johncons

Stikkord: Marianne Hansen

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

  • Jeg lurer på om dette (politidama Gudny Åman) er søstera til Charlotte Åman (som jeg lærte opp som Rimi-kassamedarbeider, og som noen år seinere ble min butikksjef-kollega)

    https://www.dagbladet.no/kjendis/mora-ut-mot-spekulasjoner/81229322

    PS.

    Charlotte fortalte nemlig, på en Rimi Nylænde-Danmarkstur (muligens arrangert av butikksjef Elisabeth Falchenberg (eller om det var assistent/aspirant Marianne Hansen)) vinteren/våren 1996.

    At hennes søster, hadde fått seg, en liten mørk en.

    (Noe sånt).

    Og Charlotte lagde mye drama, rundt dette.

    Og skjelte ut en haug av Rimi Nylænde-folk, som satt i ‘stor-stua’/nattklubben på Stena Saga (for å være rasister eller noe lignende) da.

    (Og dagen etter, så sa Marianne Hansen (som ble mer eller mindre voldtatt av noen Rema Lambertseter-folk, muligens en fra vår butikk (Glenn?) som hadde bytta arbeidgiver).

    Hu sa, at Charlotte hadde vært så full.

    At hu hadde trengt hjelp, for å få av seg BH-en (før hu la seg) osv.

    Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Dette har jeg visst skrevet om i ‘Min Bok 4’ (selv om dette vel egentlig var fra ‘Min Bok 5-tida’, siden at dette var mens jeg hadde HiAce-en (som jeg kjøpte i januar 1996) for jeg husker at jeg måtte kjøre til Fornebu, for å ta ut penger, før denne Danmarksturen (etter å ha henta bilen min, på verksted)):

    https://johncons.net/minbok4_jub.pdf

    PS 3.

    Det var forresten sånn.

    At jeg jobbet som aspirant/assisterende butikksjef (nest-sjef) på Rimi Nylænde (med avdøde Elisabeth Falchenberg som butikksjef) fra 1994 til 1996.

    Og en gang i 1995.

    (Må det vel ha vært).

    Så fikk Elisabeth og jeg, en ny leder-kollega.

    (Sånn at vi ble tilsammen tre ledere.

    Og da slapp Elisabeth og jeg å jobbe annenhver lørdag (lørdags-leder-vaktene kunne være litt lange).

    Og det ble istedet jobbing hver tredje lørdag.

    Og vi fikk fri, en vanlig ukedag (en tirsdag eller fredag vel) siden at vi hadde seks dagers-uke, når vi jobba lørdagsvakt.

    Dette (at vi ble tre ledere) var muligens, for å kunne gjennomføre ferie-avvikling der, sommeren 1995.

    Noe sånt.

    Og det var det samme, sommeren 1994.

    Da ble jeg tredje-leder.

    For jeg ble opplært til å være låseansvarlig.

    Sånn at butikksjef Elisabeth Falchenberg og assistent Hilde, kunne få seg noen uker sommerferie.

    For å si det sånn).

    Og den nye lederen (i 1995, etter at assistent Hilde hadde begynt som Rema-leder, på slutten av 1994) det var Marianne Hansen.

    Og Marianne Hansen var ikke en imponerende figur.

    (Vil jeg si).

    Hu var lav (noe sånt som 1.40 eller 1.50 kanskje).

    Og hu var så godt som flat-brysta.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Og dette var når hu var i begynnelsen av 20-åra.

    For å si det sånn).

    Og ikke nok med det.

    Marianne gikk mye på byen (sammen med Charlotte og ei tredje Rimi Nylænde-dame, ved navn Wenche Berntsen).

    Disse gikk så mye på byen, at de ble beryktede nesten (for å være noen fæle dorris/harry-damer).

    (Noe sånt).

    Og Marianne Hansen gikk visst alltid, litt for tynnkledd.

    Så hu var konstant forkjøla (i flere måneder av gangen).

    Og da var det sånn.

    At Marianne hele tida gikk og snufsa (i butikken).

    Hu snuste liksom inn snørra si.

    Som en slags snørrunge nesten (må man vel si).

    Og det er mulig at dumme/gamle/utenlandske/enkle folk, kunne ta henne, for å være, en mindreårig gutt (med hockey-sveis) for eksempel.

    Og sånne dumminger, ville kanskje ikke skjønne at Rimi var en stor organisasjon, med et stort hovedkontor, osv.

    Men dummingene ville kanskje tro, at Marianne var min 10-12 år gamle sønn (som surra rundt der) eller noe.

    Og på toppen av dette.

    Så var butikksjefen (Elisabeth Falchenberg) lesbisk.

    (Hu levde i et lesbisk forhold (i en leilighet en kort kjøretur unna, på/ved Nordstrand (som blir kalt Østkantens vestkant)).

    Sammen med LO/Industri Energi-leder Liv Undheim.

    For å si det sånn).

    Så de dumme/gamle/utenlandske/enkle kundene, ville kanskje tro, at Elisabeth Falchenberg, var en mann.

    Så de dumme/gamle/utenlandske/enkle kundene, har kanskje blanda meg, med Elisabeth Falchenberg.

    Og de ville muligens også trodd at Marianne Hansen, var min sønn (eller noe).

    Og de har kanskje trodd, at Charlotte var min søster Pia.

    (Noe sånt).

    Og at distriktssjef Anne Kathrine Skodvin (som pleide å bruke ‘sivile’/vanlige klær, på jobb) var min mor.

    (Eller noe i den duren).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var forresten sånn.

    At Marianne, Wenche og Charlotte, hadde utestedet Valentinos, som stamsted.

    Og en gang (i 1996 eller 1997) så ville min lillesøster Pia ferie sin bursdag (hun er født 25. desember 1971) med en bytur (sammen med vår yngre halvbror Axel og meg).

    Og da dro vi på Valentinos.

    (Siden at vår yngre halvbror Axel (som trente mye vekter og kampsport) er en attpåklatt (født i 1978).

    Så han kom ikke inn på så mange andre steder (på den tida).

    For å si det sånn).

    Og da var Marianne Hansen der (blant annet).

    (Husker jeg).

    Og hu begynte liksom, å sikle på Axel (som er/var ganske veltrent) da.

    Og Pia ble sur.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og på den tida var også sånn, at Axel likte å gå ut på byen, sammen med meg, på lørdagskveldene.

    For han bodde hos sin far Arne Thomassen og stemor Mette Holter, på Vestre Haugen.

    Men jeg hadde da en leilighet (som jeg leide av Rimi) på St. Hanshaugen.

    Og Axel likte (fra 1996 til cirka år 2000) å campe hos meg.

    Sånn at han slapp å ta taxi/nattbuss hjem.

    (For å si det sånn).

    Og en gang, som Axel og jeg var på vei hjem fra byen.

    Så traff vi Marianne Hansen (og Wenche Berntsen) i Torggata (ikke langt fra Valentinos).

    Og Marianne spurte Axel, om noe.

    Og Axel sa at han hadde dame (Heidi ‘Barbie’ Benzen).

    Og da sa Marianne Hansen: ‘Suger a da, jeg svæljer og jeg’.

    (Noe sånt).

    Så Marianne er/var veldig harry/dorris, og var veldig betatt av Axel (og muligens en del andre gutter/karer).

    (For å si det sånn).

    Og jeg lurer på om det var min Rimi Nylænde-kollega Jan Henrik aka. ‘Jan-ern’.

    Som seinere fortalte meg, at Marianne Hansen (og Wenche Berntzen og Charlotte Åman) gikk veldig mye ut på byen (og at de drakk som bryggesjauere, og vel ellers også var litt som menn).

    (Noe sånt).

    Og det var vel også sånn, at Rimi Nylænde-medarbeider Henning Sanne, babla om noe lignende, noen år tidligere.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Marianne Hansen har nå gifta seg, og kaller seg nå Marianne Eidsem Hassel (og hu har også fått lysere hår, hu hadde nemlig brunt hår, på den tida vi jobba sammen):

    PS 6.

    Det er også sånn, at min morfar Johannes Ribsskog.

    Han ble Hadsel kommune (i Vesterålen) sin første rådmann, på 50-tallet.

    Så det er kanskje litt rart/snodig, at Marianne Hansen nå heter Hassel (til etternavn).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Marianne har visst også fått en sønn (som spiller hockey, for Manglerud Star):

    https://www.mshockey.no/u20/spillere-u21-20-21/

    PS 8.

    Her kan man se at Marianne het Hansen (til etternavn) rundt årtusenskiftet (fra Østlandets Blad 28. november 2000):

    https://www.nb.no/items/ed5d0d9419bc49a2a82a0a9296957419?page=23&searchText=%22marianne%20eidsem%20hansen%22

    PS 9.

    Hvis jeg skal ta med et ‘fun fact’ om disse tre Rimi Nylænde-damene (Marianne Hansen, Charlotte Åman og Wenche Berntsen) som hele tida dro på utestedet Valentinos (i Torggata) for å feste.

    (På 90-tallet).

    Så kan det kanskje være, at alle tre, er/var mer eller mindre flatbrysta.

    Og nå for tida, så er det jo så mange TV-programmer, om plastiske operasjoner, osv.

    Så man kan kanskje forestille seg, at hvis man la sammen alle de seks puppene, til denne ‘Rimi Nylænde-troikaen’.

    Så ville det kanskje blitt, som en vanlig pupp, tilsammen.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Marianne har visst en bror som heter Erlend Eid (som vel også er kjent som Erlend Eidsem Hansen):

    https://www.facebook.com/photo?fbid=908113533643470&set=ecnf.100033344960182

    PS 11.

    Broren er visst kamerat av Rasmus ‘Nerdekongen’ Haraldsen (fra førstegangstjenesten/Terningmoen/Min Bok 3):

    https://www.nb.no/items/3f26168831318dd9443a2f2700aadc13?page=49&searchText=%22erlend%20eidsem%20hansen%22

    PS 12.

    Det er kanskje ikke utenkelig.

    At noen av disse nerdene (Rasmus Haraldsen og Erlend Eidsem Hansen) kan være i miljøet rundt min ‘video/dataspill-pirat-tremenning’ Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen (fra Lørenskog).

    For han ‘babla’ om rollespill (og rollespill-kongressen Arcon) allerede på 80-tallet.

    (Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Denne butikken, (Rema Lambertseter), stablet kjøttvarene for høyt, (mener jeg å huske), da jeg handlet der, for noen måneder siden. Noe sånt

    stablet kjøttvarene for høyt var det vel

    https://www.dagbladet.no/nyheter/klaget-pa-darlig-lammekjott-under-et-kvarter-etterpa-sto-butikkansatt-pa-dora—overveldende/68726130

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om dårlig kjøttdisk

    https://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2017/04/mer-fra-norge_22.html

    PS 2.

    Folk fra den butikken, (Rema Lambertseter), ville forresten ikke jeg hatt på døra, (hvis jeg skal være ærlig).

    For den butikken, ‘fulgte etter’ vår butikk, (Rimi 3164 Lambertseter), på Danmarkstur, (med Stena Saga), en gang, (i 1996 vel).

    Og så begynte de å pule/voldta butikkdamene ‘våre’, (ei Marianne Hansen), osv.

    (Noe sånt).

    Og de dukka også opp, (en stor gjeng), på arbeidsplassen vår, (og hang i inngangspartiet), noen uker/måneder seinere.

    Så disse, (Rema Lambertseter), lurer jeg litt på.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    I dag, så bestemte jeg meg for, å ikke dra til St. Hanshaugen, for å handle.

    (For jeg husker enda, den vonde ånden, som jeg fikk i trynet, (fra en person bak meg i køen, som liksom prata ‘gjennom’ meg, som om jeg ikke var der vel), på Rema Ila, på fredag, (var det vel)).

    Så i dag, så dro jeg istedet, til Karlsrud, (ved Lambertseter), for å handle.

    Der har de både Kiwi og Rema, og jeg har tidligere jobba, på Kiwi-butikken, da den het Rimi Karlsrud.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    På Rema Karlsrud, så la jeg merke til det, at de ikke har inngangsporter, på Rema.

    Og de hadde varer, både her og der, på utsiden av inngangsporten, (som ikke fantes), liksom.

    Men hvordan reglene er, for hvor butikkene kan ha varer.

    Det vet jeg ikke.

    Det er mulig, at det, som hu ‘Dverge-Lene’ sa til meg, (på OBS Triaden), på begynnelsen av 90-tallet, om at man ikke skulle ha varer, utafor kassapunktet, var noe interne Matland/OBS Triaden-greier.

    Det tørr jeg ikke å si helt sikkert.

    Men jeg syntes ikke, at det var trangt, å handle, på Rema Karlsrud.

    Ikke før jeg kom til kassa.

    De har ‘stereo-kasser’, liksom.

    Men det, så mener jeg, at to kasser, deler det samme ‘kø-området’.

    Og da blir det lett kaos, (må man vel si).

    Jeg skulle betale med kort, men da måtte jeg vente, til at ei dame, i en annen kassa-kø, fikk flytta seg litt nærmere kassereren ‘sin’.

    Sånn at jeg kom forbi, med handlevogna mi.

    Så disse ‘stereo-kassene’, er noe slags nymotens tullball, (må man vel nesten si).

    (Noe sånt).

    Jeg la bare varene, oppi vogna mi, for å komme meg bort, fra kasse-kaoset.

    Og pakket varene mine, i en kasse, som ikke var i bruk.

    Og jeg så gjennom lokalet.

    Trenger virkelig Rema Karlsrud 5-6 ‘dobbelt-kasser’, tenkte jeg.

    Kanskje det hadde vært nok, med 7-8 ‘vanlige’ kasser, liksom.

    Hvem vet.

    Og de hadde heller ikke billig barberskum, (på Rema), forresten.

    Denne varen, (som vel var, en egen merkevare), har visst Rema slutta å føre, kunne det virke som.

    For jeg fant heller ikke denne varen, i en annen Rema-forretning, her om dagen, (sånn som jeg husker jeg).

    Selv om butikk-standarden var bra, må jeg si, (i denne Rema-butikken), med velfylte hyller, (og topphyller).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Det var også trangt forresten, ved frysedisken, til Rema.

    Jeg skulle ha, en frossenpizza.

    Men brødskjære-maskinen, stod sånn, at den som skjærte opp brød, stod i veien, for de, som ville ha frossen-pizza.

    Så det var jo en dum løsning, må jeg si.

    Dette er en butikk, som er på rimelig mange kvadratmeter, (må man vel si).

    Men det virker som, at de bare har ‘stappa’, inn brødskjærer-maskinen, i butikken, uten å tenke noe særlig over, hvor den passet å stå, liksom.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    På veien ut, av Rema, så var det trangt igjen.

    To svære ‘monstre’, av noen folk, gikk inn døra.

    Samtidig med, at jeg gikk ut, av butikken.

    Men disse ‘monster-folka’, gikk to i bredden, liksom.

    Og de lot som, at jeg ikke var der, (må man vel si).

    Og de vek ikke, inn til sin halvdel, av passasjen, liksom.

    Så det er mangel på folkeskikk, (i Norge), nå for tida, vil jeg si.

    Samtidig har nordmenn, blitt mye større, de siste årene, (synes jeg, at det virker som).

    Så det er ikke lett, bare det, å gå i butikken, nå for tida, (må man vel nesten si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    På Kiwi Karlsrud.

    Så måtte jeg nesten, gå inn, i den borteste kassa, for å finne noen isterningposer, (som lå i en hylle, rett bak der kassereren satt).

    (For jeg har tenkt, at det er vel en grunn til, at man alltid får is i colaen, på McDonalds, for eksempel).

    Og kassereren sin kroppslukt, kunne jeg da lukte.

    (Jeg hadde ikke så mye valg, liksom.

    For disse isterningposene, har fått ny embalasje.

    Og de nye lablene, må man ofte vippe på, for å kunne lese.

    Så det var ikke så lett, å finne, denne varen, da.

    For å si det sånn).

    Og det var tydelig, at det hadde vært en travel dag, for Kiwi-kassereren, (må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Og dette var den samme kassa, som jeg pleide å sitte i, da jeg jobba, (som ekstra/ringe-hjelp), på Rimi Karlsrud.

    Nemlig kasse 4, (som den kassa vel het, på den tida, ihvertfall).

    Og da hadde min tidligere klassekamerat Magne Winnem.

    (Som jobba, som butikksjef, på Rimi Karlsrud, på den her tida.

    (Fra 1993 til 1996 cirka, var det vel, at Magne Winnem, hadde den jobben).

    Han hadde funnet på, en ‘lur’ løsning, for å låse opp røykskapet, da.

    Eller, det var vel, at man måtte gå, til kasse 3, for å hente røyk, (eller noe i den duren).

    (For Magne Winnem sa vel, at kasse 4, ikke ble brukt, så ofte.

    Så derfor ville han ikke, ha røyk, (i røykskapet), i den kassa.

    For da kunne tobakken bli tørr osv., (hvis den ble liggende, for lenge), da.

    Noe sånt).

    Og da var det en kunde, (som jeg også hadde sett, på Rimi Nylænde vel), som klagde, og som liksom, nesten begynte å skrike, siden han lurte på, hva som foregikk, da.

    (Noe sånt).

    På en måte, som muligens virka litt tilgjort, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Jeg tok så t-banen, til Jernbanetorget.

    Og så gikk jeg, bort til Galleri Oslo.

    Og jeg satt meg på Rykkinn-bussen.

    Det satt 3-4 karer, i den bakerste delen, av bussen.

    Og ingen folk, i den fremre delen.

    Og det var ingen utgangdør, i den bakre tredelen, av bussen.

    Så jeg satt meg, på det bakerste, av setene, foran i bussen.

    Men etterhvert, så ble bussen full, (må man vel si).

    Og ei middelaldrende/gammel ‘kjærring’, satt seg, ved siden av meg, (og alle matvarene mine), på bussen.

    Og denne bussen, hadde en ‘lur’ løsning, når det gjaldt ‘stopp-knapper’, (viste det seg).

    For da hu eldre dama, skulle av bussen, et par holdeplasser, før meg.

    Så lå hun armen, over meg, for å trykke, på en stopp-knapp, som var festet, i vinduskarmen.

    Så det var jo som, at min Lørenskog-tremenning Øystein Andersen, hadde ‘kødde-montert’ stopp-knappene, på denne bussen.

    (For han pleide å bygge spilleautomater, (i sin tid), med noen lignende knapper, (må man vel si).

    Noe sånt).

    For disse stopp-knappene, var helt idiotisk satt på da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Rema Karlsrud.

    (Eller, den butikken, ligger rett ovenfor Lambertseter videregående.

    Så den butikken, heter vel muligens, Rema Lambertseter, (og ikke Rema Karlsrud).

    For den butikken, ligger cirka midt mellom, Karlsrud t-banestasjon og Lambertseter t-banestasjon, da.

    Noe sånt).

    Den butikken, har jeg forresten, vært på dansketur, sammen med.

    Eller, de kapret Rimi Lambertseter sin Danmarkstur, (kan man vel kanskje si).

    Dette var, mens jeg jobbet, som nestsjef, på Rimi Lambertseter, (i Nylænde 5), på midten, av 90-tallet.

    (Dette var like etter at jeg kjøpte meg en brukt Toyota HiAce, av Glenn Hesler, (husker jeg).

    For jeg måtte kjøre til Fornebu, og ta ut penger, før denne Danmarksturen, siden at en bensinstasjon, på Manglerud, skulle ha mer penger enn avtalt, for å fikse et eller annet, på bilen min, etter at jeg hadde fått motorstopp, på veien hjem fra jobben, noen dager, før Danmarksturen.

    Noe sånt.

    Og det var vel, i januar, i 1996, at jeg kjøpte, den bilen).

    Og jeg begynte, å jobbe, på Rimi Bjørndal, våren 1996.

    (Og jeg opererte kneskaden min, (på Aker sykehus), i forkant av, at jeg begynte, på Rimi Bjørndal.

    Og den operasjonen, var vel, i april, i 1996).

    Så denne Danmarksturen, var en gang, mellom januar og april, i 1996, da.

    (Noe sånt).

    Og da, så dro vi, Rimi Lambertseter-folka, på Danmarkstur, med Stena Saga.

    (Initsiert av butikksjef Elisabeth Falkenberg, vel.

    Noe sånt).

    Og der, (på danskebåten), så møtte vi, en gjeng, fra Rema Lambertseter, (husker jeg).

    Og dette var bare karer.

    (Og ingen smellvakre kvinnfolk, som for eksempel, på julebordet, til CC, (på Rica Tjøme), i 1988, (som jeg har skrevet om, i den forrige bloggposten).

    Ikke som jeg kunne se, ihvertfall).

    Så disse Rema-kara, begynte jo å pule, med Marianne Hansen, (min assistent-kollega, på Rimi Lambertseter), osv.

    (Sånn som jeg mener å huske det, (fra praten vår, ombord på Stena Saga), ihvertfall).

    Og vi, (på Rimi Lambertseter), fikk også besøk, av denne Rema-gjengen, (mens butikken, var åpen, og vi dreiv og fylte opp varer, osv.), noen uker/måneder, etter denne Danmarksturen, (husker jeg).

    Så det var jo nesten som, at vi ble terrorisert, av denne Rema-gjengen, (må jeg vel nesten si).

    For det var bare karer, og ingen kvinnfolk liksom, (i den Rema-gjengen da), for å si det sånn.

    Og av oss Rimi Lambertseter-folka.

    Så var det bare meg, som ikke var dame, av de som jobba heltid der, (sånn som jeg husker det).

    (Noe sånt).

    Så derfor, så ble det kanskje litt ‘voldsomt’, da vi plutselig, fikk 3-4 Rema Lambertseter-karer, på døra, (i den ganske lille Rimi-butikken), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.