johncons

Stikkord: Margrethe Augestad

  • Min Bok 10 – Kapittel 1

    De første dagene, i Mandeville Street, så hadde jeg ikke nøklene, til huset, (og rommet mitt), husker jeg.

    Så da jeg skulle, på jobb, (en søndag, var det vel), så kom jeg meg ikke ut, av huset, (husker jeg).

    Så jeg hoppet da, over en mur, (som markerte grensen, til hagen).

    Og da havnet jeg, nede i en smal gang, (omgitt av murvegger), som lå, mellom en rekke eiendommer, (som var cirka like store), husker jeg.

    Og i den gangen, så stod det, et gammelt kjøleskap, (husker jeg).

    Og for å komme ut, av den gangen.

    Så måtte jeg dytte, det kjøleskapet, bort til der, hvor den låste døra/porten var.

    Og så måtte jeg klatre opp, på kjøleskapet.

    Og så hoppe ned, på gaten utafor, (husker jeg).

    Så det var bare flaks, at jeg ikke fikk sparken, (på Arvato), for å ha kommet for seint, en av de første dagene der, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Seinere, så forklarte Taru, (i en annen sammenheng vel), at hu ligget, og sovet, i TV-stua, (i første etasje).

    Men jeg trodde, at det var, en ung mann, som lå der.

    (Noe sånt).

    Og jeg hadde ikke ønsket, å vekke noen, heller.

    Så det ble litt krøll, de første dagene, som jeg bodde, i Mandeville Street, da.

    Siden at hu Taru, bodde der, et par dager, etter at jeg, flytta inn.

    (Før hu selv flytta, til Irland, (og jeg fikk nøklene hennes/mine), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Margrethe Augestad, (fra Ica, Gulskogen/Drammen og Arvato), en gang, (den første dagen, som jeg bodde, i Mandeville Street, var det vel), var med Taru og meg, til bofelleskapet vårt.

    (Etter jobben, på Arvato).

    Og da, så drakk Taru og Margrethe Augestad vin, i et kombinert stue/kjøkken-rom, (i første etasje), husker jeg.

    (De ba meg, om å åpne vinflaska.

    Og det klarte jeg ikke, så bra.

    For korken havna oppi flaska, da.

    For jeg drikker ikke så ofte vin, (må jeg innrømme)).

    Og da, så var det sånn.

    At etter, at Margrethe Augestad, gikk hjem.

    Så fortsatte Taru og jeg, å drikke, (litt utover kvelden).

    Og da, så var det sånn, at hu Taru, (av en eller annen grunn), viste meg, en hvit blondetruse, (var det vel), som hu hadde hengende til tørk, på et tørkstativ, (i første etasje der).

    (Og det er mulig, at hu Taru, holdt den blondetrusa, liksom foran buksa si, (av en eller annen grunn) da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at hu Taru, hadde bodd i Sunderland, (som meg), husker jeg.

    Men hvem av oss, som flyttet først, til Sunderland.

    Det husker jeg ikke nå.

    Men jeg tror det var sånn, at hu flytta dit, etter meg, (hvis jeg forstod det riktig).

    Og hva hu dreiv med, i Sunderland, det var vel ikke helt klart.

    Men jeg tror ikke, at hu studerte, (ved University of Sunderland), som meg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at hu Taru, dreiv og fordelte maten, som hu hadde, i skapene sine.

    (Den første dagen, som jeg bodde, i Mandeville Street, var det vel).

    Eller, Taru viste meg, hvilket skap, som var mitt, (på kjøkkenet, i Mandeville Street), var det vel.

    (Noe sånt).

    Og da, så sa hu Taru til meg, (av en eller annen grunn).

    At hvis man spiste: ‘Baked beans’, (altså tomatbønner), som hu hadde stående, (noen bokser av), i skapet sitt, og toast.

    Så fikk man i seg, alt man trengte, av vitaminer osv., (mente Taru).

    (Noe sånt).

    Men hvorfor hu fortalte meg dette, det veit jeg ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at under et møte, (i første etasje), i Mandeville Street.

    Så fortalte hu Taru, (mens husverten var der), at hu kom til å skaffe seg, et nytt telefon-nummer, (etter at hu hadde flytta, til Irland).

    Men det nummeret, kom hu ikke, til å gi, til noen av oss andre, (som var på møtet), sa hu.

    Så hu Taru, ønsket visst ikke, å ha noe mer kontakt, med sine ‘house-mates’ Melissa M’Betsa og Steven Norris, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at hu Taru, skulle ta fly, til Irland.

    Og derfor, så fikk hu ikke med seg, sin PC, (når hu skulle flytte).

    Så den PC-en, kom hu bare, til å ha stående, på mitt rom, (sa hu).

    Og så ville hu seinere, reise tilbake, (eller noe sånt), og hente PC-en, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det som skjedde, var at etter at jeg hadde bodd, i Mandeville Street, i 2-3 måneder.

    Så sa Melissa M’Betsa til meg, at hu, hadde kjøpt PC-en, til Taru.

    Og hu ville da, at jeg skulle hjelpe henne, med å bære, den PC-en, ned til rommet hennes.

    (Noe jeg gjorde).

    Og så kjøpte jeg meg, en laptop, (på PC World, i Aintree), på nyttårsaften, i 2005.

    Og noen måneder etter det, så fikk jeg en e-post, (på min jobb-e-post-adresse, (hos Arvato), vel).

    Og da, så skrev hu Taru, at hu ville hente, PC-en sin.

    Men da hadde hu solgt den, til Melissa, trodde jeg.

    Og det stod bare Taru sitt jobb-telefonnummer, i e-posten.

    Og det var litt komplisert.

    For det var et kundeservice-telefonnummer.

    Så jeg regnet med, at jeg ikke kunne ringe det.

    (For da hadde jeg vel bare, kommet til, et call-senter.

    Og da kunne hu Taru, ha mista jobben, hvis jeg begynte, å spørre, etter henne, forestilte jeg meg).

    Så jeg ringte da Margrethe Augestad.

    (Som på denne tida bodde, i Manchester, vel.

    Noe sånt).

    Og jeg anmeldte også Melissa, til politiet.

    (For jeg var ganske ofte, hos politiet, på den her tida.

    Siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, i Norge.

    Noe jeg ringte Kripos om, flere ganger.

    Men uten at jeg fikk mine rettigheter, (fra de da), for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Taru og Steven har fortsatt kontakt:

    taru steven fortsatt kontakt

  • Min Bok 9 – Kapittel 17: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås VI

    På cirka den samme tiden, som jeg begynte, på Arvato.

    Så begynte ei ung og slank svensk brunette, (hu var vel i begynnelsen av 20-årene), ved navn Sophie Linvall Johnsson der, (husker jeg).

    (Hu begynte der, kanskje noen få dager, før meg.

    Noe sånt).

    Sophie, (uttales: ‘Sofi’), gikk ‘alltid’, i en gul bluse.

    (Noe jeg ikke kunne klage på, for jeg gikk jo selv ‘alltid’, i en lyseblå, kortermet skjorte.

    For å si det sånn).

    Sophie Johnsson hadde visst møtt, en ung og kraftig brite, mens hu var på sommerferie, i Spania.

    (Noe sånt).

    Og han briten ville ofte dukke opp, på jobb, for å liksom ‘frakte’ hu Sophie hjem, da.

    (Noe sånt).

    Og det visste ikke alltid hu Sophie om, (sånn som jeg forstod det), at han briten, (som jobbet i Telewest Broadband, (det samme bredbåndselskapet, som hu Taru Ojala brukte), sa Sophie, en gang, hvis jeg skjønte det riktig), ville dukke opp, på jobb.

    For det var kanskje sånn da, at hu Sophie spurte, om vi skulle gå til Tesco sammen, etter jobben, (innimellom telefonene).

    (For jeg pleide ofte, (i begynnelsen ihvertfall), å sitte ved siden av hu Sophie, (på jobb).

    Kanskje fordi at vi begge var nye der).

    Og så dukka typen hennes opp, (på jobben), og da ble det jo forrandring i planene, for å si det sånn).

    Og han briten, (de bodde sammen, hos mora hans, ikke så langt fra flyplassen Speke, vel).

    Han hadde liksom ‘fanget’, hu Sophie Johnsson, i Syden, da.

    (Noe sånt).

    Så hu hadde vel kanskje gjort noe ‘rart’ der, (nede i Spania/Syden), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, noen måneder etter at jeg hadde flyttet, til Mandeville Street.

    Så spurte Margrethe Augestad, om jeg ville bli med, på en bytur, etter jobb, en fredag, (var det vel).

    Og jeg ble med til slutt, da.

    (Muligens fordi at hu Sophie skulle være med).

    Og da, så dro Sophie, typen hennes og meg, til McDonalds.

    (I Church Street/Lord Street.

    Som var hoved-handlegata, (som skifta navn), i byen).

    Og så spiste vi der, før vi gikk sammen, til puben Queens, (ved Williamson Square), som liksom var det faste stedet, hvor Arvato-folk, drakk ‘fredagspils’, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Queens, så begynte Margrethe Augestad, å ringe folk.

    Og Charlotte Liljegren dukka opp.

    Sammen med ei Malin, (som bodde, i samme bofelleskap, som Charlotte og hennes søstre, vel).

    (Disse to jobba ikke, på Arvato, (selv om Charlotte seinere begynte der).

    Så hvorfor Margrethe Augestad ringte dem, det veit jeg ikke).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var sånn, at ‘alle’ damene, ville drikke vin.

    Og typen til Sophie kjøpte hvitvin til dem.

    (Mens jeg drakk øl, vel).

    Men når det så ble min tur, til å kjøpe vin, liksom.

    Så ville ingen av damene ha, (husker jeg).

    Og jeg måtte drikke vinen selv.

    Og akkurat da, så skulle de andre gå.

    Så jeg måtte drikke veldig raskt, da.

    Så jeg ble rimelig full.

    (Selv om mesteparten av vinflaska, (som jeg kjøpte), vel ble stående igjen.

    For jeg er ikke så glad i vin, da.

    Jeg drakk bare vin, fordi at det hadde sett dumt ut, å latt en full vinflaske stå igjen, (for å si det sånn).

    Og hvis ikke jeg også hadde kjøpt vin, så ville kanskje noen sagt, at jeg var gjerrig, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så gikk vi, til et utested, hvor de spilte ‘scouse-house’, (eller noe sånt), husker jeg.

    (Muligens et utested som het Fudge).

    Og den høye musikken og all vinen, (som jeg hadde styrta ned), ble litt mye for meg, (husker jeg).

    Så jeg tok hu Malin, på rumpa, (mens jeg nesten hadde en slags ‘blackout’ da), husker jeg.

    (Hu hadde på seg en veldig trang olabukse, (mens hun gikk rett foran meg, inne på Fudge), husker jeg).

    Jeg sa: ‘Sorry’, og hu Malin bare lo, da.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi ble ikke så lenge, på dette utestedet, før vi dro, til enda et utested, (dette var vel muligens en pub), husker jeg.

    Til slutt så var det bare Sophie, typen hennes og meg, som var igjen, (av ‘Arvato-folka’), husker jeg.

    Men da Sophie og typen hennes, begynte å kline, (i et hjørne liksom, like etter inngangen, på dette utestedet), så stakk jeg, (og dro antagelig på noen andre utesteder da, for å si det sånn), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens vi satt, på Queens der.

    Så fortalte forresten Charlotte Liljegren det.

    At de hadde bodd, i Leeds, før de flytta, til Liverpool.

    Og hu sa det, at folka i Leeds, var mye hyggerlige/bedre, enn folka i Liverpool, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Malin, (hvis det ikke var ei annen venninne, av Margrethe Augestad), jobba forresten, på utestedet the Cavern, (hvor the Beatles, pleide å spille, i ‘gamle dager’), fortalte Margrethe Augestad, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det blir forresten feil, å si: ‘Utestedet the Cavern’.

    For det er egentlig både en pub og en club, som heter Carven, da.

    Og disse utestedene ligger, på hver sin side, av Mathew Street, (i Liverpool sentrum).

    (Men om hu Malin jobba, på Cavern Pub eller Cavern Club.

    Det veit jeg ikke, (må jeg innrømme)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjeldet Mathew Street.

    Så var det forresten, (ihvertfall på den her tida, og en del år fremover), en festival, som het: ‘Mathew Street festival’.

    Og dette, var en gratis-festival, (husker jeg).

    Og denne festivalen, hadde vokst ganske mye allerede, i 2005.

    Så den første helgen, som jeg jobba, på Arvato.

    Så var det sånn, at det nesten, var vanskelig, å svare telefoner, (fra kunder som skulle aktivere Windows, osv.), husker jeg.

    For musikken, fra Mathew Street-festivalen, (dette var snakk om et ‘U2 kopi’-band, blant annet), var såpass høy, da.

    (For dette ‘U2 kopi’-bandet, (og flere andre kopi-band vel), de spilte, fra en scene, som lå, like utafor the Cunard Building, da.

    Og det bygget, lå nede ved elven the Mersey, (som var omtrent like bred, som en fjord, vil jeg si).

    Og the Mersey, lå et par steinkast, (må man vel si), nedenfor Mathew Street, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Sommeren/høsten etter.

    Så hadde jeg flytta, til Leather Lane, (bare et kvartal eller to, fra Mathew Street).

    Og da, så var det sånn, at bandet the Lightning Seeds, spilte en versjon av låten: ‘Three lions’, en gang, som jeg gikk, (den ganske korte veien), ned til jobben, (husker jeg).

    (Som en del av Mathew Street-festivalen, i år 2006, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS.

    Så det var antagelig grunnet til, at de hadde: ‘Dress down-Fridays’, på Arvato.

    For da kunne folk, gå rett ut på puben, etter jobb, liksom.

    (Siden at de da, hadde ‘pub-klær’, (på seg), liksom.

    Og ikke kjedelige ‘business’-klær, da.

    For å si det sånn).

    Og dette, (å dra på fredagspils, på puben Queens), var noe, som de på den skandinaviske Microsoft-kampanjen, (som den ble kalt), ganske ofte, hadde pleid å dra på.

    (Fikk jeg inntrykk av ihvertfall, på Margrethe Augestad, (må det vel ha vært), da hu maste, om at jeg skulle bli med, ut på byen, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Det var også sånn, (da vi satt, på puben Queens der),

    At hu Sophie Johnsson, satt og klagde, (til de andre skandinaviske damene og meg), på den britiske typen sin, mens han var, på do.

    (Noe sånt).

    For han var visst ikke, noe snill da, (sånn som jeg forstod det, på hu Sophie).

    (Noe sånt).

    Men hva det var, som var problemet, (med han unge briten), det forklarte hu ikke helt.

    Men hu var visst ikke helt fornøyd da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Sophie Linvall Johnsson bor visst i Australia nå:

    bor visst i australia nå paint

    https://www.linkedin.com/in/sophielj

    PS 4.

    Det hu Sophie sa, (på puben Queens), om han britiske typen sin, (mens han var, på do vel).

    (Til Margrethe Augestad, de andre skandinaviske damene og meg).

    Det var, at på puben, så var han briten, så utadvendt og pratsom.

    Mens når de var hjemme, så satt han bare der da, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    I august 2006, så hadde jeg litt dårlig råd, (fordi at husleien var høyere, i Leather Lane, enn i Mandeville Street, (og jeg hadde blitt lovet en forfremmelse, som jeg ikke fikk)), så jeg stresset hjem, i lunsj-pausen, for å få i meg, noen brødskiver, (for det var billigere, enn å kjøpe ferdig lunsj), og da så jeg the Lightning Seeds, (på veien fram og tilbake), da:

    så lightning seeds

    http://www.bbc.co.uk/liverpool/content/articles/2006/07/28/music_mathewst_2006_feature.shtml

    PS 6.

    The Pier Head, (hvor jeg jobbet, (i 2005 og 2006), i the Cunard Building), er visst, et verdensberømt sted, (muligens fordi, at mange Amerika-båter, gikk herfra, i ‘gamle dager’), jeg har også prøvd, å krysse av, for hvor vi satt, og aktiverte Windows, (selv om vi ble flyttet en god del rundt, i bygget):

    pier head berømt

    (Samme link som ovenfor).

    PS 7.

    Grunnen til at Tone fra Trøndelag, spurte meg, (på jobb, for Arvato, like etter at jeg begynte, å jobbe der, i august 2005), om jeg hadde hørt, om bandet McFly, (en episode, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), må ha vært, fordi at McFly, skulle spille, utafor the Cunard Building, (på den samme tida):

    mcfly konsert

    http://www.bbc.co.uk/liverpool/content/articles/2005/07/22/mathewst_festival_05_feature.shtml

    PS 8.

    Det var også sånn, den dagen, som det var Lightning Seeds-konsert, utafor the Cunard Building, sommeren/høsten 2006.

    At mens jeg da, gikk hjemover, (i retning av Leather Lane), for å spise lunsj.

    Så kunne jeg høre, at the Lightning Seeds spilte kjente sanger, (som jeg kjente, fra ‘Min Bok 5-tida’), som ‘Pure’ og ‘Life of Riley’, da.

    (Noe sånt).

    Og the Lightning Seeds spilte disse sangene bra, (må jeg si).

    Det var nesten som å høre studioversjonene, (må man vel si).

    Så man kan nesten lure på, om noe av musikken, (på denne Lightning Seeds-konserten), liksom var ‘programmert’ inn, i instrumentene, (som for eksempel synthesizere), fra før konserten.

    Men i Liverpool, så var det forresten, veldig høy standard, på musikerne, (må jeg si).

    Det var nesten sånn, at gatemusikantene der, var flinkere, enn de vanlige musikerne, i Norge.

    (Noe sånt).

    Selv om jeg ikke er så musikk-ekspert, (må jeg innrømme).

    (Jeg bare liker å høre på bra musikk, liksom).

    Så var nok antagelig bare sånn, at the Lightning Seeds, er veldig flinke musikere.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Og det var også sånn, på den ‘Three Lions’-sangen.

    At the Lightning Seeds hadde, en egen vri, (på den sangen), på denne konserten, (i Liverpool, i 2006).

    For på slutten av sangen, så sang vokalisten noe sånt, som at: ‘And Germany always wins’, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    Jeg huska litt feil, når det gjaldt den ‘Three Lions’-sangen, (fra 2006).

    For han vokalisten sang ikke, at Tyskland alltid vant.

    (Sånn som jeg huska det).

    Men han sang, at de hadde hatt: ‘Forthy years of hurt’, (istedet for: ‘Thirty years of hurt’), da.

    (Noe sånt).

    For sist England vant fotball-VM, var i 1966.

    Og sangen ‘Three Lions’, ble først utgitt, i 1996 deromkring.

    (Noe sånt).

    Og da var det 30 år siden, at England hadde vunnet, en stor fotball-turning.

    Men i 2006, så var det 40 år siden.

    (Og i år, så er det 50 år siden).

    Så jeg fikk kanskje litt ‘bakoversveis’, av det, at the Lightning Seeds, hadde forrandra litt, på teksten.

    Og så var jeg nok litt stressa, siden at jeg måtte tilbake igjen, på jobb, før pausen var over, (eller noe i den duren), da.

    Så derfor, så huska jeg nok, litt feil, (eller blandet, med en annen sang), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

  • Min Bok 9 – Kapittel 15: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås IV

    Mens jeg bodde, på International Inn.

    Så var det sånn, at jeg en dag, satt og så, på TV, (i loungen).

    (Som vanlig nesten, (må man vel si).

    Siden at jeg bodde, på en sovesal, hvor man nesten ikke kunne henge, hele dagen, (syntes jeg)).

    Og på TV, så var det en sending, om en kamp, i Champions League, mellom Everton og Villa Real, (fra Spania).

    For Everton hadde kommet, på fjerde plass, i Premiere League, sesongen før.

    (Den sesongen, som var ferdig, noen måneder tidligere).

    Og de var derfor videre, til kvalifisering, til Champions League.

    Liverpool F.C. hadde kommet, på femte plass, den samme sesongen.

    Men de hadde klaget, til UEFA, (eller noe i den duren), og fikk lov til, å være med, i Champions League, selv om de egentlig ikke, var kvalifisert.

    (Noe sånt).

    Siden at de hadde vunnet, året før.

    (Eller hva det nå var igjen, som var grunnen).

    Så her var det noen slags ‘Tommy-ball-tendenser’, (i fotballen), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Og på grunn av dette, så måtte Everton, gå gjennom, et par kvalifiserings-runder, før de eventuelt kom med, i det som egentlig var Champions League, (altså liga/serie-delen), da.

    (Noe sånt).

    Men det var uansett veldig bra, av Everton, å klare det, som nesten hadde blitt sett på, som umulig, i England, i årene før 2005.

    Nemlig det, å komme foran, et av de såkalte ‘Big four’-lagene, (som var Chelsea, Arsenal, Manchester United og Liverpool vel), på tabellen.

    Og på TV-en, så sa de, at det fortsatt var ledige billetter, på Goodison.

    Så jeg tenkte, at dette er kanskje min eneste sjanse, til å se mitt favorittlag Everton spille, (ihvertfall i Champions League-sammenheng), da.

    Så jeg tok en taxi, til Goodison, og kjøpte en billett, til denne Champions League-kampen, (må man vel kalle den), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fikk en billett, som ikke var en av de beste.

    Så jeg så vel ikke hele banen, (hele tiden), for jeg satt bak en søyle, (eller noe i den duren), mener jeg å huske.

    Og det satt tre unge gutter, (må man vel kalle dem), på plassene ved siden av meg.

    Og de reiste seg, hele tida.

    Og jeg prøvde å late som, at jeg liksom var, en ‘innfødt’, da.

    (For man har jo hørt om tribunevolden osv., i England).

    Så jeg hermet litt, etter de som satt, på plassene ved siden av meg, (og reiste meg en del, jeg og), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En kar, stod oppreist, borte ved en vegg, som var, i enden, av den tribunen, som jeg satt på.

    (Han karen stod kanskje 4-5 meter bortenfor meg, da.

    Noe sånt).

    Og han karen, hadde på seg en gul skjorte, (var det vel), i første omgang.

    Og i andre omgang, så hadde han karen på seg, en blå skjorte, (var det vel).

    Og Villa Real spilte i gult.

    Og Everton i sine vanlige blå drakter.

    Så det var litt merkelig, at han karen, bytta skjorte, (et eller annet sted), i pausen.

    (Og også det, at han stod oppreist, var vel litt merkelig.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det mest irriterende.

    Det var, at en lokal ‘mafiso’, (eller noe sånt), satt/stod bak meg.

    Og han hadde en jakke, med en snor i, (for å stramme en hette, eller noe sånt).

    Og den snora, dytta han hele tida, (må jeg si), bak i nakken mitt.

    (Noe sånt).

    Og han hadde også, en slags spanjakk der, (som en slags maskott, eller ‘muppet’), som nesten ikke prata engelsk, og som virka rimelig rar da, (må jeg nesten si).

    (Og han ‘mafisoen’, plaga meg, med noen slags spørsmål da, under kampen.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og presenterte meg, for han spanjakken, da.

    Noe sånt).

    Og jeg hørte også, at noen ‘normale’ folk, som satt på min venstre side.

    Sa noe, om at det var: ‘A mafia guy’, som plaget meg, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Og etter at kampen var ferdig.

    (James Beattie scorte forresten, et ganske bra mål, (han headet ballen til seg selv og skøyt vel), i andre omgang.

    Og der han headet fra, var fra den delen av banen, som var, like ved, der jeg satt, (på tribunen), mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Men ellers så var det ikke så bra, av Everton.

    For de tapte 2-1, var det vel.

    Noe sånt).

    Så sklei liksom, han ‘mafiso-fyren’, (eller hva han var), på et rekkverk, (må det vel ha vært), inne på Goodison.

    Forbi hele køen, som skulle ut, (av stadion).

    Så jeg fikk sjokk.

    (For man har jo hørt så mye rart, om tribune-vold, osv.

    Spesielt på 80/90-tallet, var det vel).

    Så jeg brukte et triks, som jeg en gang hadde lært, av en venninne, av min Rimi-kollega David Hjort.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    Nemlig å ha en nøkkel, mellom fingrene, (og resten av nøkkelknippet inne i hånda), for å liksom kunne slå fra seg, (i selvforsvar), hvis man ble angrepet, da.

    Og det må ha vært, nøkkelen til min lagerbod, hos City Self-Storage, (blant annet), tror jeg.

    (Ihvertfall en av de nøklene.

    (Som fulgte med, da jeg kjøpte meg, en hengelås, (hos City Self-Storage), like før jeg flytta, til Sunderland, høsten 2004).

    Og reserve-nøkkelen, (til denne hengelåsen), lå vel, i kofferten min, som ble igjen etter meg, på Løvås, (hvis jeg husker det riktig).

    Noe sånt).

    Men det skjedde ikke noe vold da, (for å si det sånn).

    Men jeg dreit meg nok ut litt.

    For jeg mener, at jeg overhørte det, (mens jeg gikk ut, av fotball-arenaen), at noen kommenterte det, at jeg gikk med nøklene mine, inne i knyteneven liksom, (som hu venninna til David Hjort en gang anbefalte meg, å gjøre, i skumle situasjoner liksom), da.

    (Noe sånt).

    Og etter kampen, så gikk jeg vel bare tilbake, til Liverpool sentrum, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forresten, mye liv, utafor Goodison, (før kampen), husker jeg.

    Mange unge Everton-supportere.

    (Ledet av ei ung brunette, (i slutten av tenårene/begynnelsen av 20-årene, vel)).

    De holdt hverandre, på skuldrene, mens de danset/løp rundt, som et slags tog, (eller noe i den duren), utafor Goodison.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS.

    Siden jeg skriver om nøkler, så kan jeg ta med om noe, som viser, at man noen ganger, kan få bruk for uttrykket: ‘Small world’, (må jeg si).

    Det var sånn, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6), at da jeg studerte, i Sunderland, høsten 2004.

    Så tok jeg med nøklene, (fra Rimi-leiligheten min, i Waldemar Thranes gate), til England, (husker jeg).

    (I tilfelle, at jeg glemte noe, i leiligheten min.

    Så ble det til, at jeg tok med meg nøklene.

    Istedet for å for eksempel legge dem, i postkassa, til vaktmesteren.

    For da kunne jeg ikke kommet meg inn igjen, i Waldemar Thranes gate 5.

    Siden at jeg da, ville ha låst meg ute, (for å si det sånn)).

    Og jeg hadde jo overhørt, (året før), på Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Så derfor, så dro jeg, til Newcastle, (eller nærmere bestemt stedet Gateshead, som ligger, cirka 10-15 minutter å gå, fra Newcastle sentrum, (og the Tyne)), for å sende nøklene, (i posten), til Ica.

    Etter at jeg hadde ringt, til Ica, (fra rommet mitt, på the Forge), og prata, med ei ung dame, som jobba, i en slags eiendoms-avdeling, (på Rimi/Ica sitt hovedkontor, på Sinsen).

    Og det viste seg, at det nok var, den samme Margrethe Augestad, (fra Drammen), som året etter, var min kollega, på Arvato.

    (Hu som ble med Taru Ojala og meg hjem, den første kvelden, som jeg bodde, i Mandeville street.

    Noe jeg skal skrive mer om, i Min Bok 10, hadde jeg tenkt).

    Det må vel være, det man kaller, et merkverdig sammentreff, (må man vel si).

    Jeg husker, at jeg lurte på, om jeg hadde medvirket til, å gjøre Margrethe Augestad rastløs, (eller noe i den duren).

    Og at jeg tenkte, med meg selv, (en gang, som det var lite, å gjøre, (må det vel ha vært), på Arvato), om det var sånn, at min Ica _og_ Arvato-kollega, Margrethe Augestad, ikke hadde tålt det, at en tidligere Rimi/Ica-kollega, hadde ringt henne, (på jobb), fra utlandet, (året før).

    Og at hu, (da jeg ringte Ica, fra Sunderland), liksom fikk ‘lopper i blodet’.

    Og begynte å tenkte sånn, at hu liksom måtte ut, i det store utland selv.

    (Omtrent sånn, som hu ‘rikshurpa’ Ihne Vagmo var.

    Da jeg jobba, på Rimi Munkelia, (i en ekstra/deltids-jobb), fra 1992 til 1994.

    For hu Ihne Vagmo, klikka nesten der, (hvor hu jobba, som aspirant/assisterende butikksjef, i et leder-team, sammen med blant annet min tidligere klassekamerat, (som var butikksjef der), Magne Winnem), husker jeg).

    Og Ihne Vagmo klagde på, at hu ikke likte, å jobbe så lenge, på Rimi Munkelia.

    For det var som, at hu liksom råtna der, (i utkanten, av Oslo), fortalte hu, noe lignende av.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Det var jo ikke sånn, at Ica egentlig er, et eiendomsfirma.

    Men de driver/drev jo, med matvarer.

    Så jeg vil nok tippe på, at Ica sin eiendomsavdeling, (som jeg ble sendt til, fra Ica sitt sentralbord, da jeg ringte, fra Sunderland), ikke er, så utrolig stor.

    (Jeg visste ikke, at Ica hadde en eiendomsavdeling engang, da jeg ringte, fra Sunderland).

    Så derfor vil jeg nok tro det, at det var Margrethe Augestad, som jeg prata med, da jeg ringte Ica, fra Sunderland.

    For da jeg ringte, om garasjeplass, da min Ford Sierra ble skadet, (på grunn av byggearbeid, i Waldemar Thranes gate 3, (som var nabobygget, til Waldemar Thranes gate 5, hvor jeg bodde, på den tida), høsten 1998), så var det, ei gammel dame, (må man vel si), som jeg fikk prate med, da jeg ringte Ica.

    Og vaktmesteren, (i Waldemar Thranes gate 5), var en middelaldrende mann, (må man vel si), med samme fornavn, som min tidligere klassekamerat Carl Fredrik Fallan, (mener jeg å huske).

    Så de hadde nok ikke mer, enn _en_ ung dame, i den avdelingen, (i 2004), regna jeg med.

    Og jeg syntes også, at Margrethe Augestad sin stemme, (og utseende/væremåte/personlighet/dialekt), passa med den personen, som jeg prata med, da jeg ringte Ica, høsten 2004, (fra Sunderland).

    Så det var nok henne jeg prata med da, (vil jeg nesten helt sikkert si).

    Selv om Margrethe Augestad, vel var litt vag, og ikke ville bekrefte dette, (at det var hu, som jeg hadde fått snakke med, da jeg ringte, fra the Forge).

    (Da vi snakka om dette, på jobb, (for Arvato), i Liverpool, året etter).

    Det var ihvertfall ikke sånn, at hu Margrethe Augestad, liksom ble helt gæern, og fortalte, alle våre kolleger, (fra Norden og England), at vi kjente hverandre, fra før.

    Men hu, (Margrethe Augestad), bekreftet vel det, (mener jeg å huske), at hu hadde fått, de aktuelle nøklene, (som jeg sendte, fra Gateshead), i posten.

    Så hu bekreftet vel det, at vi hadde snakket sammen, på telefon, (året før), men uten å virke, så veldig overrasket, (eller begeistret), da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var også sånn, at Margrethe Augestad visste, hvem min tidligere distriktsjef, (fra da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, (noe jeg jobba som, fra høsten 2000 til våren 2001), Anne Neteland, var.

    Og jeg visste vel ikke helt, hvor jeg hadde mine tidligere distriktsjefer.

    Så da Randstad, (vikarbyrået, som jeg var ansatt gjennom), ønsket fler referanser.

    (Enn min siste distriktsjef, (i Rimi/Ica), Anne Kathrine Skodvin).

    Så drøyde jeg dette litt, (husker jeg).

    (For jeg var jo allerede ansatt der, (i Randstad), liksom).

    Men en gang, (noen uker/måneder, etter at jeg flytta, til Mandeville Street), var det vel.

    Så gikk Margrethe Augestad og jeg, sammen gjennom Liverpool sentrum.

    En kveld, etter jobb, (for Arvato), husker jeg.

    Og da, så var det sånn, at Margrethe Augestad, sa til meg, at jeg burde oppgi, Anne Neteland, (min tidligere Rimi-distriktsjef), som referanse, for Randstad.

    (Eller det var nesten sånn, at hu tagg meg, om å nevne Anne Neteland, må man vel si.

    Noe sånt).

    Men Margrethe Augestad, sa ikke grunnen til, at hu mente, at jeg burde nevne Anne Neteland, som referanse, (for Randstad).

    (Margrethe Augestad, hadde på en eller annen måte, liksom fått snusen i, at Randstad maste på meg, (om dette med referanser), da.

    Noe sånt).

    Og da syntes jeg, (etter denne masinga, fra Margrethe Augestad), at dette med referansene, (til Randstad), ble litt rart.

    Hvorfor prøvde Margrethe Augestad, å overtale meg, (hun tagg nærmest, må man vel si), til å oppgi Anne Neteland, som referanse, til Randstad, liksom.

    Nei, det skjønte jeg ikke, så mye av.

    Dette var jo ikke noe, som Margrethe Augestad, egentlig hadde noe med, liksom.

    Dette var jo noe, som var, mellom Randstad og meg, (må man vel si).

    Og jeg visste ikke helt, hvor jeg hadde, hverken Margrethe Augestad eller Anne Neteland.

    Så jeg droppet det, (å oppgi fler distriktssjef-referanser, til Randstad), husker jeg.

    (For jeg hadde jo hatt fire distriktsjefer, i min karriere, i Rimi/Ica.

    Nemlig Anne Katrine Skodvin, Anne Neteland, Jan Graarud og Per Øivind Fjellhøj.

    Men det ble til, at jeg bare oppga Skodvin, som referanse, til Randstad, da.

    (Selv om Randstad, (og Margrethe Augestad), maste, om fler referanser).

    For jeg hadde jo egentlig, en arbeidssak, mot Ica.

    For Ica var ikke interessert i, å ta opp, det at jeg ble tulla med, (av folk i stillinger over meg, i firmaet), i forbindelse med at jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    Så derfor, så var dette, noe jeg ikke var helt sikker på, hvordan jeg skulle gjøre, da.

    For jeg hadde jo også overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (på Rimi Bjørndal, i 2003).

    Og jeg hadde ringt politiet, i Norge og besøkt politiet i England.

    Men jeg fikk ikke mine rettigheter.

    Så derfor, så var jeg ikke sikker på, hvor mange kolleger, (i Norge), som jeg liksom burde dra inn, i mitt nye arbeidsforhold, (i England), før denne nevnte ‘mafia-saken’, var oppklart, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Margrethe Augestad, var forresten, fra Gulskogen, i Drammen.

    Og Drammen er jo min fødeby.

    Og min far og hans samboer Haldis Humblen.

    De eide jo et bygg, (et tidligere bedehus), i Rødgata, på Gulskogen, (på 80/90-tallet ihvertfall).

    Så Margrethe Augestad og meg, hadde mye felles, da.

    Begge var drammensere, som hadde jobbet for Ica i Oslo, og som nå jobbet for Arvato i Liverpool.

    Men jeg hadde aldri sett Margrethe Augestad, før jeg begynte, å jobbe, på Arvato.

    Og det var fordi, at jeg, som Rimi-butikksjef, nesten aldri var, på hovedkontoret.

    Jeg var liksom høyeste leder, (som butikksjef), i tre butikker, (Rimi Lambertseter, Rimi Kalbakken og Rimi Langhus), da.

    Og jeg var bare på hovedkontoret, hvis det var butikksjefmøter, (eller kurs), for eksempel.

    (Og en gang, like etter at jeg begynte, som butikksjef, (høsten 1998).

    Så var jeg, på et obligatorisk møte, på hovedkontoret, (siden at jeg var ny butikksjef), for å hilse, på lønningskontor-dama, osv.).

    Men jeg visste ikke, hvor eiendomsavdelingen, (til Ica), befant seg, (på hovedkontoret).

    (For å si det sånn).

    Så hu Margrethe Augestad, kan jeg ikke huske, å ha sett der.

    Men det var vel sånn, at det jobbet flere hundre personer, (mener jeg å ha lest et sted), på Rimi/ICA sitt hovedkontor, (i Sinsenveien).

    Og av de, så visste jeg kanskje navnet, på en tidel, (eller noe i den duren), da.

    (For noen av de, som jobbet, på hovedkontoret, var distriktsjefer osv., som hadde vært på besøk, ute i de butikkene, hvor jeg jobbet, (for å inspisere og ha møter osv.), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg kan heller ikke huske, å ha sett, Margrethe Augestad, i Drammen, (noen gang).

    Men Margrethe Augestad, er en del år yngre, (kanskje ti år yngre), enn meg, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og jeg har egentlig aldri bodd, i Drammen, (må jeg si).

    Jeg gikk et år, (russeåret), på skole, i Drammen.

    (Og jeg jobbet også deltid, på CC Storkjøp, det året).

    Men jeg bodde egentlig i Svelvik, (eller i Strømm, må man vel si), det skoleåret også.

    (Selv om jeg lå over, en håndfull ganger, i Rødgata, det skoleåret, (fordi at faren min ønsket det).

    For det meste natt til lørdager, (som jeg skulle jobbe, på CC Storkjøp, på Brakerøya)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var også sånn, at etter at jeg begynte, på ingeniørhøyskolen, (HiO IU), høsten 2002.

    Så jobba jeg, (blant annet), som låseansvarlig, på Rimi Langhus, (fra våren 2003).

    Og der, så jobba det da, en ung medarbeider, ved navn Stian Augestad, (husker jeg).

    (En kar, som pleide å jobbe mye, i lag, med Fredrik Karlsen der.

    Sånn som jeg husker det).

    Men han Stian Augestad, var det ikke meg, som ansatte.

    (Det må ha vært en av butikksjefene, som jobbet der, etter meg, (i 2002 og 2003).

    Og det var Jan-Ove og Thomas Bruun, vel.

    Noe sånt).

    Så jeg vet ikke, om han Stian Augestad, (fra Rimi Langhus), og Margrethe Augestad, (fra Ica og Arvato), er i slekt.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om Margrethe Augestad:

    ica arvato augestad hm

    https://www.linkedin.com/in/margrethe-augestad-912b2915

    PS 8.

    Det står, på LinkedIn-sida, til Margrethe Augestad.

    At hu jobba, som: ‘Software Assurance Assistant’, for Arvato.

    Og vår Arvato-kollega Marianne Høksaas, (som hadde ansvaret, for å lære meg opp, i produktaktiverings-jobben), fortalte meg det, (en gang, den første tida, på Arvato).

    At hu hadde jobbet, med Software Assurance der tidligere.

    (Noe sånt).

    Men da jeg begynte, på Arvato Liverpool, i august 2005.

    Så var det bare produktaktivering igjen.

    Software Assurance-avdelingen, hadde visst blitt flytta, (av Bertelsmann Arvato), til Tyskland, da.

    (Noe sånt).

    Og det ble sånn der, (hos Arvato Liverpool), at de gradvis, flyttet mer og mer, av den skandinaviske Microsoft-geskjeften, over til Tyskland, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så man kan nesten si, at jeg begynte, å jobbe, i et slags ‘synkende skip’, (når jeg begynte, å jobbe, for Arvato, (gjennom Randstad), i 2005), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer, om den Champions League-kampen, (som var Everton sin _første_ Champions League-kamp), som jeg så, på Goodison, i 2005:

    evertons første champions league kamp

    http://toffeeweb.com/season/05-06/reports/Villarreal%28h%29.asp

  • Her kan man se, at jeg drev med jobbsøking, CV-oversetting og testing av G-mail, mens jeg bodde, på International Inn

    hvilke dager jeg er på internettkafeen

    PS.

    Her bruker jeg Taru sin PC, (som hu ikke tok med seg, (til Irland), men lot bli stående, på mitt rom), i Mandeville Street:

    taru sin pc

    PS 2.

    Det i 2006, er forresten fra min egen laptop, (som jeg kjøpte meg, på nyttårsaften, i 2005, hos PC World, i Aintree), og Arvato.

    For min ‘house-mate’ Melissa M’Betsa, sa at hu hadde kjøpt Taru sin PC.

    (En gang, like før jul, i 2005, må det vel ha vært).

    Så hu ba meg, om å flytte den PC-en, ned på rommet hennes, (rom 1, var det vel).

    Og så, våren 2006, (var det vel), så kontakter Taru meg, (i en e-post, som hu vel sendte, til min Arvato-e-post-adresse), og ville hente PC-en.

    (Noe sånt).

    Noe jeg da ikke kunne ordne.

    (Siden at PC-en da, ikke lenger stod, på mitt rom).

    Og jeg gikk da til politiet, (i Walton), og fortalte, at hu Melissa, hadde tulla, (med den PC-en).

    (Og det var også noe med et Visa-kort, som jeg ikke hadde fått, enda Barclays hadde sendt meg det, i et brev, vel).

    Og jeg ringte også Margrethe Augestad, (fra Arvato), om dette, siden at hu var venninne, med Taru, og hadde vært på besøk, hos Taru og meg, (de delte en vinflaske, som de ville, at jeg skulle åpne, men jeg surra, så det ble kork i flaska), den første dagen, (eller noe i den duren), som jeg bodde, i Mandeville Street).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    En dag, som det var stille, på jobb, så tenkte jeg, at jeg skulle kontakte University of Sunderland, om studiepengene, (men jeg ville ikke, bruke min ‘vanlige’ G-mail-konto, for mye, på jobben, så jeg opprettet en ny G-mail-konto, fra jobben, (innimellom at jeg svarte, på telefoner, fra folk som ringte, for å aktivere Windows, osv.)):

    lite å gjøre på jobb

    PS 4.

    Men den nye e-post-adressen, ble ikke hetende noe, med: ‘G-mail’, for et engelsk firma, hadde, (siden jeg fikk min første G-mail-konto, (da jeg bodde, i Sunderland), i 2004), vunnet en rettsak, sånn at G-mail, (etter 2005, eller noe sånt), måtte kalle sine e-post-kontoer, for noe med: ‘Googlemail’, i England:

    e-post til uos

    PS 5.

    Her kan man se, at jeg hadde mobilt bredbånd, (muligens med ubegrenset bruk, hvis jeg ikke tar helt feil), i Mandeville Street, (jeg måtte fakse inn Randstad-kontrakten min osv., for å få dette mobilt bredbånd-kortet, (som ikke brukte USB-porten, (som i ‘våre dager’), men en annen port, som jeg ikke husker nøyaktig, hva heter nå), som det fulgte med reklame for, da jeg kjøpte laptopen min, på PC-World, (på nyttårsaften, i 2005):

    genesis 2

    PS 6.

    Etter at jeg fikk mobilt bredbånd, (mens jeg bodde, i Mandeville Street).

    Så turte jeg, å sende e-poster, til Eva Joly, osv.

    (Som på den tiden jobbet, i et norsk departement, av noe slag).

    Siden at hu var kjent, for å stå opp, mot organisert kriminalitet, osv.

    Jeg prøvde dette, siden at det liksom ikke hjalp, å kontakte politiet, om dette.

    Jeg ringte politiet, mange ganger, fra Mandeville Street.

    (Det var snakk om telefoner til Kripos og politiet i Oslo).

    Men til ingen nytte.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Enda mer fra Facebook

    elverum 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    elverum 2

  • Min Bok 6 – Kapittel 19: Mer fra Sunderland

    En av de første dagene, som jeg bodde, i Sunderland.

    Så dro jeg til Gateshead, (husker jeg), for å sende en pakke, til Norge.

    Det var nøklene til Rimi-leiligheten min, som jeg hadde tatt med meg, til Sunderland, (istedet for å legge dem, i postkassa, til vaktmester Karl Fredrik).

    (Jeg var litt trøtt, da jeg flytta ut, fra Rimi-leiligheten min.

    Siden jeg hadde vaska der, hele natta.

    Så jeg tok med nøklene, i tilfelle at jeg plutselig skulle komme på, at jeg hadde glemt noe.

    Og måtte inn i leiligheten igjen, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg må vel først har ringt, til Rimi sitt hovedkontor, på Sinsen.

    (Antagelig med min ‘norske’ abonnement-mobil, fra rommet mitt, på the Forge).

    Jeg husker ihvertfall det, at jeg prata med ei ung dame, på Rimi/ICA sitt hovedkontor.

    (Ei som jobba med eiendom, da).

    Og jeg forklarte det, at de hullene som var på veggen, (etter dartpil-kasting), i stua, i Rimi-leiligheten min, var der, da jeg flytta inn, (i 1996), da.

    Og at kjøleskapet, (som liksom var innebygget, i leiligheten, sammen med en kjøkkenvask og et par kokeplater), plutselig hadde sluttet å virke, rundt årtusenskiftet, da.

    Og at hennes kollega Karl Fredrik, (på ICA sin avdeling for eiendom), hadde nektet, å reparere, det kjøleskapet.

    (Da jeg ringte han og forklarte, om det problemet, da.

    En gang som jeg var på jobb, på Rimi Lambertseter, vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg forklarte vel også hu ICA eiendom-dama.

    At lampa, (over vasken), på badet, var gammel og porøs.

    (En lampe som jeg bruke, som en slags baderoms-hylle, da.

    Og jeg hadde vel tannbørsten min, (og sånn), oppå den).

    Sånn at en after shave-flaske, som jeg hadde fått i julegave, av Pia sin samboer Negib, en gang, (av en eller annen grunn).

    Hadde falt ned, fra den lampa, og laget et lite hull, i vasken, da.

    Og at jeg hadde tetta igjen det hullet, (i vasken), med superlim, da.

    For jeg hadde ikke orka, å ringe han Karl Fredrik igjen, om dette nye problemet, da.

    Siden han liksom ikke hadde giddet, å reparere kjøleskapet mitt, da det plutselig slutta å virke, noen år tidligere.

    (Men jeg kjøpte meg istedet et ganske stort kompiskap, (fra Elkjøp vel).

    Et eller to år etter årtusenskiftet, (må det vel ha vært).

    Noe sånt.

    Men en ny vask, det syntes jeg ikke, at det var noe vits i, å liksom bruke penger på, da.

    Siden vasken ble tett, da jeg reparerte den, med superlim.

    Og det var vel egentlig Rimi, som hadde ansvaret, for reparasjoner og slikt, i den leiligheten.

    Siden at det var de som var utleier, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg begynte å jobbe, for Arvato sin skandinaviske Microsoft-aktivering, i Liverpool, et snaut år seinere.

    (Som jeg skal skrive mer om, i en av de neste Min Bok-bøkene, hadde jeg tenkt meg).

    Så jobba det ei norsk dame, fra ICA sin eiendomsavdeling der, da.

    Og det var ei dame fra Gulskogen vel, (utafor Drammen), som het Margrethe Augestad.

    Og jeg forklarte henne, at jeg hadde jobba, som butikksjef, i Rimi, da.

    Og hu visste hvem mange av mine distriktsjefene var, (som Anne Neteland, fra Min Bok 5), da.

    Og jeg spurte vel da, (på Arvato, i august 2005), hu Margrethe Augestad, om det var henne, som jeg hadde prata med, på telefon, fra Sunderland, året før, (om hvor jeg skulle sende nøklene, til Rimi-leiligheten min, osv).

    Men jeg fikk vel ikke noe klart svar på det, (tror jeg).

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Men jeg syntes nok det, at stemmen til hu Margrethe Augestad, minnet litt, om stemmen, til hu jeg hadde prata med, (året før), hos ICA sin eiendomsavdeling, da.

    Så det kan nok ha vært henne.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.

    Selv om jeg ikke tørr å si det, hundre prosent sikkert).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så det, at Margrethe Augestad, (fra ICA sin eiendomsavdeling), jobba, på Arvato sin skandinaviske Microsoft-aktivering, da jeg selv fikk meg jobb der, (høsten 2005).

    Det var som et merkelig sammentreff da, (må man vel si).

    Som viser det, at verden ikke er så stor da, liksom.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og grunnen til det, at jeg dro til Gateshead, for å sende de nøklene, (til Rimi-leiligheten min), til ICA.

    Det var fordi, at jeg jo hadde overhørt det.

    (På jobb, på Rimi Bjørndal, året før).

    At jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Så jeg ville liksom ikke det, at ‘halve Oslo’, skulle vite det, at jeg hadde flytta, til Sunderland, da.

    Så derfor sendte jeg de nøklene, fra Gateshead, da.

    Siden det stedet, lå ihvertfall noen få mil, unna Sunderland, da.

    Og siden det stedet, (Gateshead), kanskje ikke er like kjent, (i Norge ihvertfall), som Sunderland er, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Enda mer fra Facebook

    jernia 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    jernia 2