Stikkord: Marianne Høksaas

Min Bok 10 – Kapittel 28

Et stykke ut, i 2006, (kan det vel ha vært).

Så begynte det også, ei ung norsk dame, som het Maiken, på Arvato.

Maiken var i begynnelsen av 20-åra kanskje og jobba deltid.

(Så hu studerte vel heltid, tror jeg.

Noe sånt).

Maiken hadde nesten sort hår vel, og gikk også kledd, i nesten bare sorte klær, (cirka som Nemi, må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Maiken var fra Manglerud, (mener jeg å huske).

Og en gang, etter at jeg flytta, til Leather Lane, (som lå cirka fem minutter, å gå, fra Arvato).

(Noe jeg gjorde, i begynnelsen av juli, i 2006, var det vel).

Så husker jeg, at jeg så, hu Maiken, mens hu ‘surra rundt’, i Dale Street, (som Leather Lane, er en sidegate til), var det vel, (i en lunsj-pause).

(Av en eller annen grunn).

Og det var også sånn, at en gang, som jeg svarte, på en norsk telefon, fra noen som ringte, for å aktivere, et Microsoft-program.

Så fortalte han som ringte, at han var faren, til Maiken, (husker jeg).

Og det er mulig, at han sa, at jeg skulle hilse.

Men jeg husker ikke, om jeg gjorde det.

(Hm).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, like før Team Leader Marianne Høksaas slutta, (var det vel).

Så dreiv hu, og delte ut biter, av en Freia sjokolade, som het: ‘Walters Mandler’, (eller noe i den duren).

(En sjokolade, som jeg ikke hadde smakt før, (husker jeg).

For den var rimelig ny, på den her tida, da.

Noe sånt).

Dette var antagelig, en sjokolade, som Marianne Høksaas, hadde fått, da hu var hjemme, i Norge, i juleferien, i 2005.

(Eller om hu hadde kjøpt den, på tax free-en, (eller noe i den duren).

Eller om dette kan ha vært, en sjokolade, som Michael O’Shaughnessy, hadde kjøpt, i kiosken, i den skandinaviske kirken, (hvor han vel jobbet deltid, en periode), og som Marianne Høksaas, hadde fått i oppdrag, å dele ut, for han.

Eller om dette, (for eksempel), kan vært, en sjokolade, som Marianne Høksaas, hadde kjøpt, hos et norsk/nordisk ‘society’, i Manchester, hvor hu vel var medlem.

Hm).

Og da Marianne Høksaas kom bort til meg, (på Arvato), med den oppbrekte sjokoladen sin, så sa hu: ‘Ta to, da’, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Så sånn vat det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Judith Godwin, (som veide cirka 200 kilo vel), pleide å prate, (på engelsk), om forskjellige ting, så høyt, at alle kunne høre.

En gang, så prata hu om, (til Anna Riski vel), at hu hadde, en internett-kjæreste, som bodde, i Amerika, (eller noe sånt), vel.

(Noe sånt).

Og en annen gang, (mens hu satt, ved det samme bordet, som en ‘haug’, av Arvato-damer), så fortalte Judith Godwin, om hvordan hu brukte dildoer, osv.

(Noe sånt).

Og en gang, (på Arvato), så satt Judith Godwin og Christine Hansen, (fra Nord-Norge), og prata om, hvor mye god mat, som fantes, i Norge.

De likte jule-marsipanen og mandlene, (var det vel).

(Og mye annet).

For de syntes, at disse norske matvarene, smakte bedre, enn de samme matslagene, i England, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Judith Godwin lærte seg også, å snakke finsk, mens hu jobba, på Arvato, (husker jeg).

(Hu snakka norsk, (og de andre skandinaviske språkene), fra før, etter å ha jobbet, som au-pair, i Norge, (blant annet), var det vel.

Noe sånt).

Judith Godwin spurte da, sine finske kolleger, (som for det meste, var damer vel), om hvordan de og de ordene/setningene, skulle sies, på finsk.

(Noe sånt).

Hvilket nivå, Judith Godwin, klarte å komme seg til, (i finsk), ved å lære seg språket, på denne måten.

Det veit jeg ikke.

For finsk er jo, i en helt annen språk-familie, enn norsk, (og engelsk).

Og dette, (å bare lære seg, hvordan man sa, noen få ord, (fra et engelsk script), på finsk, uten å liksom, kjenne noen finske ord, fra før), var vel muligens, en litt utradisjonell måte, å lære seg finsk på.

(Hva vet jeg).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Maija Salminen, (fra Arvato), sa ihvertfall en gang til meg, (på jobb), at det eneste landet, som hadde, noen like ord, med Finland, det var Estland, (hvis jeg ikke husker helt feil).

Men disse ordene, hadde ofte, en annen betydning, i Estland, (enn i Finland da), mener jeg å huske, at hu Maija Salminen sa.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Judith Godwin var forresten, fra byen Inverness, i Skottland, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Og hu studerte, noe med kjemi, innenfor legemiddel-industrien, (var det vel).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når det gjaldt hu Christine Hansen, (som jobba deltid, på Arvato).

Så var det sånn, at jeg liksom ikke turte, å prate, (noe særlig), med henne.

For jeg syntes, at hu, så så ung ut.

Så jeg trodde, at hu, bodde i England, hos de norske foreldrene sine, (og gikk på ungdomsskolen kanskje), eller noe sånt.

For hu svarte, på Microsoft-telefonene.

Som om hu, hadde vokst opp, i England, (med norske foreldre), syntes jeg.

(Noe sånt).

For hu begynte for eksempel, telefonene sine sånn: ‘Velkommen til Microsoft, du prater med _ho_ Christine’.

Og sånn trodde jeg ikke, at voksne nordlendinger, ville introdusere seg, (når de svarte, på Microsoft-telefoner), liksom.

(For å si det sånn).

Men nå har jo ikke jeg, bodd i Nord-Norge, (må jeg innrømme).

Så det er mulig, at jeg tar feil, (på dette punktet).

(Altså om det er vanlig å si: ‘Velkommen til Microsoft, du prater med _ho_ Christine’.

Eller om voksne norlendinger ville ha sagt, (på Arvato, i England), at: ‘Velkommen til Microsoft, du prater med Christine’.

Hm).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var også sånn, (som jeg muligens har skrevet om, i et tidligere kapittel), at Maija Salminen, en gang, (mens hu satt, ved siden av meg), sa fra, til en Team Leader, om at Christine Hansen, var veldig barnslig/uforskammet, når hu svarte, på Microsoft-telefonene.

(Noe sånt).

For Christine Hansen svarte, (ihvertfall denne dagen), på Microsoft-telefonene, på en veldig rask/brå måte, da.

(Noe sånt).

Så det hørtes ut som, at Christine Hansen hadde, en veldig dårlig dag da, (for å si det sånn).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Karianne Kynbråten hadde forresten svart, på en telefon, på en lignende måte, noen måneder før, at Christine Hansen, liksom hadde fått kjeft, av læreren sin, på ungdomsskolen, da.

(Noe som jeg kanskje forestilte meg, (på den tida), at kunne være grunnen til, at Christine Hansen, hadde en dårlig dag.

Den dagen, (som jeg har nevnt ovenfor), da Maija Salminen klagde, på henne.

Noe sånt).

Og da, så var det sånn, at vi folka, (vi var vel 3-4 norske, på jobb, på dette skiftet), på Arvato MSPA, satt og chatta, når klokka begynte, å nærme seg halv ti, (eller hva det kan ha vært).

(Jeg mener å huske, at aktiveringa stengte, klokka 22, (britisk tid), hvis det ikke var, en time tidligere.

Noe sånt).

Og da, så dikta bare Karianne Kynbråten, opp en grunn, for å nekte, han norske Microsoft-kunden, å aktivere da, (virka det som, for meg).

(Noe sånt).

Og Karianne Kynbråten var også veldig hatsk/uvennlig, (må man vel si), ovenfor han Microsoft-kunden, (som antagelig, skulle aktivere Windows), da.

Og etter at hu hadde avsluttet denne samtalen.

Så sa Karianne Kynbråten høyt, (i en helt annen tone, enn hu hadde hatt, før denne kunden ringte), at: ‘Tror dem at de kan ringe den siste halvtimen og få aktivert, eller?’.

(Noe sånt).

Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

For dette var jo veldig uprofesjonelt, av hu Karianne Kynbråten, (å nekte, å aktivere, for en kunde, fordi at han ringte, litt seinere, enn ‘rushet’, liksom).

Så da fikk jeg litt sjokk, (må jeg innrømme).

For jeg visste ikke, at hu Karianne Kynbråten, kunne være, så bondsk/snusfornuftig/dum/uprofesjonell, (eller hva man skal kalle det), da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Karianne Kynbråten var forresten høy, (som Marianne Høksaas).

Og Karianne Kynbråten, så vel også, ganske norsk ut, (hu hadde vel blå øyne for eksempel).

(Som Marianne Høksaas).

Men Karianne Kynbråten, var mye grovere/kraftigere bygget, (og så kanskje 10-20 år eldre ut), enn Marianne Høksaas, da.

(For å si det sånn).

Så det er mulig, at Karianne Kynbråten, hadde jobbet, en periode, som tømmerhogger, (for eksempel).

(Noe jeg selv, hadde gjort, under Min Bok 8-tida).

Hva vet jeg.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Everton spilte jo, i Champions League, denne sesongen.

(Siden at Everton, hadde kommet, på fjerde plass, i Premiere League, sesongen før).

Og da, så røyk Everton ut, (av Champions League), i en kvalifiseringsrunde, (mot Villa Real), husker jeg.

Og da, så var det sånn, at Everton, istedet havnet, i Europa League, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Og en kveld, høsten 2005, så skulle Everton spille, en kamp, i Europa League da, (var det vel).

(Noe sånt).

Og da, så ville Karianne Kynbråten, at jeg skulle møte henne, på puben O’Neils, (i Liverpool sentrum), husker jeg.

(For Karianne Kynbråten sa, at ‘de’, hadde tenkt til, å se, denne kampen.

Selv om de egentlig holdt, med Liverpool, da).

Og da, så var det sånn, (på Arvato), at vår kollega Synnøve, spurte meg, hva jeg skulle, etter jobb.

Og da, så endte det med, at Synnøve ble med meg, til O’Neils, for å møte Karianne Kynbråten, (og hennes venner), da.

Og da Synnøve og jeg, kom fram, til O’Neils.

Så var ikke Karianne Kynbråten, (og hennes venner), der.

Så det endte med, at Synnøve og jeg, så andre omgang, (kan det vel ha vært), av Everton-kampen sammen, da.

(Mens vi drakk, noen halvlitere).

Og kampen ble ferdig, (Everton tapte vel).

Men Karianne Kynbråten, (og hennes venner), dukka ikke opp, (på O’Neils).

Så hva hu Karianne Kynbråten, egentlig dreiv med, (denne kvelden), det veit jeg ikke.

Men hu Synnøve sa, at dette hadde vært, det morsomste ‘jobb-festing-greiene’, som hu hadde vært med på.

(Noe sånt).

Men da lurer jeg på, om hu Synnøve skøya, (eller noe sånt), må jeg innrømme.

For det var jo ingenting, som skjedde omtrent, (denne kvelden).

(Annet enn at vi så, en fotball-kamp, på TV, og tok et par halvlitere, liksom.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu Synnøve, var forresten, i et slags ‘radarpar’, sammen med Margrethe Augestad, (må man vel si).

Og en gang, (på Arvato), så satt disse sammen, mens Margrethe Augestad sa høyt, (med en hatsk tone, må man vel si): ‘Pølsa’, (mange ganger), husker jeg.

(Pølsa var dum og sånn da, (skjønte jeg).

Noe sånt).

Og da lurer jeg på, om Margrethe Augestad prata, om Arvato MSPA sin Senior Team Leader, (var han vel), Kevin, (het han vel).

(Noe sånt).

Kevin, (som var en litt kraftig/korpulent brite, (med lyst hår), i 20/30-åra vel), jobba som Senior Team Leader, (hvis jeg ikke tar feil), på den tida, som jeg begynte, på Arvato MSPA.

(Noe sånt).

Og han slutta, etter at jeg hadde jobba, på Arvato, i en eller to måneder, vel.

(Noe sånt).

For Kevin skulle begynne, i en ny jobb, i Manchester da, (var det vel).

(Noe sånt).

Noe han informerte oss ‘Arvato MSPA-folka’ om, i en lang og nesten sentimental avskjeds-e-post, (må man vel kalle den).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Margrethe Augestad og Synnøve, så liksom ikke ut, som noen fruktfat, (noen av dem), må man vel si.

(De kunne nesten, ha vært med, som ‘skrekk-øgle-damer’, i tegneserien Pondus.

Noe sånt).

Men Margrethe Augestad, var fra Drammen.

Og hadde også jobba, i samme firma, som meg, (nemlig ICA/Hakon-gruppen).

Og hu kjente også, hu Taru Ojala, som jeg tok over rommet til, i Mandeville Street.

Så det ble til, at jeg prata, en del, med disse ‘pølse-damene’ da, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Margrethe Augestad hadde blondt hår, vel.

(Som Marianne Høksaas).

Men hu var en del grovere bygget, (enn Marianne Høksaas), vil jeg si.

(Selv om disse var, på cirka samme alder, (nemlig i begynnelsen/midten av 20-årene), må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Synnøve hadde mørkere hår, enn Margrethe Augestad, (sånn som jeg husker det).

Så hu hadde kanskje, et litt kjedelig utseende, da.

(Noe sånt).

Men det som trakk ned mest, når det gjaldt Synnøve sin fremtreden, (hvis jeg skal kommentere, om det).

Det var, at hu var, ganske pløsete/feit, (vil jeg si).

(Så hu hadde kanskje, 20-30 kilo, (eller noe i den duren), for mye, da.

Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

En tid etter, at jeg slutta, på Arvato.

Så begynte visst, hu Christine Hansen, å jobbe, som bartender-dame, på utestedet Hannahs.

(Et utested, som jeg har skrevet om, i Min Bok 9).

Og så dro hu vel, tilbake igjen, til Norge.

Mens jeg fortsatt bodde, i Leather Lane, (i Liverpool), da.

(Et sted jeg bodde, fra 2006 til 2011).

Og et av de siste åra, som jeg bodde, i Leather Lane.

Så var det sånn, at jeg møtte, to unge britiske damer, like ved Concert Square, (som er det største ‘utested-området’, i Liverpool).

Og disse lurte på, hva jeg hadde drevet med, i England, da.

(Noe sånt).

For jeg fortalte dem vel først, at jeg var norsk, da.

(Noe sånt).

Og da jeg fortalte dem, (dette har jeg muligens blogget om, for dette må vel ha vært etter, at jeg begynte, med johncons-blogg, høsten 2007), at jeg hadde jobbet, på Arvato’s Microsoft Scandinavian Product Activation, (i the Cunard Building).

Så fortalte disse unge britiske ‘party-damene’ meg.

At de hadde gått på skole, sammen med Christine, fra Arvato, (eller om de sa Microsoft).

Og den utdannelsen, som disse gikk sammen på.

Det var visst noe slags mote-studier, (eller noe i den studien).

Ved Liverpool Community College, (mener jeg, at det må ha vært).

Og disse britiske damene, pekte vel, bort en gate, (eller noe i den duren), for å vise meg, hvor de hadde studert, da.

(Noe sånt).

Og så, sendte jeg vel muligens, en Facebook-melding, til Christine Hansen, om disse britiske damene.

(Noe sånt).

Men jeg fikk vel ikke vite, (av Christine Hansen), hvem disse var, (sånn som jeg husker det).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Liverpool Community College, det er ikke det samme, som University of Liverpool, liksom.

Jeg er ikke sikker på, hvilke inntakskrav, de har, på Liverpool Community College.

Men det er ikke like prestisjefylt, å gå der, som på et britisk universitet, (vil jeg si).

Så det virker kanskje, litt rart, å dra, helt fra Tromsø/Nord-Norge, til Liverpool, for å studere, på Liverpool Community College.

Men det er kanskje ikke, så mange andre steder, å studere mote, da.

(Hva vet jeg).

Så Christine Hansen, er nok veldig interessert, i klær da, (hvis jeg skulle tippe).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Christine Hansen, begynte på Arvato, før jeg begynte der.

Og det var aldri sånn, at hu sa hei liksom, til meg, (sånn som jeg husker det).

Så jeg har ikke snakka, så mye, med henne.

Så når hu egentlig begynte, på Arvato, det veit jeg ikke, da.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Fra arbeidssak-dokumentene mine, så fant jeg ut, at Maiken, (fra Manglerud), het/heter Hosleth, til etternavn:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/12/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-julian.html

PS 2.

Det her er nok hu Maiken, (fra Manglerud), for Arvato stavet ‘alle’ de nordiske navnene feil, (som jeg vel har skrevet litt om, i Min Bok 9/10):

PS 3.

Miranda Buckley, (som står oppført, på skiftplanen, i PS 2), var forresten, ei ung og pen/vakker, irsk blondinne, (sånn som jeg husker det).

Men hvorfor hu jobba, med å svare nordiske samtaler.

Det veit jeg ikke.

Hm.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Farhana Solaiman, (fra skiftplanen, i PS 2), var hu unge asiatisk-svenske dama, som var, på den nevnte festen, hos Liljegren-søstrene.

(En fest, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Farhana Solaiman sa også, en gang, på jobb, (på Arvato), at den katolske katedralen, (i Liverpool), så ut, som en UFO.

(Noe sånt).

Dette sa hu, ganske høyt, (på svensk), en gang, som hu satt, like ved der jeg satt, (i the Cunard Building), og aktiverte Microsoft-telefoner.

(Og da lurte jeg litt på, hva hu Farhana Solaiman mente, (husker jeg).

For den katolske katedralen, ligger like ved hore/universitets-strøket, (i Liverpool).

Hvor jeg ganske ofte, pleide å ende opp, når jeg var, på byen/fylla, da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Farhana Solaiman har visst gifta seg:

PS 6.

Jeg kontaktet Farhana Solaiman, (på Facebook), i 2010:

PS 7.

Katri Mannola, (fra skiftplanen, i PS 2), var ei ung og pen, finsk studinne, (med brunt hår vel), som så ut som, at hu kunne vært med, i junior-NM, på ski, liksom.

(Hu var slank og hadde litt pupper, da.

For å si det sånn).

Og en gang, som jeg gikk, hjem fra jobb, (etter å ha jobbet tidligvakt vel), på Arvato.

(Dette var, mens jeg bodde, i Mandeville Street.

Hvor jeg bodde, fra august/september 2005 til juli 2006.

Var det vel).

Så gikk jeg, gjennom gågaten Matthew Street, (på vei hjem fra jobb), husker jeg.

Og cirka midt i Matthew Street, så møtte jeg, Katri Mannola, (fra Arvato), husker jeg.

Katri Mannola, (som vel hadde fri, fra Arvato, denne dagen), var kledd, i dyre klær, (sånn som jeg husker det).

Og hu sa ikke noe, da vi møttes.

Det gjorde heller ikke jeg.

(For jeg prøvde å isolere meg litt, på den her tida.

Etter den nevnte ‘spioneringa’, fra Janine England, osv.).

Jeg bare fortsatte å gå, (på vei mot Tesco, vel).

Så Katri Mannola og jeg, ble gående, ved siden av hverandre cirka, (gjennom Matthew Street), da.

(Uten å si ‘hei’ til hverandre, engang).

Før Katri Mannola, satt seg inn, i en drosje, like etter at vi kom ut, av Matthew Street.

(Fortsatt uten å si, hverken ‘hei’ eller ‘hadet’, til meg.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Og en gang, etter at jeg slutta, på Arvato, (noe jeg gjorde, i november/desember, i 2006).

Så gikk jeg, fra Leather Lane, i retning, av Tesco, (i Liverpool One), vel.

Og da, så gikk jeg, gjennom Matthew Street.

(Siden at det ikke, er noen biler der, muligens.

For det er litt slitsomt, i England.

Siden at bilene kjører, på venstre side, av veien.

Så man må se seg for, (som fotgjenger), på en annen måte, enn i Norge, da).

Og dette var på den tida, som Everton spilte hjemmekamp, mot Brann, i Europa League.

(En kamp, som ble spilt, 21. februar 2008, ser jeg her:

http://www.altomfotball.no/element.do?cmd=match&matchId=120679).

Og da, så var Matthew Street full, av norske Brann-supportere/hooligans, (husker jeg).

Og ‘plutselig’, så så jeg, at den personen, som lagde mest ‘propp’, (i Matthew Street), av disse bergenserne.

Det var Vivian Steinsland, (tidligere Arvato MSPA Team Leader).

(Hvis jeg ikke blingsa).

Så Vivian Steinsland, (fra Bergen), var muligens, en slags, Brann-supporter/hooligan, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

25. juni 2016
Min Bok 10 – Kapittel 25

Det var også sånn, (i Mandeville Street), at jeg overhørte, at Melissa M’Betsa, sa til Janine England, (var det vel antagelig), i TV-stua.

(En gang, som jeg var på vei, inn på kjøkkenet, eller noe sånt).

At: ‘Bryr ikke Erik seg om sine slektninger’, (på engelsk).

(Noe sånt).

Og etter det, så var det sånn, at jeg to ganger, ringte Oslo-politiet.

En gang, om min søster Pia, (i tilfelle at hu, var under kontroll, av noen kriminelle).

Og en gang, om min halvbror Axel, (i tilfelle at han, var under kontroll, av noen kriminelle).

(Jeg hadde jo tidligere vært i kontakt, med Kripos og Merseyside-politiet, en rekke ganger.

Men de liksom bare ignorerte mine henvendelser da, (om drapsforsøk i Kvelde og ‘mafian’ i Oslo), må jeg si).

Og da, så ringte jeg, i trappa, på vei ut døra, (når jeg skulle jobbe seinvakt).

(For å ringe sånne telefoner, til politiet.

Da vil man ikke, at ‘Gud og hvermann’, skal høre på liksom, (vil jeg si).

For jeg kunne jo ikke, være på bølgelengde, med ‘house-mates’ og kolleger, om dette ‘mafian-greiene’.

For hvordan kunne jeg vite, hvordan folk ville reagerte, hvis jeg begynte å snakke, om ‘mafian’, osv.

Og jeg visste jo ikke egentlig, hva disse ryktene, var om.

Så jeg ventet på, å få informasjon osv., fra politiet, da.

(For å si det sånn).

Men jeg har fortsatt ikke fått noe skriv, (eller lignende), fra politiet/myndighetene, hvor det står, hva som har foregått).

Og da, så ble jeg begge ganger, et par minutter forsinket, (på jobb).

(For Oslo-politiet begynte å spørre, masse rare spørsmål osv., da.

For å si det sånn).

Og da, så kom jeg, begge ganger, cirka to-tre minutter, for seint, på jobb, da.

(For da måtte jeg ta, en buss, som gikk noen minutter seinere, (enn vanlig), da.

Noe sånt).

Og begge disse gangene, (som jeg kom, et par minutter, for seint, på jobb), ble blåst opp da, (må jeg si).

Og mange andre, kom mye mer for seint, enn jeg gjorde, (selv om jeg prioriterte disse ‘mafian-greiene’, ganske høyt, egentlig).

For eksempel så hadde visst Taru Ojala kommet mye for seint, på Arvato, (sånn som jeg forstod det, på Melissa M’Betsa).

(Noe jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Og Marianne Høksaas pleide også, å komme, en god del for seint, (sånn som jeg forstod det, på henne).

(Noe jeg også har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Men det hadde ikke vært noe problem, på Arvato, med fravær, med unntak av i juleferien, (da jeg måtte jobbe, masse ekstra vakter, siden at alle de andre, dro på ferie, til Skandinavia).

(Sånn som jeg husker det).

Men disse to ‘telefon i trappa-dagene’ mine, (da jeg ringte Oslo-politiet), ble skikkelig blåst opp da, (på Arvato), må man vel si.

Så det var nesten komisk, må jeg si.

For jeg måtte ha møter, om disse tilsammen fem-seks minuttene, (eller hva det kan ha vært), med både Randstad og Arvato da, (sånn som jeg husker det).

Og jeg tørr påstå, at Arvato da, hadde: ‘Double standards’.

Det vil si, at Arvato nok hadde, en slags ganske grov forskjellsbehandling, når det gjaldt, hvor mye, som de forskjellige folka, ble straffet/advart, for å gjøre, den samme feilen/’synden’, liksom.

Det vil jeg si, rimelig sikkert.

Hvis ikke, så var det sånn, at Arvato, plutselig fikk, en ny bedriftskultur, (liksom over natta), da han Ian Wormald, (fra Manchester vel), begynte der, (som Team Leader).

For jeg husker da, at Charlotte Liljegren, sa til meg, at det ikke gikk an, (for henne/de/oss), å jobbe, på Arvato lenger.

(Noe sånt).

For det hadde pluselig blitt så strengt, (etter at Ian Wormald begynte, som leder der, var det vel), sa hu Charlotte Liljegren.

(Noe sånt).

Og Charlotte Liljegren og søstera hennes Elisabeth Liljegren, de slutta, ikke så lenge etter, at Charlotte Liljegren, sa dette, til meg.

(Noe sånt).

Og da var det en rar episode, som ut gikk på, at Elisabeth Liljegren, hadde laget, en video, (på Microsoft Movie Maker vel).

(Noe sånt).

Og den videoen var, en tegnefilm, om en naken mann, som vrikka på rumpa, (var det vel).

(Noe sånt).

Og den filmen, mailet Elisabeth Liljegren, til Emelie Wallin, (fra Sverige), som hadde begynt der, noen måneder før.

(Noe sånt).

Og så ville Elisabeth Liljegren, at Emelie Wallin, skulle maile den videoen, videre til meg, (eller noe i den duren), da.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og den siste dagen, (var det vel), til Charlotte og Elisabeth Liljegren, (på Arvato).

Så stod jeg, i heisen, sammen med disse svenske søstrene da, (husker jeg).

(Så dette var nok, en gang, som Arvato MSPA holdt til, i femte etasje, (‘forth floor’), i the Cunard Building, (og ikke i andre etasje, (‘first floor’), hvor vi som oftest holdt til, må man vel si), siden at jeg tok heisen.

Noe sånt).

Og da, så spurte Elisabeth Liljegren meg, om jeg fikk filmen.

(Altså den tegnefilmen, med han nakne gubben i, da).

Av en eller annen grunn.

Elisabeth Liljegren var forresten ganske lav, (og ‘petit’), må man vel si.

Så det var jo nesten flaut, bare å prate med henne, (må man vel si), siden at hu var, så lita, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Her er mer om Ian Wormald, (fra Arvato MSPA):

PS 2.

Her er mer om Charlotte Liljegren, (fra Arvato MSPA), som jeg synes, (fra Facebook-bildet), at nå ligner mer, på Anni-Frid Lyngstad, (i Abba), så det er mulig at det var Charlotte Liljegren, (og ikke Elisabeth Liljegren), som spilte Anni-Frid Lyngstad, når Liljegren-søstrene, hadde sine ABBA-show, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), i England:

PS 3.

Her er mer om Elisabeth Liljegren, (fra Arvato MSPA):

23. juni 2016
Min Bok 10 – Kapittel 23

Det var også sånn, på Arvato.

At en dag, som jeg spurte, hu Sophie Linvall Johnsson, om det gikk bra med henne, (eller noe i den duren).

Så svarte hu, at det ikke gikk så bra, (husker jeg).

For på forsiden, på de britiske dagsavisene, (som hu hadde sett, mens hu gikk, til jobben), så hadde det stått: ‘Sack the Swede’.

(Noe sånt).

Og det var om Englands daværende landslagssjef Sven Göran Eriksson.

Som vel da, hadde tapt, en viktig kvalifiseringskamp, før fotball-VM, i 2006.

(Noe sånt).

Og de forsidene, likte ikke hu Sophie Linvall Johnsson, så bra, da.

(Sånn som jeg forstod det).

For da følte hu seg ikke, så velkommen, (som svensk statsborger), i England, da.

(Hvis jeg forstod det riktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som Arvato-Team Leader Marianne Høksaas og jeg, gikk gjennom Liverpool sentrum, (av en eller annen grunn), på vei til jobben, (var det vel).

Jeg hadde kanskje møtt Marianne Høksaas, i ‘hovedgata’ Church Street/Lord Street, før jeg skulle på jobb, klokka 12, (det vil si at jeg skulle jobbe seinvakt), en dag.

(Noe sånt).

Og da forklarte Marianne Høksaas det.

(Som ‘lyn fra klar himmel’, (eller utenom sammenhengen), må man vel si).

At når hu gikk til jobben, så pleide hu, å se på, en klokke.

(Muligens klokka, på the Liver Building.

Som var nabobygget til the Cunard Building, (hvor Arvato holdt til)).

For å se, om hu rakk jobben, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (på Arvato).

At Stinne Ingersvang, (fra Danmark), en gang, kom på jobb, med ‘skinhead-sveis’.

(Noe hu prata litt, med noen andre Arvato-damer om, vel).

Og jeg spurte henne, (mens hu satt, på den andre siden, av et skrivebord, for meg), om hva som hadde skjedd.

(Siden at jeg er kvart dansk, så syntes jeg vel, at jeg måtte spørre).

Og Stinne Ingersvang forklarte, at ei britisk frisørdame, (var det vel), hadde klippet håret hennes, helt skakt.

(Noe sånt).

Og så hadde Stinne Ingersvang, bare sagt, at de skulle klippe bort alt håret hennes, da.

(For hu ble så misfornøyd, med den nye sveisen sin, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Stinne Ingersvang kom også en gang, på jobb, med en liten, (og sexy), sykepleier-uniform, (husker jeg).

(Den uniformen, så ut som noe, som ei ung studinne, kunne ha brukt, på et karneval, (eller på en kul/kinky nattklubb), eller noe sånt).

Som hu visste frem, til kollegene sine, (på Arvato).

(Ikke så lenge før, at hu skulle slutte, (på Arvato), var det vel).

Og det var visst fordi, at hu gikk, på en sykepleier-høyskole, (eller noe i den duren).

(Selv om jeg fikk med meg helt, hvordan dette hang sammen, må jeg innrømme).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at en gang, så satt jeg, like ved Stinne Ingersvang, (på Arvato).

Og da aktiverte hu, for en danske, som prata så høyt, at jeg kunne høre, (eller ihvertfall forstå), hva som ble sagt.

Og Stinne Ingersvang forklarte, at produkt-aktiveringa holdt til, i Nord-England.

(Noe sånt).

Og så spurte dansken, om hvordan det var, i Nord-England.

(Noe sånt).

‘Her er det vådt og koldt’, svarte Stine Ingersvang.

(Noe sånt).

Og da, sa dansken, at hu heller dra tilbake, til Danmark igjen, (hvis det var så ille, i Nord-England).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var ikke bare, hu Melissa M’Betsa, som pleide å vise fram, sine ‘private’ deler, (til meg), i England.

Sophie Linvall Johnsson, satt en gang, (som jeg satt ved siden av henne), og viste fram armhulen sin, til meg, (av en eller annen grunn), husker jeg.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (på Arvato), at Karianne Kynbråten, en gang, fortalte meg, at det gikk an, å spise lunsj, på en kafe/kantine, som holdt til, inne i the Liver Building, (et eller annet sted).

Men dit ble det aldri til, at jeg gikk, (for å spise), husker jeg.

Selv om det hendte, noen ganger, at jeg gikk, for å kjøpe, en sandwich, i ferje-terminalen, like ved.

(Hvor den berømte Mersey-ferjen, (som i sangen: ‘Ferry cross the Mersey’), vel gikk fra.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (ihvertfall en stund), på Arvato.

At vi ble fortalt, at vi burde/kunne, spise lunsj, i kjelleren, i the Cunard Building.

Og da, så måtte vi gå forbi, masse lager-boder, (av tre), sånn som jeg husker det.

(For å komme fram, til kantina).

Og dette var muligens lager-boder, som var, fra Cunard-rederiet sin tid.

(Har jeg seinere tenkt, ihvertfall).

For Cunard-rederiet, (som blant annet kjøpte opp rederiet, som hadde eiet Titanic, (etter at det skipet sank)).

De leide muligens ut lagerboder, til folk, som skulle reise, til Amerika, (med deres dampskip), da.

(Har jeg lurt på, ihvertfall).

Og det var jo litt artig, (i såfall), å kunne få se, litt av historien, rundt de gamle Amerika-båtene osv., da.

Selv om det nesten, var litt skummelt, (noen ganger), å gå, i de ganske lange korridorene osv., i kjelleren, i the Cunard Building.

Og en gang, som jeg gikk, opp fra kantina, så var det noen briter, som jobba, i et firma, som leide, i en annen del, av the Cunard Building, (enn Arvato), som smelte igjen en dør, rett foran meg.

(Sånn som jeg husker det).

Og jeg husker også, at disse kommenterte om, at jeg kom gående, rett bak dem, (eller noe i den duren), da.

Men det var jo fordi, at vi hadde, felles kantine, med disse folka, vel.

Og fordi, at jeg nettopp, var ferdig, med lunsj-pausen min, da.

(Noe sånt).

Og at jeg derfor, gikk gjennom, de ganske lange gangene og opp noen trapper osv., (i the Cunard Building), da.

(For å si det sånn).

Så det var jo nesten, som en sånn skrekkfilm, (som jeg en gang så sammen, med min stesøster Christell osv., var det vel), om et stort bygg, som det ikke var mulig, å komme ut fra.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

21. juni 2016
Min Bok 10 – Kapittel 19

Det var også sånn, på Arvato.

At den første dagen, som jeg jobba der, (var det vel).

Så hang hu Katarina Murie, (som var svensk-amerikansk vel), seg opp i, at jeg hadde bodd, på Ungbo.

(Noe jeg nevnte, av en eller annen grunn).

Hu lurte på, om det var et slags 70-talls-kollektiv.

(Noe sånt).

Hu trodde kanskje, at Ungbo var sånn, at man delte på all maten, og at alle hadde sex med alle, liksom.

(Noe sånt).

Men sånn var det ikke, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, (på Ellingsrudåsen), da jeg bodde der, ihvertfall.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

Men prøv å forklare, om hva Ungbo er, til ei svensk-amerikansk dame, (som også er litt skrålete, (eller noe i den duren), liksom).

Nei, det er ikke så lett, (vil jeg si).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Katarina Murie hadde en del, til felles, med Marianne Høksaas.

De var naboer, (hvis jeg ikke tar helt feil).

Og de var begge slanke, veldreide, pene og ganske langbeinte damer, (må man vel si), i begynnelsen av 20-åra.

Men Marianne Høksaas var blond, da.

Mens Katarina Murie var brunette.

Og Katarina Murie manglet også Marianne Høksaas sine ‘attributter’, (for å si det sånn).

For Katarina Murie, hadde ikke, på langt nær, så store pupper, som Marianne Høksaas, (sånn som jeg husker det).

Katarina Murie var nesten, helt flatbrystet, (sånn som jeg husker det).

Og det synes jeg nesten, at jeg kan forklare om.

For ofte, når jeg kom på jobb.

(Når jeg hadde seinvakt).

Så ville Katarina Murie, reise seg opp, og begynne å ‘svirre rundt’, foran meg.

Mens hu smilte til meg og var ‘flørtete’ liksom, da.

(Av en eller annen grunn).

Og dette var, mens hu hadde på seg, veldig tynne/trange klær.

(Det må vel ha vært hennes ‘dress down Friday’-klær.

Hvis jeg ikke tar helt feil).

Så det var som, at hu nesten ønsket, å vise fram, at hu var helt flatbrystet, da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men det var vel sånn, at Katarina Murie, kledde seg, litt mer elegant muligens, enn Marianne Høksaas.

(Hvis man skal sammenligne disse to).

For Marianne Høksaas begynte, (etter at hu ble Team Leader), å kle seg, i noen slags ‘bestemor-kjoler’, (eller hva man skal kalle det).

Mens hu også pleide å ha, en slags rød strikk, nokså langt bak, i det lyse håret sitt, (av en eller annen grunn).

(Noe som så, rimelig dumt/rart ut da, (må man vel si).

Siden at Marianne Høksaas, hadde ganske kort hår, (cirka som Goldie Hawn, med ganske kort hår, i nakken), til å være dame.

Og hu hadde også, litt krøllete hår, (sånn som jeg husker det).

Så noen hestehale-frisyre, kan man vel ikke si, at Marianne Høksaas hadde, (på Arvato), da hu gikk, med den røde strikken, i håret sitt.

Hu hadde bare, en liten hårlokk, (som kanskje var tre-fire centimeter lang), i strikken sin, da.

(Noe sånt).

Så det var kanskje verdens rareste hestehale-frisyre, (eller noe i den duren).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Katarina Murie, var muligens, litt lavere, enn Marianne Høksaas.

For jeg husker, at noen ganger, som jeg gikk hjem, fra Arvato, (om kvelden).

Så gikk jeg, gjennom Matthew Street.

(For jeg begynte, å isolere meg litt, på jobben også.

For jeg syntes at det virka som, at hu Janine England, hadde prøvd, å spionere på meg.

Etter at jeg var, på den festen, hos de svenske ‘Abba-damene’.

Så etter det, så isolerte jeg meg, ganske mye, både i Mandeville Street og på jobb, da.

For jeg var redd for, at de andre nordiske folka, som jeg ble kjent med, kunne få problemer, hvis jeg hang for mye, sammen med dem.

(Noe sånt).

På grunn av det, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (i Norge, i 2003).

(Noe jeg ganske ofte, var i kontakt, med politiet om, på den her tida).

Og også på grunn av, den ‘spioneringa’, til hu Janine England, da.

Som jeg mistenkte, at muligens jobba, for en lokal gjeng, (eller noe i den duren).

Noe sånt).

Og da pleide jeg noen ganger, å komme ut, av Matthew Street, (ved McDonalds der).

Cirka samtidig, med Katarina Murie.

(Som da hadde gått, gjennom hovedgaten, (som het Church Street/Lord Street vel)).

Dette var, mens det var, ganske mørkt, (høsten 2005), sånn som jeg husker det.

Men jeg forstod likevel, at hu som gikk, like ved meg, foran McDonalds, var Katarina Murie.

(Hu gikk da ganske elegant kledd, i en mørk jakke, blant annet, vel).

Og jeg la merke til, at hu var, en god del lavere enn meg.

(Muligens cirka et halvt hode lavere, eller noe i den duren).

Og at hu var, en god del tynnere, (eller spinklere), enn meg, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min første dag, på Arvato, må vel forresten ha vært, en fredag, (tenker jeg nå).

For jeg husker, at Marianne Høksaas, hadde på seg, en bukse.

Og viste fram ‘rørlegger-sprekken’ sin, liksom.

Så det, må ha vært: ‘Dress-down Friday’-klær, (vil jeg tippe på).

(Noe sånt).

Og i tida etter, den første dagen min, (på Arvato).

(Da Marianne Høksaas, Katarina Murie og meg.

Liksom satt, i en gruppe sammen.

Mens Marianne Høksaas, dreiv og lærte meg opp, i å svare, på Microsoft-telefonene).

Så var det sånn, at Marianne Høksaas og Katarina Murie.

De ville en gang i mellom, liksom spøke, med hverandre, da.

Og liksom ‘kringkaste’ underfundige kommentarer, (til hverandre), over/mellom skrivebordene, på Arvato, da.

(Spesielt Marianne Høksaas, var vel fæl, til å tulle/mobbe sånn.

Hvis jeg forstod det riktig).

Så det var liksom, som at de to damene, (Marianne Høksaas og Katarina Murie).

Hadde begynt, noe slags rivaleri, (eller konkurranse), etter den første dagen min der.

(Da vi tre, satt ganske tett sammen, i en del timer.

Og dreiv og chatta, om en del forskjellig.

Mens jeg fikk opplæring der, da).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Det var også sånn, at Marianne Høksaas, (den siste tida, som hu jobba, på Arvato).

En del ganger, gikk trippende forbi, oss ‘agentene’, (inne i the Cunard Building der).

Mens hu gikk, med ‘muse-små’ skritt, liksom.

(Noe sånt).

Så det var som, at hu hadde blitt omskåret, (eller noe i den duren), må man vel si.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

17. juni 2016
Min Bok 10 – Kapittel 18

Anna Riski, (fra Arvato MSPA), som jeg skrev om, i det forrige kapittelet.

Kunne noen ganger være, litt tøysete, (må man vel si).

Blant annet, så gikk hu en gang rundt, og sa en slags finsk hilsen vel, (jeg tror at det var: ‘Moi-moi’), til alle ‘ikke-finnene’, (inkludert meg), på Arvato MSPA.

En gang, som hu skulle, hjem fra jobb.

Etter å ha jobbet tidlig-skift, vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det jobbet også, ei annen Anna, (nemlig Anna Nordmark), på Arvato MSPA, (sånn som jeg husker det).

Og en gang, (etter at jeg hadde søkt på, (og blitt lovet), en Team Leader-stilling vel, noe jeg gjorde, våren/sommeren 2006).

Så spurte jeg, ei da ganske ny norsk Team Leader, ved navn Vivian Steinsland, (fra Bergen).

Om hvem hu Anna Nordmark var.

(Siden at hu alltid stod oppført, på alle skift-planene, (som heltids-ansatt vel).

Men aldri jobba der, liksom).

Og da, så dukka Anna Nordmark, (som var ei ung svensk dame, viste det seg), opp på Arvato, (uka etter, var det vel muligens), og jobba et skift, (husker jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var muligens, den dagen, som hu Anna Nordmark, jobba der.

At jeg overhørte, at hu, (hvis ikke det var en annen svensk ‘agent-dame’), og Team Leader Jill Hjälte, (fra Sverige), prata om, hvordan det hadde vært der, (på Arvato MSPA), i ‘gamle dager’.

(For ihvertfall Jill Hjälte, hadde jobba der, en god del lenger, enn meg, da).

Og da hadde det visst vært sånn, (ifølge Jill Hjälte).

At ei finsk ‘agent-dame’, (som jeg ikke fikk med meg, hvem var), hadde kalt en leder, for: ‘Vittu’, (eller noe i den duren).

Og ‘vittu’ skjønte visst også svenske damer, hva betydde, (sa Jill Hjälte).

Jeg så en gang, en paperback-bok, (som jeg også hadde lest om, i en avis eller et magasin vel), i en Narvesen-kiosk, på Grünerløkka.

Og den boken het: ‘Populærmusikk fra Vittula’, (eller noe i den duren, husker jeg).

Og det betydde visst: ‘Populærmusikk fra fitte-myra’, (stod det, bak på boka, var det vel).

Så det finske ordet, (som hu Jill Hjälte sa), det betydde nok: ‘Fitte’, da.

(Noe sånt).

Og hu finske ‘agent-dama’, (som hadde sagt ‘vittu’, (eller hvordan det skrives)).

Hu hadde visst flytta, til London, for å bli porno-modell, (eller noe i den duren), sa Jill Hjälte.

(Mens jeg satt, like ved, og venta telefoner, (fra Microsoft-kunder, som skulle aktivere Windows osv.), da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den svenske ‘agent-dama’, som Jill Hjälte prata med, om hu finske dama, som hadde sagt: ‘Vittu’.

Det kan også ha vært Charlotte Liljegren, (som Margrethe Augestad, dro meg med, på fest hos, høsten 2005), tenker jeg nå.

For Charlotte Liljegren og hennes ‘Abba-show-søster’ Elisabeth ‘Anni-Frid Lyngstad’ Liljegren.

De begynte også, å jobbe, på Arvato, en gang, rundt begynnelsen av 2006, (sammen med deres asiatisk-svenske venninne, som også hadde vært, på den nevnte festen, som Margrethe Augestad, dro meg med på).

Mens deres søster Ellinor ‘Agneta Fältskog’ Liljegren.

Ikke begynte, på Arvato, (av en eller annen grunn).

Selv om jeg mener at jeg så, at hu gikk sammen med søstrene sine, (i en trang bukse), hjem fra jobb.

En gang, (våren 2006), som jeg gikk til buss-stasjonen, etter at den ble flyttet, fra Paradise Street, (til det nye kjøpesenteret Liverpool One, (før det var helt ferdig), og fikk egen politistasjon vel, blant annet).

(Hvis ikke det var hu Malin, (også fra den nevnte festen), som jeg så, at gikk sammen med disse søstrene, da.

Hm).

Så hva hu Ellinor ‘Agneta Fältskog’ Liljegren, (som hadde spilt, en ‘trubadur-sang’, (langt ut på kvelden/natta), mens hu satt, ved siden av meg, (i en sofa), på den nevnte festen), egentlig dreiv med, (mens søstrene hennes jobba, på Arvato), det veit jeg ikke.

Men hu var kanskje, en slags husmor da, (for en av deres mange britiske ‘herre-venner’).

Hva vet jeg.

Hm.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, iløpet av den siste tida, som jeg jobba, for Arvato MSPA.

(Jeg jobba der, fram til november/desember, i 2006.

Da jeg starta, en arbeidssak).

Så begynte det, ei ‘ny’ finsk dame der, (husker jeg).

(Dette var ei, som fikk opplæring, av Katri Mannola, (som jobba der deltid), vel.

Noe sånt).

Og hu ‘nye’ finska.

Hu flytta til Liverpool, fra London, husker jeg.

Og hu hadde også en veldig hes, (og muligens ‘kaut’), stemme, (husker jeg).

Så det er mulig, at dette var, den samme finska, som hadde jobba der tidligere.

Og som kom tilbake igjen, etter en periode, som porno-modell, (i den britiske hovedstaden), da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at Marianne Høksaas, (som lyn fra klar himmel liksom), en gang sa til meg, (på Arvato), at hu syntes, at det britiske sukkertøyet/godteriet, ikke var like godt, som det norske.

(Noe sånt).

Men at britene, var bedre, på salte produkter, som potetgull osv., da.

(Noe sånt).

Jeg mener også, å huske, at jeg trodde, (rundt 2006 vel), at Marianne Høksaas, var fra Grimstad.

Så det er mulig, at Marianne Høksaas har sagt, at hu var derfra.

Men så har jeg seinere lest, (på nettet), at hu var, fra Risør.

(Noe sånt).

Hvis ikke det var sånn, at jeg en gang, fortalte om, (til Marianne Høksaas, på Arvato), at mora mi, stefaren min, søstera mi, halvbroren min og meg, en gang, (sommeren 1979 vel), hadde kjørt innom Grimstad, (og en del andre sørlandsbyer), på vei, til Kristiansand, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at Margrethe Augestad, en gang, (før julen 2005 muligens), spurte meg, (på jobb, på Arvato), om det var noen norske varer, som jeg ville, at hu skulle kjøpe med for meg, når hu var hjemme, på ferie, i Norge.

Men da sa jeg bare: ‘Pizza Grandiosa’, (husker jeg).

Og så sa jeg, at: ‘Jeg bare fleiper’.

(For en frossenpizza, ville nok ha smeltet, på veien over nordsjøen, osv.

Så det ville jo vært litt spesielt, å dra på, en sånn Pizza Grandiosa, så langt.

Og jeg var ikke så utrolig glad, i Pizza Grandiosa heller, liksom.

Jeg likte egentlig best Pizza Mexicana, (før den ble del, av Big One-serien, og så seinere forsvant), fra den tida, som jeg bodde, i Norge.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men da jeg var, på språkreise, i Brighton, den sommeren jeg fylte femten, (sommeren 1985).

Så savnet jeg Maarud Potetskruer med paprika, (som jeg pleide å kjøpe, nesten hver dag, (i den tidligere butikken til Oddmund Larsen, på Sand), på den tida.

(For jeg fikk penger av min far, til å handle dagligvarer.

Siden at jeg bodde aleiene, (i Leirfaret 4B), da).

Men etterhvert, så fikk jeg dilla på tortilla chips, istedet.

Så jeg savnet ikke potetskruer, noe særlig, (i England), må jeg innrømme.

Og heller ikke noen andre norske varer, savnet jeg noe særlig, på den tida, som jeg jobba, for Arvato.

Jeg hadde jo blitt dratt med, av en svensk gjeng, (han Fredrik Axelsson, som jeg delte rom med, blant annet), til en McDonalds-restaurant, i Brighton sentrum, sommeren 1985.

Og etter det, så har jeg syntes, at Bic Mac og McDonalds sin sjokolade-milkshake, (samt Chicken McNuggets med barbeque-saus), har vært veldig god mat.

Så sålenge jeg bodde, et sted, hvor de hadde McDonalds og Doritos, så var det ikke sånn, at jeg klagde så mye, må jeg innrømme.

Men etterhvert, (etter at jeg hadde bodd, i England, i 5-10 år), så var det en del, som jeg savnet, fra Norge.

Som for eksempel norsk iskrem, som jeg syntes, at var mye bedre, enn den ‘vanlige’ engelske iskremen, (som var laget, med noe, som ikke var fløte ihvertfall, for å si det sånn).

(Selv om britene hadde dyr iskrem, som var god.

Som for eksempel Ben & Jerry-is, (eller hva det merket heter igjen)).

Og jeg savnet også etterhvert, norsk kjøttdeig, (for de britiske kjøtt-rettene, kunne noen ganger, være av dårlig kvalitet, (sånn at man fant sener og ‘ekle’ ting, oppi middagen sin, da).

Og i England, så hadde de nesten bare søtt godteri.

Og ikke surt/salt og sterkt godteri, (som i Norden).

(Jeg var jo vant til, å spise dunder-salt-godteri, (og lignende godteri).

Allerede fra da jeg bodde, i Jegersborggate, hvor jeg bodde, fra 1978 til 1979).

Og jeg var også vant med, å spise Bon Bon sitt søppeldynga-godteri, (i Norge, på 90/00-tallet).

Men lignende godteri, hadde de ikke, i England.

Så jeg savna sånn tyrkisk pepper og salmiakk-godteri, en del, etterhvert, da.

(Selv om de hadde, Fishermans Friend.

Så det pleide jeg, noen ganger, å kjøpe.

Selv om det ikke ble det samme, som Søppeldynga liksom, må jeg si.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Når det gjaldt grunnen til, at hu Anna Nordmark, kun jobba et skift, (selv om hu stod oppført, på skiftplanen, hver uke/måned), iløpet av det drøye året, som jeg jobba, for Arvato.

Så fant jeg ikke ut årsaken til det.

Jeg spurte jo Team Leader Vivian Steinsland, om dette.

Men hu sa ikke hva årsaken var, til at hu Anna Nordmark, kun jobbet, når noen nevnte navnet hennes, (eller noe i den duren), liksom.

Så om det var sånn, at hu Anna Nordmark, muligens hadde, noen personlige problemer.

Som gjorde, at hu bare satt hjemme, (et eller annet sted i Liverpool).

Det er mulig.

Jeg fikk ikke noe ordentlig forklaring, fra Vivian Steinsland, om dette.

Så det er mulig, at hu bare, har ringt hu Anna Nordmark, og sagt, at jeg ville, at hu skulle jobbe.

(Noe sånt).

Men det var ihvertfall ikke sånn, som jeg mente det.

Så da må det isåfall, ha vært en misforståelse, et eller annet sted.

Nå var det sånn, at hu Team Leader Vivian Steinsland, var rimelig ung og umoden da, (må man vel si).

Jobb-e-postene hennes, (som hu sendte, til alle på Arvato MSPA), var så fulle, av smileys og ikoner, at de så mer ut som, reklame-e-poster, for noen slags leketøysforretninger, (eller noe i den duren), må man vel si.

Så hu Vivian Steinsland, var nok rimelig umoden da, (for å si det sånn).

Og det var kanskje grunnen til, at jeg ikke fikk noe forklaring på, dette rare arbeidsforholdet, (til hu Anna Nordmark), da.

(Hva vet jeg).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Selv om Team Leader Vivian Steinsland, kunne virke rimelig barnslig.

(Ihvertfall hvis man skulle dømme, fra hvordan e-postene hennes, så ut).

Så var det tydeligvis ikke alle, som syntes, at hu var, like umoden.

For ‘plutselig’, så ble hu Vivian Steinsland, på ‘tjukka’ da, (husker jeg).

Og hu var samboer/kjæreste, med en blond britisk musiker.

(Sånn som jeg forstod det).

Og jeg har også sett seinere, (på YouTube, var det vel), at hu Vivian Steinsland, driver og opptrer, som en slags ‘trubadur’.

Så det er mulig, at hu gikk, på LIPA, (før hu begynte, på Arvato), da.

(LIPA står for Liverpool Institue for Performing Arts, (eller noe i den duren).

Og den skolen, er eiet, av Paul McCartney, da.

Hvis jeg ikke tar helt feil).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Mer om Vivian Steinsland:

PS 4.

Mer om Anna Nordmark:

http://search.whitepages.co.uk/atoz/nordmark/anna

16. juni 2016
Min Bok 10 – Kapittel 16

Det var forresten sånn, på Arvato.

At vi ‘agentene’, en periode, ble bedt om, å ‘samle inn’, e-post-adresser, fra folk som ringte, på den danske linjen, og som hadde, en fullversjon, av Windows.

(Hvis ikke det var, en full-versjon, av Word/Office).

Noe sånt.

Og dette var muligens, etter at Team Leader Marianne Høksaas, flyttet tilbake, til Norge/Oslo, (sammen med Kjell Ove Knutsen vel), våren 2006.

(Noe sånt).

Og i forbindelse med, at vi ‘agentene’, ble bedt om, å samle inn, de nevnte danske e-post-adressene.

(Som muligens, kun skulle være, fra kvinner.

Hvis jeg husker riktig.

Noe sånt).

Så ble det også sagt, (mener jeg å huske).

(Fra lederne, på Arvato MSPA).

At de kun ønsket, e-post-adresser, som var ‘ordentlige’.

Så hvis de danske kundene, (som ringte inn, for å aktivere), etterhvert oppga å ha, for eksempel en Hotmail e-post-adresse.

Så ønsket ikke Team Leader-ne, å bli gitt, denne e-post-adressen.

De ønsket bare å bli gitt e-post-adresser, som var, fra danske tele-selskaper/ISP-er, (som for eksempel Tele2, eller hva de danske internett-leverandørene heter igjen), sånn som jeg husker det.

Og det vi ‘agentene’, da skulle si, til de danskene, som hadde disse full-versjonene.

Det var, at de kunne få være med, på en spørre-undersøkelse, per e-post, da.

(Noe sånt).

Og dette strider vel egentlig, litt imot, et av ‘mantra-ene’, til Microsoft sin produkt-aktivering.

For det het seg vel, at den produktaktiveringen, skulle være, helt anonym.

(Noe sånt).

Men hvis man samlet inn e-post-adresser.

(På den måten, om jeg har forklart om, ovenfor).

Så brøt vel egentlig det, (en del), mot Microsoft sin ‘policy’, om at produktaktiveringen, skulle være, helt anonym.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at noen av mine ‘agent-kolleger’, på Arvato MSPA.

(Som Stinne Ingersvang, (fra Danmark), vel).

De ville noen ganger, (kanskje en gang, per uke, eller noe i den duren), ‘løpe rundt’, med små, håndskrevne lapper.

Og det var da, deler av et installasjons-ID.

Og så ville da, disse damene si, at vi ikke, skulle la, den personen, (som hadde det spesielle installasjons ID-et), få aktivere, da.

(Noe sånt).

Men dette gikk da ikke, gjennom Team Leader.

(Og dette var muligens, noe disse kvinnfolkene, (for det var vel bare kvinnfolk, som liksom fløy rundt sånn, vel), bare drev med, når det ikke var, en Team Leader, på jobb.

Noe som var, nokså ofte, (spesielt om kveldene vel).

Av en eller annen grunn).

Og dette brøt nok også, mot Micosoft sin policy, om at produktaktivering, skulle være, helt anonym.

For da ble jo installasjons-ID-et brukt, som en slags måte, å identifisere, en bestemt kunde på.

Og vi andre ‘agentene’, kunne jo ikke vite, nøyaktig hva som hadde skjedd, når denne kunden ringte, til hu Stinne Ingersvang, (for eksempel).

Jeg husker ihvertfall det, at jeg ikke tok, disse ‘kvinnfolk-lappene’, (med installasjons-ID-deler på), helt på alvor.

Jeg ville ofte, bare ignorere, disse lappene, (sånn som jeg husker det).

For sånn som jeg forstod det, (på den tida, som jeg jobba, på Arvato), så var det ikke meningen, at folk skulle fly rundt, med sånne små lapper, (og dele ut de, til kollegene sine).

For det var ikke i tråd, med Microsoft sine prinsipper, for etisk/anonym produktakivering.

(Sånn som jeg forstod det, (på den tida), ihvertfall).

Dette var jo, i 2005/2006.

Så det er jo nå, cirka ti år siden.

Så det er ikke sånn, at jeg husker, Microsoft sin etikk-regler, på rams lenger, liksom.

Men jeg kunne nok, disse reglene, en del bedre, på den tida, som jeg jobba, for Arvato.

Og jeg husker, at jeg da reagerte, på disse ‘lappe-damene’, (og lurte på, om det de drev med, (når de fløy rundt, med disse små lappene sine), liksom var ‘kosher’, innenfor feltet produktaktivering, da).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at disse ‘lappe-damene’, (som Stinne Ingersvang vel), også ville ‘fly rundt’, og følge med på, hvem som til slutt, fikk en ny telefon, fra disse ‘lappe-kundene’.

Og hvis jeg da, (i mellomtiden), hadde glemt bort, denne ‘jukse-lappen’.

Så ville jeg kanskje, få et stygt blikk, (og muligens en liten klage), fra hu Stinne Ingersvang, (var det vel), sånn som jeg husker det.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Sånn som jeg husker det.

Så ble heller ikke disse ‘jukse-lappene’ nevnt, under min opplæring, på Arvato.

(Og heller ikke i møter, med Team Leader, for eksempel).

Så jeg må si, at disse ‘jukse-lappene’, nok var noe tull, som enkelte ‘agenter’ drev med, (av en eller annen grunn), da.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men disse ‘jukse-lapp-damene’, (på Arvato), de lo jeg nok litt av, (inni meg).

Og så trodde jeg nok, at disse, var over-ivrige og/eller barnslige.

Og at de derfor, begynte å finne på, noen sånne ‘ekstra-regler’, for produkt-aktiveringa, da.

Men vi var egentlig ikke drillet, i å ha, sånne ‘jukse-lapper’, liggende foran oss, mens vi svarte, på Microsoft-telefoner.

Og for meg, (som nordmann), å svare, på danske telefoner.

Det var nok, en større utfordring.

Enn det var, for danskene.

(Siden at jeg ikke, var så vant, med å prate dansk).

Så derfor, så var det nok lettere, for meg, (som nordmann), å glemme, en sånn dansk ‘jukse-lapp’.

Enn det var, for en danske, da.

Så hva disse danskene drev med.

De var kanskje moralistiske, (eller noe sånt), da.

Og ville liksom, være strengere, (eller noe i den duren), enn det Microsoft var.

Men da tenkte vel jeg sånn, at de underminerte de jo Microsoft, som firma.

For hvis det ble kjent, at Microsoft sin produktaktivering, ikke var så etisk, som Microsoft liksom skrøyt av, at den var.

Så ville Microsoft kunne risikere, negativ omtale, i pressen, osv.

(Og få dårligere renome, liksom).

Men det resultatet, at Microsoft sine aksjer, kunne falle i kurs, (for eksempel).

Men så langt, tenkte tydeligvis ikke, disse danske ‘jentungene’.

Så derfor tenkte nok jeg det, at disse ‘lappe-damene’, var noen slags umodne mennesker, da.

(Noe sånt).

Og så tenkte jeg nok, på disse ‘jukselappene’ deres, som en slags tøysete distraksjon, fra noen enkle og muligens litt ‘uforstandige’/’kort-tenkte’, (eller ‘snusfornuftige’), sjeler, da.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når det gjaldt, hvor ivrige, som folk var, (på Arvato).

Så var det sånn, at jeg en gang.

(Den første uka, som jeg jobba, på Arvato.

Eller noe i den duren).

Spurte hu Margrethe Augestad, (og hennes norske venninne/kollega, som var litt lubben, og muligens het Synnøve, eller noe lignende).

Om hvordan de gjorde det, når noen ringte, om den og den typen aktivering, da.

(Noe sånt).

Og da svarte Margrethe Augestad, (husker jeg), at: ‘Vi bare lar alle aktivere, vi’.

(Noe sånt).

Og det tror jeg, at mange av kvinnfolka der, muligens gjorde.

For en gang i time kanskje, (hvis ikke oftere), så fikk jeg, en samtale, hvor jeg måtte nekte noen, å aktivere.

Og da måtte jeg noen ganger krangle nesten, for å forklare personen, om hvorfor han/hun, ikke fikk aktivere.

(Dette var ofte folk som prøvde å aktivere OEM-lisenser, på en ny maskin.

Og en OEM-lisens, var bare gyldig, på den maskinen, som den først ble installert på, da.

Men hvis kunden hadde en fullversjon, (av Windows), så fikk de lov til, å installere den versjonen, på inntil ti PC-er etter hverandre, (var det vel).

Noe sånt).

Men jeg satt jo, i samme kontorlandskap, som masse kvinnfolk, (for det meste, må man vel si), som også aktiverte.

Og jeg hørte sjelden, at de liksom, måtte krangle, med kundene, (og at de nektet folk, å aktivere), da.

Så det er mulig, at det omtrent bare var meg, som nekta folk, å aktivere der.

(Hva vet jeg).

Og isåfall, så blir vel, den ‘plutselige’ iveren, til Stinne Ingersvang, litt merkelig.

Men det er mulig, at det kanskje kan ha vært sånn, at hu Stine Ingersvang, liksom skulle tulle, med folk, fra andre deler, av Danmark, da.

Hu var kanskje, en slags lokal-patriot.

For i Norge, så er det jo sånn, at det er rivaleri, mellom Bergen og Trondheim, (i fotball), for eksempel.

(Og mellom sunnmøringer og romsdalinger).

Så det kan jo ha vært, at hu Stinne Ingersvang, ikke likte folk, som snakket Odense-dialekt, (for eksempel).

Og så ville hun kanskje, nekte disse, å aktivere, (siden at hu var, fra en annen del, av Danmark, eller noe i den duren), da.

Noe sånt, kan det jo ha vært.

Men det kan jeg ikke, si sikkert.

For jeg var ikke Team Leader, (på Arvato).

Så jeg fikk ikke høre, noen av mine kolleger, sine samtaler, (som ble tatt opp, av Arvato da), for å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

15. juni 2016
Min Bok 10 – Kapittel 15: Arvato-Team Leader Marianne Høksaas, var høy og slank, men hu hadde også, store ‘fordeler’/’frontlykter’, (sånn som jeg husker det)

http://johncons-mirror.blogspot.no/2009/04/far-tulle-litt-siden-det-er-kvelden-ny.html

PS.

Det var nemlig sånn, (på Arvato), at en gang, som kampanjen/avdelingen ‘vår’, (nemlig Arvato MSPA), holdt til, like ved spiserommet, (på ‘the first floor’, i ‘the Cunard building’).

Så var det sånn, at Marianne Høksaas, hadde plassert seg, (virka det som), rett foran, et stort vindu.

Sånn at jeg liksom, kunne se, hele figuren hennes, da.

(Da jeg gikk ut, av spiserommet, (etter at jeg var ferdig, med lunsjen)).

Og Marianne Høksaas, poserte også, (foran meg), en annen gang, (i the Cunard Building), husker jeg.

Da var det sånn, at Marianne Høksaas bøyde seg, over et skrivebord.

Mens hu ville, at jeg skulle stå, like ved/bak henne, (av en eller annen grunn da), husker jeg.

Men hvorfor Marianne Høksaas dreiv med, den her poseringa si.

(Som Team Leader osv., på Arvato).

Det veit jeg ikke.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

12. juni 2016
Min Bok 10 – Kapittel 14

Det var også sånn, (på Arvato), at jeg husker, at Marianne Høksaas, en gang sa noe, om danskene.

For danskene sa noen ganger.

Når en nordmann svarte, på telefonen, (hos Arvato sin Microsoft-aktivering).

At: ‘Jeg forstår igge det svensk’.

(Noe sånt).

Så danskene, hørte altså ikke forskjell, på østlandsdialekt og svensk, da.

(Noe sånt).

Så de trodde, at de hørte noen, som snakket svensk.

Når de egentlig hørte en, som snakket østlandsdialekt, da.

(For å si det sånn).

Og da sa Marianne Høksaas, (til meg).

(Dette var kanskje en samtale, i forbindelse med, noe opplæring.

Eller om det var, et slags obligatorisk møte.

Noe sånt).

At, når ‘de’, (altså Marianne Høksaas og hennes norske slektninger), var på ferie, (hos noen litt fjernere slektninger kanskje), i Danmark.

Så pleide ikke danskene, å kalle dem, for svensker, (sa Marianne Høksaas).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Marianne Høksaas sa også det, (i forbindelse med noe opplæring vel).

At når danskene snakket sånn, at det var umulig, å forstå, hva de sa.

Så skulle vi norske, bare jatte med, og si et eller annet, da.

(Noe sånt).

Og så la danskene, få aktivere, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg må innrømme, at det hørtes litt rart ut for meg, at Marianne Høksaas, (som var halvt dansk), ikke skulle forstå noe, av det danskene sa.

Men det kan jo hende, at hennes mor, hadde lært seg, å snakke norsk, (i løpet av de årene, som hu hadde bodd, i Norge).

(I motsetning til min mormor Ingeborg Ribsskog, (for eksempel).

Som jo hadde bodd, i Norge, siden rett etter krigen.

(Dette var i 2005, så da hadde bestemor Ingeborg, bodd i Norge, i nesten 60 år, (eller noe i den duren), vel).

Og fortsatt ikke lært seg, å snakke norsk, da).

Jeg selv, var jo vant med, å høre, bestemor Ingeborg sin dansk.

(Fra oppveksten og familieselskap, osv.).

Så det å forstå danskene, var ikke det, som var problemet mitt, (med de danske samtalene), må jeg si.

Problemet var, å få danskene, til å forstå, hva _jeg_ sa, (vil jeg si).

For hvis jeg snakket norsk, så sa ofte danskene, at de ikke forstod svensk, da.

(Noe sånt).

Og en gang, så var det, en danske, som sa: ‘Hold keft mann’, (på telefonen).

Og er det å si ‘hold keft’, i Danmark, like frekt, som det å si ‘hold kjeft’, i Norge, (tenkte jeg da).

For det, (‘hold keft mann’), sa aldri, bestemor Ingeborg da, (sånn som jeg husker det).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når det gjelder, hvordan Marianne Høksaas selv pratet.

Så var det også litt rart, (må man vel si).

For Marianne Høksaas var jo, fra Sørlandet, (nemlig fra Risør).

Men hu hadde ikke antydning, til sørlandsdialekt, (når hu prata), vil jeg si.

(Sånn som for eksempel Ragnhild fra Sørlandet og Rimi Lambertseter/Min Bok 5 gjorde).

Marianne Høksaas snakka bokmål, (eller riksmål), vil jeg si.

Selv om jeg har hørt, at hu nå snakker, en slags ‘tulle-dialekt’, (må man vel kalle det), på BI, (hvor hu nå jobber), sine videoer, (som BI har, på sine nettsider).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Når det gjelder Marianne Høksaas.

Så kan det forresten ha vært sånn, at det var faren hennes, som var dansk.

(Og ikke mora).

Det tørr jeg ikke, å si, helt sikkert.

(For det er mulig, at Marianne Høksaas, bare sa, at hu var halvt dansk.

Men at hu ikke fortalte, (på Arvato), om det var mora eller faren, som var dansk.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Hvis man hører, på Wikipedia, (https://no.wikipedia.org/wiki/Ris%C3%B8r), så sier en Risør-dame der, at de fleste, i Risør, snakker bokmål, nå for tida.

(Noe sånt).

Så det er visst ikke så uvanlig, å ikke snakke sørlandsdialekt, (med myke konsonanter osv.), hvis man er, fra Risør.

(Noe sånt).

Og sommeren 1979, (var det vel), så kjørte min mor og stefar, med meg, min søster Pia og halvbror Axel, ned til Sørlandet, (fra Larvik).

Og da, så var det sånn, at vi kjørte gjennom, en tunell, som het Sørlandsporten, (husker jeg).

Og etter at vi hadde kjørt gjennom, den tunellen, så var vi liksom, på Sørlandet, da.

(Forklarte vel mora og stefaren min.

Noe sånt).

Og tunellen Sørlandsporten ligger, i Risør kommune, (så jeg nå, på Wikipedia).

Så Risør, (hvor Marianne Høksaas er fra).

Ligger på grensa, mellom Østlandet og Sørlandet da, (må man vel si).

Så man må kanskje si, at Marianne Høksaas, er østlending, da.

Siden at hu ikke, snakker sørlandsdialekt.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

7. juni 2016
Min Bok 10 – Kapittel 13

Det var også sånn, (på Arvato), at Michael O’Shaugnessy, pleide å gå rundt, med timelistene, på slutten, av sein-vaktene.

(Noe sånt).

For da var det ganske ofte, ikke noen Team Leader-e der.

(Av en eller annen grunn).

Og jeg hadde jo jobbet, i mange år, i Rimi, (i Norge).

Så jeg var rimelig vant til, å fylle ut timelistene mine selv.

(For å si det sånn).

Og jeg hadde jo også jobbet, i mange år, som butikksjef.

(Så jeg var også vant med, å regne lønninger, (for de andre ansatte, i butikken), for eksempel).

Så det var vel sånn, at jeg syntes, at han Michael O’Shaugnessy, (som jeg trodde, at likte nordiske menn, som het Erik liksom, for å si det sånn), hadde vært, litt vel nærgående, på et skift.

Og så spurte jeg, (den neste dagen vel), hu Jill Hjälte, om Michael O’Shaugnessy, var leder, (på Arvato MSPA), eller ikke.

(For jeg syntes ikke, at det, var helt klart, da.

For å si det sånn).

Og Jill Hjälte sa da, at Michael O’Shaugnessy, _ikke_ var leder, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at den skandinaviske kirken.

(Der hvor han Michael O’Shaugnessy visstnok jobbet.

Før noen vel sa, at han ikke jobbet der (lenger).

Noe sånt).

Den kirken ble kalt, forskjellige navn.

Noen ganger, så ble den kalt: ‘Nordic Church’.

Mens andre ganger, så ble den kalt: ‘Scandinavian Church’.

Og den ble vel også kalt: ‘Swedish Church’.

(Noe sånt).

Men denne kirken, hadde vel forresten, i gamle dager, vært en norsk sjømannskirke.

(Hvis jeg ikke tar helt feil).

Men så hadde vel antagelig, den norske stat, (må det vel ha vært), etterhvert solgt denne kirken, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Marianne Høksaas sa en gang til meg, (på jobb), husker jeg.

(Dette må vel ha vært etter, at hu ble Team Leader der).

At jeg ikke skulle nevne, (for de som ringte inn, for å aktivere Windows), at Microsoft-produktaktiveringen holdt til, i Liverpool.

For da kunne kundene angripe/forfølge/plage de som aktiverte, sa Marianne Høksaas.

(Noe sånt).

Hu mente kanskje, at folk, som ble nektet, å aktivere, (over telefonen), muligens ville prøve, å hevne seg liksom, (på den ‘agenten’, som hadde nektet dem, å aktivere), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at Marianne Høksaas, ble forfremmet, til Team Leader, (på Arvato).

Så begynte hu også, å rette på, hvordan jeg pratet, (når jeg svarte, på Microsoft-telefonene), husker jeg.

Marianne Høksaas sa, (ihvertfall en gang), at jeg/vi, ikke skulle si, for eksempel: ‘Mail’, (som jeg hadde for vane å si, på den tida).

Man skulle si: ‘E-post’, (når man jobbet, på vegne av Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation-kampanje), sa Marianne Høksaas.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at Marianne Høksaas, en gang ringte, og vekte meg, (på den tida, som jeg bodde, i Mandeville Street), husker jeg.

(En gang, som jeg egentlig, skulle jobbe seinvakt.

Og begynte, klokka 12, var det vel).

Og da, så sa Marianne Høksaas, at de hadde mangelvare, på folk, (på tidligskiftet), på Arvato.

Så hu lurte på, om jeg kunne komme, litt tidligere, på jobb, da.

(Noe sånt).

Og da, så huska jeg det, som hu Gunn, (het hu vel), en gang hadde sagt, på spiserommet, på Matland/OBS Triaden.

Hu sa, (til vår kollega Kenneth og meg vel), at hu alltid, tok seg en dusj, før hu dro, på jobb.

Til og med, hvis hu hadde, forsovet seg.

(Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2).

Så jeg tok meg en dusj da, før jeg tok bussen, ned til sentrum.

(For å si det sånn).

Så det er mulig, at Marianne Høksaas, ble litt sur, (når jeg etterhvert dukket opp der).

(Siden at det tok meg, godt over en time, vel.

Å våkne, pusse tenna, barbere meg, dusje, gå til bussen, vente på bussen, reise med bussen, og så gå fra buss-holdeplassen og til Arvato.

Noe sånt).

Men Marianne Høksaas kunne vel ikke, bli for blid heller, liksom.

For hu hadde jo ansatt, sin kjæreste Kjell Ove Knutsen der, (for å si det sånn).

(Hvis ikke det var, en annen/høyere Arvato-leder, som hadde ansatt han, da.

Hva vet jeg).

Og de to, (Marianne Høksaas og Kjell Ove Knutsen), var aleine på jobb, (da jeg etterhvert dukka opp der), da.

(Mener jeg å huske, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at det en gang, (muligens den samme dagen), var en episode, på Arvato.

(Dette var vel, ikke så lenge, etter nyttår, i 2006.

Hvis jeg ikke tar helt feil).

Og da, så var det sånn, at Marianne Høksaas, Jill Hjälte, Kjell Ove Knutsen og jeg.

Jobbet sammen, på Arvato MSPA.

(Dette var vel, en av de gangene, som kampanjen/avdelingen vår, holdt til, i andre etasje, (i the Cunard Building), mener jeg å huske).

Og da, så sa ‘plutselig’ Kjell Ove Knutsen, (til meg), at: ‘Er vi ikke heldige, som har så pene sjefsdamer, på Arvato’, (om sin kjæreste Marianne Høksaas og den svenske Team Leader-en Jill Hjälte), da.

(Noe sånt).

Men da svarte jeg ikke noe, (må jeg innrømme).

For hu Jill Hjälte, dreiv noen ganger, og kilte meg, (mens jeg satt, og aktiverte Windows), osv.

Så jeg ville vel ikke, at hu, skulle bli for innbilsk, liksom.

(For å si det sånn).

Og det var også sånn, at jeg syntes, at det var veldig uprofessjonelt, (av han Kjell Ove Knutsen), å begynne, å diskutere utseendet, til de kvinnelige sjefene/ansatte der.

For jeg hadde jo jobbet, i mange år, som butikkleder, (i Norge).

Så jeg skjønte vel, at det, ikke var riktig liksom, å fokusere, på kjønn/utseende liksom, da.

(For å si det sånn).

For det tok liksom fokuset, vekk fra jobben, da.

(Må man vel si).

Og dette, kunne kanskje kalles, seksuell trakassering, (fra han Kjell Ove Knutsen), ovenfor Marianne Høksaas og Jill Hjälte, (tenkte nok jeg), da.

(Noe sånt).

Og det ville jeg ikke, være med på da, (for å si det sånn).

Så da bare holdt jeg kjeft, (husker jeg).

(For jeg ville ikke risikere, å få sparken, (for å ha drevet, med seksuell trakassering liksom), for å si det sånn).

Og det ville forresten også, ha vært vanskelig, for meg, å si noe, om utseendet, til Marianne Høksaas.

Siden at hu jo, var sammen, med nettopp Kjell Ove Knutsen, da.

Så dette, var nesten som, at han Kjell Ove Knutsen, begynte å bråke, med meg da, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grunnen til, at jeg kanskje, var litt sliten, i januar 2006.

Det var, at det hadde vært helt kaos, (på Arvato MSPA), i jule/nyttårs-ferien, på slutten av 2005/begynnelsen av 2006.

For alle sjefene, dro på ferie.

Og ei som skulle jobbe mye, i jula, (nemlig Judith Godwin, heter hu vel), ble sjuk.

Så det endte med, at jeg, måtte jobbe aleine, på flere skift, den ferien, da.

Og jeg måtte også jobbe, på flere av de skiftene, som Judith Godwin, (som var sjuk), var ført opp på.

(For alle de andre, dro på ferie, da).

Så flere dager, så måtte jeg jobbe, doble skift osv., (mer eller mindre aleine), da.

(Noe sånt).

Så det var sånn, at jeg liksom dreiv Arvato MSPA aleine, (må jeg si), rundt årsskiftet 2005/2006, da.

(For å si det sånn).

Og da, så var det sånn, (da disse lederne, kom tilbake igjen, fra ferie), at Marianne Høksaas sa, at Jill Hjälte, hadde sletta, mange av de timene, som jeg hadde ført opp, (etter å ha jobbet ekstra), fra timelista mi.

(Noe sånt).

Så det var, et eller annet rart der, (på Arvato), på den tida, (må jeg si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Noen måneder, ut i 2006, så fortalte Marianne Høksaas meg, at hu og Kjell Ove Knutsen, skulle flytte, til Oslo.

(Noe sånt).

Og så lurte hu på, om det ikke var der, som jeg hadde bodd.

(Noe sånt).

Og jeg hadde tidligere forklart henne, (da hu spurte).

At jeg var, fra Larvik og Svelvik, da.

(Det var vel sånn, at jeg noen ganger sa: ‘Larvik og Svelvik’, (når Marianne Høksaas, spurte meg, om hvor jeg var fra).

Og andre ganger, så svarte jeg vel, at jeg var, fra: ‘Svelvik’, (når Marianne Høksaas spurte meg, om det ikke var sånn, at jeg var, fra Larvik).

Noe sånt.

For Marianne Høksaas, spurte meg vel, flere ganger, om hvor jeg var fra, (sånn som jeg husker det).

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at en gang, (etter at Marianne Høksaas, hadde blitt Team Leader).

Så kom hun bort, til der jeg satt, (og aktiverte Windows).

Og så spurte hu meg, om hu kunne få lov til, å sende, en e-post, fra min e-post-konto.

For hu hadde selv, (ved en feil, sånn som jeg forstod det), slettet en e-post, (fra sin e-post-konto), som hu ønsket å sende, til noen andre Arvato-ledere, (må det vel ha vært), da.

(Noe sånt).

Og da lot jeg, Marianne Høksaas, få lov til, å sende, (den e-posten), fra min e-post-konto, (mens jeg selv satt, og ventet på, at folk skulle ringe, for å aktivere Windows), da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Det at Marianne Høksaas, hadde slettet, en e-post, (ved en feil), på Arvato.

Det høres kanskje, litt dumt ut.

Men det var ikke, så dumt, som det hørtes ut som, (vil jeg si).

For det var sånn, at vi Arvato-ansatte, (ihvertfall en gang).

Fikk beskjed, fra Arvato sin IT-avdeling.

Om at vi måtte være flinke, til å slette e-poster, fra våre e-post-kontoer.

(Noe sånt).

For det var mangelvare liksom, når det gjaldt, hvor mye plass, som vi fikk lov til, å bruke, (for e-postene våre), på Arvato, sine servere, da.

(Noe som også da, hørtes litt dumt ut, (må må man vel si).

For jeg hadde jo allerede, på den tida, flere G-mail-kontoer.

Og der hadde man, kanskje tusen ganger, mer plass, (eller noe i den duren), til e-poster, (enn det Arvato, lot sine ansatte, fikk lov til, å ha), da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men om denne ‘masinga’, fra Arvato sin IT-avdeling, (om at folk, måtte slette e-poster).

Var før eller etter, at Marianne Høksaas slutta, (på Arvato).

Det husker jeg ikke, helt sikkert, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Det var også sånn, at han Kjell Ove Knutsen, var fra Vestlandet, (sånn som jeg husker det).

Hans samboer og kjæreste, (må man vel kalle henne), Marianne Høksaas, var fra Sørlandet.

(Hun var vel, fra Risør, hvis jeg ikke tar helt feil.

Noe sånt).

Så dette var nok ikke, et par, som hadde kjent hverandre, siden de var små, liksom.

(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Men de hadde kanskje møtt hverandre, i Liverpool, da.

(Noe sånt).

Marianne Høksaas, var forresten, halvt dansk, (mener jeg å huske).

Hu hadde, en dansk mor, (var det vel).

Og hu sa vel, (til Karianne Kynbråten, eller om det var, til en annen, av våre kolleger), at hennes foreldre, hadde møtt hverandre, siden at de begge, drev med friidrett.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Marianne Høksaas studerte, ved University of Liverpool, (mener jeg å huske).

Og mens hu studerte der, så har hun nok begynt, å jobbe deltid, på Arvato.

(Noe sånt).

Og så har hu muligens, begynt å jobbe heltid, (på Arvato), fra den høsten, som jeg begynte der, da.

(Det vil si høsten 2005).

Noe sånt.

Og det var kanskje fordi, at hennes samboer Kjell Ove Knutsen, gikk på LIPA, (hvis jeg skulle tippe).

Og at han derfor, skulle oppholde seg lenger, i Liverpool, da.

(Noe sånt).

Eller, Marianne Høksaas sa vel, (på Arvato), om Kjell Ove Knutsen, at han bare, var hjemme, (og slappet av, (eller spilte TV-spill/Playstation)).

(Eller noe i den duren).

Så han var kanskje, en arbeidsledig musiker, da.

(Noe sånt).

Før han selv også, begynte på Arvato, mot slutten, av 2005.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Marianne Høksaas og Kjell Ove Knutsen kom forresten, en søndag, (må det vel ha vært), på begynnelsen av 2006, (var det vel), på jobb, (på Arvato), i helt like t-skjorter.

(Mener jeg å huske).

Og da, så hadde Marianne Høksaas og Kjell Ove Knutsen, vært på en slags sammenkomst/fest, i en slags norsk/nordisk forening/samfunn, i Manchester, (husker jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

7. juni 2016
Min Bok 10 – Kapittel 11

Siden at the Cunard Building, (hvor Arvato holdt hus), lå nede, ved the Mersey.

Så gikk stort sett alle, i samme retning, (vekk fra elven), hjem fra jobb.

Så det var ganske ofte sånn, (ihvertfall i begynnelsen, da buss-stasjonen, fremdeles holdt til, i Paradise Street), at jeg gikk sammen med kolleger, gjennom Liverpool sentrum, etter jobb.

Jeg husker at Sophie Linvall Johnsson, Marianne Høksaas og meg, gikk sammen, hjem fra jobb, en gang.

Og Marianne Høksaas, gikk da, opp mot Hardman Street/universitets-området, (hvor hu vel bodde), mener jeg å huske.

(Hu og kjæresten hennes Kjell, var vel nabo, med Katarina Murie, og hennes kjæreste.

Noe sånt).

Og så var det sånn, at Sophie Linvall Johnsson, ble med meg, på Tesco.

(For jeg sa vel, (til Marianne Høksaas), at jeg skulle, på Tesco, da).

Men da gikk jeg fra henne, (Sophie Linvall Johnsson), inne på Tesco, (med vilje), husker jeg.

For jeg hadde jo overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

Og jeg prøvde å ringe Kripos, ‘hele tida’.

Og jeg gikk også til Merseyside-politiet, ‘hele tida’.

For å prøve, å få noen, til å etterforske, angående det jeg hadde overhørt, (at jeg var forfulgt, av ‘mafian’), og at jeg ble utsatt, for et mordforsøk, på Løvås, (i juli 2005), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Sophie Linvall Johnsson, sa en gang, (som vi vel gikk sammen, til den nye buss-stasjonen, som lå oppover langs eleven liksom), at vi to, kunne ha et slags ‘jobb-forhold’, (eller noe sånt), var det vel muligens, at hu mente.

(Hu kom med noen slags ‘halvkjedede viser’, da.

Noe sånt.

For hu var jo egentlig sammen, med en brite, (som jobba for Telewest Broadband, og som muligens het Craig, eller noe sånt), og som hu bodde sammen med, da).

Og da svarte vel jeg bare, (muligens for å ha noe å si, siden at det ble litt pinlig, kanskje).

At vi ikke, burde jobbe, på Arvato, resten av livet.

(For jeg hadde overhørt, at Katarina Murie, liksom ‘dreit ut’ Michael O’Shaughnessy, (en ire i 50-åra vel, som også var svensktalende), for at han, (som var en voksen mann), bare jobbet, i en ‘vanlig’ jobb, på et call-center, liksom.

Eller, det var sånn, at Katarina Murie, sa til, noen andre damer, som jobba, på Arvato sin MSPA-kampanje/avdeling, at jeg, mer eller mindre, ble som Michael.

Siden at jeg bare jobbet, i en vanlig stilling der liksom, (på Arvato), og ikke var leder, da.

(Noe sånt).

Men jeg var mest fokusert, på å få, mine rettigheter, fra politiet, på den her tida.

Så jeg syntes, at det var greit, å bare ha, en ‘vanlig’ jobb, på den her tida.

Bare jeg fikk nok penger, til mat og husleie, (mens jeg prøvde, å liksom få politiet, til å liksom etterforske, disse sakene), liksom.

Noe sånt).

Så jeg sa, (til Sophie Linvall Johnsson), at det var smartere, å satse på utdannelse, og heller få seg, en bedre betalt jobb, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg fortalte, (husker jeg), til Sophie Linvall Johnsson.

Om den festen, som jeg hadde vært på, hos de Abba-søstrene, ved ‘universitets-området’.

Men da jeg snakket med hu Sophie, om dette, (etter jobben, en gang).

Så glemte jeg vel, at hu Sophie faktisk, hadde møtt, hu ene Abba-søstra, (nemlig Charlotte Liljegren), på puben Queens, (hvor Margrethe Augestad, dro med oss, (og den britiske kjæresten til Sophie), noen uker tidligere, (var det vel)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at Marianne Høksaas, sa til meg.

(På vei hjem fra jobb, kan det vel ha vært).

At hu syntes, at den lokale ‘scouser-dialekten’, hørtes litt ut, som norsk.

(Noe sånt).

Og hu sa også, (muligens en annen gang), at hu syntes, at de lokale folka, (altså ‘scouserne’), var så barnslige.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Marianne Høksaas og jeg, snakket også, om litteratur, (en gang, den første tida vel, som jeg jobba, på Arvato), husker jeg.

Og om forfatteren Paulo Coelho, (som vel er mest kjent, for å ha skrevet, boken: ‘Alkymisten’).

Så sa jeg, at jeg hadde lest, 3-4 bøker, av han.

(For min søster Pia, pleide å gi meg bøkene hans, i julegave.

Blant annet da jeg bodde, på the Forge, (i Sunderland).

Og det var noe hu begynte med, da den ‘Alkymisten’-boka, var ganske ny, vel.

Et eller to år, før jeg flytta, til Sunderland).

Og så sa jeg, (til Marianne Høksaas), at den eneste boka, som jeg likte, av de bøkene, som jeg hadde lest, av Paulo Coelho, var en bok, som het: ‘Djevelen og frøken Prym’, (eller noe sånt).

Og det var Marianne Høksaas enig i, (husker jeg).

For hu syntes også, at de andre Paulo Coelho-bøkene, var litt, som noe slags ‘smørje’, (eller noe i den duren), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Høsten 2005, så var det valg, (det må vel ha vært stortingsvalg), i Norge, (husker jeg).

Og i den forbindelse, så sa engang, Margrethe Augestad til meg, (mens vi gikk samme, gjennom Liverpool sentrum, etter jobben en gang, må det vel ha vært).

At det var mulig, å gå, til det norske konsulatet, (som lå, et steinkast, unna the Cunard Building), for å stemme, (husker jeg).

Men jeg hadde ikke stemt, siden EU-valget, i 1994.

Så det var ikke sånn, at jeg ‘plutselig’ dro, til konsulatet, for å stemme liksom, (selv om Margrethe Augestad, hadde prata om det), da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Marianne Høksaas lurte også på, om jeg likte, TV-serien: ‘Lost’, (husker jeg).

For hu trodde, at jeg hadde skjegg, fordi at en i den TV-serien, hadde skjegg, (må det vel ha vært).

(Noe sånt).

Men det var jo sånn, at jeg hadde begynt med, å ha skjegg, da jeg bodde, på gården Løvås, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).

Men det er mulig, at Marianne Høksaas, ikke la merke til, at jeg hadde skjegg, allerede den første dagen, på Arvato.

(Siden at hu spurte, om det ‘Lost-greiene’, seinere).

Jeg hadde skjegg, helt fram til januar 2006, (var det vel).

Da begynte jeg, å barbere meg, hver dag igjen, (omtrent på samme tida, som jeg begynte, å trene, på Lifestyles Millenium Building, i Victoria Street).

Og grunnen til at jeg hadde skjegg, (så lenge), var at jeg fikk skada trynet, på St. Hanshaugen hudpleiesenter, (i 2003), som jeg har skrevet om, i Min Bok 5.

Men trynet ble litt bedre, (sånn som jeg husker det), utover i 2005, da.

Så jeg begynte etterhvert, å kutte ut igjen, å ha skjegg, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at Melissa M’Betsa, en gang sa til meg, (i Mandeville Street).

At hu Taru Ojala, (som jeg overtok rommet til).

Var sånn, at hu ofte drakk og festa, osv.

(Sånn at hu ofte, kom for seint, på jobb osv., da).

Men Arvato, hadde visst ikke brydd seg, om dette.

(Ifølge Melissa).

For det var så vanskelig, å få tak i, finsk-talende medarbeidere, (i England), sa Melissa M’Betsa.

At Arvato, bare hadde latt, Taru Ojala, få komme og gå, (på jobb), som hu ville cirka, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

6. juni 2016