PS.
Her er mer om dette:
Stikkord: Manzoor (låseansvarlig Rimi Nylænde)
-
Jeg lurer på om dette er Manzoor fra Rimi Nylænde
PS.
Jeg lurer på om det her kan være lillebroren til Manzoor og Gul-e-Hina.
Han, (fra Min Bok 5), som slo ned en kunde på jobb, på en bensinstasjon, (i området Storo/Ullevål), langs ringveien, (i 1999 deromkring).
(Fortalte han en gang, som han skulle hente Gul-e-Hina.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Enda mer om dette, (fra Aftenposten 3. november 2004):
PS 4.
Eller kanskje det var denne broren, (Rasab), som henta Gul-e-Hina:
https://www.tv2.no/a/11547793/PS 5.
Jeg husker at min Rimi-kollega Irene Ottesen ringte meg, (mens jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde), og klagde på at Manzoor var med i en gjeng.
Og så var det muligens politifolk.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Det var her jeg jobbet som butikksjef, (da det het Rimi Nylænde), fra 1998 til 2000
https://www.aftenposten.no/oslo/i/KygwVe/mann-41-kritisk-skadet-med-stikkvaapen-paa-lamberseter-i-osloPS.
Da jeg flytta tilbake til Norge, (etter ti år i England), i 2014.
Så dro jeg innom, (blant annet), de tidligere Rimi-butikkene Bunnpris Nylænde og Rema Kalbakken, (dette var to av de tre butikkene som jeg jobbet som butikksjef i, fra 1998 til 2002), for å ta noen bilder, for bloggen, (for å vise hvilke butikker jeg mente, osv.).
Og da jeg var en tur innom Bunnpris, (som Rimi Nylænde nå heter).
Så syntes jeg at jeg så en som ligna, på min tidligere underordnede/låseansvarlige Manzoor der, (bror av ei Gul-e-Hina, som faren til jobba på et nærliggende vaskeri).
(Eller om det kan ha vært lillebroren til Manzoor og Gul-e-Hina.
En som dukket opp der, (og fortalte at han hadde slått ned en tyv/raner på en bensinstasjon hvor han jobba, (muligens ved Ullevål/Ringveien)), da Gul-e-Hina måtte jobbe ekstra, siden at det hadde vært ran.
Noe sånt).
Så det jeg tenker, når jeg ser artikkelen overfor.
Det er, om det er Manzoor, (fra Holmlia vel), som har blitt angrepet.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.Kiosken Reminent, (som jeg blogget om ganske nylig, og som jeg muligens var senter-leder for).
Den lå forresten, like ved der den blå bilen står parkert, på bildet overfor.
(I tilfelle noen tror at det var der jeg jobba.
For enkelte Rimi-butikksjefer, (som Magne Winnem), syntes at det var morsomt, å kalle de minste Rimi-butikkene, (som Rimi Nylænde), for kiosker.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.Da jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde.
Så var det en ransbølge der, (på Lambertseter).
(Noe jeg har skrevet om på blogg og i memoarer).
Og etter et av ranene, (det var den helgen vi bytta fryse/kjøle-disker), så tisket regionsjef Jon Bekkevoll om meg, angående at jeg burde ha prøvd å slå ned, en raner, med kniv.
(Sånn som jeg husker det).
Men dette hadde vi lært om, på et ranskurs, (på Rimi Prinsdal vel), et eller to år tidligere.
At Rimi syntes det var bedre, å miste noen hundrelapper, (vi skulle ikke ha mer enn et par tusen i kassaskrinet).
Enn å miste en ansatt.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her ser man inngangsdøra til kiosken Reminent, (som jeg muligens var senterleder for, (jeg ble ‘jaget’ inn dit av min assistent Jan Henrik en gang, på den tida som de satset på å bli en rendyrket tippekiosk)):
https://www.ao.no/butikkansatt-kritisk-skadet-med-stikkvapen-forsok-pa-ran/s/5-128-90830
PS 5.
I 1999, så skulle Rimi kutte ut de minste butikkene.
Man måtte ha plass til mellomsortimentet.
(Rimi Nylænde hadde bare grunnsortiment).
Men det var det ikke plass til, på Rimi Nylænde.
(Jeg gikk rundt i butikken og prøvde å finne plass).Men jeg forslo ovenfor distriktsjef Jan Graarud, (som hadde hovedansvaret for dette).
At vi kanskje kunne ta over lokalene til den tidligere kiosken Reminent, (disse lokalene har nå stått tomme, i over 20 år), for å få nok plass.
(Og jeg kom også med andre forslag.
Som å gå ned til en frysedisk, (og ha en lignende løsning av Rimi Nordstrand)).
Men Graarud ville ikke være enig i noen av mine forslag.
Og butikken ble etterhvert til en ICA Nær-butikk, (eller noe lignende), med dyrere priser, enn det Rimi hadde.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det står også, i en artikkel, i Avisa Oslo.
(https://www.ao.no/butikkansatt-kritisk-skadet-med-stikkvapen-forsok-pa-ran/s/5-128-90830).At den ansatte var aleine på jobb.
Men sånn var det aldri, (med et unntak når det var snakk om sykdom), når jeg jobba som ansatt/leder der.
(Jeg jobba der også, fra 1993 til 1996.
Som vanlig butikkmedarbeider, låseansvarlig, aspirant og assisterende butikksjef.
Det var i denne butikken, at jeg liksom gikk gradene, som Rimi-leder.
For å si det sånn).
Vi var alltid to på jobb, (bortsett fra en enkelt morgen, når ei kassadame var syk, (på den tida jeg jobba som butikksjef der)).
Og det måtte vi nesten være.
For flaskeautomaten var vanskelig, (flaskene gikk ned i kjelleren, (det var snakk om en slags ‘professor Baltazar-løsning’)).
Og det kunne når som helst ringe på lagerdøra, (i kjelleren), osv.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 5 – Kapittel 81: Personalfest Rimi Nylænde
Høsten år 2000, (var det vel).
Så ville Rimi at butikkene skulle bruke mer penger, enn vanlig, på sosiale ting.
(Siden det var oppgangstider og vanskelig å få tak i medarbeidere, var det vel).
Så PØF, (må det vel ha vært), han nevnte at en Rimi-butikk hadde dratt på Tusenfryd, for eksempel.
For disse ekstra pengene på personalbudsjettet, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på et personalmøte, på Rimi Nylænde, så spurte jeg hva medarbeiderne ønsket, å bruke disse ekstra pengene på.
Og den eneste som svarte, det var Manzoor vel, (som var broren til Gul-e-Hina), og som hadde blitt ny låseansvarlig, etter Nordstrand-Hilde, Jørn og Ida.
Og Manzoor han ville at butikken skulle dra på Danmarkstur, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ringte vel Stena Line, men de sa det, at for å dra med danskebåten, i helgene, så måtte alle være over 20 år, (eller noe sånt), da.
(Noe sånt).
Og jeg syntes heller ikke at det virka så fristende, å passe på alle Rimi Nylænde-folka, på danskebåten, da.
Så det ble ikke noe av, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det ble jo også bestemt, på den tida her.
At jeg skulle begynne som ny butikksjef, på Rimi Kalbakken.
Så derfor, så ble jeg vel enig med assistent Stian, om at vi bare tok et vorspiel hjemme hos meg, i Rimi-leiligheten min.
Og så dro ut på byen, for de her ekstra pengene, på sosialbudsjettet, da.
For jeg hadde jo hatt en personalfest, hjemme i Rimi-leiligheten min, for Rimi Bjørndal, i 1997.
Så jeg tenkte at jeg kunne prøve å arrangere en lignende fest, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så da alle Rimi Nylænde-folka, var samlet, hjemme hos meg, da.
Så forklarte jeg dem det, at jeg skulle begynne som ny butikksjef, på Rimi Kalbakken, da.
Og jeg ba dem om å prøve å være litt greie, mot den nye butikksjefen, som dukket opp der, etter meg, da.
(For jeg hadde ikke syntes at det var så morsomt, som ny butikksjef der selv, i 1998, da.
Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at jeg hadde kobla PC-en til TV-en, (en ny Grundig 28 tommers TV, som jeg kjøpte på Elkjøp, på tilbud, for 4000 vel, for noen av pengene jeg fikk, da mora mi døde da, husker jeg).
Og jeg hadde også trådløst tastatur, (mener jeg å huske).
Så jeg spurte om noen ville høre på noen av mp3-ene som jeg hadde på PC-en, da.
Siden jeg hadde kobla PC-en til TV-en og stereoanlegget, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men denne Rimi Nylænde-festen, i år 2000, den ble ikke like vellykket, som den personalfesten, som jeg hadde, da jeg jobba som assistent, på Rimi Bjørndal, i år 1997.
For plutselig så spurte Manzoor, (var det vel), om det var denne festen, (og byturen), som de ekstra pengene, fra Rimi, gikk til.
Og da svarte jeg at at det var det, da.
For jeg måtte jo finne på noe raskt, (siden jeg jo skulle begynne å jobbe i en annen butikk), så derfor bare arrangerte jeg en sånn personalfest, som i 1997, da.
Og da ble Manzoor misfornøyd, (tror jeg).
Ihvertfall så gikk han bare fra festen, da.
Og cirka halvparten av de ansatte fulgte etter han, da.
(Nemlig ‘tørrvare-gjengen’, kan man vel kanskje kalle dem).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg var egentlig ikke så overrasket over oppførselen til Manzoor, må jeg si.
For noen måneder før det her, så hadde Irene Ottesen plutselig ringt meg, og sagt at en kollega av henne, på Rimi Bjørndal vel, (muligens Sobia), hadde fortalt henne, at Manzoor var med i en gjeng.
Og da sa jeg til Irene Ottesen, at jeg skulle ta opp dette, med sikkerhetsansvarlig Lars Boye, da.
Og en gang som Lars Boye var innom butikken.
(Ikke så lenge etter det her).
Så fortalte jeg det som Irene Ottesen hadde ringt meg om, da.
Nemlig at Manzoor var med i en gjeng, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang som jeg prøvde å få Manzoor til å telle safen.
(Siden han var låseansvarlig, da).
Så fikk Manzoor raseriutbrudd da, husker jeg.
Og sa det, at han ikke ville telle safen.
Og han sa også det, at det var Stian som var flink, og ikke meg.
For assistent Stian Eriksen, han løp mye mer rundt, og stressa, mens han jobba da, (iforhold til meg).
Så etter det her så turte jeg nesten ikke å prate til Manzoor, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at tørrvaregjengen hadde stikki av.
Så dro Inthu hjem vel.
Hvis ikke hu ble med ut på byen, da.
Jeg husker ihvertfall at assistent Stian Eriksen, Jostein, (han med skjegget, fra Lambertseter), og meg, (og muligens en medarbeider til vel).
Vi satt på det utestedet over Manhattan der, og drakk øl, (husker jeg).
For de her ekstra pengene, på sosialbudsjettet, fra Rimi, da.
Men det var ikke sånn som i 1997, at jeg hadde nachspiel og sånn, i Rimi-leiligheten min, da.
Det ble det ikke noe av, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, mens jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.