johncons

Stikkord: Melissa M’Betsa

  • Min Bok 10 – Kapittel 25

    Det var også sånn, (i Mandeville Street), at jeg overhørte, at Melissa M’Betsa, sa til Janine England, (var det vel antagelig), i TV-stua.

    (En gang, som jeg var på vei, inn på kjøkkenet, eller noe sånt).

    At: ‘Bryr ikke Erik seg om sine slektninger’, (på engelsk).

    (Noe sånt).

    Og etter det, så var det sånn, at jeg to ganger, ringte Oslo-politiet.

    En gang, om min søster Pia, (i tilfelle at hu, var under kontroll, av noen kriminelle).

    Og en gang, om min halvbror Axel, (i tilfelle at han, var under kontroll, av noen kriminelle).

    (Jeg hadde jo tidligere vært i kontakt, med Kripos og Merseyside-politiet, en rekke ganger.

    Men de liksom bare ignorerte mine henvendelser da, (om drapsforsøk i Kvelde og ‘mafian’ i Oslo), må jeg si).

    Og da, så ringte jeg, i trappa, på vei ut døra, (når jeg skulle jobbe seinvakt).

    (For å ringe sånne telefoner, til politiet.

    Da vil man ikke, at ‘Gud og hvermann’, skal høre på liksom, (vil jeg si).

    For jeg kunne jo ikke, være på bølgelengde, med ‘house-mates’ og kolleger, om dette ‘mafian-greiene’.

    For hvordan kunne jeg vite, hvordan folk ville reagerte, hvis jeg begynte å snakke, om ‘mafian’, osv.

    Og jeg visste jo ikke egentlig, hva disse ryktene, var om.

    Så jeg ventet på, å få informasjon osv., fra politiet, da.

    (For å si det sånn).

    Men jeg har fortsatt ikke fått noe skriv, (eller lignende), fra politiet/myndighetene, hvor det står, hva som har foregått).

    Og da, så ble jeg begge ganger, et par minutter forsinket, (på jobb).

    (For Oslo-politiet begynte å spørre, masse rare spørsmål osv., da.

    For å si det sånn).

    Og da, så kom jeg, begge ganger, cirka to-tre minutter, for seint, på jobb, da.

    (For da måtte jeg ta, en buss, som gikk noen minutter seinere, (enn vanlig), da.

    Noe sånt).

    Og begge disse gangene, (som jeg kom, et par minutter, for seint, på jobb), ble blåst opp da, (må jeg si).

    Og mange andre, kom mye mer for seint, enn jeg gjorde, (selv om jeg prioriterte disse ‘mafian-greiene’, ganske høyt, egentlig).

    For eksempel så hadde visst Taru Ojala kommet mye for seint, på Arvato, (sånn som jeg forstod det, på Melissa M’Betsa).

    (Noe jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Og Marianne Høksaas pleide også, å komme, en god del for seint, (sånn som jeg forstod det, på henne).

    (Noe jeg også har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Men det hadde ikke vært noe problem, på Arvato, med fravær, med unntak av i juleferien, (da jeg måtte jobbe, masse ekstra vakter, siden at alle de andre, dro på ferie, til Skandinavia).

    (Sånn som jeg husker det).

    Men disse to ‘telefon i trappa-dagene’ mine, (da jeg ringte Oslo-politiet), ble skikkelig blåst opp da, (på Arvato), må man vel si.

    Så det var nesten komisk, må jeg si.

    For jeg måtte ha møter, om disse tilsammen fem-seks minuttene, (eller hva det kan ha vært), med både Randstad og Arvato da, (sånn som jeg husker det).

    Og jeg tørr påstå, at Arvato da, hadde: ‘Double standards’.

    Det vil si, at Arvato nok hadde, en slags ganske grov forskjellsbehandling, når det gjaldt, hvor mye, som de forskjellige folka, ble straffet/advart, for å gjøre, den samme feilen/’synden’, liksom.

    Det vil jeg si, rimelig sikkert.

    Hvis ikke, så var det sånn, at Arvato, plutselig fikk, en ny bedriftskultur, (liksom over natta), da han Ian Wormald, (fra Manchester vel), begynte der, (som Team Leader).

    For jeg husker da, at Charlotte Liljegren, sa til meg, at det ikke gikk an, (for henne/de/oss), å jobbe, på Arvato lenger.

    (Noe sånt).

    For det hadde pluselig blitt så strengt, (etter at Ian Wormald begynte, som leder der, var det vel), sa hu Charlotte Liljegren.

    (Noe sånt).

    Og Charlotte Liljegren og søstera hennes Elisabeth Liljegren, de slutta, ikke så lenge etter, at Charlotte Liljegren, sa dette, til meg.

    (Noe sånt).

    Og da var det en rar episode, som ut gikk på, at Elisabeth Liljegren, hadde laget, en video, (på Microsoft Movie Maker vel).

    (Noe sånt).

    Og den videoen var, en tegnefilm, om en naken mann, som vrikka på rumpa, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Og den filmen, mailet Elisabeth Liljegren, til Emelie Wallin, (fra Sverige), som hadde begynt der, noen måneder før.

    (Noe sånt).

    Og så ville Elisabeth Liljegren, at Emelie Wallin, skulle maile den videoen, videre til meg, (eller noe i den duren), da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og den siste dagen, (var det vel), til Charlotte og Elisabeth Liljegren, (på Arvato).

    Så stod jeg, i heisen, sammen med disse svenske søstrene da, (husker jeg).

    (Så dette var nok, en gang, som Arvato MSPA holdt til, i femte etasje, (‘forth floor’), i the Cunard Building, (og ikke i andre etasje, (‘first floor’), hvor vi som oftest holdt til, må man vel si), siden at jeg tok heisen.

    Noe sånt).

    Og da, så spurte Elisabeth Liljegren meg, om jeg fikk filmen.

    (Altså den tegnefilmen, med han nakne gubben i, da).

    Av en eller annen grunn.

    Elisabeth Liljegren var forresten ganske lav, (og ‘petit’), må man vel si.

    Så det var jo nesten flaut, bare å prate med henne, (må man vel si), siden at hu var, så lita, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.     

    PS.

    Her er mer om Ian Wormald, (fra Arvato MSPA):

    mer om ian wormald arvato 

    PS 2.

    Her er mer om Charlotte Liljegren, (fra Arvato MSPA), som jeg synes, (fra Facebook-bildet), at nå ligner mer, på Anni-Frid Lyngstad, (i Abba), så det er mulig at det var Charlotte Liljegren, (og ikke Elisabeth Liljegren), som spilte Anni-Frid Lyngstad, når Liljegren-søstrene, hadde sine ABBA-show, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), i England:

    charlotte liljegren

    PS 3.

    Her er mer om Elisabeth Liljegren, (fra Arvato MSPA):

    elisabeth liljegren

  • Min Bok 10 – Kapittel 24

    Det var også sånn, (i Mandeville Street).

    At en gang, som jeg kom hjem, fra jobb.

    Så fortalte Melissa M’Betsa meg, at hu hadde blitt kjent, med noen Everton-spillere.

    (Noe sånt).

    Hu lurte på, om jeg hadde hørt, om en: ‘Marcus’.

    Men det navnet, huska jeg ikke, med en gang.

    Men det må vel isåfall, (hvis ikke Melissa M’Betsa tulla), ha vært, Marcus Bent.

    Og hu nevnte også Tim Cahill, (som hu vel sa, at hu var kjæreste med).

    Og også Joseph Yobo.

    (Noe sånt).

    Og seinere, så sa Melissa M’Betsa, at hu hadde blitt sammen, med Joseph Yobo, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg møtte aldri disse fotball-spillerne.

    Selv om jeg hørte, at Melissa M’Betsa, prata med en kar, (som kan ha vært Joseph Yobo, for alt hva jeg vet), på soverommet sitt, (som var rett under mitt), noen ganger.

    Og en gang, så gikk Melissa M’Betsa, Janine England, en afrikaner i treningsdrakt og meg, i lag, til bussholdeplassen, (i County Road).

    Men om han afrikaneren, var Joseph Yobo, (eller en annen fotballspiller), det veit jeg ikke.

    For det var litt tidlig, på dagen.

    Og alle skulle rekke jobben osv., da.

    Så hva dette var om, (at vi fire, skulle gå sammen, i retning av County Road/Goodison Park), det fikk jeg ikke helt med meg, (må jeg innrømme).

    (For dette var noe, som hu Melissa M’Betsa organiserte, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, som jeg kom hjem, fra jobben, (må det vel ha vært).

    Så ville Melissa M’Betsa, at jeg skulle sette meg ned, ved siden av henne, på senga hennes, (inne på rommet hennes, i første etasje).

    (Noe sånt).

    For Melissa M’Betsa, ville ha råd fra meg, om hva hu skulle gjøre, da.

    For hu hadde fått, en dyr bil, av Joseph Yobo, (fortalte hu meg).

    (Noe sånt).

    Og hu ville ha råd fra meg, om hva hu skulle gjøre, da.

    Jeg sa, at hu burde, forsikre bilen.

    I tilfelle at den ble stjålet, for eksempel.

    For da ville hu ikke, miste de pengene, som denne bilen, var verdt, da.

    (Det var visst en bil, som var verdt, kanskje en million norske kroner, (eller noe i den duren), da.

    Fikk jeg inntrykk av, ihvertfall).

    Men jeg fikk aldri se, denne bilen, da.

    Så om Melissa M’Betsa skøya, eller ei.

    Det veit jeg ikke, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så ble det sånn, at Melissa M’Betsa, Janine England og Steven Norris, ‘hele tida’, dro på noen slags fester, osv.

    (Ihvertfall i noen uker/måneder).

    Og de hadde også, en god del fester, i Mandeville Street, (mens jeg var, inne på rommet mitt), husker jeg.

    For jeg ville liksom ikke, skylde hu Melissa M’Betsa, for mye, da.

    (For å si det sånn).

    For jeg var redd for, at hu da liksom, ville be meg, om å gjøre ditt og datt, liksom.

    (Noe sånt).

    Hvis hu introduserte meg, for noen fotballspillere, for eksempel.

    Så derfor, så begynte ikke jeg, å mase, på hu Melissa M’Betsa, om disse festene, (og disse fotballspillerne osv.), da.

    Selv om det sikkert, hadde vært kult, å skrytt av, til bekjente osv., i Norge.

    At jeg kjente, de og de fotballspillerne, liksom.

    Men jeg ville ikke, stå i for mye gjeld liksom, til hu Melissa M’Betsa, da.

    Så derfor, så fortsatte jeg bare, å passe mine egne saker, liksom.

    Selv om de andre, som bodde, i Mandeville Street, begynte å dra, på masse fester sammen osv., (i ukene/månedene, før jul, i 2005, var det vel).

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.        

    PS.

    Det var også sånn, at jeg en gang, (i fylla vel), spurte Melissa M’Betsa, om hvor i Afrika, som hu, (og slekten hennes), var fra.

    Og da sa hu, at hu var, fra Zimbabwe, (husker jeg).

    Og da sa jeg: ‘Rhodesia’, (husker jeg).
     
    (For dette landet, pleide å bli kalt, Zimbabwe Rhodesia, på NRK sine nyhetssendinger osv., på 70/80-tallet, (da det var en del uroligheter, i landet, vel).

    Sånn som jeg husker det).

    Og da svarte Melissa M’Betsa: ‘Yes’, (eller noe i den duren), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.


    Selv om det var sånn, at Melissa M’Betsa, var fra Zimbawe.

    Så var det ikke sånn, at hu ikke hadde, noen slektninger, i Liverpool/Nord-England.

    Melissa M’Betsa hadde, ei kusine, (i 10-12 års-alderen, kan hu vel ha vært), som ihvertfall en gang, var på besøk, hos henne, i Mandeville Street, (sånn som jeg husker det).

    (Og det kan muligens ha vært sånn, at hu ‘Liverpool-kusina’, var ganske hvit.
     
    Mener jeg ganske vagt, å huske).

    Og Melissa M’Betsa hadde også, sin mor, (eller om det kan ha vært, hennes tante, eller noe i den duren), på besøk, i Mandeville Street, (husker jeg).

    Og da, så banka disse, på døra mi, (i andre etasje), husker jeg.

    Og så så de, inn på rommet mitt, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Uten å forklare, hva grunnen var, til at de ‘spionerte’ liksom, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Janine England hadde også besøk, av slektninger, (i Mandeville Street), husker jeg.

    Og det var, fra hennes yngre bror, (fra Dover), sånn som jeg forstod det.

    Og på nyttårsaften, i 2005.

    Så hadde jeg kjøpt, en laptop, på PC World, i Aintree, først på dagen.

    Og så dro jeg, til Arvato, hvor jeg jobba, (selv om det var fridagen min, vel).

    (Noe sånt).

    Og om natta, så dukka Sarah, Janine England og broren hennes opp der.

    Og alle disse tre, sov sammen, i dobbeltsenga, på Janine, (eller om det var Sarah), sitt rom, (sånn som jeg forstod det).

    Men Sarah ville ikke, gi noe sex, til Janine sin yngre bror, (var han vel), mener jeg, at jeg overhørte.

    Så det er mulig, at han lillebroren, til Janine England, var ganske ung og umoden, da.


    Siden at han liksom, lot seg tulle/dulle med, av Sarah.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var også sånn, at Janine England og Melissa M’Betsa, ofte ville banke, på døra mi, og spørre, om sigaretter.

    Men jeg slutta, å røyke, på nyåret, i 2006, (var det vel).

    Men jeg hadde fortsatt noen røyk igjen, i den siste røykpakka, da.

    Og en gang, så kom Janine England, på døra mi.

    Og så ville hu, at jeg skulle gå inn, på hennes rom, med noen sigaretter.

    (Noe sånt).

    Og da gikk jeg inn, på rommet hennes, med 2-3 sigaretter, (husker jeg).

    (For jeg hadde jo uansett, slutta å røyke.

    Så jeg ga henne, fler sigaretter, i samme slengen, da.

    For jeg trengte jo ikke, de sigarettene selv, uansett.

    Siden at jeg jo, hadde slutta, å røyke, mener jeg).

    Og da, lå Janine England, i senga si.

    Og overalt rundt henne, på gulvet.

    Så lå det klær, hulter til bulter, da.

    (For å si det sånn).

    Så da lurte jeg på, hva som foregikk, (må jeg innrømme).

    (Men jeg sa ikke noe, til dette ganske unge kvinne-mennesket, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 10 – Kapittel 22

    Det var også sånn, (i Mandeville Street), at den Everton-supporter/hooligan-gjengen, som da de, (av en eller annen grunn), var på besøk, der jeg bodde, hadde spurt meg, om jeg hadde vært, på Island.

    Den samme karen, (en med Everton-tatovering, på overarmen), spurte meg også, om hva jeg syntes, om Egil ‘Drillo’ Olsen.

    (Som på den her tida, ikke var trener for Norge, ser jeg, på Wikipedia.

    Men han hadde vært manager, for Wimbledon, noen år tidligere, (med liten suksess, vel).

    Så det var kanskje derfor, at disse ‘holigans-ene’ visste, hvem Egil ‘Drillo’ Olsen var, da.

    Hva vet jeg).

    Og da svarte jeg oppriktig, (på engelsk), at jeg syntes, at Egil ‘Drillo’ Olsen hadde gjort en bra jobb, for Norge, (som idrettsnasjon), siden at det var, med han som trener, at Norge kom, til sitt første fotball-VM, (nemlig fotball-VM, i USA, i 1994), for eksempel.

    Men hvorfor jeg ble spurt, om disse ‘rare’ Island/Drillo-spørsmålene, mens jeg var, nede i det kombinerte stue/kjøkken-rommet, i 72 Mandeville Street, (ikke så lenge etter, at jeg flytta inn der, høsten 2005).

    Det veit jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjaldt, den spyflekken, (eller hvordan flekk, det kan ha vært), som hu Melissa M’Betsa hadde, på nattkjolen sin, da hu åpna døra for meg, da jeg skulle på visning, i 72 Mandeville Street.

    (Noe jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så kan det ha vært sånn, at hu Melissa M’Betsa forstod, at hu hadde ‘driti seg ut’, liksom.

    For en gang, (iløpet av det snaue året, som jeg bodde, i Mandeville Street), så ba hu Melissa M’Betsa meg, om å bli med henne inn, på rommet hennes.

    (Eller om det var sånn, at hu ville, at jeg skulle fjerne virus.

    Fra PC-en til Taru.

    En PC som Melissa M’Betsa hadde fått meg, til å flytte ned, til rommet hennes).

    Og da, så røyka Melissa M’Betsa, en joint, (mener jeg å huske), før hu sovna, (i senga si).

    (Noe sånt).

    Mens jeg satt, like ved, og prøvde å fikse PC-en hennes, da.

    (Noe sånt).

    Så det er mulig, at Melissa M’Betsa viste meg dette, (at hu pleide å røyke, ei ‘bønne’, før hu sovna), for å forklare om, den rare ‘babydoll-flekken’ sin, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg lå i dobbeltsenga, på rommet mitt, (i Mandeville Street), og slappa av.

    (Etter jobben, en dag.

    Var det vel antagelig).

    Så åpna jeg øya litt.

    Og så tilfeldigvis, i et speil, (som stod, oppå det tidligere skrivebordet, til Taru Ojala).

    At noen ungdommer, (muligens Janine England sine bekjente), som var kledd mye, i svarte klær, vel.

    Dreiv og klatra opp, på taket, til et vindfang, (eller om det kan ha vært en vinterhage), som var, mellom stua og hagen, i huset ‘vårt’, da.

    (Noe sånt).

    Og disse tenåringene, (var de vel), prøvde liksom, å spionere, på meg, (eller noen andre, av mine ‘house-mates’ da), virka det som, for meg.

    Så dette var en litt merkelig episode, (må jeg si).

    Og etter dette, så satt jeg fra meg, det speilet, (som Taru Ojala hadde hatt, oppå skrivebordet sitt), der jeg hadde funnet, den varmovnen, en gang, (var det vel).

    (Den varmovnen som husverten henta, for å liksom gjøre periodisk vedlikehold på, men som aldri dukka opp der igjen, da).

    Hvis ikke det var sånn, at jeg satt, det speilet, under trappa, (i første etasje).

    Som vel var, et annet, sånt ‘skrot-sted’ liksom, (i det delte huset), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.      

    PS.

    Det var forresten sånn.

    At det etterhvert, dukket opp, en slags slag/sopp-flekk, under vinduet, på rommet mitt, i Mandeville Street.

    Og det må ha vært, fordi at jeg ikke fikk lov til, å ha varmovn der, (husker jeg, at jeg tenkte).

    (Noe sånt).

    Så å bli værende, i dette bofelleskapet, lenger enn den tida, som jeg bodde der.

    Det vet jeg ikke, om hadde vært, så lurt.

    Jeg husker at jeg hadde, en god del problemer, med oppblåst mage osv., etter at jeg flytta, fra Mandeville Street, (til Leather Lane).

    (Noe jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 11).

    Og det lurte jeg vel på, om kan ha vært fordi, at kroppen min, hadde begynte å råtne, (eller noe i den duren), siden at det var for kaldt, i Mandeville Street, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg er ikke lege, så nøyaktig hvordan dette var, det tørr jeg ikke å si.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Det var også sånn, at en av de første dagene/ukene, som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Så overhørte jeg, at husverten, (John het han vel), sa til Melissa M’Betsa, at hu og Janine England, måtte være flinke, til å holde det reint, i huset.

    (Og passe på, at det ikke lå, så mye skrot, i trappa osv., da.

    Noe sånt).

    Og da, (når jeg overhørte dette), så tenkte jeg, at da var det, noe spesielt, som foregikk.

    Siden at damene i huset, liksom skulle ha ansvaret, for alt renholdet der, da.

    (Og siden at jeg og han Steven Norris, (fra Australia), da slapp å drive, med vasking.

    Av en eller annen grunn).

    Så denne rare oppførselen, til husverten, fikk meg vel, til å ‘frike ut’ litt der.

    (Sånn som jeg husker det).

    Dette som jeg overhørte, førte ihvertfall til, at jeg tenkte, at det var noe galt der, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det er også mulig.

    At jeg snudde det speilet, (som Taru Ojala hadde hatt, oppå skrivebordet ‘sitt’), bak/fram.

    Sånn at det stod, vendt mot veggen, i en tid.

    (Sånn at det speilet, da ikke kunne brukes, som ‘spion-speil’, liksom.

    Noe sånt).

    Og at jeg så, (etter en tid), satt det speilet, under trappa.
     
    For jeg kjøpte meg etterhvert, en TV, i Sommerfields-butikken, (som nå heter Tesco Walton).
     
    (Av ei pen og deilig blondinne, (må man vel si at hu var), i begynnelse av 20-årene kanskje, som satt, i kassa der).

    Dette var noen uker, før jul, i 2005, vel.

    Og den butikken, hadde reduserte priser, på TV-er, (som var, på cirka 20 tommer, vel).

    Så jeg fikk meg, en ok ‘soveroms-TV’, for cirka 50 pund da, kan det vel ha vært.

    (Noe sånt).

    Og så satt jeg, den TV-en, oppå skrivebordet, (til Taru), hvor Taru sin PC, tidligere hadde stått, (før Melissa M’Betsa sa, at hu hadde kjøpt den, av Taru).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her kan man se, den nevnte TV-en, (som jeg kjøpte, på Sommerfields), og det nevnte skrivebordet, (til Taru), som det nevnte ‘spion-speilet’, stod oppå, (før jeg flyttet det):

    tv og skrivebord


    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002282891556&set=a.1002272411294.188.1059338080&type=3&theater

  • Min Bok 10 – Kapittel 21

    Det var også sånn, at en gang, som jeg kom hjem, (enten fra butikken eller jobb), til Mandeville Street.

    Så var Janine England i lag, med ei pen blondinne, i slutten av tenårene/begynnelsen av 20-årene, vel.

    I gangen, (i andre etasje), like ved rommet mitt, (husker jeg).

    Dette var ei som het Kayleigh, (som i Marillion-sangen), forklarte Janine England.

    (Noe sånt).

    Og jeg syntes, at det var et artig navn, (siden at jeg likte, den nevnte sangen).

    Så jeg spurte Kayleigh, om hu ville ha en øl, (som jeg hadde, i et av kjøleskapene, i første etasje).

    (Noe sånt).

    Men Kayleigh sa, at: ‘I only drink Stella’.

    (Noe sånt).

    Og Stella var et spesielt ølmerke, (som egentlig het Stella Artois), fra kontinentet, da.

    Så hu Kayleigh, var kanskje litt sær da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forresten sånn, at hu Siv, (fra Røyken/Sætre), som min søster Pia, hadde ‘dratt med’, på besøk til meg, på the Forge/University of Sunderland, (i jule/nyttårsferien), studieåret i 2004/05.

    Hu Siv, var også glad, i det ølslaget, (Stella), da.

    (Husker jeg).

    For noen invandrere solgte, dette øl-slaget, fra en Off Licence/alkoholbutikk, like ved Aldi Millfield, (hvor de forresten ikke solgte sigaretter), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, en gang, som jeg kom hjem, (fra jobb), til Mandeville Street.

    At Melissa M’Betsa, hadde en homo, (som var hennes sjef vel, i inkassobyrået), på besøk, (i det kombinerte stue/kjøkken-rommet, i første etasje), husker jeg.

    Og jeg husker, at han homo-en, (som vel var en del eldre, enn Melissa), sa til Melissa, at hu var litt ‘slem’ liksom, mot meg.

    Siden at hu satt, med puppene sine, nesten ute, av den dype utringingen sin.

    Sånn at det ble vanskelig, for meg, (som jo er hetero), å konsentrere meg, om hva som ble sagt liksom, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Puppene til Melissa M’Betsa, var forresten, nesten et kapittel, for seg.

    For ikke bare, var disse puppene, ganske perfekt formet, (i samme ‘melkesjokolade-brune’ farge, som resten av Melissa M’Betsa, må man vel si).

    Men de var også store, (og faste).

    Og Melissa M’Betsa, var i begynnelsen, av 20-åra, vel.

    Og hu hadde også veldig myk og deilig hud, (må man vel si).

    (Husker jeg, fra en gang, som hu banka på døra mi, (i andre etasje).

    Og ba meg om, å ta igjen glidlåsen, i ryggen, på kjolen hennes.

    En gang, som hu skulle, på en fest, med noen fotballspillere, (eller om det var med jobben), like før jul, i 2005, (var det vel).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.     

  • Min Bok 10 – Kapittel 11

    Når det gjelder hu Janine England.

    Så jobba hu, i en periode, på Arvato, (som meg), husker jeg.

    Men hu jobba vel, på Arvato sin kampanje/avdeling, for mobilfirmaet ‘3’.

    (Noe sånt).

    Og ikke, på Arvato sin kampaje/avdeling, for Microsoft Scandinavian Product Activation, (som meg).

    (For å si det sånn).

    Og hu Janine, jobba også, (noe seinere vel), på en DIY-store, (altså en Do It Yourself/gjør det selv-butikk).

    (Mener jeg å huske, at hu sa, en morgen, (var det vel), som vi gikk, cirka samtidig, mot bussholdeplassene, i County Road.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Melissa M’Betsa, hu jobba, på et inkassobyrå, som lå, rett rundt hjørnet, for Cavern Club, (i/ved Mathew Street).

    (Og der hadde hu, en slags mellomleder-jobb, sånn som jeg forstod det.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Steven Norris jobba, på en flyfabrikk, (et stykka utafor Liverpool), hvis jeg forstod det riktig.

    Og Sarah jobba, på reise/turist-informasjonen, like ved St. Johns-kjøpesenteret.

    (Sa hu selv, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg begynte, å isolere meg, en del, (i Mandeville Street), etter at Melissa sa, at hu kjente, masse Everton-spillere.

    (For jeg ville liksom ikke, stå for mye i gjeld, til Melissa, da.

    For å si det sånn).

    Så hva han polske Daniel, (som flytta inn, noen måneder før, at jeg flytta derfra), jobba med.

    Det fikk jeg vel ikke med meg, (vil jeg si).

    Men jeg husker, at jeg en dag, lå på rommet mitt, og prøvde å sove ut litt, (på en fridag, fra Arvato).

    Og da, så banka det plutselig, på døra mi.

    Og det var han Daniel og en kamerat av han, (som vel også var polsk), da.

    (Noe sånt).

    Og de klarte da ikke, å gjøre rede for, hvorfor de banka, på døra mi, (må jeg si).

    Så jeg lurer på, om de kan ha trodd, at jeg var på jobb, og at det var dama mi, (eller noe sånt), som de hørte, inne på rommet mitt.

    Og så skulle de liksom prøve, å stjele, det som de trodde, at var dama mi, (mens jeg var på jobb), da.

    (Noe sånt).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.
     
    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.  

    PS.

    Det er også mulig, at hu Janine England, kan ha jobba, på Arvato sin kampanje/avdeling, for Carphone Warehouse.

    Men mest sannsynlig, var det, at hu jobba, på vegne av ‘3’, (på Arvato), vil jeg si.

    For ‘plutselig’, så ble ‘3’-kampanjen lagt ned.

    Og flere hundre, (var det vel), lokale folk, mista jobben, da.

    (Noe sånt).

    Og det forklarer jo, isåfall, hvorfor hu Janine England, etterhvert begynte å jobbe, i en DIY/hardware-store.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 10 – Kapittel 8

    På nyåret, (i 2006), så flytta Janine ut.

    Og Sarah tok over rommet hennes, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Og en polakk, (som het Daniel vel), flytta etterhvert inn, på afrikaneren sitt tidligere rom, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Sarah pleide å sove, med døra åpen, (av en eller annen grunn).

    (La jeg merke til, etter at hu tok over, Janine sitt rom).

    Og det var også sånn, at Sarah, en gang sang, (litt falskt vel), inne på rommet sitt, (like etter, at hu hadde tatt over, rommet til Janine).

    Og da tenkte jeg, at det var som, at Sarah liksom prøvde, å herme, etter Janine.

    For Janine, pleide også, å synge, på rommet sitt, (mens hun hørte på musikk), husker jeg.

    Og Janine pleide å synge, på den samme sangen, som min stekusine Isa likte, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 8), husker jeg.

    Og det var sangen: ‘If I was a rich girl’, med Gwen Stefanni.

    (For Janine hadde, den CD-en, som den sangen var på.

    Virka det som, for meg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Janine en gang sa, (når jeg kom hjem, fra jobb, på Arvato), at: ‘I had a pecker up my bum last night’.

    (Mens Steven også var der, vel).

    Og så stakk Janine, opp på rommet sitt.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, (like før jul), så ville Janine, at jeg skulle stå, ved siden av henne, under en misteltein, (var det vel), som de hadde, i det kombinerte stue/kjøkken-rommet.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en gang, som jeg satt, i TV-stua, og drakk øl, (om kvelden).

    Så kom Janine hjem, sammen med en, av sine bekjente.

    (I den gjengen, hvor de var småvokste og alltid gikk med svarte klær, liksom.

    Noe sånt).

    Og så gikk Janine, bort til meg, (som satt, foran TV-en), og ga meg et kyss, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Mens han kjæresten hennes, så på, da.

    Og dette forstod jeg ikke, så mye av, (husker jeg).

    Men jeg regna vel med, at Janine, antagelig var litt full.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn, at en gang, så våkna jeg, (i senga, på rommet mitt), av at jeg fikk, et vått kyss.

    Og det var da, fra negerdama Melissa, (som hadde veldig store lepper), husker jeg.

    Men hvorfor hu kyssa meg.

    Det forstod jeg ikke, så mye av, (må jeg innrømme).

    Og det var vel også sånn, at hu Melissa, (etter å ha kysset meg), sa: ‘Fuck me, fuck me, fuck me’, (mens hu stod, ved siden av senga mi, inne på rommet mitt).

    (Noe sånt).

    Før hu forsvant, like raskt, som hu hadde dukka opp der, vel.

    (Og uten at jeg skjønte, noe særlig, (av denne rare oppførselen), må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at hu Melissa, var god, til å trikse, (med en fotball), husker jeg.

    For Melissa klarte, å stå, og trikse, med en fotball, veldig mange ganger, uten at fotballen, var nær bakken da, (husker jeg).

    (Så jeg husker, at jeg lurte på, om alle britiske damer, var like gode, til å trikse, med en fotball.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.   

    PS.

    Her kan man se, hvem som bodde, i Mandeville Street, (etter at Janine flytta ut):

    mandeville street facebook 3

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002344293091&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

  • Min Bok 10 – Kapittel 7

    Grunnen til, at Steven Norris, (fra Mandeville Street), ofte gikk, på den puben, som heter Black Horse, (i County Road).

    Var vel fordi, at han var, i en lokal gjeng, som pleide, å henge der, (sånn som jeg husker det).

    Og denne gjengen, var noen ganger, på besøk, hos oss, i Mandeville Street.

    (Sånn som jeg husker det).

    Jeg husker, at en brite, i 20/30-åra, en gang, viste meg, at han hadde, en Everton-tatovering, på overarmen, (i stue/kjøkken-rommet, i Mandeville Street).

    Og jeg forklarte vel da, at jeg hadde holdt, med Everton, siden jeg var 7-8 år gammel.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Briten begynte da å spørre om, (mens kameratene hans hørte på vel), om jeg hadde vært, på Island.

    For han hadde vært, på Island, og sett Everton spille, i en Europa-cup der.

    (Noe sånt).

    Og da svarte jeg, at jeg ikke hadde vært, på Island.

    For hvorfor skulle jeg dra, til Island, liksom.

    Hverken min mor eller far, pleide å dra dit, liksom.

    Og hva er det, å gjøre, på Island?

    Nei, det er vel ikke så mye, tror jeg.

    Det har alltid vært England, som jeg har pleid å dratt til, (på ferier og språkreiser osv.), må man vel si.

    (Etter at STS Språkreiser, dukka opp, på ungdomsskolen vår, (Svelvik ungdomsskole), da jeg gikk, i åttende klasse, var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Janine England, var også, i en lokal gjeng, (må man vel si).

    Men disse var, litt yngre, enn de kameratene, til Steven Norris, da.

    (Noe sånt).

    Disse vennene, til Janine England, var rimelig små, (må man vel si), i vekst, (i forhold til vennene, til Steven Norris).

    Og Janine England, pleide å komme hjem, fra byen, (eller hvor hun nå hadde vært), om kvelden.

    Mens jeg satt, i TV-stua, og drakk ølbokser, (som jeg pleie å kjøpe, (av noen unge, og lubne, britiske damer), på en Off Licence, (altså en ‘alkohol-butikk’), i County Road).

    Og det var ‘alltid’, en ny gutt/mann, (i svarte klær, som oftest vel), som Janine, kom hjem med, (sånn som jeg husker det).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vaskemaskinen, (i Mandeville Street), var på kjøkkenet.

    Og Janine England, (eller om det var hennes kjæreste), ville noen ganger, bare kaste ut klærna mine, på kjøkkengulvet, (hvis jeg brukte vaskemaskinen).

    (Noe sånt).

    Og Janine England sa også, (om meg, til sine venner vel), at: ‘He’s just a bum’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Melissa ville en gang, låne mobilen min, for å ringe, til sin ‘drug-dealer’, (husker jeg).

    Og det var også sånn, at Melissa, en gang, ville at jeg skulle sitte, på rommet hennes.

    Mens hu viste meg, at hu tok seg, en joint, for å få sove.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg kom hjem, fra jobb, (var det vel).

    Så var det, en afrikaner, som ligna på, (en ung versjon), av Snoop Doggy Dog, (må man vel si), på rommet, til Melissa, (som vel hadde døra åpen), husker jeg.

    Og da, så var det sånn, at jeg satt meg, i TV-stua, (som vanlig).

    Og Janine begynte da, å danse, (i noen trange klær), rett foran meg, (mens hu rista, på rumpa osv.), av en eller annen grunn, (husker jeg).

    (Innimellom, at hu snakka, med han ‘Snoop Doggy Dog-fyren’ og Melissa, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det egentlig bodde, en afrikaner, på det innerste rommet, (var det vel), i Mandeville Street.

    Og Melissa, (var det vel), hadde sagt til meg, at jeg ikke, skulle slippe inn han, (hvis han dukket opp der).

    (For han hadde noen kofferter, stående under trappa, var det vel.

    Noe sånt).

    Og en gang, som jeg kom hjem, fra jobb, (eller om jeg bare hadde vært, i butikken).

    Så stod han afrikaneren, utafor inngangsdøra, i Mandeville Street.

    Men da bare låste jeg meg inn.

    Uten å prate, med han afrikaneren, (husker jeg).

    (For vi hadde vel, blitt enige om, å ikke slippe inn, han afrikaneren, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg mener også, at jeg overhørte, at Melissa, sa til Steven, en gang, (i TV-stua).

    At hu hadde Visa-kortet, til han afrikaneren.

    (Og at det var, en del hundre pund, på det kortet, da).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter en stund, så flytta det inn, ei blondinne, (i 20-åra), som snakket ‘scouse’, (altså den lokale dialekten), på det tidligere rommet, (det innerste rommet, i andre etasje), til han afrikaneren.

    Hu het Sarah, og jobbet visstnok, på turist/reise-informasjonen, (ved St. Johns-kjøpesenteret).

    Sarah brukte lang tid, i dusjen, den første dagen, som hu bodde der, (husker jeg).

    Og da var det sånn, at Melissa sa til Janine, (på gangen, utafor rommet mitt), om hu Sarah, at: ‘She’s like Erik’, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at da hu Sarah, var der, for å se, på rommet sitt, (var det vel).

    (Eller om det var, for å flytte inn).

    Så var hu Janine, inne på rommet mitt, for å drive, med noe internett-greier, (som hu trengte hjelp til, sa hu).

    Og det reagerte hu Sarah på, (sånn som jeg husker det).

    For hu brøt nesten sammen, (må man vel si), mens hu snakka, med ei venninne, (som var med henne dit), var det vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hva det egentlig var, som hu Janine, trengte hjelp til, når det gjaldt internett.

    Det veit jeg ikke.

    Hu skulle liksom, søke etter noen jobber, (var det vel).

    Men hu bare satt der, (må jeg si).

    Mens jeg vel leste, i en avis, (eller noe i den duren), var det vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.  

  • Min Bok 10 – Kapittel 5

    Det var også sånn, (husker jeg), at jeg snakket, med Melissa sin kusine og hennes venninne, på søndagen, (før de dro tilbake igjen, til London).

    Og da, så var det sånn, at jeg hadde vært, på byen, (i Liverpool sentrum), kvelden før, (husker jeg).

    Og jeg hadde tatt en taxi hjem, (for mine siste penger), husker jeg.

    (For jeg gikk antagelig til Hannahs, for å drikke.

    Og så gikk jeg nok, (i fylla), til den plenen ‘min’, (som jeg hadde funnet, mens jeg bodde, på hostellet).

    Og like ved den plenen, så møtte jeg, ei gate-hore, (eller om hu bare var ei dame, (dette var ei ung og slank blondinne), som var på vei, hjem fra byen), som skulle ha 10-20 pund, for både det ene og det andre, (og som var veldig trang), hadde jeg nær sagt.

    Og derfor, så hadde jeg ikke noen kontanter, på søndagen, (husker jeg).

    Men jeg skulle på jobb, på Arvato, klokka 12, (var det vel).

    Og da, så spurte jeg, de to afrikanske tenåringsjentene, om de, kunne spørre Melissa, (som var på rommet sitt), om jeg kunne få låne, et pund, (var det vel), av henne, til bussen, (ned til sentrum).

    (For jeg visste vel ikke, hvor den nærmeste minibanken var, da).

    Og det fikk jeg lov til, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg ba de afrikanske tenåringsjentene, om å spørre Melissa, om jeg kunne få låne penger, til bussen.

    Så spurte hu ene meg, (dette var vel venninna til Melissa sin kusine), om hvorfor jeg ikke hadde penger.

    Og da sa jeg bare, (jeg var vel litt fyllesyk), at jeg hadde gitt pengene mine, til ei dame.

    (Noe sånt).

    Og hu venninna til kusina, begynte vel også, å prate om, (til de to andre afrikanske damene), at den og den hvite gutten, (i London), var så kul, siden at han var: ‘Easy’, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, den første tida, som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Så hadde Melissa og/eller Steven, en hel gjeng, på besøk der.

    (Noe som skjedde flere ganger.

    Men dette var vel den første gangen, som det liksom ‘plutselig’, dukka opp en gjeng, i bofelleskapet der).

    Og jeg var vant til, (fra St. Hanshaugen), å liksom være vert, for David Hjort, (og hans bekjente), når de ønsket, å feste, hos meg.

    (For David Hjort, var en Rimi-kollega, (som hadde distriktsjef Anne-Kathrine Skodvin sin støtte, virka det som), som jeg hadde fått, litt vel nærme, da.

    Noe sånt).

    Og derfor, så tenkte jeg.

    (Jeg hadde vel muligens drukket litt).

    At jeg måtte kjøpe, noe pizza.

    (For noe sånt ville jeg vel ha gjort, hvis jeg hadde hatt fest, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen.

    Hvor jeg bodde, fram til høsten 2004.

    Og jeg flyttet inn, i Mandeville Street, høsten 2005.

    Så dette var bare, cirka et år, etter at jeg flytta, fra St. Hanshaugen, da

    For å si det sånn).

    Og da, så gikk jeg, gjennom County Road, (som var ‘hoved-gata’, i Walton).

    (Jeg gikk vel, i en drøy kilometer, kanskje.

    Noe sånt).

    Til jeg fant noen pizza-restauranter, (som jeg vel tidligere hadde sett, fra bussen).

    Og da, så var det vel 2 for 1-tilbud, (som det ofte er, i England, i matbutikker osv.).

    Så jeg fikk to pizzaer, for prisen av en, da.

    (Mener jeg å huske).

    Og så gikk jeg tilbake, i retning av Mandeville Street.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg nesten var framme, i Mandeville Street.

    (Som er en sidegate, til County Road).

    Så møtte jeg, (like ved en Sommerfields-matbutikk, som nå heter Tesco Walton), ei slank dame, (i 30-årene vel), som liksom prata, med ‘alle’, som hu møtte, (på veien), da.

    (Dette var vel en lørdagskveld.

    Noe sånt).

    Og hu dama, spurte meg, om jeg hadde fyr, (husker jeg).

    Og det hadde jeg vel, (for dette var, noen måneder før, at jeg slutta, å røyke).

    (Noe jeg vel gjorde, på slutten av 2005/begynnelsen av 2006.

    Noe sånt).

    Og hu dama, fortalte meg, at hu skulle ned til sentrum, for å selge seg.

    (Noe sånt).

    Og det ble til, at hu sugde meg, (for 5-10 pund), utafor Sommerfields/Tesco-butikken.

    (Der hvor det nå er minibank, cirka.

    Noe sånt).

    Og så spurte hu, om hu kunne få, et pizzastykke.

    Og det sa jeg, at var greit.

    (Siden at jeg hadde to pizza-er, da.

    Og siden at jeg vel ikke hadde gitt henne, så mye penger.

    Noe sånt).

    Og hu dama, (som var ei brunette vel), sa også, at hu bodde, (som meg), i/ved Mandeville Street.

    Og at hu hadde vært involvert, i en krangel, (i Mandeville Street), tidligere den dagen.

    (En krangel, som hu lurte på, om jeg, hadde fått med meg.

    Og det hadde jeg, for jeg hadde sitti, i TV-stua, (som hadde vindu ut mot gata), og vel fulgt med, på noe sport, (muligens ‘the Ashes’), tidligere den dagen.

    Siden at jeg vel hadde, en fridag, (fra Arvato), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg skulle låse meg inn, i 72 Mandeville Street.

    Så ble jeg overfalt, av en guttegjeng, (husker jeg).

    (Noen gutter, som jeg hadde sett, (en tid før), at luska, rundt søppelkassa, (og en gang osv.), utafor huset).

    Og de gutta, dytta på meg, sånn at jeg falt.

    (Jeg var rimelig full, da.

    For å si det sånn).

    Men i fallet, så tok jeg tak i, den ene pizza-esken, (husker jeg).

    (For jeg huska, hvordan min tidligere Rimi-butikksjef Elisabeth Falkenberg, (fra Rimi Nylænde), pleide å reagere, hvis noen prøvde, å stjele, fra butikken.

    Da pleide hu bare, å liksom gripe hardt, etter varene, (som butikktyven holdt), mens hu krangla, med butikktyven, (sånn som jeg husker jeg).

    Noe sånt).

    Mens disse gutta, rappa de tre gjenværende pizza-bitene, (fra den pizzaen, som hu hora, hadde fått, en bit av), da.

    (Noe sånt).

    Så da jeg kom tilbake, til festen, så hadde jeg bare en pizza igjen da, (husker jeg).

    Og den ble raskt spist opp, (mener jeg å huske).

    Og ei lokal tenåringsjente, (må hu vel ha vært), ga meg, en klem, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 10 – Kapittel 3

    Den første tida, som jeg bodde, i bofelleskapet, i 72 Mandeville Street, (i Walton, i Liverpool).

    Så var det bare tre av husets fem soverom, som var i bruk.

    Men Melissa og Steven, (eller om det var Taru), nevnte noe om, ei Janine England, fra Dover.

    Og etterhvert, så dukka hu også opp, i rekkehuset.

    (Det kan være, at hu hadde vært, på ferie, hos familien sin, i Sør-England.

    Hva vet jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Janine England, viste seg å være, ei lita brunette, (eller om hu hadde svart hår), som vel må ha vært, i slutten av tenårene, (eller noe i duren).

    (Siden at hu bodde, i dette bofellskapet.

    Og var ferdig, med skolen, mener jeg).

    Selv om hu, så enda yngre ut, (som om hu var seksten, eller noe i den duren), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Og det var en episode, (må man vel si), den første dagen, som hu Janine var der, (etter at jeg, hadde flytta inn, på Taru sitt tidligere rom).

    Jeg var alene, i huset, (det er mulig, at jeg hadde, en fridag, fra Arvato), med Melissa og Janine.

    Og jeg husker, at jeg satt, i TV-stua, (og muligens drakk noen ølbokser), mens Melissa sa til meg, at Janine ville, at jeg skulle gå opp, på rommet hennes, og hilse ‘ordentlig’, på henne.

    (Noe sånt).

    Og jeg syntes, at dette nesten, kunne virke, litt usømmelig.

    (Noe sånt).

    Så jeg ble værende, i TV-stua, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, mens jeg satt, i TV-stua.

    (Dette var muligens, den samme dagen, som Melissa ba meg, om å gå opp, på rommet, til Janine, (for å hilse ‘ordentlig’ på henne)).

    Så mener jeg, at jeg overhørte, at Janine og Melissa, prata sammen, på gangen, utafor TV-stua.

    (For døra, til TV-stua, stod litt på gløtt, vel.

    Noe sånt).

    Og det de sa, var vel, at hu ene jobba for de, mens hu andre jobba for de, liksom.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Klasseforstander Jan Aakvåg, fra Svelvik ungdomsskole, (hvor jeg gikk, fra høsten 1983 til våren 1986), sa en gang, til klassen vår, at en person, burde veie, minst 45 kilo, for å ha sex, (eller om han mente samleie).

    (Noe sånt).

    Og så mye, tror jeg ikke, at hu Janine England veide, (hvis jeg skulle tippe).

    For hu var skikkelig ‘petite’ da, (eller hva de kaller det), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 10 – Kapittel 2

    Den første uka, som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Så bodde det også, to afrikanske tenåringsjenter der, (husker jeg).

    Dette var Melissa sin kusine, (fra London vel), og hennes venninne, (husker jeg).

    Og da jeg gikk ned, i det kombinerte kjøkken/stue-rommet, for å lage meg noe mat, (for eksempel), så hang disse tenåringsjentene, (som var i 16/17-års-alderen muligens), i stue-delen, av dette rommet, da.

    Mens hu Melissa, var på rommet sitt, (muligens med en kavaler), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at hu Melissa, absolutt ville, på kino, med meg, (den første tida, som jeg bodde, i Mandeville Street), husker jeg.

    Og da tok vi en drosje, (som jeg betalte vel), til en kino, i London Road, (var det vel), og så filmen: ‘Forty year old virgin’, (som Melissa ville se), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjaldt disse afrikanske tenåringsjentene, som besøkte, hu Melissa.

    Så forklarte Melissa meg, en gang, hvem av dem, som var hennes kusine, (husker jeg).

    Og det var ‘faktisk’, (sa Melissa på engelsk), ikke hu fest-glade, som var kusina hennes.

    Men det var hu av dem, som så ut som, at hu var med, i rap-gruppa Kiss Amc, (som er kjent for sangen: ‘A bit of U2’, fra slutten av 80-tallet), som var kusina hennes, (forklarte hu).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at hu Melissa, en gang, dro meg med, i en drosje, til Liverpool sentrum, (var det vel).

    Og da var det sånn, at hu festglade venninna, til Melissa sin London-kusine, satt i mellom Melissa og meg, i baksetet, (i London-drosjen), mens hu liksom sklei, fram og tilbake, (mellom Melissa og meg), når sjåføren svingte, da.

    Og da, så var det sånn, at Melissa plutselig ikke, ville dra ut, (på byen), likevel.

    (Noe sånt).

    Og så tok vi bare, den samme drosjen, (var det vel), hjem igjen, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Hu London-kusina, til Melissa M’Betsa, minner meg om, hu med briller, i denne musikk-videoen, (for hu London-kusina, så liksom litt sånn kjedelig/lesbe-aktig ut da, i forhold til venninna, (og Melissa), som så mer dame-aktige/vestlige ut, (eller noe i den duren)):