt osv., for vi var uvenner, fra da jeg hadde vært på besøk på Sand, mens jeg bodde i Larvik osv.

    Så kasta Geir Arne snøball, eller isklump, på en bil som kjørte forbi da.

    Så skulle jeg også tøffe meg da.

    Så var det sivil politibil.

    Men det var fordi jeg måtte liksom tøffe meg jeg og.

    Men det var bare fordi han Geir Arne var der.

    Ellers hadde jeg nok bare gått vanlig.

    Men men.

    Og da spurte de om navnet mitt osv.

    Jeg ville ikke ha noe bråk med politet, så jeg bare fant på noe, at jeg het Kåre Kristiansen, eller noe.

    Bare noe jeg fant på.

    Men da måtte selvfølgelig Geir Arne ødelegge, og si at, nei, du heter Erik Olsen.

    Han skjønte at jeg ikke het Kåre Kristiansen.

    Han måtte vel skjønne det, at jeg visste det sjæl og.

    Men sånn var det.

    Jeg brukte faren mins navn, på den tida, for faren min sa det da, at jeg het Erik Olsen.

    Han heter jo Arne Mogan Olsen.

    Men jeg fikk ikke hete Mogan, for ‘det var det vi som heter’, sa onkelen min, Håkon.

    Men men.

    Men jeg forklarte det her, til besteforeldra mine, og fattern da, når jeg kom bort til huset til besteforeldra mine på Sand der.

    Så det skjedde ikke noe.

    Jeg var jo bare ti år, eller noe, så.

    Og det var litt anspent situasjon, siden jeg nettopp hadde flytta til Berger, og måtte gå samme veien hjem fra skolen, som han uvennen min der, Geir Arne da.

    Dette var altså i 1980.

    Så går vi ti år fram i tid, til 1990.

    Da bodde jeg i Oslo, og studerte, og var vant til å gå mye på studentfester, og russetida hang igjen enda.

    Så da satt jeg og søstra mi, Pia Ribsskog og Cecilie Hyde, på torget i Drammen.

    Bragernes Torg, for Cecilie ville absolutt sitte der, ikke langt fra taxiene, mens vi venta på bussen til Berger, eller noe.

    Så hadde jeg kjøpt en bærepose øl da, for vi var jo ungdommer.

    Jeg var hjemme en helg på Berger, og vi pleide jo å drikke, når jeg hang med søstra mi og Cecilie.

    Cecilie hadde vel spurt kanskje, om jeg ikke skulle kjøpe øl.

    Så da vi satt der, så hadde jeg vel vane, fra vertsfamilien i Brighton, da jeg var på språkreise osv.

    De var skikkelig kule og ungdommelige, de foreldrene i vertsfamilien.

    Så vi kjøpte øl hele tida, på Off Licence, i Shoreham.

    Også hvis vi skulle noe ærend.

    Jeg og Øystein, tremenningen min, og han faren i vertsfamilien.

    Vi pleide å drikke øl ute og, hvis han faren i vertsfamilien slapp fra hun kona si.

    Så da spurte han om jeg ikke skulle kjøpe en øl og da.

    Og Øystein spurte om jeg ikke skulle drikke på stranda i Brighton, mens han selv ikke drakk.

    Men men.

    Og jeg var også vant til å drikke ute, fra russetida.

    Så jeg åpna bare en øl, uten å tenke, på torget i Drammen.

    Så kom det to politifolk, og hellte ut ølen.

    Jeg tenkte ikke det hele tatt, at det ikke var greit.

    Det blir jo som om folk sitter i parkene i Oslo nå, og drikker vin eller øl, i parken, mens de er sosiale.

    Sånn var det her.

    Det var ingen andre enn oss tre, som satt der.

    Og det var ikke til sjikane for noen heller, vil jeg si.

    Selv om det var lett å se, for vi satt jo for oss selv, midt på torget.

    Men untatt dette, så har jeg ikke hatt noen problemer med politiet i Norge, de 34 årene jeg bodde der.

    I England, så ble jeg så irritert, siden nordiske folk ble behandlet som slaver, og også som horer, virka det som, på Microsoft sin Bertelsmann Arvato-drevne produktaktivering, i the Cunard Building, i Liverpool.

    Og siden politiet, og andre myndigheter, og advokatfirmaer osv., bare tuller med meg, i ettertid.

    Og jeg ikke får rettighetene mine, i hverken Norge eller England, på tross av at jeg overhørte i Norge, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, i 2003, og at jeg ble forsøkt drept, på gården til eksdama til onkelen min, Martin Ribsskog, i Kvelde, i Larvik, i 2005.

    Så da ble jeg så irritert.

    Cunard Building, har et sånn krigsmonument, stående utenfor.

    Som jeg mener er noe frimurergreier, med Lucifer på toppen, og noe vikingeskip, i søylen.

    Så om det er noe krig mot etterkommerne av vikingene, tolker jeg det monumentet.

    Så jeg gikk litt berserk på det, en kveld her, som jeg fikk raserianfall, siden politiet og alle andre bare kødder med rettighetene mine.

    Jeg ville også advare folk om det at folk som brukt som slaver og evt. horer, hos Arvato, i the Cunard-building.

    At jeg prøver å varsle om det, såkallt ‘whistleblowe’, siden jeg ikke har klart å få noen til å gjøre noe med disse problemene, eller skrive om dem i avisa f.eks.

    Så da gikk jeg litt berserk på et sånt, mer eller mindre, frimurer-krigsmonument, som jeg mener det er, her i Liverpool.

    Så da fikk jeg en ‘caution’ da, en advarsel, av politiet i Liverpool.

    Men da mener jeg, at jeg ble kraftig provosert, siden jeg ble behandlet, som en slave, må jeg si, i firma, og siden politiet og andre myndigheter, i både Norge og England, bare tuller med meg.

    Så da rant begeret over, og jeg klikka litt her en kveld da.

    Det er fordi at situasjonen min, virker litt håpløs, når jeg bare blir tullet med, av alt og alle, virker det som, av myndighetene, i Norge og England.

    Da er det som at man er i en hengemyr, og man kan fort bli litt desperat osv. da.

    Så sånn er det.

    Jeg lurer også på hva som har skjedd med kolleger som plutselig forsvant fra jobb osv., på Microsoft-aktiveringa.

    Og jeg har vært litt i sjokk, siden jeg overhørte, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, og ble forsøkt drept, i 2005, og siden politiet ikke vil hjelpe noe i forbindelse med dette, eller engang forklare hva som foregår.

    Så jeg har ikke vært helt meg selv.

    Så hvis det hadde vært som i Oslo, at jeg bare fikk lov å gjøre jobben min, og leve livet mitt vanlig, fram til jeg overhørte at jeg var forfulgt av ‘mafian’, i 2003, så ville jeg nok ikke klikka sånn.

    Men nå er det mye rart som har skjedd da, og når man er i sjokk osv., så er det ikke sånn, at man oppfører seg sånn som vanligvis ville oppført seg osv., men kanskje klikker litt og får raserianfall litt oftere da, beklageligvis.

    Men altså, på de 37 første årene mine, så har jeg aldri vært i nærheten av noe fengsel.

    Men jeg fikk altså en advarsel, eller en ‘caution’ da, for å stjele de metallbokstavene, fra det monumentet da, når jeg fikk noe sånn raserianfall her, tidligere i år.

    Så sånn var det.

    Så får jeg prøve å skjerpe meg, jeg lovte at jeg ikke skulle gjøre noe sånt igjen, da jeg prata med politiet der.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om det krigsmonumentet, som jeg gikk ganske berserk på, en kveld jeg fikk noe raserianfall, på Aravato/Microsoft, og politiet osv., her tidligere i år:

    https://johncons-blogg.net/search/label/Being%20in%20police%20custody%20and%20receiving%20a%20caution%20for%20stealing%20metallic%20letters%20from%20the%20Cunard%20Building

    (Men de bokstavene, de satt ganske løst og da.

    Så det var ikke sånn at jeg måtte gå skikkelig berserk, for å få dem løs.

    Det var bare å nappe dem ut med fingra, de første av de i hvertfall, for de var ikke så veldig bra bolta fast da.

    Så sånn var det.

    Men jeg oppfordrer selvfølgelig ikke folk å gjøre sånne ting.

    Men det virka, på den måten, at man roer seg ned litt da, etter at man har gått berserk.

    For det er bedre å ta ut aggresjonen, på døde ting, som monumenter, eller en vegg, eller noe, f.eks., eller en brødrister og et sandwichjern og sånn, som jeg har smadra her, når jeg har vært på det mest forbanna.

    Det er bedre det, enn å ta det ut på mennesker i hvertfall, mener jeg da.

    Og det var jo også for å varsle, at det er noe galt, med slaveri og at de gjør de gjør nordiske damer, til horer, inne der, på the Cunard Building, hos Arvato.

    At jeg gjerne ville varsle om det, og at jeg ikke har vært helt meg selv da.

    Men i sjokk, og også veldig frustrert og forbanna siden alle myndighetene bare driver å kødder med rettighetene mine.

    Så sånn er det).