
PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:

PS 3.
Og enda mer om dette:


PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:

PS 3.
Og enda mer om dette:


PS.
Jeg ansatte Christina, (etter ‘mas’ fra Anders Karlsson), husker jeg, (antagelig like etter at hu hadde fylt atten år).
Men Ingvill jobba der, da jeg begynte der, (våren 2001), husker jeg.
Men hvis hu var tretten år, i 1997.
Så var hu vel søtten, i 2001.
(Da jeg begynte som butikksjef der).
Og da jeg var på et sånt ‘dummy-run’ dit, (som det kalles i England), en uke eller to før jeg begynte som butikksjef der.
Så satt det ei ung/smellvakker blondine i kassa, (som muligens het Anita), husker jeg.
Og hvis jeg husker riktig, så ble det vel sagt, at hu egentlig var for ung, til å sitte i kassa.
(Hu Anita, (som var på min forgjenger-butikksjef ‘Trainee-Thomas’ sin avskjedsfest hos Sølvi Berget), hu slutta der, dagen før jeg begynte der, eller noe i den duren.
I likhet med ei ung asiatisk/vietnamesisk ei, (som begynte på Rimi Jernbaneveien i Ski, (hvor Stian Eriksen, som jeg hadde lært opp som leder på Rimi Nylænde, (et par år tidligere), var butikksjef)).
Noe sånt).
Og det er mulig at Ingvill også var for ung, da.
Hm.
Nå er ikke jeg så interessert i håndball.
(Det var litt morsomt, på andre halvdel av 80-tallet, da håndball-jentene begynte å bli flinke.
For det var før Drillos, osv.
Så det var ikke vanlig, at norske lag/landslag, gjorde det bra, i store turneringer.
For å si det sånn).
Men artikkelen overfor, var fra januar 1997.
Og jeg begynte vel, på Rimi Langhus, i mai 2001.
Så hvis Ingvill Storø har bursdag, i februar, for eksempel.
Så er det mulig, at hu ikke var for ung, til jobbe der, da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det:
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
David Ulriksen, (innflytter fra Narvik), ansatte jeg, for å vaske hyller der, (og han ble visst seinere butikksjef for den nye butikken).
Og etter at jeg slutta som butikksjef.
(Sommeren 2002).
Så jobba jeg først som låseansvarlig på Rimi Bjørndal.
(Ved siden av heltidsstudier ved HiO IU.
I Vika).
Og da jobba Fredrik Karlsen på gølvet der, (med å stable varer).
(Sånn som jeg husker det).
Muligens ansatt av min ‘etterfølger-butikksjef’.
(Som vel het noe med Ola.
Eller om det var hans ‘etterfølger-butikksjef’ Thomas Bruun, som ansatte Fredrik.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette, (fra Østlandets Blad 15. oktober 2002):

PS 4.
Da jeg studerte ved University of Sunderland.
(Hvor jeg studerte fra høsten 2004 til januar 2005).
Så satt jeg en gang, (høsten 2004), i kantina der, (på St. Peters Campus, ved elven Wear).
Og så ringte butikksjefen, på Meny Langhus.
(En som en gang fikk mye kjeft i avisa, (har jeg funnet ut seinere).
For han hadde hatt så mye varer, med utgått dato, på fryselageret.
Noe sånt).
Og han fra Meny Langhus lurte på, hva jeg mente, om David Ulriksen.
For David Ulriksen hadde søkt jobb, (muligens som låseansvarlig), på Meny.
Og da hørte vel alle der, (som satt i kantina), at jeg ikke var engelsk.
(For å si det sånn).
Men jeg sa ikke noe negativt, om David Ulriksen.
(For det er visst ikke lov, å si noe negativt, når noen ringer sånn.
Mener jeg å ha hørt, en gang.
Men det var kanskje fordi at han egentlig ikke likte, å vaske hyller.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var antagelig han Finn Halvorsen som ringte, mens jeg spiste lunsj, i Sunderland, (fra Østlandets Blad 28. november 2002):
En av de siste ukene/månedene, som jeg jobba, som butikksjef.
(Noe jeg slutta som, sommeren 2002).
Så var han Finn Halvorsen innom, på Rimi Langhus.
(Husker jeg).
Og det var vel sånn, at han hadde med, noe kremfløte.
For det hadde han fått låne, av min assistent Sølvi Berget, uka før.
(Noe sånt).
Og det tror jeg ikke at ville ha skjedd i Oslo.
(At Rimi og Meny samarbeida.
For å si det sånn).
Men både Sølvi og Finn Halvorsen mente, at sånt var vanlig, på landet.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Rimi var Norges største matbutikk-kjede, på den tida jeg jobba der, så selv om jeg var butikksjef, så var det høyt opp til Rimi-Hagen, (over meg så var det blant annet distriktssjef, regionsjef, driftsdirektør og kjededirektør), så det var aldri sånn, at jeg snakka med Rimi-Hagen, ansikt til ansikt, for å si det sånn, (fra Østlandets Blad 23. august 1996):

PS 8.
Da jeg bodde i Keith Court, (hvor jeg bodde, fra 2012 til 2014), i Liverpool.
(Husker jeg).
Og der kosta, en pizza, noe sånt som en femkroning.
(Husker jeg).
Og det samme med kylling-nuggets.
Og en stor flaske cola kosta 2-3 kroner.
Så de prisene, på Rimi sine EMV-varer, var kanskje ikke så mye, å skryte av.
(For å si det sånn).
Og som jeg har skrevet om, i Min Bok 5.
Så hadde jeg litt dårlig råd, på innflyttingsfesten min, (på St. Hanshaugen), på nyåret, i 1996.
Så da kjøpte jeg vel bare to sånne Grandama-pizzaer, (som min tidligere butikksjef Elisabeth Falchenberg hadde anbefalt, (noen måneder tidligere), for de ble laget, der hu kom fra, mente hu)).
Så hvordan kjøtt det var i de pizzaene.
Det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En av de første dagene, på universitetet.
Må det vel ha vært).
(Jeg hadde jo vært mye i England før, på språkreiser og ferier, (som jeg har skrevet om, i de tidligere Min Bok-bøkene).
Så jeg skjønte jo hva som ble sagt, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Grunnen til at jeg begynte å studere igjen.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Det var jo noe jeg gjorde, i samarbeid, med fastlegen min.
Etter at jeg liksom hadde ‘møtt veggen’, i Rimi, da.
For å ha noen rolige år liksom, før jeg begynte å jobbe igjen, (i næringslivet), da.
Og jeg følte meg også dum, siden jeg ikke hadde en grad, (husker jeg).
Så det var også en av grunnene, til at jeg begynte, å studere igjen, i 2002.
At jeg ville ha en grad, da.
(Og ikke bare en cirka ti år gammel karakterutskrift, fra NHI).
Og jeg begynte jo på et Bachelor IT-program, på HiO IU, høsten 2002.
Og det programmet, det varte jo i tre år, da.
Og dette året, i Sunderland.
Det skulle liksom være, som det tredje året, av det Bachelor IT-studiet, (i Norge), da.
Det var ihvertfall sånn jeg hadde tenkt det, da jeg like etter nyttår, (var det vel), i 2004.
Leverte et søknadsskjema, til University of Sunderland.
I resepsjonen, hos HiO IU.
(I Cort Adelers gate der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg hadde ikke fått noe grad ennå, fra HiO IU, i 2004.
Men HiO IU hadde godkjent et fag, fra NHI, som het ‘algoritmer og datastrukturer’, vel.
For det hadde jeg prøvd å få til, mens jeg gikk fjerde semester, ved HiO IU.
For å liksom vise, at jeg hadde grunnlaget, for å gå det tredje året, (av dette studiet), i England, da.
For det var en veldig kronglete søkeprosess, hos HiO IU, da.
Hvor de hele tiden liksom ‘fant på’ grunner, for å nekte meg, å få Erasmus-stipend, (som var et tilleggsstipend, for utenlandsstudenter), da.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Og til slutt, så kom jeg jo inn, på University of Sunderland, via IEC, (som nå heter Kilroy Education).
(Som på den her tida holdt til, i Nedre Slottsgate, i Oslo.
Ved siden av McDonalds der.
Var det vel).
Så søkeprosessen, før jeg kom inn, ved University of Sunderland, den hadde vært rotete, da.
(Og dette var hundre prosent HiO IU sin feil, (mener jeg).
Siden de saboterte mot meg, (vil jeg si), når søkte, om å studere, det tredje året, (av studiet mitt), i Sunderland, da.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette møtet, på St. Peters Campus.
Det må vel ha vært i Goldman-building, (som var data-bygget, på St. Peters), vil jeg tippe på.
Det fantes også flere bygg, på St. Peters, (som var et ganske nytt campus).
‘Økonomistudie-bygget’ het Vardy-building, husker jeg.
Og det var etter firmaet Reg Vardy, (husker jeg).
Og det navnet, det hadde jeg sett før.
For det er jo de som hadde reklame, på Sunderland sine fotball-drakter, (på den her tida ihvertfall), husker jeg.
Og jeg husker at jeg spurte han høye karen, (i 50-åra).
(Han som baksnakket meg, i begynnelsen av det møtet, liksom).
Om hvordan type firma, som Reg Vardy var, da.
(Da han nevnte det, at noen av forelesningene mine, skulle foregå, i Vardy-building, da).
Og da forklarte han det, at Reg Vardy, det var et firma, som solgte biler, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På St. Peters Campus, så lå det også et media-bygg, (hvor blant annet Dörte studerte), husker jeg.
Og det var også et fjerde ‘stor-bygg’ der, som var kombinert bibliotek og kantine.
(Eller to kantiner, var det faktisk, i det bygget.
En øvre og en nedre.
Og de solgte vel varmmat, i den nedre kantina.
Og kaldmat liksom, i den øvre kantina, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker det, at jeg en gang satt sammen med Iwo, (og en eller flere av hans tyske kamerater vel), i den nederste kantina, (der hvor de serverte varmmat), da.
(Vanligvis satt jeg aleine, i den øverste kantina.
Og spiste en sandwich, eller noe sånt, da.
Men Iwo må ha dratt meg med ned, til den nederste kantina, en gang, da).
Og akkurat, mens jeg satt der, og spiste, (sammen med Iwo og dem), da.
Så ringte det på mobilen min, (husker jeg).
(Jeg hadde fortsatt min norske mobil.
For jeg hadde abonnement, (fra Nokia), da.
For det var vanskelig for nordmenn, å få ‘engelske mobiler’, med abonnement, (som jeg var vant til å ha), da.
Og det var butikksjefen, fra Meny Langhus, som ringte meg, (husker jeg).
(Den butikken som det seinere har vært i media om.
At det har blitt funnet kjøttvarer, som har gått ut på dato, på fryselageret til).
Rimi Langhus sin konkurrent-butikk, da.
Og jeg visste jo såvidt hvem han Meny Langhus-butikksjefen var.
(Fra den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Langhus).
For han hadde vært innom Rimi Langhus en gang, (på den tida), og lånt kremfløte, (var det vel), av assisterende butikksjef Sølvi Berget, (på Rimi Langhus da), husker jeg.
For det var sånn butikkene pleide å gjøre det, (ute i Follo der liksom), forklarte hu Sølvi Berget, da.
(Selv om Rimi og Meny egentlig er konkurrenter, da).
Butikksjefen på Meny Langhus.
Han lurte på om jeg kunne anbefale David Ulriksen.
(Han som hadde sjekket den ekstra kontantkort-mobilen som jeg kjøpte meg, noen uker tidligere, (på Rimi Langhus), så nøye.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
For David Ulriksen, han søkte seg tydeligvis bort, fra Rimi Langhus, da.
(Av en eller annen grunn).
Og man har jo ikke lov til, å si noe negativt, om medarbeiderne, i sånne samtaler.
(Og jeg ble også litt paff, (eller ihvertfall overrasket), siden jeg jo var i England.
Og liksom ikke hadde ventet, å få ‘butikksjef-telefoner’, fra Norge, da.
Og jeg fortalte også det, til han Meny Langhus-butikksjefen.
(Mener jeg å huske).
At jeg var på universitet, i England, da).
Så jeg sa bare det, at jeg kunne anbefale han David Ulriksen, da.
Selv om jeg husker det, at han David Ulriksen, ble rimelig sur, de første vaktene, som han jobba, på Rimi Langhus.
(På den tida, som jeg jobba som butikksjef der.
Noe jeg jo gjorde, fra våren 2001 til sommeren 2002).
For det eneste jeg trengte folk til, (på Rimi Langhus), på den tida, som David Ulriksen var innom, og søkte om jobb der, (som 16-17-åring).
(Våren/sommeren 2001, må vel det her ha vært.
For David Ulriksen var jo seinere med på bedriftsfotball-laget, til Rimi Langhus, mener jeg huske.
For jeg mener å huske det, at han spilte en del bedriftsfotball-kamper, på samme lag, som meg, da.
Og at han var ganske god, som forsvarsspiller, vel.
Og det var vel også muligens David Ulriksen, som spilte keeper, (for Rimi Langhus), mot Follo Taxi, (høsten 2001), mener jeg å huske.
Noe sånt).
Det var for å vaske hyller da, (husker jeg).
Så han fikk jobb der, (på Rimi Langhus), for å vaske hyller da, (husker jeg).
Men likevel så husker jeg det.
At jeg ikke var helt fornøyd, med måten, som han David Ulriksen, utførte den vaskejobben på, da.
(Det virket ihvertfall som at han egentlig ikke likte det, å vaske hyller, husker jeg.
Så det funka ikke så veldig bra da, må man vel si.
Jeg måtte ihvertfall klage litt på han David Ulriksen, (mener jeg å huske), når han dreiv, med den hyllevaskinga, da.
Siden han hadde slurva litt, (eller noe sånt), mener jeg å huske.
For når man ansetter noen, for å vaske hyller.
Da vil man jo gjerne det, at den jobben, skal bli gjort ordentlig, liksom.
Sånn at man kan se forskjell, ihvertfall.
På hvordan det var før og etter, at den personen, liksom vaska en bestemt hylle, da).
Men dette var jo mange år tidligere.
Og David Ulriksen, han ble vel etterhvert låseansvarlig der, (på Rimi Langhus), mener jeg å huske.
En gang etter at jeg slutta som butikksjef der, (på Rimi Langhus), sommeren 2002.
Men før jeg jobbet som ‘sommer-butikksjef’ der, sommeren 2004, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Hvorfor står jeg opp for å skrive på pc-en, om en vanlig Rimi-medarbeider er i den russiske mafian?
Det var flere rare ting, som jeg har hatt i bakhodet, om han David Ulriksen.
Han var Narvik da, og dem flytta ned til Langhus.
En gang, da jeg var butikksjef på Langhus.
Da måtte jeg ta toget, til Langhus, for bilen hadde streika.
Og det var jeg ikke vant til.
Så jeg hadde ikke fler reine skjorter.
Så jeg brukte en gammel skjorte jeg hadde, som jeg hadde brukt på byen.
Men etter det, så hadde jeg trent en del da.
Så den så nok ganske ‘porno’ ut den skjorta, som jeg satt i på toget da.
For det var vel våren 2002 det her, kan jeg tenke meg, før jeg slutta som butikksjef.
Og da satt jeg på toget med alle ungdommene som skulle på skolen i Ski osv.
For jeg rakk ikke å se meg i speilet, for jeg var litt overarbeida, på den her tida, så jeg var seint ute til toget.
Men jeg la merke til han David da, som stod på Vevelstad togstasjon, at han så rart på meg, fordi jeg gikk i den t-skjorta da.
Som var svart, med sånn glidelås øverst da.
Så den så nok litt for ‘porno’ ut antagelig, til å bruke på vei til jobben.
Men jeg var så stressa på den tida her, og jeg måtte bruke vaskekjeller.
Jeg hadde ikke egen vaskemaskin.
Så det var den eneste reine skjorta jeg fant, i skapet da.
Vanligvis, så kunne jeg jo ha brukt Rimi-skjorte, men jeg syntes ikke det var noe artig å sitte med Rimi klær på toget da.
Og da kikka han David så rart på meg, på Vevelstad togstasjon.
For han skulle videre med det samme toget på skole i Ski da.
Og han var vel bare 17 år, eller noe.
Så jeg husker jeg syntes det var rart, at en 17-åring, skulle se så strengt/rart på meg, som han gjorde.
Så jeg lurte på hva det var med han.
Siden han var så flink med klær osv., enda han var fra Narvik, så var han minst like flink til å kle seg, som de som var fra Langhus osv. da.
Det er mer og.
Det er at jeg ansatte han, for å vaske hyller, på Langhus, butikk-hyller, da han var sånn 16-17 år.
For jeg hadde problemer med å få de lagerhjelpene vi hadde, Trond osv., (sønnen til assistenten Sølvi), til å gjøre det.
Men, jeg tenkte at hvis jeg ansatte en ny kar, da kunne han kanskje gjøre det.
Eller, han spurte om jobb.
Og jeg trengte å få de butikkhyllene vasket da.
Men, det var sånn, at han begynte å somle og småklage/banne for seg selv, fra første dag omtrent, da han skulle vaske de hyllene da.
Så jeg lurte litt på hvordan folk kunne bli sånn, at de begynte å tulle på jobb, fra omtrent dag en, husker jeg.
Jeg lurte litt på hva det var med han.
Mer da.
Jo, like før jeg dro til Sunderland, i 2004, så hadde dem noen gamle mobiler der, som var prisa ned til halv pris.
(Sølvi sa at det var godkjent med Rimi hovedkontor).
Og da jeg skulle kjøpe mobil, (for jeg tenkte det var praktisk å ha en ekstra mobil).
Da satt David i kassa.
(Enda han da var låseansvarlig).
Og han begynte å åpne esken med mobilen, og jeg lurer på om han også så inni mobilen(?)
Noe sånt.
Det var mer rart og.
Da jeg var i Sunderland, og satt på universitetet der, og spiste lunch, sammen med han Iwo, fra studentboligene, og noen tyske damer, som også var plassert i samme leiligheten, som meg.
Da, så ringte han butikksjefen fra Meny Langhus, og spurte om David Ulriksen da, som hadde søkt seg dit.
(Det var vel den samme butikksjefen antagelig, som det stod om i avisene, at solgte kjøtt som var gått ut på dato, og hadde mye av det på fryselageret, så Meny måtte overta driften av butikken sentralt, var det vel.
Noe sånt).
Her var noe fra Meny på Langhus, men jeg fant ikke noe om det med kjøttet som var dårlig enda, vi får se:
http://www.meny.no/meny/meny/om_oss/pressesenter/pressearkiv/article6447.ece
http://www.dagligvarehandelen.com/xp/pub/venstre2/tidligere_utg/12144
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her var det mer om problemene med dårlig kjøtt, på Meny Langhus:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article450932.ece
PS 2.
Og broren min Axel, han kan også minne litt om han her David Ulriksen.
Axel har også greie på klær og sånn, og faren til Axel, eller Axel Nicolay, som broren min egentlig heter, han er også fra Nord-Norge.
Og Axel, han prøvde å få meg til å virke sinnsyk, i 2005, da jeg var på gården til onkelen min, i Kvelde.
Axel sa at jeg gjentok meg selv hele tida, når jeg sa det samme til han og søstra mi, som jeg sa på telefonen, til broren min.
Men det var jo meninga, å si det samme, til begge samlet da.
Som et slags familieråd.
Som en slags oppsummering, sånn at alle tre skulle være på bølgelengde, sånn at vi kunne diskutere dette.
Men da, så sa broren min det, at jeg gjentok meg selv hele tida, på en beskyldende måte, ‘du gjentar deg selv hele tiden’ osv., som om det var noe som noen hadde bedt han om å si.
Som for å få meg til å virke forvirra eller sinnsyk da.
(Men egentlig virka han bare veldig dum, syntes jeg.
Og søstra mi stoppa han også, når han begynte sånn.
Så sånn var det).
Noe sånt.
Så sånn er det.
Og jeg lurer også litt på han Odd-Einar Pettersen, fra Bergeråsen.
Han var en sånn tøffing som kom ned fra Nord-Norge, og begynte i klassen min på ungdomsskolen, og tulla med meg der.
Kan han være noe russisk mafia, for eksempel?
Hvem vet.
Så sånn er det.