PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Her er vedlegget:
Stikkord: Mellomhagen
-
Her ser vi Hermann, fra Storgata, på Østre Halsen, (hvor de nettopp har flytta fra, for å bo, i blokk, på Skreppestad, en drøy kilometer unna)
PS.
Det står, i avis-artikkelen ovenfor, at Hermann het: ‘Thor Hermann’.
Men alle kalte han bare: ‘Hermann’, (sånn som jeg husker det, fra 70-tallet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Mora mi separerte seg, fra min far, (Arne Mogan Olsen), da jeg var, cirka tre år gammel.
Og så flytta vi, (mora mi, søstera mi og jeg), til Vestmarka, i Larvik.
Og etter cirka et halvt år der, så traff min mor, Arne Thormod Thomassen.
Og han flytta inn hos oss, (husker jeg).
Og noen måneder etter det igjen, så flytta vi fire, til et stort hus, i Storgata, på Østre Halsen.
Dette var en vertikaltdelt tomannsbolig.
Og Hermann og dem bodde, i den andre delen, (lengst vekk fra Storgata), i dette huset, da.
Hermann var cirka på alder, med min lillesøster Pia, vel.
(Noe sånt).
Jeg var cirka fire år, da vi flytta, til Storgata.
Og Pia var vel cirka to og et halvt år gammel, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Så noen ganger, så var det nesten, som at jeg hadde to yngre søsken, (i Storgata), husker jeg.
For Hermann hang ofte, utafor huset, som vi bodde i, da.
(Han stod ofte rett utafor huset.
Og bare stod der, liksom.
(På/ved parkeringsplassen).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Pia og jeg, var veldig populære, (sånn som jeg husker det), i Storgata, (på Østre Halsen).
Jorunn Eide, (som var et par år eldre enn meg vel), ville ‘alltid’, dukke opp, utafor døra vår, og rope, (sammen med et par venninner), på: ‘Erik og Pia’.
Så det kan ikke ha vært enkelt, for Hermann, (som aldri ble ropt på, (på den måten), sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Våren før jeg fylte fem år, (må det vel ha vært).
Så kom plutselig flyttebilen.
(Den kjørte inn, der hvor Hermann pleide å stå).
Dette var jeg helt uforberedt på.
Og det var vi, som skulle flytte, (viste det seg, noen minutter seinere).
(Som Pia og jeg hadde fryktet.
Da vi så flyttebilen).
Og da ble jeg lei meg, (må jeg innrømme), da den flyttebilen, dukka opp der.
For Pia og jeg, var ganske populære, (vi hadde mange lekekamerater, barnepiker og stort hus), i Storgata, da.
(Og det var morsomt, å vokse opp der, husker jeg, at jeg syntes.
For det var så mange matbutikker der.
Og jeg pleide å gå, til Halsen Dagligvare, (het vel den butikken), og kjøpe karameller, som kosta ti øre, per stykk, (husker jeg).
(Hvis jeg fikk eller fant, en mynt, da).
Så jeg trivdes ganske greit der, da.
(For å si det sånn).
Selv om jeg vel også savna Berger, hvor jeg egentlig var fra.
Og en gang, (mens vi bodde, i Storgata, på Østre halsen, og jeg var inne, i huset), så gråt Pia, (utafor huset).
(Noe min mor, (som hadde en venninne på besøk), også hørte, husker jeg).
Og Pia, ropte da: ‘Pappa’.
(Pia mente vel da, vår far, fra Berger, (og ikke vår stefar, fra Nord-Norge).
Sånn som jeg skjønte det).
Istedet for: ‘Mamma’, som de andre ungene, pleide å rope, når de grein.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det var også sånn, at hvis man gikk opp, på loftet.
(I den vertikaltdelte tomannsboligen, i Storgata).
Så kunne man gå bort, til over der Hermann og dem bodde.
Og så ned en trapp.
Og så kom man inn, i leiligheten, til Hermann og dem.
Det gjorde jeg en gang, (husker jeg).
Og jeg husker at jeg så Hermann og faren hans.
(De lot som om de ikke så meg, tror jeg).
Før jeg gikk opp igjen, på loftet.
Og ned igjen, i vår del, av huset, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Flyttebilen kjørte tingene våre, til ei hytte, (som min stefar Arne Thomassen, hadde ledet arbeidet med å bygge, vel), i Brunlanes.
Og der bodde vi, da jeg fylte fem år, husker jeg.
Men da jeg fylte seks år, så bodde vi vel, i Mellomhagen, på Østre Halsen.
(Ikke så langt unna Skreppestad-blokkene, hvor Hermann og dem bodde.
Vi bodde cirka midt imellom Skreppestad-blokkene og Storgata, (hvor vi hadde bodd, cirka et år tidligere)).
Og mens vi bodde der, (må det vel ha vært), så besøkte vi Hermann og dem, (husker jeg).
Og Pia og jeg, lekte med Hermann, inne på rommet hans, (husker jeg).
Og Pia la seg, oppi senga, til Hermann, (husker jeg).
Og Hermann hoppa da, oppå magen, til Pia, (husker jeg).
Og Pia stakk da ut, i stua, og klagde, til mora mi, (og Hermann sin mor Karin), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Vi, (mora mi, stefaren min, søstera mi og jeg), bodde også noen måneder, i Skreppestad-blokkene, (husker jeg).
(Vi feiret en jul der, husker jeg.
For mora vår kjøpte marsipan og konditorfarge, på butikken, (Osvalds Senter), husker jeg.
Og det dreiv vi med, (på kjøkkenet), i den blokk-leiligheten da, husker jeg.
Det må vel ha vært jula 1975, eller noe sånt.
Hvis ikke det var jula etter).
Og mens vi bodde der, så var jeg veldig forkjøla, husker jeg.
Men jeg fikk ikke varmen, i senga mi, for jeg hadde bare en tynn sommerdyne, på et kaldt soverom, (husker jeg).
(Og mora mi, unnet meg ikke, å få bytte, med hennes varme dyne.
Husker jeg, at jeg overhørte, at hu sa, til en venninne der, en gang).
Noe sånt.
(Så mora mi, var ikke det man kaller snill, tror jeg.
Hu var vel kanskje, mer som en heks, kan man vel si.
Noe sånt).
Det er mulig, at vi lånte blokk-leiligheten, til Hermann og dem, da vi bodde, på Skreppestad.
Det var ihvetfall sånn, at vi bodde i den samme blokka, (mener jeg å huske).
(Nemlig den nærmest Osvalds Senter).
Som Hermann og dem, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Grunnen til, at vi bodde, noen måneder, i Skreppestad-blokkene.
Det var fordi, at vår stefar Arne Thomassen, ledet arbeidet, med å bygge om, i boligen vår, i Mellomhagen.
(Hvor vi også bodde, i en vertikaltdelt tomannsbolig, (som i Storgata).
Og der bodde det en politimann, (ned kone), i den andre delen, av huset, husker jeg).
Og da vi flytta tilbake igjen, til Mellomhagen.
Så var de gammeldagse trappene.
De var byttet ut, med moderne trapper, hvor det var ganske mye luft, mellom trappe-trinnene.
Så det var farlig, for barn, å bo der, vil jeg si.
(Jeg husker, at jeg fikk omtrent sjokk, første gangen, som jeg så, disse nye trappene).
For hvis Pia eller jeg, hadde sklidd, i de nye trappene, (som så glatte ut, sånn som jeg husker det).
Så kunne vi ha falt flere meter ned, (i kjelleren), fra for eksempel trappa mellom første og andre etasje.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
En annen gang, som mora mi, søstera mi og jeg, var på besøk, hos Hermann og mora, i Skreppestad-blokkene.
Så var det sånn, at jeg løp tilbake til mora mi sin bil, (en Boble vel), da vi skulle dra derfra.
(For jeg kjeda meg alltid sånn, hos Hermann og dem da, husker jeg.
Og gleda meg, til å dra derfra, da).
Og da, så hadde en kar, vannet på asfalten, (var det vel).
Og jeg pleide, å løpe til bilen, når jeg så den.
Og da jeg løp til bilen, (som vanlig).
Så sklei jeg, på et tynt lag is, på asfalten.
Og slo huet i asfalten, (husker jeg).
Og jeg ble veldig groggy.
Jeg klarte ikke å bevege meg.
Men jeg hørte hva som ble sagt, da.
Karin var muligens sykepleierske, (eller om hun hadde en venninne, som var sykepleierske).
Og hu sa hva sin feilte meg, til mora mi, da.
(Eller noe i den duren).
Og så la de meg bak i bilen, (til mora mi).
Og mora mi kjørte, til Osvalds Senter.
(En matbutikk, på Skreppestad).
Og parkerte bilen, på den store parkeringsplassen der, (som butikken skrøyt av, i annonser, har jeg sett, i gamle utgaver, av Østlands-Posten, hos Nasjonalbiblioteket).
Og så spurte mora mi Pia, om hu ville ha en sjokolade, (i butikken).
Og Pia spurte mora mi: ‘Hva skal vi gjøre nå som Erik er død’, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Og jeg ble så sinna, siden at mora mi, bare ville kjøpe sjokolade, til seg selv, (og Pia).
Så jeg våkna igjen, (fra den rare tilstanden, som jeg var i da), husker jeg.
Og ble sur, på mora mi, siden at jeg ikke fikk godteri, (og siden at mora mi, ikke brydde seg om, at jeg var i koma, virka det som), da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Som det står om, i den artikkelen, fra Østlands-Posten.
Så var det sånn, at den første blokka, (som ble bygget), på Skreppestad.
Den var, for industriarbeidere.
Og som jeg har skrevet om, i Min Bok, (blant annet).
Så var det sånn, at da vi bodde, i Mellomhagen.
Så var søstera mi med, i en gjeng, (med unger), som var ‘slemme’, (som vi sa, på den tida), husker jeg, at jeg syntes.
Og jeg har lurt på, om den gjengen, kan ha vært unger, fra Skreppestad-blokkene.
Og det kan kanskje ha vært snakk om, industriarbeider-unger, (tenker jeg nå).
Så det er mulig, at Pia, var i den samme gjengen, (i Mellomhagen, på Østre Halsen), som mange ‘slemme’ industriarbeider-unger, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Jeg husker rimelig nøyaktig, når vi flytta, fra Mellomhagen til Jegersborggate, (mener jeg).
Og det var i mai 1978, (hvis jeg ikke tar mye feil).
Og det var vel etter det, at vi møtte Hermann og moren, ved Farris-vannet.
(Det var mora mi, søstera mi og meg.
Som møtte Karin og Hermann, ved Farris-vannet, (var det vel)).
Og da kjørte mora mi innom, en kiosk, som lå, i et gult, (eller muligens Staverns-gult), trebygg, som lå, i mellom Munken kino og bensinstasjonen ved Herregårdsbakken.
Og der, så kjøpte mora mi, to små Dajm-sjokolader.
(En til søstera mi, og en til meg.
Mener jeg å huske).
Og da vi møtte Karin og Hermann.
Så sa mora vår plutselig, at både Pia og meg, måtte gi halve vår sjokolade, til Hermann.
Men det ville ikke jeg, (husker jeg).
For da ville jo Hermann, ha fått, to halve sjokolader, (det vil si en hel sjokolade).
Og Pia og jeg, ville da, bare fått, en halv sjokolade hver.
Så Hermann ville da, fått dobbelt så mye sjokolade, som Pia og meg.
Og det ble ikke rettferdig, mente jeg.
For det første, så var det jo våre sjokolader.
(Og vi fikk ikke så ofte godteri).
Og for det andre, så ville jo da Hermann, fått dobbelt så mye.
Så jeg ga bare Hermann, en kvart sjokolade, (eller noe sånt).
Men Pia ga Hermann halve sin sjokolade, da.
(Noe sånt).
Så Hermann og jeg, fikk cirka like mye sjokolade.
Og Pia fikk litt mindre, da.
(Noe sånt).
Og mora mi reagerte, litt seinere, (på denne utflukten), når vi så en øyenstikker, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Norge
I kveld, så hadde jeg lyst på pizza.
Så jeg gikk til bussholdeplassen.
Jeg rakk ikke ‘halv ti-bussen’ til Oslo.
Men jeg rakk ‘halv ti-bussen’ til Sandvika.
Og da jeg skulle gå på bussen.
Så gikk to kjempesvære negre, av bussen, _foran_.
Så det var nesten umulig, å komme seg på bussen, (må man vel kunne si).
Makan!
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg gikk så til Rema Sandvika.
(Etter at bussen kom fram, til Sandvika).
Men der dreiv de å vaska.
(Mer enn en time, før stengetid).
Så jeg kom ikke inn i butikken, (fordi det var sperra, av vaske-folk der, må jeg si).
Så jeg dro på Kiwi istedet, og der hadde de tilbud, på seks-pakninger, med store cola.
Men jeg fant ikke First Price-oppvaskmiddel.
(Det stod noen containere, (var det vel), foran hylla.
Så om de var utsolgt, eller om varene bare var gjemt.
Hva vet jeg).
Så gikk jeg på Rema, hvor det var glatt på gulvet, (etter vaskinga).
Og de hadde ikke vanlige handlekurver, (kun ‘tralle-kurver’), så det ut som.
Og i kassa, så satt han kassereren, som en gang sa, (til kunden foran meg i køen): ‘I nøden spiser fanden fluer’, (som jeg har skrevet om, på bloggen, tidligere).
(En kasserer, som minner meg litt, om min yngre fetter Øystein Olsen, fra Son.
Noe sånt).
Han kassereren spurte om jeg skulle ha lappen, før han var ferdig, med å slå inn varene.
Og da jeg jobba som kasserer, så var jeg drilla, (må man vel si), til å spørre kunden, om han/hun ville ha lappen, etter at kunden hadde betalt.
Så denne kassereren, (han ‘I nøden spiser fanden fluer-fyren’), han virka ikke som å være, en vanlig kasserer, (må jeg si).
(Siden at han virka så ‘u-drilla’ da, må jeg si.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
På bussholdeplassen, så satt jeg meg ned, og venta, på 151-bussen.
Men jeg måtte flytte meg.
For ovenfor meg, satt det seg, en farget mann, i begynnelsen av 20-årene, (eller noe i den duren).
Som han begynte å synge, mens han hørte, på walkman.
Han fargede mannen, virka helt åndsfraværende, så det ble som noe ekkelt, å sitte der, synes jeg.
Så jeg satt meg heller, ved nabo-plattformen, (blir det vel).
Og der, så satt jeg ikke, veldig lenge.
For en mann i 30/40-årene, i en rullestol, (som hadde lysdioder, (eller noe sånt), på eikene).
Han kjørte veldig nærme meg, (selv om det var plass, å kjøre, nærmere der bussen stoppa).
Og han spurte meg, om Narvesen var stengt.
Jeg ble frika ut, av han i rullestol.
Så jeg sa, at jeg kunne sjekke, om det var åpent.
Og avis-stativet, til Narvesen, stod ute.
Men døra var stengt, virka det som.
Så jeg sa til han rullestol-fyren, at det virka som, at det var stengt.
Da hadde han fulgt etter meg.
Så jeg måtte gå rundt, for å liksom markere, at jeg egentlig ikke kjente han.
(Ellers ble det klamt, syntes jeg).
Og da ble jeg nesten overkjørt, av en buss, som rygga.
(Selv om bussen rygga ganske sakte.
Så jeg så faren liksom, da).
Men det lukter Johanitterordenen, (eller noe lignende), synes jeg.
Når det kommer en fyr i rullestol, og begynner å trakassere meg.
Jeg har vært i Frederikshavn nå, og der var det ikke halvparten så mye tull, som i Norge, (må jeg si).
Her er det bare dritt, virker det som.
Jeg har blogget, om at jeg blir tulla med, (i øst og vest, må man vel si), i åtte år nå.
Og nordmenna nøster ikke dette opp, fra bloggen min.
Så jeg kan nesten ikke si høyt, hva jeg mener om nordmenn.
Dette er ikke en nasjon.
Dette er ikke land.
Dette er ikke et folk.
Dette er ikke et samfunn.
Dette, (Norge), er bare et geografisk område, (må jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg tenkte også, (mens jeg var, i Sandvika).
At hun tollersken, som gikk gjennom bagasjen min, i dag morges, (på Vippetangen).
Om det kan ha vært, min søster Pia.
For Pia og jeg, ble kidnappet, (fra vår mor, i Mellomhagen, på Østre Halsen), av min far og onkel Runar, sommeren 1976, (eller om det var sommeren 1977).
Og da, så møtte faren min og jeg, en politimann, da vi gikk til butikken, (til Oddmund Larsen, på Sand).
(Noe vi bare har gjort en gang, (det å spasere sammen, til butikken).
For vanligvis, så kjørte faren min bil, da.
Så dette, (at vi møtte han politimannen), kan kanskje ha vært noe gateteater.
For alt hva jeg vet).
Og da ble jeg litt bekymra, (husker jeg).
For jeg lurte på hvordan det gikk, med mora mi, i Mellomhagen, (på Østre Halsen).
(For jeg ville ikke, at faren min, skulle havne i fengsel heller, liksom.
Så jeg prøvde å roe det ned da, (må man vel si)).
Og da, så satt de seg, (min far og min farfar), utafor trappa til Ågot, (i noen camping-stoler), og Øivind sa, (om meg), at: ‘Se på guttungen, da’.
(For jeg så sikkert molefunken ut, etter møtet, med politimannen, (hvis han var det), som var sinna, på faren min, (eller noe sånt), da).
Og det kan godt ha vært noe gateteater, det og.
Og så kjørte faren min meg, til mora mi, i Mellomhagen.
Og hu ble fortvila, (og skreik til meg vel), fordi at søstera mi ikke var med.
Og en uke eller noe seinere, så dukka det opp ei jente der.
Men hu så ikke ut som Pia, syntes jeg.
(For jeg husker, at jeg så ut av stue-vinduet, (var det vel), på hu jenta, som kom tilbake).
Så om hu Pia, (som har en neger-sønn), er en bytting.
Og at min søster, har vært i Johanitterordenen, eller noe.
For de, (min fars foreldre, og hans to brødre, med koner, vel), dro til Rhodos, på ferie, (på begynnelsen, av 80-tallet).
Så kanskje de møtte min søster der, (for eksempel).
For bestemor Ågot, sa en gang til meg.
(Noe jeg har skrevet om, i en ‘bestemor Ågot-julekalender’, (mener jeg å huske), mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool).
At: ‘Øivind ville så gjerne ha en jente, det var derfor vi fikk Pia’).
(Noe sånt).
Og det var jo helt absurd, på den tida, for Pia bodde jo, hos Haldis Humblen.
Og før det, så bodde hu, hos min mor.
Og Øivind var jo død, da.
Så når Ågot og Øivind, liksom skulle ha fått Pia.
Det ga ikke noe mening, for meg.
Men det er mange diplomater og svenske spionsjefer osv., i min slekt.
Så det kan godt være, at både min halvbror Axel og søster Pia, er byttinger, (for alt hva jeg vet).
Hu tollersken ligna litt, på sånn jeg husker min søster Pia, fra før jeg ble sendt tilbake, til mora mi i Mellomhagen, (fra Sand), etter kidnappingen.
Da sa mora mi, at jeg skulle holde meg, litt i bakgrunnen, (og la henne ha mest, med Pia å gjøre).
(Når faren min dukket opp, i Mellomhagen igjen, for andre gang, etter kidnappingen).
Og det gjorde jeg også.
Men jeg glemte nok dette litt, etterhvert.
For mora sa ikke noe klart liksom, om dette.
Men hu reagerte sterkt, på en sang, på radioen, som het: ‘Gråt ikke mer Argentina’, (sånn som jeg husker det).
Men det behøver jo ikke, å ha noen sammenheng.
(Det var kanskje bare sånn, at mora mi, likte den sangen).
Og Pia begynte å henge, sammen med en gjeng, i Mellomhagen.
Og den gjengen likte ikke jeg.
Men så flytta vi, til Jegersborggate, i Larvik.
Og da begynte søstera mi, å henge sammen med meg, igjen.
Men da var det så mye nytt.
(For jeg begynte jo på skolen, på den her tida.
Noen måneder etter kidnappinga, var det vel.
Og så flytta vi, (til Larvik sentrum), noen måneder etter det igjen, da).
Men Frode Kølner sin far, kalte Pia, for: ‘Pipa’.
Men hvorfor han gjorde det, det veit jeg ikke.
Men jeg husker det som, at min søster, hadde glattere hår, enn hu Pia, som kom tilbake igjen, liksom.
(Noe sånt).
Og kanskje litt lysere hår og.
Så hu tollersken, (som sa hu var kvart dansk), så mer ut, sånn som jeg husker Pia, (fra før kidnappingen), enn mora til Daniel gjør, liksom.
Men Østre Halsen må vel ha lagt merke til det, hvis Pia ble bytta ut.
Da ville det vel ha stått, om dette, i avisa.
Men det stod ikke i avisa, at vi ble kidnappa, (av min far og onkel).
Så hva som foregikk, det veit jeg ikke.
Det var vel kanskje sånn, at folka der, var litt som tusseladder, (eller fjøsnisser), eller noe i den duren, da.
(For alt hva jeg vet).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
-
I dag, (fredag), så var jeg, på Nasjonalbiblioteket. Jeg så egentlig etter noe annet, (et ‘fem på gaten-intervju’, med mora mi, i en Larviks-avis, blant annet), men fant istedet ut, at den butikken, som jeg gikk og handla i, (for mora mi), da vi bodde, i Mellomhagen, (hvor vi vel bodde, fra 1975 til 1978), på Østre Halsen, het ‘Osvald’s Senter’. Noe sånt
PS.
Det var her jeg handla, den gangen, som det gikk hull, på bæreposen, (som spjæret helt), på veien hjem.
Og ei kone, som gikk forbi, (mens jeg stod der, (nederst i Mellomhagen, ved krysset Mellomhagen/Tjøllingveien), med masse matvarer, på bakken), sa det, at hu skulle hente, en tom bærepose til meg.
Men det gjorde hu ikke.
Så jeg måtte stå der, (med masse matvarer, på bakken), til mora mi dukka opp der, etter en halvtime, (eller noe sånt), siden at hu skjønte det, (sa hu), at det måtte ha skjedd meg noe.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
I et av nabo-byggene, til denne butikken, (Osvald’s Senter), så fantes det en kiosk.
Hvor det jobba, en ‘gammal gubbe’, (som muligens gikk i lagerfrakk, (eller noe i den duren), hvis jeg husker riktig).
Og der, så solgte de ting, som såpebobler osv., (husker jeg).
(Dette var en gammeldags kiosk, med en disk, (som ‘kiosk-gubben’ stod bak), osv.).
Og der, så kjøpte jeg gaver, til mine Follo-søskenbarn og Berger-søskenbarn, (husker jeg).
(Follo-søskenbarna, det var min fars yngste bror Runar sine unger.
Og det var Ove og Heidi, (for det meste).
For Susanne var så ung, på den tida.
Så hu kunne vel ikke snakke enda, tror jeg.
(Noe sånt).
Og Øystein, (og Benedicte), de var ikke født ennå.
Og Berger-søskenbarna, det var Lene og Tommy, som var ungene, til min fars eldste bror, nemlig Håkon).
Og dette var kanskje i tida før jula 1977, eller noe sånt.
Og da kjøpte jeg julegaver, som marsipangriser og såpebobler, til mine Berger og Follo-søskenbarn, (som jeg vel hadde blitt litt ekstra knytta til, siden at bestemor Ågot, liksom hadde introdusert meg, for dem, (på nytt, må man vel si), på et av mine feriebesøk, hos min fars slekt, da).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Mens jeg bodde, i Keith Court, (hvor jeg bodde, fra 2012 til 2014), i Liverpool, så prøvde jeg, å få hjelp, av en Halsen-gruppe, på Facebook, til å finne ut, hva denne butikken, (K-butikk/Osvald’s Senter), het, men det var liksom ‘umulius’:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2013/06/og-enda-mer-fra-facebook.html
-
Jeg lurer på om det var det her huset, som vi bodde i, i Mellomhagen, på midten av 70-tallet. (Det var en vertikaltdelt tomannsbolig, og en politimann med kone bodde, i den enden av huset, som er nærmest Google-bilen)
PS.
Eller, det her huset var det vel, (mitt soveromsvindu markert med rødt):
PS 2.
Bak huset vårt, så var det skogkatter, (som mora mi mata med brunost, fra kjøkkenvinduet):
PS 3.
Her er mer om dette:
