At TV-reklamene i Norge, har blitt så motbydelige.
Det var en motbydelig Boots-reklame, om en gubbe, som hadde en føflekk på beinet, som det ble zooma inn på.
Og det var en Jif-reklame, om måke-dritt.
Og en reklame fra Coop, hvor de sa ordet: ‘Bæsj’.
(Noe sånt).
Og en Kims-reklame (lagd på ‘Blair Witch Project-budsjett’, kunne det virke som).
Hvor Vegard Harm (heter han vel) hadde kledd seg ut, som en gammeldags hoff-dame.
(Noe sånt).
Og jeg har også blogget om den motbydelige NAF-reklamen, hvor en kar pisser på bil-låsen (som har fryst).
Og jeg har også fått servert (når jeg har så på fotball, for noen måneder tilbake) noen kjempe-ekle ‘Biafra-barn-reklamer’ (med nakne og ekle negerbarn) som varer i mange minutter.
Som noen setter på, bare for å være jævlige (og ødelegge livet for oss som tilfeldigvis ikke bor i Afrika) kan det virke som.
Så jeg har ikke sett på TV, på en uke (eller noe) nå.
For å slippe de motbydelige reklamene (som det blir fler og fler av, kan det virke som).
(Jeg har bare sett på en musikk-video-playlist, som jeg har (som jeg overfører med Chromecast til TV-en) med 300-400 musikkvideoer (som jeg har lasta ned fra YouTube).
Og så har jeg hørt på internett-radio (også via Chromecast)).
Men nå så har jo Fotball-EM starta.
Så jeg tenkte, at det er jo litt artig, å få med seg.
Men jeg lagde noe mat, på slutten av første omgang (av kampen mellom Sveits og Ungarn).
Men i pausen, så var jeg tilfeldigvis inne i stua.
Og da var det først en reklame, med en naken guttunge, som en mor smurte inn med solkrem (noe det muligens ble zoomet inn på).
Før gutten klagde (før jeg rakk å zappe) på at solklemen var klissete.
Og da jeg skrudde tilbake, så var det jaggu en naken gubbe, i den neste reklamen.
Dette var muligens en SpecSavers-reklame.
(Eller noe lignende).
Hvor ei godt voksen dame beglodde en godt voksen mann, som naken-bada.
(Noe sånt).
Så da skrudde jeg av TV igjen.
Det kan virke som, at nordmenn har blitt veldig motbydelige og ekle, de siste årene.
(Hvis man skal dømme fra TV-reklamene).
Det kan vel ikke finnes et eneste norsk hjem lenger.
Med disse ekle/motbydelige/’vest-russiske’ reklamene.
Det er vel kanskje derfor, at pavlova, nesten har blitt den nye nasjonalretten.
Fordi at folk liksom skal være så ekle/russiske som mulig.
(Noe sånt).
Det er nesten sånn (hadde jeg nær sagt) at man skulle ønske, at en Breivik, angrep den neste Gullfisken-TV-sendingen.
Sånn at man ble kvitt disse motbydelige/russiske markedsførerene (som mer eller mindre ødelegger landet, med de ekle/perverse/motbydelige reklamer sine, må man vel muligens si).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Det er kanskje det, at jeg har TV-en stående litt for nærme.
For den står på det samme bordet (et spisestue-bord) som alt i et-pc-en.
Da jeg flytta inn her i 2018.
Så hadde jeg egentlig fått rekvisisjon, på et salong-bord (eller stue-bord, som Nav vel kalte det).
Men ei Jysk-dame (som muligens var tater) nekta å la meg få kjøpe et sånt bord (selv om det stod på rekvisisjonen, så de ville ha fått penger fra Nav).
Så derfor har jeg bare et spisestue-bord, og et TV-bord (som jeg kjøpte på IKEA Furuset, for en billig penge (etter at en ansatt (Bærums-klyse) kødda med meg, en gang jeg handla på IKEA Slependen)).
Men jeg fikk noe slags sene-betennelse (eller noe lignende) av å bruke spisestue-bordet som PC-bord (for det spisestue-bordet er så høyt).
Og samtidig så har Jysk-sofaen blitt kaputt (for en fjær under røyk, og den fjæra var midt under sofaen, så man blir liksom sittende i en grop, eller noe i den duren).
Så nå bruker jeg TV-bordet som ‘tastatur-bord’.
(Og senga som sofa/stol).
Og da har ‘senebetennelse-greiene’ gått over.
Men det er mulig at jeg må kjøpe et TV-bord til (eller noe) sånn at jeg slipper å ha TV-en så nærme.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
I gamle dager.
Så var det forresten sånn (sa min farfar Øivind, på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).
At i Amerika, så var det sånn, at en del tusen folk, hadde en boks i stua, sånn at noen kunne se, hva de så på, på TV.
(‘Ratings’, kalles det vel.
Noe sånt).
Og jeg lurer på, om de boksene finnes enda.
Eller om de nå bare sjekker sånt, via dekoderne til folk.
Nå (søndag) så har jeg delvis fulgt med på Nederland-Polen-kampen, på NRK.
Og NRK prøver visst, å være like motbydelige, som TV 2.
For NRK avsluttet sin fotball-EM-sending, ved at en slags trønder-neger (ved navn Tete Lidbom) leste et dikt, som het: ‘Dritten i midten’ (eller noe lignende).
Så det er visst folk i Norge generelt (og ikke bare reklame-folka) som har blitt motbydelige.
(Kan det virke som).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
NRK har forresten veldig mye på nett, om/rundt programmene sine.
Men de skriver visst ikke navnene, på programlederne, noe sted.
(Kan det virke det som).
Da må man sitte og ‘spole’, på nett-TV-en (virker det som).
Så det må man vel si, at er litt dårlig.
NRK har jo denne informasjonen, men de er sjenerte, og vil ikke fortelle hva de som er med i TV-programmene heter.
Og så tenkte jeg, at jeg skulle se på det, mens jeg åt en pizza.
Men så kom reklamene.
Og da måtte jeg skru av.
(Må jeg innrømme).
For det var en Boots-reklame (som man ikke kom unna, selv om man zappet) om en kar/gubbe, med føflekk på beinet.
Og det er jo ikke sånn, at man har lyst til å se på en gubbe sine føflekker, mens man spiser.
Så da ble jeg litt kvalm.
(Må jeg innrømme).
Og ellers, så var det en reklame, fra Jif, om måke-dritt.
Og etter å ha bodd i England, i mange år, så reagerte jeg litt, på den reklamen/ordbruken.
Og det var også en reklame (fra Coop) hvor de vel sa: ‘Bæsj’.
(Noe sånt).
Og noe sånt ville de ikke sagt, i reklamene, i mer vestlige land.
(Tørr jeg å påstå).
Og det var også sånn, at man ‘hele tida’ måtte se på, en Kims-reklame, med en transe (han heter vel Harm) som kledde seg ut, som en hoffdame, ved Ludvig den fjortende (som ble kalt solkongen) sitt hoff.
(Noe sånt).
Så det er jo sånn, at man lurer på, hva som har skjedd i verden.
Det endte med at jeg skrudde av TV-en.
Og heller så på musikkvideoer (en MP4-Chromecast-playlist som jeg har) som på 80-tallet (da musikkvideoer vel var på det mest populære).
(Jeg leier leilighet av Bærum kommune.
Og de nekter å opplyse meg om, hvilken avtale jeg har med kabel-TV-selskapet (Telenor).
Så det er sånn at jeg fortsatt har den forrige beboeren sine TV-kanaler.
Selv om det visst er sånn at man kan velge personlige TV-kanaler.
Men ingen informerer meg om hvordan man da går fram (selv om jeg har klaget/purret).
Så jeg har bodde her (på Bekkestua) i seks år, men Leieboerforeningen hjelper meg ikke, med noen saker.
(Det er også noen, som bruker hagen min, som arbeidsplass.
Naboene over meg, får ny terrasse.
Og så har de da beleiret min leilighet, med stilaser, tilhengere og material-hauger.
Og så har visst det firmaet gått konkurs (eller noe).
For de er bare halvferdige, men de har ikke gjort noe, på en uke (eller noe) nå.
Noe sånt).
Så det ble til at jeg heller kjøpte Chromecast enn at jeg fikk meg MTV/MTV2.
For å si det sånn).
Og så skrudde jeg etterhvert på TV-en igjen.
(Jeg så også litt på Premiere League.
Men det var via en gratis/luguber strømme-tjeneste på nett.
For det var sånn, at rundt årtusenskiftet, så hadde jeg parabolantenne (da jeg bodde på St. Hanshaugen, og jobbet som Rimi-butikksjef/leder).
Men det har jeg ikke råd til, for tida (siden at jeg er sosialklient).
For å si det sånn).
Og så tenkte jeg etterhvert, at jeg ser litt på Grand Prix (eller Eurovision, som det kalles nå).
Og til slutt, så var det igjen to menn, som kledde seg ut som damer, osv.
Og da lurte jeg på hva min mor (som døde i 1999) ville ha sagt.
Jeg husker fra da vi bodde i Mellomhagen (på Østre Halsen) hvor vi bodde fra 1976 til 1978.
Da var det sånn, at min mor (som var streng, blant annet på den måte, at jeg (og min lillesøster Pia) måtte legge oss tidlig).
Min mor vekte meg (som hadde eget rom på den tida) og lot meg se på den internasjonale Grand Prix-finalen, sammen med henne.
(Da måtte jeg ligge i senga, til min mor.
For den eneste TV-en, var på soverommet, til min og stefar (som i perioder var uke/måneds-pendler).
Av en eller annen grunn).
Og det var litt kanskje litt rart.
Men de som sang, så normale ut (mer eller mindre).
(Vil jeg si).
Men det er vel en overdrivelse, å si, at de ser så særlige normale ut, i våre dager.
Og det virker som at folk liker dette, og stemmer på de, som ser mest mulig rare/homsete ut.
(For å si det sånn).
Så da man kanskje lure på, om det var bedre før.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var også sånn, at TV-kanalene visst glemte de verste (og mest appetitt-ødeleggende) reklamene.
Det er en reklame (som de viste mye i vinter) fra NAF vel.
Om en kar/gubbe, som pisser på bildøra si, fordi at låsen har fryst igjen.
(Den reklamen ville de heller ikke vist, i mer vestlige land.
Tørr jeg å påstå).
Og de pleier også, å ha kjempelange reklamer, med ‘Biafra-barn’.
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Det vil si nakne neger-unger, med oppblåste mager.
Og det er sikkert synd på de.
Men hva med oss, i Vesten/Norge, som liker å spise foran TV-en.
Neida, vi skal visst plages, mest mulig, på grunn av at det og det landet, nede i Afrika, har inkompetente politikere.
(Noe sånt).
Da jeg pleide å spise mest foran TV-en, var vel i tida, før vi fikk så mange norske TV-reklamer.
(På 80/90-tallet, før vi fikk TV2 (og internett) osv.).
Jeg husker sommeren 1980.
Da så jeg min første TV-reklame.
Min fars yngste bror Runar (som er sosialist) dro med hele slekta, ned til Jugoslavia (eller Kroatia som det heter der nå).
Og så stoppa vi (min far måtte jobbe litt overtid, så vi kjørte ned noen dager etter de andre) ved en litt øde butikk/kafe, i Østerrike (husker jeg).
Og der visste de en reklame, med en slalomløper (muligens en dame) som kjørte ned en bakke.
(Selv om dette var om sommeren).
Og den reklamen var ikke sånn, at man mista appetitten, liksom.
(Sånn som jeg husker det).
Men nå for tida, så er det sånn, at hvis man kjenner noen som er stygge.
Så er det sånn, at disse, da kan bli foto-modeller, for eksempel.
For det er nå sånn, at de ofte bruker de styggeste folka, som foto-modeller.
(På grunn av woke.
Kalles det vel).
Så det er jo bare tull, for tida.
(Må man vel si).
Og det er kanskje ikke en menneskerett, å ikke bli kvalm, av å se på TV.
Men takke meg til 80-tallet.
Da det som var på TV, var litt polert, osv.
Og ikke så ‘russisk’.
(Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Når det gjelder den Chromecast-en.
Så kjøpte jeg den (for cirka et år siden) på avbetaling, fra Komplett.
Jeg tenkte først, at jeg bare skulle kjøpe en ledning, for å ha fra mobilen til TV-en.
(For å spille mp3-filer, på TV-en.
For jeg har også kjøpt noen billige PC-høyttalere, på Jula (ifjor sommer).
For å si det sånn).
Men det funka ikke med jack til jack-ledning.
(Fant jeg ut).
Og det funka ikke med jack til phono (var det vel) heller (muligens fordi at jeg har den billigste Phillips TV-modellen, for å si det sånn).
(Den ledningen jeg egentlig skulle ha, var vel jack til HDMI.
Noe sånt).
Men jeg så tilfeldigvis, på Komplett sitt nettsted, at en Chromecast (fjorårets modell vel) ikke kosta så mye mer, en enn de nevnte ledningene.
Så jeg kjøpte en sånn Chromecast istedet.
(Det ble reklamert med, at dette var årets julegave.
I forfjor.
Eller noe).
Men det viste seg, at Chromecast var djevelens verk nesten.
Den bruker veldig mye data, bare på å vise noen bakgrunnsbilder (på TV-en).
Og man kunne da trykke på noe lurt, i meny-en, sånn at den brukte bilder, med mye mindre oppløsning.
Sånn at man da ikke brukte noe data nesten.
(For det var snakk om flere titalls GB per måned.
Noe som man vel må si, at koster X antall hundrelapper.
Litt avhengig av hvordan abonnement man har).
Og jeg fant også ut, at den Chromcast-en brukte mye data, på å caste fra YouTube og VG+ Sport, osv.
Men hvis man bare bruker den, for å caste MP4-filer (fra mobilen til TV-en).
Så bruker den ikke noe data.
Da trenger den bare wifi.
Men man må jo logge på med Google-konto både på Chromecast-en og mobilen.
Og både Chromecast-en og mobilen må være på samme wifi-nettverk.
Og det er også sånn, at både TV-en og Chromecast-en skrur seg av (hvis man ikke gjør noe) etter X antall minutter.
Så man måtte taste en sånn ‘developer-kode’ (eller noe lignende) for å få Chromecast-en, til å slutte, å slå seg av.
Og det å skjønne en Chromecast (hvordan den virker og hvordan man bruker den) tar jo litt tid.
Så til slutt så ble det nesten dumt, å kjøpe den.
For den var ikke så lett å skjønne.
Og den var som en felle (må man vel si) når det gjaldt å bruke mye data.
Og man må også finne en app, som funker (for å caste MP3/MP4-filer).
Og de app-ene kan ha dårlig bruker-interface, osv.
Og de koster også penger (hvis man vil slippe irriterende annonser).
Så Chromecast var nesten som djevelens verk (må jeg si).
Dette var angående en ny tulle-sak (som den anmeldelsen fra VG).
De sier at jeg har fått besøksforbud.
Og dette mot en person (Henriette Moen Larsen) som jeg aldri har møtt.
Jeg kjente moren:
Hu var en av grunnene til at jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger (som ni-åring) høsten 1979.
Hu løp etter meg, inne på kjøpesenteret Domus i Larvik (sammen med Egil ‘Tin-Tin’ Hansen) da jeg dreiv og handla varer, for min mor, som nettopp hadde født min yngre halvbror Axel.
Og en gang jeg var på helgebesøk, hos min mor (på begynnelsen av 80-tallet).
Så var det sånn, at der vi bodde, fra 1976 til 1978 (i Mellomhagen på Østre Halsen) så pleide min mor å vekke meg, når det var Grand Prix på TV.
Og en eneste TV-en var på soverommet, til hu og min stefar Arne Thomassen.
Og i Jegersborggate i Larvik, så stod det en radio på soverommet.
Og den hørte jeg på, en lørdag-morgen (var det vel).
Og min lillesøster Pia slapp inn Laila (mora til hu Henriette) og hu Laila var to-tre år eldre, og hu dytta meg ned på senge, og begynte å kile meg (i kanskje ti minutter) på mine edle deler.
Og det ydmykende, syntes jeg, så jeg strittet i mot.
Og hu Laila tok visst selvmord rundt 2008, og lillebroren noen år seinere.
Så de er fra et hardt miljø, i Larvik (må jeg si).
Og min lillesøster Pia er muligens litt preget, av dette miljøet (som jeg flyttet bort fra, når min mor sendte meg til min far, etter noen problemer som var, når en kommunal hushjelp-dame jobbet hos oss, og jeg ble fratatt mine innkjøp-ansvar, osv.).
Så det var vel sånn, at jeg sendte en kondolanse, til dattera (som jeg som sagt aldri har møtt) da jeg fant ut, at hu Laila var død.
Og hu Laila hadde visst blitt misbrukt av en slektning som ung.
Og det tviler jeg ikke på.
For hu hadde også misbrukt lillebroren sin, tydet det hu sa på.
Men hvorfor min mor stakk av, og min lillesøster slapp inn Laila, som så var pervers mot meg.
Det veit jeg ikke.
Men jeg synes at det virker som noe overdrevet, at jeg skal gidde å besøke hu dattera.
Jeg syntes ikke at hu så noe pen ut engang, med alle de fregnene.
Og hu lager noe slags pervers kunst, kan man se på Facebook.
Og hu er visst noe sånt som 35 år gammel, og med en bakgrunn fra ‘gategutt-miljøet’ i Larvik sentrum (vi bodde i Jegersborggate) så vet jeg ikke om hu er noe særlig egentlig.
Hu har visst også blitt misbrukt, av en grandonkel, eller noe.
(Skreiv hu på Facebook).
Så dette er at hu er innbilsk, hvis hu tror at jeg tenkt til å besøkte henne, hadde jeg nær sagt.
Dette kjøper jeg ikke.
Dette må være at hu styrt av han Tin-Tin (som var noen år eldre enn meg) eller noe (som jeg lurer på om misbrukte min lillesøster Pia, under hans cowboy/indianer og politi/røver-leker, rundt 1978/1979).
Så dette må jeg klage på.
Dette er terror fra politiet, at de hele tida kommer på døra mi, med tulle saker.
Så dette må jeg klage på.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Jeg ser at dette er verket, til en som heter noe med Benzen.
Min yngre halvbror Axel og jeg møttes seinere i Oslo (jeg begynte på NHI høsten 1989, og Axel sin far flytta fra min mor, og ble ilag med ei Mette Holter i Oslo).
Og Axel ble sammen med ei Heidi Benzen, rundt 1995.
(Axel sa hu var fra Son.
Men hu var muligens fra Drøbak.
Har jeg funnet ut, når jeg har drevet med slektsforskning.
Og jeg lurer på om hu tulla med meg, da jeg prøvde å ta opp ex-phil, på UIO, etter å ha bodde ti år i England (fra 2004 til 2014).
siden at jeg sendte dere den forrige mailen, så har jeg vært hos advokatvakt i Sandvika, osv.
(For det er mange saker samtidig.
Det er arve-saker og rettighetssaker og nett-troll-saker (de bestiller masse ‘dritt’ i mitt navn på nettet) osv.).
Så det er mulig at hu advokat-dama (Eian) kan stramme dere opp litt.
For jeg mener at jeg har forklart i det lange og det breie, i min forrige mail, om hva som har skjedd.
Og så får jeg dette pirke-svaret.
Da må jeg klage synes jeg.
Så jeg vil heller ha svar fra en overordnet hos dere.
Det var det samme for noen år tilbake.
Han sjefen deres Presthus døde (tok han egentlig selvmord, kan man kanskje lure på).
Og han hadde trenert mine klage-saker, i mange år.
Så om dere kan rydde opp etter han også.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Jeg har også vært i kontakt med ei Liv Øyan hos dere tidligere, med flere.
Skjerpings!
tir. 19. apr. 2022 kl. 15:31 skrev post@spesialenheten.no post@spesialenheten.no: Det vises til e-poster fra deg 4. april 2022 og 14. april 2022. Vedlegget i e-posten din fra 14. april 2022 er en underretning om avgjørelse i sak hos politiet.
For spørsmål i forbindelse med dette brevet må du henvende deg til politiet.
Spesialenheten for politisaker
Spesialenheten behandler anmeldelser mot politiet og påtalemyndigheten for straffbare handlinger begått i tjenesten. Dette betyr at Spesialenheten ikke har anledning til å behandle anmeldelser som gjelder andre enn politiet og påtalemyndigheten. For anmeldelser mot andre enn politiet og påtalemyndigheten må du henvende deg til politiet.
Anmeldelse
En anmeldelse er en melding du gir til Spesialenheten om en hendelse som du mener er straffbar. For at noe er straffbart, må den rammes av en straffebestemmelse, i hovedsak en straffebestemmelse i straffeloven. Eksempler på straffebestemmelser som Spesialenheten vurderer om politiet kan ha brutt, er straffeloven § 171 og § 172 om tjenestefeil, straffeloven § 209 om brudd på taushetsplikt, straffeloven § 271 om bruk av makt og bestemmelser i vegtrafikkloven i forbindelse med at politiet har kjørt i utrykning.
Det er straffbart å bevisst rette en uriktig anklage mot noen, også mot ansatte i politiet.
Klage
Dersom du mener at politiet har gjort en feil uten å bryte loven, kan du sende en klage. Hvis du for eksempel mener at politiet kunne ha opptrådt på en bedre måte, du mener de har opptrådt kritikkverdig, du er misfornøyd med hvordan du har blitt behandlet, du ønsker at politiet skal lære av sine feil el., er det ikke snakk om at politiet har opptrådt straffbart. I et slikt tilfelle er det ikke anmeldelse, men klage som er rette måte å melde fra om hendelsen. Klagen sender du til politimesteren i det politidistriktet som hendelsen har skjedd. Du kan lese mer om dette her: https://www.politiet.no/kontakt-oss/klage-pa-politiet/klage-pa-tilsette-i-politiet/
Du kan også klage på etterforskningen av en sak hvis du mener det er gjort en feil i etterforskningen. Det er påtalemyndigheten som behandler slike klager. Har du spørsmål om klage på etterforskningen av en straffesak, kan du ta kontakt med politiet der du bor.
Dersom du mener å anmelde ansatte i politiet, ber vi om at du opplyser:
Ditt fulle navn og fødselsdato (for at vi skal være sikre på at vi registrere deg som part i saken og ingen andre)
Kontaktinformasjon: postadresse, e-postadresse og telefonnummer (for å kunne sende deg bekreftelse på anmeldt forhold, komme i kontakt med deg for avhør, sende deg påtalevedtak etc.)
Hvem eller hvilket politidistrikt du ønsker å anmelde (dersom du kjenner tjenestepersonens navn eller tjenestenummer og hvilket politidistrikt det gjelder)
Hva du ønsker å anmelde (Gi en kortfattet beskrivelse av hendelsen og hva du mener politiet har gjort som er straffbart)
Hvor skjedde hendelsen
Når skjedde hendelsen
Vitner
Andre opplysninger (eks. lydopptak, foto, video, dokumenter)
Det er antagelig fra hu politidama, som var på døra mi.
Den mailen, (fra 4. april), har dere ikke svart på, (såvidt jeg kan se).
Og jeg har også sendt dere flerfoldige klager tidligere, (siden 2010 deromkring), uten at dere har virka noe særlig opptatt, av å gjøre jobben deres.
Jeg har aldri vært i Christian Kroghs gate engang.
Jeg vet ikke nøyaktig hvor den gata ligger.
Og så skal jeg liksom ha vært der, og drevet med: ‘Bedrageri’.
Det er jo fullstendig absurd, på alle måter.
Det virker som at politiet tar inn folk som er tilbakestående.
Det var det samme da jeg bodde i England, (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).
Der hadde de politifolk som var noen slags gorillaer, (med mer muskler enn hjerne).
Og de lot seg non-stop lure av noen nett-troll, som daglig/ukentlig sendte tulle-e-poster, i mitt navn, til en Jobcenter-funksjonær-dame.
Med det samme resultatet, hver dag.
Politiet kom å dundra på døra, (opptil flere ganger hver dag), og de slo inn døra, og dro meg med, på politistasjonen.
Fullstendig uten grunn hver dag.
Med det resultatet, at jeg måtte være i varetekt, og så fikk jeg gå noen timer seinere.
Det var egentlig ikke sak.
Det var bare tull og tøys.
Man kanskje lure på om den ignoransen for folks rettigheter, som dere og politiet viser, (spesialenheten i England, nekta etterhvert å ta imot mine mange klager, på nett-troll/identitetstyveri).
Kan det være den nazifiseringen, som Putin sier at han prøver å rydde opp i, i Ukraina?
Man må vel nesten si at Putin er en helt når han slåss mot dette.
Dere hos norske myndigheter gir Putin en slags blanko-fullmakt til å gå videre, når dere kommer med det nazismen deres overfor meg, fordi at jeg går på sosialen, (eller hva grunnen kan være), og nekter å tjene meg.
Det er kanskje fordi at jeg ikke er muslim, at dere nekter å tjene meg.
Dette med islamiseringen av Norge, har gått for langt, må jeg si.
Hu politidame forfølger meg virker det som.
Ei som virka like rødruss-aktig som henne, (hu vekte meg en dag, i lag med en kollega, selv om jeg tar dette med Spesialenheten, noe dere da må si fra om til politiet, vil jeg si), har sletta meg, som kunde, hos Oda.
Så dette lurer jeg på.
Om dette hos Oda egentlig er forfølgelse fra politiet.
Jeg er over 50 år og noe lignende har ikke skjedd meg før, (at noen nekter meg å handle), må jeg si.
Disse banka på døra, og når jeg gikk for se, så hadde de gått inn i hagen.
Og så kom til tilbake til inngangsdøra.
Dama sa hu at det var henne som hadde sendt meg mailer.
Disse vekte meg.
Jeg er vant til å jobbe skift, (fra da jeg jobba som butikksjef osv.), så jeg har ikke noe fast døgnrytme, (jeg pleide å jobbe seinvakter, hvis jeg fikk det til).
Så jeg hadde bare sovet en time eller to.
Så jeg var litt i ørska, (av å ikke få nok søvn).
Og jeg forklarte politiet, (som stod utafor kjøkkenvinduet mitt).
At jeg tar dette med Spesialenheten, og det ønsket jeg å fortsette med.
Det har jeg forklart til gud og hvermann.
Så hva som feiler politiet, det lurer jeg på.
De dukker opp hjemme hos meg, uten av avtale, og vekker meg, og trasker rundt i hagen, osv.
Så det må jeg klage på.
Som butikksjef osv., så er jeg vant til å prøve se representativ ut.
Så jeg pleier å bruke sånn rynkekrem i trynet, osv.
Og jeg sjekka i speilet.
Men når jeg er i ørska, så er det ikke alltid jeg ser, om det er noen rester etter rynkekrem i trynet, om morgan.
Så det er ydmykende.
At dere/de ikke har noen respekt for privatlivets fred.
Og at dere ignorerer det jeg skriver, (om at jeg ønsker å klage, til Spesialenheten).
jeg viser til min mail fra 12. november, (som også er om samme politidame), som dere ikke har svart på.
Og nå får jeg noe tull om VG?
Dette gir ingen mening for meg.
At politiet skal kaste bort tida til folk, på ting, som åpenbart er tull og tøys.
Det må jeg klage på.
Dere må også få ræva i gir, (som folk sier), når det gjelder å etterforske mine klage-saker, fra da jeg bodde i England osv., (noe jeg gjorde fra 2004 til 2014).
Jeg vet at han sjefen deres Presthus er død, (for jeg leser nettaviser som nettopp VG).
Men det er ingen unnskyldning, for at dere skal nekte å gjøre jobben deres, vil jeg si.
Og så får dere be hu tøysete politidama om å ta seg sammen, og slutte med det åndssvake maset sitt, (må jeg kalle det).
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Politiet snur på en sak her.
Det er jeg som har anmeldt VG til PFU, osv.
For de kansellerte meg, på sitt debattforum VGD, mens jeg bodde i England.
Uten noen åpenbar grunn, må jeg si.
(Jeg hadde da vært en aktiv debattant, på VG, i mange år.
Det var en som ble kalt SirSirSir, (en Olafsen), på irc-kanalen #quiz-show, (hvor vi begge var op-er), som hypet VGD, i sin tid).
Og en VG-ansatt ved navn Torry Pedersen, (var det vel antagelig, det var ihvertfall han som da var sjef for VGD), slettet noen debatt-tråder, hvor jeg forklarte om tull fra hovedkontor-sjefene, fra min tid som butikksjef i Rimi, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2002).
Så VG/VGD har trakassert meg, (som Nettavisen, Aftenposten og Dagbladet sine debatt-forum), så dette gir ingen mening for meg.
Det er egentlig omvendt, for jeg har liksom ‘anmeldt’ VG/VGD til PFU, (for å si det sånn).
Så dette virker som noen slags apestreker, (fra VG og politiet), må jeg nesten si.
Så dette må jeg klage på.
Skjerpings!
———- Forwarded message ——— Fra: Trine Rydstrøm Trine.Rydstrom@politiet.no Date: tir. 4. jan. 2022 kl. 11:42 Subject: Avtale tid for avhør To: eribsskog@gmail.com eribsskog@gmail.com
Hei igjen,
Politiet ønsker din forklaring i en sak hvor du er anmeldt av VG.
Som mistenkt har du ikke plikt til å forklare deg, men det er fint hvis du tar kontakt for å bekrefte at du evt. ikke ønsker å forklare deg.
Håper på å høre fra deg.
Mvh.
Trine Rydstrøm
Politibetjent
Oslo politidistrikt
ENV – Avsnitt 2 for lokal etterforskning
Telefon: 45879351
E-post: trine.rydstrom@politiet.no
www.politiet.no
IMG_20240113_0001 paint.jpg
595K
PS.
Her er vedlegget:
PS 2.
Her kan man se mer om disse politifolka (som tok meg på senga, for jeg har ikke noe fast døgnrytme for tida):
PS 3.
De politi-folka som var på døra.
De minna forresten om de ‘Jysk-jævlene’ som nekta å selge salongbord til meg, i 2018, selv om jeg hadde rekvisisjon fra Nav, på den varen.
(Hu ‘Jysk-tater-dama’ (som jeg kalte henne på bloggen).
Og han ‘Breivik-karen’ bak disken.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 4.
Jeg bestilte salongbord, av hu ‘Jysk-tater-dama’, men hu ble da sånn ekkel, og begynte å tiske med han ‘Breivik-karen’ bak disken, og da jeg fikk varene, så så jeg, at hu ikke hadde bestilt salongbord/stuebord (og jeg hadde da masse møbler å montere, pluss masse Elkjøp-varer, så det rant ut i sanden, for det var også sånn at det mangla gardinstang her, og jeg kjøpte for tynne gardiner først, osv.):
Hei Erik, takk for innspillet og mailen din. Nå er det så mange i bransjen min, både i innland og utland som har lest intervjuet med Ralph McTell og det er ytterst få som synes Ralph er – stygg – mot meg. Nå har jeg lest det flere ganger og det er egentlig ganske fint intervju, hvor Ralph forteller om hvor vanskelig det er å oversette en låt fra norsk til engelsk. Det som du synes er – mobbing – er egentlig bare litt sakastisk musiker-humor. Jeg har kjent Ralph siden 1970
så der er jeg 100 % sikker. Takk skal du ha og God London Jul.
Hilsen
Finn kalvik
Den 10. november 2009 11.53 skrev Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> følgende:
Hei,
jeg har funnet ut at en som heter Ralph McTell driver og skriver 'dritt' om deg på nettet, hvis du ikke visste det:
Bare tenkte jeg skulle si fra, siden jeg vet at det er kjedelig med 'falske' venner.
Jeg er en nordmann som bor i England, så jeg leser engelsk nesten like lett som norsk nå.
Du traff ikke tilfeldigvis en norsk dame som het Karen, som var au-pair, da du var i England, og hørte på visesang osv., på slutten av 60-tallet, som jeg har lest om på Ralph McTell-websiden mm?
Bare lurte.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er Finn Kalvik, med ‘Bokseren’:
PS 2.
Her er en link til det intervjuet, med Ralph McTell, som jeg diskuterte om med Finn Kalvik, i e-posten over, og hvor jeg da mener at han Ralph McTell prater litt ‘dritt’ om Finn Kalvik, i det her intervjuet da, (men men):
Denne sangen var det en radiovert, på BBC eller Radio Luxembourg, hadde sagt, sa onkelen min, Håkon, i 1981, at burde ha vunnet Melodi Grand Prix.
Men sangen, i den norske versjonen, fikk bare 0 poeng, i finalen i Irland vel.
Tenk på det, selv om det vel ikke var Abba-jentene, som koret i den norske versjonen, men likevel.
Hm.
Det var vel kanskje litt snodig.
Men men.
Takk til fildelingsprogrammet eMule, som klarte å finne den sangen, forresten.
PS 2.
Mora mi, Karen Ribsskog, husker jeg at likte Grand Prix.
Da jeg bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, i Larvik, så måtte jeg og søstra mi, alltid legge oss klokka 20, var det vel.
(Og også da vi bodde i Jegersborggate vel).
Men, en eneste gang, så kom mora mi inn på rommet mitt, (jeg hadde vel eget rom i Mellomhagen da, tror jeg), og dro meg inn på hennes og stefaren min sitt soverom, hvor mora vi var aleine, for stefaren vår, Arne Thomassen, var ikke hjemme da.
Og da fortalte mora mi meg, at det var Melodi Grand Prix.
Og det hadde jeg vel aldri hørt om før.
Så da lot mora mi meg sitte oppi senga dems da, i pyjamasen, og se på den europeiske versjonen av Melodi Grand Prix da, en lørdagkveld, etter at jeg egentlig hadde lagt meg da.
Jeg vet ikke hvorfor hu ikke også vekte søstra mi, men det gjorde hu ikke, hvis ikke søstra mi var et annet sted da.
Så da bare satt vi og så på Melodi Grand Prix, og det var ikke noe hyling eller mas eller noe sånt, for en gangs skyld.
Det var visst den her sangen som vant, selv om jeg vel ikke skal påstå at jeg husker noen av sangene, hverken denne eller noen av de andre, for å være helt ærlig:
PS 3.
I Mellomhagen, så var det tre nabogutter, som var uvennene mine, som var ganske bøllete.
Og det var også en gjeng, med barn, som lekte litt nærmere Lågen, og bakken, ned mot Samvirkelaget, i Mellomhagen.
De pleide å leke i veien der, husker jeg.
Og de likte jeg heller ikke å leke med.
Det var vel mest jenter, men likevel.
Den gjengen var sånn, at de frøys ut, og tulla med noen.
Og det var ei jente med lyst hår, som begynte å grine, husker jeg, eller var på gråten, for hu ble tulla med.
Og jeg ble også tulla med, på den måten, at de andre var liksom en gjeng da, når vi leika sisten, og jeg og hu jenta, som begge hadde lyst hår, vi var liksom sånne som de andre samarbeida mot da, enda det skulle være en og en, i sisten.
Så den siste gangen jeg leika med dem, så husker jeg at hu jenta var på gråten.
Men etter det, så gadd jeg ikke å leike med dem lengre.
Jeg lærte å sykle og sånn da, og hadde noen kamerater vel, som også sykla rundt der, osv.
Søstra mi, hu tror jeg fortsatte å leike med den gjengen, som kan ha vært noe illuminister osv., med en leder-jente osv., tror jeg.
Så kanskje det var derfor at mora mi ikke vekte søstra mi, for å se på Grand Prix, for søstra mi var en illuminist, eller lignende.
Jeg pleide ofte å se på TV, på det rommet, på dagtid, i helgene, når det var sport og fotball, på TV.
Det var i det rommet, hvor jeg og mora mi så Grand Prix, at jeg begynte å holde med Everton.
I 1977, tror jeg det må ha vært.
For da så jeg Everton slå Coventry 6-0, i Tippekampen, fra Goodison Park.
Så sånn var det.
Noen ganger, når jeg så TV der, på ettermiddagene, i helgene, så var mora og søstra mi der og.
Og da ville mora mi noen ganger kalle søstra mi, for ‘Tutta & Mathilde’, som var noen slemme søstre, av Askepott, men.
Jeg lurer på om det var noe hint, fra mora mi, om at søstra mi ikke var så snill?
Hvem vet.
Vi får se.
PS 4.
Neste Grand Prix, våren 1978, da bodde vi hos Morten og dem, (dvs. foreldra hans da, siden Morten var på min alder, eller et år eldre vel), i Byskogen, i Larvik, mens vi ventet på å flytte inn, i Jegersborggate.
Jeg husker første kvelden vi var der vel, så var det Grand Prix da, og Baccara var med, som vel var ganske kjente artister, fra før Grand Prix, med sanger som ‘Yes Sir, I can Boogie’, osv.
Her er mer fra den sendingen:
PS 5.
Israel vant, i 1978, og de vant også i 1979, med ‘Hallelujah’:
PS 6.
Våren 1979, da hadde vi bodd i Jegersborggate, i nesten et år.
Og der var det utrolig mye artigere, å bo, enn i Mellomhagen.
Det var masse unger, som vi kunne leike med, som ihvertfall tilsynelatende, ikke var like ille, som ungene i Mellomhagen.
Jeg hadde nettopp fått ny Apache-sykkel, fra morfaren min, Johannes Ribsskog.
Og han hadde vel også kjøpt huset, tror jeg.
Søstra mi hadde også sykkel, og vi sykla rundt i Larvik sentrum da, og ble kjent med alle de andre ungene.
Så huset, som var eldre enn huset i Mellomhagen, (men da bodde vi i et vertikalt-delt hus, mens i Jegersborggate, så hadde vi hele huset).
Og det fulgte en veldig stor hage, med huset, hvor det var to morelltrær, pæretre og epletrær vel.
Hagen skrånte litt, ned mot Frelsesarmeen der ca., men det gikk ann å spille fotball, som jeg og søstra mi gjorde litt.
Før jeg ble kjent med de andre folka, da spilte vi alltid fotball, på en gressplen, som lå ved siden av de 60/70-talls blokkene, som var på andre sida av sykehuset, et par hundre meter, fra der vi bodde.
Ellers, hvis vi var mange, så var det også asfaltbane der, ved parkeringsplassen, til de blokkene.
Så sånn var det.
Der lekte vi også i kjelleren, til de blokkene.
Vi lekte cowboy og indianer, og politi og røver, i kjelleren der.
Selv om vel ingen av oss bodde i de blokkene, tror jeg.
Det var jeg og søstra mi, Frode vel, og Tin-Tin vel., og kanskje Jarle, broren til Sølvi, osv.
Noe sånt.
Mer da.
Jo, det beste ved den hagen, det var det største morelltreet.
Det hadde visst blitt truffet av lynet, sa folk.
Så det lå i noen meter, nede på bakken.
Og så vokste det oppover da.
Og det var de søteste morellene, som jeg noen gang har smakt vel.
Nesten bedre og søtere, vil jeg si, enn de man kan kjøpe i butikken om sommeren, som er fra sydligere strøk.
Så jeg og søstra mi, vi kunne sitte oppe i det treet, eller stå under det, i timer, den sommeren 1978, og spise moreller da.
Jeg bygde en slags hytte der oppe og, eller et platå der, (for det ville vel stefaren vår, Arne Thormod), som man kunne sitte på da, eller ligge på, og lese blader f.eks., om sommeren.
(Blader som jeg en sjelden gang fikk av Fru Landhjem, i kolonialen, noen hus nærmere sentrum, i Jegersborrgate.
For hu passa på katta vår, og tok den inn kjellerdøra, til kolonialen, og ga katta vår mat, på pauserommet, for hu var sånn kattedame, hu fru Landhjem da.
Så jeg var ofte innom i butikken og prata med Fru Landhjem, og bare sa hei osv., og vi prata om katta osv. da., og jeg gikk noen ganger på posten, for fru Landhjem, og henta reklameplakater osv. da).
Og en gang fikk jeg en fotball-tegneserie pocket-bok, (Roger som spilte for the Rovers, eller noe?), av fru Landhjem, og da lå jeg oppi den hytta, i morelltreet da, og leste den boka.
Selv om jeg fikk skaugmann en gang, eller hva det heter, av å ligge oppi det treet.
Og da måtte mora mi ta ut det dyret med pinsett da.
Så sånn var det.
Jeg blødde også mye neseblod, da jeg bodde der i Jegersborggate, og noen ganger gikk det en halvtime kanskje, før det stoppa.
Det hjalp å ta nesa under kaldt vann, var det vel faren min som sa, en gang han var på besøk, eller noe).
Og de morellene hadde vi nok godt av.
Jeg husker det som mye artigere i Jegersborggate, enn i Mellomhagen, i hvertfall.
Det var kanskje fordi jeg fikk ny sykkel også.
Og det var masse butikker i Larvik sentrum da, og greiere kamerater vel osv.
Også slapp jeg de tre naboguttene, fra Mellomhagen, som var uvennene mine der, (hvorav to av de var eldre enn meg, så det var ikke så enkelt å ha de gutta der boende så nærme, må jeg innrømme).
Og søstra mi virka vel også som å trives i Jegersborggate.
Ihvertfall de første månedene husker jeg at det var veldig fint å bo der.
Selv om det kanskje kan ha vært noe plott, for at vi skulle bli kjørt over i trafikken, eller noe.
For noe skjedde da jeg fikk sykkel, i Mellomhagen.
Jeg var ikke på grillfest der, sommeren 1976, kan det vel ha vært.
Men jeg lærte meg å sykle.
Grillfesten var hos familien med de tre rampeguttene, i Mellomhagen.
Og jeg husker at stefaren min, Arne Thomassen, ble snakket til, av faren dems, når jeg skulle sykle inn på veien til huset vårt.
Jeg mista konsentrasjonen litt, av at det grillselskapet, kanskje så på meg da.
Så jeg kræsja og fikk vondt der det gjorde mest vondt.
Men jeg holdt maska da, for jeg regna med at de kanskje så på meg.
Og faren til de rampeguttene, hadde observert meg da.
For jeg husker at jeg hørte, at han prata med stefaren min, om det her.
Og da var det tilbake på Albert Bøe, et varemagasin i Larvik.
Og da måtte jeg ha damesykkel med støttehjul.
Det holdt ikke med bare støttehjul.
Neida.
Så da bytta han stefaren min, inn den nesten nye sykkelen min, i en nesten lik damesykkel, med støttehjul da.
Enda jeg egentlig kunne sykle da, jeg var bare litt ukonsentrert, siden de satt hos den rampegutt-familien, og hadde grillfest da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Og den Apache-sykkelen, fra morfaren min, den var annonsert, en tid på forhånd, fra mora mi, så det er mulig at det var noe ‘plottings’ ute og gikk.
Hvem vet.
Jeg fikk forresten mer ting nesten, av morfaren min, enn av stefaren min.
Jeg fikk også fotball, av morfaren min, mens jeg bodde i Mellomhagen, og en gang, så fikk jeg også en tinnsoldat, til bursdagen, som han vel hadde kjøpt i London da.
Og som mora mi syntes var så fin, men jeg skjønte vel ikke helt poenget, med en gammeldags tinnsoldat.
Hvordan lekte man med en tinnfigur?
Jeg tror aldri jeg fant ut det, og jeg vet ikke hvor den tinnsoldaten ble av.
Men artig var den vel å se på ihvertfall.
Den var laget på en forseggjort måte, mener jeg å huske, ihvertfall, selv om jeg ikke visste hvordan jeg skulle leke med en tinnsoldat, akkurat.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 7.
Så jeg klarte altså å kjøre på guttesykkel, en ganske ny sykkel som jeg fikk, sommeren 1976 vel.
Men stefaren min, Arne Thomassen, og naboen, de var ondskapsfulle, og skulle ydmyke meg vel, så da måtte jeg kjøre på jentesykkel, med støttehjul da.
Enda jeg klarte å sykle, men bare var litt uheldig, med en sving, (for jeg hadde ikke helt dreisen på svingene).
Jeg var flink til å sykle fram og tilbake i Mellomhagen, men jeg bomma på en sving da.
Når jeg var sliten etter å ha sykla litt for lenge vel.
For jeg ville ikke være på grillselskapet hos de rakkerungene.
Og hvis jeg hadde gått hjem, så måtte jeg gå forbi grillselskapet da og.
For den naboen, de hadde fri utsikt, til vår eiendom, og Mellomhagen da.
Fra der de satt og hadde grillfest.
Så naboen fikk stefaren min til å bytte sykkelen min i jentesykkel da, med støttehjul, enda jeg protesterte, og ville ha den sykkelen jeg hadde.
Så her var han stefaren min, Arne Thormod Thomassen, slem, vil jeg si.
Så sånn var det.
PS 8.
Under Melodi Grand Prix-finalen, i 1979, så var jeg og mora mi og Arne Thormod i stua da.
Så klagde mora mi da, og hu kommenterte Grand Prix da, til oss andre i stua, at hu syntes ikke at en religiøs sang, (som Israels vinnersang ‘halleljuah’ vel var da), hadde noe å gjøre, i en konkurranse som Melodi Grand Prix.
Men det var visst ikke stefaren min enig i, mener jeg å huske, han syntes vel den var fin, og fortjente og vinne osv, mener jeg å huske.
Så sånn var det.
PS 9.
I 1980, så var Norge med, med Samiid Ædnan:
(Da jeg var i varetektsfengsel, i noen timer, her i Liverpool, ifjor, var det vel, for å ha ødelagt et krigsmonument utenfor the Cunard Building, (hvor jeg ble mye plaga på jobb), så nynna jeg på Samiid Ædnan, og jeg ville ikke spise noe, i den cella, så da slapp jeg ut ganske fort, siden jeg ikke spiste og kanskje de trodde jeg var samisk, eller noe, noe slags naturfolk, som de ikke kunne sperre inne, så da slapp jeg ut ganske fort da. Kanskje det var derfor jeg slapp ut så raskt. Hvem vet.)
Johnny Logan vant det året, med ‘What’s another year’, (for de som leser johncons-MIRROR, så synes jeg at vi kan skimte illuminati(?)-tegnet solstrålene her):
Det året, så tror jeg at jeg var på Bergeråsen, eller Sand, på Berger.
Enten i leiligheten til faren min, i Hellinga, på Bergeråsen, eller hos besteforeldrene mine på Sand, siden jeg flytta til faren min, høsten 1979.
Så sånn var nok det.
PS 10.
Så det var nok våren 1981, som mora mi var så fæl da.
Det året Bucks Fizz vant vel, og Norge var med, med Finn Kalvik, og ‘Aldri i Livet’ da, som jeg har skrevet om på bloggen før.
Her er Bucks Fizz da:
Dette var vel også mora mi sin favoritt.
Mora mi var glad i nesten alt som var engelsk.
Appelsinmarmelade, appelsinjuice, engelsk konfekt, te, osv., osv.
Det var fordi at mora mi hadde vært au-pair i England da, regner jeg med at var grunnen til det her.
Så sånn var nok det.
Mer da.
Jo, mora mi var så fæl, fordi jeg og mora mi og stefaren min da, vi var i den samme stua i Jegersborggate, som to år tidligere da, i 1979.
(De hadde bodd en stund i Stenseth Terrasse, i Drammen, jeg husker jeg var der, julen 1980.
Men våren 1981, så var de tilbake i Jegersborggate igjen da, virker det som.
Hvis ikke blander.
For jeg var hos kameraten min, Frode Kølner, i Larvik, 17. mai, 1981.
Og da tror jeg mora mi og dem bodde i Drammen.
Hvis ikke de bodde like nedi der da, i Jegersborggate.
Hm.)
Under Melodi Grand Prix, 1982, da satt jeg nede hos Haldis, dama til faren min.
Enda vi ikke gikk så bra overens.
Haldis var stor fan av Nicole, fra Tyskland, som vant det året:
Haldis sang i kor, under ledelse av musikklærer Blix, fra Svelvik, (som vi hadde i musikktimene i 7. klasse, på Svelvik Ungdomsskole), så hun var stor fan av sang da.
PS 11.
Det kan ha vært våren 1983, at jeg satt hos Haldis og så på Melodi Grand Prix.
(Siden søstra mi flytta til faren min og Haldis, på den her tida, da mora mi bodde på Tagtvedt, som de kanskje flytta til, sommeren 1982.
Noe sånt).
Jeg mener at jeg så den sangen her, Carola – Främling, nede hos Haldis:
Og da kan hun Nicola ha vært med som pauseunderholdning, siden hun vant året før.
Og da bodde nok mora mi og dem, i Drammen, våren 1981.
Også var det våren 1982, som jeg og mora mi, og den gamle stefaren min, Arne Thomassen, satt i den samme stua, i Jegersborggate, som i 1979, altså tre år før, da mora var ganske normal vel, og sa at hu ikke likte religiøse sanger (‘Halleljuah’), i Grand Prix.
Men, i 1982, så var hun langt fra normal.
Jeg satt i den grønne lenestolen, mens mora mi og Arne Thormod, satt i sofaen da.
Så satt mora mi seg plutselig oppå fanget mitt, det året jeg fylte 12 år da, og vrikka på rompa, mens hu satt på fanget mitt, som for å egge meg og gjøre meg kåt da.
Så hu var jo helt sinnsyk.
Og jeg kunne jo ikke gjøre noe, for jeg var ganske tynn, som gutt, så jeg fikk ikke flytta henne.
Men Arne Thormod ba henne holde opp da, men hu hørte ikke, hu var helt sånn at hu smilte og hadde det artig da.
Så sånn var det.
Så mora mi var gæern og Arne Thormod, den tidligere stefaren min, den tida jeg bodde i Larvik, var slem, vil jeg si, som jeg mener å ha vist, i den her bloggposten nå da.
Så det var ikke sånn at jeg var særlig knytta til mora mi og Arne Thormod.
PS 12.
Og da Bobbysocks vant Grand Prix for Norge, det var vel i 1985.
Da var vi hos mora vår, i Larvik, på Tagtvedt, jeg og søstra mi og halvbroren min.
Men da bodde jeg i Leirfaret på Bergeråsen, søstra mi bodde i Havnehagen, og Axel, han så jeg nesten aldri etter 1983, når han flytta til faren sin, men han bodde da hos faren sin i Oslo eller Drammen.
De bodde på Bragernes, i åsen bak Bragernes Kirke, Arne Thormod og Mette Holter og Axel, under 80-tallet, før de flytta til Oslo.
Men jeg hadde ikke møtt Mette Holter da, og ble ikke invitert, til å besøke de, i Drammen, enda de bodde da kun tre-fire mil fra oss, og faren min og Haldis hadde vannsengbutikk, i Drammen, så vi var i Drammen hele tida, både jeg og søstra mi, og faren min og Haldis og Christell.
Så sånn var det.
Men jeg tror mora mi likte å ha oss på besøk, når det var Grand Prix.
Siden jeg nå husker at jeg var hos mora mi, i Larvik, (selv om jeg bodde hos faren min på Berger), ihvertfall under Grand Prix, i 1982 og i 1985.
Så kanskje mora mi huska det, at vi så Grand Prix, den lørdagen, i Mellomhagen, i 1977, og at hu derfor likte å ha meg på besøk, fra faren min, når det var Grand Prix?
Eller kanskje det bare var tilfeldig.
Hva vet jeg.
Bare noe jeg kom på.
Her er Bobbysocks da, (jeg får vel ta med de og, selv om jeg synes at de bare ser litt dumme ut nå):
PS 13.
I 1984, så vant Sverige, med Herreys.
Men både Bobbysocks og Herreys, det blir litt mye dessverre.
Så jeg tror at jeg bare hopper over 1984.
Så sånn er nok det dessverre.
Selv om kanskje George Orwell, ikke hadde likt det.
Dårlig humor.
Jeg er litt trøtt her.
Vi får se.
PS 14.
Ok, vi får ta med Herreys og da.
(Så ikke George Orwell blir sur).
De her var vel nesten mer amerikanske, enn svenske, var de ikke det da?:
