PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
Stikkord: Margrethe Augestad
-
KARisma og Sula, ble visst reddet av en hund, i sin tid. (Fra Arbeiderbladet 14. april 1989)
PS.Det var også sånn, at noe lignende igjen skjedde, med KARisma og Sula, i 2006, (var det vel).
Jeg husker at min Arvato-kollega Margrethe Augestad, pekte på noe, på min skjerm, (på Arvato, i Liverpool).
(Vi fikk lov å lese nettaviser, når det var stille på jobb.
Den første tida jeg jobba der).
Og det var det nye huset til KARisma og Sula, som var på nippet, til å falle ut, i en elv, (på grunn av flom), oppi Flatanger.
(Noe sånt).
Margrethe Augestad så kanskje, (på min skjerm), at disse het Ribsskog.
Og hu visste vel, at jeg også het Ribsskog.
(For å si det sånn).
Og da forklarte jeg vel, at disse var i slekta, (for jeg hadde funnet dem på nettet, (når jeg søkte på ‘Ribsskog’, på Google), da jeg bodde på St. Hanshaugen, hvor jeg bodde fra 1996 til 2004), men at jeg ikke hadde møtt dem.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
https://www.aftenposten.no/norge/i/dwl1j/Frykter-at-flommen-tar-huset
PS 3.
Det ubebodde tømmerhuset.
(Fra det øverste skjermbildet).
Kan muligens ha vært selve ‘Ribsskog-huset/gårdshuset’, liksom.
Hvor mine tippoldeforeldre Johannes Olsen Ribsskog og Martha Maria Klemetsdatter Ribsskog f. Høstland bodde, på 1800/1900-tallet.
(Som de første Ribsskog-er.
Må man vel si).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2010/05/en-oversikt-over-slekten-ribsskog.html
PS 5.
Bjørn Ribsskog, (som døde for noen år siden), skriver i PS-et ovenfor:
‘Da overtok broren VII Bjarne gården’.
Men det skal nok være kode VIId Bjarne Magnus.
For det er jo en bror av VIIa Johannes.
Den som har kode VII er Johannes sin far Olaf Marius.
Så det skal nok være VIId, (og ikke VII), i det øverste understrekede avsnittet, i PS-et ovenfor.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
-
Michael O’Shaughnessy, (fra Arvato), har visst en slektning, som er politiker. Hm
https://en.wikipedia.org/wiki/James_O%27Shaughnessy,_Baron_O%27Shaughnessy
PS.
Margrethe Augestad, (fra Arvato og Ica), dro med meg og sin venninne Hege fra Gulskogen/Drammen, (som var på England-ferie), til en fest, hos noen svenske ‘Abba-kopi-damer’, i Liverpool indre by vel, mens jeg bodde, i Mandeville Street, (hvor jeg bodde, fra høsten 2005 til sommeren 2006), i Walton, (her i Liverpool).
Og på den festen, så var det også, en James, (husker jeg).
(Som Margrethe Augestad og Hege fra Gulskogen/Drammen, forlot festen sammen med).
Men om det var O’Shaugnessy sin slektning, eller en annen James.
Det tørr jeg ikke å si sikkert.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Min Bok 10 – Kapittel 32
Marianne Høksaas sa en gang til meg, (på Arvato), mens jeg satt, og aktiverte Windows, osv.
At hu likte folk, som meg, som ikke var, som alle andre.
(Noe sånt).
For siden at jeg holdt, med Everton.
Så var jeg ikke, som alle andre liksom, (mente hu visst).
For det vanligste, (blant nordmenn og/eller Arvato MSPA-folk), var å holde, med Liverpool da, (sa Marianne Høksaas).
(Noe sånt).
Men hvorfor hu sa det her, (‘utenom sammenhengen’ liksom), det veit jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at like før Marianne Høksaas, (og samboer Kjell Ove Knutsen), flytta tilbake, til Norge.
Så sa Marianne Høksaas til meg, (da jeg lurte på, om de skulle flytte, til Sørlandet eller Vestlandet, kan det vel kanskje ha vært).
(Noe sånt).
At de skulle flytte, til Oslo.
Og så sa Marianne Høksaas, (til meg), at: ‘Er det ikke der du har bodd, da?’.
(Noe sånt).
Så det kunne nesten virke som, at det at Marianne Høksaas flytta, til Oslo-området.
Hadde noe, med meg å gjøre, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var heller ikke sånn, at Marianne Høksaas, var en særlig populær Team Leader, (sånn som jeg husker det).
For da jeg kom på jobb, den første dagen, etter at Marianne Høksaas, hadde blitt forfremmet, til Team Leader.
Så satt de andre norske damene, (som Karianne Kynbråten og Margrethe Augestad vel), og var sure, sånn som jeg husker det.
Men jeg selv, husker at jeg syntes, at Marianne Høksaas, var veldig flink, til å forklare ting.
For det var et eller annet, som jeg lurte på, den første tida, som jeg jobba, på Arvato.
Og da, så var det liksom ingen, som gadd, å forklare om dette, (for meg), når jeg spurte.
Før Marianne Høksaas ‘plutselig’, forklarte om dette emnet, (som jeg ikke husker hva var lenger), på en ordentlig og høflig måte, (mens hu til og med stod pent, (og var rett i ryggen osv.), vel.
(Noe sånt).
Men det var kanskje fordi, at det var, nettopp Marianne Høksaas, som hadde hatt ansvaret, for min opplæring, i Arvato, (den første dagen, som jeg jobba der), da.
Og et par måneder, etter den episoden, (hvor Marianne Høksaas forklarte meg, om noe jeg lurte på).
Så var det sånn, at hu ble forfremmet, til Team Leader, (husker jeg).
Og det, var hu egentlig ikke, så veldig fornøyd med, (sånn som jeg husker det).
For hu fikk visst bare, cirka 100 pund, mer i måneden, som Team Leader, (enn som vanlig ansatt), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men dette, (at Marianne Høksaas, ble Team Leader).
Det var visst bare, noe midlertidig, (eller noe, som var, på prøve), da.
For en dag, på nyåret, i 2006, (var det vel).
Så var det sånn, at Marianne Høksaas, gikk rundt og grein, (på jobb), mener jeg å huske.
(En dag, som jeg dukka opp på jobb, når jeg skulle jobbe seinvakt, vel).
Og da, så var det visst sånn, at Arvato ikke ønsket, å forlenge Team Leader-kontrakten, til Marianne Høksaas.
(Sånn som jeg forstod det).
‘De tenker bare på penger’, (eller noe i den duren), sa Marianne Høksaas, (da jeg spurte henne, hva som var galt).
(Noe sånt).
Men da, så skjønte ikke jeg helt, hvordan Arvato tenkte.
For 100 pund mer i måneden.
Hvor mye var det, liksom.
Og jeg syntes egentlig, at Marianne Høksaas, var flink, som Team Leader.
(Sånn som jeg husker det).
Men det er mulig, at jeg ble litt blendet, (eller noe i den duren), av hennes ‘danser-kropp’ osv., (eller hva det var, som hu hadde vært igjen), da.
Men det endte vel med, at Marianne Høksaas, fikk jobbe, som Team Leader, i tre måneder til.
(Noe sånt).
Før hu flytta tilbake, til Norge, (av en eller annen grunn), da.
Og den, som var Senior Team Leader, (på Arvato MSPA), på den her tida.
Det var en britisk kar, (med ganske langt og mørkt hår/helskjegg vel), som het Aidan Tippins, (husker jeg).
Og han hadde visst Marianne Høksas, noen konflikter med, (når det gjaldt, om hu skulle få fortsette, som Team Leader osv. da, sånn som jeg forstod det).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (noen uker/måneder, etter den festen, hos de svenske ‘Abba-søstrene’, i/ved Liverpool sitt universitetsområde).
At Margrethe Augestad, en dag sa, (mens hu satt, ved samme bord, som en hel ‘haug’, andre Arvato-ansatte).
At hu syntes, at det hadde blitt, så mye ‘fælt’, (eller noe i den duren), i Liverpool.
Så hu ville heller, begynne å jobbe, i Manchester, (fortalte hu).
(Noe sånt).
For hu kunne få seg, en mye bedre betalt jobb, (en jobb, hvor hu tjente, 20.000 pund i året cirka, var det vel), i den byen, sa hu.
For Margrethe Augestad, sa at hu skulle søke, på en jobb, (i Manchester), for Shell, (var det vel).
(Hvis det ikke var, for en annen bensinstasjon-kjede).
Og da, (sa Margrethe Augestad).
Så skulle hu, få sitte på, til Manchester, med en norsk kar, (som bodde i Liverpool), som het Bjørn, (var det vel muligens), og som pendla, mellom Liverpool og Manchester, hver dag.
(Noe sånt).
Og det var vel også sånn, at en eller to andre Arvato-ansatte, (muligens Synnøve vel), liksom ble med, Margrethe Augestad, på å bytte jobb og ‘arbeidsby’, på den her måten, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var også sånn, at den dagen, som Team Leader Marianne Høksaas, grein på jobb.
Så satt hennes samboer Kjell Ove Knutsen der, uten å prøve, å trøste henne, (må man vel si).
(Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).
Men det var jo sånn, at Kjell Ove Knutsen, jobba som ‘vanlig’ ansatt der.
Så han hadde altså, sin ‘kone’/samboer, som sjef.
Så det var kanskje, en litt spesiell situasjon da, (for å si det sånn).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og det var også sånn, den første dagen, som Marianne Høksaas jobba, som Team Leader.
At hu virka, nokså nedbrutt, (som om hu trengte trøst liksom), da jeg dukka opp, på jobb, (for å jobbe seinvakt).
For de andre ‘vanlige’ ansatte, som jobba tidligskift, (må det vel ha vært), den dagen.
De virka rimelig sure/hatske da, (ovenfor Marianne Høksaas), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 10 – Kapittel 28
Et stykke ut, i 2006, (kan det vel ha vært).
Så begynte det også, ei ung norsk dame, som het Maiken, på Arvato.
Maiken var i begynnelsen av 20-åra kanskje og jobba deltid.
(Så hu studerte vel heltid, tror jeg.
Noe sånt).
Maiken hadde nesten sort hår vel, og gikk også kledd, i nesten bare sorte klær, (cirka som Nemi, må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Maiken var fra Manglerud, (mener jeg å huske).
Og en gang, etter at jeg flytta, til Leather Lane, (som lå cirka fem minutter, å gå, fra Arvato).
(Noe jeg gjorde, i begynnelsen av juli, i 2006, var det vel).
Så husker jeg, at jeg så, hu Maiken, mens hu ‘surra rundt’, i Dale Street, (som Leather Lane, er en sidegate til), var det vel, (i en lunsj-pause).
(Av en eller annen grunn).
Og det var også sånn, at en gang, som jeg svarte, på en norsk telefon, fra noen som ringte, for å aktivere, et Microsoft-program.
Så fortalte han som ringte, at han var faren, til Maiken, (husker jeg).
Og det er mulig, at han sa, at jeg skulle hilse.
Men jeg husker ikke, om jeg gjorde det.
(Hm).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, like før Team Leader Marianne Høksaas slutta, (var det vel).
Så dreiv hu, og delte ut biter, av en Freia sjokolade, som het: ‘Walters Mandler’, (eller noe i den duren).
(En sjokolade, som jeg ikke hadde smakt før, (husker jeg).
For den var rimelig ny, på den her tida, da.
Noe sånt).
Dette var antagelig, en sjokolade, som Marianne Høksaas, hadde fått, da hu var hjemme, i Norge, i juleferien, i 2005.
(Eller om hu hadde kjøpt den, på tax free-en, (eller noe i den duren).
Eller om dette kan ha vært, en sjokolade, som Michael O’Shaughnessy, hadde kjøpt, i kiosken, i den skandinaviske kirken, (hvor han vel jobbet deltid, en periode), og som Marianne Høksaas, hadde fått i oppdrag, å dele ut, for han.
Eller om dette, (for eksempel), kan vært, en sjokolade, som Marianne Høksaas, hadde kjøpt, hos et norsk/nordisk ‘society’, i Manchester, hvor hu vel var medlem.
Hm).
Og da Marianne Høksaas kom bort til meg, (på Arvato), med den oppbrekte sjokoladen sin, så sa hu: ‘Ta to, da’, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn vat det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Judith Godwin, (som veide cirka 200 kilo vel), pleide å prate, (på engelsk), om forskjellige ting, så høyt, at alle kunne høre.
En gang, så prata hu om, (til Anna Riski vel), at hu hadde, en internett-kjæreste, som bodde, i Amerika, (eller noe sånt), vel.
(Noe sånt).
Og en annen gang, (mens hu satt, ved det samme bordet, som en ‘haug’, av Arvato-damer), så fortalte Judith Godwin, om hvordan hu brukte dildoer, osv.
(Noe sånt).
Og en gang, (på Arvato), så satt Judith Godwin og Christine Hansen, (fra Nord-Norge), og prata om, hvor mye god mat, som fantes, i Norge.
De likte jule-marsipanen og mandlene, (var det vel).
(Og mye annet).
For de syntes, at disse norske matvarene, smakte bedre, enn de samme matslagene, i England, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Judith Godwin lærte seg også, å snakke finsk, mens hu jobba, på Arvato, (husker jeg).
(Hu snakka norsk, (og de andre skandinaviske språkene), fra før, etter å ha jobbet, som au-pair, i Norge, (blant annet), var det vel.
Noe sånt).
Judith Godwin spurte da, sine finske kolleger, (som for det meste, var damer vel), om hvordan de og de ordene/setningene, skulle sies, på finsk.
(Noe sånt).
Hvilket nivå, Judith Godwin, klarte å komme seg til, (i finsk), ved å lære seg språket, på denne måten.
Det veit jeg ikke.
For finsk er jo, i en helt annen språk-familie, enn norsk, (og engelsk).
Og dette, (å bare lære seg, hvordan man sa, noen få ord, (fra et engelsk script), på finsk, uten å liksom, kjenne noen finske ord, fra før), var vel muligens, en litt utradisjonell måte, å lære seg finsk på.
(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Maija Salminen, (fra Arvato), sa ihvertfall en gang til meg, (på jobb), at det eneste landet, som hadde, noen like ord, med Finland, det var Estland, (hvis jeg ikke husker helt feil).
Men disse ordene, hadde ofte, en annen betydning, i Estland, (enn i Finland da), mener jeg å huske, at hu Maija Salminen sa.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Judith Godwin var forresten, fra byen Inverness, i Skottland, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Og hu studerte, noe med kjemi, innenfor legemiddel-industrien, (var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjaldt hu Christine Hansen, (som jobba deltid, på Arvato).
Så var det sånn, at jeg liksom ikke turte, å prate, (noe særlig), med henne.
For jeg syntes, at hu, så så ung ut.
Så jeg trodde, at hu, bodde i England, hos de norske foreldrene sine, (og gikk på ungdomsskolen kanskje), eller noe sånt.
For hu svarte, på Microsoft-telefonene.
Som om hu, hadde vokst opp, i England, (med norske foreldre), syntes jeg.
(Noe sånt).
For hu begynte for eksempel, telefonene sine sånn: ‘Velkommen til Microsoft, du prater med _ho_ Christine’.
Og sånn trodde jeg ikke, at voksne nordlendinger, ville introdusere seg, (når de svarte, på Microsoft-telefoner), liksom.
(For å si det sånn).
Men nå har jo ikke jeg, bodd i Nord-Norge, (må jeg innrømme).
Så det er mulig, at jeg tar feil, (på dette punktet).
(Altså om det er vanlig å si: ‘Velkommen til Microsoft, du prater med _ho_ Christine’.
Eller om voksne norlendinger ville ha sagt, (på Arvato, i England), at: ‘Velkommen til Microsoft, du prater med Christine’.
Hm).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også sånn, (som jeg muligens har skrevet om, i et tidligere kapittel), at Maija Salminen, en gang, (mens hu satt, ved siden av meg), sa fra, til en Team Leader, om at Christine Hansen, var veldig barnslig/uforskammet, når hu svarte, på Microsoft-telefonene.
(Noe sånt).
For Christine Hansen svarte, (ihvertfall denne dagen), på Microsoft-telefonene, på en veldig rask/brå måte, da.
(Noe sånt).
Så det hørtes ut som, at Christine Hansen hadde, en veldig dårlig dag da, (for å si det sånn).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Karianne Kynbråten hadde forresten svart, på en telefon, på en lignende måte, noen måneder før, at Christine Hansen, liksom hadde fått kjeft, av læreren sin, på ungdomsskolen, da.
(Noe som jeg kanskje forestilte meg, (på den tida), at kunne være grunnen til, at Christine Hansen, hadde en dårlig dag.
Den dagen, (som jeg har nevnt ovenfor), da Maija Salminen klagde, på henne.
Noe sånt).
Og da, så var det sånn, at vi folka, (vi var vel 3-4 norske, på jobb, på dette skiftet), på Arvato MSPA, satt og chatta, når klokka begynte, å nærme seg halv ti, (eller hva det kan ha vært).
(Jeg mener å huske, at aktiveringa stengte, klokka 22, (britisk tid), hvis det ikke var, en time tidligere.
Noe sånt).
Og da, så dikta bare Karianne Kynbråten, opp en grunn, for å nekte, han norske Microsoft-kunden, å aktivere da, (virka det som, for meg).
(Noe sånt).
Og Karianne Kynbråten var også veldig hatsk/uvennlig, (må man vel si), ovenfor han Microsoft-kunden, (som antagelig, skulle aktivere Windows), da.
Og etter at hu hadde avsluttet denne samtalen.
Så sa Karianne Kynbråten høyt, (i en helt annen tone, enn hu hadde hatt, før denne kunden ringte), at: ‘Tror dem at de kan ringe den siste halvtimen og få aktivert, eller?’.
(Noe sånt).
Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).
For dette var jo veldig uprofesjonelt, av hu Karianne Kynbråten, (å nekte, å aktivere, for en kunde, fordi at han ringte, litt seinere, enn ‘rushet’, liksom).
Så da fikk jeg litt sjokk, (må jeg innrømme).
For jeg visste ikke, at hu Karianne Kynbråten, kunne være, så bondsk/snusfornuftig/dum/uprofesjonell, (eller hva man skal kalle det), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Karianne Kynbråten var forresten høy, (som Marianne Høksaas).
Og Karianne Kynbråten, så vel også, ganske norsk ut, (hu hadde vel blå øyne for eksempel).
(Som Marianne Høksaas).
Men Karianne Kynbråten, var mye grovere/kraftigere bygget, (og så kanskje 10-20 år eldre ut), enn Marianne Høksaas, da.
(For å si det sånn).
Så det er mulig, at Karianne Kynbråten, hadde jobbet, en periode, som tømmerhogger, (for eksempel).
(Noe jeg selv, hadde gjort, under Min Bok 8-tida).
Hva vet jeg.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Everton spilte jo, i Champions League, denne sesongen.
(Siden at Everton, hadde kommet, på fjerde plass, i Premiere League, sesongen før).
Og da, så røyk Everton ut, (av Champions League), i en kvalifiseringsrunde, (mot Villa Real), husker jeg.
Og da, så var det sånn, at Everton, istedet havnet, i Europa League, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Og en kveld, høsten 2005, så skulle Everton spille, en kamp, i Europa League da, (var det vel).
(Noe sånt).
Og da, så ville Karianne Kynbråten, at jeg skulle møte henne, på puben O’Neils, (i Liverpool sentrum), husker jeg.
(For Karianne Kynbråten sa, at ‘de’, hadde tenkt til, å se, denne kampen.
Selv om de egentlig holdt, med Liverpool, da).
Og da, så var det sånn, (på Arvato), at vår kollega Synnøve, spurte meg, hva jeg skulle, etter jobb.
Og da, så endte det med, at Synnøve ble med meg, til O’Neils, for å møte Karianne Kynbråten, (og hennes venner), da.
Og da Synnøve og jeg, kom fram, til O’Neils.
Så var ikke Karianne Kynbråten, (og hennes venner), der.
Så det endte med, at Synnøve og jeg, så andre omgang, (kan det vel ha vært), av Everton-kampen sammen, da.
(Mens vi drakk, noen halvlitere).
Og kampen ble ferdig, (Everton tapte vel).
Men Karianne Kynbråten, (og hennes venner), dukka ikke opp, (på O’Neils).
Så hva hu Karianne Kynbråten, egentlig dreiv med, (denne kvelden), det veit jeg ikke.
Men hu Synnøve sa, at dette hadde vært, det morsomste ‘jobb-festing-greiene’, som hu hadde vært med på.
(Noe sånt).
Men da lurer jeg på, om hu Synnøve skøya, (eller noe sånt), må jeg innrømme.
For det var jo ingenting, som skjedde omtrent, (denne kvelden).
(Annet enn at vi så, en fotball-kamp, på TV, og tok et par halvlitere, liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Synnøve, var forresten, i et slags ‘radarpar’, sammen med Margrethe Augestad, (må man vel si).
Og en gang, (på Arvato), så satt disse sammen, mens Margrethe Augestad sa høyt, (med en hatsk tone, må man vel si): ‘Pølsa’, (mange ganger), husker jeg.
(Pølsa var dum og sånn da, (skjønte jeg).
Noe sånt).
Og da lurer jeg på, om Margrethe Augestad prata, om Arvato MSPA sin Senior Team Leader, (var han vel), Kevin, (het han vel).
(Noe sånt).
Kevin, (som var en litt kraftig/korpulent brite, (med lyst hår), i 20/30-åra vel), jobba som Senior Team Leader, (hvis jeg ikke tar feil), på den tida, som jeg begynte, på Arvato MSPA.
(Noe sånt).
Og han slutta, etter at jeg hadde jobba, på Arvato, i en eller to måneder, vel.
(Noe sånt).
For Kevin skulle begynne, i en ny jobb, i Manchester da, (var det vel).
(Noe sånt).
Noe han informerte oss ‘Arvato MSPA-folka’ om, i en lang og nesten sentimental avskjeds-e-post, (må man vel kalle den).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Margrethe Augestad og Synnøve, så liksom ikke ut, som noen fruktfat, (noen av dem), må man vel si.
(De kunne nesten, ha vært med, som ‘skrekk-øgle-damer’, i tegneserien Pondus.
Noe sånt).
Men Margrethe Augestad, var fra Drammen.
Og hadde også jobba, i samme firma, som meg, (nemlig ICA/Hakon-gruppen).
Og hu kjente også, hu Taru Ojala, som jeg tok over rommet til, i Mandeville Street.
Så det ble til, at jeg prata, en del, med disse ‘pølse-damene’ da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Margrethe Augestad hadde blondt hår, vel.
(Som Marianne Høksaas).
Men hu var en del grovere bygget, (enn Marianne Høksaas), vil jeg si.
(Selv om disse var, på cirka samme alder, (nemlig i begynnelsen/midten av 20-årene), må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Synnøve hadde mørkere hår, enn Margrethe Augestad, (sånn som jeg husker det).
Så hu hadde kanskje, et litt kjedelig utseende, da.
(Noe sånt).
Men det som trakk ned mest, når det gjaldt Synnøve sin fremtreden, (hvis jeg skal kommentere, om det).
Det var, at hu var, ganske pløsete/feit, (vil jeg si).
(Så hu hadde kanskje, 20-30 kilo, (eller noe i den duren), for mye, da.
Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
En tid etter, at jeg slutta, på Arvato.
Så begynte visst, hu Christine Hansen, å jobbe, som bartender-dame, på utestedet Hannahs.
(Et utested, som jeg har skrevet om, i Min Bok 9).
Og så dro hu vel, tilbake igjen, til Norge.
Mens jeg fortsatt bodde, i Leather Lane, (i Liverpool), da.
(Et sted jeg bodde, fra 2006 til 2011).Og et av de siste åra, som jeg bodde, i Leather Lane.
Så var det sånn, at jeg møtte, to unge britiske damer, like ved Concert Square, (som er det største ‘utested-området’, i Liverpool).
Og disse lurte på, hva jeg hadde drevet med, i England, da.
(Noe sånt).
For jeg fortalte dem vel først, at jeg var norsk, da.
(Noe sånt).Og da jeg fortalte dem, (dette har jeg muligens blogget om, for dette må vel ha vært etter, at jeg begynte, med johncons-blogg, høsten 2007), at jeg hadde jobbet, på Arvato’s Microsoft Scandinavian Product Activation, (i the Cunard Building).
Så fortalte disse unge britiske ‘party-damene’ meg.
At de hadde gått på skole, sammen med Christine, fra Arvato, (eller om de sa Microsoft).Og den utdannelsen, som disse gikk sammen på.
Det var visst noe slags mote-studier, (eller noe i den studien).
Ved Liverpool Community College, (mener jeg, at det må ha vært).
Og disse britiske damene, pekte vel, bort en gate, (eller noe i den duren), for å vise meg, hvor de hadde studert, da.(Noe sånt).
Og så, sendte jeg vel muligens, en Facebook-melding, til Christine Hansen, om disse britiske damene.
(Noe sånt).
Men jeg fikk vel ikke vite, (av Christine Hansen), hvem disse var, (sånn som jeg husker det).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Liverpool Community College, det er ikke det samme, som University of Liverpool, liksom.
Jeg er ikke sikker på, hvilke inntakskrav, de har, på Liverpool Community College.
Men det er ikke like prestisjefylt, å gå der, som på et britisk universitet, (vil jeg si).
Så det virker kanskje, litt rart, å dra, helt fra Tromsø/Nord-Norge, til Liverpool, for å studere, på Liverpool Community College.
Men det er kanskje ikke, så mange andre steder, å studere mote, da.
(Hva vet jeg).Så Christine Hansen, er nok veldig interessert, i klær da, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Christine Hansen, begynte på Arvato, før jeg begynte der.
Og det var aldri sånn, at hu sa hei liksom, til meg, (sånn som jeg husker det).
Så jeg har ikke snakka, så mye, med henne.
Så når hu egentlig begynte, på Arvato, det veit jeg ikke, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Fra arbeidssak-dokumentene mine, så fant jeg ut, at Maiken, (fra Manglerud), het/heter Hosleth, til etternavn:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/12/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-julian.htmlPS 2.
Det her er nok hu Maiken, (fra Manglerud), for Arvato stavet ‘alle’ de nordiske navnene feil, (som jeg vel har skrevet litt om, i Min Bok 9/10):
PS 3.
Miranda Buckley, (som står oppført, på skiftplanen, i PS 2), var forresten, ei ung og pen/vakker, irsk blondinne, (sånn som jeg husker det).
Men hvorfor hu jobba, med å svare nordiske samtaler.
Det veit jeg ikke.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Farhana Solaiman, (fra skiftplanen, i PS 2), var hu unge asiatisk-svenske dama, som var, på den nevnte festen, hos Liljegren-søstrene.
(En fest, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Farhana Solaiman sa også, en gang, på jobb, (på Arvato), at den katolske katedralen, (i Liverpool), så ut, som en UFO.
(Noe sånt).
Dette sa hu, ganske høyt, (på svensk), en gang, som hu satt, like ved der jeg satt, (i the Cunard Building), og aktiverte Microsoft-telefoner.
(Og da lurte jeg litt på, hva hu Farhana Solaiman mente, (husker jeg).
For den katolske katedralen, ligger like ved hore/universitets-strøket, (i Liverpool).
Hvor jeg ganske ofte, pleide å ende opp, når jeg var, på byen/fylla, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Farhana Solaiman har visst gifta seg:
PS 6.
Jeg kontaktet Farhana Solaiman, (på Facebook), i 2010:
PS 7.
Katri Mannola, (fra skiftplanen, i PS 2), var ei ung og pen, finsk studinne, (med brunt hår vel), som så ut som, at hu kunne vært med, i junior-NM, på ski, liksom.
(Hu var slank og hadde litt pupper, da.
For å si det sånn).
Og en gang, som jeg gikk, hjem fra jobb, (etter å ha jobbet tidligvakt vel), på Arvato.
(Dette var, mens jeg bodde, i Mandeville Street.
Hvor jeg bodde, fra august/september 2005 til juli 2006.
Var det vel).
Så gikk jeg, gjennom gågaten Matthew Street, (på vei hjem fra jobb), husker jeg.
Og cirka midt i Matthew Street, så møtte jeg, Katri Mannola, (fra Arvato), husker jeg.
Katri Mannola, (som vel hadde fri, fra Arvato, denne dagen), var kledd, i dyre klær, (sånn som jeg husker det).
Og hu sa ikke noe, da vi møttes.
Det gjorde heller ikke jeg.
(For jeg prøvde å isolere meg litt, på den her tida.
Etter den nevnte ‘spioneringa’, fra Janine England, osv.).
Jeg bare fortsatte å gå, (på vei mot Tesco, vel).
Så Katri Mannola og jeg, ble gående, ved siden av hverandre cirka, (gjennom Matthew Street), da.
(Uten å si ‘hei’ til hverandre, engang).
Før Katri Mannola, satt seg inn, i en drosje, like etter at vi kom ut, av Matthew Street.
(Fortsatt uten å si, hverken ‘hei’ eller ‘hadet’, til meg.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Og en gang, etter at jeg slutta, på Arvato, (noe jeg gjorde, i november/desember, i 2006).
Så gikk jeg, fra Leather Lane, i retning, av Tesco, (i Liverpool One), vel.
Og da, så gikk jeg, gjennom Matthew Street.
(Siden at det ikke, er noen biler der, muligens.
For det er litt slitsomt, i England.
Siden at bilene kjører, på venstre side, av veien.
Så man må se seg for, (som fotgjenger), på en annen måte, enn i Norge, da).
Og dette var på den tida, som Everton spilte hjemmekamp, mot Brann, i Europa League.
(En kamp, som ble spilt, 21. februar 2008, ser jeg her:
http://www.altomfotball.no/element.do?cmd=match&matchId=120679).
Og da, så var Matthew Street full, av norske Brann-supportere/hooligans, (husker jeg).
Og ‘plutselig’, så så jeg, at den personen, som lagde mest ‘propp’, (i Matthew Street), av disse bergenserne.
Det var Vivian Steinsland, (tidligere Arvato MSPA Team Leader).
(Hvis jeg ikke blingsa).
Så Vivian Steinsland, (fra Bergen), var muligens, en slags, Brann-supporter/hooligan, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 10 – Kapittel 18
Anna Riski, (fra Arvato MSPA), som jeg skrev om, i det forrige kapittelet.
Kunne noen ganger være, litt tøysete, (må man vel si).
Blant annet, så gikk hu en gang rundt, og sa en slags finsk hilsen vel, (jeg tror at det var: ‘Moi-moi’), til alle ‘ikke-finnene’, (inkludert meg), på Arvato MSPA.
En gang, som hu skulle, hjem fra jobb.
Etter å ha jobbet tidlig-skift, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det jobbet også, ei annen Anna, (nemlig Anna Nordmark), på Arvato MSPA, (sånn som jeg husker det).
Og en gang, (etter at jeg hadde søkt på, (og blitt lovet), en Team Leader-stilling vel, noe jeg gjorde, våren/sommeren 2006).
Så spurte jeg, ei da ganske ny norsk Team Leader, ved navn Vivian Steinsland, (fra Bergen).
Om hvem hu Anna Nordmark var.
(Siden at hu alltid stod oppført, på alle skift-planene, (som heltids-ansatt vel).
Men aldri jobba der, liksom).
Og da, så dukka Anna Nordmark, (som var ei ung svensk dame, viste det seg), opp på Arvato, (uka etter, var det vel muligens), og jobba et skift, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var muligens, den dagen, som hu Anna Nordmark, jobba der.
At jeg overhørte, at hu, (hvis ikke det var en annen svensk ‘agent-dame’), og Team Leader Jill Hjälte, (fra Sverige), prata om, hvordan det hadde vært der, (på Arvato MSPA), i ‘gamle dager’.
(For ihvertfall Jill Hjälte, hadde jobba der, en god del lenger, enn meg, da).
Og da hadde det visst vært sånn, (ifølge Jill Hjälte).
At ei finsk ‘agent-dame’, (som jeg ikke fikk med meg, hvem var), hadde kalt en leder, for: ‘Vittu’, (eller noe i den duren).
Og ‘vittu’ skjønte visst også svenske damer, hva betydde, (sa Jill Hjälte).
Jeg så en gang, en paperback-bok, (som jeg også hadde lest om, i en avis eller et magasin vel), i en Narvesen-kiosk, på Grünerløkka.
Og den boken het: ‘Populærmusikk fra Vittula’, (eller noe i den duren, husker jeg).
Og det betydde visst: ‘Populærmusikk fra fitte-myra’, (stod det, bak på boka, var det vel).
Så det finske ordet, (som hu Jill Hjälte sa), det betydde nok: ‘Fitte’, da.
(Noe sånt).
Og hu finske ‘agent-dama’, (som hadde sagt ‘vittu’, (eller hvordan det skrives)).
Hu hadde visst flytta, til London, for å bli porno-modell, (eller noe i den duren), sa Jill Hjälte.
(Mens jeg satt, like ved, og venta telefoner, (fra Microsoft-kunder, som skulle aktivere Windows osv.), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den svenske ‘agent-dama’, som Jill Hjälte prata med, om hu finske dama, som hadde sagt: ‘Vittu’.
Det kan også ha vært Charlotte Liljegren, (som Margrethe Augestad, dro meg med, på fest hos, høsten 2005), tenker jeg nå.
For Charlotte Liljegren og hennes ‘Abba-show-søster’ Elisabeth ‘Anni-Frid Lyngstad’ Liljegren.
De begynte også, å jobbe, på Arvato, en gang, rundt begynnelsen av 2006, (sammen med deres asiatisk-svenske venninne, som også hadde vært, på den nevnte festen, som Margrethe Augestad, dro meg med på).
Mens deres søster Ellinor ‘Agneta Fältskog’ Liljegren.
Ikke begynte, på Arvato, (av en eller annen grunn).
Selv om jeg mener at jeg så, at hu gikk sammen med søstrene sine, (i en trang bukse), hjem fra jobb.
En gang, (våren 2006), som jeg gikk til buss-stasjonen, etter at den ble flyttet, fra Paradise Street, (til det nye kjøpesenteret Liverpool One, (før det var helt ferdig), og fikk egen politistasjon vel, blant annet).
(Hvis ikke det var hu Malin, (også fra den nevnte festen), som jeg så, at gikk sammen med disse søstrene, da.
Hm).
Så hva hu Ellinor ‘Agneta Fältskog’ Liljegren, (som hadde spilt, en ‘trubadur-sang’, (langt ut på kvelden/natta), mens hu satt, ved siden av meg, (i en sofa), på den nevnte festen), egentlig dreiv med, (mens søstrene hennes jobba, på Arvato), det veit jeg ikke.
Men hu var kanskje, en slags husmor da, (for en av deres mange britiske ‘herre-venner’).
Hva vet jeg.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, iløpet av den siste tida, som jeg jobba, for Arvato MSPA.
(Jeg jobba der, fram til november/desember, i 2006.
Da jeg starta, en arbeidssak).
Så begynte det, ei ‘ny’ finsk dame der, (husker jeg).
(Dette var ei, som fikk opplæring, av Katri Mannola, (som jobba der deltid), vel.
Noe sånt).
Og hu ‘nye’ finska.
Hu flytta til Liverpool, fra London, husker jeg.
Og hu hadde også en veldig hes, (og muligens ‘kaut’), stemme, (husker jeg).
Så det er mulig, at dette var, den samme finska, som hadde jobba der tidligere.
Og som kom tilbake igjen, etter en periode, som porno-modell, (i den britiske hovedstaden), da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Marianne Høksaas, (som lyn fra klar himmel liksom), en gang sa til meg, (på Arvato), at hu syntes, at det britiske sukkertøyet/godteriet, ikke var like godt, som det norske.
(Noe sånt).
Men at britene, var bedre, på salte produkter, som potetgull osv., da.
(Noe sånt).
Jeg mener også, å huske, at jeg trodde, (rundt 2006 vel), at Marianne Høksaas, var fra Grimstad.
Så det er mulig, at Marianne Høksaas har sagt, at hu var derfra.
Men så har jeg seinere lest, (på nettet), at hu var, fra Risør.
(Noe sånt).
Hvis ikke det var sånn, at jeg en gang, fortalte om, (til Marianne Høksaas, på Arvato), at mora mi, stefaren min, søstera mi, halvbroren min og meg, en gang, (sommeren 1979 vel), hadde kjørt innom Grimstad, (og en del andre sørlandsbyer), på vei, til Kristiansand, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Margrethe Augestad, en gang, (før julen 2005 muligens), spurte meg, (på jobb, på Arvato), om det var noen norske varer, som jeg ville, at hu skulle kjøpe med for meg, når hu var hjemme, på ferie, i Norge.
Men da sa jeg bare: ‘Pizza Grandiosa’, (husker jeg).
Og så sa jeg, at: ‘Jeg bare fleiper’.
(For en frossenpizza, ville nok ha smeltet, på veien over nordsjøen, osv.
Så det ville jo vært litt spesielt, å dra på, en sånn Pizza Grandiosa, så langt.
Og jeg var ikke så utrolig glad, i Pizza Grandiosa heller, liksom.
Jeg likte egentlig best Pizza Mexicana, (før den ble del, av Big One-serien, og så seinere forsvant), fra den tida, som jeg bodde, i Norge.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men da jeg var, på språkreise, i Brighton, den sommeren jeg fylte femten, (sommeren 1985).
Så savnet jeg Maarud Potetskruer med paprika, (som jeg pleide å kjøpe, nesten hver dag, (i den tidligere butikken til Oddmund Larsen, på Sand), på den tida.
(For jeg fikk penger av min far, til å handle dagligvarer.
Siden at jeg bodde aleiene, (i Leirfaret 4B), da).
Men etterhvert, så fikk jeg dilla på tortilla chips, istedet.
Så jeg savnet ikke potetskruer, noe særlig, (i England), må jeg innrømme.
Og heller ikke noen andre norske varer, savnet jeg noe særlig, på den tida, som jeg jobba, for Arvato.
Jeg hadde jo blitt dratt med, av en svensk gjeng, (han Fredrik Axelsson, som jeg delte rom med, blant annet), til en McDonalds-restaurant, i Brighton sentrum, sommeren 1985.
Og etter det, så har jeg syntes, at Bic Mac og McDonalds sin sjokolade-milkshake, (samt Chicken McNuggets med barbeque-saus), har vært veldig god mat.
Så sålenge jeg bodde, et sted, hvor de hadde McDonalds og Doritos, så var det ikke sånn, at jeg klagde så mye, må jeg innrømme.
Men etterhvert, (etter at jeg hadde bodd, i England, i 5-10 år), så var det en del, som jeg savnet, fra Norge.
Som for eksempel norsk iskrem, som jeg syntes, at var mye bedre, enn den ‘vanlige’ engelske iskremen, (som var laget, med noe, som ikke var fløte ihvertfall, for å si det sånn).
(Selv om britene hadde dyr iskrem, som var god.
Som for eksempel Ben & Jerry-is, (eller hva det merket heter igjen)).
Og jeg savnet også etterhvert, norsk kjøttdeig, (for de britiske kjøtt-rettene, kunne noen ganger, være av dårlig kvalitet, (sånn at man fant sener og ‘ekle’ ting, oppi middagen sin, da).
Og i England, så hadde de nesten bare søtt godteri.
Og ikke surt/salt og sterkt godteri, (som i Norden).
(Jeg var jo vant til, å spise dunder-salt-godteri, (og lignende godteri).
Allerede fra da jeg bodde, i Jegersborggate, hvor jeg bodde, fra 1978 til 1979).
Og jeg var også vant med, å spise Bon Bon sitt søppeldynga-godteri, (i Norge, på 90/00-tallet).
Men lignende godteri, hadde de ikke, i England.
Så jeg savna sånn tyrkisk pepper og salmiakk-godteri, en del, etterhvert, da.
(Selv om de hadde, Fishermans Friend.
Så det pleide jeg, noen ganger, å kjøpe.
Selv om det ikke ble det samme, som Søppeldynga liksom, må jeg si.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Når det gjaldt grunnen til, at hu Anna Nordmark, kun jobba et skift, (selv om hu stod oppført, på skiftplanen, hver uke/måned), iløpet av det drøye året, som jeg jobba, for Arvato.
Så fant jeg ikke ut årsaken til det.
Jeg spurte jo Team Leader Vivian Steinsland, om dette.
Men hu sa ikke hva årsaken var, til at hu Anna Nordmark, kun jobbet, når noen nevnte navnet hennes, (eller noe i den duren), liksom.
Så om det var sånn, at hu Anna Nordmark, muligens hadde, noen personlige problemer.
Som gjorde, at hu bare satt hjemme, (et eller annet sted i Liverpool).
Det er mulig.
Jeg fikk ikke noe ordentlig forklaring, fra Vivian Steinsland, om dette.
Så det er mulig, at hu bare, har ringt hu Anna Nordmark, og sagt, at jeg ville, at hu skulle jobbe.
(Noe sånt).
Men det var ihvertfall ikke sånn, som jeg mente det.
Så da må det isåfall, ha vært en misforståelse, et eller annet sted.
Nå var det sånn, at hu Team Leader Vivian Steinsland, var rimelig ung og umoden da, (må man vel si).
Jobb-e-postene hennes, (som hu sendte, til alle på Arvato MSPA), var så fulle, av smileys og ikoner, at de så mer ut som, reklame-e-poster, for noen slags leketøysforretninger, (eller noe i den duren), må man vel si.
Så hu Vivian Steinsland, var nok rimelig umoden da, (for å si det sånn).
Og det var kanskje grunnen til, at jeg ikke fikk noe forklaring på, dette rare arbeidsforholdet, (til hu Anna Nordmark), da.
(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Selv om Team Leader Vivian Steinsland, kunne virke rimelig barnslig.
(Ihvertfall hvis man skulle dømme, fra hvordan e-postene hennes, så ut).
Så var det tydeligvis ikke alle, som syntes, at hu var, like umoden.
For ‘plutselig’, så ble hu Vivian Steinsland, på ‘tjukka’ da, (husker jeg).
Og hu var samboer/kjæreste, med en blond britisk musiker.
(Sånn som jeg forstod det).
Og jeg har også sett seinere, (på YouTube, var det vel), at hu Vivian Steinsland, driver og opptrer, som en slags ‘trubadur’.
Så det er mulig, at hu gikk, på LIPA, (før hu begynte, på Arvato), da.
(LIPA står for Liverpool Institue for Performing Arts, (eller noe i den duren).
Og den skolen, er eiet, av Paul McCartney, da.
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Mer om Vivian Steinsland:
PS 4.
Mer om Anna Nordmark:
-
Min Bok 10 – Kapittel 16
Det var forresten sånn, på Arvato.
At vi ‘agentene’, en periode, ble bedt om, å ‘samle inn’, e-post-adresser, fra folk som ringte, på den danske linjen, og som hadde, en fullversjon, av Windows.
(Hvis ikke det var, en full-versjon, av Word/Office).
Noe sånt.
Og dette var muligens, etter at Team Leader Marianne Høksaas, flyttet tilbake, til Norge/Oslo, (sammen med Kjell Ove Knutsen vel), våren 2006.
(Noe sånt).
Og i forbindelse med, at vi ‘agentene’, ble bedt om, å samle inn, de nevnte danske e-post-adressene.
(Som muligens, kun skulle være, fra kvinner.
Hvis jeg husker riktig.
Noe sånt).
Så ble det også sagt, (mener jeg å huske).
(Fra lederne, på Arvato MSPA).
At de kun ønsket, e-post-adresser, som var ‘ordentlige’.
Så hvis de danske kundene, (som ringte inn, for å aktivere), etterhvert oppga å ha, for eksempel en Hotmail e-post-adresse.
Så ønsket ikke Team Leader-ne, å bli gitt, denne e-post-adressen.
De ønsket bare å bli gitt e-post-adresser, som var, fra danske tele-selskaper/ISP-er, (som for eksempel Tele2, eller hva de danske internett-leverandørene heter igjen), sånn som jeg husker det.
Og det vi ‘agentene’, da skulle si, til de danskene, som hadde disse full-versjonene.
Det var, at de kunne få være med, på en spørre-undersøkelse, per e-post, da.
(Noe sånt).
Og dette strider vel egentlig, litt imot, et av ‘mantra-ene’, til Microsoft sin produkt-aktivering.
For det het seg vel, at den produktaktiveringen, skulle være, helt anonym.
(Noe sånt).
Men hvis man samlet inn e-post-adresser.
(På den måten, om jeg har forklart om, ovenfor).
Så brøt vel egentlig det, (en del), mot Microsoft sin ‘policy’, om at produktaktiveringen, skulle være, helt anonym.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at noen av mine ‘agent-kolleger’, på Arvato MSPA.
(Som Stinne Ingersvang, (fra Danmark), vel).
De ville noen ganger, (kanskje en gang, per uke, eller noe i den duren), ‘løpe rundt’, med små, håndskrevne lapper.
Og det var da, deler av et installasjons-ID.
Og så ville da, disse damene si, at vi ikke, skulle la, den personen, (som hadde det spesielle installasjons ID-et), få aktivere, da.
(Noe sånt).
Men dette gikk da ikke, gjennom Team Leader.
(Og dette var muligens, noe disse kvinnfolkene, (for det var vel bare kvinnfolk, som liksom fløy rundt sånn, vel), bare drev med, når det ikke var, en Team Leader, på jobb.
Noe som var, nokså ofte, (spesielt om kveldene vel).
Av en eller annen grunn).
Og dette brøt nok også, mot Micosoft sin policy, om at produktaktivering, skulle være, helt anonym.
For da ble jo installasjons-ID-et brukt, som en slags måte, å identifisere, en bestemt kunde på.
Og vi andre ‘agentene’, kunne jo ikke vite, nøyaktig hva som hadde skjedd, når denne kunden ringte, til hu Stinne Ingersvang, (for eksempel).
Jeg husker ihvertfall det, at jeg ikke tok, disse ‘kvinnfolk-lappene’, (med installasjons-ID-deler på), helt på alvor.
Jeg ville ofte, bare ignorere, disse lappene, (sånn som jeg husker det).
For sånn som jeg forstod det, (på den tida, som jeg jobba, på Arvato), så var det ikke meningen, at folk skulle fly rundt, med sånne små lapper, (og dele ut de, til kollegene sine).
For det var ikke i tråd, med Microsoft sine prinsipper, for etisk/anonym produktakivering.
(Sånn som jeg forstod det, (på den tida), ihvertfall).
Dette var jo, i 2005/2006.
Så det er jo nå, cirka ti år siden.
Så det er ikke sånn, at jeg husker, Microsoft sin etikk-regler, på rams lenger, liksom.
Men jeg kunne nok, disse reglene, en del bedre, på den tida, som jeg jobba, for Arvato.
Og jeg husker, at jeg da reagerte, på disse ‘lappe-damene’, (og lurte på, om det de drev med, (når de fløy rundt, med disse små lappene sine), liksom var ‘kosher’, innenfor feltet produktaktivering, da).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at disse ‘lappe-damene’, (som Stinne Ingersvang vel), også ville ‘fly rundt’, og følge med på, hvem som til slutt, fikk en ny telefon, fra disse ‘lappe-kundene’.
Og hvis jeg da, (i mellomtiden), hadde glemt bort, denne ‘jukse-lappen’.
Så ville jeg kanskje, få et stygt blikk, (og muligens en liten klage), fra hu Stinne Ingersvang, (var det vel), sånn som jeg husker det.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sånn som jeg husker det.
Så ble heller ikke disse ‘jukse-lappene’ nevnt, under min opplæring, på Arvato.
(Og heller ikke i møter, med Team Leader, for eksempel).
Så jeg må si, at disse ‘jukse-lappene’, nok var noe tull, som enkelte ‘agenter’ drev med, (av en eller annen grunn), da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men disse ‘jukse-lapp-damene’, (på Arvato), de lo jeg nok litt av, (inni meg).
Og så trodde jeg nok, at disse, var over-ivrige og/eller barnslige.
Og at de derfor, begynte å finne på, noen sånne ‘ekstra-regler’, for produkt-aktiveringa, da.
Men vi var egentlig ikke drillet, i å ha, sånne ‘jukse-lapper’, liggende foran oss, mens vi svarte, på Microsoft-telefoner.
Og for meg, (som nordmann), å svare, på danske telefoner.
Det var nok, en større utfordring.
Enn det var, for danskene.
(Siden at jeg ikke, var så vant, med å prate dansk).
Så derfor, så var det nok lettere, for meg, (som nordmann), å glemme, en sånn dansk ‘jukse-lapp’.
Enn det var, for en danske, da.
Så hva disse danskene drev med.
De var kanskje moralistiske, (eller noe sånt), da.
Og ville liksom, være strengere, (eller noe i den duren), enn det Microsoft var.
Men da tenkte vel jeg sånn, at de underminerte de jo Microsoft, som firma.
For hvis det ble kjent, at Microsoft sin produktaktivering, ikke var så etisk, som Microsoft liksom skrøyt av, at den var.
Så ville Microsoft kunne risikere, negativ omtale, i pressen, osv.
(Og få dårligere renome, liksom).
Men det resultatet, at Microsoft sine aksjer, kunne falle i kurs, (for eksempel).
Men så langt, tenkte tydeligvis ikke, disse danske ‘jentungene’.
Så derfor tenkte nok jeg det, at disse ‘lappe-damene’, var noen slags umodne mennesker, da.
(Noe sånt).
Og så tenkte jeg nok, på disse ‘jukselappene’ deres, som en slags tøysete distraksjon, fra noen enkle og muligens litt ‘uforstandige’/’kort-tenkte’, (eller ‘snusfornuftige’), sjeler, da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjaldt, hvor ivrige, som folk var, (på Arvato).
Så var det sånn, at jeg en gang.
(Den første uka, som jeg jobba, på Arvato.
Eller noe i den duren).
Spurte hu Margrethe Augestad, (og hennes norske venninne/kollega, som var litt lubben, og muligens het Synnøve, eller noe lignende).
Om hvordan de gjorde det, når noen ringte, om den og den typen aktivering, da.
(Noe sånt).
Og da svarte Margrethe Augestad, (husker jeg), at: ‘Vi bare lar alle aktivere, vi’.
(Noe sånt).
Og det tror jeg, at mange av kvinnfolka der, muligens gjorde.
For en gang i time kanskje, (hvis ikke oftere), så fikk jeg, en samtale, hvor jeg måtte nekte noen, å aktivere.
Og da måtte jeg noen ganger krangle nesten, for å forklare personen, om hvorfor han/hun, ikke fikk aktivere.
(Dette var ofte folk som prøvde å aktivere OEM-lisenser, på en ny maskin.
Og en OEM-lisens, var bare gyldig, på den maskinen, som den først ble installert på, da.
Men hvis kunden hadde en fullversjon, (av Windows), så fikk de lov til, å installere den versjonen, på inntil ti PC-er etter hverandre, (var det vel).
Noe sånt).
Men jeg satt jo, i samme kontorlandskap, som masse kvinnfolk, (for det meste, må man vel si), som også aktiverte.
Og jeg hørte sjelden, at de liksom, måtte krangle, med kundene, (og at de nektet folk, å aktivere), da.
Så det er mulig, at det omtrent bare var meg, som nekta folk, å aktivere der.
(Hva vet jeg).
Og isåfall, så blir vel, den ‘plutselige’ iveren, til Stinne Ingersvang, litt merkelig.
Men det er mulig, at det kanskje kan ha vært sånn, at hu Stine Ingersvang, liksom skulle tulle, med folk, fra andre deler, av Danmark, da.
Hu var kanskje, en slags lokal-patriot.
For i Norge, så er det jo sånn, at det er rivaleri, mellom Bergen og Trondheim, (i fotball), for eksempel.
(Og mellom sunnmøringer og romsdalinger).
Så det kan jo ha vært, at hu Stinne Ingersvang, ikke likte folk, som snakket Odense-dialekt, (for eksempel).
Og så ville hun kanskje, nekte disse, å aktivere, (siden at hu var, fra en annen del, av Danmark, eller noe i den duren), da.
Noe sånt, kan det jo ha vært.
Men det kan jeg ikke, si sikkert.
For jeg var ikke Team Leader, (på Arvato).
Så jeg fikk ikke høre, noen av mine kolleger, sine samtaler, (som ble tatt opp, av Arvato da), for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 10 – Kapittel 11
Siden at the Cunard Building, (hvor Arvato holdt hus), lå nede, ved the Mersey.
Så gikk stort sett alle, i samme retning, (vekk fra elven), hjem fra jobb.
Så det var ganske ofte sånn, (ihvertfall i begynnelsen, da buss-stasjonen, fremdeles holdt til, i Paradise Street), at jeg gikk sammen med kolleger, gjennom Liverpool sentrum, etter jobb.
Jeg husker at Sophie Linvall Johnsson, Marianne Høksaas og meg, gikk sammen, hjem fra jobb, en gang.
Og Marianne Høksaas, gikk da, opp mot Hardman Street/universitets-området, (hvor hu vel bodde), mener jeg å huske.
(Hu og kjæresten hennes Kjell, var vel nabo, med Katarina Murie, og hennes kjæreste.
Noe sånt).
Og så var det sånn, at Sophie Linvall Johnsson, ble med meg, på Tesco.
(For jeg sa vel, (til Marianne Høksaas), at jeg skulle, på Tesco, da).
Men da gikk jeg fra henne, (Sophie Linvall Johnsson), inne på Tesco, (med vilje), husker jeg.
For jeg hadde jo overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Og jeg prøvde å ringe Kripos, ‘hele tida’.
Og jeg gikk også til Merseyside-politiet, ‘hele tida’.
For å prøve, å få noen, til å etterforske, angående det jeg hadde overhørt, (at jeg var forfulgt, av ‘mafian’), og at jeg ble utsatt, for et mordforsøk, på Løvås, (i juli 2005), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sophie Linvall Johnsson, sa en gang, (som vi vel gikk sammen, til den nye buss-stasjonen, som lå oppover langs eleven liksom), at vi to, kunne ha et slags ‘jobb-forhold’, (eller noe sånt), var det vel muligens, at hu mente.
(Hu kom med noen slags ‘halvkjedede viser’, da.
Noe sånt.
For hu var jo egentlig sammen, med en brite, (som jobba for Telewest Broadband, og som muligens het Craig, eller noe sånt), og som hu bodde sammen med, da).
Og da svarte vel jeg bare, (muligens for å ha noe å si, siden at det ble litt pinlig, kanskje).
At vi ikke, burde jobbe, på Arvato, resten av livet.
(For jeg hadde overhørt, at Katarina Murie, liksom ‘dreit ut’ Michael O’Shaughnessy, (en ire i 50-åra vel, som også var svensktalende), for at han, (som var en voksen mann), bare jobbet, i en ‘vanlig’ jobb, på et call-center, liksom.
Eller, det var sånn, at Katarina Murie, sa til, noen andre damer, som jobba, på Arvato sin MSPA-kampanje/avdeling, at jeg, mer eller mindre, ble som Michael.
Siden at jeg bare jobbet, i en vanlig stilling der liksom, (på Arvato), og ikke var leder, da.
(Noe sånt).
Men jeg var mest fokusert, på å få, mine rettigheter, fra politiet, på den her tida.
Så jeg syntes, at det var greit, å bare ha, en ‘vanlig’ jobb, på den her tida.
Bare jeg fikk nok penger, til mat og husleie, (mens jeg prøvde, å liksom få politiet, til å liksom etterforske, disse sakene), liksom.
Noe sånt).
Så jeg sa, (til Sophie Linvall Johnsson), at det var smartere, å satse på utdannelse, og heller få seg, en bedre betalt jobb, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg fortalte, (husker jeg), til Sophie Linvall Johnsson.
Om den festen, som jeg hadde vært på, hos de Abba-søstrene, ved ‘universitets-området’.
Men da jeg snakket med hu Sophie, om dette, (etter jobben, en gang).
Så glemte jeg vel, at hu Sophie faktisk, hadde møtt, hu ene Abba-søstra, (nemlig Charlotte Liljegren), på puben Queens, (hvor Margrethe Augestad, dro med oss, (og den britiske kjæresten til Sophie), noen uker tidligere, (var det vel)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Marianne Høksaas, sa til meg.
(På vei hjem fra jobb, kan det vel ha vært).
At hu syntes, at den lokale ‘scouser-dialekten’, hørtes litt ut, som norsk.
(Noe sånt).
Og hu sa også, (muligens en annen gang), at hu syntes, at de lokale folka, (altså ‘scouserne’), var så barnslige.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Marianne Høksaas og jeg, snakket også, om litteratur, (en gang, den første tida vel, som jeg jobba, på Arvato), husker jeg.
Og om forfatteren Paulo Coelho, (som vel er mest kjent, for å ha skrevet, boken: ‘Alkymisten’).
Så sa jeg, at jeg hadde lest, 3-4 bøker, av han.(For min søster Pia, pleide å gi meg bøkene hans, i julegave.
Blant annet da jeg bodde, på the Forge, (i Sunderland).
Og det var noe hu begynte med, da den ‘Alkymisten’-boka, var ganske ny, vel.
Et eller to år, før jeg flytta, til Sunderland).Og så sa jeg, (til Marianne Høksaas), at den eneste boka, som jeg likte, av de bøkene, som jeg hadde lest, av Paulo Coelho, var en bok, som het: ‘Djevelen og frøken Prym’, (eller noe sånt).
Og det var Marianne Høksaas enig i, (husker jeg).
For hu syntes også, at de andre Paulo Coelho-bøkene, var litt, som noe slags ‘smørje’, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Høsten 2005, så var det valg, (det må vel ha vært stortingsvalg), i Norge, (husker jeg).
Og i den forbindelse, så sa engang, Margrethe Augestad til meg, (mens vi gikk samme, gjennom Liverpool sentrum, etter jobben en gang, må det vel ha vært).
At det var mulig, å gå, til det norske konsulatet, (som lå, et steinkast, unna the Cunard Building), for å stemme, (husker jeg).
Men jeg hadde ikke stemt, siden EU-valget, i 1994.
Så det var ikke sånn, at jeg ‘plutselig’ dro, til konsulatet, for å stemme liksom, (selv om Margrethe Augestad, hadde prata om det), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Marianne Høksaas lurte også på, om jeg likte, TV-serien: ‘Lost’, (husker jeg).
For hu trodde, at jeg hadde skjegg, fordi at en i den TV-serien, hadde skjegg, (må det vel ha vært).
(Noe sånt).
Men det var jo sånn, at jeg hadde begynt med, å ha skjegg, da jeg bodde, på gården Løvås, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).
Men det er mulig, at Marianne Høksaas, ikke la merke til, at jeg hadde skjegg, allerede den første dagen, på Arvato.
(Siden at hu spurte, om det ‘Lost-greiene’, seinere).
Jeg hadde skjegg, helt fram til januar 2006, (var det vel).
Da begynte jeg, å barbere meg, hver dag igjen, (omtrent på samme tida, som jeg begynte, å trene, på Lifestyles Millenium Building, i Victoria Street).
Og grunnen til at jeg hadde skjegg, (så lenge), var at jeg fikk skada trynet, på St. Hanshaugen hudpleiesenter, (i 2003), som jeg har skrevet om, i Min Bok 5.
Men trynet ble litt bedre, (sånn som jeg husker det), utover i 2005, da.
Så jeg begynte etterhvert, å kutte ut igjen, å ha skjegg, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Melissa M’Betsa, en gang sa til meg, (i Mandeville Street).
At hu Taru Ojala, (som jeg overtok rommet til).
Var sånn, at hu ofte drakk og festa, osv.
(Sånn at hu ofte, kom for seint, på jobb osv., da).
Men Arvato, hadde visst ikke brydd seg, om dette.
(Ifølge Melissa).
For det var så vanskelig, å få tak i, finsk-talende medarbeidere, (i England), sa Melissa M’Betsa.
At Arvato, bare hadde latt, Taru Ojala, få komme og gå, (på jobb), som hu ville cirka, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 10 – Kapittel 10
Det var også sånn, at Margrethe Augestad, (fra Arvato, Ica og Gullskogen/Drammen), en gang, (høsten 2005, var det vel), inviterte meg, på en fest, hos noen svenske søstre, som jobbet, med å ha ‘Abba-show’, (på puber), osv.
Disse ‘Abba-søstrene’, het Charlotte, Ellinor og Elisabeth Liljegren, (mener jeg å huske).
Og de bodde vel også sammen, med ei Malin, (som jeg vel såvidt nevnte, i Min Bok 9).
Og muligens også sammen, med ei svensk dame, som var adoptert, fra Asia, (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Margrethe Augestad skulle dra på denne festen, sammen med ei Hege, (het hu vel), fra Gulskogen/Drammen.
(Noe sånt).
Og dette var ei høy Hege, (som hadde brunt hår, vel).
(Og hu visste vel ikke engang, hvem hu blonde Hege Snoghøj f. Lund var, (som giftet seg, med min fars stesønn Jan Snoghøj, på Geilo, sommeren år 2000), hvis jeg forstod det riktig.
Selv om Hege Snoghøj f. Lund, også er, fra Gulskogen/Drammen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Margrethe ville, at jeg skulle møte henne og Hege, på et lite torg, som lå, cirka midt i, en gate, (i/ved ‘party-distriktet’, i Liverpool).
Og så gikk vi derfra, til Bargain Booze, (en ‘alkohol-butikk’), nederst i Hardman Street, (var det vel).
(Noe som var, en ganske kort vei).
Og der, så møtte vi Hege Blomli Johnsen, (vår Arvato-kollega), som lurte på, hva vi skulle, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Og jeg kjøpte vel med meg, en six-pack, (med øl), selv om jeg hadde drukket, i mange timer allerede, foran TV-en, (i Mandeville Street), sånn som jeg husker det.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi tok en drosje, til de svenske Abba-damene.
Og Margrethe viste drosjesjåføren adressen, (som hu hadde skrevet ned, vel).
Og disse Abba-søstrene, bodde ikke så langt unna, University of Liverpool, (og den katolske katedralen), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På festen, (var det vel), så møtte Margrethe igjen, en brite, ved navn James, (som hu hadde blitt kjent med, et eller annet sted).
Og de skulle, på tur, til Snowdonia, i Wales, (var det vel).
(Hvis det ikke var sånn, at de allerede, hadde vært der.
Hm).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Margrethe og Hege pratet mest, med han James, (sånn som jeg husker det).
Så jeg ble litt fryst ut der, (må man vel si).
Og jeg ble heller ikke invitert, til å bli med de tre, (Margrethe, Hege og James), på nachspiel, (eller hvor de skulle), da de forlot festen, (etter noen få timer), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Charlotte Liljegren, (som var den eldste ‘Abba-søstra’).
Fortalte meg, (på festen), at de til og med, hadde en bil, (i England), som de kjørte rundt med.
(Noe sånt).
Og hu fortalte også, at de pleide, å opptre ganske ofte, (på puber), i Walton, (som var den bydelen, som jeg bodde i).
Så vi avtalte vel, sånn halvveis, at jeg skulle dra, og se på, deres Abba-show, en gang, som de skulle opptre, i Walton.
(Noe sånt).
Men hu Charlotte, visste vel ikke, når det var, (og på hvilken pub), som de skulle opptre, (med deres Abba-show), neste gang, (i Walton).
Så det ble ikke til, at jeg avtalte, (på en konkret måte), å se dem, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en slank brite, (med mørkt hår vel), i 20-åra, var på denne festen, (husker jeg).
Og da han fikk vite, at jeg jobba, på Arvato.
Så spurte han meg, om jeg trodde, at det var mye å gjøre, som Team Leader, på Arvato.
Og det sa jeg vel, at jeg trodde, at det var.
(For jeg hadde jo jobba, i mange år, som butikkleder/sjef, i Rimi/Hakon-gruppen.
Så jeg visste, at det var en del å gjøre, (som leder), i det firmaet, da).
Men det var det visst ikke, sa han unge briten.
For han hadde jobbet, som Team Leader, på Arvato, (og muligens også, på den samme avdelingen, som meg, nemlig Microsoft Scandinavian Product Activation), fortalte han.
Og det var visst veldig lite, å gjøre, i den jobben, (som Arvato-Team Leader), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, (på rundt den tida, som Margrethe og de dro, vel).
Så begynte hu mellomste ‘Abba-søstra’, (nemlig Ellinor, som var ei blondinne), å prate med meg, (husker jeg).
Og også hu asiatisk-svenske, begynte å prate, med meg.
(Mens hu satt, på gulvet vel, foran meg, (som satt i en sofa).
Noe sånt).
Og disse to, var en del hyggeligere, enn Margrethe og dem, (som var ganske kjølige da), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten, kjempemange britiske menn, på denne festen, (sånn som jeg husker det).
Og jeg hadde vel ikke, sett noen av de, fra før.
Men en av de spurte, om jeg skulle ha noen øl, når de ringte, etter en slags bil, som leverte øl, om natta.
(Noe sånt).
Og da bestilte jeg, en six-pack, (var det vel), siden at jeg gikk ganske raskt tom, for øl, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at hu Malin, (som vel jobba, på Cavern Club eller Cavern Pub), satte på noe U2-musikk, (som hu på en eller annen måte visste, at jeg likte, muligens).
(Arvato-damene skjønte kanskje, at jeg likte U2.
For den første helgen, som jeg jobba der.
Så hadde et ‘U2-kopi-band’, hatt konsert, rett utenfor Cunard Building, (hvor vi satt, og svarte telefoner, på vegne av Microsoft).
Siden at det var Mathew Street Festival, (en gratis musikk-festival), den helgen, da).
Og det var også sånn, at hu yngste Liljegren-søstra, (nemlig Elisabeth), begynte å flytte rundt, på noen bord osv., i stua der.
For hu ville, at hun selv, Ellinor og meg.
Skulle sitte, på en bestemt måte, (litt trangt vel), rundt et stuebord da, (mens vi chatta).
(Noe sånt).
Og Ellinor viste seg forresten, å være, en flink musiker.
For mens vi egentlig satt, og chattet, (var det vel).
Så ble hu enig, med noen andre folk der, (noen briter og/eller svensker vel).
Om at hu skulle spille, en låt, på gitar.
(Noe sånt).
Og det var en sang, som het: ‘Herr Fredrik Åkare och den söta fröken Cecilia Lind’, av Cornelis Vreeswijk, (som forresten, er en av min halvbror Axel, sine favoritt-artister), fant jeg seinere ut, (ved å søke, på sang-teksten, (eller det jeg husket av den), på Google, var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg etterhvert, skulle gå hjem, fra denne festen.
Så gikk jeg ut, til porten.
(Disse svenske damene bodde, i et slags boligkompleks, i rød murstein, var det vel).
Og ingen hadde fortalt meg, hvordan jeg åpna porten.
Og jeg hadde ikke lyst til, å gå inn igjen, til alle de svenske damene og britiske menna.
Så det endte meg, at jeg klatra, over porten, da.
Og den porten, hadde en sånn slags rulle, på toppen.
(Nettopp for at folk ikke, skulle klatre over, vel.
Noe sånt).
Og til sammen, så hadde jeg nok drukket, minst fire six-packer, med øl, denne dagen.
Så at jeg kom meg over den porten, uten å skade meg.
Det var bare flaks, (må jeg si).
Så jeg synes vel fortsatt, at disse svenske ‘Abba-damene’, skulle ha forklart meg, hvordan jeg kom meg ut, (på en vanlig/ordentlig måte), da jeg gikk, fra festen deres.
(En gang på morgenkvisten, må man vel si, at det var).
Så det var litt dårlig gjort, at de ikke gjorde dette, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten, en brite, (med svarte klær vel), på fortauet.
Da jeg hoppet ned, fra den nevnte porten.
(Så han skjønte nok, at jeg hadde klatret over, da.
Noe sånt).
Og så tok jeg vel etterhvert, en taxi hjem.
Og jeg fikk ikke sove ut, dagen etter.
For hu Janine England, kom på døra mi, (og vekte meg), når jeg hadde sovet, i noen få timer.
Og hu ville absolutt, at jeg skulle ta henne med, for å spise, en: ‘Fry-up’.
(Noe sånt).
Og det viste seg, å være, en engelsk frokost, (altså stekte egg og stekte pølser osv.).
(Noe sånt).
Og på veien, til County Cafe, (het vel den kafeen, som Janine ville på, (i County Road)).
Så møtte Janine og jeg, en søppelplukker, (husker jeg).
Og han glemte, å ta med seg, en røyksneip, (husker jeg).
Og da sa jeg, til Janine, (for å tulle), at hu skulle si til mannen, at han glemte, å ta med, den sigarettsneipen.
Men det ville ikke Janine da, (husker jeg).
Så hu var ikke _så_ barnslig da, (må man vel si).
Og på den kafeen, så orka ikke jeg, å spise noe.
For jeg var så fyllesyk, da.
(Etter å ha drukket mye, dagen før.
Og uten å ha fått sove noe særlig, (for å si det sånn)).
Og hu Janine, spurte meg, om hva som hadde skjedd, på den festen jeg var på, da.
(Noe sånt).
Men jeg svarte vel ikke, så mye.
(For jeg mistenkte vel, at hu Janine, spionerte for noen, (eller noe i den duren).
Noe sånt).
Og hu Janine, spurte meg, om hvor jeg hadde funnet, et magasin, (eller om det var en avis), som jeg leste i, mens hu bestilte, (og spiste), da.
(Noe sånt).
Og det viste jeg henne, på vei ut, at var en hylle, på veggen.
Og Janine, (som var så liten, av vekst), spiste ikke hele ‘menyen’ sin, (husker jeg).
Men siden, at hu var så lav/petite, så ble vel dette likevel, som et stort måltid, (for henne), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
