PS.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var det sånn, (på Matland/OBS Triaden), at ‘Dverge-Lene’ og hennes daværende samboer Knut Hauge.
De pleide å kjøre meg hjem etter jobben, rimelig ofte.
De første månedene, som jeg jobba der.
(Jeg jobba der fra høsten 1990 til høsten 1992.
Var det vel).
Dette var jo i Lørenskog/Rasta.
Så det var ikke sånn at det gikk t-bane hvert kvarter.
(For å si det sånn).
Selv om jeg var fra Berger, og var vant til busser som gikk annenhver time, om kvelden.
Så det var hver gang sånn, at disse ønsket, at jeg skulle sitte på.
(Sånn som jeg husker det).
Som noe sosialt, muligens.
(Noe sånt).
I min første spisepause der, (var det vel), så begynte ‘Dverge-Lene’ å bable til meg, fra den andre enden, av spiserommet.
Og det viste seg, at hu hadde nettopp gått på folkehøyskole i Drammen.
(Og det var vel muligens sånn, at hu hadde hørt om CC Storkjøp.
Som var den butikken, hvor jeg hadde jobba, (i Drammen), et drøyt år tidligere.
Og som var den butikken, hvor jeg hadde min matbutikk-bakgrunn fra, da.
For å si det sånn).
Og etter dette, så var det alltid Knut og Lene ditt, og Knut og Lene datt.
Disse var jo et par.
Og de var begge noen måneder/år eldre enn meg.
Og de begynte på Matland, før meg.
Og vi var på samme skift, (i kassa).
(Jeg fikk et halvårs vikariat der, i kassa.
Og jeg hadde jobba en del, (på CC Storkjøp i Drammen), etter skolen, det året jeg var russ.
Og derfor så trengte jeg ikke så mye opplæring, (som de andre søkerne).
Så derfor fikk jeg jobben, (av ei Klara på kontoret), da.
For å si det sånn).
Så det var ikke så lett, for meg, som 20-åring.
Og liksom få distansen riktig, til dette paret.
(Må man vel si).
Og en gang, som Knut og Lene skulle kjøre meg hjem, etter jobb.
Så var han Are også der.
Jeg la merke til, at han var feminin, blant annet på den måten, at han brukte veldig mye hårspray, i håret, (karer på den tida, brukte vel som regel hårgele, (og ikke hårpray), for å si det sånn).
Så jeg tenkte nok, at Are var tvilsom, (som de sier).
Men han var ikke ute av skapet.
Og jeg leide rom av Mette Holter og Arne Thomassen, (min tidligere stefar), på Furuset.
Og jeg så på MTV der.
Så jeg sa sånn: ‘Yo’, (var det vel), til Are.
(Dette var muligens noe som min tremenning Øystein Andersen også pleide å si.
Noe sånt).
Eller om det var Are som sa yo.
Hm.
Men jeg ble ikke noe mer kjent med Are.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
