PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:
PS 6.
Og enda enda enda enda mer om dette:
Stikkord: Meny Kalbakken
-
Mer fra Facebook
-
Og enda mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:
PS 6.
Og enda enda enda enda mer om dette:
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
-
Som jeg har blogget om tidligere, så var det i denne butikken, at jeg begynte som butikksjef, høsten 1998 (da det het Rimi Nylænde)
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/9zG43p/sykehus-faar-kjempebot-etter-sakseangrep-paa-butikkPS.
Jeg begynte å jobbe i denne butikken høsten 1993.
Det var sånn at jeg fikk en deltids-jobb der, som butikkmedarbeider (jeg satt mye i kassa i begynnelsen, før jeg ble satt til å stable tørrvarer, og jeg fikk etterhvert også ansvar for å bestille/stable kjølevarer osv.) tre dager i uka.
Etter at jeg var ferdig med førstegangstjenesten, så hadde jeg en deltidsjobb på Rimi Munkelia (noen steinkast unna).
Og der jobba jeg annenhver lørdag (noe jeg begynte med, midt under førstegangstjeneste-året (jeg var i Oppland-regiment/IR 5, og vi hadde base i Elverum, så jeg var i Oslo så og si hver helg, siden at vi pleide å få fri i helgene)).
Men etter militæret, så trengte jeg fler arbeidstimer.
Så da passet det bra, at de trengte folk, i denne butikken.
Og jeg jobba også en del, på Rimi Karlsrud (jeg pleide å ringe de, på fridagene, og høre om de trengte folk (for det stod en telefonkiosk, rett utafor Skansen Terrasse 23, hvor jeg bodde på den tida (i et Ungbo-bofellesskap))).
Og så sommeren 1994, så trengte de en låseansvarlig, i forbindelse med ferie-avvikling for butikksjef Elisabeth Falchenberg og assistent Hilde (som var fra Haugerud/Trosterud/Lindeberg).
Og distriktsjef Anne Kathrine Skodvin visste at jeg var interessert i en leder-karriere i Rimi.
(Siden at det var nedgangstiden, på første halvdel av 90-tallet.
Så var det ikke så lett få jobb.
Men i dagligvarebransjen så trengte de fortsatt folk.
Og jeg hadde jo et bein innafor, i Rimi, siden jeg begynte der, under førstegangstjenesten.
Etter kommikasjons-problemer, med ei ny kassaleder-dame (som var litt sjenert/inneslutta muligens) på OBS Triaden.
Noe som førte til at jeg heller begynte å jobbe i Rimi-kjeden.
Siden at jeg hadde en kamerat (Magne Winnem) som var butikksjef, på Rimi Munkelia.
På den tida).
Så jeg ble låseansvarlig våren/sommeren 1994.
Og så ble jeg aspirant (i den samme butikken) høsten 1994.
Og så assisterende butikksjef (i den samme butikken) i januar 1995.
Og jeg tok også kjøretimer (og fikk meg lappen) på den samme tida.
Før jeg måtte operere kneet (på grunn av en fotball-skade) på Aker sykehus, i mai 1996.
(Og jeg hadde også to ekstra-jobber, på denne tida (ved siden av assisterende butikksjef-jobbing, for Rimi hadde bransjens laveste leder-lønninger, noe både VG og Dagbladet hadde om på forsidene sine, på andre halvdel av 90-tallet).
Jeg jobba på Norsk Idrettshjelp (med telefonsalg) fra våren 1995 til sommeren/høsten 1995 (var det vel).
Og for Chinatown Expressen Eiksmarka (Glenn ‘Fjone-tryne’/’Ken’/’Kazuya’ Hesler og Øystein ‘Korea-adoptivgutten til min fars kusine Reidun’/’KGB’/’Rui’/’Heihachi’ Andersen prakka på meg en brukt varebil) vinteren 1996.
For å si det sånn).Og da jeg kom tilbake, etter sykmelding (jeg måtte gå på krykker, i et par måneder).
Så trengte de meg ikke lenger (de hadde muligens ansatt Wenche Berntsen som ny leder) på Rimi Nylænde.
Og Skodvin sendte meg til Rimi Bjørndal (hvor de sårt trengte en assisterende butikksjef til).
(Dette var også i tråd med en karriere-plan, som jeg hadde diskutert om, i møter, med Skodvin, nå og da (inne på tellerommet på Rimi Nylænde, osv.)).
Jeg skulle først være assistent på Rimi Nylænde.Og så assistent i en større butikk (Skodvin mente vel da en butikk med høyere omsetning).
Og skulle hu se, om jeg fikk bli butikksjef.
Var det vel).
Og så begynte jeg som butikksjef, på denne butikken (Rimi Nylænde aka. Rimi 3164 Lambertseter) høsten 1998.
(For å si det sånn).
Og så (høsten 2000) ble jeg butikksjef på Rimi Kalbakken.
(Som muligens var Norges eneste Rimi-butikk med betjent ferskvaredisk.
Hvis man ser bort fra Rimi Stormarked-butikkene.
Norgesgruppen hadde visst sagt at de skulle bygge en Centra-butikk på nabo-tomten (hvor forfatteren Harald Sverdrup visst hadde bodd, i sin tid).
Men de åpnet istedet en Meny-butikk.
(Dette var noen måneder før jeg begynte der.
Under min forgjenger-butikksjef Kenneth Kristiansen (fra Fredrikstad) sin ‘regjerings-tid’.
For å si det sånn).
Så det er mulig at Hakon/ICA/Ahold da bestemte seg, for å ha en ‘tulle-Rimi-butikk’ der (med betjent ferskvare-disk, med månedlige ‘regionsjefens spesial-tilbud’) for å tulle litt tilbake.Noe sånt).
Og så ble jeg butikksjef på Rimi Langhus (hvor jeg vant en presisjefull intern/drift-konkurranse som het Rimi Gullårer) våren 2001.
Før jeg begynte å studere igjen (jeg hadde gått to år på NHI før militæret) høsten 2002 (på HiO IU).
Og da jobba jeg som låseansvarlig (igjen) på Rimi Bjørndal (fram til høsten 2003).
Og på Rimi Langhus (fra våren 2003 til høsten 2004).
Før jeg flytta til England (for å studere ved University of Sunderland) høsten 2004.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Mer om at Harald Sverdrup bodde der hvor Meny Kalbakken ligger nå (ved siden av Rema Kalbakken som het Rimi Kalbakken, da jeg var butikksjef der):
https://www.facebook.com/groups/231799166942750/search?q=sverdrupPS 3.
Jula 1994 (kan det muligens ha vært).
Så så jeg på TV (på et eller annet film-magasin) at det hadde kommet en ny James Bond-film.
Men den filmen viste de visst bare på Edda kino (på Kalbakken) av en eller annen grunn.Og da dro jeg med min yngre halvbror Axel dit.(Husker jeg).Og da jeg ble butikksjef på Rimi Kalbakken, noen år seinere (høsten 2000).Så var Edda kino nedlagt.
Men jeg husker at jeg spurte mine underordnede (en dag) om det var i vårt lokale, at Edda kino hadde holdt til.
(For jeg var der bare en gang.Så jeg huska ikke nøyaktig hvor kinoen holdt til.
For å si det sånn).
Og Kjetil Prestegarden (som kom fra Rimi Jerikoveien) sa vel at det var sånn.Men når jeg leser i Facebook-gruppen overfor (‘Du vet du er fra Kalbakken/Grorud når…’).
Så virker det som at det er Bislett Kebab House, som holder til, der Edda kino lå.
(For å si det sånn).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Mer om at jeg som Rimi-leder hadde skandaløst lav lønn (fra Dagbladet 10. oktober 1997):
https://www.e-pages.dk/dagbladet/23637/1/ (bak betalingsmur)PS 5.Grunnen til at jeg fortsatte å jobbe i Rimi, selv om jeg hadde ganske dårlig lønn.
Det var fordi at jeg hadde en slags frynse-gode.
Nemlig firma-hybelleilighet, på Ila/St. Hanshaugen.Der bodde jeg i 8-9 år (fra 1996 til 2004).
Og der trivdes jeg godt (husker jeg).
Og da jeg flytta inn (i 1996) så var det vel sånn, at jeg betalte 2.500 i leie, hver måned.
Og da jeg flytta ut (i 2004) så var det vel sånn, at jeg betalte cirka 4.000 i leie, hver måned.
Og det var mye lavere, enn på det åpne markedet.(Må man vel si).
Jeg husker at Magne Winnem (som ansatte meg i Rimi, i sin tid).
Han dro meg med, på fotball-sparking (bedriftsfotball) med IT Akademiet.
Og en gang så lot jeg en keeper, sitte på meg med, hjem fra Ekeberg.
(Var det vel).
Og han keeperen skulle til Frogner.
(Dette var muligens våren 2001.
Noe sånt).
Og han keeperen okka seg, for han betalte 20.000 (eller noe) i husleie, hver måned.
Mens jeg bare betalte en brøkdel, da.
(For å si det sånn).
Men det var vel sånn, at leiligheten til han keeperen, nok var en del større.
Men jeg syntes det var en grei ungkars-leilighet.
(Som jeg hadde).Når leiligheten ikke var så stor, så ble det heller ikke så mye husarbeid.
(For å si det sånn).
Og leiligheten hadde en liten terrasse.
Og hvis man ville strekke på beina (jeg hadde i tillegg en daglig handetur-rutine, på fridagene/søndagene) så lå St. Hanshaugen, like i nærheten (hvor man kunne gå tur, til og med midt på natta, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Jeg sendte en e-post til Norgesgruppen
Gmail – Problemer med Meny Kalbakken 
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Problemer med Meny Kalbakken
Erik Ribsskog<eribsskog@gmail.com>
Tue, Oct 16, 2012 at 2:08 PMTo:
levreg@norgesgruppen.noCc:
ica@ica.seHei,
jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Kalbakken, i 2000 og 2001.
Og den første åpningsdagen, i 2001, så dukket det opp en slags patrulje, fra Meny Kalbakken, på Rimi Kalbakken.Det var to Securitas-folk og en leder vel.
De spurte om vi hadde sett en butikk-tyv, som de leita etter.
Og lederen prata med min låseansvarlig Bjørnar, om butikken gikk bra.
De skreik mellom kassene og tørrvareavdelinga.
Og Bjørnar svarte at butikken gikk bra.
Men dem ignorerte meg, som var butikksjef.
Kanskje fordi jeg ble veldig kua, på den her tida, av distriktsjef Anne Neteland, osv.Dere la kanskje merke til at plakatbukkene jeg bestilte, ble satt ut på tvers, av mine kolleger, når jeg begynte seint.Så det var kanskje sabotasje?
Jeg ble lurt i en felle av distriktsjef PØF i Rimi, og har prøvd å klage til driftsdirektør Rune Hestenes, om dette, i 2001.Men uten å lykkes.
Hvorfor underminerte dere meg, ved å snakke med min låseansvarlig istedet for med meg?Trengte dere å sende så mange folk inn i butikken.
Dere kunne kanskje ha tatt en telefon?Jeg kjenner også en ‘Titten Tei’, fra HV, som er fiskedisk-sjef, på Meny Carl Berner.
Eller, han var ihvertfall det, i år 2001.Kjenner også tidligere butikksjef i Rimi, Irene Ottesen, fra da vi begge var assistenter, på Rimi Bjørndal.Hu har visst begynt i Meny nå.
Kjenner også butikksjef Tom, fra Kiwi St. Hanshaugen og Lørenskog, og LSK-fansen.
Gjennom min tremenning Øystein Andersen, fra Lørenskog.Bare lurte på hva denne patruljeringa deres skyldes.
Med hilsen
Erik Ribsskog -
Min Bok 5 – Kapittel 91: Mer fra Rimi Kalbakken
Det var også sånn, på Rimi Kalbakken.
Etter at jeg hadde jobba der en stund, vel.
At assistent Claus, fra Matland og OBS Triaden.
(Han som Mille-tegner og tidligere OBS-Triaden-medarbeider Knut Hauge, hadde sagt om, at ofte bestilte for lite melk).
Han kom vandrende forbi fruktavdelingen, (mens Kjetil Prestegarden, (var det vel), og jeg, stod og jobba der da), med sin lille datter, som knapt hadde lært å gå, vel.
Mens butikken så rimelig bomba ut, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så da ble jeg litt flau, husker jeg.
Men han Claus, han sa ikke hei, (eller noe), da.
Så jeg vet ikke om han kjente meg igjen, da.
Men han bodde vel kanskje på Kalbakken, (eller noe sånt), da.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, på Rimi Kalbakken.
At den første dagen, (eller noe sånt), som butikken var åpen, i 2001, vel.
Så dukka det opp en Securitas-vakt, eller to.
Og en butikkleder, vel.
Fra nabobutikken, (og hovedkonkurrenten), Meny Kalbakken, da.
Og de lurte på om vi hadde sett en butikktyv, som de hadde hatt problemer med, (eller noe sånt), da.
(Mens assistent Monika, assistent Kjetil Prestegarden og meg, (var det vel), stod i frukta der, (like etter inngangen), da.
Og han lederen fra Meny, han spurte vel også låseansvarlig Bjørnar, (som jobba i tørrvare-avdelingen vel, litt lenger inn i butikken), om hvordan det gikk, på Rimi Kalbakken, da.
Og låseansvarlig Bjørnar, han svarte vel det, at det gikk bra, da.
(Noe sånt).
Men hva det her egentlig var om.
Var det noe slags spionasje, eller?
Jeg selv, jeg har ihvertfall aldri vært innom Meny Kalbakken, (som lå ved siden av Rimi Kalbakken der), da.
(Selv om jeg innrømmer at jeg har glant ganske bra, inn vinduene der, noen ganger, da.
Når jeg har gått forbi den butikken, da.
Når jeg har gått ut fra lagerutgangen, på Rimi Kalbakken der, (må det vel ha vært), da.
På vei til T-banen da, antagelig.
Mens bilen min har vært på verksted, (eller noe sånt), da).
Så det var kanskje litt rart, at en slags patrulje, bestående av Meny-medarbeidere og vektere, skulle dukke opp, på den her måten, inne på Rimi Kalbakken, da.
En av de første åpningsdagene, i år 2001, da.
(Mener jeg ganske klart å huske, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og sånn som jeg tenker nå.
Så var dette et johanitterorden-angrep, (eller noe sånt), på meg.
For logoen til Meny, den er jo rød ytterst og hvit innerst, akkurat som logoen, til johanitterordenen, da.
Og de har kanskje hørt, fra Kjetil Holshagen, (eller noen andre), på Bergeråsen.
At jeg stjal, i butikker, under oppveksten, da.
Også angriper de meg, ved å liksom bable noe om butikktyv først, til mine kolleger, da.
Også trodde de nok det, at Bjørnar var meg, da.
Også ropte de om noe annet, til Bjørnar, da.
(Noe sånt).
Og det samme skjedde jo med meg, en gang, i den første vannsengbutikken, til faren min og Haldis og, i Drammen.
At en gang jeg hadde vært inne på Grans, (som vel også er noe sånn ‘kristen-russ’-greier, muligens).
Så gikk jeg inn i vannsengbutikken, da.
Og da kom butikksjefen på Grans, etter meg.
Og sa til faren min, at en narkoman hadde stjålet en kasse øl, på Grans, da.
(Noe sånt).
Så dette er kanskje en underfundig sverte-metode, som ‘kristen-russ’ bruker, da.
(Mistenker jeg ihvertfall, da).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, på den tida, som jeg jobba, på Rimi Kalbakken.
At dronning Elisabeth, av Storbritannia, var på besøk, i Norge.
Og i den anledning, så skulle de ti største Rimi-butikkene, i Oslo.
(Var det vel).
De skulle ha en tørrvare-kampanje, hvor de eksponerte varer, som var typisk britiske, da.
Og som fantes i Rimi sitt sortiment, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og i anledning, av dronning Elisabeth sitt Norgesbesøk, da.
Så ble jeg, (som var butikksjef på Rimi Kalbakken, som vel var en av Oslos ti største Rimi-butikker).
Jeg ble kalt inn, til et møte, på Rimi sitt hovedkontor, på Sinsen, da.
Og der, så husker jeg at noen andre butikksjefer, satt og prata dritt om meg.
De sa: ‘Tror han at dette er så viktig, siden han har en tennisskjorte på seg’.
(Noe sånt).
For jeg hadde vel begynt å bruke den svarte tennisskjorta mi igjen, da.
For å variere litt, da.
Men ikke den blå, som søstera mi lånte, på bryllupet til Jan Snoghøj og Hege fra Rødgata da, i Geilo.
Noen måneder før det her, da.
For det ble som noe litt ekkelt ved det, (husker jeg, at jeg syntes).
Å bruke den blå Gant tennisskjorta, som min søster Pia, hadde brukt, på fredagen, på det Geilo-bryllupet, da.
Mens hu hadde armene til Tom Bråten, fra Berger, over hele tennisskjorta, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og utafor det her møterommet, så satt PØF da, husker jeg.
(Av en eller annen grunn).
Og han sa at det her dronning Elisabeth-greiene, bare var noe tull, da.
(Husker jeg).
‘For noe tull’, sa PØF, ganske høyt da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på Rimi Kalbakken, så hadde ikke Kjetil Prestegarden, (som vanligvis ordna med tørrvare-aktivitetene), noe lyst, til å sette opp den dronning Elisabeth-aktiviteten, da.
(Av en eller annen grunn).
Assistent Kjetil Prestegarden, han ville at jeg skulle sette opp den aktiviteten, da.
(Av en eller annen grunn).
Så det ble sånn, da.
Så jeg fant noen typisk britiske varer, i sortimentet, da.
Som Weetabix, Twinings te og Bassetts Allsorts lakriskonfekt, da.
Og så bestilte jeg vel noen esker, av disse varene, fra Hakon, da.
Og så satt jeg opp en aktivitet, da.
Med prisplakater, som var festet ordentlig, med teip, da.
Til forskjell fra assistent Kjetil Prestegarden, sine prisplakater, da.
For når han satt opp prisplakater, på tørrvare-kampanjene sine.
Så brukte han bare en bitte-liten bit, med teip, da.
Og den pris-plakaten, den ville da, (så godt som alltid, ihvertfall), falle ned, en dag eller to senere.
Sånn at gulvet i butikken, ble seende uryddig ut, og sånn at kundene ville spørre om prisene, og på den måten hefte de ansatte, da.
Og kampanjene, de solgte også mindre, hvis de ikke var merket ordentlig, med prisplakater da, lærte jeg, som leder, i Rimi.
Så assistent Kjetil Prestegarden, han strøyk vel egentlig på det, å sette opp tørrvare-kampanjer generelt, vil jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og hvilken butikk, som dronning Elisabeth valgte å inspisere.
Av disse ti Rimi-butikkene.
Det veit jeg ikke.
Men jeg tror ikke at det var Rimi Kalbakken, ihvertfall.
(Ihvertfall ikke som jeg fikk med meg, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå var det jo sånn, at min mor, hu het jo Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog.
Og grunnen til at hu het både Margrethe og Elisabeth, som mellomnavn.
Det var vel fordi, at hu var så fin, (siden hu var etter kongelige osv, da).
At hu måtte kalles opp etter både dronningen av Danmark og dronningen av England, da.
(Sånn at ikke disse skulle bli sure på henne, da).
Hvis jeg skjønte det riktig.
Det som mora mi ‘babla’ om, en gang, på 70-tallet, da vi bodde i Jegersborggate, i Larvik, da.
Men om dette var grunnen til at dronning Elisabeth, skulle inspisere, en Rimi-butikk, (var det vel), når hu var på besøk, i Norge.
Nemlig at hennes slektning, (meg), hadde blitt butikksjef, på en av de største Rimi-butikkene, i Oslo.
Det veit jeg ikke.
Men det er det vel kanskje noen andre som vet.
(Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
