Så det er nok de kristne/indremisjonen/Johanitterordenen, som har tulla med meg, hele livet, vil jeg tippe på.
(Av ukjent grunn for meg).
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hun Jenny Humblen, fra skjermbildet ovenfor, hun er med der, (på Indremisjonens nettsider), som kontaktperson, for et kor, som heter ‘nytt lys’, mener jeg navnet var.
Og min fars nye samboer, på Bergeråsen, Haldis Humblen, hun sang også i kor forresten.
Musikklærer Blix, som vi hadde på Svelvik Ungdomsskole, han var dirigent i det koret, som Haldis sang i, hvis jeg husker riktig.
Jeg likte ikke Blix så bra, fra ungdomsskolen, husker jeg.
Og det nevnte jeg vel i bilen en gang, mens faren min kjørte Haldis, til noe kor-oppvisning, like sør for Holmestrand, eller noe.
Og da ble Haldis sin datter, Christell Humblen, aggressiv, husker jeg, og sa noe lignende som at Blix var gild, eller noe sånn, (hvis jeg husker riktig).
(Selv om hun nok ikke brukte så ‘norske’ ord som ‘gild’.
Men nok heller et mer moderne ord med den samme meningen da).
Så sånn var nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Her kan vi se det, at hun Jenny Humblen, hun driver også med en sånn bibelgruppe.
Så det er nok en ‘indremisjons-familie’, som det er snakk om her, vil jeg nok si, når det gjelder Humblen-familien.
Var det at min mormor giftet seg med min morfar, et angrep på Ribsskog-familien, fra Johanitterordenen?
Min mormor sa at Bernhof Ribsskog og min oldefar Johan Ribsskog, sin mor, (Marta Maria Klemetsdatter Høstland), var så aktiv i indremisjonen, at det var såvidt at min oldefar fikk lov å dra på lærerskolen, i Elverum.
Var dette sant?
Han var jo også på befalskole, leste jeg tidligere idag, (i Aftenpostens tekstarkiv).
Har min mormor, Ingeborg Ribsskog, løyet?
Var ikke denne Ribsskog-familien ‘kjempe-kristen’ likevel?
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her kan man se at min oldefar, Johan Ribsskog, gikk på ‘underoffiser-skole’, eller befalskole, blir det vel, på moderne norsk:
PS 3.
Det at han oldefaren min, Johan Ribsskog, gikk på befalskole, før han begynte på lærerskole.
Det stemmer vel dårlig med det min mormor, Ingeborg Ribsskog, fortalte meg, på telefon, for et par år siden.
(Før hun døde ifjor sommer).
At han Johan Ribsskog sin mor, var så aktiv i indremisjonen, at hun såvidt lot sin sønn dra på lærerskole.
Han hadde jo vært på befalskole og, mener jeg.
Eller tenker jeg feil nå.
Var det damene på lærerskolen, som min tippoldemor ikke ville at min oldefar skulle møte.
Hm.
Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette mysteriet.
min oldefar, Johan Ribsskog, (far til min morfar Johannes Ribsskog, fra Skedsmo), var sønn av Johannes Olsen Ribsskog, fra Flatanger vel.
Og også sønn av Marta Marie Klemetsdatter Høstland.
Jeg ser du har Ribsskog-familie fra Trøndelag, på sida di og.
(Kari-Anne Ribsskog).
Min mormor, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, i Danmark, hun fortalte om Ribsskog-slekten, siden min morfar døde på 80-tallet.
Hun sa det, at hun Marta Marie Klemetsdatter Høstland, var så veldig inne i indremisjonen.
Og at min oldfar Johan Ribsskog, såvidt fikk lov å dra på lærerhøgskolen.
Stemmer dette eller?
Er du halvt tyrkisk forresten, jeg så du hadde så mange tyrkiske sider, på Facebook-sida di.
Jeg har jo jobba i Oslo i mange år, og også sammen med noen fra Tyrkia, i en butikk, eller to, men jeg synes ikke du så like tyrkisk ut som de men.
Men men.
På forhånd takk for eventuelt svar og hjelp med slektsgransking.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
De ble visst også sagt at han Johan Ribsskog hele livet lengtet nordover igjen, til Trøndelag, så mora hans var nok ikke så streng.
Kona hans hadde til og med skrevet et dikt om det, hun het Helga Ribsskog født Dørumsgaard, søster av den mer kjente Asbjørn Dørumsgaard vel, som var ordfører osv.
Folk tror kanskje det, at siden jeg har et for noen kjent etternavn, Ribsskog, så kan jeg når som helst få hjelp av en stor og mektig Ribsskog-slekt, i Norge.
Men, nei.
Jeg har jo skrevet om Johannes Olsen Ribsskog, fra Flatanger, som hadde syv sønner vel.
Og her er mer om disse syv sønnene:
A. M. Kvam: “Tre brødre Ribsskog – Ole Konrad, Bernhof, Adolf”, i Årbok for Namdalen 1997
Altså, jeg heter jo Ribsskog, siden mora mi, som var sinnsyk, og var mye på institusjon, bytta navnet mitt fra Erik Olsen, (min fars etternavn), til Erik Ribsskog, da jeg var fem år.
Og den delen av Ribsskog-familien, som hun psykisk syke mora mi var i, den var _ikke_ fra de kjente og mektige ‘tre brødre Ribsskog’.
For de tre brødre Ribsskog, det var Johannes Olsen Ribsskog, sine sønner, Bernhof, Ole Konrad og Adolf.
Disse ble venner med Einar Gerhardsen, de ble ordførere i Trondheim og Steinkjer. De satt på Stortinget, og hadde nok mye makt da.
Men Adolf hadde en tvilling, Johan, som mora behandla strengt, og som såvidt fikk lov å dra på lærerhøgskolen.
Som kanskje lå i Elverum, da som nå.
Hvem vet.
Og da møtte han sin Helga Dørumsgaard, og flytta ned til der hvor hun var fra, nemlig Skedsmo, på Romerike.
Men, det var splid og uvennskap, innenfor Ribsskog-familien, har min danskfødte mormor, Ingeborg Ribsskog, fortalt meg, for noen år siden.
Så det var nok antagelig sånn, at han Johan Ribsskog, som var faren til min morfar Johannes Ribsskog, var som utstøtt fra resten av slekten.
Jeg mistenker at han kanskje ikke var like religiøs da, som mora var.
Broren Ole Konrad Ribsskog, satt jo i kirke-komiteen, på Stortinget, for Arbeiderpartiet.
Og min mormor sa at mora deres, Marta Marie f. Klemetsdatter Høstland vel, var veldig inne i indremisjonen.
Var disse tre brødrene Ribsskog, dvs. Bernhof, Ole Konrad og Adolf.
Disse maktpersonene.
Var de litt som Jehovas Vitner?
At de tuller med folk som ikke vil være med i indremisjonen osv?
Jeg har jo blitt tullet med mye på 17. mai, synes jeg at jeg har merka.
Mora mi flytta f.eks. på en 17. mai, på 70-tallet, (1978), til Jegersborggate 16, så jeg på et skjema fra Folkeregisteret.
Og faren min flytta meg på 15. mai.
En 17. mai, så tok Christell og Pia meg med til utestedet ‘3 brødre’ i Karl Johan.
Et sted jeg vel aldri hadde vært, selv om jeg hadde bodd i 10-15 år i Oslo da.
Christell og Pia er ganske underfundige vel begge, så jeg trodde først det var fordi, at de var feminister, og ville være som mine brødre og ikke søstre.
Men når jeg så den tittelen, på en artikkel, som jeg fant på internett, om tre brødre Ribsskog, i årbok for Namdalen, for 1997.
Bernhof, Ole Konrad og Adolf.
Er det sånn at søstrene mine, Christell og Pia, jobber for noe indremisjon eller Johanitterorden.
Som tuller med den grenen av Ribsskog-familien, som flytta ned til Romerike, altså den grenen som er etter han oldefaren min Johan Ribsskog.
Som min mormor Ingeborg Ribsskog fortalte meg, at det var uvennskap rundt, innen Ribsskog-familien.
Jeg regner med at det var han, ihvertfall.
Så er min stesøster Christell og min søster Pia, to spioner for Johanitterordenen, som tuller med meg, av noe religøse hevn-motiver, for hva min oldefar gjorde f.eks?
Er dette en anti-norsk/norrøn kampanje, fra USA/CIA f.eks., som mine søstre er med på?
At de vil at hele Norge skal bli som Vestlandet, og at folk som ikke er religiøse skal bli tulla med.
Det her berømte ‘bygdedyret’, som hun innvandrerpolitikeren fra Vestlandet, som er i Arbeiderpartiet nevnte.
Er dette bygdedyret egentlig Christell og Pia og CIA og Johanitterordenen og noe ‘mafian’?
Er det egentlig et bygdemonster vi snakker om her, lurer jeg på.
Vi får se.
Men jeg har altså ingen kontakt med denne mektige delen av Ribsskog-familien, det er en del av Ribsskog-familien, som jeg aldri har hatt noe kontakt med.
For det finnes en krig eller isfront i Ribsskog-familien.
Så jeg tror ikke at min morfar kjente disse heller.
Bare sånn at ingen skal tro at jeg bare later som at jeg er en fattig og arbeidsledig kar, som trenger rettighetene mine fra myndighetene, for jeg har ingen familie eller venner, som jeg kan stole på, og jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, i Oslo, i 2003 og 2004.
Så sånn er det.
Og nå har jeg skrevet om det her i mange år, så får ‘politutten’ snart få ut fingeren, får man håpe på.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Har disse kara en ekstra, skjult dimensjon, i skøyinga si?
Forfatter: Rolf Grankvist Bernhof Ribsskog, født 25. januar 1883, fødested Flatanger, Nord-Trøndelag, død 4. juli 1963, dødssted Oslo. Pedagog og skolemann. Foreldre: Gårdbruker Johannes Olsen Ribsskog (1838–1910) og Marta Marie Klemetsdatter Høstland (1847–1901). Gift 1911 i Trondheim med Margit Høie (f. 19.9.1880), datter av kjøpmann Hans Kristian Høie (1850–1940) og Helene Hansen (1858–1902).
Gjennom sin klasseromsforskning og aktive komitévirksomhet ble Bernhof Ribsskog en av de store nasjonale skolestrategene på 1900-tallet. Han var hovedredaktør for Normalplanen av 1939. Hans pedagogiske grunnsyn var knyttet til arbeidsskolen, hvor aktivitets- og interesseprinsippet stod sentralt. Han gikk også inn for tilpasset opplæring knyttet til elevenes evner og interesser, men understreket sterkt at minstekravene i Normalplanen var helt nødvendige for å hindre utglidning og en faglig nivåsenking i skolen.
Ribsskog vokste opp i en stor søskenflokk på gården Lille Ribsskog i Ytre Namdalen. Av de sju brødrene ble fem lærere, men det var særlig kontakten med de to eldre brødrene Ole Konrad Ribsskog (1865–1940) – senere skoleinspektør og ordfører i Trondheim – og Adolf Ribsskog (1875–1945) – initiativtakeren til Steinkjer off. landsgymnas, som kom til å få stor betydning for Bernhof Ribsskogs forhold til pedagogisk praksis. Etter folkeskole i hjembygda og et privat forberedelseskurs gjennomgikk han Levanger lærerskole og tok eksamen der 1903. Deretter arbeidet han som lærer, først som vikar i Steinkjer og Flatanger, deretter med fast ansettelse i Trondenes 1905–07 og i Trondheim 1907–19. Under trondheimsoppholdet hadde han kortere permisjoner for å ta examen artium som privatist 1912 og cand.real.-eksamen ved universitetet i Kristiania 1917. Han ble dr.philos. ved Universitetet i Oslo 1931 på avhandlingen Eksperimentelle bidrag til læringens psykologi.
1919 ble Ribsskog utnevnt til skoleinspektør i Skien, og 1929 gikk han inn i samme stilling i Oslo; han satt i denne stillingen (fra 1949 med tittel av førsteinspektør) til 1953. Mens han var i Skien, gav han 1921 ut en undersøkelse om Film som undervisningsmiddel. 1922 oppholdt han seg med støtte fra Nansenfondet ved universitetet i Leipzig, der han studerte pedagogisk psykologi, som han mente ville gi et sikrere teoretisk grunnlag for praktisk skolearbeid. 1926 gav han ut Bidrag til evneprøver for snekkerfaget. 1937–41 publiserte han en rekke undersøkelser om bl.a. standpunktprøver i regning, karaktersetting generelt og evneprøver i skoleklasser.
Da undervisningsplanen i Oslo skulle revideres i 1930-årene, la Ribsskog opp prosessen som et utviklingsarbeid på vitenskapelig grunnlag. 1936 utkom arbeidet Undervisningsplanene i folkeskolen, et pedagogisk-psykologisk samarbeidsprosjekt mellom Ribsskog og professor Anathon Aall. I 1930-årene var Ribsskog og Nils Wiborg redaktører for mangebindsverket Arbeidsmåten i folkeskolen. Alle bøkene i serien bar undertittelen “Håndbok for lærere”, noe som verket også opplagt ble. Ribsskog skrev selv bindet om arbeidsmåten i regning.
Etter initiativ fra skoleinspektøren oppnevnte Oslo kommune 1935 Komiteen for pedagogisk forskning. Dette var primært en komité for praktisk forskning med et siktemål om å gi direkte hjelp til lærerne i klasserommet. En slik praktisk forskningsprofil ønsket også lærernes fagforeninger og Ribsskog at det nye professoratet i pedagogikk ved universitetet i Oslo skulle få, da innholdet i stillingen ble tatt opp til drøfting i 1920-årene. Universitetets første professorat i pedagogikk hadde hatt en slik praktisk profil: Som rektor ved Pedagogisk seminar fikk Otto Anderssen 1918 et personlig professorat som skulle være en del av rektorstillingen. Da Anderssen gikk av 1921, ble imidlertid professoratet etter en første utlysning løst fra rektorstillingen. Det skulle nå etter mye strid gå hele 14 år før et professorat i pedagogikk ble utlyst ved Universitetet i Oslo. Da hadde Norges lærerhøgskole i Trondheim siden 1922 hatt et professorat i pedagogikk, hvor det ved tilsetting ble lagt avgjørende vekt på søkernes skolepraksis.
Professoratet i pedagogikk i Oslo ble utlyst først 1936, og 1938 ble det besatt med Helga Eng. Ribsskog søkte også det nye professoratet i Oslo, men nådde ikke opp, kanskje fordi han i sin pedagogiske forskning hadde synliggjort stor interesse for en praktisk realisering av forskningsresultatene i skole og klasserom. En slik vinkling kunne vanskelig styre den frie forskningen i pedagogisk psykologi som skulle knyttes til et nytt pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo, et institutt som universitetet i lang tid hadde vist liten interesse for å opprette.
I 1930-årene var Ribsskog meget aktiv som medlem i en rekke nasjonale komiteer: Læreroganisasjonenes skolenemnd (1931–33), Lærerskolenemnda 1935 og Plankomiteen for den nye skoleordning (1936–38). Han var formann i Normalplankomiteen for folkeskolen 1936–39 og i Lærerutdanningsrådet 1936–57 (med unntak av krigsårene). Arbeidet med å finpusse og sluttføre den endelige normalplanen ble gjort hjemme på slektsgården i Flatanger. Normalplanen var et nybrottsverk som primært ble forsøkt realisert etter 1945. At det gikk 35 år før neste offisielle læreplan for grunnskolen kom, forteller mye om Normalplanens bærekraft. Og Mønsterplanene fra 1974 og 1987 fører videre ideene om elevaktivitet, gruppearbeid, individualisering og differensiering. Det viser hvor fremsynt dette arbeidet var.
Så Bernhof Ribsskog, som var venn med Gerhardsen osv., (sa Rune Gerhardsen, på e-post), det var faktisk min mors grandonkel.
Kan det virke som.
Jeg trodde at han var min morfars grandonkel, men Bernhof Ribsskog, var altså min mors grandonkel da.
Da har jeg vel skjønt det riktig.
Det samme med ordfører i Trondheim, og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Ole Konrad Ribsskog, han var også min morfar Johannes sin onkel da.
Og det samme med ordfører i Steinkjer, som nevnt i den forrige e-posten, Adolf(!) Ribsskog.
Så det var nok derfor at min morfar, Johannes Ribsskog, kunne få en ukvalifisert fransk kavaler-venn av tante Ellen, til å få en jobb han ikke var kvalifisert for, ved UIO, (som min far nevnte på telefon ifjor), siden min morfar hadde så mektige onkler, (og også var i Dørumsgaard-familien, på morssiden, og gift med min mormor, som var barnebarnet av den danske øverstkommanderende mellomkrigsgeneralen Anders Gjedde Nyholm).
Så sånn var nok det.
Så det er kanskje Ribsskog-familien som tuller med meg da, pga. at min oldefar gikk for å være den dårlige tvillingen da?
Hvem vet.
Vi får se.
Med det blir vel et bra slektstre etterhvert av den her slektsforskinga ihvertfall, tror jeg.
Det får jeg ihvertfall håpe.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Så jeg tror det var hun Marta Marie Klemetsdatter Høstland, hun som var moren til min oldefar Johan Ribsskog.
Og som også var moren til Bernhof Ribsskog, Ole Konrad Ribsskog og han Adolf Ribsskog, med flere.
Det var visst henne, ifølge det min mormor Ingeborg Ribsskog sa, på telefon, ifjor vel, eller i forfjor.
Så skulle visst hun Klemetsdatter Høstland være så veldig inne i indremisjonen.
Så min oldefar fikk visst såvidt lov å dra på lærerhøgskolen, hvis jeg husker det riktig.
Det er ihvertfall sånn som jeg husker det, fra det bestemor Ingeborg sa, på telefonen, for et drøyt år siden.
(Og jeg har vel skrevet bloggposter om det også, som det burde være mulig å finne tilbake seinere eventuelt.
Vi får se).
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 3.
Hva med min oldefar Johan Ribsskog, som var iherdig og pliktoppfyllende, (tror jeg), lærer, på Asak skole, i Skedsmo, hele livet.
Hvorfor får ikke han lov å være med her?
A. M. Kvam: “Tre brødre Ribsskog – Ole Konrad, Bernhof, Adolf”, i Årbok for Namdalen 1997
