Stikkord: Mat
-
Min Bok 7 – Kapittel 33: Enda mer fra Paris
Det var også sånn, i Paris, at det stod det en slags ‘alfons’, (eller noe i den duren), utafor O’Sullivans, en gang, når jeg skulle hjem, om kvelden, husker jeg.
Og da var jeg nok rimelig full, for jeg husker ikke helt nøyaktig, hva det var, som denne sjarlatanen, (eller hva man skal kalle han), skulle selge meg igjen, da.
Men det var nok et eller annet, med nakne damer, (eller noe i den duren), vil jeg nok tippe på.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I Oslo, (på den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004)).
Så var det sånn, at de solgte kebab ‘overalt’, i Oslo sentrum, natt til søndag, (når folk skulle hjem, fra utestedene, osv.), sånn som jeg husker det.
Og Paris sitt svar, på ‘kebab-sjappene’.
(I 2005, ihvertfall).
Det var ‘crepe’, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker jo det, at i den ‘ekstremist-gjengen’, (Lyche/Depeche-gjengen), som min søster Pia var med i, i Drammen, på slutten av 80-tallet.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Så fantes det en fyr, som het Andreas vel, som pleide å gå med frakk og som også solgte bakte poteter, (fra en vogn), på Bragernes torg, (som vel forresten er Norges største torg).
Så at man solgte bakte poteter, (eller lignende), fra vogner, (på torg osv.), det kjente jeg jo til, fra før.
Men dette crepe, var noe nytt, for meg da, (må jeg si).
Eller, at crepe var noe nytt, for meg.
Det kan man vel forresten ikke si, det heller.
For bestemor Ågot, pleide en gang i blant, å lage pannekaker, og servere de, med blåbærsyltetøy osv., i ‘Ågot-huset’, på 80-tallet, (husker jeg).
Og crepe, det var vel rett og slett, en slags pannekake, (vil jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Crepe, det kunne man få, med masse forskjellig pålegg, (husker jeg).
Og jeg pleide å kjøpe crepe, (altså pannekake), med ‘jambon’, (altså skinke), mener jeg å huske.
For da ble det nesten som kebab, da.
Da ble det liksom, som et ordentlig måltid, (mener jeg).
(Noe sånt).
Siden at pannekaker, (som de fleste andre bakevarer vel), inneholder mye karbohydrater.
Men kroppen trenger også proteiner, og derfor, så pleide jeg, å kjøpe, crepe med skinke, da.
Siden at jeg vel tenkte, at dette, ble et bedre måltid, (eller et mer ‘fullverdig’ måltid), enn crepe med noe søtt pålegg, for eksempel.
Og crepe med søtt pålegg, det ble dessuten, litt for søtt, for meg, (må jeg si).
Jeg var mest vant til, å spise hamburger eller kebab, som nattmat, liksom.
Og da ble det liksom ikke det samme, med crepe med Nutella og banan liksom, (selv om dette var en populær crepe-variant, (i Paris), spesielt blant damene, sånn som jeg husker det).
Så både av ernærings-messige og smaks-messige grunner, så foretrakk jeg crepe med skinke da, (må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var ikke sånn, at jeg fikk pannekaker med skinke, av bestemor Ågot, (på 80-tallet), for eksempel.
Så dette var noe, som jeg bare spiste, i Paris, da.
Det er mulig, at jeg ikke tenkte, før etter at jeg dro, fra Paris, (våren 2005), at crepe og pannekaker, var det samme.
Det er mulig.
Og det er også mulig, at jeg spiste crepe med ost og skinke.
(Og ikke bare med skinke).
Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.
Men skinke var ihvertfall, en av ingrediensene, som jeg pleide å bestille, (som pålegg), når jeg kjøpte crepe, i Paris, (i 2005), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det stod, en sånn crepe-vogn, ikke så langt unna O’Sullivans, (sånn som jeg husker det), våren 2005.
Og det var jo ikke så kjølig akkurat, (i Paris, om våren).
Så folk pleide å liksom henge, rundt den crepe-vognen, (og spise nattmat), etter at utestedene stengte, i helgene, da.
(Noe sånt).
Og det fantes også, mange fler crepe-vogner, på andre plasser, i Paris, (sånn som jeg husker det).
Og bare ved O’Sullivans, så fantes det vel mer, enn bare et crepe-utsalg, (hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og mens jeg spiste crepe med skinke, (var det vel), ved den ene crepe-vognen, utafor O’Sullivans, en natt til søndag, (var det vel antagelig).
Så prøvde jeg, å chatte litt, med ei ung fransøse, som stod like ved meg, (og åt crepe), da.
Men hu ville ikke snakke med meg, (sånn som jeg husker det).
Hu gikk istedet bort, til en ung pakistansk mann, (var det vel), og liksom gjemte seg, borte ved han, da.
(Noe sånt).
Og han pakistaneren, sa til meg det, (om hu unge fransøsa), at: ‘She speaks very bad English’.
(Noe sånt).
Så ungdommen i Paris, er kanskje litt islamisert, (eller noe i den duren), da.
Det er mulig.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg chatta litt, (på engelsk), med ei tysk eller nederlandsk dame, (var det vel), som bestilte crepe med Nutella og banan, (fra et annet crepe-utsalg, (ved O’Sullivans), enn der jeg selv, pleide å kjøpe crepe, vel).
For jeg lurte på, hvordan hu klarte, å spise, en sånn ‘søt smørje’ liksom, da.
(Noe sånt).
Men dette var visst veldig godt da, (forklarte hu).
Selv om jeg nok regna med, at grunnen til at hu likte dette, var fordi, at hu var kvinne, (og at damer, nok muligens ofte, har andre favoritt-smaker, enn menn), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min mor, (Karen Ribsskog), kjøpte vitaminpiller, (Vitaplex vel), på 70-tallet, (husker jeg). Så jeg er vant til, å tenke litt på, hva maten inneholder, av forskjellige næringsstoffer osv., da. Men jeg skjønner, at for mange, så blir dette komplisert. Og derfor, så har staten, utviklet et nytt ordtak, (eller en ‘tommelfinger-regel’, blir det vel), for disse ‘idiotene’, som ikke skjønner seg, på kosthold, da. Og det er: ‘Fem om dagen’. Men i gamle dager, så het det: ‘An apple a day, keeps the doctor away’. Så idioter, i gamle dager, slapp unna, med å spise, et eple, om dagen. Men i våre dager, så må idioter knaske grønnsaker, hele dagen, (for at staten skal bli fornøyd), kan det virke som. En kan lure på, om staten, er styrt, av fruktbønder, (som vil selge ekstra mye varer), mener jeg, siden at det har gått så mye inflasjon i, hvor mye frukt og grønt, som en anbefales å spise, hver dag. Hm
http://www.vg.no/forbruker/professor-advarer-mot-juice-bare-en-sukkerholdig-vaeske/a/23534047/
PS.
Det kan kanskje også, være beredskapsmessige hensyn, som gjør, at myndighetene anbefaler folk, å spise, så mye grønnsaker.
For Norge har, (siden andre verdenskrig), hatt som mål, å være i stand til, å tåle, å bli isolert, i tilfelle av krig, (hvor vi blir beleiret, liksom).
(Sånn at Norge, er selvforsynt, i tilfelle av en krig, da).
Det er derfor, at staten, gir penger, til organisasjoner, som Det norske hageselskap, (husker jeg).
For dette, (at folk steller hagen), er bra, for landet, i tilfelle av en krig, da.
For da kan disse hage-flekkene brukes, til å dyrke potetet, i tilfelle at Norge, blir isolert, (ved at vi blir beleiret), i tilfelle av en krig.
Så Norge har, helt siden andre verdenskrig, hatt som mål, å klare seg selv, i en langvarig krigs-situasjon, (vil jeg si).
(Men i våre dager, så har man visst gått bort fra dette.
Jeg tenker på det forsvarssjefen sa, i en pressekonferanse, (var det vel), tidligere denne uken, om at Norge har et ‘trinn-forsvar’, (var det vel), og at vi bare, skulle klare oss, en kort stund, (og for det meste drive og avskrekke), før vi fikk hjelp.
Dette er at Norge har senket sitt mål, når det gjelder, hvor selvbergede vi skal være, (og hvor suverene vi skal være, i vårt eget land), i tilfelle av en krig, vil jeg si).
Men det at staten får folk, til å spise mye frukt og grønnsaker.
Det kan være, for å få bønder, til å rydde bort skog, for å få fler jorder.
Sånn at vi virkelig kan dyrke mye poteter, i tilfelle av en krig, hvor det kryr, av fiendlige krigsskip, i Nordsjøen, og hvor det også kryr, av fiendtlige soldager, rett over grensen, til Sverige.
Så det kan være noen sånne ‘gammeldagse’ tanker, om at Norge skal klare seg selv, i en krigssituasjon, (uansett hvor sterk fienden er, og uansett hvor lenge denne krigen varer), som liksom henger igjen, når staten ‘programmerer’ folk, til å spise mye mer frukt og grønt, enn det de egentlig trenger, da.
Eller, det kan være, at det er i USA, at det er sånn, (at myndighetene vil at folk skal spise mer grønnsaker enn de egentlig trenger, for at de skal ha mye dyrket mark, i tilfelle av en krig).
Men så, må det også være sånn, i Norge, at staten sier, at folk trenger kjempemye frukt og grønt.
For sånt, må nok antagelig være ganske likt, i alle land.
Ellers så begynner nok kanskje folk, å lure, (her og der), da.
Noe sånt.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Fra da jeg jobbet, (som selvstendig næringsdrivende), på vegne av, et firma, ved navn Packaging Europe, (i Norwich). (Noe jeg gjorde, (fra min leilighet, i Leather Lane, i Liverpool), fra mars 2007 til november 2008). Så husker jeg det, at jeg en gang ringte, et norsk firma, som solgte disse ‘holdbarhets-etikettene’, (og oppdaterte Packaging Europe sin Packaging Database), i forbindelse, med min jobb, som ‘Company Researcher’. Jeg husker det, at jeg syntes, at dette virket som, en interessant løsning, (for matprodusentene og/eller dagligvarebransjen). Her kan man med en gang se, hvis kjølevaren, har ligget for varmt, (over lengre tid), på vei fra grossist-lageret til forretningen, (for eksempel). Ikke dårlig
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2015/01/fler-mobilbilder_14.html
PS.
Nordfjord reklamer visst ikke med dette, (på sitt nettsted), kan dette være noe ‘Rema-tullings?’:
-
En litt sein frokost i dag, (jeg er b-menneske). Brødskiver med coronation chicken og Asda sin budsjett-versjon av IRN BRU
PS.
Dette, (med Pepsi, (‘budsjett-Coca Cola’), istedet for Iron Brew), var det jeg pleide å spise en del, som kveldsmat, på begynnelsen, av Min Bok 2-tida.
Det var det føste året, som jeg bodde, i Oslo.
(Det var da jeg studerte, det første året, på NHI, nemlig studieåret 1989/90).
Og kona i huset, (hvor jeg leide hybel), tålte ikke matlukt.
Og jeg delte hybel-kjøkken, med ei stille, (og vel litt sjenert), blondinne-studine, i begynnelsen av 20-åra, (som leide den andre hybelen, som husvert-ekteparet Jorås, leide ut, i den underste etasjen, i huset deres).
Så jeg pleide å kjøpe et beger kyllingsalat, (som ble pakket, i en betjent ferskvaredisk), hos Oluf Lorentzen.
(Den butikken, som lå i kjelleren, på Oslo City.
Siden at 71-bussen, (til Abildsø), gikk fra ved Jernbanetorget der).
Og også noen slags tea-briks, (eller noe i den duren), pleide jeg å kjøpe.
Og så spiste jeg de, (og smørte de vel også), inne på rommet mitt, i Enebakkveien 239B.
(For kona i huset, (a Berit), tålte ikke matlukt.
Så jeg kunne ikke steike Pizza Grandiosa, for eksempel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
For når jeg spiste det ‘coronation chicken’-pålegget, fra Asda, nå.
Så tenkte jeg det, at dette smaker jo cirka likt, som kyllingsalaten, til Oluf Lorentzen.
(Fra studieåret 1989/90).
Kan det ha vært, at Oluf Lorentzen, solgte coronation chicken.
Men så kalte de det bare, for kyllingsalat.
Sånn at nordmenn skulle forstå?
Hm.
Hva vet jeg.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Men da jeg spiste kyllingsalat, på Abildsø.
Så var det mer som ettermiddags/kvelds-mat, må jeg si.
For jeg ville da oftest være rimelig sulten, når jeg skulle, på NHI.
(Siden jeg ikke fikk lov, til å lage, ordentlig middagsmat, på hybelen min.
Siden at kona i huset, ikke tålte matlukt).
Så jeg pleide å kjøpe minst en cheese-burger, i Oslo sentrum.
Enten før eller etter forelesningene.
(Og jeg havna blant annet en del, på en Maliks-restaurant, som lå i en slags bakgate, bak Oslo City.
For de hadde student-vennlige priser, på cheeseburger og en halvliter øl, husker jeg.
Og jeg hadde jo nettopp vært russ.
Så det var ikke sånn, at jeg ble pussa engang, av en halvliter øl, (sånn som jeg husker det).
Og jeg havna også en del, (spesielt før forelesningene).
På hamburger-restauranten Wimpy, inne på Oslo City, (husker jeg).
For jeg bytta buss, ved Oslo City.
Og så var jeg ofte skrubbsulten, (om morgenene), da.
Og stakk da innom Wimpy, (som var åpen hele dagen vel).
Og kjøpte ofte en type cheese-burger, som hadde grovt hamburgerbrød, (husker jeg).
(For jeg prøvde liksom å være sunn, da).
Og så kjøpte jeg kanskje en sånn cheese-burger og halvliter-meny, på Maliks, etter forelesningene.
Men da hadde jeg jo brukt omtrent en hundrelapp allerede, den dagen.
For jeg røyka vel også, cirka ti sigaretter om dagen, på den tida.
Og så en femtilapp kanskje, på Oluf Lorentzen.
(For tea-briks, kyllingsalat, Pepsi og aviser).
Så da gikk studielånet ganske raskt, må jeg si.
Så det var ikke sånn, at det studielånet varte, hele studietida.
(For å si det sånn).
Siden at NHI også krevde ekstra skolepenger, som ikke halvparten engang av, ble dekket, av Lånekassa).
Og jeg måtte jo også være med på en del student-diskoteker, (syntes jeg).
(Samt at jeg gikk en del på byen, med min klassekamerat, fra russetida, nemlig Magne Winnem).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Mer om coronation chicken:
