PS.
Det brødet er gluten-fritt brød, som er mye dyrere enn vanlig brød, her i England, dessverre.
Det brødet koster £1.49, altså cirka 15 kroner, på Tesco Superstore, for 400 gram brød.
Så det blir altså cirka 30 kroner, til sammen, for 800 gram brød, som er den vanlige størrelsen på brød vel, her i England.
Til sammenligning, så kan man få et vanlig brød, fint eller helkorn, for 4-5-6 kroner, for et brød på 800 gram, på Tesco eller Lidl, osv.
Så det er litt ‘drawback’, med å finne ut at man har gluten-allergi.
På den annen side, så hadde jeg veldig vondt i magen, for noen uker siden.
Og jeg måtte kjøpe plastglass, for å spytte i, for jeg fikk opp noe sånn betennelse, (eller hva det var), fra magen.
Men det har gått over nå, heldigvis.
Men nå går enda mer av budsjettet mitt til mat, siden det ikke er så lett å finne mat for glutenallergikere, som er billig.
Men, jeg merker at magen er veldig mye bedre, så det er skikkelig digg.
Og også at fordøyelsen fungerer bedre, merker jeg vel.
Og jeg ser ikke så bleik ut, som jeg gjorde før, da jeg spiste brød osv., med gluten, synes jeg at jeg merker.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Sånne her rekesmørbrød spiste jeg forresten på Holmsbu bad, tror jeg det var, på 80-tallet.
(Selv om de vel var med majones og persille og sitron vel).
Like etter at faren min, Arne Mogan Olsen, bygde på huset til onkelen min Runar, i Son.
For da pendla faren min og onkelen min Håkon, til Son, med båt, fra Berger, etter en bilulykke, på Mosseveien.
Og da kjørte jeg den båten, mens faren min lå og solte seg, foran i båten vel, i en sommerferie da.
(Eller om jeg satt foran og styrte, (og at den båten hadde ratt), mens faren min lå bak i båten, og solte seg.
Det kan ha vært sånn det var og.
Det er en del år siden det her, og jeg har kjørt ihvertfall 3-4 båter, på Drammensfjorden, på 70- og 80-tallet.
Det var en cabin cruiser vel, (som faren min bygde selv, på 70-tallet), sammen med tvillingene i Hellinga der, og faren deres og faren min vel.
Og tvillingene klagde på at jeg holdt på å kjøre mot et skjær.
Men jeg var bare 5-6 år vel, og på ferie fra mora mi i Larvik, så jeg var nesten i sjokk, da jeg måtte kjøre båten, for jeg hadde ikke ordentlig lært det.
Men men.
Men vi var et stykke fra det skjæret da, (da tvillingene klagde på meg), så jeg hadde nok svingt unna etterhvert.
Men jeg trengte noe å holde kursen etter da, så derfor kjørte jeg mot det skjæret.
Så sånn var det.
Men hvilken side jeg skulle passere møtende båter på osv., det hadde jeg jo ikke lært noe om da.
Så det var nok ganske uansvarlig av faren min, å la meg kjøre den båten, for jeg var jo bare 5-6 år, og den båten gikk ganske fort, og vi var vel fem personer i den båten.
Og faren min fulgte ikke med på kjøringa mi heller, men han skravla med faren til tvillingene. (De tvillingene så jeg forresten ikke så så mye til, etter at jeg flytta til Berger, noen år seinere, i 1979, men de var et par år eldre enn meg vel).
Men de tvillingene fulgte med, og det var kanskje bra, for jeg hadde egentlig ikke lært å kjøre den båten, men var litt i sjokk da.
Så sånn var det.
Den andre båten jeg kjørte på Drammensfjorden, det var vel den båten faren min og onkelen min Håkon, kjørte med til Son vel, for å jobbe på huset til Runar, i sommerferien.
Ellers så var det båten til Haldis, en cirka 16 fots vel, Askeladden seilbåt, som bare ble brukt som vanlig båt, med påhengsmotor.
For seile den båten gikk vel også for å være litt tung å seile.
Jeg kan ikke seile, og Jan og Viggo hadde jo seilt over til Rødtangen, og ikke klart å seile tilbake, så den båten lå i Rødtangen, i en del år.
Men den båten kjørte jeg en del aleine da, (etter at min far lærte meg å kjøre den. Men han hadde bensindunker med rusk i, i båten, så jeg måtte være forsiktig og ikke bruke fra feil dunk, selv noen kanskje blanda de dunkene etterhvert, som jeg har vært inne på, på bloggen tidligere), med min fars påhengsmotor, en 7.5 hesters Mercury motor.
Og båten til ØA aka. Øystein Andersen og dem, kjørte jeg også en del, på Drammensfjorden og Holmestrand og Sande, etter at båten til Haldis, ble ødelagt, i en kjent høststorm, på Østlandet, høsten 1987 vel, da Oslo Havn ble oversvømt osv.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Karl Frederik Fallen, han fikk meg forresten til å kjøre sin/deres båt, med en 9.9 hesters motor vel, en runde i Bergerbukta, en gang, da enten Ulf Havmo eller Espen Melheim var med vel.
For de hadde vel båten i Bergerbukta, (eller Blindsand heter det kanskje der), og ikke på Sand, hos faren til ØA og dem, Kai Andersen, av en eller annen grunn.
Og hvorfor Karl Frederik Fallan absolutt skulle låne meg båten hans, det veit jeg ikke.
Men han skulla absolutt det da, når vi var sånn 15-16 år gamle, var det vel kanskje.
Av en eller annen grunn.
Så sånn var det).
Og da var jeg ikke så gammel, så folka i de andre båtene kikka rart.
Så faren min ga opp det.
Men han prøvde vel kanskje å bruke meg som ‘båt-sjåfør-slave’, eller noe, da kanskje, den sommeren.
Hvem vet.
Men det var gode rekesmørbrød og karbonadesmørbrød, på Holmsbu Bad, var det vel, (hvor det nå vel er Spa-hotell, tror jeg).
Faren min dro ikke på Privaten, husker jeg, et annet kjent serveringssted, eller kro vel, i Holmsbu.
Men men.
(Det her lurte jeg også litt på, om kunne ha vært på Rødtangen først, (mens jeg spiste istad), at jeg spiste rekesmørbrød.
Men jeg tror det nok var i Holmsbu.
Gode smørbrød var det ihvertfall uansett).
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Og mora mi, Karen Ribsskog, i Larvik, på 70 og 80-tallet.
Hu var fæl til å dra på kafeteria.
Enten Carina eller hva de kafeteriaene het.
En ved siden av Thorfinns, i Jegersborggate.
En i 2. etasje over Narvesen, ved Torget, i Larvik.
En kafetera var det også i 2. etasje i Domus-bygget, (altså Forbrukersamvirke-bygget), som ligger litt ned fra Torget, mot jernbanestasjonen.
Og jeg hadde spist sånn fint tilgjort rekesmørbrød, på kafeteria, ihvertfall en gang før vi dro på Holmsbu bad der, på 80-tallet, jeg og faren min, (husker jeg).
(Det var ikke sånn at jeg ikke visste hvordan sånne rekesmørbrød smakte liksom, mener jeg å huske).
Så det er mulig at jeg fikk det en gang, av mora mi, i Larvik, på et sånt kafeteria-besøk da.
Jeg mener å huske at de hadde sånne rekesmørbrød, i den kafeteriaen, ved siden av Thorfinns der.
Men de var nok veldig dyre, tror jeg, så det var nok ikke ofte, at jeg fikk sånne smørbrød, (som var veldig gode).
Men en sjelden gang kanskje.
Kanskje en eller to ganger av mora mi, og kanskje en eller to ganger, av faren min, under oppveksten.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men det var nok ikke i kafeterian til Forbrukersamvirke, for den var den minst hyggelige av de tre kafeteriaene, som mora mi pleide å gå på i Larvik, synes jeg nå, når jeg tenker på dette nå.
Men men.
Så sånn var nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
