Stikkord: Mat

I går ettermiddag, så gikk jeg, til Tesco Superstore Old Swan, for å handle mat.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Da jeg gikk ut av oppgangen, så stod døra, (som pleier å være låst), på vidt gap.

Og nå like før jeg begynte på denne bloggposten, så banka det på døra mi.

(For første gang, iløpet av den tida, som jeg har bodd her.

Noe som er siden september).

Og en ung mann med mørkt hår, spurte meg et dumt spørsmål, (må man vel kalle det), gjennom døra, før han gikk igjen.

Så nå er det visst fritt fram, for hvem som helst, å gå inn i oppgangen her, (kan det virke som).

Men det den unge mannen spurte om, ga ingen mening, (hvis man ikke er veldig dum).

(Vil jeg si).

Så det var nok noe kveming, (hvis jeg skulle tippe).

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Tesco Superstore Old Swan hadde fortsatt ikke fiksa det knuste handlevogn-skuret sitt:

PS 3.

Jeg kjøpte blant annet Wilkinson Sword Hydra 3-barberblader.

(For disse var utsolgt på Asda Walton, da jeg var der, på mandag kveld/tirsdag morgen.

Noe jeg har blogget om tidligere).

Og disse barberbladene, lå i en gjennomsiktig plastboks.

Og den plastboksen er det nok ikke meninga, at kundene skal ta med seg hjem.

(For å si det sånn).

Så derfor gikk jeg, til en bemannet kasse, (og ikke til selvbetjeningskassene).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Det satt en kassamann og kvema/venta, i en ledig kasse.

Men av en eller annen grunn, så bød det meg imot, å gå, til han.

(Når det ikke er kø i kassa.

Så pleide vi på OBS Triaden å rydde for eksempel handlevogner, kvitteringer og/eller aviser/ukeblader, (eller i det minste rydde i skrinet).

Og i Rimi, så pleide vi for eksempel å rydde hyller.

Så det at en ung mann sitter helt stille, i en kasse.

Da er det muligens noe tull, (vil jeg si).

Eller en latsabb/nerd, (for å si det sånn).

Noe sånt.

For det var ikke sånn, at denne unge mannen, var utadvent/imøtekommende, og for eksempel sa: ‘Ledig kasse her’.

Og det var heller ingen travel kassaleder der, som pekte og sa, at de skulle stenge en kasse, men at det ble ledig kasse der.

Så det ble som noe umotivert, (eller hva man skal kalle det), over denne ‘scenen’, (med den unge mannen som satt helt stille i kassa si), vil jeg si.

Noe sånt).

Så jeg gikk heller ‘borti der’.

Og ei eldre ‘dundre’, (med grått/hvitt hår), hadde minst kø, i sin kasse.

Så jeg la varene opp, på hennes kasse.

Og hu slo også inn sånn, som hu jålete brunetta der, (som jeg har blogget om tidligere).

Nemlig at hu liksom slo inn en vare, av gangen, (i ‘kose-tempo’), da.

(For å si det sånn).

Og da jeg skulle betale, så spurte hu ‘dundra’, om jeg hadde Clubcard.

Og jeg svarte: ‘Nei, dessverre’, (på engelsk).

(Noe sånt).

Og så sa hu ‘dundra’ at: ‘Nei, de kortene har jo ikke blitt obligatoriske ennå’, (på engelsk).

(Noe sånt).

Men jeg har jo jobba, (som blant annet kasserer), i to kjeder, som har hatt medlems/lojalitets/bonus-kort.

Og det OBS og Rimi.

Og i Rimi, så spurte jeg bare om kundene hadde Dominokort.

For det var en del av drillen, liksom.

Vi butikk-folka ble hele tida mast på om, (fra lederne), at: ‘Husk å spørre om Domino-kort’.

(Noe sånt).

Og det var vel noe lignende i Forbrukersamvirket/OBS Triaden også.

(Der skulle vi spørre om medlemskort).

Men det var jo ikke sånn, at dette var et artig/morsomt tema, (for kassererne), liksom.

Når man har spurt om medlemskort/Domino-kort, flere hundre ganger, hver dag, i et år.

(For å si det sånn).

La oss si at man spør om Domino/medlemskort hundre ganger, i løpet av en arbeidsdag, da.

Og iløpet av et år, så jobber man kanskje 200 dager, (for å ta et tall).

Og da spør man, om Dominokort, 20.000 ganger, i året.

Og da blir man litt lei av, å spørre om det.

Så alt rundt dette spørsmålet, (om man har Domino/medlems-kort), blir da, som et script/manus, (vil jeg nesten si).

Og jeg svarte bare nei på vanlig måte.

Så hu kassadama må liksom ha hatt, et script/manus, for hva hu skulle si, da.

Men at hu da sier noe så rart.

(Som at disse kortene ikke er obligatoriske ennå).

Det sier hu da kanskje 50 ganger om dagen.

(Hvis hu følger scriptet/manuset.

Noe en erfaren kasserer vil gjøre, (vil jeg si).

Etter å ha spurt om Clubcard, kanskje 100.000 ganger.

For kassadama var gammel.

Og Tesco hadde Clubcard, da jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), husker jeg).

Det høres rart ut, (vil jeg si).

Så dette var muligens ei ‘tulle-kassadame’.

For hu virke ikke drilla, (vil jeg si).

Så dette var dårlig/uprofesjonell/frekk kundeservice, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

I PS-et ovenfor, så skrev jeg, at kassereren har et manus/script.

Men det er kanskje riktigere å si sjekkpunkter.

Når man får opplæring som kasserer, (ihvertfall på Matland/OBS Triaden).

Så lærte man, at man skulle si ‘takk’ og ‘værsågod’.

(Noe jeg ikke kan huske, å ha lært, på CC Storkjøp, (i Drammen), at man måtte si.

Så folk er kanskje mindre konforme, i Drammen, (enn i Lørenskog/Oslo).

Noe sånt).

Så da er det på en måte, et sjekkpunkt, (må man vel kalle det), som man har, per kunde/handel.

Og et annet sjekkpunkt er at man spør om kunden vil ha kvittering.

(Hvis kunden rekker å si: ‘Jeg trenger ikke kvitteringa’, (for eksempel).

Så behøver man selvfølgelig ikke å spørre om kunden vil ha kvittering.

For å si det sånn).

Og en kasserer/kjede kan da legge inn nye sjekkpunkter, som: ‘Har du Dominokort’.

Hvis kjeden, (som Rimi), begynner med bonus-kort, på et visst tidspunkt.

Så en kasserer/kjede kan endre sitt script/manus, (hvis man kaller det det).

Og hvis kunden spør om noe, så må man jo gå utenfor manuset/scriptet, liksom.

Men når det er 500-1000 kunder, innom en butikk, hver dag.

Så blir det gjerne til, at man holder praten, (i kassa), til et minimum.

Og da blir det gjerne til, at man holder seg, til disse sjekkpunktene.

For man skal også være butikkens ansikt utad, (som kasserer).

Og man representerer butikken.

Så at man skal si noe tull/svada.

Da ødelegger man for arbeidsgiveren sin.

For da snakker man på vegne av arbeidsgiveren sin.

(For å si det sånn).

Så man bør kanskje bare holde seg, til disse sjekkpunktene, som kasserer.

(Ihvertfall hvis man er en ungdom, for eksempel).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Det var også sånn, at det stod microfiberkluter, på handlelista mi.

(For de er ganske billige, på Tesco.

Og de er fine til å tørke støv med, synes jeg).

Og da stod det, ei ‘Stasi-kundedame’, og spionerte på meg, (kunne det virke som), da jeg kjøpte de.

(Jeg har jo ikke bare jobba en mannsalder i matbutikk.

Men jeg har også handla, (til min egen husholdning liksom), i matbutikker, fra jeg var ni-ti år gammel, vel.

Noe sånt.

Og dette var, ei ‘merksnodig Stasi-dame’, (vil jeg nesten si), etter å ha handla, i butikker, (mer eller mindre daglig), i snart 40 år.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.