Anette jobba forresten, på video-sjappa, på Svelvik-senteret.
(På den tida vi gikk i samme klasse.
På midten av 80-tallet.
Så hu satt noen ganger og gjespa i klasserommet.
Sånn som jeg husker det).
Og i den video-sjappa, så pleide noen ganger min lillesøster Pia, min yngre stesøster Christell og jeg, og gå rundt (på søndagene) for å finne noen filmer å leie.
(Som vi så på, oppe hos meg.
I Leirfaret, på Bergeråsen).
Mens min far vel satt i bilen, på parkeringsplassen utafor.
Det er mulig, at for meg, så kom #quiz-show etterhvert litt i bakgrunnen, for min chattekanal #blablabla.
Og det var sånn, at jeg møtte Janniche ‘Cilla’ Fjellhaug og Thorstein ‘Tosh’ Bjørnstad, fra #blablabla.
Men jeg har vel aldri møtt noen fra #quiz-show.
(Sånn som jeg husker det).
Selv om SirSirSir (som bodde et steinkast unna meg, på St. Hanshaugen) en gang ville møtes, for å spise sushi (på den tida som sushi var nytt i landet, mer eller mindre).
Men jeg syntes ikke, at rå fisk, var det helt store (for to karer å spise).
Da kanalen var på sitt mest populære (på slutten av 90-tallet) så het det seg, at det ikke var lov å kalle seg noe med: ‘Smurf’ (unntatt: ‘SurfSmurf’).
Så det var som noe Hitler kunne ha bestemt.
(Må man vel si).
Og det var vel sånn, at SurfSmurf sa til SirSirSir (på kanalen) at: ‘Sant SurfSmurf er lov å hete’.
(Noe sånt).
Dette var vel etter, at SirSirSir, hadde kasta ut, en eller annen quizzer, som het noe med: ‘Smurf’.
(For å si det sånn).
Og SirSirSir er fra Larvik (hvor jeg delvis har vokst opp).
Men jeg kan ikke huske SirSirSir, fra den tida jeg bodde i Larvik.
(På 70-tallet).
Men som jeg har blogget om tidligere, så kjenner jeg liksom ‘halve’ Korea.
For jeg kjenner så mange som er adoptert derfra.
(Pluss at jeg også kjenner ei (Pia Dahl) som er adoptert fra Vietnam.
For å si det sånn).
De jeg kjenner fra Korea (som jeg har blogget om tidligere).
Det er Øystein Andersen (som min fars kusine Reidun adopterte) Lise Mikkelsen (Fra Arvato MSPA, i Liverpool) og Vanja Sue Bergersen (fra Rimi Bjørndal).
Men jeg lurer på om SirSirSir også er adoptert fra Sør-Korea (eller Vietnam).
(For jeg har sett bilde av han (muligens på #quiz-show sitt nettsted).
Og han ser asiatisk (kinesisk) ut.
Vil jeg si).
Og han heter vel Thomas Olafsen (eller noe).
(Noe sånt).
Og det var ikke sånn, at det var SirSirSir som fikk meg til å begynne å henge på irc.
For det var sånn, at jeg leste om irc, i Schibsted Nett sin internett-manual (som fulgte med modemet mitt (dette var før bredbånd/ADSL kom)).
Men det var SirSirSir som ‘hypet’ VGD.
For han ‘kringkastet’ på #quiz-show, at han trakk seg tilbake derfra, for å heller satse på en ‘karriere’, som debatant, på VGD.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var også sånn, at jeg møtte en del andre, fra irc.
Tornerosa fra Ålesund og sol.20ognoe (på Undernet).
Og ei finsk ei, som jeg dro med på kino (på Colosseum) og badminton i Haugerudhallen (hu tok da også med ei venninne (som også var aupair fra Finland) og vi fikk låne en racket av Glenn Hesler sin lillesøster Nina Vevang (for jeg hadde bare med to racketer) husker jeg).
Og jeg møtte også ei pen/sprek blondine, som kalte seg Cathiz (husker jeg).
(Og et par til.
Blant annet ei litteratur-studine fra Fredrikstad (som jeg møtte på Blink).
Som jeg dro med på kino (vi så ‘Villmark’, på Saga).
Og så dro vi på min lillesøster Pia sitt favorittsted (som var litt laidback) Blue Monk.
Og der opptrådde tilfeldigvis min tidligere Rimi Nylænde-underordnede Morgan Lunde (håndballspilleren) med sitt band Svidd Grevling.
Det er forresten mulig, at smurfe-regelen (nevnt overfor) ikke var SirSirSir sin.
Men at SirSirSir ledet et slags opprør, mot smurfe-regelen, ved å la SurfSmurf kalle seg SurfSmurf.
(Noe sånt).
Dette (at smurfe-regelen oppstod) var X antall måneder, før jeg begynte å henge, på #quiz-show (vinteren 1997).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
SirSirSir nevnes ikke spesielt på #quiz-show sin historie-side (og smurfe-regelen ble visst etterhvert ryddet bort, for jeg klarte ikke å finne noe om den regelen nå (på Wayback Machine)):
I PS 3, så nevnes det, at det gikk rykter om, at noen hadde lagd sine egne boter, som svarte på spørmålene.
Og det må nok da, ha vært snakk om Paramann (en quiz-bot) sine spørsmål.
Og jeg hørte ikke noe om de ryktene.
Men (som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok 5) så lurte jeg på, om noen av de andre quiz-erne (blant annet Chetil) hadde noen slags superraske linjer (i hyblene som de vel leide av NTNU, oppe i Trondheim).
For jeg var en slags quiz-konge der, i noen uker/måneder, før Paramann kom.
Hu syntes jeg, at virka mye mer voksen/beleven, enn de andre på kanalen.
(Delvis med unntak av SirSirSir.
Må man vel si).
Det kunne kanskje ha vært hu ‘Robinson-rikshurpa’ (Ihne Vagmo) som jeg jobba sammen med på Rimi Munkelia (hu var en av sjefene der, mens jeg (i begynnelsen) jobba annenhver lørdag, ved siden av militæret) i 1992 og 1993.
Eller om det kan ha vært sjølveste Anne-Kat. Hærland.
(Som vel bodde på St. Hanshaugen (jeg lurer på om jeg så henne der, en søndag, som jeg kjøpte ‘fyllesjuke-pizza’ i Bjerregaards gate).
Som SirSirSir.
Og jeg bodde også på St. Hanshaugen (i Rimi/Hakon-gruppen sitt ‘leder-bolig-bygg’ i Waldemar Thranes gate 5) fra januar 1996.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Mer om Thomas ‘SirSirSir’ Olafsen (fra Dagbladet 9. januar 1998):
PS 18.
Som jeg har nevnt overfor, så kjøpte min mors yngre bror Martin (eller egentlig hans daværende samboer Grethe Ingebrigtsen) seg en gård, i Kvelde.
Og dette var vel, X antall måneder, etter at min mor døde.
(Noe hu gjorde høsten 1999).
Og så var det sånn, at min yngre søster Pia delvis mente (må man vel si) at Martin og Grethe nesten hadde kjøpt en gård, til oss.
(For Pia og jeg (og min yngre halvbror Axel) var delvis oppvokst i Larvik (noe Martin og Grethe ikke var).
For å si det sånn.
Og Larvik og Kvelde er nesten det samme stedet (må man vel si).
Man kan for eksempel se, at SirSirSir sier at han er fra Larvik, når han chatter (med en full ungdom) i PS 3).
Og så er det muligens sånn (så det ut som på Google Maps).
At SirSirSir sitt hjemsted (Heum i Kvelde) ligger på veien, til onkel Martin sin gård.
(Det er muligens snakk om, den samme avkjøringa (Farrisveien) fra Lågendalsveien (fylkesvei 40).
Noe sånt).
Og det var sånn, at Pia (eller Martin/Grethe/Axel) pleide å få meg til feriere, et par ganger i året (mer eller mindre) på Løvås gård (i Kvelde).
Og da kan kanskje SirSirSir ha sett min nesten ‘Batmobil-aktige’ svart metallic Ford Sierra (hvis han var hjemme hos sine adoptivforeldre en helg) fra et vindu (hvis de bodde ved Farrisveien) eller noe.
(Muligens cirka der, hvor onkel Martin sa (i 2005) at han hadde sett en hvit/albino elg.
Noe jeg muligens har skrevet om, i Min Bok 8).
Og så har han tenkt: ‘Er john_cons her og’.
(Noe sånt).
Og så har han muligens på grunn av dette, kontaktet meg på irc (på cirka den samme tida, som Martin og Grethe kjøpte den nevnte gården).
(For å høre, om jeg ville bli med ut, for å spise sushi).
Noe jeg har nevnt overfor.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Når det gjelder quiz-eren Fnisepike.
(Som har bloggen i PS 1 og PS 3).
Så var det vel sånn, at jeg nok lurte på (i sin tid) om dette egentlig var en mann.
(Noe sånt).
Så jeg ble ikke noe kjent med Fnisepike (aka. Esquil).
(For å si det sånn).
Det var forresten sånn, at jeg jobba mest seinvakter (i Rimi) i flere år (selv da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde (noe jeg var fra 1998 til 2000)).
Så det var vel sånn, at jeg pleide å logge meg på #quiz-show (og #blablabla) i 21/22-tiden (om kvelden).
(Eller jeg var vel på de kanalene, mens jeg var på jobb (for PC-en stod vel på).
Bare at jeg ikke sa noe/fulgte med (for å irc-e var helt uaktuelt på jobb, må jeg si).
For å si det sånn).
Og så kan det muligens ha vært sånn, at Fnisepike/Esquil, pleide å quizze, mest på ettermiddagen (for eksempel).
(Noe som vel var mest vanlig.
Hm).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Eskil ‘Fnisepike’ Aasmul har visst også kalt seg Solveig nå (fra Aftenposten 16. april 2008):
PS 21.
Fnisepike er visst en matematiker (som har hjulpet Drillo) og han (eller man skal si hen) har visst også hatt verdensrekorden i Wordfeud (fra Finansavisen 3. oktober 2014):
PS 22.
Som jeg vel har blogget om tidligere, så er Thomas ‘SirSirSir’ Olafsen i travbanemiljøet (fra Østlands-Posten 30. januar 1978):
PS 23.
Som jeg har skrevet om i ‘Min Bok’, blant annet.
Så var min tidligere stefar Arne Thomassen (RIP) også i Larvik sitt travbanemiljø (på 70-tallet).
Han hadde to hester (jeg lurer på om de het Lillegutt og Nibs Star) på en stall, i Verningen.
(Han eide en hest av gangen.
For å si det sånn).
Og min yngre halvbror Axel (Arne Thomassen sin sønn) var også hesteeier som ung (sammen med sin stemor Mette Holter) når det gjaldt hesten Prince Lightning.
Så jeg kjenner fire folk, som er adoptert fra Korea.
Nemlig Øystein Andersen (som min fars kusine Reidun og hennes ektemann Kai adopterte).
Vanja Bergersen (fra Rimi Bjørndal).
Lise Mikkelsen (fra Arvato MSPA (Microsoft Scandinavian Product Activation) i Liverpool).
Og SirSirSir aka. Thomas Olafsen (fra #quiz-show, på efnet).
Jeg har tidligere lurt på, hvorfor Øystein heter Øystein (et veldig norsk navn, må man vel si) og ikke for eksempel Kim (eller et annet koreansk navn).
Men det kan være, at adoptiv-foreldrene på denne måten ønsker å forklare, at disse har en norsk kultur/oppdragelse (selv om de er fargede).
Og det er muligens også fordi, at folk ikke skal tro, at disse koreanerne er muslimer (eller noe lignende).
(I vår tid, med masse-innvandring, osv.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
Jeg kjenner forresten også ei finsk ei, som jeg lurer på om er adoptert fra Korea.
Nemlig venninna til Sari Arokivi.
(Som jeg var sammen med, sommeren 1989, i Brighton.
Noe jeg har skrevet om i ‘Min Bok’.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 31.
Heum Nordre heter det, der hvor SirSirSir vokste opp:
I den samme boka, så står det også om onkel Martin sin gård Løvås (som jeg har litt hevd på, siden at Martin har vært med på å rane meg for arv, etter min danskfødte mormor Ingeborg (etterkommer/slektning av fine familier som Adeler, Gjedde-Nyholm og Heegaard) som døde ti år _etter_ min mor):
PS 33.
Hvis man skulle kjøre til onkel Martin og dem (A) så måtte man visst kjøre forbi SirSirSir og dem (B):
PS 34.
Det var visst en Kees Bakker, som eide Heum Nordre, i 2003 (fra Østlands-Posten 12. november 2003):
Som jeg postet om på Facebook (og bloggen) her om dagen.
Så var det sånn, at min mors yngre bror Martin, ble gift med Einar Kjerulf-Hansen (som var kasserer på Engene Dynamittfabrikk, som ble grunnlagt av Alfred Nobel) sin eldste datter Ann, i 1980.
Og jeg skrev i Facebook-posten (på Hurum Historielag sin Facebook-side).
At disse var et par, i flere år, før de gifta seg.
Og jeg husker dette paret, fra 70-tallet.
Dette var da jeg bodde hos min mor (og stefar Arne Thomassen) i Mellomhagen, på Østre Halsen.
Noe jeg/vi gjorde, fra våren 1976 til våren 1978.
(Var det vel).
Så denne episoden jeg husker, kan for eksempel ha vært, fra høsten 1977 (da jeg nettopp hadde fylt sju år).
(Noe sånt).
Martin og Ann kom på døra.
Og de ville at jeg (og min lillesøster Pia) skulle være med dem, på stranda Hvittensand (cirka en kilometer unna).
For å leke med en drage.
(Husker jeg).
Og disse folka (Martin og Ann) var veldig høye (sammenlignet med meg, som sju-åring).
(Husker jeg).
Jeg husker at jeg nesten fikk kink i nakken, når jeg prøvde å glane opp på de, for å skjønne, hvem disse folka egentlig var.
(Jeg visste egentlig hvem Martin var.
Men besøket deres (og at min mor ikke skulle være med) kom kanskje litt brått på meg, da.
Noe sånt).
Og jeg kikka opp på trynet/huet til Martin (husker jeg).
Og så kikka jeg opp på trynet/huet til Ann.
Og da blei det nesten kjedelig, å kikke opp på Ann (mens vi gikk) husker jeg.
For Martin og Ann så nesten like ut.
(Sånn som jeg husker det).
Begge hadde den samme hårfrisyren (langt hår som flagra i vinden).
Og begge hadde den samme mørke hårfargen.
(De kunne kanskje ha passert for å vært to italienske søstre (hvis man bare så på huene dems).
Noe sånt).
Og begge hadde langt hår.
(Som nevnt overfor).
Og begge (eller ihvertfall Ann) gliste (med en mer eller mindre feilfri perlerad) mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det med sjølve dragen, var forresten en historie for seg.
For snøret (til dragen) røyk.
(For det var ganske mye vind den dagen.
For å si det sånn).
Og dragen fortsatte å stige/gli høyere og høyere, på himmelen.
Nesten som en ørn.
(Noe sånt).
Så den dragen havna kanskje i huet på en danske (eller en svenske) til slutt.
(Når den etterhvert falt ned igjen, da.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Ann sin mor (som visst var fra Stockholm) hadde kortere hår enn Ann (men cirka samme hårfarge) vil jeg si (fra Fremtiden 18. januar 1972):
Det var jo sånn, at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.
Og så ble min far stjålet av en slags tater-familie (lurer jeg på om de kan være) ved navn Brekke/Humblen/Snoghøj.
(Som bodde et steinkast unna den Strømm Trevare-leiligheten (i Hellinga, på Bergeråsen).
Hvor min far bodde, på den tida jeg flytta tilbake igjen til Berger.
Høsten 1979).
Og så ble det sånn, våren 1982 (var det vel) at min lillesøster Pia, også skulle bo, hos disse taterne (Haldis Humblen og de) etter å ha rømt fra min mor i Larvik (husker jeg).
Og mens både Pia og jeg bodde på Berger (et steinkast unna hverandre).
Så ble det avtalt (av min far) at Pia og jeg, skulle besøke Martin og Ann, på Sætre.
Og det kan kanskje ha vært sommeren 1982 (eller noe).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Da Pia og jeg, var på besøk, hos Martin og Ann (på Sætre).
Så var det sånn, at den populære TV-serien: ‘I ville vesten’ ble visst, den første eller andre kvelden.
Og da kunne man muligens merke, at Ann hadde svensk mor (og at Martin hadde dansk mor).
(Må man vel si).
For Martin og Ann mente, at Pia og jeg, skulle få lov til å se en oppsummering (for nye seere) som var, på begynnelsen av TV-programmet (og som varte, i kanskje et kvarter).
Og så måtte vi legge oss (før hoved-delen av programmet begynte).
Mente Martin og Ann.
Men da forklarte Pia og jeg, at hjemme på Berger, så fikk vi lov til, å se hele programmet.
(Jeg fikk ikke forklart, at jeg ble tvunget til å bo aleine.
Og at Pia bodde nede hos taterne.
For det var sånn, at jeg var nesten som et vrak, da Pia flytta etter meg til Berger (etter å ha bodd aleine, fra jeg var ni år, til jeg var elleve år).
Så derfor spurte jeg Pia, om hu ville bo i lag med meg, i Leirfaret (hvor min fars nye jobb-leilighet (hvor jeg bodde aleine) lå).
Og da svarte ikke Pia noe (sånn som jeg husker det).
Men det ble til, at hu ble boende, nede hos taterne, i 6-7 år (før hu så flytta opp til meg (i lag med Cecilie Hyde) skoleåret før jeg flytta til Oslo, for å studere (høsten 1989)).
For å si det sånn).
Og da ga faktisk Martin og Ann seg.
Pia og jeg fikk lov til å se hele TV-programmet.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette (fra Arbeiderbladet 31. juli 1982):
At når jeg var på besøk, hos min mor i Larvik (for eksempel).
(På begynnelsen av 80-tallet).
Så pleide jeg å gå rundt, hele lørdags-formiddagen, i butikkene, i Larvik sentrum.
(Og bruke opp noen lommepenger (20-40 kroner kanskje, noe som tilsvarer cirka 100-200 kroner, i dagens pengeverdi) som jeg pleide å få, av min far.
For å si det sånn).
Men jeg var ikke noe kjent, på Sætre.
Men Martin og Ann, hadde visst kjøpt noe smågodt (på en kiosk) dagen før (eller noe) at Pia og jeg dukka opp der.
Og smågodtet lå, i en skål.
En skål som minna litt, om en hundeskål.
(Må man vel si).
Og Martin og Ann sa, at dette godteriet kunne Pia og jeg ete.
For de var ikke så glad i søtsaker.
(Sa de).
Men jeg husker at jeg lurte på, om bikkja (som Ann muligens kan ha arvet etter sin far) hadde sleika, på godteriet (som var for tilsvarende hundre kroner kanskje, i dagens pengeverdi).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg har tidligere blogget om.
At hunden til Martin og Ann, muligens kan ha vært en engelsk setter-hund, ved navn Rex, som min stefar Arne Thomassen (og min mor) kjøpte rundt 1975 (da vi bodde i en hytte, i Hvattum/Brunlanes).
Men det var visst også sånn, at Ann sin far (Einar Kjerulf-Hansen) drev og avlet opp hunder (eller ihvertfall hadde de, på hunde-utstillinger).
Så den nevnte hunden (som Martin og Ann hadde, rundt 1982) kan også ha vært en av faren (som døde i 1975) sine gordon setter/setter-hunder (som han hadde dødd fra).
Hunden til Martin og Ann, var en hann-hund (husker jeg).
For den var sånn, at den liksom begynte å ‘hump-e’ på folk.
(Husker jeg, at min lillesøster Pia lo av (utafor huset til Martin og Ann).
For å si det sånn).
Nå har ikke jeg hatt hund selv.
(Det var min stefar og mor, som hadde hund (på 70-tallet).
Og ikke jeg selv.
Og den hunden (Trixie) som min yngre halvbror Axel hadde, på 90-tallet (som han fikk det året jeg leide av hans far og stemor).
Det var en tispe.
For å si det sånn).
Så dette er ikke så lett å blogge om.
(Må jeg si).
Men man kan kanskje lure på, hvorfor Martin og Ann, ikke fikk noen avkom, iløpet av de årene (det var ihvertfall fra 1978 til 1982) som de var sammen.
Jeg vet ikke om Ann og/eller Martin likte bedre, å kose med bikkja.
(For å si det sånn).
Det var vel antagelig ikke sånn.
Dette (at Ann og Martin var sammen/gift) var i overgangen mellom hippie-tida og jappe-tida.
Og under hippie-tida (på 60/70-tallet) så sa jo folk/damene: ‘Make love not war’, osv.
Så det var nok ikke sånn, at Ann (og Martin) var pripne (med sine ‘hippie-frisyrer’ osv.) hvis jeg skulle tippe.
Så de er/var nok ganske sofisitikerte.
Og Ann kan muligens ha brukt p-piller (eller noe lignende).
(For å si det sånn).
Og Martin er liksom ‘stuck’ i denne tida (60/70-tallet) kan det virke som.
For han har fortsatt sin hippie-frisyre.
(Ihvertfall sist jeg så han.
Noe som var sommeren 2005).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Grunnen til at jeg ikke veit, om hunden til Martin og Ann (i Sætre) var Rex (som min stefar/mor kjøpte i 1975) eller ikke.
Det var, at det var en slags morsk tone (må man vel si) i hjemmet til min mor (og stefar) på 70-tallet (da vi bodde på forskjellige steder i Larvik-området).
Min stefar Arne Thomassen kunne være rimelig morsk.
(For å si det sånn).
Og min mor kunne være nokså streng/gammeldags, da.
(Noe sånt).
Så man måtte noen ganger, liksom hale ordene ut av de.
(For å si det sånn).
Og det var ikke alltid, at man kom så veldig langt, da.
(Må jeg si).
Men jeg mener å huske, at min mor en gang sa (rundt 1976) at Martin hadde fått Rex.
Og jeg lurer på om det var sånn, at Martin og Rex, en periode (rundt 1976) bodde sammen, i etasjen over Arne Thomassen sitt kontor, i Nansetgata (i Larvik).
(Og at Martin brukte Rex, på jakt.
Eller noe lignende).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Jeg husker bare Martin og Ann (som par) fra to episoder.
(Nemlig i 76/77/78.
Da de ville leke med drage, på Hvittensand.
Og i 82/83.
Da Pia og jeg besøkte de, i Sætre).
Men det var jo sånn (som jeg har blogget om tidligere).
At Martin (etter å ha kjørt ihjel en ‘MC-kamerat’) gikk på noe slags skogbruks-utdannelse i Telemark (like ved der Ann og de hadde hytte/slekts-bolig).
Og Martin ble etter Ann sammen med Helle Biseth.
(Min mormor Ingeborg (Martins mor) sendte noen penger, til Helle Biseth, i mai 1987.
Ifølge min mormors testamente).
Og Ann ble konfirmert, i 1971.
(Ifølge ‘Bokhylla’/Fremtiden 28. april 1971).
Så det er mulig, at Martin og Ann, var et par, fra cirka 1971 til cirka 1987.
I Ville Vesten (muligens en slags sesong to) ble også vist, på NRK, sommeren 1983, så det kan også ha vært det året, som Pia og jeg, besøkte Martin og Ann (fra Samhold-Velgeren 28. juli 1983):
For Jensen har solgt sin bedrift (Jensen Møbler) til svenske Hilding Anders.
Men han tidligere eieren (Jensen) har så begynt å jobbe, som direktør der.
Men det blir mer riktig å si, at svenskene skal bygge ut.
Enn å si at Jensen skal bytte ut.
(Vil jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Siden jeg var der sist (høsten 2014) så har de malt Systua rød.
Og min farmors hus (i bakgrunnen) er visst også malt rødt.
På 70-tallet så var min farmors hus grønt (husker jeg).
Og på 80-tallet var det hvitt (etter ønske fra min fars yngste bror Runar, som også malte sitt hus i Son hvitt).
Og Systua (som stod tom på hele 80-tallet) var svart/mørkebrun.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Jeg har lurt på om Systua egentlig er en tyskerbrakke.
(Selv om bygget har kjeller.
Kan det se ut som).
Og i kjelleren på min farmors hus (i bakgrunnen) så stod det mange gamle radioer (i en hylle som gikk opp til taket) husker jeg.
Og det har jeg lurt på, om kan ha vært radioer, som tyskerne konfiskerte, under krigen.
Men min farmor mente, at det var min fars yngre bror Håkon, som var så glad i å skru, på gamle radioer.
Men egentlig så er det ikke så mye, som man kan skru på, på de gamle radiorød-radio-ene.
(Må man vel si).
Selv om jeg ikke har skrudd noe på de.
(Må jeg innrømme).
Men nesten all data-opplæring (som jeg har vært gjennom en del av) begynner å forklare om radiorør.
Siden at de første datamaskinene brukte radiorør.
(For å si det sånn).
Og disse radioene (i min farmors kjeller) så alle helt fine/hele ut.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her kan man se, at min farmors hus var malt gult, i 2010:
PS 6.
Her kan man se bilde fra nordsida av min farmors hus (hvis det er skyfritt (om sommeren) så får fjorden også en fin blåfarge, sånn som jeg husker det):
PS 7.
På det jordet her, så sa min farmor Ågot, at jeg kunne stå på ski.
(Det må vel ha vært vinteren 1980.
Noe sånt).
Og min fars yngre bror Håkon (som jobba på min farfars møbelfabrikk i nabo-bygget) manet meg til å lage gevær (egentlig en tre-list) som skøyt syltestrikk (som min farmor sa jeg kunne ta, fra noen Norgesglass i kjelleren).
(Håkon mente egentlig at geværet skulle skyte spiker (eller ‘stifter’ (som er nesten det samme som spiker) som han vel sa).
Men det med å lage et sånt spor i tre-lista, det prøvde jeg meg ikke engang på (må jeg innrømme).
Jeg syntes vel at det med spiker/stifter hørtes litt ‘far out’ ut.
Jeg syntes at det var artig nok, bare det å skyte med syltestrikker (sånn som jeg husker det).
(Jeg var bare ni år gammel, på den her tida.
Og noe lignende av disse geværene, hadde jeg aldri sett før.
For å si det sånn).
Avtrekker-mekanismen var forresten en gammeldags klesklype (i tre) som var spikret fast i listen.
(Man måtte delvis adskille klesklypen før man spikret, og så sette klesklypen samme igjen, etter at man hadde spikret fast den nederste delen av klesklypa).
Og så dreiv jeg med noe lignende av skiskyting (med hjemmelagde blinker) på det nevnte jordet (husker jeg).
(Min tidligere stefar Arne Thomassen kom innom, med noen smørefrie glassfiber-ski (muligens en julegave, på forskudd, eller noe lignende).
Og disse var veldig tråe, å gå langt med (ihvertfall hvis det var kladdeføre, var det vel).
Men noen runder på et sånt jorde, var egentlig ikke så slitsomt.
For å si det sånn.
Det var kanskje en dårlig ide, fra min farmor.
For å gå sånne små ‘jorde-runder’.
Det er det vel bare idioter (og lignende) som driver med.
Må man vel si.
Og jeg var vant til å være med min mor, i Lysløypa (i Bøkeskogen) i Larvik.
Blant annet.
Og før det igjen, så gikk vi skiturer, både på Østre Halsen og ved Bergsjø høyfjellshotell.
Jeg trodde Håkon mente, at stiften skulle ligge, nede i det nevnte sporet.
Og det tenkte jeg, at nok ble vanskelig.
For stiften ville jo da knapt stikke opp, fra sporet.
(Må man vel si).
Så det ville bli nærmest umulig, å få syltestrikken, til å få stiften, til å bli skutt ut.
(Tenkte jeg).
For syltestrikken ville nok da antagelig ha passert _over_ stiften.
(Hvis jeg skulle tippe).
Men nå lurer jeg på, om Håkon mente, at stiften skulle stå på høykant, nede i det nevnte sporet.
Sånn at stiften da ville begynne, å rotere (istedet for å gå rett fram).
(Nesten som med de høyhastighets-kulene/våpnene, som vel blir brukt av Nato, i våre dager.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Hu dama (Hilde M. Guldbrandsen) fra Facebook-skjermbildene overfor.
(I PS 6 og PS 8).
Det er hu som bor i ‘Ågot-huset’ (som jeg har kalt det tidligere) nå.
Men det er ikke ei i slekta.
For min fars yngste bror Runar, solgte huset/eiendommen ut av slekta, på andre halvdel av 90-tallet (var det vel).
Selv om jeg mener, at jeg egentlig har hevd, på dette huset.
Siden at jeg er eldste sønn av eldste sønn.
(Av min farmor og farfar (som bodde i dette huset)).
Og min farmor og farfar var også med på å oppdra meg.
(Må man vel si).
Jeg pleide å spise middag, hos min farmor, etter skolen, fra høsten 1979 (da jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger) og fram til jeg flytta til Oslo (for å studere) høsten 1989.
Og jeg var også reserve (eller ‘stand-by’) når det gjaldt jobbing, nede på min farfars møbefabrikk (Strømm Trevareindustri/Strømm Trevare) i nabo-bygget.
(Det skar seg litt med Håkon, som min far hata.
Min far jobba seg nesten forderva (må man vel si) med mye overtid, osv.
(Noe av dette skyldes kanskje, at min far jobbet en del, med å bygge en havseiler (som stod på/ved jordet til Lersbryggen) etter jobb.
Og da konkurrerte han visst, med sin oppvekst-kamerat Ernest Eastwood, om å bli først ferdig.
For Ernest lagde visst akkurat samme type havseiler (tegnet av Colin Archer).
Ifølge noe Ernest sin datter Anne skreiv til meg, på Facebook.
For en del år tilbake).
Og min far forbannet noen ganger Håkon, som alltid gikk hjem på minuttet klokka 16.
Og da jeg kjefta på Håkon om dette.
(I huset til min farmor).
Så ble Håkon litt sur da (for å si det sånn) og sa: ‘Jeg har kjærring og ungær jeg’.
(Noe sånt).
Så derfor jobba jeg ikke så mye i lag med min far og onkel Håkon, inne i sjølve fabrikk-lokalet.
Men jeg jobba en del med å pakke skruer (inne på kontoret (det kontoret som var i sjølve fabrikk-bygningen)).
Og jeg hjalp også min far en del, med å levere senger (køyesenger, kanesenger og vannsenger) i Oslo og omegn.
Så det var ikke hver dag, at jeg fikk beskjed om, å gjøre noe arbeid, nede på verkstedet.
(Eller i hagen til Ågot).
Men jeg pleide alltid å henge noen timer (og lese aviser osv.) i huset til min farmor og farfar, etter skolen (i forbindelse med at min farmor lagde middag til meg).
(Dette var mandag til fredag (etter skolen).
Og når jeg ble mer voksen, så ble det kanskje snakk om 2-3-4 dager i uka.
Siden at jeg noen dager heller kjøpte Grandiosa-pizza, som jeg lagde hjemme sjæl.
For å si det sånn).
Og da fikk jeg disponere noen reol-skuffer (det var først bare en skuff, men det ballet på seg, siden at jeg fikk fler og fler ting, som det passet (mer eller mindre) å ha, oppi disse skuffene).
Og jeg hadde også et eget skrivebord (hvor jeg lagde Vitseposten osv.) inne på kontoret (det kontoret som var i bolighuset).
Og min farmor sa også, at hvis ikke hu var hjemme.
Så lå nøkkelen under dørmatta.
Så jeg kunne gå inn der når jeg ville (selv om min farmor var på besøk, nede på hytta til sine søstre Margit og Anne, for eksempel).
Så var det sånn at min lillesøster Pia, noen ganger pleide å komme på helgebesøk.
Og da pleide hu og Grethe å snakke om alt mellom himmel og jord.
(Sånn som jeg husker det).
De kunne til og med snakke om sex, mens jeg var der.
De hadde en slags uteplass der, hvor de satt og røyka/drakk (og ble spist av mygg).
Og da snakka en gang Grethe til Pia (mens jeg var der) om ei dame som hadde ‘saksa’ en mann (husker jeg).
Og det er visst en slags sex-stilling.
Sånn som jeg skjønte det).
Og Grethe prøvde å få Pia, til å få sin sjef (i Norsk Forbund for Utviklingshemmede) til å kjøpe Grethe sine malerier.
Men Pia sin sjef ville visst ikke kjøpe noen malerier.
(Etter å ha sett bilder.
Som Grethe ville at jeg skulle maile.
For hu var visst ikke så god på data.
Og de hadde ikke bredbånd der, så å maile så mange bilder i 2005 (innimellom at Grethe og Martin ville at jeg skulle gjøre alt mulig slags gårdsarbeid) var enklere sagt enn gjort.
Må man vel si
Selv om det funka med den Gmail-kontoen, som jeg fikk meg (via VGD-invitasjon) mens jeg bodde på student-boligkomplekset The Forge, i Sunderland).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Jeg vet ikke om det var akkurat dette Grethe mente, da hu snakka om ‘saksing’ (rundt 2005):
Så ville Pia at hu og jeg skulle besøke Martin og Grethe i Askim (som Pia kalte det).
Og jeg pleide aldri å besøke onkel Martin.
(Bortsett fra en helg, på første halvdel av 80-tallet.
Da ‘beordret’ min far Pia og meg, til å besøke Martin og hans daværende kone/samboer Ann, i Sætre.
For å si det sånn).
Men ifølge avis-artikkelen overfor.
Så var det visst sånn, at det het Høiekroken der (og ikke Askim).
(For å si det sånn).
Der bodde Martin og Grethe (og Grethe sine unger fra to tidligere forhold) på en gård (med en gammel amerikaner (som Martin viste meg) i en tidligere stall eller noe lignende).
En gård som Grethe hadde kjøpt, for cirka 100.000 (noen år tidligere).
(Var det vel).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Motorsykkelen som Grethe har malt.
(Rundt årtusenskiftet).
Den er/var forresten onkel Martin sin.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Det er/var vel en japansk motorsykkel (av et eller annet slag).
Etter at jeg var Gøril sin fadder/referanse på CC Storkjøp (siden at hu var min farmors nabo) så har hu visst blant annet jobba i en MC-butikk (med kontorarbeid):
