johncons

Stikkord: Mega Bekkestua

  • Mer fra Norge

    På onsdag, så dro jeg, ned til Oslo, for å handle mat og drive med noe slektsforskning osv., på Nasjonalbiblioteket.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Mega Bekkestua har fortsatt ikke bytta sine fillete flagg:

    PS 2.

    Siden at Nordea og Rema har begynt med hyper-inflasjon, på sine priser.

    Så har jeg gått over til reisepenger, denne måneden.

    (Det er første gang jeg tester det).

    Og det har jeg tenkt litt på.

    I ‘gamle dager’, så fikk man en papirbillett.

    Så hvis det bare var fem minutter igjen, på den gamle billetten.

    Så kunne man kjøpe en ny billett, (og kaste den gamle).

    Men nytt reisekort koster 50 kroner.

    Så å kaste reisekortet, det er ingen aktuell løsning, (må man vel si).

    Så hva gjør man da, når det er fem minutter igjen, til at billetten ens går ut, (på reisekortet).

    Jo, man må vel henge, rundt ‘Beep-maskinen’, (eller hva den maskinen heter).

    (For å kjøpe/aktivere en ny billett.

    Siden at t-banen går om kanskje ti minutter, (fra plattformen, noen titalls meter unna).

    Og da vil den første billetten være utgått.

    For å si det sånn).

    Og er det virkelig vente-område rundt ‘Beep-maskinen’?

    Nei.

    Det er venteområde nede på plattformen.

    Man har nok ikke bygget med tanke på, at folk skal henge, rundt ‘Beep-maskinen’.

    Så at tidspunktet er når man går på t-banen.

    Sånn kunne man ha det før, når man stemplet et kort, inne på t-banen.

    Men nå må tidspunktet når man passerer ‘Beep-maskinen’, være det som gjelder, (mener jeg).

    (Og ikke når man går på toget/t-banen).

    For å stå der og henge, (ved ‘Beep-maskinen’), det går ikke an, (må man vel si).

    Så derfor behøver man ikke tenke på når t-banen går.

    Men man istedet tenke på når man passerer ‘Beep-maskinen’.

    (Vil jeg si).

    Noe som selvfølgelig, kan være et aktuelt tema, hvis det er billett-kontroll, (på t-banen), for eksempel.

    Så sånt burde egentlig vært klart, (fra Ruter/NSB/EnTur), vil jeg si.

    For det er også aktuelt med overgang.

    (Har jeg lært om, av Laila Johansen og de, (på Skøyen), var det vel muligens).

    For det er fri overgang, innen en time.

    Og hvis man da regner tidspunktet man går på t-banen.

    Så kan en time ha blitt passert, (hvis man bytter t-bane/buss, i sentrum).

    (Hvis man har vært innom butikken, for eksempel).

    Men hvis man regner tidspunktet man går inn på stasjonen.

    Så kan det være, at man likevel, ikke har brukt, mer enn en time.

    Og som jeg har forklart ovenfor, så kan man nesten ikke stå og lage propp, (og henge), ved ‘Beep-maskinen’.

    Så det må vel være ‘Beep-tidspunktet’, som gjelder.

    Men prøv å forklare noe sånt, til noen fremmedkulturelle ‘adrenalin-kontrollører’.

    Det er kanskje ikke det enkleste i verden.

    Selv om jeg har pleid å ha månedskort.

    Så jeg har ikke hatt, noen langvarige diskusjoner, med utenlandske kontrollører.

    (For å si det sånn).

    Selv om jeg har sett, at det finnes, en del av de, (som gjerne opererer i grupper).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Man kunne kanskje ha sagt, at ‘Beep-maskinen’ skulle ha stått, der man tidligere stemplet, (noe som var da man gikk på t-banen/toget vel).

    Hm.

    Det er mulig at man stemplet på toget.

    Og at man stemplet før plattformen, på t-banen.

    (Noe sånt).

    Og det er også mulig, at man kan kjøpe billett, (fra automatene), uten å ha reisekort.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg tenkte, at jeg skulle kjøpe meg, en baguette og en flaske cola, (på Kiwi).

    Og så ete det, i kantina, som har trapp/inngang fra Nasjonalbiblioteket.

    Men det er litt ‘russisk’.

    For det henger plakat i den kantina, om at medbragt mat, ikke er ønsket, mellom da og da.

    (Og kantine/Sodexo-baguettene er dobbelt så dyre som Kiwi-baguettene, vel.

    Så hvis man prøver å være økonomisk.

    Så er det ikke lett).

    Og jeg huska ikke akkurat når, som det ikke er lov, å spise Kiwi-baguetter, i Nasjonalbiblioteket-kantina.

    Så jeg gikk ikke innom butikken på vei til Nasjonalbiblioteket.

    Men jeg satt der i et par timer, (foran en PC).

    Og så skulle jeg se på en plakat, om når det var lov å spise Kiwi-baguetter.

    (Og så hadde jeg muligens dratt på Kiwi, og handla.

    Og så gått tilbake til kantina.

    En gåtur på hundre meter kanskje.

    Noe sånt).

    Men de dreiv og bygde der.

    Og det er også sånn, at Nasjonalbiblioteket har fått en cafe, (som heter ‘Å’ vel), i andre etasje.

    Men det blir også ‘russisk’.

    For man må låse inn jakka osv., i et garderobeskap, for å gå opp i andre etasje.

    (Ihvertfall var det sånn, høsten 2014, (like etter at jeg flytta tilbake fra England).

    Husker jeg).

    Og hva koster en baguette, på ‘Å’, liksom.

    Nei, det er nok kjempedyrt, (hvis jeg skulle tippe).

    Så det endte med, at jeg bare kjøpte en sjokolade, (og en brus), på Kiwi.

    (Hvor jeg skulle uansett, liksom.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7.

    Enda mer om dette:

    PS 8.

    Og enda mer om dette:

    PS 9.

    Jeg liker ikke sånn kaldt:

    PS 10.

    Pallene er glatte, på Kiwi Solli Plass:

    PS 11.

    Kundene før meg, (et russisk par, kunne det virke som), klarte ikke å pante flaska si, (selv om de brukte lang tid), så her er det snakk om dårlig patent, fra Tomra, (må man vel si):

    PS 12.

    Patenten ‘i våre dager’, er vel sånn, at strekkoden må være hel, for at man skal få pant.

    Men kan kundene noe for, om strek-koden er utydelig?

    Da må det være sånn, at man kan få butikk-folka, til å lage en ekstra pantelapp, (for kronglete flasker), må man vel si.

    Se på vrakpanten på bil.

    Hvis vindusviskeren ikke virker perfekt.

    Så får man ikke vrakpanten.

    Nei, sånn er det ikke.

    Og hvis man går tilbake i tid.

    Så leste ikke panteautomaten strekkoden.

    Men den brukte en slags sensor, for å lese flasken.

    Og dette var muligens før noen hadde hørt om strekkode, til og med.

    (Og før det igjen.

    Så var det butikkfolk, som telte tomflaskene, og man fikk noen mynter tilbake, (hvis man ikke skulle ha noen varer).

    Og de brydde seg ikke noe om strekkoden på flasken.

    Det var ikke sånn, at de fin-gransket strekkoden.

    For å si det sånn.

    De bare telte flaskene.

    Og da burde det nye systemet også være sånn.

    Må man vel si.

    Men det er det kanskje.

    For det er visst mulig, å pante tomflasker, på kiosker/bensinstasjoner, osv.

    De ser da bare på pantemerket.

    Så problemet var kanskje, at russerne, ikke gadd å mase, på butikkfolka, om sin flaske.

    Noe sånt).

    Så her snyter systemet kundene, på en daglig basis, (må man vel si).

    Så dette er et slags ‘skrot-system’, (fra Tomra/myndighetene), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Her må folk få pant for flaskene sine, (må man vel si).

    Og pante-systemet gir muligens rom for det.

    Butikkene kan vel ikke nekte, å ta imot flasker.

    Men flaskeautomatene er nå så vanskelige.

    At de nekter å ta imot flasken, hvis det er en slunk i den.

    Så panteautomatene har blitt mer vrange.

    Og folk har kanskje fått litt bakoversveis, av de.

    Og derfor så står de kanskje ikke, så på krava, når det gjelder panten sin lenger.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    Denne butikken, har også, en del varer, som andre Kiwi-butikker ikke selger.

    (De selger de på basar-vis.

    Må man vel si).

    Og da blir det som, at man ikke er lojale, til Kiwi-konseptet, (må man vel si).

    For Kiwi-butikkene er vel ment å ha det samme sortimentet.

    For hvis de har noen billige varer, i en Kiwi-butikk.

    Så vil vel folk regne med, at de også har det, i andre Kiwi-butikker.

    (Må man vel si).

    Og så sliter de seg kanskje ut, (i Kiwi-butikken borti gata, (i Bygdøy Alle for eksempel)), mens de prøver, å finne, de samme varene.

    (Noe sånt).

    Ellers så tror de kanskje at de har vært hos en annen kjede.

    (Selv om man vel da muligens må til Mars, (eller noe lignende).

    For å finne, noen andre butikker, som ligner, (når det gjelder farge-bruk, osv.)

    For å tulle litt, men likevel).

    Og man kan også se, på bildet ovenfor, at de har tatt inn veldig mye avocado og amerikanske søt-poteter, (var det vel).

    Og så lurer de på hvorfor de får mye matsvinn.

    Det er jo gale-matias, (må man vel si).

    Selv om de riktignok ikke, har avocado, i de nederste eskene.

    Men kundene kan se, at det er falske bunner/tomme esker.

    Noe som ser ‘jukse-aktig’ ut, (må man vel si).

    Jeg husker at jeg så en kirke, i Weymouth en gang, (da jeg satt på bussen sammen med Kenneth Sevland).

    (Da jeg var på språkreise der, sommeren 1986.

    Må det vel ha vært).

    Og den kirken, hadde en fasade, som det ikke var noe bak, (til en stor del).

    (Noe man så, når bussen, kjørte rundt et hjørne.

    Var det vel).

    Så bygget blåste seg opp, liksom.

    Og da sa jeg vel noen negative gloser, om dette ‘jukse-bygget’, til Kenneth Sevland.

    (Mener jeg å huske).

    Og det kan det vel hende, at noen Hvermansen-kunder også sier.

    Når det ser denne ‘amatør-aktige’ eksponeringen.

    (Må man vel kalle den).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Siden at man ser de tomme eskene under avocadoene.

    Så vil kanskje folk tenke negativt, om denne eksponeringen.

    Og de tomme eskene, fører til, at varene, kommer 5-10 centimeter, nærmere ‘ideal-salgshøyden’, (som er skulderhøyde, (ihverfall hvis det er snakk om en hylle)).

    Men da er det kanskje bedre, å fjerne de tomme eskene, fra eksponeringen.

    Så ser ikke eksponeringen så falsk/simpel ut.

    Selv om jeg må si, at det er, en tulle-eksponering.

    Hvis de tar inn så mye avocado, (som forbindes med Israel vel), så er det noe politisk, (fra russerne for eksempel), må man vel si.

    (Spesielt ved siden av de amerikanske søtpotetene.

    For å si det sånn).

    I Rimi så var avocado, en gang et tema, da jeg jobba som butikksjef, (noe jeg gjorde fra 1998 til 2002).

    (På et butikksjef-møte).

    En butikksjef-dame spurte, om hva man skulle si, hvis kundene lurte på, om avocadoene var fra Israel.

    ‘Jeg sier alltid at de er fra Kypros’, svarte en annen butikksjef-dame.

    Så avocado er en slags ‘politisk ladet’ vare, (som forbindes med Israel), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Det kan også være, at det er en lov/regel, (eller en intern Kiwi-regel), som sier.

    At man ikke kan ha frukt, rett oppå en pall.

    Men at man må ha en tom eske, (eller et display), under.

    Fordi at det er fare for kryss-forurensing, (som Rimi kalte det).

    Siden at pallene også brukes til andre varer enn frukt.

    Men nå som vi har disse ‘bakterie-diskene’, (hvor alle kjølevarer blandes, uansett hva det er vel).

    Så virker vel det veldig firkanta.

    Men det var vel sånn, at frukt og kjøtt, ikke skulle deles, med samme kniv, osv.

    For da var det fare for kryss-forurensing.

    Og det er mulig, at butikkene ikke har frukt, i ‘bakterie-diskene’ sine.

    Hm.

    De har vel bare dato-varer, (når jeg tenker på det).

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Jordbær-selgere, (langs veikanten), har kanskje, sånne eksponeringer, med tomme esker under, nå og da.

    Men i butikker, så har man jo tilgang, til et lager, (med en papp-presse).

    Men det ser kanskje litt ut som, at noen helt fremmede, har gått inn i butikken, og stabla opp noen kasser med frukt.

    Og så har de ikke hatt noe sted å gjøre av tomkassene.

    Så de har bare satt de underst.

    Som om de var noen jordbær-selgere, (langs en landevei), eller noe lignende.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    I Rimi så brukte vi ikke sånne tre-kasser, som på bildet ovenfor.

    Men jeg har jobba med emballasje, (for Packaging Europe, (fra 2007 til 2008)).

    Og de kasse-pallene, (eller hva man skal kalle det), har vel samme mål, som europaller.

    Så man får nok kjøpt de, på noen av de stedene, hvor man kjøper paller.

    Så de er ikke så skreddersydd, for Kiwi, (vil jeg si).

    Rimi brukte kasse-skjørt, (med Rimi-logo på), som man kunne sette aktiviteter på.

    Og røde palleskjørt, (som man satt på 1-3 vanlige europaller vel, og de kunne man gjerne ha fler av i høyden).

    Og sånne grønne gittere, som man ser øverst, på noen av kassene.

    Det er vel kanskje ikke så selgende.

    Jeg flytta en grå sjokkselger, (i metall), som Rimi hadde smågodt i, fra frukt-avdelinga, på Rimi Langhus, da jeg jobba som butikksjef der, (fra 2001 til 2002).

    Og så satt jeg sjokkselgere/display, (i papp), fra Norgesfrukt, der hvor smågodtet hadde stått.

    (Noen sjokkselgere, som jeg hadde brukt, nokså flittig, (i nærheten av frukt-disken), på Rimi Nylænde, (hvor jeg var butikksjef, fra 1998 til 2000).

    Etter at vi flytta frukta til ved inngangen.

    Et prosjekt jeg arvet/tok over der.

    For å si det sånn).

    Og da jeg begynte, som låseansvarlig der, (ved siden av studier), i 2003.

    Så hadde noen bygget, en flott tre-disk, der hvor jeg hadde hatt sjokk-selgere.

    Så disse uprofilerte grønne kassene, (på bildet i PS 13).

    Med jern-beslag, (heter det vel), og gitter.

    Det gir kanskje et litt røft/’kinky’ preg, (må man vel si).

    Så Kiwi har vel, på mange måter, ikke tatt igjen Rimi enda, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Mer om at denne butikken har ‘snodige’ varer, (som de andre Kiwi-butikkene vel ikke har):

    PS 20.

    Jeg gikk inn på Nasjonalteateret stasjon, (inngangen ved den tidligere amerikanske ambassaden), for å drikke litt av den nevnte brusen, (var det vel), og der hadde NSB reklame/profilering, fra mange tiår tilbake, (kunne det virke som):

    PS 21.

    Før jeg flytta til England, i 2004.

    Så så man aldri rasfare-skilt, (i Oslo).

    (Ihvertfall ikke skreddersydde rasfare-skilt.

    Vil jeg si).

    Men nå ser man mange sånne skilt, hver vinter.

    Men er det ikke sånn, at gårdeierne, har plikt til, å fjerne farlige istapper, osv.

    Er disse rasfare-skiltene, en unnskyldning, (for gårdeierne), for å ikke fjerne istapper, (lurer jeg).

    For hva skal man egentlig gjøre, når man ser disse skiltene?

    Skal man gå over på motsatt side av gata?

    Ifjor vinter, (var det vel), så var det kjempemange av disse skiltene, (på Grunerløkka), mener jeg å huske.

    Man våkner ikke av de, når det er så mange av de, (må man vel si).

    Så man må vel nesten si, at sånne skilt, er noe tull.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Her er mer om dette:

    PS 23.

    Jeg dro til Rema Sporveisgata.

    For den butikken, har vært stengt, på grunn av oppussing.

    Og jeg lurte litt på, hvordan denne butikken hadde blitt.

    Og det første jeg la merke til, var at hjul-handlekurvene, hadde forsvunnet.

    (De har ikke pleid å ha handlevogner, i denne butikken.

    Det er vel for trangt mellom hyllene).

    Kun ‘vanlige’ handlekurver hadde de nå.

    Så dette er nå en butikk, for folk, som handler, hver dag.

    (Må man vel si).

    Selv om andre Rema-butikker har handlevogner, (og det som er).

    Så her blir det noe lignende av, at Kiwi Solli Plass, har varer, (som de godteposene i PS 19), som andre Kiwi-butikker ikke har.

    (Må man vel si).

    For her er det ikke likt, i alle Rema-butikkene.

    Så folk som skal gjøre helge-handel osv., (for en hel familie), får muligens ødelagt helga, siden at de også må handle, på lørdagen, (istedet for å koble av), for å si det sånn.

    Så man jo blir jo litt skuffet, (over butikker som Rema Sporveisgata), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Her er mer om dette:

    PS 25.

    Hvis man ser på han butikksjefen/franchise-tageren, på bildet ovenfor.

    Så kan man kanskje si at det er dårlig barbering.

    Hvis jeg hadde hatt sånn skjegg, da jeg avtjente førstegangstjenesten, på Terningmoen, (jeg var juli 1992-kontingent).

    Så hadde jeg ikke fått lov til, å gått ut av leieren, før jeg hadde fått helskjegg.

    Man skulle enten være velbarbert eller ha helskjegg, (sånn som jeg husker det).

    (Hvis det ikke har kommet nye regler, siden da.

    Det er mulig, at kjøpmannen på bildet ovenfor, har en skjeggtype, som vi på Terningmoen, ikke hadde hørt om, i 1992.

    Det er vel det som kalles ‘smultring’.

    Men den skjegg-typen hadde ingen hørt om, i 1992/1993, (vil jeg si).

    Det var ingen som spurte om det var lov å ha smultring, (sånn som jeg husker det).

    Ingen, (av soldatene i tropp/kompaniet), hadde skjegg.

    Diskusjonstemaet, (fra min medsoldat Henriksveen), var om det var lov for modeller, å ha langt hår/kant i nakken.

    (Noe sånt).

    Men andre skjeggtyper enn helskjegg, ble ikke nevnt.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og det hang bilder, av våre ‘forgjenger-soldater’, på kompani-brakka, (hvor jeg bodde som ukehavende, i 3-4 dager, under rekrutten).

    Og på slutten av 60-tallet, så hadde så og si alle helskjegg, (sånn som jeg husker det).

    Men da var det hippie/’68-er’/’raddis’-tida.

    En livsstil, (eller om det er snakk om flere livsstiler), som gikk av moten, på 80-tallet.

    Må man vel si).

    Men det skjegget, (til kjøpmannen ovenfor), er ikke et ‘næringsliv/forretningsmann-skjegg’, (må man vel si).

    (Ihvertfall ikke under jappetida.

    Må man vel si).

    Man må vel si, at det nevnte skjegget, virker litt kinky/’new age’/russisk.

    (Noe sånt).

    Og vedkommende kjøpmann, bruker heller ikke navnskilt.

    (Kan det virke som.

    Fra bildet ovenfor).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Når de har hatt butikken stengt, så lenge, (det er vel snakk om flere uker), så kunne de vel kanskje ha rydda litt der og:

    PS 27.

    Billig dopapir hadde de kun på topphylla, (de som er lavere enn 1.70, må bruke venstrehånda, (noe min stesøster Christell visst hadde gjort, på en jorda rundt-reise, på første halvdel av 90-tallet)):

    PS 28.

    Denne butikken, var også utsolgt, for store/vanlige Grans-cola, (noe Rema-butikker ofte er, har jeg inntrykk av, (selv om Rema/Reitan eier en stor prosentdel, av Grans-bryggeriet)):

    PS 29.

    Denne butikken, har nå fått selvbetjeningskasser.

    Og det har jeg aldri sett før, i en Rema-butikk.

    (Såvidt jeg kan huske).

    Og jeg handlet hele handlekurven full.

    (For jeg skriver jo ‘Mer fra Norge’.

    Og det er så mye tull, i butikkene, (må jeg si).

    Så for å få tid til å skrive om alt.

    Så kan jeg ikke handle hver dag.

    For jeg har andre ting å gjøre og, (enn å blogge om matbutikker).

    For å si det sånn).

    Og så skulle jeg pakke varene.

    Og da skjedde det noe kjemperart.

    Ei kundedame, (ei brunette i 30-åra muligens).

    Hu gikk bort til ‘min’ selvbetjeningskasse.

    (Hvor jeg stod og pakka).

    Selv om det var andre selvbetjeningskasser, som var ledige.

    (Mener jeg at jeg la merke til).

    Og så la hu bare varene, oppi en handlekurv.

    (Som stod i ‘min’ selvbetjeningskasse).

    Etter å ha scannet varene.

    Og så gikk hu ut, (av butikken), før jeg var ferdig med å pakke.

    (For jeg handla fire bæreposer.

    For å si det sånn).

    Så det var jo ny verdensrekord, i ‘elging’, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Her er mer om dette:

    PS 31.

    Det var også en scene, i kassa.

    En kunde, (som muligens var litt spesiell, må man vel si).

    Han stod faktisk, inne i den ‘vanlige’ kassa.

    (Der kassamedarbeideren også stod).

    Så jeg lurte på, om jeg så feil.

    Og at kunden stod, på riktig side.

    (Og at kassa var litt rar).

    For det stod en eller to Rema-ansatte til, på ‘kunde-kø-plassen’, i kassa.

    Og kunden stod på ‘kassamedarbeider-plassen’.

    Så det var bakvendt-land der.

    (For å si det sånn).

    Og en av de Rema-ansatte, (som ligna på Erik Ancona vel).

    Han gikk bort til selvbetjeningskassene, (på en litt rask/brå måte vel), og kikka/snoka, nå og da.

    Så det var en eller flere scener der, (må jeg si).

    Han ‘bakvendt-kunden’, hadde hatt noe problemer med Visa-kortet muligens.

    (Noe sånt).

    Og de snakka om dette problemet osv., da.

    (For å si det sånn).

    Og Rema hadde ikke kontroll, på han kunden, (virka det som).

    For han var overalt, (også hvor det egentlig bare var for butikk-folk), i kassa, (så det ut som).

    Så jeg måtte nesten gni meg i øynene, for å skjønne, hva som foregikk, i den ‘vanlige’ kassa der.

    Selv om jeg har jobba en mannsalder i butikk, (og mange av disse årene i kassa).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    Denne butikken ligger, på den andre siden av gata, for en skole.

    Og tre gutter som snakka tysk vel, kom ut fra skolen.

    (Og de skulle også inn på Rema).

    Men ligger Oslo i Tyskland.

    Nei, sånn er det selvfølgelig ikke.

    Så dette var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Det var også sånn, at denne butikken, var utsolgt, for Nordfjord-kjøttpølser.

    (De jeg har blogget om.

    Som er uten skinn/tarm og hodekjøtt/skoltekjøtt.

    Og som selges i rimelige stor-pakninger).

    Men de hadde noen lignende pølser, som var del av Rema sitt ‘program’: Middag for hele familien for under hundre kroner.

    Men de pakkene, måtte man lese det med liten skrift på, for å skjønne, at de var laget, av Nordfjord-kjøtt.

    (Husker jeg).

    Og når jeg åt de, så merka jeg, at kvaliteten nok ikke, var like bra, på de, (som de ‘vanlige’).

    Og jeg kjøpte også noen billige karbonader der, (som også var laget av Nordfjord, noe de skrev med stor skrift, på denne pakken).

    Og de karbonadene var gode.

    Men de skinnfrie pølsene, ble jeg nesten kvalm av.

    (Må jeg si).

    Selv om jeg ikke ble kvalm av karbonadene.

    Så det var ikke fordi at det tok en time cirka, å komme meg hjem, med varene, (at kvaliteten på pølsene var dårlig).

    (For da ville vel karbonadene også vært dårlige).

    Og folk drar jo på harry-tur til Sverige, og kjøper ferskvarer.

    Så ferskvarer skal vel tåle, at man ikke bor hundre meter, unna butikken, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så Nordfjord-varene har litt ymse kvalitet, (kan det virke som).

    Men de pølsene jeg kjøpte, på Rema Skøyen, (i fjor), som jeg ikke kunne spise.

    De stod det Nordfjord på, med store bokstaver.

    Så de skulle være av beste kvalitet, (må man vel si).

    Så de var nok bedervet/forgiftet, (med vilje), kan det virke som.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 34.

    Da jeg gikk til Majorstua t-bane-stasjon.

    Så var det nesten som, å være med, i vinter-OL, (må jeg si).

    Det var mange folk, på fortauet, (som var nokså dårlig brøyta/måket, må jeg si.

    (Danske turister tror visst noen ganger at Bogstadveien er hovedgata i Oslo.

    Sånn som jeg har forstått det, (fra avis-innlegg).

    Så varmekabler i fortauet hadde kanskje vært en ide.

    Det har man vel andre steder.

    For å si det sånn).

    Og på grunn av det var mange, på fortauet.

    Så måtte jeg gå slalom cirka, (rundt noen slags ‘gjerde-stenger’, som stod, utafor Espresso House).

    Og så var det plutselig som, at jeg var med på skøyteløp.

    For det var ‘plutselig’ veldig glatt, på fortauet, (husker jeg).

    (Sånn at jeg mer eller mindre sklei bortover.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 35.

    PS 36.

    Her er mer om dette, (noen damer som var inne på Espresso House stilte seg litt i veien for de nevnte ‘gjerde-stengene’, når jeg skulle ta bilde):

    PS 37.

    Før det ‘vinter-OL-greiene’.

    Så var det, et eldre par, som ‘elga’/kvema, (like ved meg), på fortauet.

    Gubben sa at det var glatt, osv.

    (Til kona).

    Og de kom fra ingensteder, liksom.

    Så det var nok noen pensjonerte politifolk, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Og da jeg kom fram til Majorstua t-banestasjon.

    Så det stod det samme paret, (hvis jeg ikke tar helt feil), og ‘kvema’, ved EnTur-maskinen.

    (Som de muligens skjønte, at jeg skulle bruke.

    Noe sånt).

    Så det var nok noe gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 38.

    Her er mer om dette:

    PS 39.

    ‘Beep-maskinen’ stod, på venstre hånd, (en ‘duo-beep-maskin’), når man gikk under skjermen, på bildet ovenfor.

    Men på høyre hånd, så stod det ikke noen ‘beep-maskin’.

    Ikke før noen meter lenger framme.

    Men den ‘beep-maskinen’ var i forbindelse med en annen inngang, (for noen som kommer med buss muligens, som det pleier å stå en hel rad av, langs t-banestasjonen).

    Og det er lite plass, der jeg tok bilde fra.

    Og når jeg skulle bruke ‘beep-maskinen’.

    Så kom det to lubne damer, rett bak/mot meg.

    Og de trakk mot ‘beep-maskinen’.

    Selv om de vel ikke skulle bruke den.

    Så det er et helvete, å aktivere/’beep-e’ reisekortet, (på Majorstua), må jeg si.

    Så hva med flere ‘beep-maskiner’.

    Og litt mer sterke farger kanskje, på ‘beep-maskinene’.

    Sånn at babushka-er, (som kanskje helst ikke vil se hvor de går), også ser de.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 40.

    Rema Sporveisgata, var også utsolgt, for Rema sine billige ostepop.

    (La jeg merke til).

    Det virka ikke som, at de engang førte denne varen.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    På lørdag, så dro jeg, inn til Oslo, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Mega Bekkestua har visst bytta navn til ‘Meg’:

    PS 2.

    Bestemor Ågot ville ikke likt seg på Majorstua, (for hu var så glad i å mate fuglene):

    PS 3.

    Det var litt som, at de spilte inn en oppfølger til filmen ‘Apeplaneten’, (på Majorstua), for folk gikk midt i veien:

    PS 4.

    Kontorland, (hvor jeg jobba i arbeidsuka, det første året på handel og kontor, (på Sande videregående), skoleåret 1986/87), har visst bytta navn til Easify:

    PS 5.

    På Rema Industrigata, så var de utsolgte, for den frossenpizzaen, (i to-pakninger), som bare heter ‘Pizza’.

    (En vare jeg har blogget om tidligere).

    Og de var også utsolgt, for billige lomper.

    (Noe jeg kjøpte, på tirsdag, på Rema Lambertseter).

    Og de hadde også, ei kunde-dame der, (ei bestemor med huskelapp), som liksom hang, i kjøttdisken.

    Så det var ikke lett, å finne andre varer, å handle der, (enn de på handlelappen).

    (For å si det sånn).

    Så jeg bestemte meg, for å heller dra, til Rema Lambertseter.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om hu nevnte ‘bestemora’, (som flytta seg til frukta etterhvert):

    PS 7.

    Når det gjelder det med at Rema Industrigata ikke hadde billige lomper, (til 5.50).

    Så var det jo forresten sånn, med Rimi.

    (På siste halvdel av 90-tallet).

    At man hadde grunnsortiment, mellomsortiment og fullsortiment butikker.

    Men alle het Rimi.

    Og forskjellen var, at mellomsortiment hadde noen hundre/tusen varelinjer fler enn grunnsortiment.

    Og fullsortiment hadde noen hundre/tusen varelinjer fler enn mellomsortiment.

    (Noe sånt).

    Men Rimi kommuniserte ikke utad, angående hvilket sortiment butikkene hadde.

    Men alle butikkene hadde de samme tilbudene, (for de hadde samme juleavis, (og samme TV/avis-annonser), for eksempel).

    Og det var vel sånn, at de varene, som fantes, i mellomsortimentet.

    Og som ikke var grunnsortimentet.

    De var ikke billige varer.

    Men de var litt sånn ‘hyllevarmere’, som var nesten like dyre, som i ‘nummer en-butikkene’, (altså super/hyper-markedene).

    (For Rimi var budsjett-butikker med forenklet sortiment.

    Det var meningen at man skulle gå på Rimi, og handle det man fant der.

    Og så gå på Mega, (for eksempel), og handle resten der.

    Ifølge noe min tidligere kamerat Magne Winnem sa, (til en kunde), mens vi jobbet sammen på Rimi Munkelia, (noe vi gjorde fra desember 1992 til sommeren 1993, var det vel).

    Noe sånt).

    Så det er mulig, at Rema også, har for eksempel grunn-sortiment og mellom-sortiment.

    (Hva vet jeg).

    Det kan virke sånn, hvis man drar først til Rema Industrigata og så til Rema Lambertseter.

    For Rema Lambertseter, har et butikk-areal, som er mye større.

    (Virker det som).

    Og de har kanskje ti forskjellige slag lomper.

    Mens Rema Industrigata har to forskjellige slag, liksom.

    (For å si det sånn).

    Men i England, så kommuniserer butikkene også _utad_, angående hvilket sortiment de fører.

    For eksempel Tesco.

    Her har man Tesco Local.

    Tesco Metro.

    Og Tesco Superstore.

    Og her er det stor forskjell, på hvor mange varelinjer, som butikkene fører.

    (For å si det sånn).

    Så dette hadde kanskje også vært en ide, for Rema.

    (Hvis det er sånn, at det er meningen, at Rema-butikkene, skal ha forskjellig sortiment.

    For å si det sånn).

    Kiwi er flinkere her, (må man vel si).

    For de kommuniserer utad, til kundene, hvis butikkene har større sortiment.

    For da kalles butikkene Kiwi XL.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jeg mener å ha lest et sted, at frimurerlosjene i Norge, enten er svenske eller skotske, og en av de sistnevnte, (må det vel ha vært), lagde helvete på fortauet:

    PS 9.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så er det mange varer, som jeg har slutta å kjøpe, på Kiwi, siden at jeg har blitt matforgifta av dem.

    Men det var vel sånn, da jeg flytta tilbake igjen, til Norge, i 2014.

    At jeg begynte å handle på Kiwi.

    (Siden at jeg kjente en Kiwi-butikksjef, (Tom Guldbrandsen).

    Og siden at jeg hadde en arbeidssak mot Rimi, (som Ica ikke virka noe interessert i å forlikes om, da jeg bodde, i England, må jeg si).

    Og jeg handla også på Rema, (for jeg var vant med, å handle på Rema, siden studieåret 1991/92, da jeg gikk på NHI, som da var nesten nabo, med Rema Helsfyr)).

    Men sånn som billig dusjsåpe, har jeg hele tida, (siden 2014), kjøpt på Kiwi.

    (For Rema sin dusjkrem, er muligens ikke, det samme.

    Hm).

    Så jeg dro innom Kiwi Hegdehaugsveien, for å kjøpe, noen få varer.

    Og der var det sånn, at ei blondine, stod i kassa, (istedet for å sitte).

    Men jeg måtte nesten gni meg i øynene etterhvert.

    For da det var min tur i kassa, så hadde blondina liksom blitt, til ei brunette.

    Og hu brunetta hadde en tatovering, (av en blomst), på overarmen, (la jeg merke til).

    Og det er en uting, (må man vel si).

    For eldre damer/bestemødre, (på vestkanten), pleier å klage, hvis kassafolk for eksempel har piercing eller tatovering.

    (Overhørte jeg en gang, (på siste halvdel av 90-tallet), på trikken.

    Var det vel).

    Jeg pleide ihvertfall ikke å ansette folk, som hadde piercing/tatovering, da jeg var Rimi-butikksjef.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    På Rema Lambertseter, så var de utsolgt for billige lomper.

    Og for å liksom skjule dette.

    Så hadde de lagt dyrere lomper, på plassen, til de billige lompene.

    (Noe som også Eivind Thorstad, (fra Matland/OBS Triaden), vel sa, at man skulle gjøre, (hvis det var utsolgt for en vare), når man ‘shinet’ hyller.

    Men da jeg var butikksjef, på Rimi Nylænde, (noe jeg var fra høsten 1998 til høsten 2000), så var vi så og si aldri utsolgt for noe, (ihvertfall ikke av tørrvarer).

    Og hvis vi var utsolgt, så skulle vi ringe nabobutikkene, og få en drosje til å hente for eksempel en halv eske, av den utsolgte varen.

    For å si det sånn).

    Så her er det lett, å ta dyre lomper.

    Og så få sjokk, når man leser kassalappen.

    (For å si det sånn).

    Her kan man vel tenke seg.

    At Rema ‘hyper’ de billige lompene, i tilbudsaviser, osv.

    Og så gir de disse lompene, så lite plass, i hylla.

    At når folk skal handle, så er det bare dyre lomper igjen.

    (For å si det sånn).

    Så dette er litt lureri, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    PS 12.

    Nå får jeg bostøtte, i morgen, (tirsdag).

    Så det er liksom lønningsdag, for meg.

    (Må man vel si).

    Og derfor hadde jeg ikke så mye penger, på kontoen, på lørdag.

    Og derfor gjorde jeg det sånn.

    At jeg handla på Kiwi, for noen mynter jeg hadde.

    Og så hadde jeg satt opp handleliste, for Rema, som passet med det jeg hadde igjen, på kontoen.

    (Sånn at jeg har mat i huset, til jeg får penger inn på konto, (i morgen)).

    Og derfor, så hadde jeg ikke råd, til de dyre lompene.

    For jeg skulle ha to pakker lomper.

    For det var tilbud, hvis man kjøpte tre seks-pakninger med wienerpølser.

    Da fikk man den siste sekspakning gratis.

    Og siden at lomper var utsolgt.

    Så måtte jeg tenke litt, på hva jeg skulle handle, (av middagsmat), istedet.

    (For det blir stusselig/kjedelig/lite mettende, med bare wienerpølser.

    Må man vel si).

    Og jeg fant til slutt noen frosne potetbåter, til cirka seksten kroner.

    Og så bytta jeg wienerpølsene i noen enda billigere knakkpølser, (som også var fra Nordfjord kjøtt, et firma som jeg har blitt litt fan av, (for de har gode og billige varer), må jeg si).

    Og så handla jeg stort sett resten, som på handlelappen vel.

    For potetbåtene var dyrere enn lompene.

    Og kjøttpølsene var billigere enn wienerpølsene.

    Så handlinga skulle fortsatt gå greit.

    (Selv om jeg måtte tenkte fælt, mens jeg handla, i den bråkete butikken.

    Så det var ikke bare-bare, å handle der, (på budsjett), må jeg si).

    Men da jeg kom i kassa, så sa kassadama, et høyere beløp, enn det jeg hadde fått det til å bli.

    Men jeg prøvde likevel kortet, (for jeg rakk ikke å tenke så mye).

    Og da ble det avvist.

    Og da sa jeg, at hu fikk ta bort pizzen.

    Og kassadama ropte på en kollega, som la pizzaen tilbake i disken.

    Og så la jeg merke til, (på en skjerm der), at kassadama hadde slått inn to fem-pakninger med nudler, (som jeg pleier å spise til brunsj, istedet for brødskiver).

    Så kassadama korrigerte ut nudlene også.

    (Hu fikk noen nøkler muligens, fra en annen kasse.

    Noe sånt).

    Og jeg fikk litt sjokk av dette, (for jeg pleier aldri å regne feil, sånn at jeg ikke har nok penger, for å si det sånn).

    Men jeg lempa varene oppi vogna.

    (Etter å ha betalt for alle varene unntatt pizzaen).

    Og så så jeg mer på kassalappen.

    Og da så jeg, at kassadama heller ikke hadde slått inn pantelappen min.

    Så hu begynte å grave i søppelbøtta si, og fant så en pantelapp, på seks kroner, (som jeg hadde).

    (Rimi tok vare på alle pantelappene i skrinet, (og de ble telt sammen med pengene, på slutten av dagen).

    Men Matland/OBS Triaden kasta pantelappene.

    Sånn som jeg husker det)

    Og jeg forklarte da.

    (Siden at dette temaet ble tatt opp).

    At panteautomaten hadde snytt meg, for en flaske.

    Så pantelappen skulle egentlig vært på ni kroner.

    (For dette var en sånn panteautomat, hvor man legger flaskene inn, i et hull i veggen, liksom.

    Istedet for at man setter de, på en plate, som snurrer rundt.

    Så dette er muligens, en slags konstruksjonsfeil/bug, hos Tomra.

    Disse maskinene har jo internett, (noe jeg har blogget om tidligere).

    Så det er mulig, at det satt noen folk, (som i boken ‘1984’), et sted, og tulla.

    Hva vet jeg).

    Og da sa kassadama, (på nord-norsk vel), at: ‘Det kan ikke jeg gjøre noe med’.

    (Noe sånt).

    Istedet for å rope på en leder.

    Eller bare skrive på tre kroner til, (på pantelappen).

    (Noe enhver Rimi-kasserer ville ha gjort.

    Vil jeg si).

    Så dette var veldig dårlig kundeservice, (fra Rema), må jeg si.

    Og jeg sa også, til hu kassadama, at hu hadde slått inn nudlene to ganger, istedet for å slå inn _pantelappen_.

    Så her må kassadama ha vært helt svimete.

    Ellers så har hu kødda, da.

    (For å si det sånn).

    Og det stod også ‘Kun kort’, på kassa hennes.

    (Som jeg havna i, siden at det var mye trengsel.

    I denne butikken, hvor der trangt/uoversiktlig, i kassaområdet.

    Vil jeg si).

    Så her var det nok, noe ‘lurifaks’, (et sted), hvis jeg skulle tippe.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Og så gikk jeg inn, i butikken igjen.

    (Etter at jeg hadde pakket varene.

    Noe jeg gjorde, ved flaskeautomatene.

    Og da fulgte liksom hu Rema-dama etter meg.

    Kunne det virke som).

    Og så henta jeg, en ny frossenpizza, (av det slaget, som bare heter ‘Pizza’).

    (Da var det bare en pakke igjen i disken.

    Men da jeg tok varen første gang, så lå det to-tre pakker i disken.

    Og noen hadde lagt pizzaen på feil plass, forresten.

    Men jeg kjøpte den pakka likevel, (siden at det var den siste).

    For å si det sånn).

    Og da betalte jeg først, med myntene.

    (For jeg fikk jo pantelappen utbetalt, i mynter.

    Av hu nevnte kassadama, (etter at jeg hadde betalt for varene).

    For hu gikk da bort i nabokassa, og panta pantelappen, (fra søppelbøtta hennes).

    Og jeg hadde også noen mynter igjen, etter handlinga på Kiwi).

    Og så betalte jeg resten med kort.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Her er mer om dette:

    PS 15.

    På skiltet så står det at: ‘Det er sluttsummen på kassalappen som teller’, men det virker ikke som, at Rema-folka, tar dette, så nøye, (for å si det sånn):

    PS 16.

    Det var også sånn, at Rema, hadde satt opp prisen, på Grans cola, med cirka fem kroner, siden tirsdag.

    Men det la jeg ikke merke til, før etter at jeg hadde betalt.

    Det er mulig, at de nye label-ene, (de med quartz-display), er mindre tydelige, enn de gammeldagse, (av papir).

    Ellers så var det kanskje sånn, at det stod, ‘noe dritt’, på gulvet, foran den nevnte Grans cola-labelen.

    (Noe sånt).

    Og 21.90, (pluss pant), for billig-cola.

    Da har disse, gått opp mye i pris, de siste årene, (vil jeg si).

    (Da jeg flytta tilbake til Norge, i 2014.

    Så kosta billig-cola 9.90, (på Rema og Kiwi).

    Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Så dette er kanskje, en litt uforståelig prisøkning, (må man vel si).

    (Selv om dette muligens også, er litt grunnet, en økt sukker-avgift.

    Men det kan vel ikke forklare, denne nylige prisøkningen, på 4.90.

    For den sukkeravgift-økningen var vel, for cirka et år tilbake.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Da jeg jobba som Rimi-leder, (noe jeg jobba som fra 1994 til 2004), så ble de fleste pris-endringene foretatt, på mandager.

    Så hva Rema dreiv med her, (når de øker prisen, (med så mye), mot slutten av uka), det kan man kanskje lure på.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Jeg tok t-banen hjem igjen.

    Og bytta t-bane på Stortinget.

    Og der var det, ei eldre skrulle, som stod foran sitte-benken, (lenge).

    Så dette var nok noe gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Her er mer om dette:

    PS 19.

    På t-banen til Haslum.

    Så måtte jeg bytte plass.

    Siden at en far, med to små rakkerunger, (som muligens var tvillinger), dreiv og tulla.

    Da disse gikk på, (på Majorstua).

    Så satt jeg aleine, på en rad, bestående av fire klappseter.

    Og så satt den nevnte gubben, de to drittungene, på de to klappsetene, som var lengst unna meg, (i raden).

    Og den drittungen, som satt nærmest meg.

    Han begynte å kødde, med setet.

    Og tok dette opp og ned.

    (Og da plaget han meg.

    For da kom det setet borti meg, hele tida.

    Mens drittungen tok det opp og ned).

    Uten at faren irettesatte han.

    Så jeg måtte jo flykte, til en annen setegruppe, ‘borti der’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Her er mer om dette:

    PS 21.

    Etter at jeg satt meg ned, i den ‘nye’ sete-gruppen.

    Så ble det billettkontroll.

    Og da spilte de gateteater, (virka det som).

    Han første kontrolløren, som kom bort, til setegruppen.

    Han sa til meg, (som satt ytterst), at kontroll-terminalen hans, ikke virket lenger.

    For den hadde gått tom, for batteri.

    Og så kom det en ‘pakkis’ dit.

    (Som også var med på billettkontrollen).

    Og han spurte alle de andre, om billett.

    Unntatt meg.

    (Kunne det virke som).

    Men jeg rakte opp reisekortet likevel.

    (Så han ‘pakkisen’ sjekka det).

    Men det var en ekkel episode.

    For han norske henvendte seg til setegruppen på en annen måte, (enn pakkisen).

    (For han pakkisen, kontrollerte de andre først.

    Men det gjorde ikke nordmannen).

    Og pakkisen nølte liksom, med å be meg, om reisekortet, (kunne det virke som).

    Så det ble, som noe ekkelt, (siden at han pakkisen da fremstod, som rimelig keitete), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Og da jeg kom hjem.

    Og skulle ta med meg posten, (og all reklamen, som Bærum-folk tydeligvis får).

    Så var det sånn, at ei negerdame, ‘elga’ på meg, (kunne det virke som).

    (Hu kom samme veien som meg.

    Mens jeg stod ved postkassene).

    Det var som at hu spionerte, (for å finne ut hva navnet mitt var), kunne det nesten virke som.

    (Noe sånt).

    Og jeg så meg tilbake.

    Og så at negerdama, bare ble stående en stund, ved postkassene, (før hu gikk videre).

    (Hvis jeg ikke blingsa).

    Så hu lot som, at hu sjekka posten, (kunne det nesten virke som)

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Man kan også se på bildet, i PS 15.

    At hu nevnte kassadama, ikke har navnskilt.

    Og det vitner om, at de ansatte, ikke er motiverte, (må man vel si).

    Men det er kanskje vanskelig, å klage, på det.

    Når arbeidsantrekket, (som vel er bestemt, av Rema sine direktører), er en grå hettegenser.

    Det signaliserer vel heller ikke, at man er, topp motivert.

    (For å si det sånn).

    Det å kle opp de ansatte, i et slags ‘gangster-antrekk’, (må man vel kalle det).

    Det signaliserer vel heller, at Rema, er litt ‘grinete’, for tida.

    Siden at de ikke fikk kjøpe Rimi.

    (Av Konkurransetilsynet).

    Og siden at de taper markedsandeler, (hele tida), til Kiwi.

    (For å si det sånn).

    Og det var også sånn, da jeg stod i køen.

    (Det var litt trengsel osv., der.

    Som jeg har skrevet om ovenfor).

    Så lurte jeg på, om kassadama, var en dame eller mann, (i det ‘baggy’ antrekket).

    (Eller om jeg lurte på, om hu var lesbisk/flatbanker, liksom.

    Noe sånt).

    Men plutselig, så rista kassadama, litt på puppa, (virka det som).

    Så da skjønte jeg, at det var, en dame/ikke flatbanker.

    (For å si det sånn).

    Men at hu står sånn, i kassa, og rister på puppene.

    Det er kanskje litt merkelig.

    Er dette grunnen til, at kassafolka, i de seinere år, har begynt å stå, i kassene, (som egentlig er beregnet, for å sitte i).

    At de liksom vil vise fram kroppene sine, osv.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Man kan også se, (på bildet i PS 15).

    At de ansatte, ikke har samme arbeidsantrekk.

    Noen, (kvinnfolka), har grå hettegensere.

    Mens mennene har noen slags blå blazere/jakker, (eller hva man skal kalle det).

    Og det vitner om, et slags kaos.

    Det er muligens sånn, at grå hettegenser, var sommer-antrekket.

    Og så er det sånn, at noen av de ansatte, fortsetter å bruker sommer-antrekket, også etter at sommer-sesongen, er over.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.