I dag, (onsdag kveld), så var jeg, i Oslo, for å handle mat.
Og på Kiwi Waldemar Thranes gate, så var det ei kunde-dame, som absolutt, måtte gå i veien for meg, da jeg skulle finne noe, i den trange butikken.
Og på Rema Ila, så stod det en kar, og leste ukeblader, foran kassene.
Han stod delvis, foran køen, til den ene kassa.
Og hu kina-dama som satt der, begynte å kjefte, på kundene, og sa at de stengte, om et minutt.
Men stengetiden, det er vel tidspunktet, for når _inngangsdøra_ stenger, (mener jeg).
Og så må kundene, få lov til, å bruke den tida, som de trenger, på å handle.
Det er ikke riktig, at kundene, skal få kjeft, (fordi at de handler), mener jeg.
Da jeg jobba, på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba, fra høsten 1990 til høsten 1992), så var det ganske ofte sånn, at vi ikke fikk begynt, å telle kassene, før kanskje en halvtime, etter stengetid.
(Og en gang, så fikk vi vel ikke begynt, å telle kassa, før nærmere en time, etter stengetid.
Fordi at det var, så mange kunder, som dukka opp, før de fikk stengt butikken.
Noe sånt).
Men jeg jobba ikke, med å stenge butikken, på Matland/OBS Triaden.
Men jeg jobba, med det, (som leder), i Rimi.
(Det var spesielt, på Rimi Bjørndal, (på lørdager), som dette var aktuelt.
For der dukket det opp, ganske mange kunder, den siste timen, da).
Og da stengte jeg utgangsdøra, sånn at det ikke gikk an, å komme inn, (i butikken), ved stengetid.
(Og så stod det, en vanlig medarbeider, (ved inngangsdøra), og sa fra, til de kundene, som dukka opp, etter stengetid, at det var stengt.
Noe sånt.
Og de fikk noen ganger, lov til, å handle, hvis de ikke skulle ha så mye, (husker jeg)).
Men jeg gikk ikke å kjefta, på de kundene, som var igjen, i butikken.
(Selv om jeg fulgte med på dem, (må jeg innrømme).
For jeg måtte liksom vite, når det ikke var, fler kunder igjen, i butikken, (sånn at jeg kunne låse), da).
Da jeg var, på Rema Fredensborg, i dag, (lørdag), for å handle.
Så var de utsolgt, for masse julevarer, som koster, en krone, (eller noe sånt), per vare.
(Noe sånt).
Og da jeg jobba, som butikksjef, i Rimi.
Så hadde vi noe. som kaltes aktivitetsplasser.
Og de kampanje/tilbudsvarene, (som stod, på disse aktivitetsplassene), ble byttet ut, hver fjortende dag.
Og hvis vi skulle, ha noen varer, på tilbud.
Så var det sånn, at da måtte vi bestille inn ekstra, av de varene.
(Sånn at det ikke skulle bli utsolgt).
Unntaket var noe, som ble kalt partivarer, som vi bare solgte, til det ikke var mer igjen de, på lager.
(Noe sånt).
Men Rema-butikkene, de har masse Coca-Cola osv., på aktivitetsplass, i butikken, (har jeg lagt merke til).
(Nå i desember 2015).
Og samtidig, så er det utsolgt, i hylla, for marsipan, til en krone.
(Jeg så ikke etter marsipan, på Rema Fredensborg, i dag.
Men de var utsolgt for billig julegrøt og billig julebrus, husker jeg).
Så hvorfor ikke plassere, en kvart-pall, med marsipan, på enden av en hylle-reol.
Sånn at alle kundene, kan få nyte godt av, dette tilbudet.
Nei, det gir lite mening, å ikke gi disse gode tilbudene, ekstra plass.
På Matland, (hvor jeg begynte å jobbe, høsten 1990), så hadde de visst hatt tilbud, på klementiner, til en krone, per kilo, (en gang).
Og da hadde de ikke bare en kasse klementiner stående, (i fruktavdelinga).
Nei, de hadde visst fyllt opp, mye av gulvet, (i fruktavdelinga), med klementiner, (ble det sagt, av noen kolleger, (av meg), på Matland/OBS Triaden).
Så man glemmer, i våre dager, å ta inn ekstra, av tilbudsvarene, virker det som.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Dessuten, så er det sånn.
At hvis man handler, i en Rema-forretning, i Oslo.
Så står det ofte, et vanlig person-navn, på kvitteringa.
Og det er navnet, til franchise-tageren.
Og disse franchise-tagerne, blir nok ikke så glade, hvis Rema-kjeden bestemmer, at for eksempel pepperkaker, skal koste, en krone.
For da taper franchise-tagerne penger.
Så franchise-tagerne, vil kanskje ikke være lojale, når Rema bestemmer, at de skal ha masse forskjellige varer, på tilbud, til en krone.
For da vil kanskje franchise-tageren, nesten begynne, å grine.
Siden at hver gang, noen kjøper en boks pepperkaker, (til en krone), så blir det som, at franchise-tageren, mister et par kroner, i lommeboka si, (eller noe i den duren), da.
Så snusfornuftige og/eller fremmedkulturelle butikk-drivere, kan da muligens, begynne å angripe kundene, (som er økonomiske, når de handler).
Siden at de muligens sitter, i butikken, og regner på, hvor mange kroner, som de taper eller tjener, på hver enkelt kunde, da.
(Kan man vel forestille seg, ihvertfall).
Så noen kunder, (som reflekterer, over dette), vil kanskje kvie seg, for å kjøpe varer, til en krone, da.
For da får man kanskje A-gjengen og B-gjengen, (og der som er), etter seg.
Siden at butikk-driveren, kanskje har kontakter, i de gjengene, (eller noe i den duren), da.
(For alt hva jeg vet).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Dette, (at det er konflikter, mellom kjeden og franchise-tagerne).
Det er ikke noe, som jeg, har funnet på.
Men det har vært om dette, i nyhetene.
Når det gjelder, McDonalds.
For der har noen franchise-tagere, (som kanskje, er snusfornuftige da), gått til rettsak, mot McDonalds-kjeden, siden at de har satt prisen, på de billigste burgerne, så lavt, at restaurant-driverne, har tapt penger, på de kundene, som kun handler, de billigste burgerne.
I dag, (torsdag kveld), så dro jeg igjen, til Sandvika, for å handle mat.
I gangen så lukta det, (også i kveld), stramt/vondt.
(Men ikke når jeg kom tilbake, vel).
Da jeg gikk ut døra.
Så traff jeg delvis, en neger, (en med lyseblå dunjakke, som stod å røyka), med døra, (som jeg dytta opp, for å liksom komme meg ut), da.
Jeg husker at jeg tenkte det, at han negeren, (som stirra på meg, da jeg gikk forbi han), måtte være det motsatte av smart, liksom.
Siden at han stilte seg, akkurat der, hvor døra slo ut, (i mørket), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Da jeg kom til Kiwi Sandvika Kino.
Så var det sånn, at jeg lurte litt på, ei som jobba der, (husker jeg).
For hu Kiwi-dama, gikk liksom, rett mot meg.
Og hu glemte liksom rollen sin da, (må jeg si).
For siden at jeg, var kunde der, så skulle ikke hu Kiwi-dama, ha gått i veien for meg, (må jeg si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det var også sånn, at da jeg skulle betale, i kassa.
Så stod det noen varer, ved siden av kassa-båndet.
Og de varene tilhørte, to negre, som gikk fram og tilbake, til kassa, hele tida, (og som liksom ikke, ble ferdige, med å handle, da).
Noe jeg forklarte om, (at disse varene, som stod der, ikke var mine), til en lyshåret kassa-mann, (som satt i kassa, noe som er sjeldent, i våre dager, må man vel si).
Og kassereren sa da, at de som hadde de varene, var og henta noe annet.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
På Rema, så var det en farget kassamann, på jobb, (husker jeg).
(Han var ikke neger.
Men han hadde liksom en grå ansiktsfarge, (eller noe sånt), da.
Så han var kanskje fra Tyrkia eller Albania, (eller noe sånt), da.
Noe sånt).
Og han kassamannen, (som var litt lav, og som så rimelig sliten ut).
Han spurte ikke, om jeg ville ha kvitteringa, (husker jeg).
Og det synes jeg, at er litt dårlig.
For det lærte vi vel, på Matland/OBS Triaden, (og i Rimi).
At vi, (som kassa-folk), alltid skulle spørre kunden, om han ville ha med kvitteringen, da.
(Noe sånt).
Så det var litt dårlig, må jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Den døra, som jeg nesten traff han negeren, (som hadde blå dunjakke), med.
Det er egentlig en nød-utgang, (fra den tida, da det het Thon hotel Høvik her), vel.
Så den døra, er litt kronglete, å bruke, (vil jeg si).
Men det var den veien, som vaktmesteren gikk, (og det er også der postkassene henger), da han viste meg rundt, på eiendommen.
På den tida, da jeg flytta inn her, (i august), husker jeg.
Nå i kveld, så var jeg, i Sandvika, for å handle mat.
Og i gangen, (her på tidligere Thon Hotel Høvik).
Så lukta det, rimelig stramt/harskt, (må jeg si).
Men jeg så ingen ‘stinke-folk’, (for å si det sånn).
Så hva det var.
Det kan man kanskje lure på.
Men lukta var rar ihvertfall, (må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
På Kiwi, i Sandvika sentrum, (ovenfor Sandvika Storsenter der).
Så hadde kassamannen, noen krykker stående, ved den midterste kassa, (hvor han drev med noe avisretur, eller noe sånt, vel).
Og jeg måtte spørre han, hvilken kasse det var, som ble åpen.
Men da jeg selv jobba, i butikk, (på Rimi Nylænde, for eksempel), og var ‘første-mann’, i kassa liksom, så pleide jeg, å si: ‘Det blir ledig kasse her’, (husker jeg).
(Hvis det dukka opp, en kunde, i kassa-området, mens jeg selv holdt på med, å rydde hyller, ved kassa, for eksempel).
Men på Kiwi Sandvika Kino, (heter vel den Kiwi-butikken, som jeg var på, i dag), så er de ansatte, ‘stille som mus’, (må man vel si), når jeg nærmer meg kassaområdet, (og de holder på, med noe ‘surr’, rundt kassene), da.
Så jeg må da selv, ta initiativet, og spørre om, hvilken kasse det er, som blir åpen.
(Må jeg si).
Og det er litt dårlig kundeservice, (vil jeg nok si).
(Når kassa-betjeningen, liksom ikke ‘gidder’ å si, hvilken kasse det er, som blir ledig.
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og på Rema i Sandvika sentrum, så var det ikke noe bedre, (må jeg si).
Jeg var der, cirka ti minutter, før stengetid, (som er, klokka 23).
Og da var det masse vann, på gulvet, (må jeg si).
Og det kjørte en elektrisk ‘vaskebil’, rundt i butikken, (med en pakistaner oppå, var det vel).
Så man måtte passe seg, for å ikke falle, på gulvet, og brekke beina, da.
Og man måtte også passe seg, for å ikke bli påkjørt, av den elektriske vaskebilen, (som kjørte rundt der), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Da jeg kom til kassa.
Så var det han ‘I nøden spiser fanden fluer’, som jobba der, (husker jeg).
(Han hilste på meg, like etter at jeg gikk inn, i butikken og.
Da oppholdt han seg, i frukta, (eller noe sånt), vel).
Og ‘I nøden spiser fanden fluer’, banna igjen, i kassa, (la jeg merke til).
Han sa: ‘Å dæven’, til ei ung blondinne, som var foran meg, i køen, (i den eneste åpne kassa der).
Og da jeg skulle betale, så spurte jeg, han ‘I nøden spiser fanden fluer’.
Om det ikke var bedre, å vente, til etter stengetid, med å begynne, å vaske, i butikken.
(For folk kunne falle og brekke beina der, sa jeg).
Men det hadde de ikke tid til, sa han ‘I nøden spiser fanden fluer’, da.
Så det er dårlig kundeservice, på Rema og, (i Sandvika), vil jeg si.
For når dem ikke gidder, å vente, til at kundene, er ferdige, med å handle, før de begynner, med å vaske.
Så er det dårlig kundeservice, (vil jeg si).
På den tida, som jeg selv jobba, som butikksjef, (på Rimi Nylænde osv.), så lot jeg ikke vaskefirmaet, begynne å vaske, mens kundene var, i butikken, (sånn som jeg husker det).
Hvis vaskefirmaet, ikke hadde hørt på meg, om dette.
(Noe jeg antagelig lærte om, på Matland/OBS Triaden, at man skulle vente, til kundene var ute av butikken, med å begynne, å vaske gulvet).
Så ville jeg nok, ha prøvd, å tatt dette opp, med distriktsjefen.
Og eventuelt prøvd, å få bytta ut, dette ‘tulle-vaskefirmaet’, som ikke har forståelse, for dette med kundeservice, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Etter at jeg begynte, å jobbe, på Rimi Munkelia, (annenhver lørdag, (fra desember 1992, mens jeg var, i militæret)).
Så var det sånn, at Magne Winnem, (min tidligere klassekamerat, fra russeåret, på Gjerdes handelsskole, i Drammen), som ansatte meg, på Rimi Munkelia, (etter at det ble litt krøll, (må man vel si), mellom meg og den femte kassalederen, (var det vel), på Matland/OBS Triaden).
Han fikk sin britiske kusine, (nemlig Kristin Dobinson, heter hu vel), til å vaske gulvet, i butikken der, (på Rimi Munkelia, på Lambertseter), husker jeg.
Og det gjorde hu vel, før butikken åpna, (sånn som jeg husker det).
Men dette problemet, (med at vaskefirmaene begynner, å vaske gulvene, i butikken, under åpningstiden).
Det fikk jeg vel aldri tatt opp, med distriktsjefene, i Rimi, (sånn som jeg husker det).
Men man må vel si, at dette er dårlig kundeservice.
Når man liksom, må ‘subbe’ rundt, i butikken, for å unngå å skli, på alt vannet, som ligger, rundt omkring, i midtgangene der, da.
Så det er en uting, (vil jeg si), at de begynner å vaske gulvet, i butikken, mens butikken fremdeles, holder åpent.
Dette må man nok si, at er dårlig kundeservice, (vil jeg si).
(Det at de bruker brus-industrien sin emballasje, liksom).
Det minnet meg om, at jeg hadde EMV-brus, (EMV betyr (Rimi sine) egne merkevarer), i brus-kasser, på Rimi Lambertseter.
(Da jeg jobba, som butikksjef der, fra 1998 til 2000).
Og da stod det et tårn liksom der, med gule 1.5 liters bruskasser.
(Og Rimi brukte også de bruskassene, til kampanjer.
For de hadde noe som kaltes kasse-skjørt.
Og det var rød papp, (med Rimi-logo på), som skulle tres, utenpå store, gule brus-kasser, (for 1.5 liters brus), da).
Og det minner meg på.
At Magne Winnem, var landets yngste Rimi-butikksjef, i sin tid.
(Noe hans far, sa i hans bryllup, (hvor jeg var forlover), husker jeg).
Og da.
(Etter at Winnem ble landets yngste Rimi-butikksjef).
Så inviterte Winnem meg, til å besøke han, i butikken hans, (på Rimi Munkelia), da.
Og da, så viste Winnem meg brus-avdelinga der, (som jeg har skrevet om tidligere, på blogg og i memoarer), vel.
Og dette var i 1991.
Og der skulle jeg egentlig bli butikksjef, i 1998.
Men så ble det Rimi Lambertseter, istedet.
Og da var det tull med brusen, husker jeg.
‘Audi-Monika’, (som var Winnem sin assistent, i 1991, vel), hadde vært butikksjef før meg, på Rimi Lambertseter.
Og hu hadde fyllt opp inngangspartiet, med halvpaller, med EMV-brus.
Så det hindret innsynet, i butikken, da.
Og på et jobbintervju, som jeg var på, på Rimi Klemetsrud, i 1994, (var det vel).
(Det var den dagen Johan Jørgen Holst døde, mener jeg å huske).
Så var det noe, med en far, på pause-rommet, husker jeg.
Så dette kan være, at noen innen Rimi, (og muligens også innen Coop, siden at Rimi Klemetsrud-butikksjefen Rune Løvdahl, hadde jobbet, i Coop, før han begynte, i Rimi).
Ikke likte det, at jeg besøkte Winnem, på Rimi Munkelia.
Hvem vet.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Men så kan man lure på.
Hvorfor inviterte Magne Winnem meg, til å besøke han, på Rimi Munkelia?
Jeg jobba, på den her tida, på Matland/OBS Triaden, i Lørenskog.
Og det var jo en konkurrent, (til Rimi), må man vel si.
Jeg skjønte vel egentlig ikke poenget helt, med dette besøket selv.
Det er mulig.
Det var som noe sosialt da, at jeg var som en slags støttekontakt, for Winnem, kan man vel kanskje si.
At Winnem ville ha skryt, liksom.
Hva vet jeg.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Men det blir vel ihvertfall en interessant diskusjon.
Er det greit, å be kamerater, om å besøke en, på jobb?
I ‘gamle dager’, (mens jeg bodde i Oslo, hvor jeg bodde, fra 1989 til 2004).
Så kunne jeg diskutere sånne her ‘handel og kontor-ting’, med Magne Winnem.
Men han gjemmer seg liksom nå, (må man vel si), av en eller annen grunn.
(Etter at jeg begynte å blogge osv., i 2007).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Nå har jeg skrevet om dette, på blogg, tidligere.
Og Winnem var sånn, (ifølge vår medruss Raymond fra Drammen), at han alltid fant på mye rart.
Så det ble kanskje litt mye, til tider.
Så jeg glemte kanskje, å spørre så grundig alltid, angående Winnem sine forslag, til ting vi skulle gjøre.
(Det var ikke bare det, at Winnem ville, at jeg skulle besøke han, på jobb.
Det var også sånn, at Winnem dro meg med, til Unge Høyre, (i Høyres Hus, i Stortingsgata).
Og også på en generalforsamling, i et aksjefond, (hvor han hadde aksjer).
Og dette var på rundt den samme tida, (nemlig på begynnelsen av 90-tallet), da).
Men hvorfor Winnem fant på så mye rart, (som han ville ha med meg på), det veit jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Men Winnem var også ‘sånn’, da vi gikk i samme klasse, på handel og kontor.
Han ville at vi skulle inspisere matbutikker, (i Drammen sentrum), i storefri, liksom.
Så dette var noe handel og kontor-greier, må jeg si.
Eller, vi gikk jo, på datalinja.
Men det var jo egentlig dataøkonom-linja.
Så om dette var noe handel og kontor/økonom-greier, (fra Winnem), da.
(Noe sånt).
Og vi jobba jo også begge, i matbutikker.
(Winnem jobba, (som leder), på en Rimi-butikk, i Asker.
Og jeg jobba, på CC Storkjøp, i Drammen, (hvor jeg var utvekslingselev, dette skoleåret, da)).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Men jeg husker det, fra russeåret, (på Gjerdes videregående), i Drammen.
At de fleste, i klassen vår, (inkludert meg selv), ønsket å studere, etter at vi var ferdige, med tolv års skolegang.
Men ikke Winnem, da.
Han ville jobbe, som Rimi-leder, (husker jeg).
Så det var kanskje sånn, at Winnem følte seg litt ‘noldus’.
Siden at ‘alle de andre’, liksom skulle studere, da.
Og at han derfor, ønsket å henge litt sammen med meg, som gikk, på NHI osv., da.
Det er mulig.
Men i Rimi, så var det veldig få, som hadde, høyere utdannelse, (som NHI jo er), husker jeg.
Så det er kanskje sånn, at butikkfolk, (både her og der), føler seg litt ‘noldus’, når de møter meg, som har gått, på NHI osv., da.
(Hva vet jeg).
Og at de derfor, tuller med meg, i butikkene osv., da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Men da Winnem ville, at han og jeg, skulle inspisere en matbutikk, (i Gågata), i Drammen sentrum, (skoleåret 1988/89).
Så syntes jeg, at dette, virka litt merkelig.
(At vi skulle inspisere, en matbutikk, som ingen av oss jobba i, liksom).
Men da var det sånn, at Winnem bare smilte litt kanskje, og ikke ville forklare, da.
(Noe sånt).
Så Winnem kan være litt hemmelighetsfull, (vil jeg si).
Så Winnem er kanskje litt som et mysterium, (noen ganger), må man vel kanskje si.
Da jeg gikk på bussen, så lukket buss-sjåføren døra, foran ‘trynet’, på meg.
Så jeg måtte stoppe døra, med armen.
Makan.
Jeg sa: ‘Oj, da’, (et uttrykk, som jeg vel har, etter min Romerike-tremenning Øystein Andersen, som jeg ikke har noe kontakt med, lenger).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På bussen, så satt det en ‘skummel’ kar, med grått hår, som gikk gjennom inneholdet, av en lommebok, (husker jeg).
Hva har skjedd, med Bærum, kan man kanskje lure på.
Siden at de nå ikke er så sossete og snobbete lenger, (som de vel var kjent for å være, på 80-tallet).
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Før jeg gikk på bussen, (i Høvik), så gikk jeg gjennom en fotgjenger-tunnel.
Som går under E18, (altså motorveien mellom Oslo og Drammen), da.
Og der var det litt vanskelig, å gå, den siste bakken, opp mot veien, hvor bussen kjører, (husker jeg).
For det var litt glatt, da.
Og det husker jeg, fra ifjor, (da jeg bodde på Slependen).
At dem ikke er like flinke, til å strø/ise, i Bærum, som i Oslo, (må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
I Oslo, så handla jeg, på Kiwi, ved St. Olavs Plass.
(For klokka var nærmere 22, vel.
Og nesten alle Rema-butikkene, var stengt.
Så jeg gikk i retning av Rema Fredensborg, (som er åpen, til klokka 23, på lørdagene), da).
Og ei blond kassadame med briller.
Hu trykte ut to handlelapper, (la jeg merke til).
Jeg spurte om det var noe nytt.
Og da sa hu kassadama, at det var fordi, at hu hadde måttet ta en ‘korriger siste’, på en bærepose.
Så Kiwi-ansatte, må visst ta vare på kvitteringen, hvis de må bruke, ‘korriger siste’-knappen.
Det har jeg ikke hørt om før, (i butikk-verdenen).
Jeg har jobbet på CC Storkjøp i Drammen, Matland/OBS Triaden i Lørenskog og i mange Rimi-butikker.
Men i alle disse butikkene, så var det sånn, at hvis vi måtte slå retur, (altså at vi måtte låne retur-nøkkelen, av en leder), så skulle vi ta vare på kvitteringen.
Men ikke for ‘korriger siste’.
Så i Kiwi, så har de veldig strenge rutiner, (i forhold til de jeg selv er vant til da, fra da jeg jobba som kasserer og seinere leder, i dagligvarebransjen, fra 1988 til 2004), må jeg si.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det stod ei ‘strigla’ blondinne, og ringte, på fortauet, like ved Rema Fredensborg, (la jeg merke til).
Og Rema Fredensborg hadde også en rar kampanje, som de har reklamert for, en stund, vel.
Nemlig at i dag, (lørdag 17. oktober), så ville alt overskuddet, fra deres plomme-salg, gå til regnskog-fondet.
Jeg vet ikke hva plommer har med regnskogen å gjøre.
Men det er kanskje noen andre som veit det.
Og da jeg skulle pakke varene.
Så dukka det opp en tyrker der, i 40-50-åra.
Han gikk feil vei, inn i butikken.
(Han gikk inn, der hvor jeg stod og pakka varer).
Og begynte å snakke om at han skulle ha en kilo plommer.
Og kassadama måtte vise han noe, da.
Og da glemte hu, å spørre meg først, om jeg ville ha lappen.
Så det måtte jeg spørre om, etter at hu var ferdig, med sin ‘plomme-utflukt’, da.
(Hun kunne kanskje ha ringt opp en leder, på callinga, og bedt han/hun, om å gjøre ‘plomme-ting’.
Men men).
Dette virka litt snodig.
(Og det kunne muligens virke, som noe ‘gateteater-sharia’, rundt det, at jeg bytta en flaske saft der, her om dagen.
For jeg hadde kjøpt Lerum-saft, istedet for Rema-saft.
Og Lerum-safta er cirka tre ganger så dyr.
Og disse varene ser nesten like ut, og står ved siden av hverandre, på et slags plastbrett, (som vel egentlig er ment for brus), som de deler.
(Istedet for å la disse varene stå, i sin originale emballasje, da).
Så Rema er litt harry da, må man vel si.
Og da, (når jeg bytta den safta, på tirsdag, (under fotball-landskampen, var det vel), så stod det ei brunette, og hang, (må jeg si), i/ved kassa, til en ung brunhåret arbeider, (som vel var den samme unge mannen, som var ‘over-vennlig’ mot meg, må man vel si, (og begynte å åpne bæreposene for meg, osv.), lørdag for en uke siden).
Så dette var litt snodig da, må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jeg kan også ta med om det.
(Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).
At Hava Özgyr, (fra Rimi Bjørndal), en gang fortalte meg det vel, på bussen, etter jobben, at fornavnet mitt, (Erik), betyr ‘plomme’, på tyrkisk.
I dag, så tok jeg en buss, som går cirka klokken 22, fra den nærmeste holdeplassen, (Glassverkveien), fra der jeg bor.
Og jeg la busskortet mitt, på ‘buss-leseplaten’, for å se, om den ville lyse grønt, som vanlig.
Men den lyste ikke grønt, men istedet så pep leseplaten, (litt lavt).
(For disse leseplatene, finnes det flere typer av, da.
Så noen ganger så skal busskortet få leseplaten til å pipe.
Og andre ganger så skal busskortet få leseplaten til å lyse grønt, da.
(Noe sånt).
Forstå det den som kan).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg tok Rykkinn-bussen til Galleri Oslo.
Og slo huet i taket, når jeg skulle gå ut.
Er dette en buss for dverger, (eller noe), tenkte jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Den Rykkinn-bussen, stopper på et nytt sted, hver gang, (på Galleri Oslo-området der), virker det som.
Og når jeg hadde gått gjennom, en av de ‘uforståelige’ elektriske dørene, til senteret.
Så gikk jeg videre.
Til jeg havnet ved rulletrappene, (i midten av senteret).
Og da fikk jeg minibanken, på venstre hånd, (mot normalt høyre hånd vel), når jeg kom fram til rulletrappene, (husker jeg).
Og cirka mellom minibanken og rulletrappen.
Så stod det tre karer, hvorav en med batong vel, (så han var kanskje en slags vekter), og hang, (husker jeg).
En av vekterens kamerater, så rimelig skjeggete ut.
Så hva dette var, det vet jeg ikke.
Om det var sånn, at vekteren prøvde å få han med skjegget til å gå ut, eller noe.
Det så ikke sånn ut heller.
Men disse tre hang bare der, da.
Så om dette var noe gate-teater?
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg tok rulletrappen opp.
Men midt i rulletrappen.
Så tenkte jeg det, at jeg kan prøve å finne den holdeplassen, til 37-bussen, som er en stasjon nærmere Helsfyr enn Jernbanetorget/Oslo City.
Men den holdeplassen fant jeg ikke, i mørket der.
Så jeg gikk bort, til ved Oslo City, da.
Så tok jeg 37-bussen til St. Hanshaugen.
Og dro på Rema.
Og bussen, den hadde stoppa lenge, på hver holdeplass, (som om den var en trikk cirka), husker jeg.
Så jeg hadde litt dårlig tid, da.
Men jeg betalte for varene, (på Rema), cirka 22.50, (mener jeg at det var).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jeg skulle også på Kiwi, (hadde jeg tenkt).
Og jeg var på Kiwi, klokka 22.59, (stod det, på mobilen min).
Og jeg fikk gå inn i butikken.
Men en butikkleder, (som minna meg litt om Kjetil Prestegarden, fra Rimi, må jeg nok si).
Han sa et eller annet, som jeg ikke husker.
Jeg sa det, at klokka var ikke 23, så de hadde vel fortsatt åpent.
(Noe sånt).
Og da sa butikklederen ‘greit’, vel.
Og så sa jeg, at det stod en plakatbukk, foran inngangsporten.
Og da sa lederen, at jeg måtte gå feil vei, gjennom kassa.
Og da sa jeg greit, vel.
Og jeg sa også det, (for å fleipe litt), at jeg kjente Tom (Gulbrandsen) som hadde vært butikksjef der.
For butikklederen ville først ikke la meg handle der, vel.
(Noe sånt).
For han stod i døra, når jeg dukka opp der, da.
(Eller, det stod ingen i døra.
Men da jeg nærmet meg døra, så begynte han butikklederen, å liksom gå mot meg, (fra ‘ingensteder’), da.
Så jeg trodde først, at det skulle gå greit, (å rekke butikken).
(Siden at det først ikke stod noen, i døra).
Og så dukka det plutselig opp en ‘fysak’ der, (eller hva man skal si), da.
Noe sånt).
Og så sa han butikklederen noe.
Og så sa jeg, at var ikke Tom fra Romerike, da.
Og så sa jeg det, at hvis de hadde hatt butikksjef, fra Romerike, så måtte jeg vel få lov til, å handle ferdig.
Men så sa han lederen, at jeg ikke fikk lov til, å handle noe ‘storhandel’.
Og da syntes jeg, at han butikklederen, ble så ‘klam’.
For hva som menes, med storhandel, det er kan vel være så mangt, (må man vel si).
Jeg hadde bare noen få ting, igjen på handlelisten min, (jeg hadde jo vært på Rema).
Men jeg orka ikke, å diskutere, med han klamme butikklederen, om dette var en slags storhandel, (eller ikke), da.
Og han butikklederen, var mer som en purk, enn en som drev med kundeservice da, (må jeg si).
(For han dreiv og ropte etter meg, (må man vel si), sånn som jeg husker det).
Så det ble litt utrivelig der da, må man vel si.
Så jeg bare sa det, at jeg gikk heller på Rimi, (som stenger en time seinere, på St. Hanshaugen, enn det Kiwi og Rema gjør).
(Selv om jeg har en arbeidssak, mot nettopp Rimi, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jeg har jo jobbet, på Matland/OBS Triaden, i Lørenskog.
Og der var det sånn, at alle fikk handle ferdig, (sånn som jeg husker det).
Og noen ganger, så fikk vi ikke begynt, å telle kassa, før en halvtime etter stengetid, (eller noe i den duren).
Så det er flere måter, å stenge en butikk på, da.
Det er helt sikkert.
Og jeg tenkte litt, (mens jeg lagde mat), på hvordan dette kan ha vært, i gamle dager.
Jeg handla en gang, på et landhandleri, på/ved Kvitfjell vel, på vinterøvelsen, under førstegangstjenesten.
Og der, (på fjellet, i Lillehammer), så var det ei gammel kone og en gammel ‘gubbe’, som stod, bak en disk, da.
Og så plukka disse ned varene, fra hyllene, som stod bak disken.
Og stengte kanskje klokka 13, på lørdager, (for alt hva jeg vet).
Og så kom jeg der, klokka 12.59, da.
Med handleliste og alt.
Hva hadde de sagt da, tro.
Nei, du får ikke handle noe storhandel.
Eller, nei vi har stengt.
Hvem vet.
Hvordan var dette i ‘oldtiden’, liksom.
Hva er den riktige måten, å stenge butikken på.
Jeg har jo jobba, på Matland/OBS Triaden, så jeg får vel holde, en knapp, på den stengemåten deres.
Men hvis man kom på Vinmonopolet, et minutt før stengetid, i ‘gamle dager’.
Så fikk man vel kjøpt, det man hadde, på handlelista si, (vil jeg nok tippe på).
For det finnes en skjetsj, om en, (Rolf Wesenlund vel), som kommer for seint, på Vinmonopolet.
Men hvis jeg skulle tolke den skjetsjen, så var det nok sånn, at man fikk kjøpt, så mye man ville, bare man rakk, å komme seg innenfor døra, (til Vinmonopolet), før stengetid.
