johncons

Stikkord: Matrix

  • Min Bok 5 – Kapittel 222: Mer fra høsten 2004

    Det var forresten også sånn.

    At etter at jeg hadde slutta, på Rimi Langhus, (rundt månedsskiftet august/september, i 2004, må det vel ha vært).

    Og før jeg dro for å studere, i Sunderland.

    (Studiene mine der begynte i midten av september, husker jeg).

    Så ringte Pia meg, (må det vel ha vært).

    Hu ville at jeg skulle møte henne og bestemor Ingeborg osv., i Drøbak.

    For de ville minnes min mor, ved hennes grav der, da.

    (Noe vi noen år pleide å gjøre, på mora mi sin dødsdag, i årene etter at hu døde).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    (Når jeg søker på Dis.no nå.

    Så ser jeg det, at mora mi jo døde, 13. september, i 1999:

    http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=2305661

    Så det her kan vel ha vært rundt 13. september, i 2004, da.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men).

    Når jeg ikke hadde bil, (jeg hadde jo først en HiAce og litt seinere en Sierra).

    Så pleide jeg å ta bussen, når jeg skulle ut til Drøbak.

    Og denne gangen, så var jeg litt i sjokk, siden jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Så jeg tulla litt, og tok bussen til Drøbak, fra en holdeplass, som var bak Stortinget, (eller noe sånt), vel.

    Og så gikk søstera mi på den samme bussen, ved Plata der, (nede på Jernbanetorget da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I Drøbak, så møtte vi bestemor Ingeborg, ved den parkeringsplassen, som ligger over gata, for kirken der, (husker jeg).

    Det var onkel Martin, (som muligens kjørte tante Ellen sitt hvite vrak av en bil, hvis jeg husker riktig), som bestemor Ingeborg hadde sitti på med, inn til Drøbak, (husker jeg).

    Og onkel Martin sin unge datter, Liv Kristin Sundheim, fra Ås, (som det står om i skattelistene, at er født i 1991. Så hu var vel i 13 års-alderen, på den her tida, da), var også med, (husker jeg).

    (Jeg så forresten på skattelistene, at det stod at Liv Kristin heter ‘Liv Kristin Ribsskog Sundheim’:

    http://skattelister.no/skatt/profil/liv-kristin-ribsskog-sundheim-45807730/

    Men Liv Kristin er altså datter av min onkel, (min mors lillebror), Martin Ribsskog.

    Og hans tidligere kjæreste, (hvis ikke de var samboere), Kari Sundheim:

    Og når Sundheim står som det bakerste etternavnet, så ser det jo ut som at faren eller ektemannen hennes, heter Sundheim.

    Men Sundheim-navnet er etter mora, da.

    Så de har tulla litt, (kan man kanskje si).

    Så onkel Martin og mora til Liv Kristin, er kanskje hippier, (eller feminister), eller noe sånt, da.

    Hvem vet).

    Og vi gikk til graven, til mora mi, da.

    Og de andre folka.

    (Det vil si bestemor Ingeborg, Pia, onkel Martin og Liv Kristin).

    De stod bare ved graven, (til mora mi), en kort stund, (husker jeg).

    Så jeg syntes ikke at det ble som noen minnemarkering egentlig.

    Så jeg ble stående ved graven til mora mi, en stund aleine, da.

    (Bare for å få summet meg litt, liksom).

    Etter at de andre hadde flytta seg, etter å ha kun stått ved graven, (til mora mi), i noen få sekunder, vel.

    (Etter at bestemor Ingeborg, (må det vel ha vært), fikk oss til å gå fram til graven, i samlet flokk, og så stå der i noen sekunder, på en rekke, da.

    Noe sånt).

    Før Pia, (eller om det var bestemor Ingeborg), ropte på meg, og sa at jeg måtte slutte å stå der, da.

    (Noe sånt).

    Så det ble egentlig ikke som en ordentlig minnestund.

    Det ble egentlig bare som noe tull, stress og mas, (må jeg vel si).

    Så Pia, bestemor Ingeborg, onkel Martin og Liv Kristin.

    De er kanskje veldig overfladiske, da.

    (Eller bestemor Ingeborg er jo død, så det er kanskje stygt å skrive negative ting om henne.

    Men jeg prøver jo å få skrevet om alt som har skjedd, så.

    Men men).

    For dette skulle vel være en tid for ettertanke da, eller ihvertfall en tid for å minnes mora mi.

    Men det var som at disse andre, som jeg var der med, ikke hadde noen særlige tanker, inne i hodet sitt, liksom.

    (Må jeg vel si).

    Som de liksom kunne tenke på, mens de stod der ved graven, til mora mi, da.

    Noe sånt.

    Sånn virka det litt, for meg, ihvertfall.

    (Hvis jeg skal være ærlig).

    For hva var poenget, med å dra til Drøbak der, (for å minnes min mor), hvis dette bare var for syns skyld, liksom.

    Nei, det kan man kanskje lure på.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at vi var på kirkegården.

    Så gikk vi til en cafe, i Drøbak sentrum, for å spise et lite måltid.

    (Noe vi pleide å gjøre, under de her ‘seansene’, da).

    Og jeg husker at det ble sånn, at jeg betalte for min mat.

    Mens bestemor Ingeborg betalte for maten, til alle de andre, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg mener å huske det, at onkel Martin klagde på Liv Kristin, mens vi gikk tilbake, til ved kirken der, igjen.

    For Liv Kristin var litt vill, kanskje.

    Hu var ikke helt alvorlig, ihvertfall.

    (Som man kanskje burde være, på sånne minnehøytideligheter, da.

    Dette her var nok for å markere det, at det var fem år siden, at mora mi døde, tenker jeg nå).

    Men Liv Kristin var jo nesten en ‘fjortiss’, (på den her tida), så hu hadde kanskje litt problemer, med å oppføre seg, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde egentlig ikke lyst til å fortelle noen det, at jeg skulle, til Sunderland.

    (For dette var jo egentlig en flukt, fra noe ‘mafian’, for meg, da).

    Men da vi fem ‘Ribsskog-folka’, satt på den cafeen, i Drøbak sentrum, etter at vi hadde minnet mora mi.

    Så var det bare noen få dager, til jeg skulle dra, til Sunderland, (for å studere), da.

    Og av en eller annen grunn, så nevnte jeg det, at jeg skulle dra for å studere, (i utlandet), da.

    (Kanskje det var snakk om å planlegge et nytt besøk, hos bestemor Ingeborg eller onkel Martin.

    Hvem vet).

    Men jeg stolte egentlig ikke på noen, av de her Ribsskog-folka, da.

    (Ihvertfall ikke etter at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Så da Pia, (var det vel), spurte meg om, hvor jeg skulle dra, for å studere.

    Så sa jeg det, at jeg skulle studere, i Newcastle, da.

    (En by som ligger i samme ‘metropolitian county’, (nemlig Tyne and Wear), som Sunderland, da.

    Har jeg sett, på nettet nå, i forbindelse med at jeg dro på en to dagers-ferie, til Scarborough, i forrige uke, nemlig i slutten av juni 2013).

    Og jeg hadde jo også lurt på, om jeg skulle studere, ved University of Newcastle.

    (Noen måneder før det her).

    Men valget falt til slutt på University of Sunderland, da.

    Siden det var billigere, å studere der, da.

    Jeg hadde egentlig ikke planlagt det, å fortelle Pia og dem, at jeg skulle dra, for å studere, i utlandet, da.

    For jeg hadde glemt det, (må jeg innrømme), at det var fem år siden at mora mi døde, (på den her tida).

    Så jeg var ikke forberedt på, å forklare min mors slekt om det, at jeg skulle studere, i utlandet, da.

    Men dette plumpet nok bare ut av meg, liksom.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Mens vi satt og spiste, (på uteserveringen), på den cafeen, da.

    (En cafe som hadde utsikt til Oslofjorden, (og muligens Drøbaksund festning), vel.

    Noe sånt.

    Og som holdt til i et lite, hvitmalt trehus, vel.

    Noe sånt).

    Og jeg hadde ikke fortalt til noen, på jobben, at jeg skulle studere, i Sunderland.

    (Selv om det er mulig, at de skjønte det, at jeg skulle studere, i England.

    Jeg mener å huske at Fredrik Karlsson, (fra Rimi Langhus), ‘babla’ om noe sånt ihvertfall, våren eller sommeren 2004).

    Så jeg var vant til å ikke nevne Sunderland, da.

    Så da jeg fikk et direkte spørsmål, (fra Pia vel), om hvor jeg skulle studere.

    Så sa jeg automatisk Newcastle da, (må jeg innrømme).

    For jeg var vant til å ikke nevne at jeg skulle studere, i Sunderland, på jobben.

    (For de trodde at jeg skulle studere i London, tror jeg.

    Men det hadde ikke jeg sagt til dem.

    Men de gjetta seg vel kanskje fram til det, at jeg skulle studere, i England, (tror jeg).

    Det kan vel muligens ha vært sånn, at jeg hadde hatt med meg noen papirer, fra IEC, på jobben, en dag, etter at jeg hadde vært innom hos IEC, (i Nedre Slottsgate vel), før jeg dro til jobben, da.

    Noe sånt).

    For jeg tenkte vel noe sånt.

    Som at hvis jeg skulle flykte, fra noe ‘mafian’.

    Så var det vel en fordel, at færrest mulig folk, visste hvor jeg skulle dra, liksom.

    Og søstera mi røyka jo hasj, (og sånn).

    Så jeg stolte ikke helt på henne, etter at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av noe ‘mafian’, da.

    (Hvis jeg skal være ærlig).

    Så derfor, så sa jeg det, at jeg skulle til Newcastle, (og ikke til Sunderland), for å studere, da.

    (Under den her markeringen, av min mors dødsdag, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da vi kom tilbake til Oslo, (med bussen).

    Så ville Pia at jeg skulle bli med henne, til der hun bodde, i Tromsøgata, (husker jeg).

    Pia dro meg med, fra ved Plata der, og forbi Oslo City, og bort til ved Gunerius der, (husker jeg).

    Og mens vi gikk forbi Oslo City, (var det vel), så husker jeg at jeg overhørte det, at en av de pakistanske ungdommene, som hang utafor der.

    Sa noe sånt som, (om Pia og meg, virka det som), at: ‘De ser ut som at de er med i Matrix’.

    (Noe sånt).

    Så søstera mi gikk vel også i en mørk jakke, (sånn som jeg selv gjorde vel), på den her tida.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi gikk vel av trikken, på det stoppestedet som heter Lakkegata skole, (eller noe sånt), tror jeg.

    (Eller om det kan ha vært stoppestedet før eller etter).

    Og fra dette besøket mitt hos Pia.

    Så mener jeg å huske det, at Pia sin mulatt-sønn Daniel, og en pakistansk kamerat av han, hang rundt meg der, i stua, til Pia, (og Negib), da.

    (For hagedøra stod vel åpen der, tror jeg).

    Og jeg husker det, at han pakistanske gutten, spurte Daniel, om flere ting, om meg, da.

    (Som hva jeg eide, osv).

    Og jeg husker det, at Daniel så svarte, (til han pakistanske gutten da), at jeg hadde leilighet og data, osv.

    (Noe sånt).

    Men Daniel sa også at han ikke visste om jeg eide leiligheten jeg bodde i, vel

    (Noe sånt).

    Så dette var vel litt underlig.

    Hvorfor lurte han kameraten til Daniel, (som jo er født i 1995, så han var vel nettopp fylt ni år, på den her tida), på disse private tingene, om meg?

    Hm.

    Nei, dette var vel litt underlig.

    Men det er jo så mange utlendinger i Oslo.

    Og man kan jo nesten ikke si eller gjøre noe, før man blir kalt rasist.

    Så det ble ikke til at jeg spurte noen der, om hvorfor disse ungene, ‘babla’ så mye, om meg, (liksom bak min rygg), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Hvordan politiet er

    Altså, jeg husker det, at i barnehagen, eller om det var i første klasse.

    Så lærte vi av frøken/tante, at politiet var snille.

    Men sånn som jeg husker det, fra da jeg dro til Chester igår.

    Så stod politiet der, da jeg gikk av toget, på tilbakeveien.

    (Og så nesten truende ut, vil jeg si).

    Så jeg mistenker også at ‘undercover-politi’, tuller med meg.

    Jeg har selv sett masse vanlige personer, gå inn i en stor politibil, her i byen.

    (Unge og slanke personer, vil jeg si, (kledd i sivil), i begynnelsen av 20-årene kanskje, gjorde dette som om det var jobben deres, vil jeg si.

    Som om dette var noe de gjorde hver dag.

    Dette har jeg vel også nevnt på bloggen før.

    Og det skjedde oppe ved St. Johns senteret der, ovenfor Lime St. jernbanestasjon, og St. Georges Hall).

    Så jeg mistenker at de tuller med ‘the sheeple’.

    Som sikkert noen norske også skjønner.

    Men som de ikke skriver om, av en eller annen grunn.

    Så de ‘vanlige’ norske, de skjønner nok ingen ting.

    (Sånn som meg).

    Men igår, så var det en dame, der vi byttet tog, til Chester, i Hooton, kom jeg på nå.

    Som pustet sigarettrøyk, i ansiktet på meg.

    Er det sånn politiet jobber i våre moderne dager?

    At de vil at en norsk/sheeple, skal miste kontrollen.

    Og prøver å få meg til å begynne å røyke igjen.

    Sånn at jeg får dårligere råd, og de kan bruke det som unnskyldning, for å finne på noe faenskap mot meg.

    Hvordan kan journalister osv., sitte å se på hva politiet driver med, i våre dager?

    Dette har ikke noe med sivilisasjon å gjøre, i det hele tatt.

    Dette er som i Matrix-filmene, at vi lever i en Matrix-verden.

    Hva f*en er det dere driver med i bygder osv. i Norge, lurer jeg på.

    Dere er nok omtrent de eneste som kan få dette ut.

    (Hvis det er sånn som jeg mistenker at det kan være da).

    Lykke til og god bedring, vil jeg si.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Det værste min tidligere kamerat, Magne Winnem, har gjort, er visst å ha servert meg rester, en gang jeg besøkte han, i Spikkestad

    det værste magne winnem har gjort

    PS.

    Det ble kanskje litt dumt det, med det valget.

    For det var vel ikke akkurat snakk om invitasjon til middagsselskap, den gangen jeg var der.

    Winnem inviterte meg ofte dit, men det var ikke så ofte jeg hadde lyst til å dra dit.

    Dette var etter at jeg hadde fått problemer på jobb som butikksjef i Rimi, på Rimi Kalbakken osv.

    Og Winnem dro meg også med i akebakken, med han og dattera si, som var kanskje 5-6 år da.

    Hvor han prata med en purk osv.

    Og klagde på at jeg hadde på meg ‘Oslo-klær’.

    Så det var en ganske surrealistisk opplevelse, det besøket der, hos Winnem og dem, synes jeg.

    Jeg synes at Winnem gjorde det greiene der feil, etter at han gifta seg.

    Det kamerat-greiene.

    For han slutta helt å drikke.

    Så han ville aldri f.eks. møte meg, i Oslo, og gå ut og ta en øl.

    Neida, selv om han var veldig sånn, at han likte å gå på byen, når vi var sånn 18-19 år gamle, osv.

    Men han forandra seg fælt.

    Og jeg måtte ut dit, og passe dattera hans, når kona hans, skulle føde sønnen deres.

    Og da, så kunne de ikke dra til Drammen sykehus, (som var nærmest), skjønte jeg på Winnem.

    Men de måtte dra til Ullevål da.

    (Hvis jeg husker riktig).

    Kanskje det var derfor at han sønnen fikk hjertefeil?

    Hva vet jeg.

    Og da jeg skulle passe dattera hans.

    Så gjorde Winnem et poeng av, at det var pornofilm, på TV1000.

    (For han hadde parabol da).

    For det var om kvelden, det her.

    Han kom vel ikke hjem, før ut på natta, mener jeg.

    Og da syntes jeg nesten at jeg måtte kikke litt på den pornofilmen.

    (Siden Winnem hadde nevnt den.

    Og siden det ikke var så mye annet bra på TV.

    Og siden jeg lurte på hvordan de pornofilmene, på TV1000 var.

    For nysgjerrighetens skyld.

    For hvordan pornofilmer de hadde lov å sende, i Norge osv.

    For det hadde jo forandra seg, på 80-tallet og 90-tallet osv.

    (Grensene ble jo mer og mer liberale, for hvor grov porno, som man hadde lov å vise, på parabol, i Norge.

    Så jeg var litt nysgjerrig, på hvor grov porno, som de faktisk sendte, på TV i Norge, mot slutten av 90-tallet, eller hva det var.

    For jeg hadde ikke fulgt med så særlig bra på det, akkurat.

    Men men).

    Og jeg var ikke vant til å ha den kanalen selv, siden jeg hadde Canal Pluss da, (i noen få år ihvertfall, fra ca. år 2000 vel), og Janco, eller hva det skifta navn til, etterhvert, inne i Oslo).

    Og det var faktisk en ganske bra pornofilm også.

    Bedre enn sånn jeg kan huske at de på Canal+ var.

    For jeg hadde også parabol, inne i Oslo, et par år.

    Og jeg hadde ny TV og video og DVD og nytt stereoanlegg, og det som var.

    Som jeg kjøpte for penger jeg fikk fra en slags livsforsikring, som mora mi hadde, da hu døde, i 1999.

    For TV og stereoanlegg osv., var fra da jeg bodde på Bergeråsen, på 80-tallet.

    For jeg hadde aldri så særlig god råd, de årene jeg bodde i Oslo.

    Og PC-en jeg hadde da, var moden for å oppgraderes og.

    Det samme var mobilen min.

    Og bilen var det ofte noe galt med.

    Så pengene fløy, når jeg fikk den livsforsikringen, etter mora mi, det er helt sikkert.

    Siden det var den første gangen, i livet mitt, som jeg hadde noe særlig penger da.

    Og da kjøpte jeg også klær og sånn da.

    Og da forsvant litt av mindreverdighetskompleksene jeg hadde hatt, under hele 90-tallet, mens jeg bodde i Oslo, siden jeg alltid hadde vært en litt fattig student og vernepliktig og Rimi-medarbeider, uten noe særlig penger å rutte med, og også uten noe særlig garderobe, å skryte av, akkurat.

    Jeg var jo fra Strømm, og der var det ikke det å ha en skikkelig svær garderobe, med masse moteklær osv., som stod høyest i kurs.

    Jeg fikk ikke så mye klær heller, og måtte ofte bruke faren min sine sommerskjorter, når jeg var på ferie hos bestemor Ingeborg, om somrene, midt på 80-tallet.

    Og også på skolen, på Sande VGS.

    Men men.

    Men Magne Winnem, han ble en festbrems, av de sjeldne, etter at han ble gift.

    Men han skulle hele tida ha meg ut til Spikkestad, for å se på video.

    Enda jeg hadde ny TV selv, med PC-en kobla til TV-en og stereoanlegget.

    Og jeg var flink til å finne filmer på nettet, som jeg noen ganger spilte på full guffe, på TV-en da.

    Som f.eks. den xXx-filmen med han kjente action-skuespilleren.

    En film som Rougseth fra HiO IU, så hos meg.

    Og da kom plutselig broren min Axel, på besøk, og fortalte en ‘pakkis-vits’, husker jeg.

    Så det var vel litt spesielt, at han plutselig skulle dukke opp på døra mi.

    Uten forvarsel.

    Hadde noen ringt han og sagt at jeg hadde besøk?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Så Winnem, han ble sjelden med ut på kino eller byen, i Oslo, (bortsett fra en gang, når han ville se Matrix 2, på Klingenberg).

    Jeg måtte kjøre ut til Spikkestad.

    Hvor det var litt kjedelig for meg, for jeg hadde et ganske hektisk liv, inne i Oslo.

    Så det var litt døllt, vil jeg si.

    Og spesielt da, når man fikk servert rester, og måtte være med i akebakken, osv., for å kunne preike, eller ikke være uhøflig, og dra hjem med en gang.

    For Winnem hadde så mye annet å gjøre.

    En sjelden gang, da han skulle møte meg i Oslo, før jeg dro til Syden, i 1997 vel.

    Så han hadde han med en av ungene sine, i barnevogn, som han rulla på, gjennom gatene på Majorstua.

    Så han kombinerte sosialt samvær med kamerater, med familieplikter da.

    Så der i gården var det ‘multi-tasking’ da.

    Men sånne byturer, som vi pleide å ha mange av, på 80 og 90-tallet.

    Det stoppa helt opp.

    Så etter at Magne ble sammen med Elin, på begynnelsen av 90-tallet, så ble han som en helt annen person, vil jeg si.

    Han satt liksom ikke av tid, bare til kamerater.

    Til å gå ut på byen eller spille biljard, for eksempel.

    Ikke ofte ihvertfall.

    Men han ville ha tidligere kamerater fra russetida og Danmarksturer osv.

    Sånn som meg.

    Hjem til han og familien hans.

    Og det ble kanskje litt dumt, mener jeg da.

    Jeg tror heller, hvis jeg hadde vært Winnem.

    At jeg hadde spurt Elin, om det var greit, at han ble med Erik ut på byen i Oslo, og tok noen øl, noen få ganger i året.

    Og kanskje campa hos meg, sånn som han pleide å gjøre, den første tida jeg studerte i Oslo, osv.

    Men Winnem, han fikk en eller annen litt rar og kjedelig sykdom, eller noe sånt vel.

    Som gjorde at han ikke kunne røre alkohol lengre.

    Så det var kanskje litt kjedelig da.

    Så da hadde han ihvertfall en unnskyldning.

    Selv om jeg syntes at det kameratskapet kanskje tapte seg, og kanskje ble litt mer døllt.

    Men men.

    Det var vel kanskje ikke Winnems feil, at han skulle få en sånn slags sykdom, hvor han ikke tålte alkohol, osv.

    Noe som vel kanskje er litt nedtur, i Norge, hvor så mye av det sosiale, med kamerater osv., ofte innebærer litt drikking av alkohol.

    Men men, sånn er det, noen ganger er ting litt kjedelige, må man vel si, av forskjellige grunner.

    Og det må man vel også tåle kanskje da.

    Så sånn er vel det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Todays StatCounter-log: Someone in Canada are reading about the ‘magic automated reply’, from the CAB Chief Executive, on my blog.

    Todays StatCounter-log: Someone in Canada are reading about the ‘magic automated reply’, from the CAB Chief Executive, on my blog.

    http://74.125.95.104/search?q=cache:odNXsqdrrwwJ:johncons-mirror.blogspot.com/2008_04_24_archive.html%20%22gang%20stalking%22%20%22truman%20show%22%20matrix&hl=

    PS.

    They are also searching on ‘”gang stalking” “truman show” matrix’, on Google, so I’m wondering if there could be something similar, New World Order-ish, going on in Canada, like it seems has been going on against me, here in Britain and in Norway.

    http://www.google.ca/search?hl=en&q=%22gang%20stalking%22%20%22truman%20show%22%20matrix&start=10&sa=N

    Who knows.

    Sincerely,

    Erik Ribsskog

  • Jeg blir litt irritert, når jeg får fjollete e-poster. (In Norwegian).

    Hei,

    Between Andreas Misund Berntsen and You

    Erik Ribsskog

    August 18 at 10:55pm

    du sendte meg noe e-post fra noe Matrix-film osv., tidligere i dag, kan ikke du forklare litt mer om hvorfor du sendte det her osv.

    Jeg kan ikke huske å hatt noe med deg, eller å engang ha sett navnet ditt før.

    Selv om mellomnavnet så kjent ut.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    Andreas Misund Berntsen

    Add as Friend

    Today at 9:09am

    Report Message

    Jeg ble foreslått av en leser av bloggen din, om å sende det til deg, da det var "right up your alley".

    Ellers har jeg ikke hatt noe med deg å gjøre fra før, nei…

    Erik Ribsskog

    Today at 3:49pm

    Jeg har aldri vært noe Matrix-fan.

    Er det en engelsk venn du har da, siden du skriver på engelsk?

    Du får hilse vennen din, at han kan jo bare sende selv.

    Men jeg har ikke tid å begynne å kikke på noe Matrix-filmer osv., men dere kan jo kikke på det selv.

    Dere har ikke forklart poenget, og sammenhengen, eller noe.

    Og når man skriver en sånn e-post, så burde man forklare litt da, og ikke bare sende noe intetsigende greier.

    Så jeg ble litt irritert, etter å ha lest e-posten din.

    Enkelte vet ikke hva folkeskikk er lenger, virker det som.

    Og så begynner du å skrive på engelsk og, noe sånn som kan ha noe homo dobbeltbetydning.

    Jeg tror du får diskutere dette litt med vennen din, om hvordan dere skal presantere dette, før dere driver og sender om det i e-poster osv.

    Bare et vennligsinnet råd.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg fikk en rar e-post. (In Norwegian).

    Jeg fikk en rar e-post. (In Norwegian).

    Ettersom jeg skriver blogg, og har blitt, eller fortsatt er, forfulgt av noe mafia/undergrunn osv., så hender det at det dukker opp noen rare e-poster.

    Som f.eks. den her:







    Google Mail – En tilfeldighet?







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    En tilfeldighet?





    Andreas Misund Berntsen

    <interman@gmail.com>





    Mon, Aug 18, 2008 at 7:41 PM





    To:

    eribsskog@gmail.com



    Ta en titt på http://img141.imageshack.us/img141/282/12665matrix22jpgnl8.jpg

    Ja jeg bare spør

    Mvh,
    Andreas






    Og her er bildet i linken:

    Men jeg skjønner ikke.

    Det må jo være noe tull.

    Jeg har aldri hørt om personen før.

    Personen forklarer ikke hvem han er, eller hvordan han vet hvem jeg er, og hvor han har funnet e-post adressen min osv.

    Hva skjedde med vanlig høflighet?

    Dette er noe også noe undergrunn, som jeg har vært plaga med, på sol-blogg osv. (Se link fra tidligere i dag).

    Det er vel nesten bare politiet som kan kødde så mye med folk, som jeg har blitt kødda med.

    Så politiet burde gå å henge seg, mener jeg, jævla tapere, som skal kødde med en vanlig kar.

    Idioter.

    Hva faen er det folk betaler skatt for, for at noen idioter i politiet skal sløse dem, på at de skal få leke seg, og kødde med vanlige folk.

    Og hva skjedde med folks rettigheter, jeg gidder ikke å begynne en gang.

    Men de jævla korrupte politi-svina får håpe at jeg ikke får tak i dem, ved en seinere anledning, eller noe.

    Vi får se.

    Jeg må jo gjøre noe research, når jeg får sånne rare e-poster, som det her.

    Fra google, så virka det som at vedkommende var fra Bergen:

    http://www.google.no/search?hl=no&q=Andreas+Misund+Berntsen&btnG=Google-s%C3%B8k&meta=

    Fra Facebook, så kan det virke som at dette er noe undergrunn-vits, med at de vil ha det til, at jeg skal være homo, eller noe, siden han på bildet her, ikke har klær på seg.

    Noe sånt kanskje:

    Så jeg sendte en melding, for uansett, om han er noe tull med underverdenen, eller ikke, så kan vel ikke sende sånne uhølige e-poster til folk, mener nå jeg.

    Så sånn er det, å bli tullet med, av noe mafia, eller underverdenen, eller politiet som er i undergrunnen, eller hva det er.

    Da må man sjekke ørten ting, som det het på 80-tallet.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er den nevnte Facebook-meldingen jeg sendte:

    Hei,

    Between Andreas Misund Berntsen and You

    Erik Ribsskog

    Today at 10:55pm

    du sendte meg noe e-post fra noe Matrix-film osv., tidligere i dag, kan ikke du forklare litt mer om hvorfor du sendte det her osv.

    Jeg kan ikke huske å hatt noe med deg, eller å engang ha sett navnet ditt før.

    Selv om mellomnavnet så kjent ut.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Opplysningstiden. (In Norwegian).

    Opplysningstiden, var noe om startet på 1700-tallet, hvis jeg har skjønt det riktig.

    span style=”font-style:italic;”>Opplysningstiden var en samfunnskritisk åndsretning i Europa på 1700-tallet (fra omkring 1690 til omkring 1800) som uttrykte en tro på menneskets evner og fremmet renessansens humanistiske idealer i et samfunnsmessig perspektiv. Bruken av ordet opplysning (tysk Aufklärung) kan være en ide fra den tyske filosofen Immanuel Kant.

    Perioden forut for opplysningstiden var preget av tiltagende brytninger. Borgerskapet var i framvekst og begynte å stille krav om andel i den politiske makten og utfordret dermed eneveldet. Kirken og religionen mistet mye av sin troverdighet i takt med at naturvitenskapen ble utviklet og kunne gi andre svar og forklaringer på naturfenomener enn dem som kirken tradisjonelt hadde stått for. Opplysningstiden samlet og fokuserte på disse allerede eksisterende tendensene og stilte krav om avskaffelsen av eneveldet, om folkestyre, om menneskerettigheter, reduksjon av kirkens makt over samfunnslivet, og endelig bygget den på en tillit til at gjennom opplysning – om naturvitenskap og filosofi – kunne man danne et bedre menneske og et bedre samfunn.

    http://no.wikipedia.org/wiki/Opplysningstiden

    Men nå for tiden, så virker det som at det er bare tull, og at plutonium osv., bare er noe forskerne har funnet opp.

    Og myndighetene forteller ikke folk hva som foregår, når det gjelder mafia og sånn, det har jeg skjønt selv.

    Så hva som skjedde med denne opplysningstiden, det kan man lure på.

    Det er mulig at hele opplysningstiden har vært en bløff da?

    At middelalderen egentlig aldri sluttet, det bare ble en offisiell virkelighet, og en egentlig virkelighet.

    Og at vi ifølge den offisielle versjonen, lever i et demokratisk og opplyst samfunn.

    Mens dette kun er på overflaten, og at det egentlig er et lukket og autoritært system, bare at dette er under overflaten, og at overflaten (altså det som kommer fram i media osv.), blir presantert på en fin måte, i overenstemmelse med demokratiske idealer osv., men dette er da kun en dekkhistorie, som i Matrix-filmene, for eksempel, og at virkeligheten er, at verden fremdeles er i middelalderen.

    Sånn kan det virke for meg i hvertfall.

    Men andre kan jo ha andre meninger, selvfølgelig.

    Men, vi får se hva som skjer.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Høyskolegrad i fra HiO. (In Norwegian).

    Fattern ringte her om dagen, og da fortalte han, at det var så mye bra, ledige jobber i Norge for tiden.

    Nå mener jo jeg at jeg burde finne ut hva som foregår først, i forbindelse med dette:

    https://johncons-blogg.net/2008/02/lack-of-openness-from-government.html

    Før jeg bestemmer meg hva jeg skal gjøre.

    Men jeg sa svarte jo fattern, at jeg har egentlig en 2-årig høyskolegrad, fra HiO.

    Jeg sliter bare litt med å få tak i karakterutskriften, fra NHI, som nå heter NITH.

    For de skal ha 500 kr, for den karakterutskriften, og nå har jeg mer regninger enn penger, og de vil bare sende i oppkrav til en adresse i Norge, og jeg bor jo i Enlgand.

    Men jeg har kontaktet University of Sunderland, angående dette, for jeg har tenkt at kanskje grunnen til at jeg ikke får noe hjelp fra myndighetene, er at jeg ikke har noen universitetsgrad, eller noe sånt.

    Noe er det i hvertfall.

    Men jeg har jo egentlig den to-årsgraden inne, jeg må bare sende noen papirer i posten til HiO.

    Men jeg kan jo bare gjette på hva det skyldes, dette at man ikke får noe hjelp av myndighetene, når man blir forfulgt av ‘mafiaen’, som jeg hører folk sier, og blir jaget vekk fra gården til onkelen min, av folk med våpen og hunder, som jeg hørte skulle skyte meg.

    Så spørr fattern hvorfor jeg ikke har papirene mine engang.

    Så forklarer jeg at dem lå i kofferten, hos onkelen min Martin, i Kvelde, da jeg ble jaget vekk derfra, av folk med hunder og våpen, i 2005.

    Og jeg har ikke hørt noe om klærna mine og papirene mine (vitnemål og attester osv), etter dette.

    Fattern sa jeg burde ringe Martin.

    Men jeg svarte, at jeg visste at Martin var innvolvert i dette, fordi jeg overhørte at han prata om det her, at jeg ikke hadde noen sjangse til å komme unna, før dette skjedde.

    (Han ga meg nesten ikke noen jobb-oppgaver på gården, den siste måneden, og kjøpte masse godteri og potetgull og cola, for mine penger da, den siste måneden, deromkring, som jeg bodde der.

    Så jeg lurer på om, dette var planlagt, at dem ville (hvem dem nå var), at jeg skulle være i dårlig form, og ikke komme unna.

    Men jeg trente så mye svømming osv., i Sunderland, tidligere samme året, så var i bra form, så jeg bare løp non-stop til Farris-vannet, gjennom skogen, og fant en robåt der, og rodde rundt en halvøy der osv., til jeg kom til et hyttefelt, hvor det var en del biler).

    Og apropos svømming, jeg tror de (Thor, naboen som dyrka all marijuanen som dem røyka, og jeg måtte nesten være med jeg og, for jeg ville ikke ha noen spørsmål fra dem, for jeg ville ikke at Thor og dem skulle få vite om det her med, at jeg var forfulgt av noe mafia osv., så jeg tok et trekk av jointen, når dem sendte den rundt, ellers så hadde dem vel bare begynt å spørre hva det var med meg osv.

    Og jeg svømte i dammen på gården der, i fylla, for det var så kjedelig der, så man måtte nesten drikke litt øl innimellom, jeg hadde jo penger fra studielånet fra Sunderland, og synes nesten jeg måtte spandere litt øl på onkelen min og, siden jeg hadde dratt inn folka, om enn uforskyldt, i sånne problemer, mente jeg.

    Så da holdt jeg meg unna båten, som Thor og Martin satt i, i tilfelle dem skulle slå meg i hue med åra, eller noe.

    Så det var litt den stilen der, at det virka som dem ville bli kvitt meg.

    På eiendommen Thor leide, så var det en bever, som hadde tetta igjen en elv/bekk, som gikk fra dammen, hvor det gikk ann å svømme, på eiendommen da.

    Og da skulle dem ha meg til å gå ut på der beveren hadde lagd demning da.

    For dem ville at jeg skulle sparke bort det beveren hadde bygd.

    Og mens jeg stod der, så tok han Thor, fram ei rive, eller noe, og begynte å ta vekk den demningen, som om han hadde øvd mye.

    Og da gikk demningen bort, med en gang, så hvorfor dem skulle ha meg til å sparke bort demningen, det skjønte jeg ikke.

    For Thor han klarte jo det mye bedre, med en sånn rive, eller hva det var, som det virka som at han hadde gjort mange ganger.

    Han hadde skikkelig teken, som man sier, teknikken.

    Så det kunne neste virke litt som, at dem prøvde å lure meg, for da kom jo alt vannet fra dammen, plutselig, i full fart, når den bever-demningen forsvant.

    Så at dem egentlig prøvde å få det sånn, at jeg skulle bli dratt med av alt vannet som kom da.

    Det kunne nesten virke sånn.

    Men jeg ville gjerne være sikker på hva som foregikk, før jeg bestemte meg for hva jeg skulle gjøre.

    Sånn som jeg skjønte det, så var jeg forfulgt av noe mafia-greier, og jeg prøvde derfor å holde meg mest mulig på gården, for jeg ville ikke at folk skulle vite at jeg var der.

    Fordi, jeg hadde jo blitt jaget gjennom Europa, like før det her, av noen albanere, var det vel, på toget mellom Paris og Berlin, blant annet.

    Så når man ikke kan få være i fred, nede i Europa, på grunn av noe som skjedde i Oslo, så er det vel ikke sikkert at man får være i fred i Larvik heller, tenkte jeg da.

    Og jeg så også en fyr som observerte meg, ved gatekjøkkenet på Nanset der.

    Og jeg overhørte også Thor si, til noen kamerater, som sikkert var der for å kjøpe marijuana, eller noe, at ‘han skjønner vel hvordan folk vi er’.

    Altså at de var kriminelle da.

    Men, jeg viste ikke helt hvordan jeg skulle takle det mafia-greiene.

    For jeg har ikke sett noe om i nyhetene, enda jeg leser avisa hver dag, at det finnes en mafia, i Norge, som man kan bli forfulgt av.

    Så det er tydelig at myndighetene er med på det her, siden de holder det skjult.

    Så hvem man skal stole på, om sånt her, det vet ikke jeg.

    Men tilbake til Martin da, og den karakterutskriften, som jeg prøver å få tak.

    Jeg forklarte fattern, at jeg har prøvd å kontakte tanta mi, Ellen, som bor i Stavernveien, var det vel, i Larvik, nå.

    Men at hu har jo rota bort telefonnummeret mitt, sier hu.

    Jeg ringte her for en drøy uke siden, og prata med den nye mannen hennes, Diderik, på telefonen, og han skreiv opp telefonnummeret mitt.

    Så får jeg e-post av tante Ellen, at hu har rota bort telefonnummeret mitt:

    erik. hørte du hadde ringt. nummeret ble vekk.

    https://johncons-blogg.net/2008/05/etter-at-jeg-sendte-denne-e-posten-s.html

    Og etter at jeg sendte den siste e-posten, (se den samme linken):

    RE: AW: RE: tlf‏
    From: Erik Ribsskog (eribsskog@hotmail.com)
    Sent: 07 May 2008 15:00:33
    To: ripsen@bluewin.ch

    Hei,

    så man skal lukke øynene for problemene, og late som at ikke noe er galt, er det det du mener?

    Jeg hadde egentlig tenkt å ringe deg, angående noe problemer, i familien, som jeg har prata med
    Ingeborg og Rahel om.

    For å ta det her på e-post, det tror jeg kanskje er litt lite hensiktsmessig.

    Men du har jo mista telefonnummeret mitt, skjønte jeg, og nå skulle du til Irland?

    Så jeg vet ikke helt om jeg skal ringe når du er tilbake fra Irland, eller når det passer?

    Med vennlig hilsen

    Erik

    Etter det her, så har jeg ikke hørt noe fra hu tanta mi, Ellen, og den e-posten sendte jeg 7. mai.

    Så hun roter, eller ‘roter’, bort telefonnummeret mitt.

    Og hun svarer ikke på den siste s-posten jeg sendte, om når det passet å ringe.

    For jeg tenkte, at jeg kunne kanskje ta dette, med den karakterutskriften, og de andre vitnemålene osv., gjennom henne.

    Men nei.

    Og søstra mi, hun virka det faktisk som, at hadde planlagt å skyte meg, på gården der, en måneds tid før de andre folka kom, som også skulle skyte meg.

    Fordi søstra mi og Grethe, dama til onkelen min.

    De kom med gullpistolen til Grethe, og Martin hadde gjort et poeng av, et par ganger, at de skulle øvelsesskyte litt, med gullpistolen til Grethe, Pia og Grethe, seinere om dagen, når Pia kom til gården.

    Jeg var nede på enga, like ved der dem pleide å skyte, og gravde grøfter, for å drenere enga, siden det var myr, mer eller mindre, på den ene siden av enga.

    Og da, kom Pia og Grethe ned til enga.

    Men de stod bare i bakken der, de stoppa opp der, og prata seg i mellom.

    De hilste ikke.

    De bare stod der, og nesten viska, seg i mellom, i noen minutter.

    Jeg synes de virka truende.

    De var ikke vennlige, siden de ikke hilste.

    Og Pia hadde på seg en matrix-aktig, svart frakk.

    Sånn som hun Destiny, eller hva hun het, i Matrix, hadde.

    Så jeg bestemte meg, for at det gikk ikke ann å holde på, på den måten.

    At de stod innenfor synsvidde av meg, så vi så hverandre, men for langt unna til å prate.

    Men de vinka ikke, eller noe.

    Så jeg tok med spaden jeg, siden de virka så uvennlige.

    Så spurte jeg om det var Matrix 4.

    Siden det så sånn ut på søstra mi, med uvennlig oppførsel, matrix-frakk, og gullpistol.

    Så hørte jeg hu sa til Grethe, ‘at det hørtes jo ut som noe Axel (broren min) ville ha sagt det’.

    Så sa jeg hei da, for søstra mi var jo på besøk fra Oslo.

    Så gikk de tilbake til gården, etter et par minutter.

    Men de øvelsesskøyt ikke.

    Så hva det her var, det lurer jeg på.

    Om det var meg dem skulle øvelsesskyte på.

    Søstra så så anspent og uvennlig ut, i trynet, så det skulle ikke forrundre meg.

    For hvorfor skulle dem ellers glemme å skyte?

    Og hvorfor skulle dem stå å viske i bakken der, uten å hilse, enda vi var innenfor synsvidde?

    Nei, det var rart.

    Og det med at tanta mi, roter bort telefonnummeret mitt, enda mannen hennes skreiv det ned samme dagen.

    Og at hu ikke svarer på e-post.

    Det må være noe alvorlig galt, med den sida av familien.

    Jeg tror hele den Ribsskog-sida av familien, må være innvolvert, i hva det enn er som foregår.

    Jeg er ikke sikker på om bestemora mi i Nevlunghavn er innvolvert.

    Hu sendte et brev i uka, angående det antikke ølkruset fra 1700-tallet som ligger i Oslo, sammen med tinga fra HV, da jeg bodde i Walton.

    Så det var jo litt rart.

    For vanligvis, så sender hu et brev i året kanskje.

    Og noe av det som stod i de breva, var skrevet i en annen stil, enn det hu pleier å skrive.

    Så hva det er som foregår, det vet ikke jeg.

    Men det virker som at hele Ribsskog-sida, av familien, i hvertfall, er involvert.

    Så hva det er dem driver med, det vet ikke jeg.

    Men når familien din, ikke sender deg klær og vitnemål, enda dem vet at du ikke har klær og vitnemål, da må det jo være noe galt.

    Så hva dem driver med, det veit ikke jeg.

    Men jeg får håpe dem veit det sjæl i hvertfall.

    Så får dem ha god bedring.

    Men jeg kan ikke skjønne det annet enn at familien var involvert i noe mordforsøk på meg, da jeg ble jaget fra gården der, i 2005.

    Så det er flaks at man har famlilie da.

    Da er man heldig.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog