johncons

Stikkord: Melissa M’Betsa

  • Min Bok 10 – Kapittel 1

    De første dagene, i Mandeville Street, så hadde jeg ikke nøklene, til huset, (og rommet mitt), husker jeg.

    Så da jeg skulle, på jobb, (en søndag, var det vel), så kom jeg meg ikke ut, av huset, (husker jeg).

    Så jeg hoppet da, over en mur, (som markerte grensen, til hagen).

    Og da havnet jeg, nede i en smal gang, (omgitt av murvegger), som lå, mellom en rekke eiendommer, (som var cirka like store), husker jeg.

    Og i den gangen, så stod det, et gammelt kjøleskap, (husker jeg).

    Og for å komme ut, av den gangen.

    Så måtte jeg dytte, det kjøleskapet, bort til der, hvor den låste døra/porten var.

    Og så måtte jeg klatre opp, på kjøleskapet.

    Og så hoppe ned, på gaten utafor, (husker jeg).

    Så det var bare flaks, at jeg ikke fikk sparken, (på Arvato), for å ha kommet for seint, en av de første dagene der, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Seinere, så forklarte Taru, (i en annen sammenheng vel), at hu ligget, og sovet, i TV-stua, (i første etasje).

    Men jeg trodde, at det var, en ung mann, som lå der.

    (Noe sånt).

    Og jeg hadde ikke ønsket, å vekke noen, heller.

    Så det ble litt krøll, de første dagene, som jeg bodde, i Mandeville Street, da.

    Siden at hu Taru, bodde der, et par dager, etter at jeg, flytta inn.

    (Før hu selv flytta, til Irland, (og jeg fikk nøklene hennes/mine), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Margrethe Augestad, (fra Ica, Gulskogen/Drammen og Arvato), en gang, (den første dagen, som jeg bodde, i Mandeville Street, var det vel), var med Taru og meg, til bofelleskapet vårt.

    (Etter jobben, på Arvato).

    Og da, så drakk Taru og Margrethe Augestad vin, i et kombinert stue/kjøkken-rom, (i første etasje), husker jeg.

    (De ba meg, om å åpne vinflaska.

    Og det klarte jeg ikke, så bra.

    For korken havna oppi flaska, da.

    For jeg drikker ikke så ofte vin, (må jeg innrømme)).

    Og da, så var det sånn.

    At etter, at Margrethe Augestad, gikk hjem.

    Så fortsatte Taru og jeg, å drikke, (litt utover kvelden).

    Og da, så var det sånn, at hu Taru, (av en eller annen grunn), viste meg, en hvit blondetruse, (var det vel), som hu hadde hengende til tørk, på et tørkstativ, (i første etasje der).

    (Og det er mulig, at hu Taru, holdt den blondetrusa, liksom foran buksa si, (av en eller annen grunn) da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at hu Taru, hadde bodd i Sunderland, (som meg), husker jeg.

    Men hvem av oss, som flyttet først, til Sunderland.

    Det husker jeg ikke nå.

    Men jeg tror det var sånn, at hu flytta dit, etter meg, (hvis jeg forstod det riktig).

    Og hva hu dreiv med, i Sunderland, det var vel ikke helt klart.

    Men jeg tror ikke, at hu studerte, (ved University of Sunderland), som meg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at hu Taru, dreiv og fordelte maten, som hu hadde, i skapene sine.

    (Den første dagen, som jeg bodde, i Mandeville Street, var det vel).

    Eller, Taru viste meg, hvilket skap, som var mitt, (på kjøkkenet, i Mandeville Street), var det vel.

    (Noe sånt).

    Og da, så sa hu Taru til meg, (av en eller annen grunn).

    At hvis man spiste: ‘Baked beans’, (altså tomatbønner), som hu hadde stående, (noen bokser av), i skapet sitt, og toast.

    Så fikk man i seg, alt man trengte, av vitaminer osv., (mente Taru).

    (Noe sånt).

    Men hvorfor hu fortalte meg dette, det veit jeg ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at under et møte, (i første etasje), i Mandeville Street.

    Så fortalte hu Taru, (mens husverten var der), at hu kom til å skaffe seg, et nytt telefon-nummer, (etter at hu hadde flytta, til Irland).

    Men det nummeret, kom hu ikke, til å gi, til noen av oss andre, (som var på møtet), sa hu.

    Så hu Taru, ønsket visst ikke, å ha noe mer kontakt, med sine ‘house-mates’ Melissa M’Betsa og Steven Norris, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at hu Taru, skulle ta fly, til Irland.

    Og derfor, så fikk hu ikke med seg, sin PC, (når hu skulle flytte).

    Så den PC-en, kom hu bare, til å ha stående, på mitt rom, (sa hu).

    Og så ville hu seinere, reise tilbake, (eller noe sånt), og hente PC-en, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det som skjedde, var at etter at jeg hadde bodd, i Mandeville Street, i 2-3 måneder.

    Så sa Melissa M’Betsa til meg, at hu, hadde kjøpt PC-en, til Taru.

    Og hu ville da, at jeg skulle hjelpe henne, med å bære, den PC-en, ned til rommet hennes.

    (Noe jeg gjorde).

    Og så kjøpte jeg meg, en laptop, (på PC World, i Aintree), på nyttårsaften, i 2005.

    Og noen måneder etter det, så fikk jeg en e-post, (på min jobb-e-post-adresse, (hos Arvato), vel).

    Og da, så skrev hu Taru, at hu ville hente, PC-en sin.

    Men da hadde hu solgt den, til Melissa, trodde jeg.

    Og det stod bare Taru sitt jobb-telefonnummer, i e-posten.

    Og det var litt komplisert.

    For det var et kundeservice-telefonnummer.

    Så jeg regnet med, at jeg ikke kunne ringe det.

    (For da hadde jeg vel bare, kommet til, et call-senter.

    Og da kunne hu Taru, ha mista jobben, hvis jeg begynte, å spørre, etter henne, forestilte jeg meg).

    Så jeg ringte da Margrethe Augestad.

    (Som på denne tida bodde, i Manchester, vel.

    Noe sånt).

    Og jeg anmeldte også Melissa, til politiet.

    (For jeg var ganske ofte, hos politiet, på den her tida.

    Siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, i Norge.

    Noe jeg ringte Kripos om, flere ganger.

    Men uten at jeg fikk mine rettigheter, (fra de da), for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Taru og Steven har fortsatt kontakt:

    taru steven fortsatt kontakt

  • Her kan man se, at jeg drev med jobbsøking, CV-oversetting og testing av G-mail, mens jeg bodde, på International Inn

    hvilke dager jeg er på internettkafeen

    PS.

    Her bruker jeg Taru sin PC, (som hu ikke tok med seg, (til Irland), men lot bli stående, på mitt rom), i Mandeville Street:

    taru sin pc

    PS 2.

    Det i 2006, er forresten fra min egen laptop, (som jeg kjøpte meg, på nyttårsaften, i 2005, hos PC World, i Aintree), og Arvato.

    For min ‘house-mate’ Melissa M’Betsa, sa at hu hadde kjøpt Taru sin PC.

    (En gang, like før jul, i 2005, må det vel ha vært).

    Så hu ba meg, om å flytte den PC-en, ned på rommet hennes, (rom 1, var det vel).

    Og så, våren 2006, (var det vel), så kontakter Taru meg, (i en e-post, som hu vel sendte, til min Arvato-e-post-adresse), og ville hente PC-en.

    (Noe sånt).

    Noe jeg da ikke kunne ordne.

    (Siden at PC-en da, ikke lenger stod, på mitt rom).

    Og jeg gikk da til politiet, (i Walton), og fortalte, at hu Melissa, hadde tulla, (med den PC-en).

    (Og det var også noe med et Visa-kort, som jeg ikke hadde fått, enda Barclays hadde sendt meg det, i et brev, vel).

    Og jeg ringte også Margrethe Augestad, (fra Arvato), om dette, siden at hu var venninne, med Taru, og hadde vært på besøk, hos Taru og meg, (de delte en vinflaske, som de ville, at jeg skulle åpne, men jeg surra, så det ble kork i flaska), den første dagen, (eller noe i den duren), som jeg bodde, i Mandeville Street).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    En dag, som det var stille, på jobb, så tenkte jeg, at jeg skulle kontakte University of Sunderland, om studiepengene, (men jeg ville ikke, bruke min ‘vanlige’ G-mail-konto, for mye, på jobben, så jeg opprettet en ny G-mail-konto, fra jobben, (innimellom at jeg svarte, på telefoner, fra folk som ringte, for å aktivere Windows, osv.)):

    lite å gjøre på jobb

    PS 4.

    Men den nye e-post-adressen, ble ikke hetende noe, med: ‘G-mail’, for et engelsk firma, hadde, (siden jeg fikk min første G-mail-konto, (da jeg bodde, i Sunderland), i 2004), vunnet en rettsak, sånn at G-mail, (etter 2005, eller noe sånt), måtte kalle sine e-post-kontoer, for noe med: ‘Googlemail’, i England:

    e-post til uos

    PS 5.

    Her kan man se, at jeg hadde mobilt bredbånd, (muligens med ubegrenset bruk, hvis jeg ikke tar helt feil), i Mandeville Street, (jeg måtte fakse inn Randstad-kontrakten min osv., for å få dette mobilt bredbånd-kortet, (som ikke brukte USB-porten, (som i ‘våre dager’), men en annen port, som jeg ikke husker nøyaktig, hva heter nå), som det fulgte med reklame for, da jeg kjøpte laptopen min, på PC-World, (på nyttårsaften, i 2005):

    genesis 2

    PS 6.

    Etter at jeg fikk mobilt bredbånd, (mens jeg bodde, i Mandeville Street).

    Så turte jeg, å sende e-poster, til Eva Joly, osv.

    (Som på den tiden jobbet, i et norsk departement, av noe slag).

    Siden at hu var kjent, for å stå opp, mot organisert kriminalitet, osv.

    Jeg prøvde dette, siden at det liksom ikke hjalp, å kontakte politiet, om dette.

    Jeg ringte politiet, mange ganger, fra Mandeville Street.

    (Det var snakk om telefoner til Kripos og politiet i Oslo).

    Men til ingen nytte.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Da jeg bodde, i Mandeville Street, (hvor jeg bodde, fra høsten 2005 til sommeren 2006), i Liverpool, så sa en gang, en av mine ‘house-mates’, (Melissa M’Betsa), at hu kjente, han her

    melissa kjente

    http://talksport.com/football/ex-premier-league-star-marcus-bent-escapes-jail-sentence-160212184881

    PS.

    Melissa sa også, at hu kjente Tim Cahill og Joseph Yobo.

    Og hu ble etterhvert sammen, med Joseph Yobo, (sa hu), og hu fikk en bil av han, (sa hu).

    (Men aller først, så sa hu vel, at hu var sammen, med Tim Cahill.

    Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Melissa bodde, i rommet under mitt, og jeg hørte, ihvertfall en gang, at hu og Joseph Yobo, (hvis det var han), lå og prata sammen.

    (Noe sånt).

    Og en gang, som jeg skulle på jobb, på Arvato.

    Så ville Melissa, at jeg og en annen ‘house-mate’, (nemlig Janine England), skulle gå sammen med henne, og en afrikaner, i treningsdrakt, (til bussholdeplassen).

    Og det lurer jeg litt på, om kan ha vært Marcus Bent eller Joseph Yobo.

    (For jeg var litt trøtt, den dagen da, må man vel si.

    Så jeg tørr ikke å si det, helt sikkert.

    Men Melissa prata ihvertfall om, på den her tida, at hu var sammen, med Joseph Yobo, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var også sånn, at Melissa hadde fester, (i huset hvor vi bodde).

    Og jeg mener, at jeg overhørte, at hu Melissa og en annen ‘house-mate’, (nemlig Steven fra Australia), prata om, at Steven Gerrard, var der.

    (Noe sånt).

    Og jeg hørte, (fra rommet mitt), at Steven fra Australia hilste, på Steven Gerrard, (hvis det var han).

    Og sa, at: ‘I’m also Steven’.

    (Noe sånt).

    Men jeg ville liksom ikke, skylde hu Melissa, for mye, da.

    Så jeg holdt meg bare, inne på rommet mitt, og surfa på nettet, og leste bøker osv., (under disse festene, som jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 10).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 5: Mer fra Løvås

    Ikke nok med, at onkel Martin sin samboer Grete Ingebrigtsen, hadde ei søster, som jobba, på sosialkontor, (på Romerike).

    (Eller på Nav, som man vel sier, i våre dager).

    Grete hadde også en far, som visstnok hadde jobbet, innen etterretning, (og som nå drev, et slags filmstudio, i Moss), hvis jeg forstod det riktig.

    Og i Andrea sin konfirmasjon, (som var, drøye en måned, etter at jeg dukka opp, på Løvås).

    (Andrea hadde forresten tre ‘konfirmasjons-seanser’.

    En som hennes mors slektninger var med på.

    Og en annen, som tante Ellen, (som da egentlig bodde i Sveits), var med på.

    Og Andrea sine nærmeste slektninger, (det vil si mora, onkel Martin, Isa og Risto), de dro også, på hotell Wassilioff, (i Stavern), for å spise, en ‘konfirmasjons-middag’, (mener jeg å huske).

    Noe sånt).

    Så hadde han morfaren, til Andrea, to damer der, (husker jeg).

    Og det var kona og ekskona hans, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Til gården, så hørte det, en hytte, som lå, på den andre siden, av Farrisveien.

    Og denne hytta, den leide de ut, til en ‘filur’, ved navn Thor Borgersen, (husker jeg).

    (Det var jo sånn, at Pia, Axel og jeg, møtte onkel Martin, (to-tre ganger), i forbindelse med min mors bortgang, (i 1999).

    Og da sa onkel Martin det, at han ønsket, at vi, (det vil si Pia, Axel og jeg), skulle ha mer kontakt, med han.

    Og Pia syntes, at det var artig, at onkel Martin og dem flytta, til Larviksdistriktet, (noe de gjorde, et år eller to etter, at mora mi døde).

    (For Pia, Axel og jeg, hadde alle bodd, i Larvik, en del år, under oppveksten).

    Så han Thor Borgersen, han hadde jeg møtt, under et sommerbesøk, (må det vel ha vært), til Løvås, sommeren 2001 eller 2002, (eller noe i den duren), husker jeg).

    Og en gang, som jeg jobba med, å rydde noen nedsagde trær, (eller noe i den duren), på den delen, av gården, som lå nærmest, hytta til Thor.

    (Etter at onkel Martin, hadde bedt meg, om å jobbe med dette, på begynnelsen av dagen, vel).

    Så dukka plutselig onkel Martin opp, (mens jeg jobba), husker jeg.

    Og så dro han meg med, bort til hytta, til Thor, (som hadde skadet beina, i en fallskjermulykke, men likevel jobbet deltid, (eller noe i den duren), som kirkegraver), da.

    Og da var det sånn, at Thor dyrka marijuana, (husker jeg, at Martin sa).

    (Ihvertfall så hadde han Thor, mye narkotika, (i en slags metallboks vel), på hytta si, husker jeg).

    Og da, begynte Thor, (som vel også hadde andre folk, (muligens fra Larvik), på besøk), å sende rundt joint-er, (mener jeg å huske), mens vi satt, (på noen campingstoler vel), utafor hytta hans, da.

    Og det var ikke bare en gang, at onkel Martin, dro meg med, til han Thor, (for å røyke hasj).

    Og jeg, prøvde liksom å ligge lavt, (noe jeg hadde fortalt, til onkel Martin), siden at jeg jo hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da.

    Så jeg, måtte jo nesten prøve, å være sosial da, (for jeg ville liksom ikke, være som en purk, eller noe sånt), så jeg tok et trekk, av jointen, når den ble sendt rundt da, (husker jeg).

    Og det var mange ganger, som onkel Martin dro meg med, til han Thor, da.

    Så det var nesten, som den tida, da jeg jobba, i Rimi, og kjente han David Hjort.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    For David Hjort, hadde også hasj, på festene sine, (husker jeg).

    Og da var det også sånn, at jeg noen ganger tok et trekk, (for å være sosial), når det ble sendt rundt, en joint, (husker jeg).

    Og det samme, hos min lillesøster Pia, (når jeg var på besøk hos henne, det andre stedet hu bodde, i Trømsøgata), som også pleide å røyke hasj, husker jeg.

    Så jeg har prøvd, å ta noen trekk hasj, nå og da, (siden at jeg kjenner mange folk, som bruker det).

    Men det er ikke sånn, at jeg selv, klarer å lage sånne jointer, (for eksempel).

    Så de gangene, som jeg har tatt, et trekk hasj.

    Så har det alltid vært sånn, at noen andre, har mekka dette, og at jeg mer eller mindre, har blitt påtvunget dette da, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Og sist gang, som jeg røyka hasj, det er vel cirka ti år siden nå.

    (På Camel Club, (hvor jeg en gang, ble dratt med, av ei Melissa M’Betsa, fra bofelleskapet mitt, i Mandeville Street, (i Walton), og ei venninne av henne, husker jeg), i Liverpool.

    Noe jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 9/10).

    Så dette, (å røyke hasj), er ikke noe, som jeg har tenkt å prøve igjen, (selv for å være sosial), må jeg innrømme.

    (For det, (å røyke hasj), blir det nok bare tull av, har jeg inntrykk av.

    Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Mer om PC

    Jeg blogget jo litt, om den nye laptopen, som jeg kjøpte meg, tidligere denne måneden.

    (For jeg fikk noen penger av Nav, som jeg ikke hadde ventet meg.

    Og jeg fikk også pengene tilbake, for noen Doc Martens-sko, som jeg kjøpte meg, i februar, (var det vel)).

    Og noe av det jeg blogget om, har jeg nå funnet ut mer om.

    Denne laptop-en har nemlig ikke CD/DVD-spiller.

    Og det fulgte heller ikke med en Windows-CD.

    Men jeg har nå søkt litt, på Google.

    Og noen skriver, at på de fleste laptop-er, så er det nå installert, en slags ekstra harddisk, istedet for å ha Windows-CD.

    Så man trenger visst ikke Windows-CD.

    Det fulgte ikke med brukermanual, med denne laptop-en.

    Men jeg fant brukermanualen, på nettet.

    Og det jeg må gjøre, hvis jeg får virus.

    (Sånn at laptop-en blir, (mer eller mindre), umulig, å bruke).

    Det er å trykke ‘alt+F10’, når laptop-en starter.

    Og så kan jeg visst trykke en knapp, for å gjenopprette laptop-en.

    (Sånn at den blir stilt inn, sånn som den var, da den var ny.

    Det vil si uten virus, forhåpentligvis).

    Så da trenger jeg visst ikke noe Windows-CD, for denne laptop-en.

    Men det kunne kanskje ha fulgt med, en brukermanual.

    Og virker dette ‘trikset’, tro?

    Det får jeg eventuelt finne ut mer om, hvis jeg får virus, (på denne PC-en).

    Vi får se.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    laptoper fra 2007

    http://www.tomshardware.co.uk/forum/242195-44-restore-acer-laptop-factory-settings

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    mer om recovery

    http://mans.io/files/viewer/58974/29

    PS 3.

    Jeg mener å huske, fra da jeg jobba, for Microsoft sin skandinaviske produktaktivering, (et sted jeg jobbet, fra høsten 2005 til desember 2006), at noen av de som ringte inn, for å aktivere, vel ville si det, at de hadde, en _recovery-partisjon_.

    (Noe sånt).

    Jeg kjøpte min forrige laptop, i desember 2005, (i England).

    (For jeg hadde dårlig råd, den meste av tiden, som jeg bodde, i England.

    Så når den ‘2005-laptop-en’ ble utslitt.

    Så kjøpte jeg bare brukte, stasjonære PC-er).

    Så dette er nok ganske kjent, dette med recovery-partisjon, (hvis jeg skulle tippe).

    Det er bare jeg, som ikke har fått fulgt med.

    Men ‘cluet’ her, er vel kanskje, å ha brukermanualen i sitt hjem, når PC-en får virus.

    Da kan man bare slå opp, i brukermanualen, og lese, hva man skal gjøre.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Man bør også huske, å ta back-up, av viktige filer, (som bilder, osv.).

    Men jeg har jo mine bilder, på Flickr.

    Så jeg har jo back-up der.

    (Selv om jeg kanskje burde hatt enda en back-up, av de bildene.

    For hva hvis min Flickr-konto blir hacket.

    Og noen sletter bildene?).

    Og CV-en min, den har jeg jo, (ihvertfall vanligvis), på nettstedet mitt og også i noen e-poster, som jeg har, på G-mail.

    Så for min del, så er jeg fornøyd, hvis jeg kan få PC-en til å bli, som den var, da den var ny.

    (Hvis jeg får virus).

    Det som skjer da, er at jeg må bruke Internet Explorer.

    Og det programmet, er jeg ikke så vant med, å bruke.

    (For jeg synes vel det, at andre browsere, er mer brukervennlige.

    Noe sånt).

    Men da bare laster jeg ned Firefox, for eksempel.

    (For å si det sånn).

    Så sånn pleier jeg å gjøre det, hvis jeg får virus.

    Men andre folk, foretrekker kanskje, å gjøre det, på andre måter, (når de får virus).

    Men man kan ihvertfall prøve, å tenke litt fremover, når man får en ny PC.

    Hva gjør jeg, hvis jeg får virus, (og PC-en slutter å virke)?

    Dette, (med virus), var ihvertfall et problem, (husker jeg), for en del år tilbake.

    Jeg husker, at da jeg bodde, i Mandeville Street, (i Walton), fra 2005 til 2006, så var det en av mine ‘house-mates’ der, (Melissa M’Betsa), som stadig fikk virus, på PC-en, (som vel egentlig tilhørte ei Taru, fra Finland, som hadde flytta, til Irland).

    Og da måtte jeg stadig tilbringe timer, (på mine fridager, fra Arvato), på Melissa sitt rom.

    (Det var ihvertfall to dager, (med noen ukers mellomrom, vel), som jeg var, på Melissa sitt rom, (mener jeg å huske).

    Og dreiv på, med ‘virus-fjerning’, (etter ‘ordre’, fra hu Melissa, da).

    Mens hu var på jobb, var det vel).

    Mens jeg prøvde å bruke, diverse anti-virus-programmer.

    For å fikse PC-en, til Melissa/Taru, da.

    Men til slutt, så gikk det ikke an, å bruke, disse anti-virus-programmene, lenger, (husker jeg).

    (PC-en var umulig å få ren for virus.

    Virket det som).

    Og da måtte jeg bruke, en recovery-CD, (husker jeg).

    Men da mistet jo hun Melissa, de filene hun eventuelt hadde, på PC-en.

    Så det kan kanskje lønne seg, å tenke litt fremover, når man har hjemme-PC.

    Hva gjør jeg, hvis jeg får virus?

    Selv om det vel er mange år siden, at jeg selv, fikk noen sånne datavirus, (som gjorde at jeg måtte re-instalere), sånn som jeg husker det.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • FreeLiveFooty, det meldte jeg meg visst på i mars 2006. For jeg satt bare aleine på rommet mitt, i 2006. For hu Melissa, prøvde få ‘overtaket’ på meg







    Gmail – Welcome to FreeLiveFooty!







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Welcome to FreeLiveFooty!





    FreeLiveFooty

    <webmaster@freelivefooty.com>





    Sat, Mar 25, 2006 at 12:14 PM





    To:

    erik.ribsskog@googlemail.com



    Dear johncons,

    Thanks for registering at FreeLiveFooty! We are glad you have chosen to be a part of our community and we hope you enjoy your stay.

    All the best,

    FreeLiveFooty






    PS.

    Hvordan prøvde hun Melissa M’Betsa, (fra Zimbawe vel, opprinnelig), å få overtaket på meg, lurer kanskje noen.

    Jo, for eksempel, så var det sånn, at hu, på slutten av 2005 en gang vel.

    Da fortalte hu meg, at hu hadde blitt kjent med Everton-spillerne Joseph Yobo, Tim Cahill og Marcus (Bent).

    Og hu var vel først sammen med Tim Cahill, tror jeg, og så med Joseph Yobo, en god del lengre.

    Men jeg vet ikke om dette var sant, for jeg holdt meg bare på rommet mitt.

    (Unntatt de første to-tre månedene der, da var jeg ganske sosial, og holdt meg mye i loungen der, og så på TV, og drakk øl, og spiste ferdigpizza, (såkalt ‘papp’-pizza).

    Men jeg ble mer og mer skeptisk til de andre folka som bodde der da, så til slutt så bare ‘murte’ jeg meg inne på rommet mitt der, liksom.

    Så sånn var det).

    Men hu fortalte meg at hu og Joseph Yobo hadde ligget i rommet under meg da, og sånn.

    Og han australieren som bodde over gangen for meg, (Steven Norris), hadde visst fått hilse på Tim Cahill, husker jeg overhørte at han takket hu Melissa for en gang, mens jeg var i, eller i nærheten av, rommet mitt der, eller noe.

    Men da var det sånn, som at hu Melissa, venta seg, at jeg liksom skulle gjøre alt hu ville, eller noe.

    (At hu forventa seg, at jeg da liksom skulle bli som en slags slave for henne).

    Siden hu kjente de her fotballspillerne.

    Og jeg fant aldri ut om dette her med fotballspillerne, egentlig var sant, eller ikke.

    Men men.

    For jeg var bare på rommet mitt.

    For jeg ville ikke være slaven til hun Melissa liksom, som hadde en tøff kar, på besøk, som ligna på Snoop Doggy Dog osv., en gang, (og som jeg mistenkte var kriminell).

    Og hu gikk alltid på døra mi og skulle tigge om ting da.

    Og hu stod på kjøkkenet en gang toppløs og sånn.

    Hun betalte nesten aldri noe strøm.

    Hun, (eller noen andre), rappa maten min i fryseren.

    Hu Melissa ville ha PC-en som stod på rommet mitt, og sa hun hadde kjøpt den av hu finske Taru, som bodde der før.

    Men det sendte hu Taru seinere e-post om, at hu ville ha PC-en sin, så det stemte nok ikke.

    Det var da jeg kjøpte laptop-en, på slutten av 2005, etter at hu Melissa hadde fått meg til å flytte den PC-en, (som egentlig tilhørte Taru), ned på rommet sitt.

    Etter å ha fortalt meg, (en løgn?), om at hun hadde kjøpt den PC-en av Taru.

    Og hu Melissa fikk også ei slektning av seg, ei dame, til å kikke inn på rommet mitt, for å spionere på noe, husker jeg.

    Hu fortalte også at hu hadde fått en dyr bil, av Joseph Yobo.

    Og lurte på hva jeg rådet henne å gjøre.

    Jeg rådet henne til å forsikre bilen.

    Jeg måtte også fjerne virus for henne, på Taru sin (gamle) PC, som stor på rommet til Melissa da, etterhvert.

    Det skjedde vel ihvertfall to ganger, at hu Melissa ba meg fjerne virus.

    Og den andre gangen var det så mye virus/trojaner, at jeg måtte formatere PC-en hennes, (eller om det var Taru sin PC).

    Hu kom på døra mi for alt mulig, og det gjorde også hu andre jenta som bodde der, da hu Taru og Marianne Høksås på Arvato, fortalte meg at det var ledig rom der.

    Hu Janine England, hu var også på døra mi hele tida, og skulle ha røyk og sånn.

    Og hu heiv en gang ut tøyet mitt av tørketrommelen, på kjøkkenet, og heiv det på gulvet, for at hu skulle bruke tørketrommelen.

    Noe sånt.

    Så det var ikke noe koselig å bo der, i Mandeville St.

    Jeg kunne ha fortsatt i hele kveld, om alle de ‘ujavne’ tingene, som skjedde der.

    Så jeg lurte fælt på, om jeg skulle kjøpe bil, (og dra på besøk til Norge), for arven min fra grandonkelen min i Holmsbu, eller om jeg skulle få meg en ny leilighet.

    Og jeg bestemte meg etterhvert for det siste.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • I dag var jeg i Mandeville St., hvor jeg pleide å bo før. Jeg sjekka om det lå noen brev til meg der, (fra bestemor Ingeborg), men det gjorde det ikke

    Photo 2677

    Photo 2678

    Photo 2679

    Photo 2680

    Photo 2681

    Photo 2682

    Photo 2683

    Photo 2684

    Photo 2685

    Photo 2686

    Photo 2687

    Photo 2688

    Photo 2689

    Photo 2690

    Photo 2691

    Photo 2692

    Photo 2693

    Photo 2694

    PS.

    Da jeg bodde i 72 Mandeville St. der.

    Så var det et bofelleskap der.

    Hvor Melissa M’Betsa og Sarah som jobba på turistinformasjonen og Steven Norris fra Australia, og en kar fra Polen bodde.

    Men, nå så var det en ung mor, i 20-årene vel, med piercing i øyenbrynet, tror jeg, (og som snakka litt sløvt vel, sånn at jeg nesten lurte på om hu var litt dopa), som bodde der.

    Men men.

    Jeg forklarte at jeg hadde bodd der før, og sa navnet mitt, og spurte om det var noen brev til meg.

    Jeg spurte også etter hun Melissa, siden jeg ikke kjente hun som åpna døra.

    Hun som åpna forklarte at hun ganske nylig hadde flytta inn der.

    Og hun hadde en ung sønn vel, som også løp rundt der.

    Og hu forklarte at hu hadde fått noen brev, til noen som hadde bodd der før, men hun hadde gitt dem til postmannen.

    Så da sa jeg takk for hjelpen, og at jeg skulle sjekke med postkontoret da.

    For jeg tenkte at det kanskje hadde dukket opp noen brev, fra bestemor Ingeborg der, eller noe, fra etter at jeg flytta hit til Leather Lane.

    Men der, i Mandeville St., så var det altså ingen av de ‘gamle traverne’ som bodde lenger, (sånn som jeg kunne skjønne det).

    Men men.

    Men vi får se om jeg får ringt den tidligere husverten min eventuelt, fra da jeg bodde i Mandeville St.

    Det er vel best å vente til mandag, i tilfelle dem har noe slags fridag i dag, eller noe, (siden det er lørdag).

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Kun 36% tror at det vil være en god ide, å ha en johncons-fanclub, på Facebook, (ettersom mange frykter at medlemmene vil bli angrepet)

    kun 36 prosent facebook

    PS.

    På denne avstemningen, så har jeg ‘juksa litt’, som Ingrid Espelid Hovig pleide å gjøre, når hu hadde matprogram, på NRK.

    Så her har jeg faktisk allerede begynt å lage en johncons-fanclub, på web, (som jeg har annonsert for, på bloggen, en stund nå):

    http://www.johncons-fanclub.net/

    Så jeg tror at jeg kutter ut å ha en johncons-fanclub på Facebook da ja, og følger rådet fra 45% av leserne, som tror at dette vil være en dårlig ide.

    Jeg har ikke noe erfaring, fra å drive en fanclub, så dette nettstedet blir kanskje mer som min personlige hjemmeside på nettet.

    Jeg får heller bare se det an, hvordan jeg skal gjøre det med denne fancluben.

    Jeg er ferdig med forsiden, og har igjen om at jeg er etter Odin, og jeg skal også ha CV-en min der, og mer om mine andre nettsteder.

    Det jeg jobber med for tiden, på johncons-fanclub.net, det er å skrive om at min mors foreldre arvet Holger baron Adeler, i 1980.

    Jeg skriver også om andre ting, rundt min mors foreldre, Ingeborg og Johannes Ribsskog der, (som jeg også har skrevet mye om på bloggen).

    Den siden er fortsatt ikke helt ferdig, jeg må redigere bort skrivefeil, og formatere teksten bedre, med mere, og det er fortsatt mer informasjon, og bilder osv., som jeg vil ha med der.

    Men hvis noen vil se hva jeg har jobbet med, av nettsted-prosjekter, i det siste, så er det denne websiden, som jeg har jobbet mye med:

    http://www.johncons-fanclub.net/adeler.html

    Så jeg skal oppdatere på bloggen, når jeg har fått gjort mer på det nettstedet.

    Jeg har jo også jobbsøking og denne bloggen å drive med.

    Og jeg har jo også masse regninger, som arbeidsledig, som jeg må få istand tilbakebetalings-avtaler for.

    Og jeg har en ganske stor toroms-leilighet, her i Liverpool, som jeg må prøve å holde litt ren og ordentlig, ihvertfall.

    Selv om jeg har måttet flytte inn på soverommet nå, for vinteren, siden det ble så kalt i ‘loungen’.

    For strømmen er så dyr i England.

    Men soverommet er stort det, så det går greit det.

    Men men.

    Så vi får se når jeg får gjort mer på det johncons-fanclub-nettstedet.

    Jeg håper at jeg får gjort mer, i slutten av uka, ihvertfall.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her kan man se at johncons-blogg har flytta inn på soverommet, på grunn av kaldt vær i England:

    Photo 2663

    PS 2.

    Soverommet er nemlig det eneste rommet, i huset, med dobbeltvindu:

    Photo 2664

    PS 3.

    Noen synes kanskje det er stusselig, å ikke sitte i stua, og skrive blogg.

    Men, det var sånn her jeg bodde, i Walton, hvor jeg bare leide et rom, som vel var enda mindre, enn det soverommet her, i 2005/06.

    Men da, så kom husverten, og rappa varmovnen min, som jeg hadde på det rommet.

    Så da måtte jeg hele tida ligge under dyna, med klær på, og jeg varma meg faktisk, på den laptop-en, som jeg skriver på nå.

    Så det var et mareritt, av de sjeldne, det er helt sikkert.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Her har jeg også en ekstra TV, så jeg klarer meg nok med å bare bruke et rom, fra til våren, tenker jeg.

    Så sparer jeg en del strøm og forhåpentligvis.

    Vi får se.

    Så denne leiligheten min i Liverpool, er kanskje 2-3 ganger større, enn den Rimi-leiligheten, som jeg hadde, på St. Hanshaugen, i Oslo, mellom 1996 og 2004.

    Og der var det sånn, at det ble litt liten plass, husker jeg.

    Så jeg synes det er digg å ha en ganske stor leilighet, for en gangs skyld.

    Fint kjøkken er det og, og bad med både dusj og badekar til og med.

    Så stedet jeg bor nå, er mye bedre enn der jeg bodde de siste årene i Oslo, ihvertfall.

    Selv om strømmen var gratis der, så der slapp jeg å fryse, ihvertfall, for å si det sånn.

    Men men, alt kan jo ikke være likt, overalt.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Her kan man se at jeg har en ekstra TV og, som jeg kjøpte i Walton, før jeg fikk arven etter han grandonkelen min, fra Holmsbu, seinere i 2006.

    Jeg kjøpte den TV, på omtrent samme tida, som jeg kjøpte den her laptop-en, som jeg skriver på.

    For jeg betalte bare £220, i husleie, var det vel, i Mandeville St., i Walton.

    Så selv om jeg hadde en dårlig betalt jobb, for Arvato sin Microsoft-aktivering, så hadde jeg råd til å kjøpe ting som laptop, osv., siden jeg jobba mye overtid, før jul, i 2005.

    Men men.

    Her er mer om dette:

    Photo 2665

    PS 5.

    Her kan man se det, at jeg hadde den samme TV-en, da jeg bodde i Walton, (men da behøvde man ikke å ha en sånn boks, oppå TV-en, så det har britene forrandra på, siden jeg bodde i Walton, i 2005 og 2006):

    walton

    PS 6.

    Da jeg flytta fra Walton, så bare heiv jeg alle tinga mine, inn i en taxi.

    Det var den TV-en og noen sekker med klær osv., som jeg hadde kjøpt meg, fra lønninger fra Arvato og de pengene jeg arva, fra min fars grandonkel, Otto Bergstø vel, i Holmsbu da.

    Grunnen til at jeg flytta fra Mandeville St., i Walton, var at der, så delte jeg TV-lounge, hage, spisestue, kjøkken og bad, med fire andre.

    Og det var sånn at alle fryserne var stapp fulle, av gammel mat, som ingen spiste.

    Så man fikk ikke lukket igjen døra på fryseren ordentlig.

    Og hvis jeg fikk klemt inn noen sånne ferdigretter, som jeg kjøpte på Tesco, inn i de fryserne, så ble de ofte stjålet.

    Og i begynnelsen, så stod det en stasjonær PC der, som hu Taru, fra Finland og Arvato, som bodde der før meg, hadde.

    Og da skulle alle bruke rommet mitt, og sitte foran det skrivebordet, og skrive på Taru sin PC.

    Så jeg fikk kjeft av en svær australier, som bodde der, Stephen Norris vel, hvis jeg låste døra til rommet mitt, hvis jeg dro på jobb.

    Men etterhvert, så sa hu Melissa M’Betsa der, at hu hadde kjøpt den PC-en av Taru.

    Så da flytta vi den PC-en ned til henne.

    Og jeg kjøpte meg den her laptop-en.

    Og da kunne jeg begynne å låse døra til rommet.

    Men hu jenta som bodde i naborommet, (eller vi hadde badet imellom), Janine England, og hu Melissa, de kom inn på rommet mitt, og vekte meg om natta, for å tigge røyk.

    Og hu Janine vekka meg om morgenen, for å spørre meg ut, etter at jeg hadde vært på fest, hos de svenske Abba-damene, som jeg har skrevet om på bloggen.

    Hu Janine, (som så veldig ung ut), hu vekte meg, dagen etter den ‘Abba-festen’, og sa at jeg måtte ta henne med, på en ‘fry-in’.

    Som viste seg å være engelsk frokost, med stekt bacon, egg, tomatbønner, pølser vel, osv.

    Men jeg var så fyllesyk, så jeg bare satt der, og så på at hu Janine spiste.

    Og hu spiste ikke opp alt engang.

    Men men.

    Det var på en ‘diner’/lunch-restaurant, i County Rd.

    Og hu Janine, lurte på hvem jeg hadde truffet på den festen osv., da.

    Så da fikk jeg litt noia.

    For jeg skjønte at hu nok spionerte på meg, for noen.

    Noe som jeg hadde overhørt, en gang jeg satt i TV-loungen der.

    At hu Melissa og hu Janine, prata sammen, om at de spionerte, eller noe, for hver sin ‘gruppering’ da.

    Så sånn var det.

    Han husverten der, overhørte jeg også at sa, at de jentene måtte holde det ryddig og reint der, etter at jeg flytta inn dit.

    Men men.

    Så ingen ba meg vaske der, faktisk.

    For å være rettferdig.

    Men jeg betalte mer enn min del av strømregninga da.

    Og de tok også fra meg varmeovnen, noe som jeg ikke syntes var noe artig.

    Og jeg overhørte også, at de engelske jentene der, sa til hverandre, at de de hadde varmovn, på sine rom.

    Men, hu Janine, hu luska på meg, den dagen de hadde skrudd på gassen, mens jeg var på jobb.

    Og da hadde hu Taru da, latt gassen stå på fullt.

    Fra vinteren før.

    Også fikk jeg skylda for det.

    Av Janine, som liksom skulle spørre meg om noe, eller tigge røyk, eller noe da.

    Og som venta utafor rommet mitt, når jeg kom hjem fra jobb.

    Også hadde dem satt på gassen, mens jeg hadde vært på jobb, (jeg jobba seinvakt).

    Også oste varmen ut av rommet mitt da, fra gassradiatoren, når jeg åpna døra til rommet mitt, mens hu Janine stod ved siden av meg da.

    Så sånn var det.

    Men jeg hadde jo ikke bodd der vinteren før, så jeg hadde jo ikke stilt på den gassradiatoren.

    Jeg er vant med vanlige strømovner, og ikke radiatorer, fra Norge.

    Og vi hadde ikke brukt gass tidligere, mens jeg hadde bodd der.

    Så de radiatorene hadde ikke jeg rørt, engang.

    Men dem lot meg ikke få en sjanse, til å bli vant med de radiatorene, de bare rappa varmovnen min, for ‘refurbishment’ da.

    Men jeg fikk aldri de ovnene tilbake.

    For to ovner forsvant fra rommet mitt, hvis jeg husker det riktig.

    Så det var digg å flytte derfra, for det var så mye tull og tøys der da.

    En gang kom til og med hu Melissa inn på rommet mitt, og kyssa meg, (med de store leppene sine, (hu var fra Zimbabwe)), mens jeg lå i senga der.

    Og en gang jeg satt i TV-loungen, og drakk øl, så kom hu Janine England inn der, fra å ha vært ute på byen, og skulle kysse meg og.

    Enda hu hadde med en engelsk kavaler.

    Men hvorfor dem holdt på sånn, det skjønte jeg ikke noe av.

    Så det huset der, det var som noe helt rart, for meg.

    Så jeg er glad for at jeg flytta derfra, for å være ærlig.

    Det ble for mye tull, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en ny Facebook-melding til Cecilia Elisabeth Strøm/Celia Elektrisk-Sire




    Hei,

    Erik Ribsskog 23. mai kl. 15:25

    du er Cecilia Elisabeth Strøm, stemmer ikke det?

    Har du bytta navn?

    Hva skjedde med Arvato Liverpool sin Facebook-side da, som du styrte?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Det er ikke mitt riktige navn nei.

    Hvorfor kontakter du meg? Jeg syntes dette er ekkelt!

    Erik Ribsskog 23. mai kl. 16:29

    Jeg skriver jo hvorfor jeg kontakter deg, jeg leter etter hun Cecilia Elisabeth Strøm, som styrte Facebook-gruppen til Arvato Liverpool.

    Det virker litt søkt at du skulle synes at det var ekkelt.

    Hvis du synes det er ekkelt å skrive på Facebook, så burde du ikke være på Facebook.

    Jeg kopierte jo fra samtalen vår på Arvato Liverpool sin Facebook-side, over på bloggen min.

    Og da kopierte jeg HTML-koden.

    Og hvis jeg trykker på navnet Cecilia Elisabeth Strøm, i den bloggposten, så kommer jeg til din Facebook-profil.

    Her er bloggposten:

    http://johncons-mirror.blogspot.com/2010/02/oppdatering-fra-arvato-liverpool-sin.html

    Hvis du synes det er ekkelt å få Facebook-meldinger fra meg, så skjønner jeg ikke hvorfor du svarer, for da må jo jeg svare.

    Jeg synes dette virker som trakassering.

    Jeg kan ikke skjønne at jeg gjør noe galt.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Jeg ser hva du har gjort på bloggen din, vær så snill å slett det!

    Jeg har jobbet i arvato, og har ikke blitt behandlet noe bedre enn deg, så vær så snill ikke gjør dette mot meg du også.

    Erik Ribsskog 23. mai kl. 16:45

    Hei,

    altså, jeg har overhørt i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av noe som blir kalt 'mafian'.

    Og jeg har startet prosjektet johncons-blogg.

    Og jeg kommer ikke til å slette noe der, før jeg har fått rettighetene mine fra politiet, og før det som foregår, blir skrevet om i avisene.

    Det har jeg sagt til advokat Elden osv. og mange andre.

    Grunnen til at jeg kontaktet deg, var fordi jeg lurte på hva som hadde skjedd med Arvato Liverpool sin Facebook-gruppe, som du grunnla.

    Fordi jeg følger med på den, siden jeg har skrevet en del der om min arbeidssak, mot Bertelsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation.

    I tilfelle det dukket opp noen spørsmål der, om arbeidssaken min, som var et tema på den Facebook-gruppen.

    Så jeg lurer egentlig bare på hva som har skjedd med den Facebook-gruppen.

    Og hvis du har noe å tillegge angående hva som foregikk på Arvato Liverpool sin skandinaviske produktaktivering, så er du velkommen til å fortelle om det på min blogg osv.

    Du var sjef der, (Team-Leader), da du jobbet der, stemmer ikke det?

    Er ikke du fra Drammen, jeg ser du bor i Sogndal nå?

    Kjenner du min stesøster fra Drammen, Christell Humblen, fra Konnerud?

    Jeg er fra Berger, så jeg har gått på skole og jobbet i Drammen, på Gjerdes VGS. og CC Storkjøp.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Det stemmer ikke at jeg var teamleader, jeg jobbet for Software Assurance, men jeg sluttet før det kastet oss alle på dør. Vi tok opp en sak vi også, og kontoen ble flytt til Tyskland.

    Men dette er mange mange år siden, og jeg har helst lyst til å glemme hele arbeidsstedet.

    Så vær så snill slett meg, jeg blir redd, og syntes det er skummelt at du vet hvor jeg har bodd tidligere. Jeg har bare lyst til å være i fred fra alt som heter Arvato. Jeg meldte meg ut av gruppen, og hva som har skjedd med den etter det vet jeg ikke.

    Så vær så snill, jeg ber det pent, ikke gjør dette mot meg.

    Erik Ribsskog 23. mai kl. 17:03

    Altså, grunnen til at jeg husket hvor du var fra, er at jeg også er fra Drammens-området.

    Jeg bor i Liverpool enda jeg, og jeg har ingen penger og har til og med mista passet mitt.

    Og jeg er en flyktning fra Norge.

    Så du trenger ikke bekymre deg for at jeg skal dukke opp i Norge.

    Jeg skriver blogg, og har fortsatt en sak mot Arvato, blant annet for at lederne brukte negativ forsterkning, for å kontrollere de ansatte.

    Jeg har publisert alt om arbeidssaken min på dette nettstedet:

    http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation

    Grunnen til at jeg kontaktet deg er at jeg ikke finner den Facebook-gruppa, som jeg har holdt oversikten over, siden jeg har en arbeidssak, mot Arvato.

    Jeg fant ikke gruppen nå, så jeg lagde min egen gruppe.

    Du kan jo tenke på det.

    Hvis du forrandrer mening, og vil at jeg skal publisere hva som har foregått, på Arvato, da du jobbet der, så kan du skrive på Facebook, eller du kan sende en e-post til eribsskog@gmail.com

    Beklager at jeg forstyrrer, det var ikke meningen å skremme deg.

    Jeg bare fulgte med på den Facebook-gruppen.

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    Find and Upload Documents from the Arvato Services Ltd.'s Microsoft Scandinavian Product Activation Group at Scribd.com

    Det er helt i orden (så lenge du sletter det jeg skrev…)

    Jeg vet dessverre ikke hvor gruppen er blitt av etter jeg sluttet som leder der, så jeg kan ikke hjelpe deg der. Jeg startet gruppen bare for gøy, og sluttet da jeg ble redd for at de kunne saksøke meg.

    Jeg tror ikke jeg forandrer mening, men noe som kan hjelpe deg i saken din er å se på hvordan de engelske ble behandlet. De ble behandlet dårligere enn alle i det firmaet.

    Særlig de unge engelske jentene uten utdanning.
    Mange ble, slik jeg så det behandlet som dritt. De ble kjeftet på om dagen av unge teamleader gutter (som virkelig kunne fornærme), og om kvelden prøvde de samme karene å sjekke dem opp. (Ikke alle var sånn, men det var flere.) Når jeg tenker tilbake får jeg litt vondt av dem, de var forsvarsløse egentlig.

    Du får ha lykke til på ferden, og håper at du sletter meg.

    hilsen celia

    Erik Ribsskog 23. mai kl. 17:49

    Hei,

    ja, jeg skal slette det, så fort jeg får rettighetene mine fra politiet, som jeg har forklart til alle andre.

    Jeg ser hva du skriver, jeg så at en gjeng med engelske gutter, var på hun Anna Riski f.eks. også, fra Finland, hun lille ballett-studenten.

    Men men.

    Marianne Høksaas, jobbet vel på SA, mener jeg hun sa.

    Hun ble jo Team-Leader på Produkt-aktivering seinere.

    Hun sa at en som het Sturla, eller noe, jobbet på Arvato Liverpool, (på vegne av Microsoft), som seinere begynte på Technical Support, i Norge da.

    Hun Marianne fortalte meg at ei finsk jente, som het Taru, skulle leie ut sitt rom i bofelleskap i Walton, videre.

    For hu skulle begynne å jobbe i Irland.

    Så da havna jeg sammen med en gjeng som ikke var helt fin, synes jeg, og som begynte å skulle vite alt jeg gjorde, og spurte rare spørsmål om Norge osv.

    Så arvet jeg en grandonkel, i Holmsbu, og fikk leid meg leilighet off Dale St., i Leather Lane.

    Så ble det etterhvert værre og værre på jobben.

    Men det kan være at noen jeg er forfulgt av i Norge, fikk kontroll der.

    Så det er nok mye 'mob' involvert her.

    Men jeg får ikke noen rettigheter fra politiet, så jeg må bare gjette.

    Kjenner du hun Tone fra Trøndelag, hun gråt en gang, som vi gikk gjennom sentrum av Liverpool, en gjeng fra Arvato, husker jeg, uten at jeg skjønte hvorfor.

    Ei fra Gulskogen jobba også der, og jobber nå i Manchester vel, (ei som jobba i Rimi, hvor jeg også jobba, da jeg bodde i Oslo), Margrethe Augestad.

    Hu dro meg med på en fest hos noen svenske Abba-show jenter, som het Liljegren vel.

    Og da vekte mine 'house-mates' meg tidlig, og skulle vite hva som hadde foregått på festen.

    Så det er tydelig at det er mye spionerings osv., her i Liverpool, fra forskjellige gjenger da.

    Dette skjønner ikke jeg som Berger-kar så mye av.

    Men det er mulig at politiet skjønner det, men de forteller ikke noe.

    Så det er helt håpløst.

    Så jeg kan ikke slette noe dessverre, før jeg har mer kontroll, og vet hva som foregår.

    Så politiet og avisene får begynne å gjøre jobben sin.

    Men da skal jeg slette det så fort som mulig, når de gjør jobben sin, og det går i orden.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog 23. mai kl. 19:33

    Og en ting til,

    jeg ser du skriver at engelske jenter ble tulla med på Arvato.

    Det er mulig, jeg jobba jo på en skandinavisk avdeling, så jeg fikk ikke så mye innsyn i hva som skjedde på de engelske kampanjene.

    Men jeg bodde jo sammen med to engelske jenter, ei som het Janine England, fra Dover, og ei som het Melissa M'Betsa, fra Zimbabwe vel.

    Og hun Janine fikk jo også jobb på Arvato, etter å ha mista sin forrige jobb.

    Men det var ikke noe jeg hadde med å gjøre.

    Det var vel for '3' kanskje.

    Så begynte hun i enda en ny jobb.

    Og hun dro meg opp tidlig, for å ta meg med, når hun skulle kjøpe brunch, på søndagen etter jeg var på fest hos de Abba-jentene, som Margrethe og venninna Hege, fra Gulskogen, dro meg med på.

    (Familien min, eller min ste-familie, har eid det nedlagte bedehuset, på Gulskogen, siden 80-tallet, og jeg lå over der mye, det året jeg gikk på skole i Drammen, siden det var lang vei til jobb, i Drammen, på lørdagene, så jeg er nesten litt fra Gulskogen og, eller ihvertfall slekta mi, så jeg syntes jeg måtte bli med litt på fest og sånn, når to Gulskogen-jenter spurte.

    Men men).

    Og hun Janine England, hun hadde jo ihvertfall en kjæreste.

    Sikkert flere og, jeg så ikke så nøye på de.

    (Jeg husker det som at hun hadde forskjellige hele tida, men det er mulig jeg tar feil, som lå over hos henne osv.

    Og hun var også mye sammen med han austalieren der, Steve Norris vel.

    Og hun gjorde en gang et poeng av, til meg at hun hadde hatt en kuk i ræva si, dagen før.

    Av en eller annen grunn.

    Og hun pleide å flørte med meg, hvis jeg satt og drakk øl og så på TV, så kunne hun komme hjem, med en type, og kysse meg, uten noen grunn.

    Det samme med hun Melissa, hun kunne gå inn på rommet mitt, i undertøyet, for å kysse.

    Så det var tydelig at noe foregikk, som jeg ikke skjønte noe av.

    Men men.

    Men jeg kan jo ikke hjelpe hverken de jentene, eller de skandinaviske jentene, som ble kommandert av han Michael du kjente, fra Irland vel, som snakka svensk, til å sitte der og der, på Arvato.

    For de lovene i Norge er feministiske, vil jeg si.

    Så omtrent kun damer får Fri Rettshjelp.

    Så jeg får ikke advokat, som kan hjelpe meg å få kontroll.

    Og når jeg ikke har kontroll, så kan jo ikke jeg hjelpe noen damer, hverken engelske eller andre, som ikke har kontroll heller.

    Så her har feministene i Norge, mye av skylda, vil jeg si.

    Jeg har tenkt sånn, at feminister kanskje er damer som har vært horer, og som ikke vil at menna i landet sitt skal få kontroll, for da kan det til slutt bli avslørt at damene i landet dems egentlig har vært horer, når de har vært i utlandet osv.

    Så damene i Norge, de er sånn, at de er horer i utlandet.

    Og så gjør de seg fine, når de kommer hjem, og finner en 'rebound-guy'.

    Og da synes de plutselig det er ekkelt med Facebook-meldinger.

    Mens de fikk meldinger og det som er, både her og der, mens de var i utlandet, uten å kimse, eller hva man skal si.

    Så her er det dobbeltmoral fra ex-horene/feministene i Norge, vil jeg si.

    Hvis jeg skal få lov å si hvordan jeg synes det virker at ting er.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog








  • Flashback til 2005. (In Norwegian).

    Flashback til 2005. (In Norwegian).

    Som jeg skrev om, tidligere i dag, i et PS, fra et post fra i går, på bloggen.

    Så var jeg jo på fest hos noen svenske Abba-damer, som hadde Abba-show på puber osv, i oktober/november 2005.

    Margrethe Augestad, fra Arvato, spurte om jeg skulle være med.

    Og han australieren, som bodde i huset i Walton, hva het han da.

    Steven, tror jeg.

    Han spurte om jeg skulle på festen, og jeg tror også muligens Melissa, gjorde det.

    Margrethe og Sophie, fra Arvato.

    De ba med meg ut på byen, noen uker før det her.

    Sammen med typen til Sophie og hun Charlotte Liljegren, og en dame som het Malin, også fra Sverige.

    Margrethe Augestad, ringte de jentene, Charlotte og Malin, da vi satt på Queens pub, på Williamsons Sq., i september/oktober, eller noe, i 2005.

    Charlotte og Malin, klagde på at det var mye bedre i Leeds, enn i Liverpool.

    Så hvorfor de flytta hit da, det vet ikke jeg.

    Og Sophie, klagde på at han britiske typen hennes, ikke var noe snill/hyggelig hjemme.

    Charlotte Liljegren, hun prata seinere, på Arvato, med en danske jente, som het Deicha, og som Emelie Walin sa, tidligere i år, eller i desember i fjor, at jobba på Lufthansa, outsourcet kundeservice, i the Cotton House, tror jeg det er.

    Så sånn var det.

    Anna Riski jobba vel der og.

    Men men.

    Men Charlotte og Deicha da.

    De pratet sammen om å bytte jobber, omtrent som å bytte undertøy.

    Ikke langt unna.

    Så hvorfor begge de hadde hatt så mange jobber.

    Det vet ikke jeg, men det kan man lure på.

    (Om jobben dems egentlig var noe annet).

    Ikke vet jeg.

    Siden de bytta så ofte jobber, mener jeg.

    De samtalte om referanser og sånn.

    Hva pleier du å gjøre da og da.

    Da brukar jag bare gjøre sånn og sånn da, sa hun Charlotte Liljegren, til hun danske Deicha da.

    Så de her to jentene, var eksperter i å bytte og få nye jobber, virka det som for meg.

    Jeg ble imponert, og følte meg dum, når jeg hørte dem prata om det her.

    For dem var mye flinkere enn meg, til sånne ting.

    Så sånn var det.

    Men, etter den her dagen, da hun ‘house-mate’-en Janine England, vekket meg, og dro meg med, for å spise frokost, på en kro, i County RD. da.

    Da tenkte jeg, at jeg måtte vel bli med.

    For å bevare husfreden.

    Ellers så ville dem kanskje sagt, at Erik var usosial og klagd og sånn da.

    Det orka jeg ikke.

    Hu maste så fælt, og jeg tenkte at det var kanskje noe house-mate ting, som hun ville ha med meg på da.

    Jeg hadde jo ikke bodd der så lenge, så jeg visste ikke hvordan dem pleide å ha det der.

    Men da spurte så direkte spørsmål, om hvilke jenter jeg hadde prata med osv., på den kroa.

    Så da skjønte jeg, at hun spionerte for noen.

    Og jeg bekymra for hun svenske Abba-dama da, hun Ellinor Liljegren da, at hun skulle få problemer, med noe ‘mob’, eller noe.

    Jeg skjønte at det var noe problemer, med noe ‘mafian’, i Norge.

    Men etter den episoden, da hun Janine England, dro meg med, på resturant for å spise frokost, en søndag formiddag.

    Da skjønte jeg, at det var noen lignende greier, i England og.

    Men jeg har ikke fått noe hjelp av politiet i hverken Norge eller England.

    Så en liten advarsel om at politiet har mista litt kontrollen, og ikke tørr å gjøre jobben sin.

    Noe sånt.

    Videre da.

    Jo, så da ble jeg bekymra for, at de nordiske damene, på jobben.

    At de skulle bli blanda inn, inn noe ‘mafian’, eller ‘mob’-opplegg.

    Så da, så slutta jeg å gå på byen med damene fra jobben.

    Og slutta å prate med de, mer enn nødvendig på jobben.

    For jeg tenkte at da kunne de bli utsatt for noe risiko da, fra noe mob/mafia, hvis jeg prata for mye med dem.

    Så etter den her episoden, med hun Janine England, i oktober/november 2005, så prata jeg ikke om annet enn jobb, stort sett, på Arvato.

    Men i de to første månedene der, da prata jeg med alle damene som jobba der omtrent, om løst og fast, og var sosial.

    Men jeg slutta med det, for jeg visste ikke hva det her ‘mafian’-greiene, eller ‘mob’-greiene, som foregikk var.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg gikk på Tesco, for å handle i stad, og da gikk jeg forbi den Queens-puben, hvor Sophie fra Arvato, og Margrethe Augestad også fra Arvato, men også fra Rimi faktisk.

    Da jeg dro til Sunderland, for å studere, i 2004, så var jeg ikke sikker på om det var greit å legge nøkla til leiligheten min, postkassa til vaktmesteren.

    Så jeg dro med nøkla til Sunderland.

    Og da ringte jeg Hakon-gruppen, eller ICA-gruppen, på 23055000, er det vel.

    Og da ble jeg satt over til, gjett hvem, joda, Margrethe Augestad.

    Hun jobbet da i Hakon eiendom, eller ICA eiendom, eller hva det het da.

    Og hun kjente distriktsjef Anne Neteland, sa hun, og ville jeg skulle oppgi henne som referanse, til Randstad, vikarbyret hvor jeg var ansatt, de første 9-10 månedene jeg jobbet på Arvato.

    Så jeg pratet med Augestad, på telefon, fra Sunderland, i september 2004.

    Og da jeg fikk jobb på Microsoft sin produktaktivering, i Liverpool, i august 2005, så var pluteselig Augestad der.

    Det var vel litt rart.

    Og ikke nok med det.

    Da jeg flytta til et hus i Walton, hvor Taru Olaja, fra Finland bodde.

    Jeg fikk ta over rommet hennes, for hun skulle begynne å jobbe i Irland.

    Da var Margrethe Augestad der og, og drakk en flaske vin sammen med Taru.

    Og ikke nok med det.

    Margrethe Augestad, er fra Drammen, og jeg tror også Gullskogen.

    Hvor familien min har vannsengbutikk, i Drammen, eller sengebutikk er det nå.

    Vannsengene var på 80-tallet det.

    Men jeg har ikke vært så mye i Drammen siden 80-tallet.

    Og de har også et lager, og en leilighet, i det gamle bedehuset, i Rødgata, på Gullskogen.

    Så det var litt rart at det skulle være så mye linker til hun Augestad.

    – Jobb i Liverpool.

    – Jobb i Oslo, i Rimi/ICA-gruppen.

    – Hun kjente Taru, som bodde i huset jeg flytta inn i, og også Janine England og Melissa og Steven, kjente hun.

    Hun likte han Steven.

    Men advarte mot Janine.

    Men men.

    – Og hun var fra Gullskogen, hvor jeg var og festa en del, i 88/89, det skoleåret jeg gikk på Gjerde VGS., i Drammen, og da jeg også jobba på CC Storkjøp, i Drammen.

    Da hendte det at jeg var hos sønnen til Haldis, Jan Snoghøj, og lå over der, i det gamle bedehuset der, i Rødgata, hvis jeg skulle tidlig på jobb, på CC, på lørdagene.

    Og stesøstra mi Christell, pleide også å være mye der.

    Og også Eirik Thorhaldsson, og en gjeng fra Berger.

    Som søstra mi Pia, sa at hadde en slags venninne i Sande som de ikke var så snille mot.

    Og jeg hørte også de prata om at de likte å pule henne i rompa.

    Jeg husker ikke hvem av dem som sa det, men dem prata om det.

    Det var i 1989.

    Så en prata om at det var tabu å pule damer i rompa.

    Mens en annen av vennene til Jan, sa at det var noe av det beste han visste å pule damer i rompa jo, osv.

    Jeg var ikke så barsk av meg, på den her tida.

    Jeg hadde vel bare tulla litt med Nina Monsen, som nå har tatt selvmord, og det var ikke i rompa.

    Men men.

    Christell påstod da, at hun var jomfru.

    Hun sa at jeg også var det, så kanskje hun ikke visste om den seansen med Nina Monsen, det er mulig.

    Men men.

    De var bestevenninner nemlig.

    Men men.

    Men de kameratene til Jan, de var sånn, at Jan skulle på ferie, i to måneder, eller noe, på starten av 1989.

    For han tjente mye penger som fotsone-healer.

    Så sa de gutta, til Jan, at da kunne det nok tenkes at en av dem tok møydommen på Christell, mens han var på ferie.

    Siden hun da nettopp hadde fyllt 16 år.

    Og fleipa og tulla med Jan da.

    Men hva som skjedde det veit jeg ikke.

    Men Jan ga de gutta, 20-30.000.

    Så skulle badet være bygd om, da han kom tilbake.

    Så da fikk han flott badekar og sånn da.

    Men det var i 89, så jeg tror ikke det var boblebad.

    Det er mulig, det husker jeg ikke.

    Men men.

    Men hvorfor skrev jeg om det her.

    Hm.

    Jo Gullskogen ja.

    Så da hang jeg mye på Gullskogen-senteret, noen lørdager, da vi gikk for å kjøpe øl osv.

    Disse kameratene til Jan, de var fra Berger, samme stedet jeg var fra.

    Men, jeg kjente dem nesten ikke, for Jan var sånn 7-8 år eldre enn meg, og de kameratene hans, var også eldre enn meg.

    Men jeg bare var der liksom, og festa litt da.

    Uten at jeg helt skjønte hvordan jeg ble akseptert der.

    Det blei bare sånn.

    For jeg skulle på russekro, oppi dalom et sted.

    Med Magne Winnem i klassen, og noen andre.

    Og den bussen i Rødgata, den går annenhver vei, hver time.

    Noe sånt.

    Så tilslutt så blei jeg så forrvirra av den bussen.

    Jeg hadde drukket litt da.

    Så da bare gikk jeg tilbake, og festa med Jan og dem istedet.

    Og dem hadde ikke mobiler på den tida, så jeg fikk ikke sagt fra til Magne Winnem.

    Men sånn er det.

    Så da hang jeg der i noen helger da.

    Jeg lå kanskje over der 5-10 ganger eller noe da, i det skoleåret.

    Det var kanskje egentlig fattern og Haldis, som eide det huset.

    Det var i hvertfall godtatt at jeg fikk være der noen ganger.

    Og søstra mi, Pia, og mange av vennene hennes, fra Drammen.

    Og Christell, var også der, selv om jeg ikke så noen av venninnene hennes der.

    Men ettersom jeg skjønte, i bryllupet til Jan og Hege, fra Rødgata.

    Så hadde Jan begynt å kysse med hun Hege, der, da hun var venninna til Christell.

    Og Christell og Hege var 15 år.

    Da må vel Jan ha vært 25 år, eller noe.

    Så Jan er nok ti år eldre, enn hun Hege.

    Men om det var mer enn kyssing dem dreiv med, det er mulig.

    Det virka nesten sånn på fliringa, i bryllupet dems, i Geilo, i år 2000.

    Men men.

    Så det var nok litt barnerov, som vi sa på Berger osv., det Jan dreiv med, med hun venninna til Christell, Hege.

    Og sånn dreiv visst ofte Jan, med venninnene til Christell.

    En jul, som jeg var invitert, til Bergeråsen.

    Da skulle egentlig en venninne, av Christell, som var frøken Norge, eller noe.

    Hun skulle egentlig komme, og feire jul der.

    Og det syntes jo jeg hørtes spennende ut da, med noe sånn miss, eller noe.

    Men, da hadde Jan tulla med henne, en uke før, eller noe.

    Og tulla så mye, at hun frøken Norge dama, ikke ville komme på julefeiring på Bergeråsen, likevel.

    Siden Jan skulle være der.

    Og jeg hadde på meg dress.

    Og Christell gikk i joggebukse, på julaften.

    Ikke veit jeg hvorfor.

    Men det var kanskje 2-3 julaftener, som jeg feira jul, med fattern og Haldis og dem.

    Fordi jeg hadde ikke noe fast sted å være, på julaften.

    Så det var noen ganger hos bestemor Ågot, men hun var litt gammel da.

    Og noen ganger hos familien til halvbroren min Axel, i Oslo.

    Og noen ganger på Bergeråsen, eller i sengebutikken i Drammen, med fattern og Haldis.

    Og på slutten av 90-tallet, og begynnelsen av 2000-tallet, så var jeg hos søstra mi, i Tromsøgata, i Oslo.

    Og i 2004, så kom søstra mi, og venninna hennes Siv, over til Sunderland, for å feire jul der.

    Så det var ikke noe fast julefeiring.

    De siste tre årene i Liverpool, så har jeg bare sitti aleine på julaften.

    For jeg har hørt i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’ osv.

    Så jeg kan nesten ikke ha vanlig kontakt med noen, og jeg vet ikke hva som foregår, og hvem jeg kan stole på.

    Så ikke regn med at politiet skal forklare en noe, hvis en overhører, at en er forfulgt av noe ‘mafian’.

    Nei, det politiet kan man få billig av meg!

    Så sånn er det.

    Men men.

    Så Christell, gikk vel på skole i Holmestrand, det året, for hun kom ikke inn i Sande vel, første året Almenn, var det vel.

    Men hun tok ikke med noen venninner dit, fra Holmestrand, tror jeg.

    Hun var nok redd for at Jan skulle slå kloa i de, og tulle med de, sånn som han gjorde med hun frøken Norge-dama, tre-fire år seinere, på 90-tallet, ettersom jeg skjønte.

    Så sånn var nok det.

    Så det var litt mye linker til hun Margrethe Augestad-dama ja.

    Men men.

    Det var i den Queens-puben, at hun Malin og hun Charlotte Liljegren, sa at det var mye bedre i Leeds, enn i Liverpool.

    Og at hun Sophie Linvall Johnsson vel, sa at han britiske typen hennes, som var litt kontrollerende vel, at han var ikke så snill og hyggelig hjemme osv.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på, da jeg gikk til Tesco i stad.

    For da gikk jeg forbi den puben jeg skreiv om tidligere i dag da.

    Så sånn var det.