Stikkord: Matthew St.
-
Fler bilder fra Liverpool. (In Norwegian)
PS.
Jeg var på møte med Danielle, på Working Links idag.
Jeg nevnte at jeg hadde vært på the Jobcenter, i et annet møte, en halvtime tidligere, og at de hadde skrudd av alt lyset, i lokalet, fra taket, siden det var så varmt.
Men hos Working Links, så hadde de air-condition.
Så jeg nevnte at jeg syntes synd på the Jobcenter, som ikke hadde air-condition.
Hun Danielle, spurte om jeg hadde med noen jobbannonser fra the Jobcenter.
Og da viste jeg en jeg hadde printet ut, litt for raskt, fra den maskinen hos the Jobcenter.
For det viste seg, at den jobben, var fra Randstad, vikarbyrået jeg jobbet for, for noen år siden, da jeg jobbet på Microsoft-aktiveringa, her i Liverpool.
Så jeg forklarte det, at de var involvert, i arbeidssaken, som jeg har, mot Bertelsmann/Microsoft.
Så viste det seg, at hun Danielle hadde også jobbet for Randstad.
Og hun sa, at hun hadde blitt ‘messed around’ av Randstad.
Hun hadde begynt på Orange-kampanjen, som også var for Arvato, i the Cunard Building, i de samme store kontorlandskapene, der hvor jeg også jobbet, for Randstad, Arvato og Microsoft.
Fordi, Orange hadde gratis bredbånd, i en periode, sikkert koblet opp mot noe pakkeordning, eller noe.
Men da hadde hun Danielle bare jobbet der en uke, så orka hun ikke mer.
For hun skjønte ikke seg på alle de tekniske uttrykkene, altså terminologien, i jobben.
Hun skjønte seg på kundebehandling og slikt, men hadde vel antagelig ikke fått god nok opplæring, i jobben.
Og det Randstad gjorde, var at de nektet å betale henne noe av lønnen, for den uken hun hadde jobbet.
Og Randstad nektet å gi henne et P45-skjema, som er en slags lønns- og trekkoppgave.
Så da fikk hun heller ikke arbeidsledighetstrygd.
Så Randstad ødela livet hennes, virka det som, på henne.
Dette var kanskje noen år siden, jeg vet ikke helt.
Jeg hadde også problemer med å få P45-skjemaet fra Randstad, som jeg trengte for å levere selvangivelsen, the tax-return, her i forfjor, var det vel, og måtte gå dit mange ganger, og fikk først ikke den.
Så jeg tror at de, Randstad og Arvato, har ødelagt mange folks liv, her i byen.
Jeg nevnte mer fra arbeidssaken, at jeg måtte sitte å svare danske samtaler, hele dagen, og at dansker snakker uklart.
Og sa at det var som om hun måtte svare skotske eller walisiske samtaler.
Hun sa at det var som å ta samtaler på Geordie-dialekt, og det er kanskje det nærmeste man kommer dette i England.
Men jeg tror norsk og dansk er mer ulikt enn Scouse-dialekt og Geordie-dialekt, som de snakker i Liverpool og Newcastle/Sunderland.
Så sånn var det.
Jeg måtte jo også prøve å snakke dansk, som har en slags litt merkelig, uklar uttale, som jeg syntes var slitsom, som nordmann, å skulle bruke.
Men men.
Jeg forklarte også, at sjefene skreik fra de andre bordene, hvis man ventet mer enn 10-15 sekunder, mellom samtalene, med å logge samtalen.
Hun Danielle, forklarte at de hadde ledere der og, men man kunne ikke se hvem som var ledere og hvem som ikke var det.
Det var ikke sånn i England, at ledere var ment å skrike kommandoer gjennom kontorlandskapet, over bordene, på en slik måte som de gjorde på Arvato.
Det var heller ingen som kom og forstyrret henne, mens hun hadde møte med meg, og forklarte at hun burde gjøre jobben sin sånn og sånn, som hun Steinsland særlig, gjorde på Arvato.
Så selv om jeg er mer vant til forholdene i Norge, så mener jeg nå å ha fastslått, at sånn det var på Arvato, på den skandinaviske Microsoft-aktiveringen, det var horribelt, også sett på fra en engelsk standard/synsvinkel.
Så jeg skulle sende henne en link da, til Arvato-saken, bl.a.
Hun sa at jeg pratet godt engelsk, og hun ville at jeg skulle jobbe på Bosch.
Jeg nevnte, at jeg hadde vært hos et vikarbyrå, Acron Recruitment, i Runcorn.
Og at de også ville at jeg skulle jobbe der.
Samt et annet vikarbyrå, som ringte meg, fra Stanley St., heter det vel.
Men, ingen av de har ringt meg tilbake, så noe er vel galt.
Jeg fortalte, at jeg visste det, at mange tidligere kolleger, som jobbet på Arvato tidligere, og som var innblandet i Arvato-saken, de jobbet nå på Bosch.
Og jeg syntes derfor at det ikke var noen god ide, å jobbe der.
Jeg fortalte at jeg mistenkte litt, at Bosch kunne være noe av det samme, som Arvato og Randstad, at det var et sted, hvor man ble ‘messed around’, som hun sa, tidligere i møtet, at hun hadde blitt av Randstad.
Da tror jeg at hun skjønte hva jeg mente, så vi droppet Bosch.
Jeg forklarte også, at det var et problem, som jeg hadde glemt å nevne, på det forrige møtet.
Jeg hadde jo, under qualifications, nevnt at jeg hadde artium.
Men jeg visste karakterutskrifter, fra HiO og NITH.
Og jeg forklarte, at jeg hadde studert data, i tilsammen fire år, og at jeg ihvertfall hadde en to-årsgrad, og ganske sikkert en bachelor-grad, fra HiO og NITH.
Men jeg forklarte, at disse høyskolene i Oslo, de var litt som kommunister, og nektet å sende meg en grad da.
Hun var litt skeptisk, til å ringe til utlandet, men vi ble enige om at hun også da fikk en utfordring, i jobben, så jeg skulle sende henne telefonnummerne, til NITH og NHI da, så kanskje hun kan hjelpe meg med å få dem til å sende en grad.
For det er sånne ting, som de her folka, som jobber der, på Working Links, driver med da.
Og de virka ganske dyktige der, må jeg si.
Hun skulle også sjekke for meg, om jeg kunne bruke det norske førerkortet mitt, i England.
Og om jeg trengte noe kurs osv., for å få bedre kvalifikasjoner.
Så det var ikke dårlig.
Hun hjalp meg å finne jobbannonser, på nettet, og en av jobbene var på the Wirral, som er på andre siden, av the Mersey.
Jeg forklarte at jeg hadde vært på stranda, i New Brighton.
Og jeg lurte på om det var den beste stranda, i området.
Men hun sa at det var bra strender, i Crosby og Formby.
Steder som jeg ikke vet hvor er, for å være ærlig.
Men men, kanskje jeg skal leite litt på kartet, vi får se.
Jeg forklarte at jeg skrev en blogg, som ble lest en del i Norge, og jeg forklarte at jeg antagelig kom til å skrive om problemene hun hadde hatt når hun jobbet for Randstad da.
Siden problemene med Bertelsmann Arvato og Randstad, og arbeidssaken, mot dem, ihvertfall mot Bertelsmann, var et av temaene på bloggen.
Hun skulle også ringe hun dama jeg var på møte med, i Nextstep/Connexions, hvis hun ikke svarte på e-posten min, før neste møte.
Så for jobbsøkere i England, så kan jeg anbefale Working Links.
Hvis man har vært arbeidsledig, en stund, så kan man få møte med Working Links, gjennom the Jobcenter, og da få hjelp med CV-en og søknader, og mye annet praktisk, i forbindelse med jobbsøking, og med å få utnyttet sine kunnskaper og kvalifikasjoner og evner da.
Noe som jeg nok ikke er så flink til, å få det beste ut av.
Så denne ordningen, at man kan få møte med Working Links, det vil jeg absolutt anbefale folk, som er i England, og som søker jobber, hvis de har mulighet til å få møte med de.
Men man må vel da først ha hatt en jobb, og så vært arbeidsledig, i en del måneder, før man kan bli henvist til Working Links, fra the Jobcenter, tror jeg.
Men veldig bra virker ihvertfall det opplegget da, så det synes jeg har vært imponerende foreløbig.
Ikke for formelt, men de prøver virkelig å jobbe for å hjelpe folk, å komme seg fram, synes jeg at det virker som.
Og det kan jeg ikke alltid si at det virker som, at f.eks. arbeidsformidligen i Norge, har prøvd å gjøre, når jeg har hatt med dem å gjøre.
Da jeg var arbeidsledig, etter militæret, så skulle jeg møte hos Arbeidsformidlingen, på Stovner.
Og da var det en sånn ‘drittsekk’ der, eller hva man skal kalle det, som registrerte meg feil, på systemet deres, som ADB-medarbeider, osv.
Og som mobba meg, og sa at jeg var ‘fersk’ på arbeidsmarkedet.
Et uttrykk som blir brukt i militæret.
Så han mobba meg for noe i forbindelse med militæret, virka det som.
Jeg hadde jo jobbet tre og et halvt år, i tre forskjellige butikk-kjeder, før jeg var på det møtet der, på Arbeidsformidlingen, på Stovner, og også hatt noen sommerjobber og ekstrajobber.
Så jeg kan ikke akkurat si at jeg var helt fersk på arbeidsmarkedet akkurat, da, i 1993, som han ‘drittsekken’, som jeg tenker på han som, ville ha det til.
Men, så det er som himmel og hav i forskjell, hadde jeg nær sagt, mellom arbeidsformidlingen, på Stovner, og Working Links.
Virker det ihvertfall som for meg nå da.
Selv om det kanskje blir urettferdig, å sammenligne dem direkte, siden dem vel er mer spesialister, på Working Links, og har mer rutinejobber osv., kanskje, på Arbeidsformidlingen i Norge.
Men jeg vet ikke om de på a-etat, i Norge, kan henvise folk, til noen sånne organisasjoner, som Working Links.
For det tror jeg nok, at jeg hadde hatt veldig nytte av, hvis jeg kunne ha fått hjelp av noen sånne, til å søke jobb, i 1993.
Jeg tror ikke jeg hadde jobba i Rimi, i 12 år da, for å si det sånn.
For jobbsøking, det er jo et eget fag, vil jeg si.
Så å få hjelp med det, sånn som jeg får nå, fra Working Links, det vil jeg si er veldig bra.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Fler videoer fra Liverpool, fra fredag. (In Norwegian)
PS.
I det andre klippet der, så har jeg litt problemer med magan, på Bumper.
Og det er sted jeg har vært en del ganger, i det siste, siden det er gratis inngang, og de spiller alternativ rock der, som jeg har pleid å høre en del på, for jeg ble så lei av sånn mainstream-musikk, på 80-tallet.
Så sånn var det.
Men nå, på fredag, så har de begynt med noe der, som jeg har sett, på noen steder i Livepool og Newcastle.
I Livepool, så er det på Zoo, Suede og altså Bumper da.
Og det er at det står noen, oftest afrikanere, på herredoen, og selger after-shave osv.
Og det har jeg ikke sett at dem har hatt på Bumper, før på fredag.
Jeg lurer på om det kan være et kjennemerke på at det er noe illuminati-greier, eller noe.
Hvem vet.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Fler bilder fra Liverpool. (In Norwegian)
PS.
Først så var jeg på to steder, i Matthew St.-kvarteret.
Det var Smokey Mo’s og Hardys vel.
Så gikk jeg mot den andre sida av byen, ved the bombed out church der.
Og i hovedgata, så traff jeg to damer fra Birmingham, som prøvde å finne et sted som heter Funky Box.
Da var vel klokka over tre, og vel snart fire sikkert.
Så da sa jeg, at jeg blir gjerne med dit, for jeg kunne tenke meg å tatt en halvliter eller to, før ølserveringa stengte.
Så viste det seg, at det kosta 7 pund da, å komme inn på Funky Box.
Så jeg kjøpte bare to øl, og dro hjem, for da hadde jeg brukt opp alle pengene, som jeg hadde råd til å bruke, siden jeg er arbeidsledig nå, osv.
For jeg har jo nettopp kjøpt ny mobil osv., også.
Jeg ga de jentene, som het Hayley og Carrie vel, adressen til bloggen, i tilfelle dem hadde lyst til å se noen fler bilder fra Liverpool osv.
Hun lyse, Hayley vel, hun hadde forresten også besteforeldre fra Sverige faktisk, sa hun.
Men hun skjønte ikke hva jeg sa, da jeg sa ‘talar du svenska’.
Men men.
Med de var hyggelige damer, det må jeg si, de smilte og var hyggelige, og sa at det var greit å ta med bilde på bloggen også.
Så det er ikke så lett alltid, å treffe damer på byen her, for det er litt mye koder og sånn vel, men de fra Birmingham, de var vel mer som damer i Norge kanskje, det er mulig.
Men det var litt kjipt å ikke ha mer penger da.
Jeg gadd ikke å være på Funky Box, til klokka 7, uten penger til noe å drikke, det hadde blitt for kjedelig, så sånn var det.
Så ble jeg litt rastløs, og gikk rundt og tok masse bilder, ganske i halvfylla.
Jeg traff noen damer som var i utdrikningslag.
Eller ‘hen-party’, som det heter her.
Og de var fra Skottland og Huddersfield osv.
Så de ble jeg nesten kjent med, men bare nesten, det var ikke sånn at jeg fikk bli med dem inn på hotellet, eller noe.
Da var klokka veldig mye og, og de hadde masse andre karer, som hang rundt dem, siden de omtrent var de eneste vanlige damene, igjen på byen da, rundt klokka 6 vel.
Så sånn var det.
De folka rundt her jeg bor, de som går ut i Eberle St. osv., de skjønner jeg meg ihvertfall ikke på.
Men man kan ikke skjønne alt.
De to som er på bildet før jeg viser det V-tegnet, de viste det tegnet til meg.
Og det lurer jeg på om er tegnet som betyr krig mot blonde, eller seier i krigen mot de blonde da.
Noe sånt.
Men det skal jeg ikke si sikkert, men de ville absolutt ikke være med på bloggen.
Og de kyssa hverandre, de to jentene, da jeg gikk vekk, uten å ta bilde, etter at de hadde vist det V-tegnet da.
Men jeg gikk tilbake, og spurte om de kunne vise det tegnet en gang til.
For jeg ville ha det med på bloggen da.
Men da ville de ikke vise det tegnet da.
Så det var derfor jeg måtte vise det selv.
Så sånn var det.
Jeg fortalte de fleste, eller ihvertfall at jeg bare tok bilder til bloggen da, så jeg tror de fleste syntes det var greit, å være med på bloggen osv. da.
Bortsett fra de to jentene som viste det V-tegnet da.
Så sånn var det.
Hun lyshåra og mørkhåra jenta, som gikk på parkeringsplassen, mot Tithebarn St., de mobba meg litt.
Jenta med det mørke håret, spurte hva jeg gjorde der aleien.
Så sa jeg at jeg bodde like i nærheten der, og jeg sa at jeg var fra Norge, så jeg kjente ikke så mange folk i byen.
Så kom hun lyshåra da, som nesten ikke klarte å holde seg på beina, og sa ‘fucking Norwegians’ da.
Så da ble jeg litt irritert, men jeg klarte å beherske meg da.
Jeg er ganske sånn at jeg har lang lunte, og pleier å telle til ti.
Så det gikk greit.
Så var det masse annet som skjedde og.
Jeg burde få meg en jobb, sånn at jeg kan være på utestedene, til de stenger, og kan slå meg litt løs.
Sånn at jeg slipper å gå rundt å ta bilder av alle mulig, fordi jeg ikke finner på annet å gjøre, siden jeg kjeder meg.
Vi får se hva som skjer, om jeg klarer å skjerpe meg litt her.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Og hun unge, lyshåra, med den svarte og hvite kjolen, på slutten der.
Hun hadde tenkt å ta taxi hjem, men ble henta av to homoer vel, så de ut som.
Så hun spurte jeg, om var okey, for jeg syntes den hentinga dems virka litt rar.
Men hun ville ikke prate med meg, siden hun ikke kjente meg, sa hu.
Og det var vel egentlig forsåvidt greit nok.
Det var jo egentlig ikke min business, jeg bare syntes det så litt rart ut.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på at jeg hadde glemt å skrive om, i PS-et over.
Så sånn var det.
-
Fler bilder fra Liverpool. (In Norwegian)
PS.
Jeg dro ut og tok et par halvlitere, igår.
Jeg dro blant annet på Bumper, som stengte klokka 4 vel.
Det er ganske uformelt der, så det går ann å slappe av litt, synes jeg.
Det er mye studenter og sånn der da, og ikke så mange slåsskjemper og sånn, kanskje.
Men men.
Så skulle jeg gå hjem fra Bumper da, klokka 4 ca.
Så går jeg nedover Hardman St.
Så sitter det en pen ung engelsk dame, å gråter, på en trapp, utenfor en butikk, eller noe.
Så spør jeg hvorfor hun gråter da.
Så sier hun at venninna hadde dratt fra henne, og dratt hjem uten henne da.
Og hu er helt hjelpesløs osv.
Det er mulig hu var litt dopa eller hun var ihvertfall veldig full, for hun bare satt der og gråt liksom.
Så jeg tok med henne i en drosje da, og dro hjem med drosja.
Og det kosta 5 pund.
Også ga jeg taxi-sjåføren 10 pund.
Og så telte hu jenta penga sine.
Hu hadde 16-17 pund, tror jeg.
Hu skulle til et sted som het Page Moss, og het Jane, tror jeg.
Noe sånt.
Hun hadde ganske langt, brunt hår, og var kanskje ikke så veldig gammel akkurat, 18 år kanskje, og gikk i en oransje kjole, med skuldrene bare, tror jeg det var.
Men jeg bare ga henne hjelp da, siden jeg kjeda meg.
Jeg var litt full og, så jeg var ikke så sjenert og sånn, som jeg sikkert hadde vært, hvis jeg hadde vært edru.
Hun bodde hos foreldra, må det vel ha vært.
Så hun turte ikke å ringe engang, for da ville det visst blitt problemer da.
Så jeg spurte ikke om hun skulle bli med meg, for hun ville ha fått problemer hjemme osv., selv om hun var i en sånn tilstand, at jeg måtte hjelpe henne inn i taxien.
Så hun var ikke sånn, at hun klarte seg selv.
Men jeg regna med, siden både taxisjåføren og jenta var engelske, at dem klarte å få henne hjem da.
For hun hadde nok penger.
Men det var en litt vanskelig situasjon, for hun jenta var veldig ung, så jeg kunne vel nesten ikke dra henne hjem heller.
Selv om han taxi-sjåføren ikke var så vennlig, da jeg forklarte at jenta skulle hjem til seg.
Så jeg får håpe at det ikke ble noe tull med taxi-sjåføren, når hu jenta skulle hjem.
Derfor tok jeg et bilde av taxien da, når den kjørte fra Dale St.
Selv om det skiltet ikke var så lett å tyde, så jeg nå.
Men den taxien var ikke helt svart, denne hadde noen lysere felter på sidene, tror jeg.
Så da går det vel kanskje ann å identifisere den.
For det er vel ikke alltid kanskje, at jentene kommer trygt hjem her i byen, selv om de tar taxi?
Jeg ser ihvertfall at noen jenter, de kikker på mange taxier, før de velger en å ta hjem.
Hva vet jeg.
Men, man får regne med at det gikk greit.
Hu jenta, (tror jeg det var), som lå på gulvet på gatekjøkkenet, i en gate i Matthew St-området, hun vet jeg ikke hvorfor lå sånn rett ut.
Men politi-folka burde vel latt ambulanse-folk drive med sånne folk som har mista bevisstheten, skulle man vel tro(?)
Uten at jeg er noe ekspert på sånne ting.
Men de politifolka her i byen, de virker ikke helt gode alltid, for å si det sånn.
Så noen ganger, så er det kanskje bedre å ikke ringe politiet?
Hva vet jeg.
Det er mulig.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Her er en video jeg tok, fra Smokey Jo’s, i Matthew St., igår, når de spilte en sang som het ‘Chasing Cars’ med Snow Patrol. (In Norwegian)
PS.
Det stedet var et ganske uformelt og vanlig sted, med folk på min egen alder, som kanskje passer bedre for meg, enn alle kule, eller ‘kule’, stedene, som jeg har pleid å gå på.
De hadde god øl og hyggelige damer osv. der, så jeg klager ikke jeg.
Men jeg kjenner ingen her i byen, så jeg må liksom prøve meg fram, for å prøve å finne ut hvilke av utstedene som er artige.
Men jeg får se.
Hvis jeg hadde hatt mange penger, så kunne jeg gått på alle utstedene, og skrevet om dem på bloggen.
I tilfelle det er folk som leser bloggen, som skal på byen i Liverpool.
Og, når jeg har overhørt at jeg er forfulgt av ‘mafian’ og Stein Erik Hagen, eller hvem det er.
Så er det nok kanskje ikke så smart, å bare sitte hjemme heller(?)
Hva vet jeg.
Så jeg tror det er greit å vise seg ute en gang iblant og, i tilfelle det er noe ryktespredning, eller noe sånn, som foregår, fra det her ‘mafian’-greiene, eller hva det kan være.
Hva vet jeg.
Hvis man bare sitter hjemme, så er det lett å bli litt daff og tafatt osv., hvis man bare sitter alene hjemme.
Så da tror jeg det er greit å gå ut og ta seg en øl, en gang iblant.
Selv om jeg egentlig ikke har råd til det.
Så sånn er det.
Og også når de damene som går på utestedene rundt i kvartalet her, begynner å rope og skrike og herje i gata utafor vindene mine, da er det litt kjedelig noen ganger, å bare sitte å skrive tegneserier, på bloggen, på lørdagskveldene.
Så da hender det at det blir litt for kjedelig, å bare sitte hjemme, når man bor midt i festdistriktet, i Liverpool.
Så sånn er det.
Så da blir det litt for kjedelig å bare sitte hjemme alene, hele tiden, vil jeg nesten si.
Så da kan det være lett å falle for fristelsen, å gå ut å ta seg en øl, på lørdagskveldene.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Fler bilder fra Liverpool. (In Norwegian)
PS.
Jeg var på møte på the Jobcenter idag.
Og etter møte så var det så fint vær da.
Så gikk jeg i parken, ved St. George’s Hall der.
Og så hørte jeg noen jenter som prata tysk.
Det var ei i begynnelsen, eller midten, av 20-åra, og søstra hennes kanskje.
Så prøvde jeg ‘ferie-tysken’ min da.
Så viste det seg, at dem var fra Østerrike.
De holdt til i Leicester.
Så var de på togtur, til Blackpool, Manchester og Liverpool.
Så spurte de om jeg hadde vært i Østerrike, og da fortalte jeg om Jugoslavia-ferien, sommeren 1980, da vi kjørte gjennom Østerrike.
At dem hadde så fine tunneler, med fin utsikt til fjellene fra.
Det var sprengt ut utkikksrom, i tunnelene, så man kunne se ut i en dal og sånn da, når man kjørte gjennom en tunnel.
Så sånn var det.
Jeg ga de addressen til bloggen her, og fortalte at jeg hadde bilder fra Liverpool osv., på bloggen.
De bodde like ved grensa til Ungarn, var det vel.
Noe sånt.
De syntes jeg prata bra tysk, men det var bare de første setningene.
Uttalen i tysk og norsk er vel ganske lik, antagelig.
Men etterhvert så måtte jeg jo begynne å prate engelsk da.
Men det var hyggelig å høre tysk, egentlig, å få litt avveksling fra all engelsken.
Uttalen er jo enklere på tysk, synes jeg nesten, enn på engelsk.
Det er vel bare sånn det er med uttalen og sånn, på de språkene, selv om ordene nok er en del enklere på engelsk, ja.
Og ihvertfall grammatikken.
Det er mulig.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg trodde jo at møtet på the Jobcenter, var kl. 11.15, igår.
Men det var klokken 14.20.
Det er bare jeg som har vært på litt mange ekstra møter på the Jobcenter, de siste ukene, siden jeg nå har vært arbeidsledig i et halvt år, (noe jeg har aldri har vært i nærheten av å klare tidligere), og derfor må i en del ekstra møter da.
Men da dro jeg på Tesco, som er like ved St. John’s-senteret her i byen.
Altså ikke den nyeste Tescoen i Liverpool One.
Og da har jeg begynt å spise noe bananer, for det har lest på nettet, at det skal hjelpe mot sur mage, som jeg har hatt problemer med, de siste par årene.
Og det er ikke så artig, å få sure oppstøt og sånn, så da spiser jeg heller bananer, selv om det kanskje ser litt dumt ut, å kjøpe.
Men men.
Men da var det ei litt eldre dame, som var så opptatt med å inspisere alle bananene, for å finne en med riktig form(?!) virka det som.
Ei med rødt hår.
Og hu brukte litt tid, foran der bananene stod.
Så da begynte jeg å kikke på den andre frukta ved siden av, i mellomtida.
Og da så jeg at de hadde litchi-er.
Og da kom jeg til å tenke på et frukt-grønt kurs, jeg var på, hos Gartnerhallen, da jeg jobba som assistent på Rimi Nylænde.
I 1994 eller 1995 var vel det her.
Da jeg begynte som assistent der, så mista vi nemlig frukt-konsulenten.
Vi hadde hatt en vietnameser, eller noe der, som la opp all frukta for oss, om morgenen.
Men, da jeg begynte heltid som leder der, så mista vi han konsulenten.
Så da måtte vi begynne å legge opp frukta selv.
Og det kan være mye arbeid.
For det er nesten umulig å få frukta så bra, at alle er fornøyd.
Det er alltid noe å pirke på i frukta.
Er det ikke det ene så er det det andre.
‘Jeg fant en dårlig pære, potet, drue, sitron’.
Osv. osv.
Har dere ikke ditt og har dere ikke pimpernell poteter.
Osv, osv.
Så sånn er det.
Men da måtte jeg på kurs da, for å lære om det her.
Og da lærte vi om litchi-frukt, som jeg aldri hadde hørt om før.
Og da var det ei rødhåra rimi-kollega der, som satt ved siden av meg, som jeg aldri hadde sett før, tror jeg.
Og hu skjelte.
Så hu virka som hu var litt interessert, så hu kunne jeg kanskje blitt kjent med.
Men så prøvde jeg å prate med henne, og da kunne jeg ikke se, om hu så tilbake på meg, eller ikke.
Så det var dumt.
Men hun sa at litchi var så bra, for hun hadde smakt litchi-likør.
Og de var ganske gode.
Hu Gartnerhallen-dama sa at de også ble kalt kjærlighetsfrukt.
Antagelig så er det noe afrodisium, eller noe, i dem da.
Og det kan kanskje stemme, for igår så begynte jeg nesten med en gang å sjekke opp noen østerrikske damer i parken, husker jeg.
Så det er ikke umulig at det stemmer.
Men det er altså fra det fruktkurset at jeg smakte de fruktene.
Og det var det jeg huska igår, på Tesco.
Så derfor kjøpte jeg de, mens hu dama med det røde håret dreiv og klådde på alle bananene dem hadde da.
Så sånn var det.
PS 3.
Den puben, som er i bygningene jeg bor i, og hvor jeg leverer søpla, den er i svart/hvitt.
Som mange puber i England er, har jeg lagt merke til
Og også noen fotball-lag har disse fargene, blant annet Newcastle, som normannerne bygde.
Er svart/hvitt normannernes farge, lurer jeg.
Hvem vet.
Man kan ikke vite alt.
Men svart er vel også kabalistenes/illuministenes farge.
Så det er mye rart å prøve å skjønne, så det er bra man har noe å lure på.
Det er sikkert.
Så sånn er det.
PS 4.
De øl-voucherne, for gratis halvliter, på en pub borti gata her.
De var det noen som hadde dytta under utgangsdøra, til oppgangen her, og nesten helt ut i Leather Lane.
Så de tok jeg like godt med opp i leiligheten her, siden de lå ute i gata, mener jeg, så tok jeg de bare med opp, for jeg tenkte det kunne være artig å poste om de på bloggen da.
Men men, vi får se hva som skjer, om jeg gidder å gå på den puben.
Vi får se.
Det var rart forresten, for jeg tok vel inn posten, (inkludert de Carling-brosjyrene), og la de ordentlig, oppå et sånt alarm-skap, der posten skal ligge.
Så at de skulle havne under døra, det var rart.
Men f.eks. da jeg var ute med søpla, på onsdag var det kanskje, så var det noen som gikk ned, og bare tråkka på posten, virka det som, så det ble fotavtrykk på posten.
Jeg lurer på om det kan være hu jenta i flat 5, som tuller med posten.
For da jeg gikk ut på byen på lørdag, for å ta en øl på bumper, så kom hu og en kar hjem, og gikk opp trappa da, når jeg gikk ut, rimelig seint på lørdag.
Og da så ikke hu engang på meg, hu jenta i flat 5.
Hun møtte ikke blikket mitt, og sa ikke hei, eller noe sånt.
Det var som om jeg ikke var der.
Enda hun passerte på under to meters avstand, da hun kom opp trappa.
Så hun lurer jeg på om det er noe med.
Det er nok ikke umulig.
Så sånn er nok muligens det.
