Og så tenkte jeg, at jeg skulle se på det, mens jeg åt en pizza.
Men så kom reklamene.
Og da måtte jeg skru av.
(Må jeg innrømme).
For det var en Boots-reklame (som man ikke kom unna, selv om man zappet) om en kar/gubbe, med føflekk på beinet.
Og det er jo ikke sånn, at man har lyst til å se på en gubbe sine føflekker, mens man spiser.
Så da ble jeg litt kvalm.
(Må jeg innrømme).
Og ellers, så var det en reklame, fra Jif, om måke-dritt.
Og etter å ha bodd i England, i mange år, så reagerte jeg litt, på den reklamen/ordbruken.
Og det var også en reklame (fra Coop) hvor de vel sa: ‘Bæsj’.
(Noe sånt).
Og noe sånt ville de ikke sagt, i reklamene, i mer vestlige land.
(Tørr jeg å påstå).
Og det var også sånn, at man ‘hele tida’ måtte se på, en Kims-reklame, med en transe (han heter vel Harm) som kledde seg ut, som en hoffdame, ved Ludvig den fjortende (som ble kalt solkongen) sitt hoff.
(Noe sånt).
Så det er jo sånn, at man lurer på, hva som har skjedd i verden.
Det endte med at jeg skrudde av TV-en.
Og heller så på musikkvideoer (en MP4-Chromecast-playlist som jeg har) som på 80-tallet (da musikkvideoer vel var på det mest populære).
(Jeg leier leilighet av Bærum kommune.
Og de nekter å opplyse meg om, hvilken avtale jeg har med kabel-TV-selskapet (Telenor).
Så det er sånn at jeg fortsatt har den forrige beboeren sine TV-kanaler.
Selv om det visst er sånn at man kan velge personlige TV-kanaler.
Men ingen informerer meg om hvordan man da går fram (selv om jeg har klaget/purret).
Så jeg har bodde her (på Bekkestua) i seks år, men Leieboerforeningen hjelper meg ikke, med noen saker.
(Det er også noen, som bruker hagen min, som arbeidsplass.
Naboene over meg, får ny terrasse.
Og så har de da beleiret min leilighet, med stilaser, tilhengere og material-hauger.
Og så har visst det firmaet gått konkurs (eller noe).
For de er bare halvferdige, men de har ikke gjort noe, på en uke (eller noe) nå.
Noe sånt).
Så det ble til at jeg heller kjøpte Chromecast enn at jeg fikk meg MTV/MTV2.
For å si det sånn).
Og så skrudde jeg etterhvert på TV-en igjen.
(Jeg så også litt på Premiere League.
Men det var via en gratis/luguber strømme-tjeneste på nett.
For det var sånn, at rundt årtusenskiftet, så hadde jeg parabolantenne (da jeg bodde på St. Hanshaugen, og jobbet som Rimi-butikksjef/leder).
Men det har jeg ikke råd til, for tida (siden at jeg er sosialklient).
For å si det sånn).
Og så tenkte jeg etterhvert, at jeg ser litt på Grand Prix (eller Eurovision, som det kalles nå).
Og til slutt, så var det igjen to menn, som kledde seg ut som damer, osv.
Og da lurte jeg på hva min mor (som døde i 1999) ville ha sagt.
Jeg husker fra da vi bodde i Mellomhagen (på Østre Halsen) hvor vi bodde fra 1976 til 1978.
Da var det sånn, at min mor (som var streng, blant annet på den måte, at jeg (og min lillesøster Pia) måtte legge oss tidlig).
Min mor vekte meg (som hadde eget rom på den tida) og lot meg se på den internasjonale Grand Prix-finalen, sammen med henne.
(Da måtte jeg ligge i senga, til min mor.
For den eneste TV-en, var på soverommet, til min og stefar (som i perioder var uke/måneds-pendler).
Av en eller annen grunn).
Og det var litt kanskje litt rart.
Men de som sang, så normale ut (mer eller mindre).
(Vil jeg si).
Men det er vel en overdrivelse, å si, at de ser så særlige normale ut, i våre dager.
Og det virker som at folk liker dette, og stemmer på de, som ser mest mulig rare/homsete ut.
(For å si det sånn).
Så da man kanskje lure på, om det var bedre før.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var også sånn, at TV-kanalene visst glemte de verste (og mest appetitt-ødeleggende) reklamene.
Det er en reklame (som de viste mye i vinter) fra NAF vel.
Om en kar/gubbe, som pisser på bildøra si, fordi at låsen har fryst igjen.
(Den reklamen ville de heller ikke vist, i mer vestlige land.
Tørr jeg å påstå).
Og de pleier også, å ha kjempelange reklamer, med ‘Biafra-barn’.
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Det vil si nakne neger-unger, med oppblåste mager.
Og det er sikkert synd på de.
Men hva med oss, i Vesten/Norge, som liker å spise foran TV-en.
Neida, vi skal visst plages, mest mulig, på grunn av at det og det landet, nede i Afrika, har inkompetente politikere.
(Noe sånt).
Da jeg pleide å spise mest foran TV-en, var vel i tida, før vi fikk så mange norske TV-reklamer.
(På 80/90-tallet, før vi fikk TV2 (og internett) osv.).
Jeg husker sommeren 1980.
Da så jeg min første TV-reklame.
Min fars yngste bror Runar (som er sosialist) dro med hele slekta, ned til Jugoslavia (eller Kroatia som det heter der nå).
Og så stoppa vi (min far måtte jobbe litt overtid, så vi kjørte ned noen dager etter de andre) ved en litt øde butikk/kafe, i Østerrike (husker jeg).
Og der visste de en reklame, med en slalomløper (muligens en dame) som kjørte ned en bakke.
(Selv om dette var om sommeren).
Og den reklamen var ikke sånn, at man mista appetitten, liksom.
(Sånn som jeg husker det).
Men nå for tida, så er det sånn, at hvis man kjenner noen som er stygge.
Så er det sånn, at disse, da kan bli foto-modeller, for eksempel.
For det er nå sånn, at de ofte bruker de styggeste folka, som foto-modeller.
(På grunn av woke.
Kalles det vel).
Så det er jo bare tull, for tida.
(Må man vel si).
Og det er kanskje ikke en menneskerett, å ikke bli kvalm, av å se på TV.
Men takke meg til 80-tallet.
Da det som var på TV, var litt polert, osv.
Og ikke så ‘russisk’.
(Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Når det gjelder den Chromecast-en.
Så kjøpte jeg den (for cirka et år siden) på avbetaling, fra Komplett.
Jeg tenkte først, at jeg bare skulle kjøpe en ledning, for å ha fra mobilen til TV-en.
(For å spille mp3-filer, på TV-en.
For jeg har også kjøpt noen billige PC-høyttalere, på Jula (ifjor sommer).
For å si det sånn).
Men det funka ikke med jack til jack-ledning.
(Fant jeg ut).
Og det funka ikke med jack til phono (var det vel) heller (muligens fordi at jeg har den billigste Phillips TV-modellen, for å si det sånn).
(Den ledningen jeg egentlig skulle ha, var vel jack til HDMI.
Noe sånt).
Men jeg så tilfeldigvis, på Komplett sitt nettsted, at en Chromecast (fjorårets modell vel) ikke kosta så mye mer, en enn de nevnte ledningene.
Så jeg kjøpte en sånn Chromecast istedet.
(Det ble reklamert med, at dette var årets julegave.
I forfjor.
Eller noe).
Men det viste seg, at Chromecast var djevelens verk nesten.
Den bruker veldig mye data, bare på å vise noen bakgrunnsbilder (på TV-en).
Og man kunne da trykke på noe lurt, i meny-en, sånn at den brukte bilder, med mye mindre oppløsning.
Sånn at man da ikke brukte noe data nesten.
(For det var snakk om flere titalls GB per måned.
Noe som man vel må si, at koster X antall hundrelapper.
Litt avhengig av hvordan abonnement man har).
Og jeg fant også ut, at den Chromcast-en brukte mye data, på å caste fra YouTube og VG+ Sport, osv.
Men hvis man bare bruker den, for å caste MP4-filer (fra mobilen til TV-en).
Så bruker den ikke noe data.
Da trenger den bare wifi.
Men man må jo logge på med Google-konto både på Chromecast-en og mobilen.
Og både Chromecast-en og mobilen må være på samme wifi-nettverk.
Og det er også sånn, at både TV-en og Chromecast-en skrur seg av (hvis man ikke gjør noe) etter X antall minutter.
Så man måtte taste en sånn ‘developer-kode’ (eller noe lignende) for å få Chromecast-en, til å slutte, å slå seg av.
Og det å skjønne en Chromecast (hvordan den virker og hvordan man bruker den) tar jo litt tid.
Så til slutt så ble det nesten dumt, å kjøpe den.
For den var ikke så lett å skjønne.
Og den var som en felle (må man vel si) når det gjaldt å bruke mye data.
Og man må også finne en app, som funker (for å caste MP3/MP4-filer).
Og de app-ene kan ha dårlig bruker-interface, osv.
Og de koster også penger (hvis man vil slippe irriterende annonser).
Så Chromecast var nesten som djevelens verk (må jeg si).
Det var forresten fru Sand som lærte meg å plukke jordbær.
(Sånn som jeg husker det).
Hu brukte et minutt (eller to) på å forklare meg, hvordan man skulle plukke.
(Noe sånt).
Og så var det sånn, at fru Sand kom tilbake igjen (for å sjekke) etter noen minutter.
Og da forklarte hu, at jeg ikke måtte prøve, å holde følge med sønnen (i nabo-rekken) som var et par år eldre enn meg.
For sønnen var allerede veldig dreven, innen jordbær-plukking.
(Fortalte fru Sand).
Jeg måtte ikke se på de andre, men bare konsentrere meg om hva jeg sjølv dreiv med.
(Mente hu).
Og da ble det til, at jeg ikke plukka like mye som de andre.
(For eksempel Carl Fredrik Fallan (og Ulf Havmo).
Som var de som dro meg med dit, på jobb-intervju.
Noen måneder tidligere).
Men da fikk jeg jo skryt, for at jeg var den som plukka finest kurver.
Og det var jo sånn, at jeg ble tvunget til å bo aleine (av min far) fra jeg var ni år gammel (i Hellinga 7B og Leirfaret 4B).
Så jeg fikk husholdningspenger, av min farmor (på Roksvold, like ved).
Så jeg var egentlig ikke så hypp på, å ha sommerjobb.
Men når Carl og Ulf maste.
(De ville absolutt ha med meg.
Av en eller annen grunn).
Så ble det til, at jeg hadde jordbærplukking-sommerjobb likevel (et par somre).
Og jeg hadde også ekstra-jobb, for min far og farfar (og onkel) sitt firma Strømm Trevare.
Så jeg var vant til å pakke skruer (til køyesenger og vannsenger osv.).
(I tillegg til at jeg hjalp min far, med å levere senger.
I Vestfold, Buskerud, Oslo og Akershus).
Så det var kanskje derfor, at jeg var nøye, når det gjaldt å plukke jordbær (at jeg lot de dårlige bærene ligge igjen).
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Før jeg plukka jordbær, for Sand gård.
Så hadde jeg plukka selvplukk-jordbær, et par steder.
Min mor (og stefar Arne Thomassen) leide en hytte, i/ved Kristiansand, sommeren 1979 (må det vel ha vært).
Og den hytta, hørte til en gård.
Og de hadde også en jordbæråker.
Og min lillesøster Pia og jeg, ble sendt for å plukke, et par kurver, i den åkeren.
(Husker jeg).
Og vi ble også sendt for å hente vann (i en bekk) husker jeg.
For hytta hadde hverken vann eller strøm.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det andre stedet jeg plukka selvplukk-jordbær.
(Før jeg fikk meg jordbærplukking-sommerjobb).
Det var hos min farmor Ågot sin niese Marit Bruserud f. Zachariassen.
Han som hu Marit er gift med, har en gård, i Sande (et steinkast opp fra riksveien/fylkesveien, ved Kommersøya).
Og den jordbæråkeren deres, måtte jeg nesten le av.
Den kunne ikke nevnes, sammen med den jordbæråkeren i Kristiansand (som var mye mer frodig og uten helling).
(Må man vel si).
Det var mye vanskeligere å finne bærene, i Sande.
(Sånn som jeg husker det).
Det var muligens sånn, at de hadde en del ugrass i åkeren, osv.
Noe sånt.
Og bærene var vel mye mindre (sånn som jeg husker det).
Sånn som jeg husker det.
Kristiansand ligger jo en del mil sør for Sande.
Men på Sand gård, så hadde jo greie jordbær.
Og Sand ligger litt lenger nord enn Sande/Bruserud.
For å si det sånn).
Min farmor forsvant inn i huset til Bruserud, mens vi plukka (husker jeg).
Og det ble til, at jeg måtte plukke aleine.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Da min lillesøster Pia og jeg, plukka jordbær, i Kristiansand, sommeren 1979.
Så var det ingen som forklarte oss, hvordan vi skulle gjøre det.
(Vi ble bare sendt bort til åkeren, av vår mor.
Og det var ingen andre der.
Selv om det var en flott solskinnsdag (og åkeren var full av bær).
Sånn som jeg husker det.
Men det kan forresten ha vært sånn, at Pia og jeg plukka der, litt utpå ettermiddagen/kvelden (etter at vi hadde vært med min mor og Arne Thomassen, i Dyreparken (eller Kristiansand sentrum) eller noe)).
Så vi bare plukka noen bær (de største/fineste) her og der, til kurven var full.
Mens på Sand gård, så lærte fru Sand meg, at man måtte plukke _alle_ bærene (unntatt de dårlige) på en plante.
Før man gikk videre til neste plante.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Mer om min slekt sin møbelfabrikk Strømm Trevare (også på Sand) hvor jeg pleide å pakke skruer (som nevnt overfor):
Så hadde jeg intervjua Harald Sand, for Skoleavisa, på Berger skole.
(Dette var mens jeg gikk i fjerde klasse, eller noe.
Så dette var muligens skoleåret 1980/81.
Som bildet overfor er fra).
Og det (at jeg intervjua Harald Sand og Erik Thorhallsson).
Det var fordi at noen i skolegården.
(Jeg lurer på om det var min fetter Tommy sin kamerat Jørn Winters.
Som forresten er sønnen til skoleavis-valgfag-lærer Joakim ‘Namibia’ Winters).
Jørn sa, at Harald Sand og Erik Thorhallsson hadde gjort det så bra, i Donald Duck-lekene.
(Erik Thorhallsson dreiv med kulestøt.
Og Harald Sand dreiv med 800 meter-løping.
Eller om det var 1.500 meter-løping.
Noe sånt).
Og dette var muligens noe tull, fra Jørn Winters.
For det var vel sånn, at Erik Thorhallsson og Harald Sand ikke vant (eller kom på pallen).
Men de kom bare på tiende plass.
(Eller noe lignende).
Så i ‘våre dager’, så ville de nok ikke disse ha endt opp i skoleavisa.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg lurer på om det er sånn, at faren til Harald (som jeg intervjua for Skoleavisa) heter Dag Harald Sand.
Så ‘Gamle-Harald’ (som skrøyt av jordbærene mine) var muligens Harald sin farfar.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det var forresten noen (muligens Per Furuheim) som tiska til meg, i åkeren.
Om at man kunne få fortgang i plukkinga.
Ved å legge de dårlige bærene nederst i kurven (istedet for å kaste/skrote de).
(Noe sånt).
Men da hadde allerede fru Sand klagd på meg (at jeg plukka for raskt, og ikke tok med alle bæra).
Så derfor prøvde jeg bare å plukke, på den måten, som fru Sand hadde forklart.
(Jeg fikk jo uansett husholdningspenger, av min farmor (som nevnt overfor).
Så det var ikke så nøye for meg.
Om jeg fikk 1.000 kroner i lønn (for all plukkinga) eller 800, liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Den hytta, i Kristiansand, som min mor og stefar leide, sommeren 1979.
Det kan ha vært en sånn hytte, hvor det har bodd jordbærjenter (i gamle dager).
(Tenker jeg nå).
Og så var det vel sånn, at gården hadde gått over, til selvplukk.
(Noe sånt).
Og det var vel sånn, at bonden viste oss hytta (den første dagen der).
Og da lå det en død fugleunge, på trappa (husker jeg).
(Det var et fuglerede, over døra, da.
For å si det sånn).
Og jeg hadde fått en veldig tung fotball, i bursdaggave.
(En fotball som Arne Thomassen, fant et eller annet sted, i en landhandel/butikk, på veien.
For å si det sånn.
Og når jeg har drevet med slektsforskning, så har jeg nokså nylig funnet ut, at Arne Thomassen visst bodde i Kristiansand (Kvadraturen) etter at han rømte fra foreldrene i Nord-Norge (før han ble konfirmert).
Så dette (ferien på Sørlandet) var på Arne Thomassen sin hjemmebane, da.
Må man vel si).
Og den fotballen (som Arne Thomassen fant i butikken, og ikke jeg).
Den kasta min lillesøster Pia, mot huet til vår yngre halvbror Axel (som var født noen måneder tidligere) husker jeg.
Og det var såvidt at jeg klarte, å bokse/slå bort ballen.
(Husker jeg).
Og da skreik min mor (på en nervøs/overdrevet/forpint/anspent måte).
Ikke var på grunn av, at den nevnte fotballen, kom rullende (på en helt ufarlig måte) et par meter, fra min mor.
Men min mors skrik, kan kanskje ha vært på grunn av, at hennes (og Arne Thomassen) sin plan, om å muligens myrde Axel, slo feil.
For det kunne kanskje virke som, at disse, prøvde å programmere min lillesøster Pia (som muligens må sies å være litt mongo) til å prøve å drepe Axel.
Ved å bruke tung fotball og død fugleunge, for å liksom programmere Pia, da.
(Noe sånt).
Og når planen til min mor (og Arne Thomassen) slo feil.
(Siden at jeg klarte å slå ballen bort.
Selv om det var sånn, at Pia og jeg lekte/spilte, en slags keeper-lek, som vi pleide å noen ganger leke, i hagen vår, hjemme i Jegersborggate (i Larvik sentrum).
Da var det liksom sånn, at vi spilte med en ‘usynlige’ tverrligger.
(I hagen vår i Larvik).
Og på Sørlandet, så spilte vi også, med ‘usynlige’ stolper.
(For å si det sånn).
Så vi tok det litt på feelingen.
Og hvis Pia kasta ballen for høyt, eller for langt til siden.
Så var ballen utafor (eller over).
Og jeg (som keeper) behøvde ikke, å prøve å redde.
Og akkurat sånn var det, like før min mor skrek.
Pia kasta ballen, både over og til sida for mål.
(Må man vel si).
Så jeg gadd ikke å prøve å redde (for det ble som latterlig, må man vel si).
Men så skjønte jeg plutselig, at den ballen (som Pia hadde kasta) var jo på vei, rett mot huet til Axel (som da var cirka et halvt år gammel).
Og da klarte jeg, ved å reagere raskt (når alvoret i situasjonen gikk opp for meg) å slå/bokse bort ballen (som var en ekstremt tung lærball, må man vel si) da.
Sånn at den ballen, ikke landa i huet på Axel.
(Sånn at han liksom, muligens ville ha slått følge, med den nevnte fugleungen.
Opp til St. Peter.
Som de sier).
Men ballen rulla istedet (på en ikke måte, som ikke var noe dramatisk, vil jeg si) bort mot der min mor stod (litt for seg selv, delvis rundt hjørnet på hytta).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Det var jo sånn (som jeg har blogget om tidligere).
At min mor hadde et eventyr (delte seng) med min far (han overnatta hos oss i Jegersborggate i Larvik) våren/sommeren 1978 (flere år etter at de ble skilt).
(Dette var noen måneder før min yngre halvbror Axel ble født.
For å si det sånn).
Dette var mens Arne Thomassen jobba i Oslo (eller noe).
(Arne Thomassen leide en hybel, av noen folk på Ulvøya, på den her tida, husker jeg.
For han kjørte ut (og tok en snarvei over en slags åker) etter å ha henta tingene sine der (i 1979 eller 1980).
Og da satt min lillesøster Pia og jeg i bilen (en HiAce eller noe lignende, hvor det var plass til tre foran)).
Og det kan jo være, at min far hadde et eventyr med min mor, også noen måneder tidligere.
(Mens vi bodde i Mellomhagen på Østre Halsen).
Og der (mens vi bodde i Mellomhagen) så hadde min mor ganske ofte eventyr (blant annet piknik-stevnemøter) med de lokale tenåringsguttene/ungkarene.
(Husker jeg).
Jeg husker spesielt en som kan ha vært Tom Erik Oxholm (dette var snakk om nokså velfødd tenåringsgutt med lyst hår) som min mor chattet opp, på Hvittensand-stranda, sommeren 1977.
Så det er mulig at han ‘Tom Erik Oxholm’, var faren til Axel.
(For han Tom Erik Oxholm (eller om det var en som ligna) besøkte min mor (og Pia) et par ganger (i Mellomhagen).
Mens Arne Thomassen var på jobb, eller noe.
Og da måtte jeg være ute i hagen (og trille rundt på en fotball, som jeg hadde fått av min morfar).
Husker jeg).
Det er mulig, at Axel sin far Arne Thomassen, ikke kunne ha barn.
For min mor var jo samboer med Arne Thomassen (selv om han i perioder var uke/måneds-pendler) fra 1974.
Men min mor ble ikke på tjukka (med Arne Thomassen) før i 1978.
Og ved å drive slektsforskning, så har jeg funnet ut, at Arne Thomassen var forlovet, med ei Anne Edvardsen (fra Hadeland) på 50-tallet.
Men de ble visst ikke gift.
Så her ligger det kanskje en hund begravet.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her er mer om dette (fra Hadeland 2. oktober 1954):
At Arne Thomassen ikke fikk sin siste samboer Mette Holter, på tjukka.
Arne Thomassen og Mette Holter, ble samboere, i 1981 eller 1982.
(Mener jeg).
Og noen vil kanskje si (for å skøye litt) at Mette Holter allerede da, var ei gammal kjærring (som ikke kunne få barn).
Og jeg søkte på ‘Mette Karin Holter’ på ‘Bokhylla’ nå.
Og Mette Holter fylte visst 80 år, i 2019.
Så Mette Holter er visst født, i 1939.
(Tre år etter Arne Thomassen).
Så da var Mette cirka 42 år, da hu ble samboer med Arne Thomassen.
(Noe sånt).
Så det er mulig, at Mette Holter allerede da, hadde vært gjennom overgangsalderen (og ikke kunne få barn).
Men dette kan jo likevel taes med, som en slags kuriositet.
(Eller hva man skal kalle det).
Mysteriet her, er jo ikke angående Mette Holter (som hadde tre barn fra før, med en italiener (som vel var amerikansk statsborger) ved navn Peter Ancona).
Men mysteriet er angående, om Arne Thormod Thomassen (min mors samboer fra 1974 til 1981) kunne få barn (eller ikke).
(Må man vel si).
Min mor hadde seinere (mens jeg gikk på ungdomsskolen (i Svelvik) noe jeg gjorde fra 1983 til 1986) en leieboer (som vel het Steinar).
(Dette var mens min mor bodde på Tagtvedt.
Hvor hu bodde fra 1981 til 1985.
Var det vel).
Og det var sånn, at min mor en gang ville (under et av mine helge/feriebesøk) at jeg skulle gå opp på rommet til Steinar (dette var min lillesøster Pia sitt tidligere rom, som hu hadde rømt fra, for hu bodde hos min far og hans samboer Haldis (på Bergeråsen) fra våren/sommeren 1982).
Og da fortalte Steinar (eller hva han het) sin historie.
(Husker jeg).
Og Steinar hadde blitt skåret i, med en flaske (under en slåsskamp).
(Fortalte han).
Og Steinar (som minnet om vaktmesteren på Narverud Høvik) okket seg over, at dommeren hadde sagt (under rettsaken) at dette ikke kunne kalles et drapsforsøk.
(Noe sånt).
Siden at våpenet kun var, en knust flaske.
(For å si det sånn).
Så det er mulig, at Steinar (som hadde begynt å hekle/brodere på sine middelaldrende/eldre dager) hadde fått skåret bort sine edle deler, under denne voldshandlingen (som Steinar fortalte meg litt om rettsaken angående).
Og at min mor da trodde, at jeg ville forstå, at Arne Thomassen var evenukk (hadelendingene hadde kanskje kastrert han, eller om noen kinesere, eller noe lignende, hadde vært slemme mot min stefar, under hans sjømann-karriere).
Siden at Steinar var evenukk.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Mer om den irriterende ‘Hvittensand-tenåringsgutten’ (fra ‘Min Bok’):
Det var han, som min katt Pusi (en norsk skogkatt) ble født i kjelleren til (rundt 1976).
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Faren til min uvenn Pål Andre (og de).
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
X antall måneder etter at vi flytta fra Mellomhagen.
Så var min lillesøster Pia og jeg gjester, i Mellomhagen 15A.
For min mor hadde (på en slags sinnsyk måte) hivd Pia og meg, ut av bilen, på Østre Halsen (like ved der Anne Lise Hagen bodde).
Og så hadde min mor kjørt inn til Victoria Hotell, i Larvik sentrum.
For der bodde vår stefar Arne Thomassen (en periode).
Han hadde vel jobbet en periode, borte fra Larvik.
Og da han flytta tilbake igjen (til Larvik) så hadde han visst flytta inn på hotell (istedet for å bo i lag med min mor, noe han hadde gjort, siden 1975).
Så det var vel en slags krise i forholdet, mellom min mor og stefar, da.
(Noe sånt).
Og min mor gjorde dette slemme (må man vel si) å hive Pia og meg ut av bilen, i en gate (full av unger, men likevel) på Østre Halsen.
Og Pia og jeg, var tilslutt aleine igjen, ute i ‘leke-gata’.
(Det andre ungene skulle spise middag, osv.
Noe sånt).
Og vi gikk da og kikka i butikk-vinduene til Samvirkelaget (som var stengt).
(For vi var sultne).
Og det var også litt kaldt.
Så vi gikk videre, i retning av Shell-stasjonen (som tidligere het Gulf).
(For å holde varmen.
Var det vel).
Og da så Pia, at vår tidligere nabo Tor Kristoffersen (fra Mellomhagen 15A) med kone, kom gående mot oss (på fortauet).
Og vi fikk også penger, til å kjøpe potetgull (på Shell) av et eldre par (husker jeg).
Og Tor Kristoffersen sin kone ga meg brødskiver med strø-sukker (husker jeg) for det anbefalte ektemannen.
Og så ringte de/vi min mors foreldre i Nevlunghavn.
Og så hente min morfar Johannes oss, i Mellomhagen 15A.
Og så henta vår mor oss (i ‘NS-huset’ i Nevlunghavn) dagen etter (var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette (fra ‘Min Bok’):
PS 5.
Han James ‘Jim’ Stanley Gordon (som mista dattera si) er visst en slags healer, eller noe lignende (fra Visjon (Alternativt Nettverk) 2/2008):
PS 6.
Hu (Svanhild Teigen) som kjøpte vår bolig (Mellomhagen 15B).
Hu var forresten gissel, i Torp-saken.
(Noe jeg vel har blogget om tidligere).
Og den nevnte Larsen-familien, hadde visst mye små-gjeld, på huset (til min Larvik-klassekamerat Atle Farmen og de sin båt-butikk, blant annet).
Han med all gjelda (som min katt Pusi ble født i kjelleren til) het/heter visst Thor Larsen (så det var visst fler naboer som het Larsen der, eller om avisa kan ha fått navnet feil):
(Selv om det kanskje blir litt morbid, etter det med den brannen.
Og hu Torp-gisselet (Svanhild Teigen) hadde jo det kjøkkenet etter oss.
For å si det sånn).
Jeg husker (fra den første tida der) at min mor babla om noen katter, som var på/ved gårdsplassen vår.
Og det var: ‘Villkatter’ (sa min mor).
(Eller om hu sa: ‘Skogkatter’).
Og min mor heiv brunost-skiver ut til de (fra det kjøkkenvinduet) husker jeg.
Og en svart hunnkatt (og noen kattunger) spiste brunost-skivene, da.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Det var også på det kjøkkenet, at min mortalte Pia og meg, at Elvis var død.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det var også sånn, at min stefar Arne Thomassen truet meg til å spise opp karamell-puddingen (fra meieriene) der.
Selv om jeg ikke likte den desserten (og brakk meg mens jeg spiste).
Men det var kanskje sånn, at karamell-pudding, var det beste som fantes, på den tida Arne Thomassen (som var født i 1936) vokste opp.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Det var også sånn, at en jul der.
Så fikk jeg og Pia hver vår julekalender.
Og den var det sjokolade i.
(Sånn som jeg husker det).
Og den kalenderen lå (eller hang) på kjøkkenet.
Og jeg var veldig glad i godteri.
Så den første desember (var det vel) så spiste jeg opp alle sjokoladene (husker jeg).
(Noe jeg mente at jeg kunne gjøre, siden at det var min kalender, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
På dette kjøkkenet var det, at jeg fikk brødskiver med sukker (etter at vi hadde flytta til Larvik sentrum) av kona til Tor Kristoffersen (som min lillesøster Pia sa at var politimann) før vår morfar Johannes, kom og henta Pia og meg (fra Østlands-Posten 11. januar 1988):
(Samme link som overfor)
PS 15.
Jeg lurer på om det var sånn, at jeg først hadde dette rommet, og så bytta jeg etterhvert med Pia (muligens etter at Arne Thomassen hadde pussa opp der, mens vi bodde (i flere måneder) i Skreppestad-blokkene (vi leide muligens Thor Herman Christensen og dem sin leilighet) en snau kilometer unna):
(Samme link som overfor)
PS 16.
Gordon-paret fikk så en ny datter (Maria) som ble en slags kjendis i England, siden at hu ble brukt til å fronte en kampanje, fra BBC, for å få folk til å bli organ-donører (fra Østlands-Posten 7. november 1989):
Som jeg postet om på Facebook (og bloggen) her om dagen.
Så var det sånn, at min mors yngre bror Martin, ble gift med Einar Kjerulf-Hansen (som var kasserer på Engene Dynamittfabrikk, som ble grunnlagt av Alfred Nobel) sin eldste datter Ann, i 1980.
Og jeg skrev i Facebook-posten (på Hurum Historielag sin Facebook-side).
At disse var et par, i flere år, før de gifta seg.
Og jeg husker dette paret, fra 70-tallet.
Dette var da jeg bodde hos min mor (og stefar Arne Thomassen) i Mellomhagen, på Østre Halsen.
Noe jeg/vi gjorde, fra våren 1976 til våren 1978.
(Var det vel).
Så denne episoden jeg husker, kan for eksempel ha vært, fra høsten 1977 (da jeg nettopp hadde fylt sju år).
(Noe sånt).
Martin og Ann kom på døra.
Og de ville at jeg (og min lillesøster Pia) skulle være med dem, på stranda Hvittensand (cirka en kilometer unna).
For å leke med en drage.
(Husker jeg).
Og disse folka (Martin og Ann) var veldig høye (sammenlignet med meg, som sju-åring).
(Husker jeg).
Jeg husker at jeg nesten fikk kink i nakken, når jeg prøvde å glane opp på de, for å skjønne, hvem disse folka egentlig var.
(Jeg visste egentlig hvem Martin var.
Men besøket deres (og at min mor ikke skulle være med) kom kanskje litt brått på meg, da.
Noe sånt).
Og jeg kikka opp på trynet/huet til Martin (husker jeg).
Og så kikka jeg opp på trynet/huet til Ann.
Og da blei det nesten kjedelig, å kikke opp på Ann (mens vi gikk) husker jeg.
For Martin og Ann så nesten like ut.
(Sånn som jeg husker det).
Begge hadde den samme hårfrisyren (langt hår som flagra i vinden).
Og begge hadde den samme mørke hårfargen.
(De kunne kanskje ha passert for å vært to italienske søstre (hvis man bare så på huene dems).
Noe sånt).
Og begge hadde langt hår.
(Som nevnt overfor).
Og begge (eller ihvertfall Ann) gliste (med en mer eller mindre feilfri perlerad) mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det med sjølve dragen, var forresten en historie for seg.
For snøret (til dragen) røyk.
(For det var ganske mye vind den dagen.
For å si det sånn).
Og dragen fortsatte å stige/gli høyere og høyere, på himmelen.
Nesten som en ørn.
(Noe sånt).
Så den dragen havna kanskje i huet på en danske (eller en svenske) til slutt.
(Når den etterhvert falt ned igjen, da.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Ann sin mor (som visst var fra Stockholm) hadde kortere hår enn Ann (men cirka samme hårfarge) vil jeg si (fra Fremtiden 18. januar 1972):
Det var jo sånn, at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.
Og så ble min far stjålet av en slags tater-familie (lurer jeg på om de kan være) ved navn Brekke/Humblen/Snoghøj.
(Som bodde et steinkast unna den Strømm Trevare-leiligheten (i Hellinga, på Bergeråsen).
Hvor min far bodde, på den tida jeg flytta tilbake igjen til Berger.
Høsten 1979).
Og så ble det sånn, våren 1982 (var det vel) at min lillesøster Pia, også skulle bo, hos disse taterne (Haldis Humblen og de) etter å ha rømt fra min mor i Larvik (husker jeg).
Og mens både Pia og jeg bodde på Berger (et steinkast unna hverandre).
Så ble det avtalt (av min far) at Pia og jeg, skulle besøke Martin og Ann, på Sætre.
Og det kan kanskje ha vært sommeren 1982 (eller noe).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Da Pia og jeg, var på besøk, hos Martin og Ann (på Sætre).
Så var det sånn, at den populære TV-serien: ‘I ville vesten’ ble visst, den første eller andre kvelden.
Og da kunne man muligens merke, at Ann hadde svensk mor (og at Martin hadde dansk mor).
(Må man vel si).
For Martin og Ann mente, at Pia og jeg, skulle få lov til å se en oppsummering (for nye seere) som var, på begynnelsen av TV-programmet (og som varte, i kanskje et kvarter).
Og så måtte vi legge oss (før hoved-delen av programmet begynte).
Mente Martin og Ann.
Men da forklarte Pia og jeg, at hjemme på Berger, så fikk vi lov til, å se hele programmet.
(Jeg fikk ikke forklart, at jeg ble tvunget til å bo aleine.
Og at Pia bodde nede hos taterne.
For det var sånn, at jeg var nesten som et vrak, da Pia flytta etter meg til Berger (etter å ha bodd aleine, fra jeg var ni år, til jeg var elleve år).
Så derfor spurte jeg Pia, om hu ville bo i lag med meg, i Leirfaret (hvor min fars nye jobb-leilighet (hvor jeg bodde aleine) lå).
Og da svarte ikke Pia noe (sånn som jeg husker det).
Men det ble til, at hu ble boende, nede hos taterne, i 6-7 år (før hu så flytta opp til meg (i lag med Cecilie Hyde) skoleåret før jeg flytta til Oslo, for å studere (høsten 1989)).
For å si det sånn).
Og da ga faktisk Martin og Ann seg.
Pia og jeg fikk lov til å se hele TV-programmet.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette (fra Arbeiderbladet 31. juli 1982):
At når jeg var på besøk, hos min mor i Larvik (for eksempel).
(På begynnelsen av 80-tallet).
Så pleide jeg å gå rundt, hele lørdags-formiddagen, i butikkene, i Larvik sentrum.
(Og bruke opp noen lommepenger (20-40 kroner kanskje, noe som tilsvarer cirka 100-200 kroner, i dagens pengeverdi) som jeg pleide å få, av min far.
For å si det sånn).
Men jeg var ikke noe kjent, på Sætre.
Men Martin og Ann, hadde visst kjøpt noe smågodt (på en kiosk) dagen før (eller noe) at Pia og jeg dukka opp der.
Og smågodtet lå, i en skål.
En skål som minna litt, om en hundeskål.
(Må man vel si).
Og Martin og Ann sa, at dette godteriet kunne Pia og jeg ete.
For de var ikke så glad i søtsaker.
(Sa de).
Men jeg husker at jeg lurte på, om bikkja (som Ann muligens kan ha arvet etter sin far) hadde sleika, på godteriet (som var for tilsvarende hundre kroner kanskje, i dagens pengeverdi).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg har tidligere blogget om.
At hunden til Martin og Ann, muligens kan ha vært en engelsk setter-hund, ved navn Rex, som min stefar Arne Thomassen (og min mor) kjøpte rundt 1975 (da vi bodde i en hytte, i Hvattum/Brunlanes).
Men det var visst også sånn, at Ann sin far (Einar Kjerulf-Hansen) drev og avlet opp hunder (eller ihvertfall hadde de, på hunde-utstillinger).
Så den nevnte hunden (som Martin og Ann hadde, rundt 1982) kan også ha vært en av faren (som døde i 1975) sine gordon setter/setter-hunder (som han hadde dødd fra).
Hunden til Martin og Ann, var en hann-hund (husker jeg).
For den var sånn, at den liksom begynte å ‘hump-e’ på folk.
(Husker jeg, at min lillesøster Pia lo av (utafor huset til Martin og Ann).
For å si det sånn).
Nå har ikke jeg hatt hund selv.
(Det var min stefar og mor, som hadde hund (på 70-tallet).
Og ikke jeg selv.
Og den hunden (Trixie) som min yngre halvbror Axel hadde, på 90-tallet (som han fikk det året jeg leide av hans far og stemor).
Det var en tispe.
For å si det sånn).
Så dette er ikke så lett å blogge om.
(Må jeg si).
Men man kan kanskje lure på, hvorfor Martin og Ann, ikke fikk noen avkom, iløpet av de årene (det var ihvertfall fra 1978 til 1982) som de var sammen.
Jeg vet ikke om Ann og/eller Martin likte bedre, å kose med bikkja.
(For å si det sånn).
Det var vel antagelig ikke sånn.
Dette (at Ann og Martin var sammen/gift) var i overgangen mellom hippie-tida og jappe-tida.
Og under hippie-tida (på 60/70-tallet) så sa jo folk/damene: ‘Make love not war’, osv.
Så det var nok ikke sånn, at Ann (og Martin) var pripne (med sine ‘hippie-frisyrer’ osv.) hvis jeg skulle tippe.
Så de er/var nok ganske sofisitikerte.
Og Ann kan muligens ha brukt p-piller (eller noe lignende).
(For å si det sånn).
Og Martin er liksom ‘stuck’ i denne tida (60/70-tallet) kan det virke som.
For han har fortsatt sin hippie-frisyre.
(Ihvertfall sist jeg så han.
Noe som var sommeren 2005).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Grunnen til at jeg ikke veit, om hunden til Martin og Ann (i Sætre) var Rex (som min stefar/mor kjøpte i 1975) eller ikke.
Det var, at det var en slags morsk tone (må man vel si) i hjemmet til min mor (og stefar) på 70-tallet (da vi bodde på forskjellige steder i Larvik-området).
Min stefar Arne Thomassen kunne være rimelig morsk.
(For å si det sånn).
Og min mor kunne være nokså streng/gammeldags, da.
(Noe sånt).
Så man måtte noen ganger, liksom hale ordene ut av de.
(For å si det sånn).
Og det var ikke alltid, at man kom så veldig langt, da.
(Må jeg si).
Men jeg mener å huske, at min mor en gang sa (rundt 1976) at Martin hadde fått Rex.
Og jeg lurer på om det var sånn, at Martin og Rex, en periode (rundt 1976) bodde sammen, i etasjen over Arne Thomassen sitt kontor, i Nansetgata (i Larvik).
(Og at Martin brukte Rex, på jakt.
Eller noe lignende).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Jeg husker bare Martin og Ann (som par) fra to episoder.
(Nemlig i 76/77/78.
Da de ville leke med drage, på Hvittensand.
Og i 82/83.
Da Pia og jeg besøkte de, i Sætre).
Men det var jo sånn (som jeg har blogget om tidligere).
At Martin (etter å ha kjørt ihjel en ‘MC-kamerat’) gikk på noe slags skogbruks-utdannelse i Telemark (like ved der Ann og de hadde hytte/slekts-bolig).
Og Martin ble etter Ann sammen med Helle Biseth.
(Min mormor Ingeborg (Martins mor) sendte noen penger, til Helle Biseth, i mai 1987.
Ifølge min mormors testamente).
Og Ann ble konfirmert, i 1971.
(Ifølge ‘Bokhylla’/Fremtiden 28. april 1971).
Så det er mulig, at Martin og Ann, var et par, fra cirka 1971 til cirka 1987.
I Ville Vesten (muligens en slags sesong to) ble også vist, på NRK, sommeren 1983, så det kan også ha vært det året, som Pia og jeg, besøkte Martin og Ann (fra Samhold-Velgeren 28. juli 1983):
Jeg flyttet jo fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979 (mens jeg gikk i tredje klasse).
Og min far pleide da også, å jobbe litt, på fritiden.
Og jeg pleide å spise middag, på Sand, etter skolen.
(Pluss at jeg pakka skruer osv., for Strømm Trevare.
Og jeg gjorde forefallent fabrikkarbeid.
Og var med på levering av køye/vann-senger, som de dreiv med på den tida).
Og mens min far jobba overtid, så pleide jeg å chatte litt, med min farfar.
Og en gang (i 1980 deromkring) så sa han, at han hadde blitt intervjuet av en journalist en gang.
Men at han ikke kjente igjen, det han hadde sagt.
Jeg tror ikke det var sånn, at de jobba fra 7 til 20 (hver dag).
Min far gjorde kanskje det (noen ganger).
Men da jeg bodde der, så jobba min far (som regel) fra 9 til 17/18.
(Før han ble stjålet av Humblen-familien.
Og begynte med vannseng-butikk i Drammen).
Og min farfar (og onkel Håkon) jobba fra 9 til 16 (sånn som jeg husker det).
(Dette var forresten på den nye fabrikken.
Dette var en mye større fabrikk (på tomten nevnt i artikkelen) som var i full drift, på den tida jeg ble født (i 1970)).
Så den båten lagde nok min far, etter at min farfar gikk hjem (klokka 16).
(Hvis jeg skulle tippe).
Min farfar hadde jobba for Jebsen.
Og de var visst i front (ihvertfall på deres svenske fabrikk) når det gjaldt å gi lørdagsfri til arbeiderne.
Så min farfar var nok vant til å ha fri lørdag og søndag.
Og da satt han nok og løste kryssord, osv.
(Som på den tida jeg bodde der).
Og så jobbet min far, på båten osv., på kvelden og i helgene, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Det står også i artikkelen, at min farfar hadde _to_ sønner.
Men han hadde egentlig tre.
Min far er den eldste (født i 1944).
Og så er det Håkon (som visst nå kaller seg Haakon) som er født i 1946.
Og så er det Runar (som har jobbet som tannlege i Ås, i bortimot 50 år) som er født rundt 1952.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Når det gjelder de nevnte sovesofaene (som ble stoppet i Svelvik).
Så var det nok Jensen Møbler (som seinere har blitt veldig kjent, for sine madrasser) som skulle ha disse.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og de tok etterhvert over på Sand (må man vel nesten si) og bygde en svær fabrikk, der min farfars første fabrikk (den i artikkelen overfor) var.
Og så har de utvidet mange ganger.
Sånn at den idyllen, som jeg mer eller mindre vokste opp i der (på Sand/Roksvold) med gresshoppe-spill og markjordbær (om sommeren) er borte.
(For det var litt som at min fars foreldre bodde, i huset på prærien.
Det var bare skog og jorder/humlehager, på nabotomtene.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det står i artikkelen overfor, at min farmor hjalp til, med produksjonen.
Men jeg bodde på Berger, i bortimot 20 år.
(Selv om jeg bodde hos min mor (etter at hu flytta til Larvik) fra 1973 til 1979.
Men også i den perioden, så var jeg en del på Sand/Roksvold, i ferier.
For å si det sånn).
Og jeg kan ikke huske, å ha sett, min farmor, nede på verkstedet, en eneste gang.
Men hu var veldig flittig, i min fars foreldre sitt bolighus (som lå like ved fabrikken/fabrikkene).
Min farmor vaska gulvene minst en gang hver dag, osv.
Og alt var alltid helt strøkent der.
(Må man vel si).
Og min farmor var visst noen ganger på hvilehjem (og seinere dro hu aleine, på buss-ferie-turer, til Mellom-Europa, osv.).
Så hu hadde nok med matlaging og husstell (som hu tok veldig nøye).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det står at min farfar jobbet for Jebsen, i 37 år.
Min ifølge min farfars yngre bror Idar Sandersen.
(Som min far mente at jeg burde ringe (og snakke med om slektsforskning osv.) da jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014)).
Så jobbet min farfar først for en hotell-eier ved navn Kristian Andresen.
(Selv om han Andresen (fra Hole) vel også var smed (for Jebsen).
Så det er mulig at min farfar da ble med Andresen på jobb, på tekstilfabrikken.
Men at Idar (som døde for bortimot ti år siden) ikke klarte å forklare dette.
Noe sånt).
Andresen sin sønn (som var heste-transport-sjåfør, for Jebsen, og kjørte ullteppene ned til Berger havn).
Han var gift, med min farfars mor (som forresten var halvt svensk) sin søster Ragnhild.
Og da Øivind og dem sitt hus brant ned (de var fiskere, og delte hus med Øivind sin onkel sin familie) på Arnestø/Holmsbu.
Så fikk visst Øivind lov til å flytte, til Berger (og sin tante der).
(Det er mulig at dette var straff, fordi at det var min farfar som starta brannen.
Det kan man kanskje lure på.
Det var mange ting, som min fars foreldre ikke prata så mye om (selv om jeg besøkte dem hver dag etter skolen (for å få i meg noe middagsmat og noen ganger jobbe litt) i flere år).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det stod i artikkelen, av min farfar først prøvde å starte verksted, i lag med en ‘venn’.
Men det var sånn, at min farfar etterhvert også ble sløydlærer vel, for Jebsen/Berger sin skole.
Så min far (og hans brødre) vokste opp, i samme hus, som lærer-paret (og deres datter Ingeliv) på Berger.
Og over veien (i Fjellsbyen, som det heter) så bodde det en brite.
Nemlig Eastwood.
For det var sånn, at når de på Berger fikk tekstil-maskiner fra England.
Så fulgte det som regel med en brite (Eastwood og Bullen) som trengtes, for å montere sammen disse maskinene.
Og det var vel sånn, at Jebsen/Berger da ikke uten videre, kunne sende disse britene tilbake igjen (til England).
Så Eastwood fikk bli stampe-mester (ved den ene tekstilfabrikken) var det vel.
Og når min farfar etterhvert ble snekker for Jebsen.
(Min farfar og de (i Holmsbu) pleide visst å snekre tønner, til å ha sild i (som de fisket selv, som nevnt).
Så å snekre stamper (til å ha tekstil-varer i) ble muligens mer eller mindre det samme.
Noe sånt).
Så jobbet muligens min farfar, med han nevnte Eastwood (fra Stalybridge utenfor Manchester) som overordnet.
(Noe sånt).
Og så var det vel sånn, at min farfar og en Eastwood-sønn (Philip) skulle starte fabrikk.
(Dette var for å lage tre-kasser, til Sand/Strømm sine bønder.
Sa min far en gang (på telefonen).
Mens jeg bodde i England).
Og så døde muligens han Philip, før de fikk lov til å importere maskiner (av myndighetene).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det første snekkerverkstedet lå visst, i det mørke bygget ved siden av Systua (hvor min far en gang (etter å ha først diskutert litt med onkel Håkon) henta en haug med gamle Donald-blader (på loftet) noen dager/uker etter at jeg flytta tilbake til Berger, høsten 1979):
At i tillegg til sovesofaene, køyesengene og vannsengene.
Så hadde min farfar eneretten, til å produsere elementer, til Jensen Møbler sine madrasser.
Men det var sånn (husker jeg) på 80-tallet.
At min far heller ville lage vannsenger, osv.
(Og han ble også stjålet av Haldis Humblen (og hennes sønn Jan Snoghøj).
Og drev derfor etterhvert mest med en vannseng-butikk i Drammen).
Men den retten, til å produsere elementer (eller ‘skjeletter’ som avis-artikkelen kaller det).
Den er kanskje verdt mye penger (som min far da vel må sies, å ha kasta bort).
Ettersom at Jensen-madrassene har blitt så kjent, over hele verden.
(Det er visst sånn, at til og med det kjente varemagasinet Harrods, i London, selger/solgte Jensen-madrasser.
Og at rike folk, over hele Europa (må man vel si) sover i disse madrassene/sengene, til Jensen (som nå har blitt kjøpt opp av det svenske firmaet Hilding Anders (som har fortsatt å bruke varemerket: ‘Jensen’).
Så man kan kanskje si at min far da dummet seg ut.
(Når han ikke ville lage disse ‘madrass-skjelettene’/elementene).
Men det er mulig, at Jensen Møbler ville ha tynet min far/oss.
Og min far sa ganske tidlig (mens han/vi satt i huset til min fars foreldre, og chatta med min farfar, i en pause fra arbeidet nede på verkstedet).
At jeg skulle jobbe i næringslivet, i Oslo-gryta.
(Istedet for å jobbe, som selvstendig næringsdrivende.
For det var et slit/herk, mente min far.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Mer om at min farfar muligens må sies, å ha skutt gullfuglen, siden at han hadde eneretten til å produsere treverket/’skjelettene’, til Jensen-madrassene (som seinere har blitt kjempe-populære) med mer (fra DT/BB 5. juli 1968):
Så husker jeg en slags cabin cruiser, som han hadde, på midten av 70-tallet.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så bodde min mor, min stefar Arne Thomassen, min lillesøster Pia og jeg, i Mellomhagen (på Østre Halsen) fra 1976 til 1978.
Og en dag, så jagde min mor Pia og meg ut, for å leke (mens Arne Thomassen var på jobb).
Og da vi gikk rundt hus-hjørnet (for å gå ut innkjørselen vår, og ut i sjølve Mellomhagen).
Så sprang plutselig min far og onkel Runar mot oss.
(Som lyn fra klar himmel).
Og Runar løftet opp meg, og min far løftet opp Pia.
Og så heiv de oss inn i en Mercedes (som min mor visst ikke hadde sett) i oppkjørselen vår.
Og der (i et barnesete, i midten av baksetet) så satt Runars eldste datter Heidi (som var født i 1975, og som da var cirka to år gammel, eller noe i den duren).
Og så kjørte vi avgårde til Strømm/Roksvold/Sand, da.
Og dagen etter (var det vel muligens) så kjørte min far, i båten (med Pia og meg ombord) til Båtfestivalen i Holmestand.
(Ihvertfall var det til Holmestrand.
Dette var muligens før båtfestivalen sin tid.
Selv om det var mye båter på fjorden, den dagen/helgen (husker jeg).
Men det kan muligens ha vært fordi at det var fellesferie.
Noe sånt).
Og så drakk min far seg full, på en pub (eller hvor det kan ha vært).
Og en ‘random’ kar (som kanskje minnet litt om min ungdomsskole-klasseforstander Aakvåg) hang seg opp i, at Pia og jeg var aleine på båten.
Og han karen henta min far.
Og min far spurte Pia og meg, om vi syntes at han var dum.
(Han var da full).
Men vi roet det ned, og sa at det ikke var sånn ment.
(Vi var bare urolige/redde (og kjedet oss litt, i båten).
Vi hadde ikke vært noe særlig i Holmestrand før.
Og vi var aleine på en båt (som lå ved en gjestehavn) etter å ha blitt kidnappa, da.
For å si det sånn).
Og dagen etter, så kjørte vi lenger sør i Vestfold (med båten).
Og møtte min fars kamerat/tidligere nabo Ernest Eastwood (og hans unger Frank og Anne) ved Tjøme (var det vel).
Det var forresten sånn.
At da vi kom til Holmestrand, så havnet min far nesten i en diskusjon, med et par tenåringsjenter, om hvem som hadde kjørt raskest, fra Drammensfjorden til Holmestrand.
(Husker jeg).
Min far skrøyt til marina-mannen.
Og de to tenåringsjentene begynte å furte (må man vel nesten si).
For de mente at båten de hadde vært i, hadde kjørt minst like raskt, da.
jeg har drevet med slektsforskning, og jeg har funnet ut, at dere har oppkalt en vei (Rådmann Ribsskogs vei) etter min morfar Johannes Ribsskog.
Og dette må jeg nesten klage på.
Det har seg sånn, at deres lokale bygdehomo Andreas Meeg-Benzen (som har flytta ned til Østlandet).
Han har lagd helvete for meg, som politi-advokat, og ilagt meg et besøksforbud, mot ei dame jeg aldri har møtt engang.
(Min nevnte morfar ga min mor et hus i Jegersborggate 16, i Larvik, på slutten av 70-tallet.
Og så fikk min mor en sønn med en ny mann (Arne Thomassen) og jeg fikk flytte til min far på Berger.
Og det var også på grunn av at en kar ved navn Egil ‘Tin-Tin’ Hansen og ei fleskejente ved navn Laila, hadde jaget meg rundt, på varemagsinet Domus (når jeg skulle gjøre innkjøp for min mor, etter at min yngre halvbror Axel ble født).
Begge disse (Tin-Tin og Laila) var et par år eldre enn meg.
Og jeg syntes at jeg en gang la merke til, at ei som jobba i pølsebua nederst i Nanset-gata (overfor buss-stasjonen) ligna på hu Laila (det kan ha vært storesøstera eller mora).
Så hu Laila har muligens fått masse potetstappe-rester og pølse i brød-rester, som har vært igjen etter kundene.
Og så har hu blitt veldig fleskete, og nesten som et monster, for gutter (som meg) som var et par år yngre.
Og da jeg besøkte min mor, en helg, etter at jeg flytta til min far.
Så var min mor ute på handletur (eller noe) og min lillesøster Pia slapp inn Laila.
Og hu Laila kilte meg da (jeg var kanskje ti år gammel) på mine edle dere, i kanskje et kvarter.
Så hu har begått overgrep mot meg (rundt 1980) mener jeg.
Og så har jeg seinere funnet ut, at hu tok selvmord i 2007 deromkring.
Og jeg skreiv til dattera (for jeg har skrevet memoarer, og har bonus-materiale på min blogg).
Og så har hu dattera mange år seinere anmeldt meg, og jeg har fått besøksforbud.
Og jeg er nå 53, og har aldri hatt noe på rullebladet før.
Så dere bygdehomo Benzen, har ødelagt livet/fremtiden min (vil jeg si).
Som jeg har forklart til mine slektninger i Dørumsgaard-slekten (min mors tremenning Terje Dørumsgaard) så har jeg planer om å flytter til for eksempel Canada eller USA.
Men det blir vanskelig, med den dritten deres (eller til deres bygdehomo Benzen) på rullebladet.
Så det må jeg klage på.
Tin-Tin og Laila var i en gjeng.
Og jeg lurer på om min lillesøster Pia ble misbrukt av Tin-Tin rundt 1978 (da han ville leke politi og røver) så Pia har muligens blitt med i den gjengen (hu slapp jo inn hu Laila, blant annet).
Og jeg husker at min mor, likte tenåringsguttene i Larvik.
Vi bodde i Mellomhagen (på Østre Halsen) fra 1976 til 1978, og en som jeg har lurt på om kan ha vært Tom Erik Oxholm, ble venn av min mor.
Han skulle drive med noe hemmelig (sammen med min mor og Pia) inne i huset (min stefar Arne Thomassen jobbet ofte i Oslo) mens jeg skulle spille fotball (for meg selv) i hagen vår.
(Og det var bare forbokstaven.
Min mor hadde også en tenåringsgutt-venn, som dro oss med på picniq-er osv (etter forslag av min mor) når min stefar jobbet i Oslo).
Og i Jegersborggate, så ble min mor kjent med en tenåringsgutt, som bodde i Josefinegata, og som hu brukte som barnevakt (for Pia og meg).
Og en gang ble jeg sendt til en biljard-bule, i samme gate som Domus (muligens Prinse-gata).
Og en albaner (eller noe) var kro-vert.
Og han mente visst, at gutter, ikke skulle være ute, etter klokka 18.
(For sånn var det kanskje i Albania, eller Pakistan, eller hvor han skumlingen var fra).
Og barnevakten var helt med.
Han var helt i albaneren sin makt (kunne det virke som).
Og sa det samme, til meg, at jeg måtte ikke være utendørs så seint.
Enda det var min mor som hadde sendt meg.
(Det bryr visst ikke muslimer seg om.
Hva kvinnfolk sier/gjør.
Se de ignorerte at det var min mor som hadde sendt meg).
Så det kan ha vært at Tin-Tin og Laila var i han albanske biljard-bule-innehaveren sin gjeng (at han tok over blant sine gjester, som var tenåringsgutter, osv., siden at de kanskje skyldte han penger etterhvert).
Og at dette er albansk mafia, eller noe.
Og den biljardbula hadde en enarma banditt, husker jeg.
Og det nevnte jeg for min farfar (jeg flytta til min far noen måneder seinere, høsten 1979).
Og det var ikke lov i Norge, mente min farfar (å ha enarma banditt, i buler, eller andre steder).
Så han Jørn Lier Horst (eller faren/onkelen hans) har kanskje sagt, til sine kolleger, i Larvik-politiet, at de ikke ønsket å hente den enarma banditten, for de syntes at han albaneren var så skummel.
Og så har kanskje han albaneren tatt over da.
(Noe sånt).
Og jeg kan tenke meg, at dere bygdehomo Andreas Meeg-Benzen er svartsjuk.
For jeg har som sagt slektsforskning som hobby.
Så jeg har fulgt med litt, på ståa hos dere.
Og dere har visst en regel, som sier, at kun kvinnfolk kan få gater/veier oppkalt etter seg.
Med unntak av min morfar (for min mormor hadde tigget, om at dere skulle oppkalle en vei etter han (som lovet på 50/60-tallet) i en lokal-avis.
Og han Bentzen er jo fra oppe i Gokk (som de sier).
Så han tørr kanskje ikke å ta den helt ut, og bli kvinne (med innover-tiss) som enkelte andre homser gjør (er det noen ganger om, i aviser og på TV).
Og så lever han Benzen i sitt eget helvete, da.
Og han hater Ribsskog-folk.
For han vil også ha en vei oppkalt etter seg.
Så jeg foreslår, at dere heller bytter navn, på Rådmann Ribsskogs vei, til Bygdehomo Benzens vei.
Eller til Homsejævel Benzens vei.
Så blir kanskje han litt snillere.
For dette sovjetstat-besøksforbudet hans, ødelegger livet mitt (må jeg si).
(Jeg er en lovlydig borger, og et karriære-menneske (som blant annet min morfar).
Men jeg har overhørt (i 2004) at jeg er forfulgt av mafian.
Og jeg ble utsatt for et mordforsøk, på min mors yngre bror Martin (som ble født i deres kommune, i 1955) sin gård, i Kvelde, i 2005.
Og politiet nekter å etterforske.
Og det har begått knefall overfor de kriminelle, på mange forskjellige måter (ved å nekter å tjene meg osv. og nå seneste dette latterlige/meningsløse/destruktive besøksforbudet deres, mot ei kjedelig fregne-jente, som jeg aldri har hatt noe interesse av engang, for jeg liker best blondinner (og ikke kjedelige brunetter) og jeg går heller aldri på døra til folk, eller noe i den duren, må jeg si).
Så dette må jeg klage på.
Vennligst gi heller denne jævla veien til han homsen deres Meeg-Benzen.
Så roer kanskje han seg litt, i sin fjolle-tilstand (må man vel si).
mens jeg har med politi å gjøre, så kan jeg sende en bekymringsmelding, tenkte jeg.
Jeg har nevnt min førstegangstjeneste på Terningmoen (i infanteriet).
Og mens jeg var der, så ble jeg brukt som ukehavende.
(Muligens fordi at jeg jobba et år på Matland/OBS Triaden, i et friår fra NHI.
Og der ble jeg brukt litt som leder.
Blant annet så var jeg pauseavløser, i helgene, og pleide å avløse alle kassadamene, når de skulle ha pause (for det var køer nesten som på Ikea på 70-tallet der, i helgene).
Og jeg satt også litt en kassaleder-bu der, noen få økter, når kassaleder Carmen slutta).
Og når jeg var ukehavende (sommeren/høsten 1992) så hadde jeg som en av oppgavene, å avlevere vaktstyrken, til daghavende offiser.
Og en av vakt-soldatene var Ove Grønvold husker jeg (for han tøysa med daghavende, for Grønvold tok ekstra mye olje på AG-en, for da trodde han at daghavende ville sky å inspisere han, for han trodde at daghavende ikke ville ha olje på seg).
Og Grønvold har vært i avisa etter militæret, for han har smugla narkotika.
Og de siste ti årene, så har han visst bodd, i en selv-bygget tipi, i Tusse-skogen, i Drøbak/Frogn/Follo.
Og så har han skifta navn til Ove Onkli (av en eller annen grunn).
Og så pleier han å oppdatere, på sin Facebook-side, flere ganger hver dag.
Men nå har han ikke oppdatert siden november.
Så jeg lurer litt på om Sibir-kulda (som vel er ekstra fæl i år) har kverka han.
Så om han ligger dau i tipien sin.
Om dere hos politiet kunna ha sjekka det.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg har også vært fått sånn forsker-lisens, her om dagen, hos Nasjonalbiblioteket.
(For jeg driver med slektsforskning, osv.).
Og da fant jeg det jeg nevnte.
Nasjonalbiblioteket kjøpte min bok: ‘Jenny Skavlan i Finland’ i 2013.
(Jenny Skavlan tulla med meg, på TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012.
Og hu tulla med kjempemange.
Jenny Skavlan tulla også, med ei kunstner-dame (Marianne Aulie, eller noe) som bodde i New York.
Og hu begynte å tulle tilbake.
Så jeg tenkte at det kan jeg også gjøre.
Og så lagde jeg en tegneserie, som dumma ut Jenny Skavlan (for å være mest kjent, i utlandet (våre nabo-land) som Grandiosa-reklame-modell/dansøse).
Og i den boka, så var bare en av tegneseriene om Jenny Skavlan.
Jeg har også laget en tegneserie, om da jeg ble utsatt for overgrep, av hu mora (Bølle-Laila) til hu (Henriette Moen Larsen) som har anmeldt meg, og som ‘politi-nordlending-homsen’ fra FRP, liksom har adlydt, i og med at politiet har ilagt meg et besøksforbud, mot henne.
Enda jeg er 53 år, og har aldri vært utsatt for noe lignende tidligere.
Og jeg liker best blondiner.
På 80-tallet, så sa vi, at brunetter var kjedelige, og hadde ‘kommune-farget’ hår (sånn som jeg husker det).
Så det var blondiner som var tingen.
(For å si det sånn).
Så hu kjedelige brunetta (Henriette Moen Larsen) med alle de stygge fregnene (hvis det er lov å si) er ikke jeg så interessert i egentlig.
Og jeg pleier heller ikke å plage folk, ved å gå på døra dems (annet enn når jeg hadde en ekstrajobb som Chinatown-expressen bud, i Oslo Vest og Bærum, vinteren 1996, for å si det sånn).
Så her får dere skjerpe dere.
Og slutte med dette Sovjetstat-tullet/justismordet deres.
Jeg er 53 og har aldri hatt noe på rullebladet.
Og så kommer dere (politiet) rekende, med dette klamme tøyset deres nå (det var også noe lignende under pandemien, en helt absurd anmeldelse fra VG).
Hva hvis jeg har tenkt å etablere meg i USA (jeg har faktisk nok studiepoeng til å få en bachelor-grad).
Da kan dette ødelegge.
Og det var også noe lignende, da jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).
Jeg fikk en advarsel, for jeg klikka, fordi at advokater og politi der, ikke ville etterforske en arbeidsak jeg drev med.
Og så kom det masse ‘russiske’ tulle-mailer, som ble sendt til min jobcenter-kontakt Sarah Bamber (i Aintree) under pandemien.
(Disse mailene ble sendt i mitt navn.
Og de skremte hu nevnte Jobcenter-dama).
Og da sa han sleipe aktoren (en sånn erke-typisk britisk overklasse-kar) alltid i de parodi-aktige rettsakene (hver domstolene eller advokatene mine eller politi der skjønte spoofing/swatting/identitetstyveri) alltid helt til slutt, i rettsakene, at jeg hadde fått en ‘caution’, i 2009 deromkring (cirka fire år tidligere).
Så dette gjorde at ingen ville høre på meg der seinere.
Så hvis det besøksforbudet blir stående, så kan det føre til noen lignende her i landet (med justismord på justismord) tenker jeg.
Og jeg har funnet ut, at han som skrev besøksforbudet (Andreas Meeg Bentzen) er fra nevnte Hadsel (hvor min morfar var rådmann, på 50/60-tallet).
Så når det er både Hadsel og Bentzen (Heidi Beate Bentzen var min svigerinne liksom, i mange år, selv om hu min yngre halvbror Axel ikke var gift).
Da må jeg si, at han fysaken/FRP-politkeren er inhabil.
Det er også andre rare ting med Hadsel.
Min Rimi Bjørndal-assistent-leder-kollega Irene Ottesen bor nå plutselig der (og driver dyrebutikk).
Og jeg mistenker at dette kan være tull fra min lillesøster Pia, yngre halvbror Axel og min mors yngre bror Martin (og min mors yngre søster Ellen sin datter Rahel Savoldelli, som er halvt sveitsisk/italiensk).
For disse har nemlig ranet meg for arv, etter min danskfødte mormor, som døde, i 2009.
(Min mor døde i 1999.
Så jeg skulle derfor hatt en del arv (min mormor hadde mye kunst og antikviteter, etter Adeler, Gjedde, Heegaard, Nyholm og Fog, som hu var etterkommer etter)).
jeg har nettopp funnet ut, at han som lagde besøksforbudet mot meg (Andreas Meeg-Bentzen) er leder i Oslo FRP.
Og FRP må vel sies, å være, et slags ‘new age’-parti, som mye er for bygdeskrullinger, osv.
Så det stoler jeg ikke helt på, det som de folka driver med.
Jeg har vært i politikken selv.
En klassekamerat, ved navn Magne Winnem (fra russeåret på handel og kontor, på Gjerdes videregående, i Drammen) han dro meg med, til Unge Høyre, i Stortingsgata, på kurs-kvelder med Jan Tore Sanner, i 1991.
Og jeg (og Winnem) ble håndplukket (av Sanner) til å være rådgivere, når det gjaldt Unge Høyre sitt program, før skolevalgene, i 1991.
Og før det igjen.
Så ble jeg på slutten av 80-tallet, tigget om, av min tidligere klassekamerat Ulf Egil Havmo (fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole) om å bli med, på grunnleggings-møte, for Svelvik FRP.
Men det takket jeg nei til.
For Ulf Egil Havmo hadde prøvd å drepe meg, i gangen ‘min’, i Leirfaret, på Bergeråsen (hvor min far tvang meg til å vokse opp aleine, i en leilighet, som var eiet, av firmaet Strømm Trevare, som min farfar grunnla, etter krigen).
(Ulf Egil Havmo kom på døra mi, og ville låne 400.
Og jeg pleide å få hundre kroner, for å kjøpe mat, tre ganger i uka, av min farmor.
Men jeg fikk også middag av min farmor.
Så det hendte at jeg sparte disse hundrelappene.
Og til slutt så hadde jeg en bunke på kanskje 10-15 hundrelapper, liggende i et treskrin, på rommet mitt (eller det største soverommet mitt, som egentlig var min far sitt, men han sov aldri i den leiligheten, for han hadde blitt ståjlet av Snoghøj/Humblen-familien, som bodde nede i Havnehagen 32).
Og da ville Ulf låne 400.
(Det er mulig at han var sur.
For han var noen ganger med min far og meg, når vi leverte køyesenger/vannsenger, i Oslo/Bærum/Drammen.
Men det er mulig at min far ikke ga han noe lønn.
Annet enn en iskrem og en colaflaske og en pølse i brød.
Når vi kjørte innom en kiosk, her og der, mens vi var på varelevering-tur, med min far, som annonserte i Aftenposten osv.
Og min far var raggar, så han fant fram overalt i Oslo, osv.
Og rakk også X antall private ærend, innimellom vareleveringene, som regel, husker jeg).
Og da skulle jeg vel følge Ulf ut døra.
Og da angrep han meg, i gangen.
Og sparka meg i magen, mens jeg lå mot en vegg.
Så det er mulig at galleblæra mi ble ødelagt (noe klasseforstander Aakvåg hadde sagt, at kunne skje med fisk ihvertfall.
Jeg veit ikke om den pratinga til Aakvåg programmerte Ulf.
For han pleide å nevne andre ting Aakvåg sa, om mobbe-ofre (som jeg delvis var, på grunn av en forvokst nordlending som het Odd Einar Pettersen osv., som plutselig begynte i klassen vår, og jeg var også uvenn med Ditlev Castelan og Geir Arne Jørgensen, som bodde mellom der jeg bodde og der min farmor og farfar bodde (og hadde trevarefabrikk)).
Så jeg kan kanskje anmelde Ulf Egil Havmo, i samme slengen, for mord-forsøk.
Han har også skrevet en hatsk melding til meg, på Facebook (var det vel) for en del år siden, hvor han mente at jeg var gal, osv.
Så det må jeg klage på.
Disse (Havmo-slekten) var veldig mange uker, på ferie, i Venezia/Italia, sommeren før sjette-klasse.
Så Ulf begynte kanskje en måned etter oss, i sjette klasse (for hadde muligens noen familie-venner i Italia).
Og det er også det, at min yngre halvbror Axel, ville møte meg, på diskoteket Snorre, i 1997 deromkring.
Da jobba jeg som assisterende butikksjef på Rimi Bjørndal (som del av en karriære-plan, for Rimi Bjørndal hadde høy omsetning, og lav snitthandel, så det var kanskje den travleste Rimi-butikken).
Og så ville Axel, at jeg skulle møte han, på Snorre.
Og der var også Heidi Bentzen (som er kjent fra nyhetene, for hun var motstander av smitte-spredning-appen, til Helse-myndighetene, for hu har studert juss og medisin på UIO, blant annet).
Og Axel sa: ‘De kaller oss Ken og Barbie’.
For hu Heidi ligna på Barbie.
Og Axel (som er åtte år yngre enn meg, og da var atten år cirka) har ganske høyt selvbilde (faren var nordlending, og min mor vokste opp i Storkmarknes, hvor hennes far var rådmann) og kalte seg selv for ‘Ken’, uten å liksom nøle.
Og så ville disse også møte meg, på McDonalds, på Aker Brygge.
(Jeg bodde da i en Rimi-leder-leilighet på St. Hanshaugen.
Så det var ikke noe stress for meg).
Og på McDonalds, så sa Heidi, at: ‘Fanta er ekkelt’.
(For jeg prøvde å kvitte meg med mine uvaner, som var å drikke cola og røyke.
Så jeg drakk Fanta osv. istedet.
På den tida).
Og da vi gikk derfra, så klikka ‘Barbie-Heidi’ veldig, utafor Vestbanen/Nobel-bygget der, osv.
Hu hadde raseri-anfall, og hu rabla.
Mens hu gikk med en DKNY-genser (husker jeg) på et slags snobbe-vis.
Og hu har seinere fått seg leilighet på Aker Brygge.
Før jeg bodde på St. Hanshaugen, så bodde jeg på Ungbo Ellingsrudåsen.
Og de jeg bodde sammen med, skulle noe annet på nyttårsaften, i 1994.
Og jeg var ikke vant til å sitte aleine hjemme på nyttårsaften (og jeg hadde blitt forfremmet til assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde, fra 1. januar 1995).
Så jeg dro på byen.
Men ingen hadde måket der.
Så jeg måtte gå med beksømstøvler.
Så derfor tenkte jeg, at jeg går på Snorre.
(For der var det ikke så stivt som på Barock.
Og det var ikke så hipt som på Head On).
Og så var det ei ung blondine, som bare satt seg på fanget mitt (når jeg var satt ved baren).
Så jeg lurer på om det kan ha vært Heidi Bentzen.
Og at det er derfor hu klikka sånn av meg seinere.
Men jeg har også lurt på om det kan ha vært hu dattera, til butikkeier Kaalen, som eide mat-butikken, på Sand, som jeg gikk forbi hver dag, når jeg skulle spise middag hos min farmor, på 80-tallet.
Ann Sofie Kaalen heter hu.
(Og er lillesøster til Telia-direktør Pål Rune Kaalen).
For som assisterende butikksjef, så tjente jeg vel bare 140.000 (for Rimi-Hagen var litt gjerrig, når det gjaldt leder-lønninger).
Så jeg følte meg ikke så høy i hatten.
Selv om jeg hadde blitt assisterende butikksjef.
Og jeg hu skjønte ikke hvorfor hu unge/spreke blondina, satt seg på fanget mitt.
Men det kan ha vært Barbie-Heidi.
Som da sneik seg inn, på Snorre, som fjortiss.
Hm.
Selv om det kanskje høres litt rart ut.
Men det var ihvertfall noe rart med hu Heidi ‘Barbie’ Bentzen (som liksom fikk anfall av meg) må jeg si.
Og seinere så dro Axel og jeg på Studenten (Axel sitt favoritt-sted).
Og da var noen UIO-folk (eller noe) som lo av Heidi Bentzen (husker jeg) fordi at hu kjente oss.
Og det var vel fordi, at jeg jobba som travel butikksjef og Axel jobba som kokk.
Så vi hadde ikke ni til fire-jobber.
Og vi var begge ambisiøse, og jobba kanskje litt for hardt.
Sånn at vestkant-sossene syntes at vi muligens så litt for røffe ut.
(Bare noe jeg tenkte på).
Så dette må jeg klage på, at en politiker tuller sånn med meg, etter at jeg vært innom politikken såvidt (jeg kutta ut Unge Høyre, fordi det egentlig var Magne Winnem sin ting, og han ble bare med der, for å sjekke damer, sa han, så det ble litt klamt/useriøst, syntes jeg, og jeg hadde også tenkt å starte omsorgssvikt-sak mot min far (som pleide å stemme FRP forresten) og min mor var på sinnsykehus, rett før 90-tallet, så det var egentlig ikke sånn, at jeg ønsket å være en offentlig person, jeg tenkte nok at Høyre kanskje burde ha folk, med mer mer solid bakgrunn/oppvekst, uten problem-foreldre, og jeg hadde ikke engang en ordentlig garderobe, på den tida, og hadde fått kjeft av min klassekamerat Søren Larssen, fra første klasse handel og kontor, på Sande videregående, fordi at jeg ikke hadde en ordentlig frisyre)).
Men jeg anmelder henne likevel, siden at jeg nå har blitt anmeldt av dattera.
Og det var sånn, at like etter at min yngre halvbror Axel ble født, i november 1978.
Så fikk min mor meg, til å handle for henne, på tre varemagasin (Thorfinns, Albert Bøe og Domus) i Larvik.
(Vi bodde i Jegersborggate 16.
Et steinkast unna de nevnte kjøpesentrene).
Og på Domus, så var det sånn, at Laila og hennes bekjente Egil ‘Tin-Tin’ Hansen.
De begynte å løpe etter meg, inne på varemagasinet (så jeg rømte inn i en heis, og kjørte den opp og ned, et par ganger, og gjemte meg på parkerings-taket, osv.).
(Disse var begge et par år eldre enn meg.
Og jeg mistenker at Tin-Tin en gang misbrukte min lillesøster Pia.
Når han organiserte politi og røver-lek i kjelleren, under en blokk, som ligger ovenfor sykehuset.
Vi pleide å spille fotball, på en hage (og asfaltbane) som tilhørte den blokka.
Jeg bodde bare i Jegersborggate fra våren 1978 til høsten 1979.
For vi bodde før det i Mellomhagen, og før det på en hytte i Hvattum/Brunlanes, og før det på Østre Halsen, og før det i Vestmarka, og før det på Bergeråsen, før min mor ble skilt fra min far.
Mens vi bodde i Vestmarka så traff min mor Arne Thomassen, og han eide en villa i Storgata (som det het da) på Østre Halsen.
Og vi flytta etterhvert dit.
Men så ville de bo ute på en hytte i Brunlanes, av en eller annen grunn.
Og så flytta vi til Mellomhagen når de ble lei av å bo ute i skogen (kan kanskje grunnen ha vært).
Og så fikk Arne Thomassen sitt firma dårlig økonomi, og min morfar Johannes Ribsskog (som hadde vært rådmann i Hadsel kommune og kontorsjef i Nittedal kommune, Hurum kommune og Fåberg kommune) kjøpte et hus til oss (min mor) i Jegersborggate)).
Så flytta jeg til min far på Berger, høsten 1979.
(Jeg syntes at det ble nesten som en institusjon hjemme, når min mor fikk seg kommunal hushjelp, rett etter at Axel ble født.
Så jeg fikk etterhvert lov å flytte til min far:
Det var også sånn, at den episoden på Domus (når Laila og Tin-Tin løp etter meg) var en av grunnene til at jeg ville/fikk flytte.
Og det var også sånn, at vi hadde ei ny lærerinne, på Torstrand skole (dette var i tredje klasse) som hakket på meg, må jeg si.
Så det var flere grunner til at jeg ønsket å flytte.
Min mors foreldre bodde i Nevlunghavn, hvor de hadde kjøpt katta i sekken.
Et hus som var eiet av fyrvokter Edvardsen, som hadde døtre, som ble dømt for landssvik, etter krigen.
Så før de fant ut dette, så var det morsomt å besøke de (min morfar rodde ut i skjergården, utafor Nevlunghavn, en st. hansaften.
Men en seinere st. hansaften, måtte min lillesøster Pia og jeg legge oss klokka åtte (vi var også da i Nevlunghavn).
Det er mulig at min mor skulle diskutere det at hu var gravid, med sine foreldre, og derfor sendte Pia og meg tidlig til sengs, selv om det var st. hansaften, som de pleide å feire.
Noe sånt.
Og jeg prøvde da å muntre opp Pia, og sa at det var morsommere hos min far og de.
Så jeg var litt bundet av den pratinga også).
Men jeg var på helgebesøk, hos min mor, i Jegersborggate (og de bodde også en periode på Stenseth Terrasse i Solbergelva, mens de pussa opp i Jegersborggate).
Og en gang (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet) så var min mor på besøk hos en venninne (eller om hu gjorde noen innkjøp).
Og jeg hørte på sport på en radio, som stod på soverommet til min mor (hvor jeg var vant til å høre på radio fra før, det er mulig at vi etterhvert fikk en radio i stua og, men den var ikke jeg så vant til å høre på, men jeg (og Pia) ble satt en del til å vugge vuggen til Axel, for han grein mye, så jeg var vant til å være på soverommet til min mor og Arne Thomassen).
(Det var også sånn i Mellomhagen.
At jeg pleide å være på soverommet dems, og se på langrenn og fotball på TV, i helgene (da jeg gikk i første klasse).
For den eneste TV-en, stod på soverommet til min mor og Arne Thomassen.
Av en eller annen grunn).
Og da kom hu Laila (som var et par år eldre enn meg, og som var veldig kraftig, til å være jente) på døra vår.
Og min lillesøster Pia slapp henne inn.
Og så kasta hu meg ned på senga til min mor, og kilte meg på mine private deler, i cirka et kvarter (kan det vel ha vært).
Og det var som noe ydmykende og som et slags overgrep, må jeg si.
Så dette ønsker jeg å anmelde (selv om hu bølla visst har tatt selvmord).
jeg har klagd på tidligere, når politiet kommer med det klamme tullet sitt, på døra mi (den nevnte tulle-anmeldelsen fra VG, som ikke gir noen mening, i det hele tatt, hva f*en skal dette bety).
At det er brudd på privatlivets fred, å gå på døra til folk, på den måten.
Så dette veit politiet jævlig godt.
Og likevel så går på døra til folk, for å terge.
Og de veit også, at jeg har jobba mye skift, og noen ganger sover om dager, og er våken om natta.
(Nav har også plassert meg på en kjempekjedelig plass, og gitt meg en slags sokkel-leilighet (med hage) som er litt for stor for ungkarer (og med neger-nabo) og som mora mi hadde likt.
Istedet for å gi meg en ungkars-leilighet i Sandvika eller Oslo).
Jeg har lest i nyhetene at politiet har drevet mye med knulle-torsdag i det siste.
Og jeg tror det kan være problemet.
At de har drevet for mye med knulle-torsdag.
(For å si det sånn).
Den episoden med hu Laila Synnøve/Synøve Larsen f. Moen.
Den har jeg forresten skildret i min memoar-bok-serie og i en tegneserie-bok.
Og dette ble gitt ut mens jeg bodde i Keith Court (hvor jeg bodde fra 2012 til 2014) i England, på CreateSpace/Amazon.
Og disse bøkene ble kjøpt inn, av Nasjonalbiblioteket.
Og de nevnte bøkene er på ‘Bokhylla’, som det kalles).
Så det var ikke fordi at jeg var så interessert i hu dattera til hu Bølle-Laila, at jeg kontakte henne (Henriette Moen Larsen).
Men det var del av et slags slektsforsknings/mimre/memoar-prosjekt, som jeg driver med.
Og jeg er 53 år, og har aldri blitt utsatt for noen besøksforbud (eller noe lignende) tidligere.
Så dette er bare noe klamt tull mot meg, fra politiet, vil jeg si.
Jeg har lest i The Times at det er sånn politiet gjør jobben sin nå.
At de bare driver med tulle-saker og bløffer til alle (selv domstolene).
Så dette må jeg klage på.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Det er også sånn, at hu som har anmeldt meg, alltid hadde konflikt, med hu Laila, som var hennes biologiske mor (ifølge Østlands-Posten, som skrev om faren, som var narkoman (og som var i avisa, fordi at han hadde blitt kristen, nede på Sørlandet der, hadde jeg nær sagt) og heter Terje Larsen).
Og hu som har anmeldt meg (Henriette Moen Larsen) er visst også barnehjems-barn (ifølge den samme avis-artikkelen).
Og jeg må si det er som noe komisk, at jeg skal få besøksforbud mot henne.
For jeg har aldri hatt noe følelser engang, for henne.
For dette er ei jeg ikke kjenner.
Og jeg har bare sendt en melding på Facebook (som del av et mimre-prosjekt).
Så dette er som noe komisk, og som noe kjempe-over-dramatisert, sett fra min side.
Jeg vet at politiet har nekta å tjene meg, siden at jeg overhørte at jeg forfulgt av mafiaen, da jeg jobba på Rimi Bjørndal, i 2004.
Og så begynner de å pirke på meg, for å liksom slippe unna det, at de har bedrevet synder, ved å nekte å gjøre jobben sin/tjene meg.
Så dette er noe jævelskap/vendetta, fra politiet, må jeg si.
det er også sånn, at den Facebook-meldingen/kondolansen, sendte jeg til hu dattera til ‘Bølle-Laila’ i 2020.
Og så i 2024 kommer politiet på døra mi med en besøksforbud-ordre.
Dette er jo bare tull.
Dere får rydde opp i dette før det baller på seg.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Hu politidama som var på døra (sammen med han homsen, hadde jeg nær sagt, for det virka litt som at dette politi-paret, var ei lesbe og en homse).
Hu hadde også en ekkel tone (som om hu spilte min stesøster Christell).
Og hu bar det arket jeg måtte skrive under på, som hu dama til lille Marius, som hadde en liten pose med narkotika, på det bildet med hu Sophie Elise.
Så dette er for å ødelegge for meg, overfor naboene virker det som.
Og jeg sender hundrevis av klager på identitetstyver til Datatilsynet, fordi at jeg har Spesialenheten-klager, som dere i Hamar ignorer, selv om han Presthus-sjefen deres (som trenerte dette) hang seg, eller hvordan han nå døde.
Da jeg hadde min andre studietid så elga deres Hamar-rockestjerne Dag Anders ‘Dagga’ Rougseth på meg (kunne det virke som) så jeg har hatt nok av Hamar-tull (for å si det sånn).
En leder/selger fra Hamar-firmaet Norsk Tipping (som var veldig korpulent) manet meg (overfor Rimi-distriktssjef Graarud, var det vel) da jeg ble butikksjef på Rimi Nylænde, i 1998.
det var også sånn at disse politifolka tok meg på senga.
Jeg jobba som butikkleder (inkludert fire år som butikksjef) fra 1994 til 2004.
Og etter det, så skiller jeg ikke så mye, på natt og dag og helg og hverdag.
Så jeg lå og sov, da disse dundra på døra.
Og noe lignende (dundring på døra/knusing av døra/arrestasjoner/konfiskering av PC etc.) skjedde til sammen cirka 100 ganger (hvorav 5-10 arrestasjoner) da jeg bodde i England (Merseyside-politiet ble lurt av noe, muligens Wikipeida sin DMCA-klage (fra Bjarne Fosse i 2012) hvor de fikk meg til å se ut som at jeg var gal og hadde begått hacking mot dem, når det som skjedde var at deres styreleder/styrerepresentant Philip Gabrielsen hadde sendt meg en mail, som inneholdt en lekkasje, angående kritikkverdige forhold hos Wikipedia, uten at jeg hadde bedt om å bli tilsendt noe lekkasje, jeg hadde bare klagd på mobbing/trakassering der, noen år tidligere).
Og politiet i Trondheim har tulla med en bot, enda det var snakk om et mordforsøk fra Nav (de kasta meg ut i kulda, uten å gi meg støtte til tak over hodet, mens det var noe slags sibirkulde der, ihvertfall innimellom) og avtalen var, at jeg skulle flytte til Oslo, og så skulle politiet der glemme det.
Og så var det også, en helt absurd anmeldelse fra VG, for et par år siden, som jeg har klagd på tidligere.
(Og som jeg ikke skjønner et kvekk av.
For å si det sånn).
Og politiet ville ikke etterforske mordforsøk på meg, på Løvås Gård i Kvelde (som min mors yngre bror Martin drev) i 2005.
(Jeg flykta da til England, og ringte politiet i Norge derfra.
Og jeg dro også til politiet i Liverpool, som heller ikke ville etterforske).
Jeg også anmeldt min lillesøster Pia for barnedrap.
Hu hadde en abort, på 80-tallet, ifølge vår stesøster Christell (som stjal min far og Pia fra meg, på 80-tallet, så jeg måtte bo aleine i en firmaleilighet, som tilhørte min farfars firma Strømm Trevare).
Og da var det blod i hele senga (sa Christell, på 80-tallet).
Men det kan være at Christell knuste ungen til Pia (som muligens kan ha vært Christell sin eldre halvbror Jan sin unge også, for de stjal som sagt Pia og min far).
For min litt spesielle onkel Runar (som flytta til Son, selv om slekta vår egentlig er fra området rundt Drøbak-sundet, det vil si Filtvedt og Frogn).
Han dro med hele slekta til Jugoslavia, sommeren 1980.
Og Christell og hennes mor Haldis var med.
Men min far måtte jobbe ekstra (han er eldst) på den nevnte fabrikken.
Så vi måtte da leite etter Runar og dem, på campingplassene i Jugoslavia (siden at vi kjørte ned dit en par dager seinere).
Og da fant Christell en fugl (mens jeg passa på henne, mens min far var på do, under leite-runden).
Og da vi fant Runar, så knuste Christell fuglen (mens hu hadde ungene til Runar, ungene til Håkon og ungene til Roger Stenberg rundt seg).
Så om hu også knuste ungen til Pia, på den måten (etter at Pia visstnok hadde en abort/fødsel) i Havnehagen 32 (eller om det var Havnehagen 34) på Bergeråsen.
Da Pia seinere fødte en neger-unge/mulatt-unge (min nevø Daniel) i 1995.
Så hadde Pia før det (i 1993) flytta inn hos meg, som da bodde på Ungbo i Skansen Terrasse (for jeg leide et rom av Mette Holter, det andre året mitt i Oslo (ettersom at Pia brøt en leie-avtale, og ble i Strømm) og Mette Holter heiv meg nesten ut, etter et år, så jeg måtte finne noe nytt raskt).
Og da hu fødte ungen, som henta Christell henne på sykehuset.
Og Pia kasta ungen på meg (den siste gangen hu var på Ungbo, for hu fikk kommunal leilighet i Tromsøgata) som om hu ville at jeg skulle miste han Daniel i gulvet der.
Så det lurer jeg på om dem prøvde å få meg til å knuse en unge, fordi at de hadde gjort det før.
(Noe sånt).
Så det må jeg klage på, at dere nekter å etterforske mine klager på politiet.
For politiet ville ikke etterforske dette (at Pia hadde myrdet Daniel sin storebror/storesøster) i sin tid.
Dette var angående en ny tulle-sak (som den anmeldelsen fra VG).
De sier at jeg har fått besøksforbud.
Og dette mot en person (Henriette Moen Larsen) som jeg aldri har møtt.
Jeg kjente moren:
Hu var en av grunnene til at jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger (som ni-åring) høsten 1979.
Hu løp etter meg, inne på kjøpesenteret Domus i Larvik (sammen med Egil ‘Tin-Tin’ Hansen) da jeg dreiv og handla varer, for min mor, som nettopp hadde født min yngre halvbror Axel.
Og en gang jeg var på helgebesøk, hos min mor (på begynnelsen av 80-tallet).
Så var det sånn, at der vi bodde, fra 1976 til 1978 (i Mellomhagen på Østre Halsen) så pleide min mor å vekke meg, når det var Grand Prix på TV.
Og en eneste TV-en var på soverommet, til hu og min stefar Arne Thomassen.
Og i Jegersborggate i Larvik, så stod det en radio på soverommet.
Og den hørte jeg på, en lørdag-morgen (var det vel).
Og min lillesøster Pia slapp inn Laila (mora til hu Henriette) og hu Laila var to-tre år eldre, og hu dytta meg ned på senge, og begynte å kile meg (i kanskje ti minutter) på mine edle deler.
Og det ydmykende, syntes jeg, så jeg strittet i mot.
Og hu Laila tok visst selvmord rundt 2008, og lillebroren noen år seinere.
Så de er fra et hardt miljø, i Larvik (må jeg si).
Og min lillesøster Pia er muligens litt preget, av dette miljøet (som jeg flyttet bort fra, når min mor sendte meg til min far, etter noen problemer som var, når en kommunal hushjelp-dame jobbet hos oss, og jeg ble fratatt mine innkjøp-ansvar, osv.).
Så det var vel sånn, at jeg sendte en kondolanse, til dattera (som jeg som sagt aldri har møtt) da jeg fant ut, at hu Laila var død.
Og hu Laila hadde visst blitt misbrukt av en slektning som ung.
Og det tviler jeg ikke på.
For hu hadde også misbrukt lillebroren sin, tydet det hu sa på.
Men hvorfor min mor stakk av, og min lillesøster slapp inn Laila, som så var pervers mot meg.
Det veit jeg ikke.
Men jeg synes at det virker som noe overdrevet, at jeg skal gidde å besøke hu dattera.
Jeg syntes ikke at hu så noe pen ut engang, med alle de fregnene.
Og hu lager noe slags pervers kunst, kan man se på Facebook.
Og hu er visst noe sånt som 35 år gammel, og med en bakgrunn fra ‘gategutt-miljøet’ i Larvik sentrum (vi bodde i Jegersborggate) så vet jeg ikke om hu er noe særlig egentlig.
Hu har visst også blitt misbrukt, av en grandonkel, eller noe.
(Skreiv hu på Facebook).
Så dette er at hu er innbilsk, hvis hu tror at jeg tenkt til å besøkte henne, hadde jeg nær sagt.
Dette kjøper jeg ikke.
Dette må være at hu styrt av han Tin-Tin (som var noen år eldre enn meg) eller noe (som jeg lurer på om misbrukte min lillesøster Pia, under hans cowboy/indianer og politi/røver-leker, rundt 1978/1979).
Så dette må jeg klage på.
Dette er terror fra politiet, at de hele tida kommer på døra mi, med tulle saker.
Så dette må jeg klage på.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Jeg ser at dette er verket, til en som heter noe med Benzen.
Min yngre halvbror Axel og jeg møttes seinere i Oslo (jeg begynte på NHI høsten 1989, og Axel sin far flytta fra min mor, og ble ilag med ei Mette Holter i Oslo).
Og Axel ble sammen med ei Heidi Benzen, rundt 1995.
(Axel sa hu var fra Son.
Men hu var muligens fra Drøbak.
Har jeg funnet ut, når jeg har drevet med slektsforskning.
Og jeg lurer på om hu tulla med meg, da jeg prøvde å ta opp ex-phil, på UIO, etter å ha bodde ti år i England (fra 2004 til 2014).
siden at jeg sendte dere den forrige mailen, så har jeg vært hos advokatvakt i Sandvika, osv.
(For det er mange saker samtidig.
Det er arve-saker og rettighetssaker og nett-troll-saker (de bestiller masse ‘dritt’ i mitt navn på nettet) osv.).
Så det er mulig at hu advokat-dama (Eian) kan stramme dere opp litt.
For jeg mener at jeg har forklart i det lange og det breie, i min forrige mail, om hva som har skjedd.
Og så får jeg dette pirke-svaret.
Da må jeg klage synes jeg.
Så jeg vil heller ha svar fra en overordnet hos dere.
Det var det samme for noen år tilbake.
Han sjefen deres Presthus døde (tok han egentlig selvmord, kan man kanskje lure på).
Og han hadde trenert mine klage-saker, i mange år.
Så om dere kan rydde opp etter han også.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Jeg har også vært i kontakt med ei Liv Øyan hos dere tidligere, med flere.
Skjerpings!
tir. 19. apr. 2022 kl. 15:31 skrev post@spesialenheten.no post@spesialenheten.no: Det vises til e-poster fra deg 4. april 2022 og 14. april 2022. Vedlegget i e-posten din fra 14. april 2022 er en underretning om avgjørelse i sak hos politiet.
For spørsmål i forbindelse med dette brevet må du henvende deg til politiet.
Spesialenheten for politisaker
Spesialenheten behandler anmeldelser mot politiet og påtalemyndigheten for straffbare handlinger begått i tjenesten. Dette betyr at Spesialenheten ikke har anledning til å behandle anmeldelser som gjelder andre enn politiet og påtalemyndigheten. For anmeldelser mot andre enn politiet og påtalemyndigheten må du henvende deg til politiet.
Anmeldelse
En anmeldelse er en melding du gir til Spesialenheten om en hendelse som du mener er straffbar. For at noe er straffbart, må den rammes av en straffebestemmelse, i hovedsak en straffebestemmelse i straffeloven. Eksempler på straffebestemmelser som Spesialenheten vurderer om politiet kan ha brutt, er straffeloven § 171 og § 172 om tjenestefeil, straffeloven § 209 om brudd på taushetsplikt, straffeloven § 271 om bruk av makt og bestemmelser i vegtrafikkloven i forbindelse med at politiet har kjørt i utrykning.
Det er straffbart å bevisst rette en uriktig anklage mot noen, også mot ansatte i politiet.
Klage
Dersom du mener at politiet har gjort en feil uten å bryte loven, kan du sende en klage. Hvis du for eksempel mener at politiet kunne ha opptrådt på en bedre måte, du mener de har opptrådt kritikkverdig, du er misfornøyd med hvordan du har blitt behandlet, du ønsker at politiet skal lære av sine feil el., er det ikke snakk om at politiet har opptrådt straffbart. I et slikt tilfelle er det ikke anmeldelse, men klage som er rette måte å melde fra om hendelsen. Klagen sender du til politimesteren i det politidistriktet som hendelsen har skjedd. Du kan lese mer om dette her: https://www.politiet.no/kontakt-oss/klage-pa-politiet/klage-pa-tilsette-i-politiet/
Du kan også klage på etterforskningen av en sak hvis du mener det er gjort en feil i etterforskningen. Det er påtalemyndigheten som behandler slike klager. Har du spørsmål om klage på etterforskningen av en straffesak, kan du ta kontakt med politiet der du bor.
Dersom du mener å anmelde ansatte i politiet, ber vi om at du opplyser:
Ditt fulle navn og fødselsdato (for at vi skal være sikre på at vi registrere deg som part i saken og ingen andre)
Kontaktinformasjon: postadresse, e-postadresse og telefonnummer (for å kunne sende deg bekreftelse på anmeldt forhold, komme i kontakt med deg for avhør, sende deg påtalevedtak etc.)
Hvem eller hvilket politidistrikt du ønsker å anmelde (dersom du kjenner tjenestepersonens navn eller tjenestenummer og hvilket politidistrikt det gjelder)
Hva du ønsker å anmelde (Gi en kortfattet beskrivelse av hendelsen og hva du mener politiet har gjort som er straffbart)
Hvor skjedde hendelsen
Når skjedde hendelsen
Vitner
Andre opplysninger (eks. lydopptak, foto, video, dokumenter)
Det er antagelig fra hu politidama, som var på døra mi.
Den mailen, (fra 4. april), har dere ikke svart på, (såvidt jeg kan se).
Og jeg har også sendt dere flerfoldige klager tidligere, (siden 2010 deromkring), uten at dere har virka noe særlig opptatt, av å gjøre jobben deres.
Jeg har aldri vært i Christian Kroghs gate engang.
Jeg vet ikke nøyaktig hvor den gata ligger.
Og så skal jeg liksom ha vært der, og drevet med: ‘Bedrageri’.
Det er jo fullstendig absurd, på alle måter.
Det virker som at politiet tar inn folk som er tilbakestående.
Det var det samme da jeg bodde i England, (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).
Der hadde de politifolk som var noen slags gorillaer, (med mer muskler enn hjerne).
Og de lot seg non-stop lure av noen nett-troll, som daglig/ukentlig sendte tulle-e-poster, i mitt navn, til en Jobcenter-funksjonær-dame.
Med det samme resultatet, hver dag.
Politiet kom å dundra på døra, (opptil flere ganger hver dag), og de slo inn døra, og dro meg med, på politistasjonen.
Fullstendig uten grunn hver dag.
Med det resultatet, at jeg måtte være i varetekt, og så fikk jeg gå noen timer seinere.
Det var egentlig ikke sak.
Det var bare tull og tøys.
Man kanskje lure på om den ignoransen for folks rettigheter, som dere og politiet viser, (spesialenheten i England, nekta etterhvert å ta imot mine mange klager, på nett-troll/identitetstyveri).
Kan det være den nazifiseringen, som Putin sier at han prøver å rydde opp i, i Ukraina?
Man må vel nesten si at Putin er en helt når han slåss mot dette.
Dere hos norske myndigheter gir Putin en slags blanko-fullmakt til å gå videre, når dere kommer med det nazismen deres overfor meg, fordi at jeg går på sosialen, (eller hva grunnen kan være), og nekter å tjene meg.
Det er kanskje fordi at jeg ikke er muslim, at dere nekter å tjene meg.
Dette med islamiseringen av Norge, har gått for langt, må jeg si.
Hu politidame forfølger meg virker det som.
Ei som virka like rødruss-aktig som henne, (hu vekte meg en dag, i lag med en kollega, selv om jeg tar dette med Spesialenheten, noe dere da må si fra om til politiet, vil jeg si), har sletta meg, som kunde, hos Oda.
Så dette lurer jeg på.
Om dette hos Oda egentlig er forfølgelse fra politiet.
Jeg er over 50 år og noe lignende har ikke skjedd meg før, (at noen nekter meg å handle), må jeg si.
Disse banka på døra, og når jeg gikk for se, så hadde de gått inn i hagen.
Og så kom til tilbake til inngangsdøra.
Dama sa hu at det var henne som hadde sendt meg mailer.
Disse vekte meg.
Jeg er vant til å jobbe skift, (fra da jeg jobba som butikksjef osv.), så jeg har ikke noe fast døgnrytme, (jeg pleide å jobbe seinvakter, hvis jeg fikk det til).
Så jeg hadde bare sovet en time eller to.
Så jeg var litt i ørska, (av å ikke få nok søvn).
Og jeg forklarte politiet, (som stod utafor kjøkkenvinduet mitt).
At jeg tar dette med Spesialenheten, og det ønsket jeg å fortsette med.
Det har jeg forklart til gud og hvermann.
Så hva som feiler politiet, det lurer jeg på.
De dukker opp hjemme hos meg, uten av avtale, og vekker meg, og trasker rundt i hagen, osv.
Så det må jeg klage på.
Som butikksjef osv., så er jeg vant til å prøve se representativ ut.
Så jeg pleier å bruke sånn rynkekrem i trynet, osv.
Og jeg sjekka i speilet.
Men når jeg er i ørska, så er det ikke alltid jeg ser, om det er noen rester etter rynkekrem i trynet, om morgan.
Så det er ydmykende.
At dere/de ikke har noen respekt for privatlivets fred.
Og at dere ignorerer det jeg skriver, (om at jeg ønsker å klage, til Spesialenheten).
jeg viser til min mail fra 12. november, (som også er om samme politidame), som dere ikke har svart på.
Og nå får jeg noe tull om VG?
Dette gir ingen mening for meg.
At politiet skal kaste bort tida til folk, på ting, som åpenbart er tull og tøys.
Det må jeg klage på.
Dere må også få ræva i gir, (som folk sier), når det gjelder å etterforske mine klage-saker, fra da jeg bodde i England osv., (noe jeg gjorde fra 2004 til 2014).
Jeg vet at han sjefen deres Presthus er død, (for jeg leser nettaviser som nettopp VG).
Men det er ingen unnskyldning, for at dere skal nekte å gjøre jobben deres, vil jeg si.
Og så får dere be hu tøysete politidama om å ta seg sammen, og slutte med det åndssvake maset sitt, (må jeg kalle det).
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Politiet snur på en sak her.
Det er jeg som har anmeldt VG til PFU, osv.
For de kansellerte meg, på sitt debattforum VGD, mens jeg bodde i England.
Uten noen åpenbar grunn, må jeg si.
(Jeg hadde da vært en aktiv debattant, på VG, i mange år.
Det var en som ble kalt SirSirSir, (en Olafsen), på irc-kanalen #quiz-show, (hvor vi begge var op-er), som hypet VGD, i sin tid).
Og en VG-ansatt ved navn Torry Pedersen, (var det vel antagelig, det var ihvertfall han som da var sjef for VGD), slettet noen debatt-tråder, hvor jeg forklarte om tull fra hovedkontor-sjefene, fra min tid som butikksjef i Rimi, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2002).
Så VG/VGD har trakassert meg, (som Nettavisen, Aftenposten og Dagbladet sine debatt-forum), så dette gir ingen mening for meg.
Det er egentlig omvendt, for jeg har liksom ‘anmeldt’ VG/VGD til PFU, (for å si det sånn).
Så dette virker som noen slags apestreker, (fra VG og politiet), må jeg nesten si.
Så dette må jeg klage på.
Skjerpings!
———- Forwarded message ——— Fra: Trine Rydstrøm Trine.Rydstrom@politiet.no Date: tir. 4. jan. 2022 kl. 11:42 Subject: Avtale tid for avhør To: eribsskog@gmail.com eribsskog@gmail.com
Hei igjen,
Politiet ønsker din forklaring i en sak hvor du er anmeldt av VG.
Som mistenkt har du ikke plikt til å forklare deg, men det er fint hvis du tar kontakt for å bekrefte at du evt. ikke ønsker å forklare deg.
Håper på å høre fra deg.
Mvh.
Trine Rydstrøm
Politibetjent
Oslo politidistrikt
ENV – Avsnitt 2 for lokal etterforskning
Telefon: 45879351
E-post: trine.rydstrom@politiet.no
www.politiet.no
2 vedlegg laila tegneserie.png 596K 2012.png 854K
PS.
Det var forresten sånn.
(Når jeg tenker mer på dette).
At han nevnte barnevakten, dro med ‘bule-gjengen’ hjem til oss (en gang han satt barnevakt, for min lillesøster Pia og meg).
Og da drakk disse tenåringsguttene øl osv., hjemme hos oss.
(Mener jeg å huske).
Og det var sånn, at jeg vel fulgte med litt, på hva disse gjorde (fra trappa opp til andre etasje osv.).
Og en tenåringsgutt, sa noe rart.
Han skulle åpne en øl (var det vel).
Og så sa han (mer eller mindre til meg): ‘Eier dere ikke oppdragelse her i huset?’.
(Noe sånt).
Og det kunne jo bety to ting.
(For å si det sånn).
Enten: ‘Har dere opptrekker?’.
Eller: ‘Er dere noen frekkinger?’.
Så det ble som noe rart.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var også sånn, at min mor, sommeren 1984 (mener jeg at det må ha vært) var sammen med en italiener.
(Min far tvang min lillesøster Pia og meg, til å bli med min mor og italieneren, på en camping-ferie, i en Folkevognbuss, som han italieneren eide.
Noe jeg vel har skrevet om, i ‘Min Bok’.
Og jeg fikk da Rock Steady Crew-kassetten (som da var ny) i bursdag-gave (jeg er født 25. juli) av min mor (husker jeg).
Og det Rock Steady Crew-albumet ble gitt ut, i 1984.
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Og når jeg tenker mer på dette nå.
Så kan kanskje det ha vært han bule-innehaveren.
Og at det var snakk om en italiensk bule (og ikke en albansk bule).
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Mer om den nevnte bula (fra Østlands-Posten 4. desember 1979):
Så var det sånn, at min mor, stefar Arne Thomassen, lillesøster Pia, yngre halvbror Axel og jeg, dro på sommerferie, til Kristiansand, sommeren 1979.
(Var det vel).
Og Axel ble født i november 1978.
Så han var ikke et år gammel engang.
(For å si det sånn).
Og jeg har bursdag 25. juli.
(Jeg er født i 1970.
Så jeg fylte ni år den sommeren.
For å si det sånn).
Og bursdag-gaven var en fotball.
Og det var noe tull med den fotballen (vil jeg si).
Min stefar kjøpte den i en butikk/landhandel, i/ved Kristiansand.
(Husker jeg).
Men jeg så ikke at den fotballen lå framme, noe sted.
(Min stefar fikk den muligens bare av butikk-folka.
Noe sånt).
Og den fotballen var ekstremt tung (til å være en fotball) vil jeg si.
Og så hadde vi leid en hytte (på området til en bondegård).
Og så var det sånn, at Pia og jeg, skulle kaste ballen til hverandre, og så være keeper, og redde ballen.
(Dette var noe Pia ville (sånn som jeg husker det).
Noe sånt).
Og plutselig så kasta Pia ballen dumt.
Sånn at den hadde retning, rett mot hue til Axel (som surra rundt, noen meter bak meg, og til sia).
Så det vanlige var vel da (fra hagen vår i Jegersborggate i Larvik) å klage på, at ballen gikk utafor.
(Jeg fikk en fotball av min morfar, da vi bodde i Mellomhagen (hvor vi bodde fra 1976 til 1978).
Husker jeg).
Men jeg skjønte faren, og klarte såvidt å bokse/slå ballen bort.
Sånn at den rulla bort mot der min mor var (en del meter bak Axel igjen).
Og min mor hylte/skreik (husker jeg).
(Selv om hu dramatiserte litt.
For det var vel bare sånn, at ballen rulla/spratt bortover, noen meter unna der hu var.
Noe sånt).
Og den ballen, var muligens tulla med av KGB (eller noe) for å si det sånn.
Siden at den var tyngre, enn vanlige fotballer, da.
(Må man vel si).
Og det samme med noen smørefrie ski, som jeg fikk seinere samme år (var det vel) fikk av Arne Thomassen (etter at jeg hadde flytta til min far på Berger).
Det er mulig at mønsteret under skiene, stod feil vei (har jeg seinere tenkt).
(Spetnaz har/hadde visst vinter-støvler, som fikk det til å se ut som at de gikk motsatt vei i snøen.
Lærte vi under førstegangstjenesten.
Husker jeg).
For de skiene var veldig tråe, da.
(For å si det sånn).
Så jeg må si at jeg redda livet til Axel.
For hvis han hadde fått den tunge lær-ballen i hue (da han var cirka et halvt år gammel).
Så kunne det kanskje ha gått galt.
(For å si det sånn).
Og jeg redda også livet til min lillesøster Pia (noen år før Axel ble født).
Min stefar kunne ikke svømme.
Men han hadde likevel båt.
Og i havnebassenget, på Østre Halsen, så var det sånn, at min lillesøster Pia, absolutt skulle se på havbunnen (som 4-5-åring).
Og hu begynte da å rutsje, over rekka på båten.
Så hvis jeg ikke hadde tatt tak i jakka hennes.
(Jeg lurer på om det kan ha vært en regnjakke.
Noe sånt).
Så hadde hu forsvunnet ned i vannet.
(For å si det sånn).
Og hverken Arne Thomassen eller jeg (som ikke hadde begynt på skolen enda) kunne svømme.
Så det kunne kanskje ha gått galt (selv om Arne Thomassen vel antagelig, ville ha prøvd å redde Pia, ved å hoppe uti etter henne).
(For ingen av oss hadde redningsvest.
Og dette var før båt-sesongen tok av noe særlig.
Muligens i april-måned, eller noe.
Så det var ganskje kjølig, både i lufta og i vannet.
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Og jeg redda Arne Thomassen sitt liv en gang og.
For han hadde dratt meg med, for å jobbe, hos Forsvarets overkommando.
(Arne Thomassen jobbet da for et sjaue-firma.
Som hadde fått i oppdrag, å rydde et lager, hos Forsvarets Overkommando, før da og da.
For å si det sånn).
Dette var mens jeg leide et rom, av hans samboer Mette Holter (på Furuset) det andre året jeg bodde i Oslo (så jeg bodde i lag med Mette, Arne Thomassen og Axel da, for å si det sånn).
Og så jobba jeg heltid (for jeg fikk et halvt års vikariat først) på Matland/OBS Triaden (i et friår fra NHI).
Og så etter å ha jobba en full arbeidsuke (og vel så det).
Så kom jeg hjem fra jobb, en fredag ettermiddag.
(Og var klar for å slappe av litt i helgen.
Og muligens ta en tur (eller to) på byen.
Eller noe i den duren).
Og ble dratt med på Forsvarets Overkommando.
(Jeg turte ikke å nekte.
Arne Thomassen og noen yngre kolleger (fra Tønsberg) jaget meg inn på rommet til Axel (hvor jeg prøvde å gjemme meg, for denne ‘jobb-masinga’) husker jeg.
Og så dro de meg nærmest med, ned til Oslo sentrum (Forsvarets Overkommando holdt til like ved SAS-hotellet der, og dette var den helgen Sentrumsløpet (i 1991) var, eller noe i den duren).
Og det var sånn, at Arne Thomassen og de, syntes synd på seg selv (må man vel si).
For de hadde så mye å gjøre.
Og de måtte bli ferdig, iløpet av helgen, da.
For å si det sånn).
Og vi jobba, til godt over midnatt var det vel (på fredagen) med å sjaue.
(Jeg fant et kunstverk (en tegning av en brannkonstabel, fra 1800-tallet, eller noe) som jeg kunne beholde, sa Arne Thomassen.
Ramma på bildet var litt knust.
Og derfor hadde Forsvarets Overkommando visst stuet bort tegningen på et lager (som vi hadde fått i oppdrag, å hive mesteparten av tingene i, for å rydde plass, til en ny avdeling, eller noe lignende).
Men jeg syntes likvel at dette var som noe som var vedt å ha på veggen (da jeg bodde på St. Hanshaugen, hvor jeg bodde fra 1996 til 2004).
Og Arne Thomassen dro oss med til restauranten på Savoy hotell (var det vel).
Hvor vi de hadde norsk husmannkost (som kjøttkaker og poteter/grønnsaker) husker jeg.
Og det var Arne Thomassen, meg og 2-3 Tønsberg-karer, som var et par år eldre enn meg vel).
Og så på lørdagen (eller om det var søndagen) så kjørte en Tønsberg-karene en truck.
Og Arne Thomassen og jeg, stod oppå lasten (av en eller annen grunn).
Men i dette rommet, så var det en del ‘betong-bjelker’ i taket.
Og Arne Thomassen så ikke bjelken.
Og sjåføren stoppa ikke.
Så jeg måtte dunke Arne Thomassen oppå huet (noe som vel må sies, å være litt ekkelt) for å få han til å dukke.
Og så måtte jeg dukke selv (noe jeg bare såvidt rakk, før bjelken kom).
Så det var en ekkel opplevelse (og en slags nær døden-opplevelse).
Men jeg anmelder henne likevel, siden at jeg nå har blitt anmeldt av dattera.
Og det var sånn, at like etter at min yngre halvbror Axel ble født, i november 1978.
Så fikk min mor meg, til å handle for henne, på tre varemagasin (Thorfinns, Albert Bøe og Domus) i Larvik.
(Vi bodde i Jegersborggate 16.
Et steinkast unna de nevnte kjøpesentrene).
Og på Domus, så var det sånn, at Laila og hennes bekjente Egil ‘Tin-Tin’ Hansen.
De begynte å løpe etter meg, inne på varemagasinet (så jeg rømte inn i en heis, og kjørte den opp og ned, et par ganger, og gjemte meg på parkerings-taket, osv.).
(Disse var begge et par år eldre enn meg.
Og jeg mistenker at Tin-Tin en gang misbrukte min lillesøster Pia.
Når han organiserte politi og røver-lek i kjelleren, under en blokk, som ligger ovenfor sykehuset.
Vi pleide å spille fotball, på en hage (og asfaltbane) som tilhørte den blokka.
Jeg bodde bare i Jegersborggate fra våren 1978 til høsten 1979.
For vi bodde før det i Mellomhagen, og før det på en hytte i Hvattum/Brunlanes, og før det på Østre Halsen, og før det i Vestmarka, og før det på Bergeråsen, før min mor ble skilt fra min far.
Mens vi bodde i Vestmarka så traff min mor Arne Thomassen, og han eide en villa i Storgata (som det het da) på Østre Halsen.
Og vi flytta etterhvert dit.
Men så ville de bo ute på en hytte i Brunlanes, av en eller annen grunn.
Og så flytta vi til Mellomhagen når de ble lei av å bo ute i skogen (kan kanskje grunnen ha vært).
Og så fikk Arne Thomassen sitt firma dårlig økonomi, og min morfar Johannes Ribsskog (som hadde vært rådmann i Hadsel kommune og kontorsjef i Nittedal kommune, Hurum kommune og Fåberg kommune) kjøpte et hus til oss (min mor) i Jegersborggate)).
Så flytta jeg til min far på Berger, høsten 1979.
(Jeg syntes at det ble nesten som en institusjon hjemme, når min mor fikk seg kommunal hushjelp, rett etter at Axel ble født.
Så jeg fikk etterhvert lov å flytte til min far:
Det var også sånn, at den episoden på Domus (når Laila og Tin-Tin løp etter meg) var en av grunnene til at jeg ville/fikk flytte.
Og det var også sånn, at vi hadde ei ny lærerinne, på Torstrand skole (dette var i tredje klasse) som hakket på meg, må jeg si.
Så det var flere grunner til at jeg ønsket å flytte.
Min mors foreldre bodde i Nevlunghavn, hvor de hadde kjøpt katta i sekken.
Et hus som var eiet av fyrvokter Edvardsen, som hadde døtre, som ble dømt for landssvik, etter krigen.
Så før de fant ut dette, så var det morsomt å besøke de (min morfar rodde ut i skjergården, utafor Nevlunghavn, en st. hansaften.
Men en seinere st. hansaften, måtte min lillesøster Pia og jeg legge oss klokka åtte (vi var også da i Nevlunghavn).
Det er mulig at min mor skulle diskutere det at hu var gravid, med sine foreldre, og derfor sendte Pia og meg tidlig til sengs, selv om det var st. hansaften, som de pleide å feire.
Noe sånt.
Og jeg prøvde da å muntre opp Pia, og sa at det var morsommere hos min far og de.
Så jeg var litt bundet av den pratinga også).
Men jeg var på helgebesøk, hos min mor, i Jegersborggate (og de bodde også en periode på Stenseth Terrasse i Solbergelva, mens de pussa opp i Jegersborggate).
Og en gang (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet) så var min mor på besøk hos en venninne (eller om hu gjorde noen innkjøp).
Og jeg hørte på sport på en radio, som stod på soverommet til min mor (hvor jeg var vant til å høre på radio fra før, det er mulig at vi etterhvert fikk en radio i stua og, men den var ikke jeg så vant til å høre på, men jeg (og Pia) ble satt en del til å vugge vuggen til Axel, for han grein mye, så jeg var vant til å være på soverommet til min mor og Arne Thomassen).
(Det var også sånn i Mellomhagen.
At jeg pleide å være på soverommet dems, og se på langrenn og fotball på TV, i helgene (da jeg gikk i første klasse).
For den eneste TV-en, stod på soverommet til min mor og Arne Thomassen.
Av en eller annen grunn).
Og da kom hu Laila (som var et par år eldre enn meg, og som var veldig kraftig, til å være jente) på døra vår.
Og min lillesøster Pia slapp henne inn.
Og så kasta hu meg ned på senga til min mor, og kilte meg på mine private deler, i cirka et kvarter (kan det vel ha vært).
Og det var som noe ydmykende og som et slags overgrep, må jeg si.
Så dette ønsker jeg å anmelde (selv om hu bølla visst har tatt selvmord).
jeg har klagd på tidligere, når politiet kommer med det klamme tullet sitt, på døra mi (den nevnte tulle-anmeldelsen fra VG, som ikke gir noen mening, i det hele tatt, hva f*en skal dette bety).
At det er brudd på privatlivets fred, å gå på døra til folk, på den måten.
Så dette veit politiet jævlig godt.
Og likevel så går på døra til folk, for å terge.
Og de veit også, at jeg har jobba mye skift, og noen ganger sover om dager, og er våken om natta.
(Nav har også plassert meg på en kjempekjedelig plass, og gitt meg en slags sokkel-leilighet (med hage) som er litt for stor for ungkarer (og med neger-nabo) og som mora mi hadde likt.
Istedet for å gi meg en ungkars-leilighet i Sandvika eller Oslo).
Jeg har lest i nyhetene at politiet har drevet mye med knulle-torsdag i det siste.
Og jeg tror det kan være problemet.
At de har drevet for mye med knulle-torsdag.
(For å si det sånn).
Den episoden med hu Laila Synnøve/Synøve Larsen f. Moen.
Den har jeg forresten skildret i min memoar-bok-serie og i en tegneserie-bok.
Og dette ble gitt ut mens jeg bodde i Keith Court (hvor jeg bodde fra 2012 til 2014) i England, på CreateSpace/Amazon.
Og disse bøkene ble kjøpt inn, av Nasjonalbiblioteket.
Og de nevnte bøkene er på ‘Bokhylla’, som det kalles).
Så det var ikke fordi at jeg var så interessert i hu dattera til hu Bølle-Laila, at jeg kontakte henne (Henriette Moen Larsen).
Men det var del av et slags slektsforsknings/mimre/memoar-prosjekt, som jeg driver med.
Og jeg er 53 år, og har aldri blitt utsatt for noen besøksforbud (eller noe lignende) tidligere.
Så dette er bare noe klamt tull mot meg, fra politiet, vil jeg si.
Jeg har lest i The Times at det er sånn politiet gjør jobben sin nå.
At de bare driver med tulle-saker og bløffer til alle (selv domstolene).
Så dette må jeg klage på.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Det er også sånn, at hu som har anmeldt meg, alltid hadde konflikt, med hu Laila, som var hennes biologiske mor (ifølge Østlands-Posten, som skrev om faren, som var narkoman (og som var i avisa, fordi at han hadde blitt kristen, nede på Sørlandet der, hadde jeg nær sagt) og heter Terje Larsen).
Og hu som har anmeldt meg (Henriette Moen Larsen) er visst også barnehjems-barn (ifølge den samme avis-artikkelen).
Og jeg må si det er som noe komisk, at jeg skal få besøksforbud mot henne.
For jeg har aldri hatt noe følelser engang, for henne.
For dette er ei jeg ikke kjenner.
Og jeg har bare sendt en melding på Facebook (som del av et mimre-prosjekt).
Så dette er som noe komisk, og som noe kjempe-over-dramatisert, sett fra min side.
Jeg vet at politiet har nekta å tjene meg, siden at jeg overhørte at jeg forfulgt av mafiaen, da jeg jobba på Rimi Bjørndal, i 2004.
Og så begynner de å pirke på meg, for å liksom slippe unna det, at de har bedrevet synder, ved å nekte å gjøre jobben sin/tjene meg.
Så dette er noe jævelskap/vendetta, fra politiet, må jeg si.
det er også sånn, at den Facebook-meldingen/kondolansen, sendte jeg til hu dattera til ‘Bølle-Laila’ i 2020.
Og så i 2024 kommer politiet på døra mi med en besøksforbud-ordre.
Dette er jo bare tull.
Dere får rydde opp i dette før det baller på seg.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Hu politidama som var på døra (sammen med han homsen, hadde jeg nær sagt, for det virka litt som at dette politi-paret, var ei lesbe og en homse).
Hu hadde også en ekkel tone (som om hu spilte min stesøster Christell).
Og hu bar det arket jeg måtte skrive under på, som hu dama til lille Marius, som hadde en liten pose med narkotika, på det bildet med hu Sophie Elise.
Så dette er for å ødelegge for meg, overfor naboene virker det som.
Og jeg sender hundrevis av klager på identitetstyver til Datatilsynet, fordi at jeg har Spesialenheten-klager, som dere i Hamar ignorer, selv om han Presthus-sjefen deres (som trenerte dette) hang seg, eller hvordan han nå døde.
Da jeg hadde min andre studietid så elga deres Hamar-rockestjerne Dag Anders ‘Dagga’ Rougseth på meg (kunne det virke som) så jeg har hatt nok av Hamar-tull (for å si det sånn).
En leder/selger fra Hamar-firmaet Norsk Tipping (som var veldig korpulent) manet meg (overfor Rimi-distriktssjef Graarud, var det vel) da jeg ble butikksjef på Rimi Nylænde, i 1998.
det var også sånn at disse politifolka tok meg på senga.
Jeg jobba som butikkleder (inkludert fire år som butikksjef) fra 1994 til 2004.
Og etter det, så skiller jeg ikke så mye, på natt og dag og helg og hverdag.
Så jeg lå og sov, da disse dundra på døra.
Og noe lignende (dundring på døra/knusing av døra/arrestasjoner/konfiskering av PC etc.) skjedde til sammen cirka 100 ganger (hvorav 5-10 arrestasjoner) da jeg bodde i England (Merseyside-politiet ble lurt av noe, muligens Wikipeida sin DMCA-klage (fra Bjarne Fosse i 2012) hvor de fikk meg til å se ut som at jeg var gal og hadde begått hacking mot dem, når det som skjedde var at deres styreleder/styrerepresentant Philip Gabrielsen hadde sendt meg en mail, som inneholdt en lekkasje, angående kritikkverdige forhold hos Wikipedia, uten at jeg hadde bedt om å bli tilsendt noe lekkasje, jeg hadde bare klagd på mobbing/trakassering der, noen år tidligere).
Og politiet i Trondheim har tulla med en bot, enda det var snakk om et mordforsøk fra Nav (de kasta meg ut i kulda, uten å gi meg støtte til tak over hodet, mens det var noe slags sibirkulde der, ihvertfall innimellom) og avtalen var, at jeg skulle flytte til Oslo, og så skulle politiet der glemme det.
Og så var det også, en helt absurd anmeldelse fra VG, for et par år siden, som jeg har klagd på tidligere.
(Og som jeg ikke skjønner et kvekk av.
For å si det sånn).
Og politiet ville ikke etterforske mordforsøk på meg, på Løvås Gård i Kvelde (som min mors yngre bror Martin drev) i 2005.
(Jeg flykta da til England, og ringte politiet i Norge derfra.
Og jeg dro også til politiet i Liverpool, som heller ikke ville etterforske).
Jeg også anmeldt min lillesøster Pia for barnedrap.
Hu hadde en abort, på 80-tallet, ifølge vår stesøster Christell (som stjal min far og Pia fra meg, på 80-tallet, så jeg måtte bo aleine i en firmaleilighet, som tilhørte min farfars firma Strømm Trevare).
Og da var det blod i hele senga (sa Christell, på 80-tallet).
Men det kan være at Christell knuste ungen til Pia (som muligens kan ha vært Christell sin eldre halvbror Jan sin unge også, for de stjal som sagt Pia og min far).
For min litt spesielle onkel Runar (som flytta til Son, selv om slekta vår egentlig er fra området rundt Drøbak-sundet, det vil si Filtvedt og Frogn).
Han dro med hele slekta til Jugoslavia, sommeren 1980.
Og Christell og hennes mor Haldis var med.
Men min far måtte jobbe ekstra (han er eldst) på den nevnte fabrikken.
Så vi måtte da leite etter Runar og dem, på campingplassene i Jugoslavia (siden at vi kjørte ned dit en par dager seinere).
Og da fant Christell en fugl (mens jeg passa på henne, mens min far var på do, under leite-runden).
Og da vi fant Runar, så knuste Christell fuglen (mens hu hadde ungene til Runar, ungene til Håkon og ungene til Roger Stenberg rundt seg).
Så om hu også knuste ungen til Pia, på den måten (etter at Pia visstnok hadde en abort/fødsel) i Havnehagen 32 (eller om det var Havnehagen 34) på Bergeråsen.
Da Pia seinere fødte en neger-unge/mulatt-unge (min nevø Daniel) i 1995.
Så hadde Pia før det (i 1993) flytta inn hos meg, som da bodde på Ungbo i Skansen Terrasse (for jeg leide et rom av Mette Holter, det andre året mitt i Oslo (ettersom at Pia brøt en leie-avtale, og ble i Strømm) og Mette Holter heiv meg nesten ut, etter et år, så jeg måtte finne noe nytt raskt).
Og da hu fødte ungen, som henta Christell henne på sykehuset.
Og Pia kasta ungen på meg (den siste gangen hu var på Ungbo, for hu fikk kommunal leilighet i Tromsøgata) som om hu ville at jeg skulle miste han Daniel i gulvet der.
Så det lurer jeg på om dem prøvde å få meg til å knuse en unge, fordi at de hadde gjort det før.
(Noe sånt).
Så det må jeg klage på, at dere nekter å etterforske mine klager på politiet.
For politiet ville ikke etterforske dette (at Pia hadde myrdet Daniel sin storebror/storesøster) i sin tid.
Dette var angående en ny tulle-sak (som den anmeldelsen fra VG).
De sier at jeg har fått besøksforbud.
Og dette mot en person (Henriette Moen Larsen) som jeg aldri har møtt.
Jeg kjente moren:
Hu var en av grunnene til at jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger (som ni-åring) høsten 1979.
Hu løp etter meg, inne på kjøpesenteret Domus i Larvik (sammen med Egil ‘Tin-Tin’ Hansen) da jeg dreiv og handla varer, for min mor, som nettopp hadde født min yngre halvbror Axel.
Og en gang jeg var på helgebesøk, hos min mor (på begynnelsen av 80-tallet).
Så var det sånn, at der vi bodde, fra 1976 til 1978 (i Mellomhagen på Østre Halsen) så pleide min mor å vekke meg, når det var Grand Prix på TV.
Og en eneste TV-en var på soverommet, til hu og min stefar Arne Thomassen.
Og i Jegersborggate i Larvik, så stod det en radio på soverommet.
Og den hørte jeg på, en lørdag-morgen (var det vel).
Og min lillesøster Pia slapp inn Laila (mora til hu Henriette) og hu Laila var to-tre år eldre, og hu dytta meg ned på senge, og begynte å kile meg (i kanskje ti minutter) på mine edle deler.
Og det ydmykende, syntes jeg, så jeg strittet i mot.
Og hu Laila tok visst selvmord rundt 2008, og lillebroren noen år seinere.
Så de er fra et hardt miljø, i Larvik (må jeg si).
Og min lillesøster Pia er muligens litt preget, av dette miljøet (som jeg flyttet bort fra, når min mor sendte meg til min far, etter noen problemer som var, når en kommunal hushjelp-dame jobbet hos oss, og jeg ble fratatt mine innkjøp-ansvar, osv.).
Så det var vel sånn, at jeg sendte en kondolanse, til dattera (som jeg som sagt aldri har møtt) da jeg fant ut, at hu Laila var død.
Og hu Laila hadde visst blitt misbrukt av en slektning som ung.
Og det tviler jeg ikke på.
For hu hadde også misbrukt lillebroren sin, tydet det hu sa på.
Men hvorfor min mor stakk av, og min lillesøster slapp inn Laila, som så var pervers mot meg.
Det veit jeg ikke.
Men jeg synes at det virker som noe overdrevet, at jeg skal gidde å besøke hu dattera.
Jeg syntes ikke at hu så noe pen ut engang, med alle de fregnene.
Og hu lager noe slags pervers kunst, kan man se på Facebook.
Og hu er visst noe sånt som 35 år gammel, og med en bakgrunn fra ‘gategutt-miljøet’ i Larvik sentrum (vi bodde i Jegersborggate) så vet jeg ikke om hu er noe særlig egentlig.
Hu har visst også blitt misbrukt, av en grandonkel, eller noe.
(Skreiv hu på Facebook).
Så dette er at hu er innbilsk, hvis hu tror at jeg tenkt til å besøkte henne, hadde jeg nær sagt.
Dette kjøper jeg ikke.
Dette må være at hu styrt av han Tin-Tin (som var noen år eldre enn meg) eller noe (som jeg lurer på om misbrukte min lillesøster Pia, under hans cowboy/indianer og politi/røver-leker, rundt 1978/1979).
Så dette må jeg klage på.
Dette er terror fra politiet, at de hele tida kommer på døra mi, med tulle saker.
Så dette må jeg klage på.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Jeg ser at dette er verket, til en som heter noe med Benzen.
Min yngre halvbror Axel og jeg møttes seinere i Oslo (jeg begynte på NHI høsten 1989, og Axel sin far flytta fra min mor, og ble ilag med ei Mette Holter i Oslo).
Og Axel ble sammen med ei Heidi Benzen, rundt 1995.
(Axel sa hu var fra Son.
Men hu var muligens fra Drøbak.
Har jeg funnet ut, når jeg har drevet med slektsforskning.
Og jeg lurer på om hu tulla med meg, da jeg prøvde å ta opp ex-phil, på UIO, etter å ha bodde ti år i England (fra 2004 til 2014).
siden at jeg sendte dere den forrige mailen, så har jeg vært hos advokatvakt i Sandvika, osv.
(For det er mange saker samtidig.
Det er arve-saker og rettighetssaker og nett-troll-saker (de bestiller masse ‘dritt’ i mitt navn på nettet) osv.).
Så det er mulig at hu advokat-dama (Eian) kan stramme dere opp litt.
For jeg mener at jeg har forklart i det lange og det breie, i min forrige mail, om hva som har skjedd.
Og så får jeg dette pirke-svaret.
Da må jeg klage synes jeg.
Så jeg vil heller ha svar fra en overordnet hos dere.
Det var det samme for noen år tilbake.
Han sjefen deres Presthus døde (tok han egentlig selvmord, kan man kanskje lure på).
Og han hadde trenert mine klage-saker, i mange år.
Så om dere kan rydde opp etter han også.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Jeg har også vært i kontakt med ei Liv Øyan hos dere tidligere, med flere.
Skjerpings!
tir. 19. apr. 2022 kl. 15:31 skrev post@spesialenheten.no post@spesialenheten.no: Det vises til e-poster fra deg 4. april 2022 og 14. april 2022. Vedlegget i e-posten din fra 14. april 2022 er en underretning om avgjørelse i sak hos politiet.
For spørsmål i forbindelse med dette brevet må du henvende deg til politiet.
Spesialenheten for politisaker
Spesialenheten behandler anmeldelser mot politiet og påtalemyndigheten for straffbare handlinger begått i tjenesten. Dette betyr at Spesialenheten ikke har anledning til å behandle anmeldelser som gjelder andre enn politiet og påtalemyndigheten. For anmeldelser mot andre enn politiet og påtalemyndigheten må du henvende deg til politiet.
Anmeldelse
En anmeldelse er en melding du gir til Spesialenheten om en hendelse som du mener er straffbar. For at noe er straffbart, må den rammes av en straffebestemmelse, i hovedsak en straffebestemmelse i straffeloven. Eksempler på straffebestemmelser som Spesialenheten vurderer om politiet kan ha brutt, er straffeloven § 171 og § 172 om tjenestefeil, straffeloven § 209 om brudd på taushetsplikt, straffeloven § 271 om bruk av makt og bestemmelser i vegtrafikkloven i forbindelse med at politiet har kjørt i utrykning.
Det er straffbart å bevisst rette en uriktig anklage mot noen, også mot ansatte i politiet.
Klage
Dersom du mener at politiet har gjort en feil uten å bryte loven, kan du sende en klage. Hvis du for eksempel mener at politiet kunne ha opptrådt på en bedre måte, du mener de har opptrådt kritikkverdig, du er misfornøyd med hvordan du har blitt behandlet, du ønsker at politiet skal lære av sine feil el., er det ikke snakk om at politiet har opptrådt straffbart. I et slikt tilfelle er det ikke anmeldelse, men klage som er rette måte å melde fra om hendelsen. Klagen sender du til politimesteren i det politidistriktet som hendelsen har skjedd. Du kan lese mer om dette her: https://www.politiet.no/kontakt-oss/klage-pa-politiet/klage-pa-tilsette-i-politiet/
Du kan også klage på etterforskningen av en sak hvis du mener det er gjort en feil i etterforskningen. Det er påtalemyndigheten som behandler slike klager. Har du spørsmål om klage på etterforskningen av en straffesak, kan du ta kontakt med politiet der du bor.
Dersom du mener å anmelde ansatte i politiet, ber vi om at du opplyser:
Ditt fulle navn og fødselsdato (for at vi skal være sikre på at vi registrere deg som part i saken og ingen andre)
Kontaktinformasjon: postadresse, e-postadresse og telefonnummer (for å kunne sende deg bekreftelse på anmeldt forhold, komme i kontakt med deg for avhør, sende deg påtalevedtak etc.)
Hvem eller hvilket politidistrikt du ønsker å anmelde (dersom du kjenner tjenestepersonens navn eller tjenestenummer og hvilket politidistrikt det gjelder)
Hva du ønsker å anmelde (Gi en kortfattet beskrivelse av hendelsen og hva du mener politiet har gjort som er straffbart)
Hvor skjedde hendelsen
Når skjedde hendelsen
Vitner
Andre opplysninger (eks. lydopptak, foto, video, dokumenter)
Det er antagelig fra hu politidama, som var på døra mi.
Den mailen, (fra 4. april), har dere ikke svart på, (såvidt jeg kan se).
Og jeg har også sendt dere flerfoldige klager tidligere, (siden 2010 deromkring), uten at dere har virka noe særlig opptatt, av å gjøre jobben deres.
Jeg har aldri vært i Christian Kroghs gate engang.
Jeg vet ikke nøyaktig hvor den gata ligger.
Og så skal jeg liksom ha vært der, og drevet med: ‘Bedrageri’.
Det er jo fullstendig absurd, på alle måter.
Det virker som at politiet tar inn folk som er tilbakestående.
Det var det samme da jeg bodde i England, (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).
Der hadde de politifolk som var noen slags gorillaer, (med mer muskler enn hjerne).
Og de lot seg non-stop lure av noen nett-troll, som daglig/ukentlig sendte tulle-e-poster, i mitt navn, til en Jobcenter-funksjonær-dame.
Med det samme resultatet, hver dag.
Politiet kom å dundra på døra, (opptil flere ganger hver dag), og de slo inn døra, og dro meg med, på politistasjonen.
Fullstendig uten grunn hver dag.
Med det resultatet, at jeg måtte være i varetekt, og så fikk jeg gå noen timer seinere.
Det var egentlig ikke sak.
Det var bare tull og tøys.
Man kanskje lure på om den ignoransen for folks rettigheter, som dere og politiet viser, (spesialenheten i England, nekta etterhvert å ta imot mine mange klager, på nett-troll/identitetstyveri).
Kan det være den nazifiseringen, som Putin sier at han prøver å rydde opp i, i Ukraina?
Man må vel nesten si at Putin er en helt når han slåss mot dette.
Dere hos norske myndigheter gir Putin en slags blanko-fullmakt til å gå videre, når dere kommer med det nazismen deres overfor meg, fordi at jeg går på sosialen, (eller hva grunnen kan være), og nekter å tjene meg.
Det er kanskje fordi at jeg ikke er muslim, at dere nekter å tjene meg.
Dette med islamiseringen av Norge, har gått for langt, må jeg si.
Hu politidame forfølger meg virker det som.
Ei som virka like rødruss-aktig som henne, (hu vekte meg en dag, i lag med en kollega, selv om jeg tar dette med Spesialenheten, noe dere da må si fra om til politiet, vil jeg si), har sletta meg, som kunde, hos Oda.
Så dette lurer jeg på.
Om dette hos Oda egentlig er forfølgelse fra politiet.
Jeg er over 50 år og noe lignende har ikke skjedd meg før, (at noen nekter meg å handle), må jeg si.
Disse banka på døra, og når jeg gikk for se, så hadde de gått inn i hagen.
Og så kom til tilbake til inngangsdøra.
Dama sa hu at det var henne som hadde sendt meg mailer.
Disse vekte meg.
Jeg er vant til å jobbe skift, (fra da jeg jobba som butikksjef osv.), så jeg har ikke noe fast døgnrytme, (jeg pleide å jobbe seinvakter, hvis jeg fikk det til).
Så jeg hadde bare sovet en time eller to.
Så jeg var litt i ørska, (av å ikke få nok søvn).
Og jeg forklarte politiet, (som stod utafor kjøkkenvinduet mitt).
At jeg tar dette med Spesialenheten, og det ønsket jeg å fortsette med.
Det har jeg forklart til gud og hvermann.
Så hva som feiler politiet, det lurer jeg på.
De dukker opp hjemme hos meg, uten av avtale, og vekker meg, og trasker rundt i hagen, osv.
Så det må jeg klage på.
Som butikksjef osv., så er jeg vant til å prøve se representativ ut.
Så jeg pleier å bruke sånn rynkekrem i trynet, osv.
Og jeg sjekka i speilet.
Men når jeg er i ørska, så er det ikke alltid jeg ser, om det er noen rester etter rynkekrem i trynet, om morgan.
Så det er ydmykende.
At dere/de ikke har noen respekt for privatlivets fred.
Og at dere ignorerer det jeg skriver, (om at jeg ønsker å klage, til Spesialenheten).
jeg viser til min mail fra 12. november, (som også er om samme politidame), som dere ikke har svart på.
Og nå får jeg noe tull om VG?
Dette gir ingen mening for meg.
At politiet skal kaste bort tida til folk, på ting, som åpenbart er tull og tøys.
Det må jeg klage på.
Dere må også få ræva i gir, (som folk sier), når det gjelder å etterforske mine klage-saker, fra da jeg bodde i England osv., (noe jeg gjorde fra 2004 til 2014).
Jeg vet at han sjefen deres Presthus er død, (for jeg leser nettaviser som nettopp VG).
Men det er ingen unnskyldning, for at dere skal nekte å gjøre jobben deres, vil jeg si.
Og så får dere be hu tøysete politidama om å ta seg sammen, og slutte med det åndssvake maset sitt, (må jeg kalle det).
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Politiet snur på en sak her.
Det er jeg som har anmeldt VG til PFU, osv.
For de kansellerte meg, på sitt debattforum VGD, mens jeg bodde i England.
Uten noen åpenbar grunn, må jeg si.
(Jeg hadde da vært en aktiv debattant, på VG, i mange år.
Det var en som ble kalt SirSirSir, (en Olafsen), på irc-kanalen #quiz-show, (hvor vi begge var op-er), som hypet VGD, i sin tid).
Og en VG-ansatt ved navn Torry Pedersen, (var det vel antagelig, det var ihvertfall han som da var sjef for VGD), slettet noen debatt-tråder, hvor jeg forklarte om tull fra hovedkontor-sjefene, fra min tid som butikksjef i Rimi, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2002).
Så VG/VGD har trakassert meg, (som Nettavisen, Aftenposten og Dagbladet sine debatt-forum), så dette gir ingen mening for meg.
Det er egentlig omvendt, for jeg har liksom ‘anmeldt’ VG/VGD til PFU, (for å si det sånn).
Så dette virker som noen slags apestreker, (fra VG og politiet), må jeg nesten si.
Så dette må jeg klage på.
Skjerpings!
———- Forwarded message ——— Fra: Trine Rydstrøm Trine.Rydstrom@politiet.no Date: tir. 4. jan. 2022 kl. 11:42 Subject: Avtale tid for avhør To: eribsskog@gmail.com eribsskog@gmail.com
Hei igjen,
Politiet ønsker din forklaring i en sak hvor du er anmeldt av VG.
Som mistenkt har du ikke plikt til å forklare deg, men det er fint hvis du tar kontakt for å bekrefte at du evt. ikke ønsker å forklare deg.
Dette var angående en ny tulle-sak (som den anmeldelsen fra VG).
De sier at jeg har fått besøksforbud.
Og dette mot en person (Henriette Moen Larsen) som jeg aldri har møtt.
Jeg kjente moren:
Hu var en av grunnene til at jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger (som ni-åring) høsten 1979.
Hu løp etter meg, inne på kjøpesenteret Domus i Larvik (sammen med Egil ‘Tin-Tin’ Hansen) da jeg dreiv og handla varer, for min mor, som nettopp hadde født min yngre halvbror Axel.
Og en gang jeg var på helgebesøk, hos min mor (på begynnelsen av 80-tallet).
Så var det sånn, at der vi bodde, fra 1976 til 1978 (i Mellomhagen på Østre Halsen) så pleide min mor å vekke meg, når det var Grand Prix på TV.
Og en eneste TV-en var på soverommet, til hu og min stefar Arne Thomassen.
Og i Jegersborggate i Larvik, så stod det en radio på soverommet.
Og den hørte jeg på, en lørdag-morgen (var det vel).
Og min lillesøster Pia slapp inn Laila (mora til hu Henriette) og hu Laila var to-tre år eldre, og hu dytta meg ned på senge, og begynte å kile meg (i kanskje ti minutter) på mine edle deler.
Og det ydmykende, syntes jeg, så jeg strittet i mot.
Og hu Laila tok visst selvmord rundt 2008, og lillebroren noen år seinere.
Så de er fra et hardt miljø, i Larvik (må jeg si).
Og min lillesøster Pia er muligens litt preget, av dette miljøet (som jeg flyttet bort fra, når min mor sendte meg til min far, etter noen problemer som var, når en kommunal hushjelp-dame jobbet hos oss, og jeg ble fratatt mine innkjøp-ansvar, osv.).
Så det var vel sånn, at jeg sendte en kondolanse, til dattera (som jeg som sagt aldri har møtt) da jeg fant ut, at hu Laila var død.
Og hu Laila hadde visst blitt misbrukt av en slektning som ung.
Og det tviler jeg ikke på.
For hu hadde også misbrukt lillebroren sin, tydet det hu sa på.
Men hvorfor min mor stakk av, og min lillesøster slapp inn Laila, som så var pervers mot meg.
Det veit jeg ikke.
Men jeg synes at det virker som noe overdrevet, at jeg skal gidde å besøke hu dattera.
Jeg syntes ikke at hu så noe pen ut engang, med alle de fregnene.
Og hu lager noe slags pervers kunst, kan man se på Facebook.
Og hu er visst noe sånt som 35 år gammel, og med en bakgrunn fra ‘gategutt-miljøet’ i Larvik sentrum (vi bodde i Jegersborggate) så vet jeg ikke om hu er noe særlig egentlig.
Hu har visst også blitt misbrukt, av en grandonkel, eller noe.
(Skreiv hu på Facebook).
Så dette er at hu er innbilsk, hvis hu tror at jeg tenkt til å besøkte henne, hadde jeg nær sagt.
Dette kjøper jeg ikke.
Dette må være at hu styrt av han Tin-Tin (som var noen år eldre enn meg) eller noe (som jeg lurer på om misbrukte min lillesøster Pia, under hans cowboy/indianer og politi/røver-leker, rundt 1978/1979).
Så dette må jeg klage på.
Dette er terror fra politiet, at de hele tida kommer på døra mi, med tulle saker.
Så dette må jeg klage på.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Jeg ser at dette er verket, til en som heter noe med Benzen.
Min yngre halvbror Axel og jeg møttes seinere i Oslo (jeg begynte på NHI høsten 1989, og Axel sin far flytta fra min mor, og ble ilag med ei Mette Holter i Oslo).
Og Axel ble sammen med ei Heidi Benzen, rundt 1995.
(Axel sa hu var fra Son.
Men hu var muligens fra Drøbak.
Har jeg funnet ut, når jeg har drevet med slektsforskning.
Og jeg lurer på om hu tulla med meg, da jeg prøvde å ta opp ex-phil, på UIO, etter å ha bodde ti år i England (fra 2004 til 2014).
siden at jeg sendte dere den forrige mailen, så har jeg vært hos advokatvakt i Sandvika, osv.
(For det er mange saker samtidig.
Det er arve-saker og rettighetssaker og nett-troll-saker (de bestiller masse ‘dritt’ i mitt navn på nettet) osv.).
Så det er mulig at hu advokat-dama (Eian) kan stramme dere opp litt.
For jeg mener at jeg har forklart i det lange og det breie, i min forrige mail, om hva som har skjedd.
Og så får jeg dette pirke-svaret.
Da må jeg klage synes jeg.
Så jeg vil heller ha svar fra en overordnet hos dere.
Det var det samme for noen år tilbake.
Han sjefen deres Presthus døde (tok han egentlig selvmord, kan man kanskje lure på).
Og han hadde trenert mine klage-saker, i mange år.
Så om dere kan rydde opp etter han også.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Jeg har også vært i kontakt med ei Liv Øyan hos dere tidligere, med flere.
Skjerpings!
tir. 19. apr. 2022 kl. 15:31 skrev post@spesialenheten.no post@spesialenheten.no: Det vises til e-poster fra deg 4. april 2022 og 14. april 2022. Vedlegget i e-posten din fra 14. april 2022 er en underretning om avgjørelse i sak hos politiet.
For spørsmål i forbindelse med dette brevet må du henvende deg til politiet.
Spesialenheten for politisaker
Spesialenheten behandler anmeldelser mot politiet og påtalemyndigheten for straffbare handlinger begått i tjenesten. Dette betyr at Spesialenheten ikke har anledning til å behandle anmeldelser som gjelder andre enn politiet og påtalemyndigheten. For anmeldelser mot andre enn politiet og påtalemyndigheten må du henvende deg til politiet.
Anmeldelse
En anmeldelse er en melding du gir til Spesialenheten om en hendelse som du mener er straffbar. For at noe er straffbart, må den rammes av en straffebestemmelse, i hovedsak en straffebestemmelse i straffeloven. Eksempler på straffebestemmelser som Spesialenheten vurderer om politiet kan ha brutt, er straffeloven § 171 og § 172 om tjenestefeil, straffeloven § 209 om brudd på taushetsplikt, straffeloven § 271 om bruk av makt og bestemmelser i vegtrafikkloven i forbindelse med at politiet har kjørt i utrykning.
Det er straffbart å bevisst rette en uriktig anklage mot noen, også mot ansatte i politiet.
Klage
Dersom du mener at politiet har gjort en feil uten å bryte loven, kan du sende en klage. Hvis du for eksempel mener at politiet kunne ha opptrådt på en bedre måte, du mener de har opptrådt kritikkverdig, du er misfornøyd med hvordan du har blitt behandlet, du ønsker at politiet skal lære av sine feil el., er det ikke snakk om at politiet har opptrådt straffbart. I et slikt tilfelle er det ikke anmeldelse, men klage som er rette måte å melde fra om hendelsen. Klagen sender du til politimesteren i det politidistriktet som hendelsen har skjedd. Du kan lese mer om dette her: https://www.politiet.no/kontakt-oss/klage-pa-politiet/klage-pa-tilsette-i-politiet/
Du kan også klage på etterforskningen av en sak hvis du mener det er gjort en feil i etterforskningen. Det er påtalemyndigheten som behandler slike klager. Har du spørsmål om klage på etterforskningen av en straffesak, kan du ta kontakt med politiet der du bor.
Dersom du mener å anmelde ansatte i politiet, ber vi om at du opplyser:
Ditt fulle navn og fødselsdato (for at vi skal være sikre på at vi registrere deg som part i saken og ingen andre)
Kontaktinformasjon: postadresse, e-postadresse og telefonnummer (for å kunne sende deg bekreftelse på anmeldt forhold, komme i kontakt med deg for avhør, sende deg påtalevedtak etc.)
Hvem eller hvilket politidistrikt du ønsker å anmelde (dersom du kjenner tjenestepersonens navn eller tjenestenummer og hvilket politidistrikt det gjelder)
Hva du ønsker å anmelde (Gi en kortfattet beskrivelse av hendelsen og hva du mener politiet har gjort som er straffbart)
Hvor skjedde hendelsen
Når skjedde hendelsen
Vitner
Andre opplysninger (eks. lydopptak, foto, video, dokumenter)
Det er antagelig fra hu politidama, som var på døra mi.
Den mailen, (fra 4. april), har dere ikke svart på, (såvidt jeg kan se).
Og jeg har også sendt dere flerfoldige klager tidligere, (siden 2010 deromkring), uten at dere har virka noe særlig opptatt, av å gjøre jobben deres.
Jeg har aldri vært i Christian Kroghs gate engang.
Jeg vet ikke nøyaktig hvor den gata ligger.
Og så skal jeg liksom ha vært der, og drevet med: ‘Bedrageri’.
Det er jo fullstendig absurd, på alle måter.
Det virker som at politiet tar inn folk som er tilbakestående.
Det var det samme da jeg bodde i England, (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).
Der hadde de politifolk som var noen slags gorillaer, (med mer muskler enn hjerne).
Og de lot seg non-stop lure av noen nett-troll, som daglig/ukentlig sendte tulle-e-poster, i mitt navn, til en Jobcenter-funksjonær-dame.
Med det samme resultatet, hver dag.
Politiet kom å dundra på døra, (opptil flere ganger hver dag), og de slo inn døra, og dro meg med, på politistasjonen.
Fullstendig uten grunn hver dag.
Med det resultatet, at jeg måtte være i varetekt, og så fikk jeg gå noen timer seinere.
Det var egentlig ikke sak.
Det var bare tull og tøys.
Man kanskje lure på om den ignoransen for folks rettigheter, som dere og politiet viser, (spesialenheten i England, nekta etterhvert å ta imot mine mange klager, på nett-troll/identitetstyveri).
Kan det være den nazifiseringen, som Putin sier at han prøver å rydde opp i, i Ukraina?
Man må vel nesten si at Putin er en helt når han slåss mot dette.
Dere hos norske myndigheter gir Putin en slags blanko-fullmakt til å gå videre, når dere kommer med det nazismen deres overfor meg, fordi at jeg går på sosialen, (eller hva grunnen kan være), og nekter å tjene meg.
Det er kanskje fordi at jeg ikke er muslim, at dere nekter å tjene meg.
Dette med islamiseringen av Norge, har gått for langt, må jeg si.
Hu politidame forfølger meg virker det som.
Ei som virka like rødruss-aktig som henne, (hu vekte meg en dag, i lag med en kollega, selv om jeg tar dette med Spesialenheten, noe dere da må si fra om til politiet, vil jeg si), har sletta meg, som kunde, hos Oda.
Så dette lurer jeg på.
Om dette hos Oda egentlig er forfølgelse fra politiet.
Jeg er over 50 år og noe lignende har ikke skjedd meg før, (at noen nekter meg å handle), må jeg si.
Disse banka på døra, og når jeg gikk for se, så hadde de gått inn i hagen.
Og så kom til tilbake til inngangsdøra.
Dama sa hu at det var henne som hadde sendt meg mailer.
Disse vekte meg.
Jeg er vant til å jobbe skift, (fra da jeg jobba som butikksjef osv.), så jeg har ikke noe fast døgnrytme, (jeg pleide å jobbe seinvakter, hvis jeg fikk det til).
Så jeg hadde bare sovet en time eller to.
Så jeg var litt i ørska, (av å ikke få nok søvn).
Og jeg forklarte politiet, (som stod utafor kjøkkenvinduet mitt).
At jeg tar dette med Spesialenheten, og det ønsket jeg å fortsette med.
Det har jeg forklart til gud og hvermann.
Så hva som feiler politiet, det lurer jeg på.
De dukker opp hjemme hos meg, uten av avtale, og vekker meg, og trasker rundt i hagen, osv.
Så det må jeg klage på.
Som butikksjef osv., så er jeg vant til å prøve se representativ ut.
Så jeg pleier å bruke sånn rynkekrem i trynet, osv.
Og jeg sjekka i speilet.
Men når jeg er i ørska, så er det ikke alltid jeg ser, om det er noen rester etter rynkekrem i trynet, om morgan.
Så det er ydmykende.
At dere/de ikke har noen respekt for privatlivets fred.
Og at dere ignorerer det jeg skriver, (om at jeg ønsker å klage, til Spesialenheten).
jeg viser til min mail fra 12. november, (som også er om samme politidame), som dere ikke har svart på.
Og nå får jeg noe tull om VG?
Dette gir ingen mening for meg.
At politiet skal kaste bort tida til folk, på ting, som åpenbart er tull og tøys.
Det må jeg klage på.
Dere må også få ræva i gir, (som folk sier), når det gjelder å etterforske mine klage-saker, fra da jeg bodde i England osv., (noe jeg gjorde fra 2004 til 2014).
Jeg vet at han sjefen deres Presthus er død, (for jeg leser nettaviser som nettopp VG).
Men det er ingen unnskyldning, for at dere skal nekte å gjøre jobben deres, vil jeg si.
Og så får dere be hu tøysete politidama om å ta seg sammen, og slutte med det åndssvake maset sitt, (må jeg kalle det).
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Politiet snur på en sak her.
Det er jeg som har anmeldt VG til PFU, osv.
For de kansellerte meg, på sitt debattforum VGD, mens jeg bodde i England.
Uten noen åpenbar grunn, må jeg si.
(Jeg hadde da vært en aktiv debattant, på VG, i mange år.
Det var en som ble kalt SirSirSir, (en Olafsen), på irc-kanalen #quiz-show, (hvor vi begge var op-er), som hypet VGD, i sin tid).
Og en VG-ansatt ved navn Torry Pedersen, (var det vel antagelig, det var ihvertfall han som da var sjef for VGD), slettet noen debatt-tråder, hvor jeg forklarte om tull fra hovedkontor-sjefene, fra min tid som butikksjef i Rimi, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2002).
Så VG/VGD har trakassert meg, (som Nettavisen, Aftenposten og Dagbladet sine debatt-forum), så dette gir ingen mening for meg.
Det er egentlig omvendt, for jeg har liksom ‘anmeldt’ VG/VGD til PFU, (for å si det sånn).
Så dette virker som noen slags apestreker, (fra VG og politiet), må jeg nesten si.
Så dette må jeg klage på.
Skjerpings!
———- Forwarded message ——— Fra: Trine Rydstrøm Trine.Rydstrom@politiet.no Date: tir. 4. jan. 2022 kl. 11:42 Subject: Avtale tid for avhør To: eribsskog@gmail.com eribsskog@gmail.com
Hei igjen,
Politiet ønsker din forklaring i en sak hvor du er anmeldt av VG.
Som mistenkt har du ikke plikt til å forklare deg, men det er fint hvis du tar kontakt for å bekrefte at du evt. ikke ønsker å forklare deg.
Håper på å høre fra deg.
Mvh.
Trine Rydstrøm
Politibetjent
Oslo politidistrikt
ENV – Avsnitt 2 for lokal etterforskning
Telefon: 45879351
E-post: trine.rydstrom@politiet.no
www.politiet.no
IMG_20240113_0001 paint.jpg
595K
PS.
Her er vedlegget:
PS 2.
Her kan man se mer om disse politifolka (som tok meg på senga, for jeg har ikke noe fast døgnrytme for tida):
PS 3.
De politi-folka som var på døra.
De minna forresten om de ‘Jysk-jævlene’ som nekta å selge salongbord til meg, i 2018, selv om jeg hadde rekvisisjon fra Nav, på den varen.
(Hu ‘Jysk-tater-dama’ (som jeg kalte henne på bloggen).
Og han ‘Breivik-karen’ bak disken.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 4.
Jeg bestilte salongbord, av hu ‘Jysk-tater-dama’, men hu ble da sånn ekkel, og begynte å tiske med han ‘Breivik-karen’ bak disken, og da jeg fikk varene, så så jeg, at hu ikke hadde bestilt salongbord/stuebord (og jeg hadde da masse møbler å montere, pluss masse Elkjøp-varer, så det rant ut i sanden, for det var også sånn at det mangla gardinstang her, og jeg kjøpte for tynne gardiner først, osv.):
