johncons

Stikkord: Mat

  • Her ser vi suksesspålegget ‘Old Polish Ham’ fra Tesco. (In Norwegian).

    Her ser vi suksesspålegget ‘Old Polish Ham’ fra Tesco. (In Norwegian).


    PS.

    Old Polish Ham viste seg å være røkt skinke, smaker det som.

    Og, her kan man se, at dette er ikke snakk om re-formet skinke, slik som selges i firkanta skiver og pakker, i Norge og England osv.

    Neida, her kan man se, at det er snakk om rein skinke, som er skåret av en muskel et eller annet sted på grisen da.

    Mener jeg er tydelig å se her.

    Her er det ikke noe fett, innimellom kjøttpartiene osv., som var på den vanlige polske skinka, som jeg også kjøpte.

    Så sånn var det.

    Og prisen var bare 99 pence, for fire sånne ganske store skiver da, som hver er nok til to brødskiver.

    Så man kan få pålegg til åtte brødskiver, hvis man kjøper sånn her Old Polish Ham på Tesco.

    Så da kan man nesten like gjerne kjøpe det, som å kjøpe noe billig oppblandet, re-formet og prosessbehandlet pålegg av noe slag.

    Så ros til Polen som er flinke til å lage ‘Old Polish Ham’, og som klarer å lage det, uten at det koster skjorta å kjøpe pålegget.

    Så her har nok f.eks. Norge og England litt å lære, selv om jeg skjønner det, at det sikkert er enklere å fore opp griser i Polen, hvor det nok er varmere om vinteren osv.

    Men men.

    Men det pålegget var såpass bra, så man blir nesten fristet til å brette de skivene, sånn at det blir en skive til hver brødskive.

    Men nå har ikke jeg så bra råd da, så da gjorde jeg ikke det.

    Men amerikanere, f.eks., de hadde nok gjort det, samt å tatt på masse annet på brødskiva også.

    Så sånn er det.

    Men men.

    Men jeg må innrømme at jeg spiste opp resten av pakka, mens jeg smørte fire brødskiver.

    Så jeg må innrømme at jeg nok juksa litt, sånn som hu Ingerid Espelid Hovig sa på TV, i gamle dager.

    Så nå er det altså ikke noe mer polsk skinke, av hverken vanlig eller røkt, ‘Old Polish Ham’,-slag, i kjøleskapet mitt.

    Så sånn er det.

    Men jeg har fortsatt igjen noe rart britisk pålegg, som jeg også kjøpte, som het ‘Haslet’, eller noe.

    Og noe polsk skinkeost, som jeg ikke har smakt på enda.

    Men temperaturen, i kjøleskapet jeg har her.

    Det er et sånt kjøleskap, som passer med kjøkkenskapene og sånn.

    Det er liksom kamuflert bak et kjøkkenskap, eller hva man skal kalle det.

    Temperaturen inni det kjøleskapet er ikke helt bra.

    Det er kanskje 7-8 grader der.

    Og jeg lærte, da jeg jobba på Rimi, at det skal være mellom -1, eller 0 da, og 4 grader, i en kjøledisk.

    Så da blir det vel omtrent det samme for kjøleskap, vil jeg tro.

    Så da er jeg ikke sikker på hvor fint det Haslet-pålegget er nå.

    Så hm.

    Men men.

    Men ost, sånn som smøreost, det husker jeg fra Rimi, at det tåler å oppbevares i romtemperatur, til og med.

    Så et spørsmålstegn, på det Haslet-pålegget.

    Mens det polske skinkeost-pålegget, det er det nok ikke noe problemer med, så det kan godt ligge der en del uker, for eksempel, uten at det skulle være noe problem, som jeg kan skjønne.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til 80-tallet. (In Norwegian).

    Nå fikk jeg flashback til 80-tallet, da Christell fortalte meg at søstra mi hadde tatt abort, og nesten blødd ihjel, i huset til Haldis, i Havnehagen, da hun var sånn 16-17 år kanskje.

    Jeg anmeldte jo søstra mi for barnedrap, for jeg lurer på hva det greiene der egentlig var.

    For dette er ikke noe som hverken søstra mi, faren min eller Haldis har forklart om.

    Så nå dreiv jeg og skulle lage meg noen brødskiver på kjøkkenet.

    Med noe ‘Old Polish Ham’, som jeg har i kjøleskapet.

    Men men.

    Men så lurte jeg på om jeg kanskje skulle kontakte han Ludvig Nessa, eller hva han heter, han presten som er så mye i nyhetene om abort og sånn.

    Og høre med han om det var abort eller om det må sies at det også var barnedrap da.

    Så jeg får tenke litt mer på det her.

    Det var bare noe kom på, så jeg tenkte jeg kunne skrive på bloggen før jeg glemte det.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • StatCounter: Noen i Oslo søker på ‘erik ribsskog legger på seg av for mye tesco cola’, på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Noen i Oslo søker på ‘erik ribsskog legger på seg av for mye tesco cola’, på Google. (In Norwegian).

    http://www.google.no/search?sourceid=navclient&hl=no&ie=UTF-8&rlz=1T4HPEB_noNO258NO258&q=erik%20ribsskog%20legger%20på%20seg%20av%20for%20mye%20tesco%20cola

    PS.

    Ja, jeg har brukt litt mye penger til mat i det siste ja, så jeg har lagt på meg noen kilo, har jeg merka selv og.

    Det går litt i perioder.

    Jeg husker her før jul, så hadde jeg bare råd til å spise nudler, i noen uker, og da var jeg ganske tynn.

    Men de siste ukene så har jeg nok lagt på meg en del kilo ja.

    Så nå får jeg prøve å kutte litt ned på spisinga her.

    Vi får se.

    Jeg pleide å trene på et treningsstudio, like borti her, som heter Lifestyles.

    Men der ble jeg så mye tulla med, av noe mob(?), eller noe, så jeg måtte bare slutte å trene der.

    Så jeg får se om jeg klarer å finne et annet sted å trene etterhvert.

    Men jeg er arbeidsledig nå, så jeg har ikke så god råd.

    Men vi får se.

    Jeg skal se om jeg finner en link om problemene på treningsstudioet i Victoria St.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om de problemene:

    https://johncons-blogg.net/2008/09/complaint-to-lifestyles-gym-from-last.html

  • Mer mat. (In Norwegian).

    Mer mat. (In Norwegian).


    PS.

    Her er min nye favorittrett om dagen.

    Det er ikke så spennende kanskje, det er ikke så sterkt krydret mat, eller noe.

    Men det er ganske godt likevel, synes jeg.

    Det er karbonadedeig, fra skotsk Angus-storfe, som selges på Marks and Spencer.

    Først brunet i panne og så seinere stekt i en boks hermetiske plomme-tomater, fra Tesco, til vannet fra den tomatboksen har blitt kokt vekk da.

    For da går nok den tomatsmaken inn i kjøttdeigen, eller karbonadedeigen, vil jeg si.

    Og så er det hermetiske poteter og gulerøtter fra Tesco.

    Det koster bare ca. 2 kroner boksen.

    Og det er litt kaldt inne på det kjøkkenet her, om vinteren, så da slipper jeg å stå i en halvtime å koke poteter osv.

    Så sånn er det.

    Det er vel ikke så spennende mat kanskje, men godt er det uansett, fant jeg ut, så da tar jeg med om det, siden jeg blogger om det meste jeg driver med.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Frokost. (In Norwegian).

    Frokost. (In Norwegian).

    PS.

    Prøvde å ta ganske sunn frokost idag.

    Brødskiver med polsk skinke, tomat og majones.

    Med billig Tesco-juice og Londis Cola fra 99 pence butikken.

    Majones i England er på krukker ofte, så det er ikke så lett å ta på brødskiva, som i Norge, hvor det er på metalltuber.

    Alternativ frokost var tortilla-chips, så jeg syntes jeg var flink, som lagde brødskiver.

    Så sånn er det.

    Nå skal jeg være på Learn Direct kl. 14., engelsk tid, så får vi se om jeg klarer det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg har litt dårlig døgnrytme, som man kanskje skjønner.

    Men angående den polske skinka, som jeg skrev om i en bloggpost, i forgårs.

    Jeg tror jeg den kan være re-formet.

    For det var noen sånne felter, med fett, inni selve skinkeskivene da.

    Og på den andre typen pålegget, så var det ikke sånn, på ‘Old Polish Ham’-pålegget.

    Så jeg tror den siste kan være ikke re-formet.

    Mens det vanlige skinkepålegget nok er re-formet, og ikke av like bra kvalitet da antagelig.

    Så sånn er det.

    Bare siden jeg begynte å skrive om det, på bloggen, i forgårs.

  • I min ungdom så lurte jeg på hvorfor engelskmenna fikk så mye tyn for maten sin. (In Norwegian).

    I min ungdom så lurte jeg på hvorfor engelskmenna fikk så mye tyn for maten sin. (In Norwegian).

    PS.

    Nå lurer jeg ikke like mye på det.

    Hvis man ser på de skinkepakkene nederst på bildet, så er det polsk skinke, som jeg tror er bare skjært opp av en ekte skinke.

    Mens engelsk pålegg, det er, (som norsk pålegg ofte), det er mest sånne firkanta bokser, som den øverst til venstre.

    Men det heter kokt skinke i Norge og.

    Selv om pålegget er firkanta.

    Det er mulige den polske kokte skinka også er liksom ‘bygd sammen’ igjen da.

    Det er mulig.

    Men men.

    Jeg får se mer på det, når jeg åpner pakka.

    Men ihvertfall, jeg tror ikke alt som selges som kokt skinke, i Norge og England, er skinke.

    Det er nok annet slags svinekjøtt også, som selges som skinke.

    Det står ofte ‘cured and reformed ham’, på den billigste skinka.

    Det billigste skinkepålegget på Marks and Spencer, det koster en pund, og er kjøtt fra svineskulder, står det på pakka.

    Som er kokt, og re-formet da.

    Men Marks and Spencer, de er ganske ordentlige, når det gjelder mat.

    Men hvor på grisen, som de andre kjedene henter kjøttet fra, når de pakkene koster under et halvt pund, det vil man kanskje ikke vite.

    Men men.

    Prisene på disse påleggene, som er på bildet er forresten.

    Old Polish Ham: 99 pence.
    Ham: 99 pence.
    Haslet. (Den firkanta pakka): 65 pence.
    Cheese/Ham. (Polsk skinkeost. Ikke smakt enda): 59 pence.

    Men jeg er imponert over de polske varene, som de selger på Tesco.

    Det virker som at de har yrkesstolthet og mattradisjoner, synes jeg, i Polen, selv om jeg aldri har vært der.

    Men jeg har vært i Tyskland.

    Og jeg skal passe meg for å si noe bra om Tyskland, ettersom de okkuperte Norge, under 2. verdenskrig.

    Men jeg var på jernbanestasjonen i Frankfurt, for jeg var på en internetcafe der, i 2005.

    Så så jeg litt i butikkene og sånn da.

    Og det var sånne butikker, og resturanter, om hverandre.

    Og der kunne du kjøpe rent svinekjøtt.

    Det samme kjøttet som på svinekoteletter, tror jeg.

    Som var nylaget, så det ut som.

    Og veldig digg.

    Ferdig stekt da.

    Og du fikk det i hånda, som en hamburger f.eks.

    Og det kosta 7-8 kroner, for kanskje 200 gram rent kjøtt da.

    Så da ble jeg imponert, må jeg si.

    Det så veldig rent ut der, og kona som solgte maten, så ordentlig ut og hadde reine, ordentlige klær og alt sånt da.

    Så da ble jeg imponert.

    Da viste de at de hadde stolthet over maten de solgte.

    Yrkesstolthet og bra kvalitet på maten, vil jeg si at de hadde.

    Pluss lave priser.

    Det er jo nesten utrolig.

    Og sånn er det jevnt over, tror jeg, med mat på kontinentet, vil jeg si.

    Danmark, er vel også sånn, at de har bra mat, som du blir mett av, og til rimelige priser osv.

    I Frankrike er de også flinke med mat, men der er det ofte søte kaker og sånn, som det mye går i, og fancy typer av kaffe og sånn.

    Men hvis du er heldig, så kan du få en god biff på resturant.

    Men jeg var også uheldig og fikk noe slintre-greier, en gang.

    Og kelner-dama maste på om jeg kunne gi henne driks en gang, for skiftet hennes slutta.

    Sånn at jeg måtte forte meg å spise opp, omtrent.

    Kanskje det var et hint, men det var ikke så lett å prate med de pariser-damene pga. språket osv.

    Men men.

    Men samme det.

    Det er jo kult av Tesco, at dem kan selge polsk skinke da, når dem har 20 slags engelskprodsert skinke, som er ‘prosessert’ da.

    Men jeg skal sjekke mer om den polske kokte skinka også er prosess-behandlet.

    For etter at jeg har lest en del om sånt på nettet, så synes jeg det er artigere når maten er rimelig naturlig liksom.

    Sånn at man kan se hvor på dyret det er fra, det er en bonus, synes jeg nå.

    Så når pålegget bare koster 99 pence, eller ca. 10 kroner, og det er så bra kvalitet, at man kan se at det er skiver, skjært rett fra en ekte skinke, heter det vel.

    Da synes jeg at man kan bli imponert av polske mattradisjoner osv.

    Så det ble jeg imponert over.

    Men nå ble jeg sulten av å skrive om mat, og det er fotballkamp, så jeg får prøve å se om den kampen vises på nettet.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Røverkjøp på 99-pence butikken? (In Norwegian).

    Røverkjøp på 99-pence butikken? (In Norwegian).

    PS.

    Jeg er ikke så glad i melk.

    Fordi mora mi pleide servere noe sur/råtten melk, til meg, da jeg var sånn 7-8 år osv.

    Men men.

    Men, noen ganger får jeg sånn kick, som da jeg bodde i Oslo, og jobba på Rimi.

    Noen ganger fikk jeg sånn at jeg ‘cravet’ sånn Litago-melk, for eksempel.

    Kanskje det roer ned magan, eller at det er noe i melk som man trenger.

    Noe sånt.

    Så da jeg så at man fikk 12 flasker sjokolademelk, for 99 pence, da jeg slo jeg til på det gitt.

    Så sånn var det.

    Dr. Pepper, det pleide jeg å synes var så digg før, da jeg var på ferie i England.

    Men 2 liter er kanskje litt mye.

    Det er greit med en boks nå og da.

    Men de var utsolgt på Pepsi, som jeg har begynt å kjøpe, for det er mye bedre enn den billige Tesco-colaen, som smaker litt gift, eller hva man skal kalle det.

    Men men.

    For Dr. Pepper og Pepsi, så koster det 1 pund, på Tesco.

    Det er vel noe slags tilbud, som har vært i mange uker nå.

    Så sånn er det.

    Jeg tror egentlig at cola og Pepsi og Dr. Pepper og sånn, ikke er så usunt.

    Jeg tror det hjelper for å få fart på magan.

    At det renser opp litt i tarmsystemet osv.

    Noe sånt.

    For jeg husker på begynnelsen av 80-tallet.

    Da søstra mi, og mora mi, og broren min Axel, bodde i Larvik.

    Og jeg bodde hos faren min på Bergeråsen.

    Da pleide jeg å dra med toget, og besøke dem, fra jeg var ni år da.

    Farfaren min, Øivind, sørga for at jeg lærte meg togstasjonene utenat da.

    Så da klarte jeg å komme meg av toget i Larvik.

    Jeg kan være litt sløv noen ganger, så det har nok skjedd, seinere, at jeg har klart å blitt med toget en holdeplass for langt osv.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, og da var Axel bare to år, eller noe.

    Det var kanskje i 1980, det her da.

    Han hadde vel såvidt lært å gå da.

    Og da stod det en åpnet flaske Coca Cola, i kjøleskapet til mora mi, i Jegersborg gate, i Larvik.

    Og mora mi pleide aldri å kjøpe sånne ting.

    Men den fikk jeg ikke lov å ta, fikk jeg høre.

    For det var til Axel.

    Axel var et år, tror jeg.

    Så det kan ha vært i 1979 og det her, men mest sannsynelig i 1980.

    Han hadde vært hos legen, og legen hadde sagt at han hadde forstoppelse, eller noe, sa mora mi og vel også Pia da.

    Så da hadde legen sagt, at Axel måtte enten drikke blåbærsaft eller cola, for magen da.

    Så Cola er nok bra for å få fart i fordøyelsen og rense opp i tarmsystemet, vil jeg tro.

    Så at man våkner litt opp av cola, det er kanskje ikke bare pga. koffeinen, men også fordi den hjelper sånn at man får rensa litt opp i tarmsystemet.

    Det er mulig.

    Så om det er mye sukker og sånn, så får man jo energi av det da.

    Så det var kanskje ikke bare dumt, at Coca-Cola ble solgt som en helsedrikk, da den først kom på markedet.

    Jeg mener ihvertfall å huske å ha lest at det var sånn.

    Så det er kanskje ikke umulig.

    Det får man regne med.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Etterforsking av polsk makrell i tomat. (In Norwegian).

    Etterforsking av polsk makrell i tomat. (In Norwegian).





    På Tesco, i England, så har dem begynt å selge en del polske varer nå faktisk.

    Jeg tror det er fordi at det er så mange polakker i England nå, pga. av noe EU-greier.

    Jeg har jo jobbet i matbutikk i 15 år i Norge.

    Så jeg synes det er artig med nye matvarer i hyllene på Tesco og sånn da.

    Og det er artig å dra til England, for der har dem masse matvarer som dem ikke har i Norge da.

    Det er sikkert en del tusen matvarer dem har i England, som dem ikke har på Rimi, for å si det sånn.

    Så det er nesten som å ha flyktet fra Øst-Berlin, under den kalde krigen.

    Noe sånt.

    For utvalget er så mye større i England, i Norge har alle butikkene de samme varene, nesten.

    Untatt Lidl da, som hadde mye egne merkevarer, men som dro tilbake til Tyskland.

    Lidl er kanskje ikke det beste eksempelet, hva vet jeg.

    Men i England, så er det sånn, at det finnes kanskje 10-20 matvare-kjeder, som er som Lidl, at de har mest egne merkevarer.

    Så i England så dukker det opp nye matvarer i de forskjellige butikkene da, i mye større grad enn i Norge.

    Men jeg var jo glad i maten i Norge og.

    Det var bare litt dyrt, ellers hadde jeg ikke klagd.

    Iskremen synes jeg f.eks. var bedre i Norge.

    Og andre sånne ting.

    Men men.

    Men samme det.

    Men den her makrell i tomaten da.

    Som heter makrell i tomatsaus.

    Den har en mye mildere tomatsaus enn vår kjente makrell-i-tomat, fra Norge.

    Hvorfor er makrell-i-tomat så berømt i Norge?

    I Polen og England, så virker det som, for meg, som at tomat, bare er en av flere likeverdige smaker på makrell.

    Men i Norge, så har tomat nærmest full markedsdominans.

    I England, så har de fire slag makrell, kanskje i tomat, i olje, i pepper, (jeg husker ikke alle smakene).

    Og det samme i Polen, i tomat, i olje osv.

    Men i Norge så har vi ti slag makrell-i-tomat.

    Gul boks fra Stabburet, en som nesten ligner, hakket makrell-i-tomat, osv., osv.

    Men den norske makrell-i-tomaten, den er også mye skarpere.

    Her er det nok brukt tomatpuree.

    For tomatsausen i Norge, er mye rødere og mye sterkere.

    Det smakte jeg selv nå, at den polske tomatsausen den var mye mildere og rundere.

    Så her er det noen makrell-i-tomat mysterer i Norge, vil jeg si.

    Makrell-i-tomat, også kalt ‘flykræsj’, er jo nesten et ord i Norge.

    Det er ikke Makrell i tomatsaus, i tre ord.

    Neida.

    Makrett-i-tomat.

    Et ord.

    Det er liksom et dyr det.

    Jeg har fiska makrell i Drammensfjorden, da jeg var sånn 10-11 år, med onkelen min Håkon, og tante Tone og fetteren min Tommy.

    Og fikk jeg faktisk en makrell, utafor Ulvikfjellet.

    Fra båten til Haldis tenker jeg det var.

    Faren min skulle ikke kjøre å fiske, men jeg skulle bli med onkelen min og dem, av en eller annen anledning.

    Og vi fikk en del makrell.

    Men det var ikke tomat på dem.

    Det var ikke sånn at det var makrell-i-tomat vi fiska.

    Nei, det var bare makrell gitt.

    Og farmora mi, Ågot, hun pleide å kjøpe makrell av en fisker da, som kom på døra noen ganger.

    En sånn halvveis hobbyfisker vel.

    Og hu steika da makrellen, og det var faktisk godt.

    Og serverte med stekte poteter.

    Men det var ikke noe tomat der.

    Jeg tror ikke jeg tok på ketchup på det.

    Kanskje på potetene.

    Så da var det potet-i-tomat.

    Men du får ikke kjøpt potet-i-tomat, i Norge.

    Det jeg vil fram til, er at alle de økenavnene, som maten har i Norge, det betyr nok at noe er galt.

    – Papp-pizza. (Frossen-pizza).

    – Flykræsj. (Makrell i tomat).

    – Kelner det er jo ikke noen reker i denne rekesalaten. Nei, men du skal være glad det ikke er en italiener i den italienske salaten, (Som jeg husker onkel Håkon fortalte, denne vitsen, på 80-tallet).

    Men i utlandet, i Tyskland, Frankrike eller England, så har jeg aldri sett italiensk salat.

    I England så har de en kjent salat, som hete ‘Cole slaw’, eller noe, det er kål, gulerøtter og løk, i majones.

    Og de har kyllingsalat, som heter Coronation chicken osv.

    Men de har ikke italiensk salat.

    Men men.

    – Det er fisk på makrellboksen, også er det hue på leverposteiboksen. (Igjen onkel Håkon, på 70-tallet).

    – ‘Tommy, (fetteren min), tissa i ketchup-flaska i søvne’. (Onkel Håkon på 70/80-tallet.)

    – Pålegg puttes også på tuber. Det bruker dem ikke så mye i utlandet, der går det mest i bokser og glass. Aluminiumstuber, det brukes mest til lim og sånn det tror jeg, i utlandet.

    Men men.

    Så her er det nok antagelig noen underliggende mysterier i matvareindustrien i Norge, vil jeg si.

    Jeg har jo funnet noe galt med Grandiosa.

    De har byttet bindemiddel, i kjøttet, fra soyaprotein til gelatin, og så tilbake til soyaprotein.

    Og den selges ikke i Sverige, selv om den har over halvparten av markedet i Norge.

    Det blir som om Coca-Cola skulle hatt over halvparten av brusmarkedet i Norge, men ikke bli solgt i Sverige.

    Så her er det noe lurifaks.

    For Orkla Stabburet, de har plass i alle de svenske butikkenes frysedisker.

    På samme måte som Coca-Cola har plass i alle de svenske butikkene også.

    Så tar Orkla ut Grandiosa, men selger fortsatt Big One, som også er produsert i Norge.

    Det er det samme som at Coca-Cola tar ut vanlig Coca Cola og forsetter å selge Coca Cola lemon.

    Så her er det nok noe lurifaks vil jeg tro, etter å ha etterforsket den polske versjonen av makrell-i-tomat.

    Eller makrell i tomatsaus, som de kanskje sier i Polen og England.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Mer om mat i England. (In Norwegian).

    Mer om mat i England. (In Norwegian).




    Siden de fleste av dem som leser på bloggen er norske, så tenkte jeg at jeg kunne skrive litt mer om maten i England.

    Bare i tilfelle det var noen som var interessert i hvordan mat dem har i utlandet osv.

    Dem har sånn ost, som heter ‘laughing cow’, som er ganske praktisk for sånne som bor aleine, sånn som meg.

    Man får 16 pakker ost, i en boks, til et pund kanskje, hvis det er tilbud.

    Ellers så har de lignende merker, til et pund, på matbutikker som Iceland osv., hvis jeg husker riktig.

    Og en sånn pakke, den varer til fire brødskiver egentlig.

    Så da får man pålegg til 16 ganger 4 brødskiver.

    Det vil si til 64 brødskiver, for et pund ca., som er ti kroner omtrent da.

    Det blir 10 kroner delt på 64.

    Det blir 1000 øre delt på 64.

    Kanskje Google fikser det.

    1000 / 64 = 15,62500

    http://www.google.no/search?hl=no&q=1000/64&btnG=Google-søk&meta=&aq=f&oq=

    15 øre pr brødskive.

    Det er ikke så dyrt.

    Men det er litt kjedelig pålegg da.

    Men det er greit en gang iblant.

    Hvis man har sure oppstøt i magen f.eks., som jeg ikke synes er digg.

    Hvis man har drukket for mye cola eller juice f.eks.

    Da fikser den osten der magen litt, virker det som.

    Og den varer i et halvt år.

    Hvis jeg kjøper vanlig ost, så spiser jeg kanskje en brøkdel av pakka, så går osten ut på dato.

    Men den laughing cow-osten, den holder til i juni.

    Så hvis jeg kjøper en sånn boks, så går jeg ikke tom for pålegg på et halvt år liksom.

    Så kan man ha brød i fryseren da.

    Og hvis man da har en brødrister, så går man aldri tom for brød eller pålegg omtrent.

    Det var ganske smart.

    Men men.

    Selv om jeg knuste den brødristeren jeg hadde her, med øks, i et raserianfall, som jeg hadde ifjor sommer vel.

    Men men.

    (Før jeg ble kødda med av myndighetene, så hadde jeg aldri raserianfall, men nå hender det at jeg får det noen ganger.

    Så sånn er det).

    Hva skulle jeg si.

    Jo, da jeg bodde i Oslo, så var jeg ofte nedfor og sånn, og bodde i en knøtt liten hybelleilighet, på St. Hanshaugen, i W. Thr. gt.

    Det var kjøkken og stue og soverom i ett.

    Så jeg var omtrent som en hamster der, kan man kanskje si.

    Så jeg gikk ofte og kjøpte mat og sånn da, for jeg ble rastløs av å sitte i den lille leiligheten.

    Så da gikk det mye penger til mat og godteri og snacks osv., da jeg bodde i Oslo.

    Men da var jeg også ofte sliten og stressa fra Rimi-jobbinga, så det kan være derfor at jeg fikk sånne godte-kick og spise-kick ganske ofte.

    Det er mulig.

    Her i Liverpool, så vil jeg tippe at jeg har ihvertfall et tre ganger så stort bur, med eget soverom, egen stue og eget kjøkken.

    Så jeg flyr ikke så ofte på veggene her.

    Så sånn er det.

    Det eneste som mangler er om jeg kanskje skulle hatt en hunn-hamster her og, så hadde det nesten blitt som å leve i frihet.

    Men det spørrs om jeg får lov til det av myndighetene.

    Vi får se.

    Men her, så bruker jeg altså ikke så mye penger på mat.

    Her kan jeg kanskje leve på et pund om dagen, mens i Oslo brukte jeg kanskje 100 kroner dagen.

    Så sånn er det.

    Men så er jo også prisene på mat mye lavere i England.

    Men jeg får se om jeg får orden på noe budsjett osv. igjen, for jeg skeier ut noen ganger her og.

    Men vi får se om jeg klarer å skjerpe meg.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Dem har forresten sånn ost i Norge og, kom jeg på nå.

    Men det er sånn med mange forskjellige smaker.

    Hva heter den osten igjen da.

    Mora mi pleide å kjøpe den, på 70-tallet.

    Hm.

    Hun var jo i England, som au-pair, på slutten av 60-tallet.

    Og det merka man.

    For hun spiste veldig mye engelske greier, egentlig.

    Alt var engelsk nesten.

    Appelsinmarmelade, te, engelsk konfekt-godteri, tja.

    Det var mer og, men jeg kommer ikke på alt men.

    Hva var det for noe mer hun pleide å spise da.

    Kaffe hadde hun visst fått dilla på etter farmora mi, på Sand.

    Så hun må ha bodd der en stund og.

    Hm.

    Det hadde vært artig å visst hvor i England det var, som muttern var au-pair, nå som jeg bor i Storbritannia selv.

    Men man kan jo ikke vite alt.

    Så sånn er det.

  • Jeg blogger mer om mat, siden jeg er litt fan av det. (In Norwegian).

    Jeg blogger mer om mat, siden jeg er litt fan av det. (In Norwegian).

    I dag så steika jeg en sånn pakke av den ‘luksus’-karbonadedeigen, som jeg kjøpte her om dagen på Marks and Spencers:

    https://johncons-blogg.net/2009/01/ja-mens-man-fortsatt-venter-p-at.html

    Men jeg tenkte, at det kjøttet som den karbonadedeigen er laget av, er jo såpass bra, så man burde kanskje ikke ha på for sterkt krydra stekesaus osv.

    Så jeg bare heiv en boks med hermetiske tomater oppi panna, da karbonadedeigen var ferdig stekt.

    Også varma jeg opp hermetiske poteter og gulerøtter fra Tesco, som bare koster 2 kroner boksen circa.

    Og prisen?

    Tilsammen for det som er på tallerkenen, så ble det vel ca. 35 kroner.

    Så jeg har ikke råd å lage så dyr mat hver dag, for jeg er på budsjett, siden jeg er arbeidsledig osv.

    Men hvis man lager maten selv, og kjøper den beste og billigste maten i hver butikk, så varer ihvertfall pengene litt lengre, så får man ihvertfall i seg litt god mat i det minste, hvis man ikke driter seg ut når man lager maten, og at maten blir svidd f.eks. da.

    Men men.

    Så det neste blir vel at jeg kjøper ferske gulerøtter og poteter og tomater i butikken, og hakker dem opp, og hiver dem i gryter og steikepanner da.

    Vi får se.

    Det er nok enda sunnere det, hvis man kjøper ferske grønnsaker.

    Så da får man sikkert masse energi og sånn da.

    Det er mulig.

    Så vi får se hva som skjer.

    Jeg har ikke så mye gryter og sånn, og det er ikke sånn at jeg har drivi så mye med å koke poteter og gulerøtter og sånn, så jeg er litt skeptisk til hvordan det skal gå.

    Jeg har ikke så mye gryter og sånn heller nei, og kniver og har ikke oppvaskmaskin, og heller ikke varmtvann i springen, tenk det.

    Jeg har bare varmtvann i dusjen.

    Så jeg skulle hatt oppvaskmaskin i den leiligheten her.

    Så jeg får prøve å få meg en jobb.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog