PS.
Her er mer om dette:
Stikkord: Melina (samboeren til David Hjort)
-
Mer fra Instagram
-
Min Bok 5 – Kapittel 211: Mer fra tiden etter at jeg sluttet på Rimi Bjørndal
Det var forresten sånn, at etter at jeg jobbet min siste vakt, på Rimi Bjørndal.
(I desember 2003).
Så ringte David Hjort meg, og sa det.
At han ville besøke meg, (i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen).
For han skulle ‘plukke opp en julegave til Melina’, (sin samboer), som han sa.
Jeg var da ikke helt sikker på, om jeg kunne stole på David Hjort.
Siden han plutselig hadde villet møte meg, utafor Gunerius, noen dager før det her, (var det vel).
Og da satt han på med en kar, fra Ullern, (eller noe sånt).
Og det virka litt rart, syntes jeg.
Så da David Hjort ringte meg.
Noen dager etter at jeg jobba min siste vakt, på Rimi Bjørndal, (må det vel ha vært).
Så fortalte jeg bare David Hjort det, at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.
Og at jeg hadde fått skada trynet.
Og at jeg hadde planlagt å flytte til utlandet, da.
Og at jeg ikke ville ha besøk, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
David Hjort ringte også noen måneder seinere.
(Våren 2004, må det vel ha vært).
Og da ville han ha meg med ut på byen, en fredag, sammen med Alex fra Rimi Sinsen, med flere.
Men jeg tenkte det.
At jeg hadde jo planlagt det, at jeg skulle begynne å studere, i England, (og liksom flytte dit), da.
Så jeg tenkte vel det, at det ikke var noe vits i, å ta noen unødvendige sjanser, bare noen måneder før, at jeg skulle flytte, fra Oslo, (og Norge), uansett.
Så derfor sa jeg vel det, til David Hjort, (da han ringte om den her festinga).
At jeg stod over, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Et av de fagene, som jeg hadde, i fjerde semester.
Det var statistikk, (husker jeg).
Og jeg var faktisk ikke på en eneste forelesning, i det faget.
(Siden jeg hadde fått skada trynet mitt.
Og siden jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’, da).
Men for å få studielån, det neste studieåret.
(Altså studieåret 2004/05).
Så kunne jeg ikke være noe særlig forsinket.
For hvis man er mer enn et år forsinket, (heter det nå for tiden), så får man ikke lenger studielån.
Og jeg var sju vekttall forsinket, fra NHI.
(Jeg tok der kun 33 vekttall av 40.
På slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet.
Siden jeg jobbet mye ved siden av studiene, osv).
Så jeg var nesten et halvt år forsinket, allerede før jeg begynte, ved HiO IU.
Og jeg hadde jo ikke tatt noen eksamener, i tredje semester, ved HiO IU.
Og det er også mulig, at det var en eksamen jeg ikke tok, i andre semester.
(Det var vel faget Relasjonsdatabaser, forresten).
Så jeg kunne ikke droppe noen eksamener, i fjerde semester.
For da ville jeg ikke ha rett til studielån, i Sunderland.
Jeg måtte faktisk ta en ekstra eksamen, i fjerde semester.
For å fortsatt ha rett til studielån, etter fjerde semester, da.
(For å unngå å bli mer enn et år forsinket).
Så våren 2004, så tok jeg altså en ekstra eksamen.
Og det var en eksamen i faget Relasjonsdatabaser.
(Som vel min studiekamerat Dag Anders Rougseth, hadde fått meg til å utsette.
For vi skulle liksom lese sammen, til den eksamenen, sommeren 2003.
For Rougseth mente at det var mulig å ta den eksamenen, høsten 2003, da.
Men så hørte jeg ikke noe fra Rougseth likevel, sommeren 2003.
Og jeg visste ikke hvordan man kunne ta den eksamenen, høsten 2003, for å si det sånn.
Så derfor ble det ikke til at jeg tok den eksamenen, i 2003, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var vel 20-30 hybelleiligheter i Rimi-bygget, tilsammen.
(Noe sånt).
Og i kjelleren, så var det et rom, (ovenfor vaskekjelleren), hvor folk kunne sette fra seg møbler, som de ikke trengte lenger.
Og disse leilighetene, de ble leid ut umøblert, (husker jeg).
Så jeg regna med at de møblene bare var å ta, (hvis man fant noe man kunne bruke), da.
Så da han Last Train-homoen, hadde klart å lure seg inn, i Rimi-leiligheten min, ved å late som at han var en slags kamerat, (må man vel si), rundt månedsskiftet november/desember, i 2003.
Så hadde jeg hatt en brukt sofa, i leiligheten min, som jeg hadde funnet, i det ‘møbel-rommet’, i kjelleren, da.
Men etter at han homo-frisøren, hadde vært i leiligheten min.
Så prøvde jeg liksom å glemme, at han hadde vært der, da.
(Og den sofaen, den var vel ikke så utrolig fin heller, tror jeg.
Den var vel ganske slitt og sånn, mener jeg å huske.
Noe sånt).
Så derfor, så satt jeg den ‘homo-sofaen’, (som han Bærum-frisøren hadde ligget på), ned igjen, i det ‘møbel-rommet’, i kjelleren, da.
(I desember 2003 en gang, må det vel ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og faget Statistikk, (som jeg hadde, i fjerde semester, ved HiO IU).
Det var ganske vanskelig da, (må jeg vel si).
Og siden jeg ikke var på noen forelesninger, i fjerde semester.
(Siden jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’.
Og siden jeg hadde skada trynet).
Så måtte jeg lese statistikk, hjemme i Rimi-leiligheten min, da.
Og for at jeg skulle få lov, til å gå opp til eksamen, i det faget.
Så måtte jeg levere inn to-tre obligatoriske oppgaver, (iløpet av fjerde semester), da.
Og det å skjønne det faget, bare ved å sitte hjemme, og studere de obligatoriske oppgavene.
Det var litt vanskelig da, (vil jeg si).
Så jeg måtte sette av hele påsken, (i 2004), til å jobbe med en obligatorisk oppgave, i statistikk, da.
Og jeg merka det, at jeg fikk vondt i ryggen, mens jeg jobba, med den obligatoriske oppgaven, da.
Og det var fordi, at jeg satt i en sånn hvit plast-utestol, som jeg hadde tatt med meg, da jeg flytta fra Ungbo, (i 1996), da.
(Siden Ungbo hadde hatt to sett, med terrasse-møbler, da.
Så tok jeg med noen av de eldste møblene, (var det vel), da.
Siden jeg regna med at det var greit.
Siden Ungbo hadde dobbelt opp, med sånne hagemøbler, da).
Og derfor, så begynte jeg å kikke, på det ‘møbel-rommet’ i kjelleren, om det hadde dukka opp noen nye sofaer der, (siden rundt juletider da), husker jeg.
Og faktisk, så hadde det dukka opp en rød skinnsofa, på det ‘møbel-rommet’, (husker jeg).
Men den røde skinnsofaen, den hadde merke, etter at noen hadde sittet, (eller ligget), veldig mye, på en sitteplass, (på den ene siden), av den fire-seters sofaen, (var det vel), da.
(Så det virka jo nesten som noe perverst, må man vel si).
Men men.
Men jeg hadde så vondt i ryggen.
Og senga mi, det var ikke en sovesofa.
(Det var en rammemadrass med bein, (som jeg hadde kjøpt brukt av Magne Winnem, mens jeg bodde på Ungbo)).
Så jeg hadde ikke noe sted jeg kunne sitte, (og løse skoleoppgaver da), uten å få vondt i ryggen.
Så jeg bestemte meg til slutt, (en kveld), for å dra opp den røde skinnsofaen, til leiligheten min, da.
(For jeg måtte jo liksom klare å få ferdig den obligatoriske oppgaven, (i statistikk), tenkte jeg.
For hvis ikke jeg klarte det faget, så ville jeg nok ikke fått studielån, det neste studieåret, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også et problem til, med den røde ‘pervo-sofaen’, (husker jeg).
Og det var at beina manglet, på den skinnsofaen, da.
Så da jeg prøvde det, å sette meg ned, i den sofaen.
(På den motsatte sida, av der den ‘pervo-bulken’ var, da).
Så ble jeg sittende alt for lavt, da.
Så det var nesten sånn at jeg dro med den sofaen ned igjen, (i kjelleren da), husker jeg.
Men jeg tenkte vel det, at jeg måtte prøve å få gjort unna, den nevnte obligatoriske oppgaven, (i statistikk), da.
Så derfor, så improviserte jeg litt da, (må jeg innrømme).
Og jeg satt noen doruller, (som raskt ble ganske flate), under hvert hjørne, av den sofaen, da.
Og etterhvert som ‘dorull-beina’, ble flate, så måtte jeg sette nye doruller, oppå de flate dorullene, da.
Men når jeg gjorde det sånn, så gikk det etterhvert an å sitte i den sofaen og lese statistikk, (i påskeferien da), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og grunnen til at jeg turte å ha en sånn ‘pervo-sofa’ med dorull-ben, stående i leiligheten min.
Det var fordi, at jeg ikke hadde planlagt, å ha noen gjester, før jeg flytta til utlandet, da.
(Siden jeg hadde fått skada trynet mitt.
Og siden jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’, da).
Men min studiekamerat, (eller hva man skal kalle han), Dag Anders Rougseth, (aka. Dagga).
Han klarte liksom å snike seg inn, i Rimi-leiligheten min, mot slutten av fjerde semester da, (husker jeg).
(Dette var muligens i forbindelse med en eller annen gruppeoppgave.
Enten i faget Systemutvikling.
Eller i faget System- og Nettverksadministrasjon.
Noe sånt).
Så Dagga inviterte nok seg selv, på besøk hos meg, (mens jeg hadde den ‘pervo-sofaen’), da.
(Noe sånt).
Men da tenkte jeg nok sånn, at jeg skulle jo flytte, til England, uansett.
Så da tok jeg nok ikke det så nøye.
At jeg liksom ‘dreit meg ut’, da.
(Ovenfor han Dagga, da.
Ved at han fikk se det, at jeg hadde en sånn rar ‘pervo-sofa’ stående, i hybelleiligheten min, da).
Men dette var likevel litt flaut da, (husker jeg).
Selv om jeg skulle flytte til utlandet.
Men jeg prøvde nok å late som ingenting, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 160: Enda mer fra Ammerud
Det var også sånn, at en gang, mens jeg gikk et av de tre første semesterne, (må det vel ha vært), på bachelor IT, ved ingeniørhøyskolen.
Så inviterte David Hjort meg opp til han og Melina, på Ammerud, (en lørdagskveld), fordi at han hadde problemer, med PC-en sin.
David Hjort hadde nemlig noe slags virus, (eller lignende), på PC-en, som gjorde at den gikk veldig treigt, da.
(Noe sånt).
Det problemet, som David Hjort hadde med PC-en, det var ikke så lett å fikse.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og dette var jo egentlig ikke det vi lærte mest om, (på det studiet jeg gikk på), ved ingeniørhøyskolen, akkurat.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men jeg klarte nå å fikse PC-en til David Hjort, etter en stund, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette var jo en lørdagskveld, og jeg tok vel en taxi, ned til sentrum igjen, etter at jeg hadde fiksa PC-en, til David Hjort.
(Hvis jeg ikke tok en t-bane eller en nattbuss, da.
Noe sånt).
Ihvertfall så var det sånn, at jeg havna på et gatekjøkken, som heter Kebabstua, i Ullevållsveien, på vei hjem, (husker jeg).
Og der, så var det to damer, som satt og venta på kebab, like ved der jeg satt og venta da, (husker jeg).
Og hu ene dama sa det til meg, at hu skulle ligge over, hos venninna si, men venninna hennes, (som også satt der), hu ville ikke låne henne en t-skjorte, til å ha på seg, dagen etter.
(Noe sånt).
Så det syntes jeg at var litt rart, at de her to damene, begynte å ‘bable’ om det her, til meg, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (husker jeg), at David Hjort, han fikk meg til å kjøre opp til Ammerud, en gang, med Sierra-en min.
(Det her må vel ha vært like etter at jeg begynte å studere, ved ingeniørhøyskolen.
Siden jeg fortsatt hadde Sierra-en, mener jeg).
For da, så hadde David Hjort fått meg til å godta, å få to høytalere, (som David Hjort hadde fra sitt tidligere bosted, på Bjørndal, men som Melina ikke likte), som del-betaling, på de 3-4000 kronene, som David Hjort skyldte meg, (på den her tida), da.
Så jeg fikk plutselig to kjempestore høytalere, (husker jeg), på en måte gratis, da.
For David Hjort fikk sletta tusen kroner, av gjelden sin til meg.
Siden jeg gikk med på å liksom kjøpe disse høytalerene, av han, da.
(Noe som var David Hjort sin ide.
Og at kjøpesummen, skulle være tusen kroner.
Det var også David Hjort sin ide.
Men jeg betalte ingen penger, for disse høytalerne, da.
Siden David Hjort skyldte meg mer penger, fra før, enn de tusen kronene, som David Hjort tilbydde meg, at jeg skulle få disse høytalerne for, da.
Og resten av gjelden, som David Hjort hadde til meg.
Den har jeg ikke fått ennå, (per 27. januar 2013).
Og det er vel snakk om 2-3000 vel, sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og det passa bra, at David Hjort tilbydde meg, å få kjøpe, disse høytalerne.
For en Sanyo-høytaler, som jeg jo hadde fått med Kenwood-stereoanlegget mitt.
Da jeg kjøpte det, hos Elnor, i 1988, (var det vel).
(Altså cirka fjorten år tidligere).
Den hadde begynte å streike, da.
Så jeg var litt på utkikk etter nye høytalere, på den her tida, da.
Men jeg hadde nok ikke endt opp med å kjøpe noen sånne kjempestore høytalere.
Hvis ikke David Hjort liksom hadde prakka disse på meg, da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten sånn, at da David Hjort flytta til Bjørndal.
(I år 2000 må det vel ha vært).
Så fikk han en vaskemaskin, (som var etter mora mi, som døde i 1999), av meg.
Siden han ikke hadde vaskemaskin, i den da nye leiligheten, til han, Linn Korneliussen og Roger fra Sagene, på Bjørndal, da.
Men da var det ikke sånn, (husker jeg), at jeg forlangte noen penger, for denne vaskemaskinen.
Den fikk han gratis, da.
Men når jeg skulle få noen høytalere, et par år seinere.
Så måtte jeg betale for de, (ved at David Hjort fikk redusert gjelden sin til meg), da.
Så det var liksom litt som at David Hjort var sønnen min, kan man nesten si.
Siden han fikk ting av meg, og lånte penger av meg, innimellom.
Men dette var mye fordi at jeg jo fikk mer enn 100.000 kroner, etter mora mi, da hu døde, i 1999.
Og på den her tida, så hang jeg en del sammen med David Hjort, da.
Så da blei det bare sånn, liksom.
Men det var kanskje litt urettferdig, da.
At David Hjort fikk en vaskemaskin, gratis, av meg.
Men jeg måtte betale tusen kroner, for et par høytalere, som jeg fikk av David Hjort, et par år seinere, da.
Men sånn var det også mellom Glenn Hesler og meg, (husker jeg).
Et par-tre ganger, så lånte vi noen hundrelapper, av hverandre.
(Hvis vi hadde litt dårlig råd, før vi fikk lønninga vår, en måned).
Men Glenn Hesler han skulle da alltid ha renter, (når han lånte meg penger), husker jeg.
Men det fikk aldri jeg, når jeg lånte Glenn Hesler penger, da.
Så det var kanskje litt urettferdig.
Selv om Glenn Hesler måtte bruke et kredittkort, som vel var for Lillestrøm-fans, mener jeg at han sa.
Når han skulle låne meg penger, da.
Så det var kanskje derfor at han ville ha renter, for å låne meg de her hundrelappene.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn.
Et av de tre første semestrene, (må det vel ha vært), som jeg studerte, ved ingeniørhøyskolen.
At David Hjort og Melina, ville ha meg med, på restaurant, (husker jeg).
Og den restauranten de ville på.
Det var en indisk restaurant, (mener jeg å huske), i gågate-delen av Karl Johan.
Jeg var litt usikker, på hvordan klær jeg skulle ta på meg, før det her restaurant-besøket.
Så det ble til at jeg skifta, fra olabukse, til chinos, foran David Hjort og Melina, (i leiligheten min), husker jeg.
(Like før vi skulle dra, til den her restauranten, da).
Noe som kanskje ble litt dumt.
Men jeg var litt langt nede, på den her tida, etter problemer på jobb, osv.
Så jeg var kanskje ikke helt med da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Denne restauranten, den lå ned en trapp, fra Karl Johans gate, ved Egertorget, ikke så langt unna Ark, vel.
(Mener jeg å huske).
Og den her restauranten, den lå på venstre hånd, hvis man gikk fra Egertorget, og ned mot Oslo S., (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var ikke så mange folk på den her restauranten.
Og David Hjort, Melina og meg, vi satt oss ned ved et bord, ganske langt inne, i restauranten da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
En kelner kom ganske raskt bort til bordet vårt, og spurte hva vi ville spise, (fra menyen), husker jeg.
David Hjort, han ville ha en rett, som bestod av litt kylling, litt scampi og litt oksekjøtt, vel.
(Noe sånt).
Og han ville ha denne retten krydret ‘ekstra sterkt’ da, husker jeg.
Og jeg selv, jeg bestilte den samme retten.
Men jeg ba bare om å få denne middagen ‘sterkt’ krydre dat, (husker jeg).
Og da så David Hjort litt skuffet på meg, (fra den andre siden av bordet), sånn som jeg skjønte det, ihvertfall.
Men jeg så på David Hjort som en litt ekstrem person.
Og muligens som en litt små-pervers person, kanskje.
Jeg husker at han en gang sa til meg det, at han var redd for å ødelegge Linn Korneliussen, (husker jeg).
(Altså hu dama han var sammen med, etter Heidi, fra Nord-Norge.
Og før ei svensk Rimi-dame, som bodde i Rimi-bygget, i Waldemar Thranes gate.
Og etter hu svenske, så ble han sammen med Melina, (etter at han slutta i Rimi), da.
Så David Hjort var samboer med tre-fire damer, på den tida, som jeg kjente han.
(Nemlig fra høsten 1996 vel, (da David Hjort begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal), og fram til jeg flytta til England, i 2004).
Mens jeg selv, bare hadde et par korte forhold, iløpet av de samme årene.
Men jeg jobbet som butikksjef da, og var jo i Heimevernet, så jeg hadde liksom litt ‘pondus’, sånn sett.
Mens David Hjort liksom fikk cred, fordi at han hadde så mange damer, da.
(Noe sånt).
Så jeg var liksom den som hadde høyest status, av David Hjort og meg, i arbeidslivet osv., da.
Mens David Hjort kanskje hadde mer status, i det sosiale livet, da.
Siden han hadde så mange samboer-damer, og siden han kjente masse folk, i ‘party-miljøet’, i Oslo, osv.).
Og da mistenker jeg at David Hjort mente det, at han var redd for å ødelegge Linn Korneliussen fysisk.
Ved å ha for mye anal-sex med henne, (eller noe sånt), da.
(Hvem vet).
Jeg husker også en gang, som jeg skulle ringe Linn Korneliussen, om noe jobb-greier.
Og da var det David Hjort som tok telefonen, da.
Og da hadde David Hjort og Linn Korneliussen hatt sex, da jeg ringte, (tror jeg).
For de liksom pusta og pesa, (begge to da), i telefonen, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så jeg så på David Hjort som en litt ekstrem, og muligens litt små-pervers, (eller ihvertfall litt eksentrisk), person da.
Så jeg ville liksom markere, at jeg liksom var litt mer ‘normal’, enn han, da.
Så derfor, så bestilte jeg ikke den middagen ‘ekstra sterkt’ krydret, (men kun ‘strekt’ krydret), da.
For å liksom markere det, at jeg var den normale, mens David Hjort liksom var litt pervers, da.
(For å tulle/overdrive litt.
Men likevel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette måltidet, det kosta vel cirka to hundre kroner, (mener jeg å huske).
Og etter å ha spist den her middagen.
(Som vel ikke gjorde meg helt mett, tror jeg.
Men som vel smakte greit, (sånn som jeg husker det, ihvertfall)).
Så skulle vi tre gå, til der Melina hadde parkert bilen sin, i Kvadraturen, (var det vel).
Og vi hadde vel drukket litt og, på den her restauranten.
Så da David Hjort, (må det vel ha vært), prata om at det var fantes et lesbe-utested, like ved der vi gikk, da.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall.
Så begynte David Hjort å prate om noe sånt).
Så tulla jeg, og sa det, (noe som vel var litt dumt), at en gang, så skulle jeg kanskje prøve, (for moro skyld, liksom), å sjekke opp ei dame, på det lesbe-stedet, da.
(For jeg var som jeg også skrev ovenfor, ikke helt på topp, på den her tida.
Etter problemene på jobb, osv.
Så de tingene jeg sa, de bar kanskje litt preg av det, da.
Noe sånt).
Og jeg mener også det, at jeg overhørte, på denne gåturen, fra Karl Johan, til Melina sin bil.
At Melina sa til David Hjort, at hu godt kunne tenke seg å ha trekant-sex.
Og så sa hu: ‘Men ikke med Erik’.
(Noe sånt).
Og det var greit for meg, må jeg innrømme.
For jeg hadde ikke lyst til å ha sex med en, (litt ‘tvilsom’, må man vel si), kar og ei tidligere Bandidos-hore, (som David Hjort jo hadde kalt Melina, første gang jeg så henne vel, sommeren 2002, da de dukka opp uventa, på Rimi Bjørndal, da jeg jobba der, som en slags sommer-butikksjef).
Og det hadde ikke blitt tatt opp med meg, at det dem egentlig ville, var å ha trekant-sex, da de dro meg med, på den her restauranten.
(Men det ble vel brukt som unnskyldning, at Melina ville, at jeg skulle være med, vel.
Noe sånt).
Men jeg burde kanskje ant uråd, når det visste seg det, at hu litt slitne, lyshåra venninna, til Melina, ikke skulle være med, da.
Men dette gikk ihvertfall ikke så langt, at jeg fikk noe spørsmål, om jeg ville være med, på trekant-sex, med Melina og David Hjort.
For da hadde jeg nok svart nei takk.
For det hadde blitt litt vel svett, synes jeg.
Jeg er nemlig veldig glad i damer.
Men ikke så glad i menn da, (for å si det sånn).
Det skulle mye til, at jeg hadde blitt så desperat, etter å ha sex, at jeg ville gått med på, å hatt trekant-sex, med David Hjort og Melina, (for å si det sånn).
Nei, da hadde jeg nok mye heller kjøpt meg ei hore, på horestrøket, (for å si det sånn).
Så noe trekant-sex, (som involverte andre menn), det ville ikke vært aktuelt, for min del da, (for å prøve å klargjøre om det).
Det hadde jeg nok vært særdeles lite interessert i.
(Bare for å ta med om det).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 158: Mer fra tiden da jeg studerte ved ingeniørhøyskolen
De DVD-spillerne, som Rimi solgte, for cirka tusen kroner, høsten 2002.
De var veldig populære, (husker jeg).
David Hjort ville, (av en eller annen grunn), at jeg skulle kjøpe med en sånn DVD-spiller, for han.
Fra Rimi-butikken, som lå i Rimi-bygget, (i Waldemar Thranes gate 5), på St. Hanshaugen.
Og så ville han at jeg skulle ta med den DVD-spilleren opp til han.
Med T-banen, til Ammerud.
Og det gjorde jeg da.
Og jeg fikk vel penger av David Hjort, for DVD-spilleren.
(Selv om jeg ikke har fått alle pengene han skyldte meg.
Han skylder meg vel et par-tre tusen enda vel.
På det tidspunktet, som jeg skriver dette, nemlig 24. januar 2013).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
David Hjort er halvt dansk, (mener jeg at jeg har forstått, ihvertfall).
Og faren hans, er fengselsprest, i Danmark, har David Hjort fortalt.
Og David Hjort fortalte det, (på et av mine besøk, hos han og Melina, på Ammerud).
At han hadde vært i Tyskland, og kjøpt mange forskjellige slags brennevin, shots og likører, da.
(Noe sånt).
David Hjort fortalte det, at han kunne bare gå rett gjennom tollen, med masse sprit, osv.
(Av en eller annen grunn).
Og David Hjort serverte meg kjempemange ‘smaksprøver’, på alle de forskjellige alkoholslagene, som han hadde kjøpt, (i Tyskland).
Mens han var blid, på sin karakteristiske, (og vel kanskje litt overfladiske), måte da, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Under oppveksten, så hadde David Hjort bodd dels på ungdomshjem, i Danmark.
Og dels i Oslo sentrum.
(Sånn som jeg har skjønt det, ihvertfall).
Og man kunne kanskje høre det noen ganger, på språket til David Hjort, at han hadde bodd i Danmark.
Men han snakket med norsk uttale.
Selv om han vel noen ganger brukte noen danske vendinger liksom, når han pratet norsk, da.
David Hjort brukte vel for eksempel ordet ‘hvornår’, (mener jeg å huske), når han snakka norsk, da.
Selv om det ordet vel ikke brukes i norsk egentlig.
(Jeg har ihvertfall ikke hørt det, hverken før eller senere, fra noen andre, som prater norsk.
Ikke som jeg kan huske, ihvertfall).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
David Hjort sin karriere, i Rimi, det gikk ganske raskt.
Han jobba vel mindre enn et år, (som butikkmedarbeider), på Rimi Bjørndal, før han ble assistent, på Rimi Ljabru.
Og etter det igjen, så ble han assistent, på Rimi Karlsrud, (mener jeg å huske).
Men etter det igjen, så slutta vel David Hjort, i Rimi.
Og han begynte så å jobbe som hjelpepleier, i Groruddalen.
Noe også hans samboer, Melina, jobba som.
(De var vel ansatt på det samme arbeidsstedet, tror jeg.
Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall.
Og jeg lurer på om det var hu Melina, som skaffa David Hjort den jobben.
Noe sånt).
Og da jeg spurte David Hjort om hva den jobben hans gikk ut på, (eller noe sånt).
Så svarte David Hjort det, at han ‘tørka gamlinger i rumpa’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Melina hadde vel en ung sønn, fra et tidligere forhold, (tror jeg).
Men man må vel si det, at David Hjort og Melina, var flinkere enn Magne Winnem, til å organisere livene sine, (eller hva man skal kalle det).
For det var aldri sånn, (såvidt jeg kan huske ihvertfall), at sønnen til Melina, fløy rundt i stua hos dem, mens David Hjort, Melina og meg, satt og drakk der, på de tre-fire lørdagskveldene, som jeg var på besøk der, da.
Så Magne Winnem hadde kanskje hatt noe å lære, om å organisere livet sitt, av David Hjort og Melina, da.
Det er mulig.
(Bare noe jeg tenkte på nå).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En av de første gangene, som jeg var på besøk, hos David Hjort og Melina, (på Ammerud).
Så ble også Axel med, (husker jeg).
Og da skulle David Hjort absolutt ha boksekonkurranse, (husker jeg).
(For han hadde vel kjøpt seg et eller to par boksehansker, tror jeg).
Og det endte med at Axel, David Hjort og jeg.
(Og muligens Erik Dahl.
Men det husker jeg ikke helt sikkert).
Endte opp, på plenen, utafor den svære blokka, som David Hjort og Melina bodde i, (på Ammerud), da.
Og jeg hadde jo skada korsbåndet, i det venstre kneet mitt igjen, sommeren 2002, (var det vel).
(På en fotballtrening, med IT Akademiet, på Voldsløkka.
Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).
Så jeg måtte være forsiktig, når jeg boksa, i fylla, da.
(Men jeg tok ikke den her boksingen så alvorlig, da.
Men jeg måtte liksom bli med ut, når de andre absolutt skulle lekeslåss da, (må man vel kalle det)).
Men jeg må si at Axel imponerte, (under den her slåssinga).
For han var klart den kraftigste og mest veltrente, av oss, som var på den her festen da, (vil jeg si).
Så hverken David Hjort eller meg, hadde noen som helst sjanse, til å klare å slå Axel, når vi liksom skulle ha boksekamper, da.
(Utafor blokka til David Hjort og Melina der.
Høsten 2002, eller når det kan ha vært, igjen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 151: Mer fra tiden etter at jeg sluttet som butikksjef
Høsten 2002, (må det vel ha vært).
Så dro David Hjort meg med, på ‘harrytur’ til Sverige, (husker jeg).
(Eller rettere sagt, så var det hans samboer Melina, som kjørte).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde egentlig ikke så lyst til å dra på harrytur.
Jeg bodde jo midt i Oslo sentrum.
Og jeg hadde jo jobbet lenge i matbutikk.
Så jeg visste hvor man kunne få tak i de forskjellige tingene relativt billig, i Oslo, da.
Og jeg hadde jo, (mer eller mindre ihvertfall), kjørt rett forbi både Svinesund og Strømstad, da jeg var på ferietur, til Gøteborg, noen måneder tidligere.
(Etter bryllupet til fetteren min Tommy, i Fredrikstad, sommeren 2002.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Men David Hjort, han ‘maste som et lokomotiv’ da, (som de pleide å si, i Åpen Post).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ei venninne av Melina, (som jeg ikke husker navnet på), var også med på den her harryturen.
Og jeg har jo skrevet om det tidligere, at David Hjort en gang sa det, at dama hans Melina, hadde vært ‘Bandidos-hore’.
Og det skulle ikke forrundre meg mye, om hu venninna til hu Melina også hadde vært noe lignende.
Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert, da.
Men det var noe ved henne, som fikk meg til å tenke litt i de banene, da.
Uten at jeg klarer helt å sette fingeren på det nå.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Glenn Hesler og Alex, (altså ikke Alex fra Rimi Sinsen, men en annen Alex, som bodde på Torshov, og som kalte seg ‘Dark Dog’, på nettet).
De hadde jo dratt meg med på harrytur, til Sverige, i romjula, 1998.
Og da passa det bra, å dra på harrytur, (husker jeg at jeg syntes), for på den her tida, så hadde jeg jo nettopp kjøpt den Sierra-en min, så jeg tenkte at jeg kunne prøve å finne en billig bilstereo, til den, (i Sverige), da.
(Og jeg fant meg jo en ganske billig JVC bilstereo, med CD-spiller og avtagbart frontdeksel, osv, på den turen.
Som jeg har skrevet om tidligere, i denne her boken).
Men høsten 2002, så var det ikke egentlig noe spesielt, som jeg trengte, (i Sverige), da.
Men David Hjort, han ‘babla’ om en pornobutikk, på Svinesund, som het ‘Hönan Agda’, vel.
(En butikk som vel også Glenn Hesler og/eller Alex, hadde babla om, fire år tidligere.
Hvis jeg ikke husker helt feil).
Og da David Hjort, Melina og jeg, stod utafor en sånn pornobutikk, i Svinesund, da.
(Jeg husker ikke om dette var Hönan Agda, eller om det var en annen pornobutikk).
Så husker jeg det, at hu Melina, sa det, om de unge damene, som var med, i de pornofilmene, (som de hadde der), at: ‘De er ikke atten, vet du’.
(Noe sånt).
Så hu Melina, hu mente vel det, at de damene, som var med, i de pornofilmene, som de hadde, i den pornobutikken, (på Svinesund), var yngre enn atten år, da.
(Noe sånt).
Men hvordan hu kunne vite det.
Og hvorfor hu gjorde et poeng av det her, (ovenfor meg).
Det veit jeg ikke.
(Men det veit hu vel kanskje selv).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det eneste jeg egentlig trengte, på den her tida, (husker jeg).
Det var nye boksershorts, da.
(Jeg vet ikke hvor mine gamle boksershorts hadde blitt av.
Men det var jo fellesvaskeri, i Rimi-bygget, og det hendte at noen av klærna mine forsvant derfra da, husker jeg).
Men David Hjort, han skulle også ha boksershorts da, (husker jeg).
Og han kjøpte vel to pakker med svarte boksershorts, (mener jeg å huske).
Og han ble sur, av en eller annen grunn, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), siden jeg også skulle kjøp boksershorts, da.
(Nemlig en pakke med svarte og en pakke med blå boksershorts, vel.
For jeg ville ikke kjøpe akkurat det samme, som David Hjort, da).
Og hu Melina, hu babla om at hu syntes at oransje boksershorts var så kult, da.
Men det ble litt for kult, for meg, (husker jeg).
Så det var ikke sånn at jeg kjøpte meg oransje boksershorts selv om hu dama til David Hjort syntes at det var så kult, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi var også innom Nordby Supermarked, (mener jeg å huske).
(Der som jeg hadde sett, på en plakat, (da jeg kjørte forbi), at de hadde tilbud på indrefilet, den helga, som bryllupet til fetteren min Tommy hadde vært, i Fredrikstad.
Og brudens far hadde sagt det, da han holdt en slags tale, (i det bryllupet), at det var indrefilet, som ble servert, på bryllupsfesten, selv om det stod ‘ytrefilet’, i menyen, da).
Og jeg mener å huske det, at hu Melina, ble imponert, over et brett med entrecote eller ytrefilet, som jeg klarte å finne meg, (til en ganske rimelig pris vel), i den butikken, da.
(For jeg trente jo en del, på Sats, på den her tida.
Og da trenger man å få i seg mye proteiner, (som det er mye av i biff), da.
(Ettersom jeg har skjønt, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også det, at Melina, venninna hennes, David Hjort og meg.
Vi satt og spiste en eller annen middag, ved et bord, på en ganske alminnelig kafeteria, (må man vel kalle det), på Svinesund, (eller om det var i Strømstad), da.
(Dette var vel kanskje en kafeteria, som lå like ved Nordby Supermarked der.
Noe sånt).
Så jeg tror ikke egentlig at vi sparte så utrolig mye penger, på å dra på en sånn harrytur, til Sverige, da.
(Hvis man trekker fra de pengene, som vi brukte, på middag og bensin og sånn da, mener jeg).
Og jeg, som jo er så vant meg, å dra på språkreise til England, osv.
Jeg synes jo ikke det, at det var så ‘gildt’, å dra på harrytur til Sverige akkurat, da.
Selv om jeg vel syntes at det var mer morsomt, å dra på sånne harryturer til Sverige, da jeg var guttunge.
(For da syntes jeg nemlig at kinaputter var litt morsomme, da.
For det var vel en i klassen min, som het Karl Fredrik Fallan, som hadde ganske bra peiling på kinaputter, vel.
Jeg mener ihvertfall å huske det. at en eller annen, på Bergeråsen, sa det, en gang, på begynnelsen av 80-tallet.
At de største kinaputtene, som man fikk kjøpt, i Sverige.
De var på 1,2 gram svartkrutt, da.
Og den gangen, (som jeg har skrevet om, i Min Bok), som jeg kjøpte hundre kinaputter, for hundre kroner, på Nordstand-senteret, i Gøteborg.
(Den gangen som jeg dro med bestemor Ågot, opp i en sportsbutikk, for å få kjøpt disse kinaputtene, da.
Siden jeg ikke var gammel nok til å få kjøpt de selv).
Så husker jeg det, at de kinaputtene som jeg da kjøpte, (som var de største, som de hadde, i den butikken), de var på 0,8 gram svartkrutt, da.
Hvis jeg ikke husker helt feil).
Så jeg syntes vel egentlig det, at det var ganske kjedelig, å dra på harrytur, til Sverige, (for å være helt ærlig).
Jeg var jo med faren min, på den bilturen, til Jylland, en romjul, på begynnelsen av 80-tallet.
(Da Pia også var med).
Da jeg fikk en kassettspiller, til VIC 20-en min, osv.
Og kjøpte meg noe artig fyrverkeri, som heksehyl og snurrer, osv.
(I Aalborg, var det vel).
Og vi var jo på kroer og hoteller og vi besøkte også en familie, som hadde en møbelfabrikk, i Midt-Jylland, da.
Siden faren min hadde med en sofagruppe-stol, til det her firmaet, som de vel skulle kopiere, da.
(Noe sånt).
Og jeg hadde jo vært på ferie, i England, sommeren 1985, sommeren 1986, sommeren 1988, sommeren 1989 og sommeren 1990.
Og jeg også på ferie i Sveits, (hos tante Ellen), sommeren 1987.
Og på ferie til Jugoslavia, (da vi kjørte gjennom ‘hele’ Europa), sommeren 1980.
Og jeg hadde jo også vært på adskillige dansketurer.
Og også på et par sydenturer.
Så en harrytur, til Sverige, (for meg), høsten 2002.
Det ble mest som noe kjedelig, må jeg nok innrømme.
Selv om jeg vel ikke sa det her rett ut, til Melina og David Hjort, da.
Som kjøpte nesten alt de så, (må man vel nesten si), på Svinesund, da.
Mens jeg vel var mer sånn, at jeg pleide å handle det jeg trengte, hver dag, (i Oslo).
Men sånn var ikke Melina og David Hjort, da.
De handla kanskje bare en gang i uka, (eller noe sånt), sånn at de kunne finne på andre ting, i helgene, osv.
(Hva vet jeg).
Men jeg bodde jo alene.
Så jeg syntes vel nesten det, at det var litt artig, å komme meg ut døra, for å handle mat, (og snacks og is og sånn, som jeg kunne trøstespise nesten da), hver dag.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 139: Mer fra London
Det er mulig at det bare var to netter, som jeg var i London, på den storbyferien min dit, sommeren 2003.
Hvis ikke så var det vel tre netter, da.
Noe sånt.
Jeg husker at jeg fant en Tiger Tiger-club, like ved Leicester Square.
(Hvor vel David Hjort sin samboer, Melina, hadde anbefalt meg å gå, for å finne utesteder.
Noe sånt).
Men jeg hadde på meg joggesko, den første kvelden jeg gikk ut, i London.
Så jeg kom ikke inn på Tiger Tiger da, (husker jeg).
For dørvaktene der, (en mann og en dame), sa at man måtte ha på seg lærsko da, (husker jeg).
(Og jeg hadde også med et ganske nytt par lave Doc Martens-sko, til London.
Så jeg kom inn der dagen etter da, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter å ha ikke kommet inn, på Tiger Tiger.
Så gikk jeg videre nedover en gate der.
Og jeg fant en sportspub, hvor de hadde studentkro, (husker jeg).
Så dette var kanskje en fredag, da.
(Noe sånt).
Og jeg hadde jo med meg studentbeviset mitt, fra HiO IU.
Så jeg viste det da, og kom inn på den her studentkroa, da.
(Så det var kanskje ikke så bra kontroll der.
Siden jeg kom inn der med et norsk studentbevis, liksom).
Og der kosta ølen bare en pund, per pint, (husker jeg).
Og det var jo bare cirka en femtedel, av hva ølen pleide å koste, i Norge.
Så da drakk jeg fælt da, (må jeg innrømme).
Og jeg prata såvidt med noen mørkhudete studenter der, (husker jeg), om de syntes at joggeskoene mine var kule, osv.
(Eller noe lignende fyllepreik).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det ble også sånn, at en amerikaner, som var innom der.
Han ville ha drikkekonkurranse mot meg, da.
Og da skulle man plassere en pund-mynt, nederst i glasset, da.
(Mente han amerikaneren).
Og den som tapte konkurransen, han måtte betale, for den neste ølen, da.
(Noe sånt).
Og jeg drakk som jeg aldri hadde drukket øl før, da.
Og det ble uavgjort, (vil jeg si).
(For jeg hadde jo vært en del ute på byen, (i Oslo), sammen med min halvbror Axel og hans danske sjef Peter.
Og de to, de jobbet jo i restaurantbransjen.
Så de var noen ølhunder, da.
Og når man var på byen, sammen med de.
Så skulle man kjøpe hver sin runde, da.
Og Axel og Peter, de drakk jo rimelig fort.
Så jeg fikk etterhvert en del trening, i å drikke øl raskt, da.
Eller, jeg var ikke helt ukjent med det, ihvertfall).
Og det var også en risiko, for at man kunne svelge den mynten, når man drakk øl, på den her måten, da.
Så jeg tok det litt rolig, på slutten, av den her drikkekonkurransen, (må jeg innrømme).
For jeg hadde ikke lyst til å havne på sykehus.
Men en pund-mynt i magen, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og før jeg dro fra den her studentkroa.
Så ville han amerikaneren at jeg skulle sitte litt i lag, med han og en amerikansk kamerat av han, da.
Og to amerikanske damer, (var det vel).
I en egen del, av lokalet, da.
(Av en eller annen grunn).
I en bar, hvor vi satt nesten som en gruppe, da.
(Like før stengetid, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at jeg dro fra den studentkroa.
(For det ble litt kjedeligere der etterhvert, da.
Og det utestedet stengte vel kanskje).
Så husker jeg at jeg i fylla spurte ei jente, i slutten av tenårene, vel.
Som var uteligger, faktisk.
(Og som satt på fortauet, med et teppe over seg, eller noe sånt, vel).
Om det fantes noen utesteder i nærheten, som var lenge oppe, da.
Og hu uteligger-dama, hu mente at et sted som het ‘Number 13’, var lenge oppe, da.
Og det utestedet, det lå i Gerrard Street da, (husker jeg).
Og jeg holder jo med Everton, så jeg hadde ikke så lyst til å gå inn der, egentlig.
Men når jeg først var i London, så hadde jeg jo lyst til å feste litt, (for å si det sånn).
Så jeg gikk inn der likevel, da.
Siden det vel var det eneste stedet, som var lenge oppe, i nærheten, da.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Og jeg hadde på meg en blå tennisskjorte, med den grønne Gap t-skjorta under, da.
Så jeg så ganske kul ut, vel.
Siden jeg hadde på meg siste mote i t-skjorter, liksom.
(Noe sånt).
Så dørvakta der, (en afrikaner vel), han ville bli kjent med meg, (husker jeg).
Og de som jobba der, (det var vel en kvinnelig sjef der, hvis jeg husker det riktig), de dro meg med, på noen slags hemmelige møter, som de hadde, før de skulle hive ut folk, da.
(Av en eller annen grunn).
Og det var også noen norske damer, (og menn), der.
(Husker jeg).
Og det var noen kommunister, som hadde dratt over til London, for å være med på et slags årsmøte, for kommunister, (eller noe sånt), da.
Og disse pratet jeg litt med, da.
(Siden de var fra Norge).
Og jeg var jo så full, etter å ha drukket mye, på den her studentkroa.
(Hvor de hadde så billig øl).
Så jeg var i slag da, (for å si det sånn).
Og prata med masse folk, inne på det her utestedet, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og han dørvakta, (som jeg ble kjent med).
Han introduserte meg for ei dame fra Island, som dukka opp der da, (husker jeg).
Og hu ville at jeg skulle bli med henne videre, da.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Men jeg syntes det ble litt rart, at hu skulle dra derfra, med en gang, da.
(Eller hvordan det var, igjen).
Så jeg ble ikke med på det, da.
(Og det er mulig at jeg husker feil.
Og at hu ikke ba meg om å bli med videre.
Det husker jeg ikke helt nøyaktig).
Og han dørvakta, han skjønte litt norsk.
Så da det dukka opp en annen nordmann der.
Så angrep han dørvakta han, (muntlig da), siden at han prata norsk, med en rar aksent, da.
(Noe sånt).
Og han norske karen, han ville også dra meg med, på et annet utested, (eller noe sånt), da.
Men det ble jeg ikke med på, da.
(Husker jeg).
For jeg kjente jo ikke han personen.
Så jeg syntes at det ble litt rart da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg måtte jeg betale for ølen, ved å kjøpe tre av gangen.
For jeg hadde ikke mer cash, og måtte betale med kredittkort, (var det vel).
(Noe sånt).
Og kredittkort var det en minimumsgrense for å bruke, da.
Og jeg fikk også kjøpt noen røykpakker, (var det vel).
Og da måtte jeg kjøpe de av vakta, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Og jeg måtte også i minibanken etterhvert, husker jeg.
For jeg drakk ganske mye der, da.
Og da spurte jeg to ‘bobby-er’, (som vel politiet i London, blir kalt).
(En mann og en dame, vel).
Om de visste hvor nærmeste ‘cash-point’ var, da.
Og det forklarte de meg på en høflig måte da, (mener jeg å huske).
Selv om jeg var drita full, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det hang også mange negre, mellom minibanken og det utestedet, da.
Og de var såkalte ‘hustlere’, tror jeg at det kalles.
Så de prøvde å lure folk for penger da, (husker jeg).
Og en neger var spesielt frekk da, (må man vel si).
Og stappet plutselig begge hendene sine samtidig nedi bukselommene mine.
For å se hva jeg hadde i dem, da.
Men han rørte ikke baklommene mine.
Hvor jeg hadde lommeboka mi, og sånn, da.
Og jeg var så full, så det var ikke så mye jeg kunne gjøre, med dette, da.
For det var så mange og svære hustler-negre der, da.
Men det var på grunn av dette, at jeg ikke gikk i den minibanken igjen, da.
Når de første pengene jeg hadde tatt ut, tok slutt, da.
For jeg hadde ikke lyst til å møte de her kriminelle negrene igjen, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg møtte også ei dame fra Manchester der, (inne på den nattklubben da), husker jeg.
Og hu prata jeg om musikk med, husker jeg.
Jeg husker at jeg nevnte et band, som heter Proclaimers, (som var kjente, på 80-tallet).
(Som jeg pleide å se på, på Super Channel, da jeg bodde på Bergeråsen.
Og som jeg syntes at så litt snåle ut kanskje, da.
Selv om jeg også syntes at var flinke til å lage musikk, da.
For å si det sånn).
Men Proclaimers, de var fra Skottland da, og ikke fra Manchester, forklarte hu Manchester-dama.
Og hu Manchester-dama, hu fortalte også det, at Proclaimers de hadde fortsatt konserter og sånn, (innimellom ihvertfall), oppe i Skottland der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
