Stikkord: Marius Müller
-
Marius Müller er med i Min Bok 5
https://johncons.net/minbok5_jub.pdfPS.
Det var også sånn, at Autopulver-vokalist Dag Anders ‘Dagga’ Rougseth, var min studiekamerat (i to år) på HiO IU:
(Samme link som overfor).PS 2.
Marius Müller kan forresten ha vært en fjern slektning.
For jeg har noen danske Müller-forfedre (min mormor var danskfødt) på MyHeritage.
(Og de var vel skreddere (eller noe lignende) i København.
Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.Den nederste boksen på dette bildet, er min danskfødte mormor (Ingeborg Ribsskog f. Heegaard) og den øverste er hennes direkte forfar Jørgen Müller:
https://www.myheritage.no/relationship-diagram-67419522/ribsskog#1000003-1500961PS 4.
Marius Müller var visst egentlig fra slekten Griff-Müller (så han var kanskje litt sur, på folk (som meg) som stammet fra den ‘ekte’ Müller-slekten):
https://no.wikipedia.org/wiki/Marius_M%C3%BCllerPS 5.
Det er forresten mulig, at Marius Müller ikke bodde på Bjørndal.
Men at han bare var innom Rimi Bjørndal (en dag/kveld det var stille).
(Av en eller annen grunn).
Og det var ikke sånn, at Marius Müller lurte på, om det var mulig å få jobb der.
(For å si det sånn).
Men jeg lurer på om det var sånn, at han skrøyt litt av butikken, og sa at den var bra/grei.
(Noe sånt).
Og det var vel sånn, at Marius Müller var der, i lag med dama si.
(Må det vel ha vært).Og så stakk hu bort til kassene, litt før han.
(Var det vel).
Og jeg ante ikke at han kunden, var Marius Müller.
Men butikksjefen sin sønn Thomas Kvehaugen (som nettopp hadde kommet tilbake fra FN-tjeneste i Libanon, og så begynt å jobbe i butikken).
Han gikk bort til meg, og hvisket/tisket noen halvkvedede viser, om Marius Müller, da.
Han sa vel noe sånt som: ‘Marius Müller Erik, ikke dårlig’.(Noe sånt).Thomas Kvehaugen mente kanskje at jeg kjente Marius Müller, da.Men det gjorde jeg ikke.
Jeg bare prøvde å gjøre jobben min bra (sånn at jeg gjorde min del ihvertfall, når det gjaldt å få butikken bra).
Og at kundene da ble fornøyd.
Det var vel det som var poenget.
(For å si det sånn).
Men det var ikke så vanlig, at kundene, begynte å ‘skråle’ om, at de likte butikken.
Men det kunne skje, da.
(For å si det sånn).
Men de fleste kundene pleide ikke, å si sin mening, i butikken.
Vi lærte på et butikkleder-kurs (på Rimi sitt hovedkontor på Sinsen (som nå er revet)).
At kun en av ti kunder klager i butikken.
(De fleste sier bare fra, til sine slektninger/bekjente hjemme.
Lærte vi).
Og det er vel sånn, at enda færre skryter, hvis de er fornøyde.
Så litt rar, var denne skrytinga, fra Marius Müller.
(Må man vel si).
Vi kunne se på omsetnings-statistikken (blant annet) om kundene var fornøyde (og handlet mye).
Så det var ikke sånn at vi butikk-lederne dreiv og maste på kundene, om hva de syntes, om butikken.
Kundene fikk handle i fred.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Når jeg tenker på det nå, så lurer jeg på om Marius Müller kan ha vært han, som banka opp min yngre fetter Ove.
Mens vi venta på nattbussen (bak Stortinget) etter at vi (min lillesøster Pia, min yngre kusine Lene, min yngre fetter Tommy, Ove og jeg) hadde vært på utestedet Marylin, under et søskenbarn-treff, hjemme hos meg (og Pia) på Ungbo Skansen Terrasse, sommeren 1994.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
‘Rose-bølla’ var muligens Marius Müller, tenker jeg nå (fra ‘Min Bok 4’):
https://johncons.net/minbok4_jub.pdfPS 8.
Noen måneder/år før, at Ove fikk bank (mens vi venta på nattbussen).
Så så jeg, at han Kenneth fra Høybråten (som var på samme skift, på Matland/OBS Triaden, som Knut Hauge, Lene fra Rælingen, Brit Gagnås, Elin Gagnås og meg).
Han fikk skåret opp trynet (var det vel) på det samme stedet (der nattbussene stopper/stoppa, bak Stortinget).
(Jeg så ikke sjølve skjæringa.
Men Kenneth løp gjennom nattbussen, mens det rant blod fra trynet hans (eller noe lignende).
Mens en nokså lav kar, løp etter han (gjennom bussen).
Etter at Kenneth først (kanskje et kvarter tidligere) hadde stått i døra til nattbussen (og hengt) uten å klare å snakke noe særlig vel (siden at han var drita full).
Det var sånn, at Kenneth hadde fått sparken, fra Matland/OBS Triaden, for å ha drevet med svindel/underslag, med oppgjørsposene (han førte opp mindre penger, enn han hadde slått inn (og brukte visst opp pengene, på bingo osv.)).
Så Kenneth var litt ‘spedalsk’ liksom, for oss Matland/OBS Triaden-folka (etter dette).
Må man vel si.
Og Kenneth hadde ikke sagt hei (han så vel ikke, at jeg skulle på bussen, virka det som (han stod i flere minutter, og prata/krangla med sjåføren (eller om han var så full, at han ikke klarte å prate))).
Så jeg må innrømme, at jeg ikke reiste meg opp, og løp etter Kenneth og han andre.
Når de løp gjennom bussen.
Jeg var ganske tynn/spinkel, på den tida.
Og det er mulig at han edrue hadde kniv, eller noe lignende.
Noe sånt.
Og det var kjempemange andre folk der (det var en natt til søndag).
Sånn som jeg husker det).
Så jeg våkna ikke helt, av det med Ove.Siden at Ove ikke begynte å blø (eller noe lignende).(For å si det sånn).
Og det var også vanskelig for meg, å gjøre noe.Siden at Marius Müller var rimelig svær.
Og Ove gjorde ikke noe motstand selv.
Og Tommy, Lene og Pia, de bare stod der, noen meter unna.
Så de lot som at de ikke kjente Ove.
(Må man vel nesten si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.Her er mer om dette (fra ‘Min Bok 4’):
-
Faren til Cecilie Hyde, (fra Min Bok), er visst død. Og mora døde jo nå i høst, (som jeg blogget om for noen timer siden). Og mormora het/heter visst Marit ‘Mor’ Berger. Noe sånt
https://www.geni.com/people/Cecilie-Hyde-Ranheim/6000000011341708121
PS.
‘Mor’ døde visst i 2005:
https://www.geni.com/people/Marit-Berger/6000000018017028047
PS 2.
Som jeg har blogga om en del ganger.
Så flykta min yngre søster Pia, fra vår far og hans partner Haldis Humblen, en gang, skoleåret 1988/89.
Og så flytta hu opp til meg, (i Leirfaret 4B), som hadde bodd aleine, siden jeg var ni år.
(For min far flytta fra meg og ned til Haldis, (i Havnehagen, på Bergeråsen), våren 1980.
For å si det sånn).
Og da fulgte hu Cecilie Hyde med på lasset, (da Pia flytta opp til meg).
(Må man vel si).
Og da ville hu Cecilie Hyde, at Pia og jeg, skulle sitte en hel kveld, (i Leirfaret 4B), og fortelle, om vår vanskelig oppvekst, hos vår mor i Larvik.
(Var det vel).
Og avtalen var, (sånn som jeg husker det), at Cecilie Hyde så skulle fortelle sin sørgelige historie.
Men når det var hennes tur, (muligens dagen etter).
Så hadde Cecilie Hyde ombestemt seg.
Og hu ville plutselig ikke fortelle, en ‘dritt’, om sin sørgelige oppvekst, osv.
(Hennes mor var visst venninne med min mor, (ifølge min søster Pia).
Før jeg ble født.
For å si det sånn).
Så det var som noe slags avtalebrudd, fra Cecilie Hyde nesten, (må jeg si).
Så det var litt spesielt.
(Må man vel si).
Så derfor synes jeg kanskje, at det er litt artig, å finne ut noe mer, om denne ‘frike-dama’.
Selv om det er 30 år på etterskudd, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Denne lille familien, (Cecilie Hyde og Marit ‘Mor’ Berger), som bodde, mellom Svelvik ungdomsskole og Drammensfjorden, på 80-tallet.
De var en litt dys-funksjonell familie, (vil jeg si).
For min yngre søster Pia, var jo nesten, som min adoptivdatter, sommeren 1989.
Hu hadde flytta opp til meg, fra min far og Haldis.
Og jeg var vant til å passe på, at Pia, ikke ble overkjørt, i trafikken, (på Østre Halsen og i Larvik), på 70-tallet.
(Samt at jeg trøstet henne, hvis hu begynte å grine.
Så jeg passa også på, at de andre ungene, ikke var slemme mot henne.
Må jeg si).
Så jeg var nesten som faren til Pia, (og Cecilie Hyde), da.
(For å si det sånn).
Og så ville disse, at jeg skulle være med, på Svelvikdagene, sommeren 1989.
(Pia og Cecilie var i Depeche-gjengen.
Og de hadde en ‘fiende-gjeng’, bestående av rånere fra Drammen, (muligens Åskollen).
Noe sånt.
Så de var kanskje litt redde, da.
For å si det sånn).
Og da ville Cecilie, at jeg skulle sove, i kjelleren deres, (i/ved Grenseveien, eller hva det het), i Svelvik.
Sammen med min søster Pia, og tre-fire ‘Depeche-friker’, (fra Drammen).
Og så forklarte jeg, (flere ganger), at jeg skulle på jobb, på CC Storkjøp, dagen etter.
Men det var ikke noe problem, (sa Cecilie Hyde), for ‘Mor’ ville vekke meg.
Og morningen kom.
Og ingen vekket meg.
Jeg våknet av at de andre våknet, (vel).
(Vi sov en hel gjeng, (med klærna på), på gulvet, i en slags kjellerstue, eller lignende.
Hvis ikke det var stua i første etasje.
Hm).
Og min farmor Ågot ringte, (til Marit ‘Mor’ Berger).
(Fra Sand, en snau mil lenger sør).
Og de hadde ringt meg, fra CC Storkjøp, (sa Ågot).
(Ågot hørtes ikke blid ut, i stemmen.
Men jeg var vant til, å tenke på, min farmor, som litt dum/ulærd, (siden at hu bare hadde gått 4-5 år, på skole, (i Numedal, i gamle dager, (jeg lurer på om Ågot sa, at læreren kom hjem til de, på gården)), og knapt kunne lese og skrive).
Så jeg tok det ikke så seriøst, (at Ågot var sur), må jeg innrømme).
Og jeg forklarte, at jeg skulle ta første buss, inn til Drammen.
(Noe jeg gjorde).
Klokka var da, (da Ågot ringte), kanskje 9-10.
Og så gikk kanskje bussen, klokka 10-11.
Og så var kanskje bussen, i Drammen, klokka 11-12.
Og så var jeg på jobb, (for det var et stykke å gå, bort til CC-senteret, fra Bragernes Torg, hvor bussen stoppa), klokka 12-13.
Og da lurte butikksjefen Karin Hansen, på hvorfor jeg var så seint på jobb.
Hu skjønte at jeg hadde forsovet meg.
Men hu ville ikke skjønne, at det tok så lang tid, å komme seg til jobb, (i Drammen), fra Svelvik/Berger.
(For å si det sånn).
For bussene gikk, bare annenhver time, som regel, (mellom Svelvik/Berger og Drammen), på den tida.
(Og enda sjeldnere, hvis det var helligdager, (som andre påskedag osv.).
Noe dette ikke var.
Det var en lørdag.
Mener jeg å huske).
Så denne dys-funksjonelle familien, (Cecilie Hyde og ‘Mor’), fikk meg litt opp i stry, på jobb, da.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
‘Mor’ kan kanskje ha vært, litt redd, for ‘raringene’, i Depeche-gjengen.
Så hu turte kanskje ikke, å vekke meg.
(Tenker jeg nå).
For en gang, som min lillesøster Pia, (som var byvanker i Drammen), dro meg med, på the Cure-konsert, (sammen med Depeche/Lyche-gjengen), i Drammenshallen, skoleåret 1988/89.
Så var det sånn, da jeg kom på skolen, (Gjerdes videregående), dagen etter.
At min klassekamerat Ole Skistad, (som gikk i markedsføringsdelen av klassen, (mens jeg gikk på datalinja)).
Han sa høyt, (i klasserommet), at han hadde sett, at jeg gikk over bybrua, sammen med masse berme.
Og det var min lillesøster Pia og vennene hennes, da.
(Så jeg måtte nesten le).
Men da syntes muligens også ‘Mor’, (som var fra Isfjorden, (i Møre og Romsdal), ifølge Geni), at vennene til Pia og Cecilie, var noe slags berme.
Og så turte hu kanskje ikke, å vekke meg, (der jeg lå og sov, (på gulvet), sammen med disse ‘raringene’), da.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Når det gjelder den the Cure-konserten.
Som min lillesøster Pia, (og Depeche/Lyche-gjengen), dro meg med på.
Så var den spektakulær.
(Må jeg si).
Jeg hadde vel egentlig ikke lyst til, å betale penger, for å gå på the Cure-konsert.
(For jeg var ikke fan av the Cure.
Må jeg si).
Men jeg hang nå utafor konsert-lokalet, (Drammenshallen), sammen med Pia og vennene hennes.
(Vi drakk øl og røkte sigaretter.
Sånn som jeg husker det).
Og cirka halvveis ut i konserten.
Så klarte jeg å lure vaktene, og komme meg inn.
Og det var snakk om flotte, stemningsfulle sanger.
(Dette var Disintegration-tour.
For å si det sånn).
Og vokalisten Robert Smith så trolsk/alve-aktig ut.
Han hadde svart buste/goth-hår.
Og det var strøken lyd.
Og et lys-show, som bestod, av lilla og grønt lys, (og røyk), osv.
Som lagde en nesten underjordisk/uvirkelig stemning, (på konserten), da.
(For å si det sånn).
Så den konserten var egentlig vel verdt penger, å se på, (vil jeg si).
Selv om jeg lurte meg inn.
(For å ikke se dum ut.
Og vi hadde også gym, i Drammenshallen, det skoleåret, (vi på Gjerdes videregående).
Så jeg var litt hjemme der da, (for å si det sånn).
Og jeg pleide også å komme gratis inn, på Drammensmessa, (i Drammenshallen), hvert sommer/høst.
Siden at min far og hans samboer Haldis, hadde vannseng-stand, på den messa.
(Eli Rygg, (fra TV-serien Portveien 2), var blant annet innom den standen, en gang.
Og snakka med min far og/eller Haldis.
Husker jeg)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Når det gjelder Cecilie Hyde.
Så ble visst hu tilslutt fanget, av Åskollen-rånerne.
(Muligens av han som brølte: ‘Depeche’, (hver gang han så Cecilie Hyde/oss, på Svelvikdagene, sommeren 1989), og kameratene hans.
For å si det sånn).
For et par år etter at jeg flytta, til Oslo, (noe jeg gjorde høsten 1989).
(Dette var muligens i en helgeperm fra infanteri-førstegangstjeneste i Elverum.
Hvor jeg var juli 1992-kontingent).
Så gikk jeg inn, på utestedet Manhattan, (het det vel), i Karl Johan.
(Et av mine stamsteder, på 80/90-tallet.
Her pleide for eksempel Magne Winnem og jeg, ofte å gå ut, (i helgene), høsten 1989.
De første ukene/månedene, som jeg bodde, i Oslo.
For å si det sånn).
Og da satt Cecilie Hyde, innerst i første etasje der.
(Hvor Magne Winnem og jeg, (og også seinere Terje Olsen og ‘dagligvare-gjengen’), noen ganger hang.
Selv om Magne Winnem og jeg, vel var mest, i ‘diskotek-kjelleren’ der, (hvor også Jan Erik Koritov pleide å henge, sammen med noen OBS Triaden-kolleger, noen år seinere)).
Og Cecilie Hyde satt, sammen med to-tre ‘ikke-raringer’.
I Drammen, så hang hu sammen med gothere, synthere og nynazister.
(Les: Raringer.
Eller ‘berme’, (som Ole Skistad kalte de)).
Mens på Manhattan, så hang hu sammen med to-tre ‘Hvermansen-karer’/døllinger.
(Må man vel si).
Som kanskje kunne ha vært Åskollen-rånere eller politiskole-studenter, da.
(For å si det sånn).
Og hu sa til meg, (som liksom var streitingen, av oss to): ‘Hva gjør du her?’.
Men det var jo det, som jeg skulle ha sagt til henne.
(Må man vel si).
For hu skulle jo vært på Headache eller Blitz, (sammen med ‘raring-vennene’ sine).
Og ikke på et ‘mainstream-sted’ som Manhattan, (i Karl Johan).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Min søster Pia, flytta til Oslo, sommeren/høsten 1991.
(Cirka to år etter meg).
Og Cecilie Hyde flytta også til Oslo, (på cirka den samme tida), husker jeg.
Jeg husker at Pia, en gang dro meg med, til Cecilie Hyde.
(Sommeren/høsten 1991.
Kan det kanskje ha vært.
Mens Pia bodde i ‘hekse/blending-stuegardin-loftleilighet-bofelleskap’, i Arups gate, (i Gamlebyen), var det vel antagelig.
Noe sånt).
Og Cecilie Hyde hadde, en liten leilighet, på Fredensborg/Vulkan.
(Noe sånt.
Leiligheten var litt spartansk, (sånn som jeg husker det).
Og dette var før alle TV-programmene om oppussing kom.
Så leiligheten var muligens ikke pusset opp, på et par tiår.
For å si det sånn.
Det kan kanskje ha vært snakk om, en bygård/blokk, fra 40/50-tallet.
Noe sånt).
Og Cecilie Hyde fortalte, at hu jobba, innen rusomsorg.
Og hu fortalte, at hu hadde fått bakoversveis, på jobb.
For hu hadde møtt en kjent musiker der.
(Muligens Jahn Teigen eller Jokke).
Og så sa Cecilie Hyde: ‘Er du sprøytenarkoman?’.
(Noe sånt).
Og så hadde Jahn Teigen, (eller om det var Joachim ‘Jokke’ Nilsen), svart, at det var han.
(Ifølge Cecilie Hyde).
Men Cecilie Hyde sa bare ‘A’, og ikke ‘B’.
For hu ville ikke si, hvem denne kjendisen var, (husker jeg).
(Det kan kanskje ha vært Marius Müller, tenker jeg nå.
For han kom en gang bort til meg, (ifølge Thomas Kvehaugen).
Da jeg stod ved ostedisken ‘min’, da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, (noe jeg jobba som fra våren 1996 til høsten 1998).
Og så sa Marius Müller muligens noe slags pjatt da, (må det vel antagelig ha vært, for jeg husker ikke nøyaktig hva han sa).
For å si det sånn).
Og jeg syntes kanskje, at det ble litt ‘damete’ der.
Så jeg stakk opp til Rema Ila, (i kjelleren hvor det lå før), og kjøpte noen sigaretter osv., (var det vel).
Før jeg dro tilbake igjen til Cecilie Hyde og Pia.
(Selv om jeg har glemt, nøyaktig hvor denne leiligheten lå nå.
Må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Og da jeg året etter, (var det vel).
Så Cecilie Hyde, på utestedet Manhattan, sammen med de to-tre ‘døllingene’.
Så var det ikke sånn, at jeg tenkte, at det var Åskollen-rånere.
For da hadde jeg vel sagt fra, til min søster Pia, om dette.
(For å si det sånn).
Men det kunne kanskje ha vært snakk om, Cecilie Hyde sine kolleger, fra rusomsorg-jobben.
(Eller undercover blitzere.
For alt hva jeg vet).
For det var ikke sånn, at Cecilie Hyde, introduserte meg, for hennes ‘dølling-venner’.
Hu bare sa noe frekt til meg, (må jeg si).
Så hu var nedlatende ovenfor meg, (selv om dette egentlig var mitt stamsted), da.
(For å si det sånn).
Så hvem disse ‘døllingene’ var.
Det veit jeg ikke.
Men det kan være, at Cecilie Hyde, hadde et slags ungdomsopprør.
Hvor hu skulle menge seg, med all bermen liksom, i Drammen.
Og så når hu ble ferdig med videregående, (hu bytta studieretning to ganger, husker jeg at hu fortalte, (i leilgheten min), på Bergeråsen, skoleåret 1988/89).
Så ville hu kanskje være streit, da.
Og så lot hu kanskje som, at det var jeg som var friken, av oss.
(Den gangen, som jeg tilfeldigvis møtte henne, (og hennes bekjente), på Manhattan.
En lørdagkveld, høsten 1992.
Var det vel).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 5 – Kapittel 17: Mer fra Rimi Bjørndal
På Rimi Bjørndal, så jobba også Hilde, (som jeg nå lurer på om er i slekt med Helge Hammelow Berg, for jeg så på Facebook, at hu het H. Berg, til etternavn, (eller noe sånt)).
Hilde var ei lita ‘dundre’, (må man vel si), med mørkt, krøllete hår.
Og hu jobba for det meste i kassa eller i tippinga, vel.
Men hu kunne vel også jobbe på gølvet, (tror jeg).
(Eller ihvertfall sette opp småvarer).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hilde sin venninne, det var Vanja Bergersen.
Vanja Bergersen, det var ei pen jente, adoptert fra Korea, i slutten av tenårene vel, som studerte ved Norges Markedshøgskole, på Schous Plass der.
Og da jeg begynte å jobbe på Rimi Bjørndal.
(Da jeg satt i kassa der).
Så satt jeg i kasse 3, de første dagene da, (husker jeg).
Og da satt hu Vanja Bergersen, i kasse 4 da, (som var en speilvendt kasse).
Så vi satt jo nesten og så inn i øya på hverandre da, hvis vi løfta blikket.
Så jeg ble litt betatt av henne da, (husker jeg), da jeg begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal der.
(Etter å ha vært på sykehuset og sånn, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vanja Bergersen, hu bodde i Elgtråkket, (eller hva det heter igjen), på Bjørndal.
Og det hendte et par ganger at jeg kjørte henne hjem etter jobben, (hvis jeg husker det riktig).
Vanja Bergersen, hu forklarte en gang til meg, at hu het _Berger_-sen.
Og ikke _Berge_-sen.
Til etternavn.
Så hu var ikke av skipsreder-slekt da, forstod jeg.
Men det ble kanskje fortsatt litt rart for meg, med en _Berger_-sen, siden jeg var fra nettopp Berger, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ei annen dame, som jobba, på Rimi Bjørndal, da jeg begynte der.
Det var Unni, som var ei dame i begynnelsen av 20-årene, med lyst hår, vel.
Og Irene Ottesen, hu lo en gang litt av henne, (husker jeg).
For Irene Ottesen hadde møtt Unni i byen, da.
Og da hadde Unni hatt på seg kjempemasse sminke, i trynet da, (fortalte Irene Ottesen).
For Unni hadde latt noen sminke seg, i en sminkebutikk, (eller noe sånt), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen som jobba der, det var en som het Sebastian, (husker jeg), som bodde i Bjerregaardsgate, (like ved Rema 1000 der vel), på St. Hanshaugen.
Og som derfor nesten var naboen min, da.
Så han pleide å sitte på med meg, hjem fra jobben, et par ganger, da.
Og han Sebastian, han hadde skadet knærne sine, (var det vel), så han kunne ikke drive med løpstrening, men kun med sykling da, (mener jeg at han fortalte).
Jeg klagde litt på han Sebastian en gang, husker jeg, (når jeg avløste han i kassa, mens han hadde spisepause).
For han var borte i cirka en time, da.
Mens man egentlig bare hadde en halvtime spisepause.
For Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen hadde jo sagt til meg det, at de ansatte der var så forferdelige, da.
Og de ville vel at jeg liksom skulle hjelpe dem, med å ‘ta’ dem, da.
(Noe sånt).
Og Irene Ottesen var vel også i kassaområdet, da jeg klagde litt på han Sebastian da, (mener jeg å huske).
Og han Sebastian, han tok seinere hevn, for han klagde på meg, da jeg putta noen fruktesker i papp-pressa, en gang, husker jeg.
Siden jeg ikke la dem opp/ned, sånn som de hadde lært, da.
Og hu sure blondinna, (som jeg skrev om, i det forrige kapittelet).
Hun mobba meg også en gang, (husker jeg), siden jeg la plast, i plast-søppeldunken, (eller noe sånt), da.
For det ble blanda på søppelhaugen likevel, (eller noe), var det vel hu sa, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen, som jobba der, da jeg begynte der.
Det var en kar, som het Thomas Sæther.
Han jobba som ekstrahjelp der, og rundt år 2000, så møtte jeg han tilfeldigvis igjen, da jeg var ute på byen, sammen med noen Rimi-folk.
Og da hadde han ganske nylig flykta fra Fremmedlegionen, fortalte han.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg mener også å huske, at det jobba ei nett brunette der.
Ikke Anne Grethe, (som var dama til den tidligere butikksjefen, Magne Backe).
Men også ei annen brunette, som butikksjef Kristian Kvehaugen sin sønn, Thomas Kvehaugen, seinere fortalte om, at hadde drivi og knulla med en Bakers-sjåfør, inne på dassen der.
(Før jeg begynte å jobbe der da, må det vel ha vært).
Og uten at jeg veit hvordan Thomas Kvehaugen kan ha visst om det her.
For han var vel FN-soldat, i Libanon, på den tida, som jeg begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men så begynte Thomas Kvehaugen å jobbe i kassa der da, etter at jeg hadde jobba der i bortimot et halvt år, (eller noe sånt), vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
En av de faste kundene, på Rimi Bjørndal, det var forresten Marius Müller, (som bodde på Bjørndal, vel).
(Han med sangene ‘Den du veit’ og ‘Carmen’, osv).
Og en gang, som jeg la opp kjølevarene, (som var min faste jobb, også på Rimi Bjørndal).
Så kom han Marius Müller bort til meg, og spurte om et eller annet, da.
(På en hyggelig og høflig måte, må jeg vel si).
Og da fortalte Thomas Kvehaugen meg det etterpå, at det var Marius Muller, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
