Stikkord: Mat
-
Fler bilder fra Tesco. (In Norwegian)
PS.
Jeg trodde Haribo var danskt, men det her var visst laget i Spania, eller noe.
I kosher-maten, så bruker de ikke gelatin fra svin, kan det se ut som, det var ‘Kosher Fish Gelatine’, i gele-godteriet.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Neida, Haribo var visst tyskt:
http://www.haribo.com/planet/no/info/core/norway/europa.php
PS 3.
Var danskene som ‘gutta på skauen’ under 2. verdenskrig?
Neida, de dro på ferie til Hamburg de, og kjøpte skumsukkertøy, som de importerte i store mengder fra Bonn, under krigen. (Og det skriver de om uten å rødme):
http://www.haribo.com/planet/dk/info/frameset.php?start=1
PS 3.
Jeg er kvart dansk, etter min mormor.
Men det her synes jeg var dårlige greier.
Jeg vet at danskene hadde en mur, på grensen mellom Danmark og Tyskland, i vikingetiden og vel også før det, og frem til etter middelalderen vel, som vel stoppet romerne blant annet, mener jeg å huske, men det har nok gått ganske bratt nedoverbakke etter at Danevirke falt, kan det kanskje virke som.
Det er mulig.
-
Fler bilder fra Liverpool. (In Norwegian)
PS.
Liverpool One, det er det nye kjøpesenteret, i Liverpool.
Det ser ut som gater da, mellom butikkene i området som utgjør Liverpool One da.
Men gatene eies av senteret og Grosvenor, et eiendomsfirma, da.
Så jeg vet ikke om man kan si at dette er noe New World Order-greier?
Grosvenor har egne vakter, som jeg har lest om i lokalavisa her.
Så tiggere og sånn, det ser man ikke i Liverpool One-‘gatene’, eller hva man skal kalle dem.
Mange synes vel det er fint, så dem driter vel i det.
Hva vet jeg.
Bare noe jeg hengte meg opp i etter å ha lest om det i Liverpool Echo eller Daily Post, var det vel.
Man ser også at det er mer vanlig å tulle med flagget i Storbritannia, enn i Norge, som man kan se at en klesbutikk i Liverpool One gjorde.
(Siden dette var et tema på bloggen igår).
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Det er mye folk i gatene, etter klokka 12 er det vel, tror jeg, at lunchen begynner kanskje.
Men men.
(Som man kan se på bildene over).
Mer da.
Dette er sang som jeg så på Super Channel, må det vel ha vært, i 1989, da jeg bodde på Bergeråsen.
Da viste jeg vel ikke hva Dalek-er var akkurat.
Jeg husker jeg spilte den her sangen for Espen Melheim, fra Bergeråsen, som var på besøk hos meg i Leirfaret, like før faren min solgte leiligheten.
Han tålte visst ikke den sangen her.
Men sånn er det.
Jeg vet ikke hva det var han tenkte på.
Han dro meg med på løpetur i skogen, nesten mot min vilje, og prata nedsettende om søstra mi og vennene hennes.
Så han skulle vel bestemme livsstilen min, tror jeg.
Som om han hadde noe med det.
Jeg hadde jo bodd aleine siden jeg var ni år, så det siste jeg trengte var en idiot av en nerd, unnskyld uttrykket, som skulle bestemme livsstilen min for meg.
Hva faen er det for noe piss?
Men men.
Her er ihvertfall videoen til sangen, som gikk på Super Channel i 1989, var det vel:
PS 3.
Espen Melheim, han trodde Timelords-sangen var musikken til søstra mi.
Også trodde han vel at musikken sneik seg inn i huet mitt, og vaska bort alle hjernecellene mine, sånn at jeg ikke klarte å tenke selv.
Så han tror jeg også er del av noe nettverk som har kødda med meg.
Noe norsk ‘mafian’?
Faren hans var i HV husker jeg.
Og han Espen har kødda med meg i noen plott som involverte stesøstra mi og Anne Uglum og Annika Horten, husker jeg ihvertfall.
Og jeg tror det var noe kødd med den jakka som faren min kjøpte i Karlstad, i 1981 eller noe, som ble borte, og Espen fant den igjen våren 1982, husker jeg, og var der med en voksen person, tror jeg, ei dame vel, og ga meg jakka i en plastpose, som jeg ga til faren min, og han ble skuffa vel.
Så her må det ha vært noe Espen Melheim-plott, vil jeg si.
Han var egentlig ganske nerd, iforhold til gjennomsnittet, så han har nok lett for å ta feil av ting som har med mennesker tror jeg.
Så han burde kanskje holde seg mer til sånne tekniske ting, som datamaskiner osv., enn å begynne å bruke dømmekraften sin til å dømme mennesker, for det tror jeg ikke han egner seg så bra til, skal jeg være ærlig.
Han var vel ikke noe interessert i musikk heller så.
På 80-tallet så var det vel sånn at alle som ikke hørte på mainstream-musikk fikk merkelapper kanskje.
Men det er ikke sånn, som noen vel tror, at hvis du leser f.eks. klassekampen, så er du kommunist.
Eller sosialist da.
Det er ikke sånn at hva du leser og hører på nødvendigvis bestemmer hvem du er.
Folk har vel en dømmekraft da, som de kan bruke, til å gjøre seg opp en mening, om hva de leser og hører.
Det er ikke sånn at Dagbladet eller Klassekampen eller Dagens Næringsliv, går rett inn i huet ditt, og programmerer deg.
Men kanskje enkle mennesker, som Espen Melheim, tror det.
Det er mulig.
Så har han drivi og kødda med meg, for at jeg hørte på musikk som han trodde var søstra mi sin.
Men det er faktisk sånn at folk har rettigheter.
Og hvis jeg finner ut at noen har kødda med meg så skal jeg faen meg ta å rive ut innvollene dems, eller noe lignende, passende straff, for det er lite som gjør meg så forbanna som at hvis folk kødder med rettighetene mine.
Det skal dem faen meg få angre, hvis jeg får sjansen.
Så sånn er det.
-
Reprise: Etterforsking av polsk makrell i tomat. (In Norwegian)
På Tesco, i England, så har dem begynt å selge en del polske varer nå faktisk.
Jeg tror det er fordi at det er så mange polakker i England nå, pga. av noe EU-greier.
Jeg har jo jobbet i matbutikk i 15 år i Norge.
Så jeg synes det er artig med nye matvarer i hyllene på Tesco og sånn da.
Og det er artig å dra til England, for der har dem masse matvarer som dem ikke har i Norge da.
Det er sikkert en del tusen matvarer dem har i England, som dem ikke har på Rimi, for å si det sånn.
Så det er nesten som å ha flyktet fra Øst-Berlin, under den kalde krigen.
Noe sånt.
For utvalget er så mye større i England, i Norge har alle butikkene de samme varene, nesten.
Untatt Lidl da, som hadde mye egne merkevarer, men som dro tilbake til Tyskland.
Lidl er kanskje ikke det beste eksempelet, hva vet jeg.
Men i England, så er det sånn, at det finnes kanskje 10-20 matvare-kjeder, som er som Lidl, at de har mest egne merkevarer.
Så i England så dukker det opp nye matvarer i de forskjellige butikkene da, i mye større grad enn i Norge.
Men jeg var jo glad i maten i Norge og.
Det var bare litt dyrt, ellers hadde jeg ikke klagd.
Iskremen synes jeg f.eks. var bedre i Norge.
Og andre sånne ting.
Men men.
Men samme det.
Men den her makrell i tomaten da.
Som heter makrell i tomatsaus.
Den har en mye mildere tomatsaus enn vår kjente makrell-i-tomat, fra Norge.
Hvorfor er makrell-i-tomat så berømt i Norge?
I Polen og England, så virker det som, for meg, som at tomat, bare er en av flere likeverdige smaker på makrell.
Men i Norge, så har tomat nærmest full markedsdominans.
I England, så har de fire slag makrell, kanskje i tomat, i olje, i pepper, (jeg husker ikke alle smakene).
Og det samme i Polen, i tomat, i olje osv.
Men i Norge så har vi ti slag makrell-i-tomat.
Gul boks fra Stabburet, en som nesten ligner, hakket makrell-i-tomat, osv., osv.
Men den norske makrell-i-tomaten, den er også mye skarpere.
Her er det nok brukt tomatpuree.
For tomatsausen i Norge, er mye rødere og mye sterkere.
Det smakte jeg selv nå, at den polske tomatsausen den var mye mildere og rundere.
Så her er det noen makrell-i-tomat mysterer i Norge, vil jeg si.
Makrell-i-tomat, også kalt ‘flykræsj’, er jo nesten et ord i Norge.
Det er ikke Makrell i tomatsaus, i tre ord.
Neida.
Makrett-i-tomat.
Et ord.
Det er liksom et dyr det.
Jeg har fiska makrell i Drammensfjorden, da jeg var sånn 10-11 år, med onkelen min Håkon, og tante Tone og fetteren min Tommy.
Og fikk jeg faktisk en makrell, utafor Ulvikfjellet.
Fra båten til Haldis tenker jeg det var.
Faren min skulle ikke kjøre å fiske, men jeg skulle bli med onkelen min og dem, av en eller annen anledning.
Og vi fikk en del makrell.
Men det var ikke tomat på dem.
Det var ikke sånn at det var makrell-i-tomat vi fiska.
Nei, det var bare makrell gitt.
Og farmora mi, Ågot, hun pleide å kjøpe makrell av en fisker da, som kom på døra noen ganger.
En sånn halvveis hobbyfisker vel.
Og hu steika da makrellen, og det var faktisk godt.
Og serverte med stekte poteter.
Men det var ikke noe tomat der.
Jeg tror ikke jeg tok på ketchup på det.
Kanskje på potetene.
Så da var det potet-i-tomat.
Men du får ikke kjøpt potet-i-tomat, i Norge.
Det jeg vil fram til, er at alle de økenavnene, som maten har i Norge, det betyr nok at noe er galt.
– Papp-pizza. (Frossen-pizza).
– Flykræsj. (Makrell i tomat).
– Kelner det er jo ikke noen reker i denne rekesalaten. Nei, men du skal være glad det ikke er en italiener i den italienske salaten, (Som jeg husker onkel Håkon fortalte, denne vitsen, på 80-tallet).
Men i utlandet, i Tyskland, Frankrike eller England, så har jeg aldri sett italiensk salat.
I England så har de en kjent salat, som hete ‘Cole slaw’, eller noe, det er kål, gulerøtter og løk, i majones.
Og de har kyllingsalat, som heter Coronation chicken osv.
Men de har ikke italiensk salat.
Men men.
– Det er fisk på makrellboksen, også er det hue på leverposteiboksen. (Igjen onkel Håkon, på 70-tallet).
– ‘Tommy, (fetteren min), tissa i ketchup-flaska i søvne’. (Onkel Håkon på 70/80-tallet.)
– Pålegg puttes også på tuber. Det bruker dem ikke så mye i utlandet, der går det mest i bokser og glass. Aluminiumstuber, det brukes mest til lim og sånn det tror jeg, i utlandet.
Men men.
Så her er det nok antagelig noen underliggende mysterier i matvareindustrien i Norge, vil jeg si.
Jeg har jo funnet noe galt med Grandiosa.
De har byttet bindemiddel, i kjøttet, fra soyaprotein til gelatin, og så tilbake til soyaprotein.
Og den selges ikke i Sverige, selv om den har over halvparten av markedet i Norge.
Det blir som om Coca-Cola skulle hatt over halvparten av brusmarkedet i Norge, men ikke bli solgt i Sverige.
Så her er det noe lurifaks.
For Orkla Stabburet, de har plass i alle de svenske butikkenes frysedisker.
På samme måte som Coca-Cola har plass i alle de svenske butikkene også.
Så tar Orkla ut Grandiosa, men selger fortsatt Big One, som også er produsert i Norge.
Det er det samme som at Coca-Cola tar ut vanlig Coca Cola og forsetter å selge Coca Cola lemon.
Så her er det nok noe lurifaks vil jeg tro, etter å ha etterforsket den polske versjonen av makrell-i-tomat.
Eller makrell i tomatsaus, som de kanskje sier i Polen og England.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
