johncons

Stikkord: Mer fra Norge

  • Mer fra Norge

    Nå i kveld, så var jeg, i Sandvika, for å handle mat.

    Og i gangen, (her på tidligere Thon Hotel Høvik).

    Så lukta det, rimelig stramt/harskt, (må jeg si).

    Men jeg så ingen ‘stinke-folk’, (for å si det sånn).

    Så hva det var.

    Det kan man kanskje lure på.

    Men lukta var rar ihvertfall, (må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    På Kiwi, i Sandvika sentrum, (ovenfor Sandvika Storsenter der).

    Så hadde kassamannen, noen krykker stående, ved den midterste kassa, (hvor han drev med noe avisretur, eller noe sånt, vel).

    Og jeg måtte spørre han, hvilken kasse det var, som ble åpen.

    Men da jeg selv jobba, i butikk, (på Rimi Nylænde, for eksempel), og var ‘første-mann’, i kassa liksom, så pleide jeg, å si: ‘Det blir ledig kasse her’, (husker jeg).

    (Hvis det dukka opp, en kunde, i kassa-området, mens jeg selv holdt på med, å rydde hyller, ved kassa, for eksempel).

    Men på Kiwi Sandvika Kino, (heter vel den Kiwi-butikken, som jeg var på, i dag), så er de ansatte, ‘stille som mus’, (må man vel si), når jeg nærmer meg kassaområdet, (og de holder på, med noe ‘surr’, rundt kassene), da.

    Så jeg må da selv, ta initiativet, og spørre om, hvilken kasse det er, som blir åpen.

    (Må jeg si).

    Og det er litt dårlig kundeservice, (vil jeg nok si).

    (Når kassa-betjeningen, liksom ikke ‘gidder’ å si, hvilken kasse det er, som blir ledig.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og på Rema i Sandvika sentrum, så var det ikke noe bedre, (må jeg si).

    Jeg var der, cirka ti minutter, før stengetid, (som er, klokka 23).

    Og da var det masse vann, på gulvet, (må jeg si).

    Og det kjørte en elektrisk ‘vaskebil’, rundt i butikken, (med en pakistaner oppå, var det vel).

    Så man måtte passe seg, for å ikke falle, på gulvet, og brekke beina, da.

    Og man måtte også passe seg, for å ikke bli påkjørt, av den elektriske vaskebilen, (som kjørte rundt der), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Da jeg kom til kassa.

    Så var det han ‘I nøden spiser fanden fluer’, som jobba der, (husker jeg).

    (Han hilste på meg, like etter at jeg gikk inn, i butikken og.

    Da oppholdt han seg, i frukta, (eller noe sånt), vel).

    Og ‘I nøden spiser fanden fluer’, banna igjen, i kassa, (la jeg merke til).

    Han sa: ‘Å dæven’, til ei ung blondinne, som var foran meg, i køen, (i den eneste åpne kassa der).

    Og da jeg skulle betale, så spurte jeg, han ‘I nøden spiser fanden fluer’.

    Om det ikke var bedre, å vente, til etter stengetid, med å begynne, å vaske, i butikken.

    (For folk kunne falle og brekke beina der, sa jeg).

    Men det hadde de ikke tid til, sa han ‘I nøden spiser fanden fluer’, da.

    Så det er dårlig kundeservice, på Rema og, (i Sandvika), vil jeg si.

    For når dem ikke gidder, å vente, til at kundene, er ferdige, med å handle, før de begynner, med å vaske.

    Så er det dårlig kundeservice, (vil jeg si).

    På den tida, som jeg selv jobba, som butikksjef, (på Rimi Nylænde osv.), så lot jeg ikke vaskefirmaet, begynne å vaske, mens kundene var, i butikken, (sånn som jeg husker det).

    Hvis vaskefirmaet, ikke hadde hørt på meg, om dette.

    (Noe jeg antagelig lærte om, på Matland/OBS Triaden, at man skulle vente, til kundene var ute av butikken, med å begynne, å vaske gulvet).

    Så ville jeg nok, ha prøvd, å tatt dette opp, med distriktsjefen.

    Og eventuelt prøvd, å få bytta ut, dette ‘tulle-vaskefirmaet’, som ikke har forståelse, for dette med kundeservice, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Etter at jeg begynte, å jobbe, på Rimi Munkelia, (annenhver lørdag, (fra desember 1992, mens jeg var, i militæret)).

    Så var det sånn, at Magne Winnem, (min tidligere klassekamerat, fra russeåret, på Gjerdes handelsskole, i Drammen), som ansatte meg, på Rimi Munkelia, (etter at det ble litt krøll, (må man vel si), mellom meg og den femte kassalederen, (var det vel), på Matland/OBS Triaden).

    Han fikk sin britiske kusine, (nemlig Kristin Dobinson, heter hu vel), til å vaske gulvet, i butikken der, (på Rimi Munkelia, på Lambertseter), husker jeg.

    Og det gjorde hu vel, før butikken åpna, (sånn som jeg husker det).

    Men dette problemet, (med at vaskefirmaene begynner, å vaske gulvene, i butikken, under åpningstiden).

    Det fikk jeg vel aldri tatt opp, med distriktsjefene, i Rimi, (sånn som jeg husker det).

    Men man må vel si, at dette er dårlig kundeservice.

    Når man liksom, må ‘subbe’ rundt, i butikken, for å unngå å skli, på alt vannet, som ligger, rundt omkring, i midtgangene der, da.

    Så det er en uting, (vil jeg si), at de begynner å vaske gulvet, i butikken, mens butikken fremdeles, holder åpent.

    Dette må man nok si, at er dårlig kundeservice, (vil jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    I dag, så var jeg og handla, på blant annet Rema Fredensborg.

    Og da jeg skulle pakke varene, så så jeg det, at det lå noe søl, i den ‘båsen’, som varene mine, havna i.

    Så jeg klagde, til den unge kassamannen, og sa det, at det lå noe søl, i kassa, da.

    Og kassamannen sa da det, at han dreiv, og vaska.

    Og jeg sa da at, de burde vaske kassene, før åpningstid.

    (For jeg har jobbet, i et halvt års vikariat, som heltids-kassamedarbeider, på Matland/OBS Triaden, (fra høsten 1990 til våren 1991).

    Og på tidligskiftet der, så begynte vi, en time, før åpningstid, (hvis jeg husker det riktig).

    Og da vaska vi kassene våre, vi satte ut aviser(/ukeblader) og vi telte kassaskrinet, (var det vel).

    Og da hadde vi tid nok, til å også ta en røyke-pause, (på spiserommet), før butikken åpna.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og måten vi lærte, å vaske kassene på, på Matland/OBS Triaden.

    Det var, at vi først fylte opp en bøtte, med passe varmt vann.

    Og så tok vi litt såpe, i den bøtta.

    Og en rein klut, (forhåpentligvis).

    Og så dyppa vi kluten godt, oppi bøtta.

    Og så _vrei vi om_ kluten.

    Og _så_ vaska vi kassa.

    Men på Rema Fredensborg i dag, så det nesten ut som, at den unge kassamannen, hadde velta vaskebøtta si, i kassa.

    For det lå en slags dam, (med litt såpeskum i), nederst i kassa hans, da.

    (I den ‘båsen’, hvor varene mine havna).

    Og så mye vann, ble det aldri, i kassa, av å vaske, sånn som vi lærte det, på Matland/OBS Triaden.

    Så her var det nok, noe ‘lurifaks’, (på Rema Fredensborg, i dag), vil jeg nok si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    I dag, så var jeg, i Oslo, for å handle mat, osv.

    Og på veien tilbake, til Bærum.

    Så virka ikke reisekortet, da jeg gikk på bussen, (husker jeg)

    Og da følte jeg meg dum, (må jeg si).

    For disse ‘reisekort-leseplatene’, (på bussene), er forskjellige, fra buss til buss, (selv om alle bussene, er eiet, av firmaet Ruter).

    Så jeg måtte spørre sjåføren, om: ‘Er det lys eller pip’.

    (Noe som jo høres dumt ut).

    Så dette reisekort-systemet, får folk, til å se dumme ut, (vil jeg si).

    Sjåføren, (en pakistaner vel), sa at: ‘Ingen av delene, men jeg ser her’.

    Så sjåføren, har tydeligvis, et eget display da, (som han kan lese på).

    Men kunden, kan ikke se noe, på ‘sitt’ display.

    For det displayet, må kunden legge reisekortet sitt oppå.

    Så det er jo, et dumt system, (må man vel si).

    Så de som har funnet opp, dette reisekort-systemet, (til Ruter), skulle hatt ris på baken sin, (vil jeg nesten si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra Norge

    I dag, (lørdag), så var jeg inne i Oslo, for å handle mat.

    Jeg dro først innom Rema Fredensborg.

    (Siden at de har åpent, til klokka 23, på lørdager).

    Etter at jeg gikk ut, fra Rema igjen, så møtte jeg en stor gjeng ‘dundrer’, som brukte hele fortauet.

    Så jeg gikk derfor inn, i det gatetunet, (som tilfeldigvis lå akkurat der, hvor jeg møtte dundrene), hvor min stesøster Christell bodde, fram til sommeren 1993.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg gikk så, til Kiwi Fredensborg.

    Jeg tok en handlevogn, (fra rekken av handlevogner, ved inngangen).

    Og enda en handlevogn fulgte med.

    Jeg satt den tilbake.

    Men den rullet ut igjen.

    Kiwi Fredensborg har nemlig en samling av handlevogner, av forskjellige størrelser, som står hulter til bulter, (må man vel si).

    (Så å handle, på Kiwi Fredensborg, er kanskje litt, som å gå i butikken, i et u-land.

    Noe sånt.

    Men jeg handler bare, i denne butikken, siden at den er nærme Rema Fredensborg.

    Og Kiwi St. Olavs Plass, ligger også nærme Rema Fredensborg.

    Men forrige lørdag, så prøvde jeg å kjøpte First Price cola der.

    Men da hadde ‘smartingene’, som jobba, i den butikken, satt masse varer, (som vanligvis stod utafor butikken muligens), foran brusen, (og dette var en drøy halvtime før stengetid).

    Da tenkte jeg det, at jeg handler heller på Kiwi Fredensborg, for der gjemmer de ikke brusen, bak masse rot, (for å si det sånn).

    Butikker som ikke ønsker å la kundene nå fram til varene.

    Hva blir det neste.

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Det var også sånn, at kassereren, på Kiwi Fredensborg, virka litt truende nesten, (må man vel si).

    Han var veldig trøtt.

    Og dette var en stor kar, i 30-årene vel, som stod, i kassa, (istedet for å sitte, da).

    Og jeg ba om å få to bæreposer, (siden at jeg handla, for to dager, liksom).

    Og kassereren, la posene, sånn at den andre posen, liksom ble ‘spist’, (som det vel kalles), av kassabåndet.

    Jeg ville da ha ny pose.

    Og da gjorde kassereren seg dum, og spurte, om jeg ville ha _fler_ poser.

    (En pose, som har vært inni kassa-maskineriet, er ikke så fristende, å bruke, mener jeg.

    Den kan ha blitt utsatt, for slitase liksom, sånn at det lett går hull i den, for eksempel.

    (Og sånn så den posen også ut).

    Det burde alle drevne kassafolk skjønne, mener jeg).

    Og når jeg skulle sette tilbake vogna, så måtte jeg vente litt, med å snu den, (ved kassa).

    For en butikkarbeider nummer to, (en albaner eller noe), dukka opp der.

    Og han gikk akkurat der, hvor jeg skulle snu handlevogna, da.

    Så han gikk i veien, må jeg si.

    Så denne handleopplevelsen, ble som noe trangt og j*vlig da, må jeg si.

    Og jeg sjekka også handlelappen.

    For å se, om han ‘åndsvake’ kassereren, hadde slått inn, tre poser, (siden at den ene ble spist).

    Men han hadde ikke slått inn en eneste pose, (så jeg, på lappen).

    Da lurte jeg.

    Og spurte de to butikkfolka, (fra noen meter unna), om det var gratis poser, i dag.

    ‘Å ja’, svarte kassereren, da.

    Men jeg gadd ikke å betale enda et bank-gebyr, kun for å betale, for to bæreposer.

    (Når kassereren ikke hadde giddi, å slått inn de, liksom.

    En tøff, barsk, svær og urutinert kasserer, i 30-åra.

    Jeg vet ikke, hvor troverdig det er, liksom.

    Men men).

    Så jeg sa bare det, at det fantes jo folk, som mente det, at det ikke var riktig, at folk skulle betale, for reklame.

    (For det husker jeg, at min onkel Håkon sa, (på 80-tallet).

    At det ikke var riktig, at folk skulle betale, for bæreposer.

    For da betalte man, for reklame, sa han, (husker jeg)).

    Og så gikk jeg ut av butikken, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og på bussen, tilbake til Bærum.

    Så tenkte jeg på det.

    At det er rart, at onkel Håkon.

    (Eller Haakon, som han vel kaller seg, i våre dager).

    Ikke har en blogg.

    Hvor han blogger, om sine ‘hjertesaker’.

    (Som at bæreposer burde vært gratis.

    Og at kjøtt burde holde seg, (i kjøleskapet), fra jul til nyttår.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Og det var også noe rart, som hendte, da jeg var inne i Oslo, på fredag, (for å handle matvarer).

    Da jeg skulle ta bussen, tilbake til Bærum.

    Så virka ikke reisekortet mitt.

    Buss-sjåføren, (som muligens var noe slags utlending, i 60-åra, med en svær og firkanta gull-ring, på en av fingrene).

    Han snudde reisekortet mitt opp/ned, på ‘buss-lese-platen’.

    Og likevel, så virka ikke reisekortet.

    (Men det virka igjen, i dag, både på bussen til og fra Oslo).

    Jeg sa da det, at det var bedre, sånn som det var, i gamle dager, med sånne ‘udigitale’ busskort.

    Og da sa ikke buss-sjåføren noe, men han bare pekte, (med tommelen), at jeg skulle gå på bussen, da.

    (Noe sånt).

    Og da, så sa jeg det, at de fikk gå tilbake igjen, til de gamle busskortene.

    For det var bare tull, med disse nymoderne reisekortene, (sa jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    I dag, så dro jeg til Sandvika, for å handle mat.

    (Siden at jeg kom meg ut, av leiligheten litt seint.

    Og Sandvika er nærmere, (enn Oslo)).

    Da jeg gikk på halv elleve-bussen, (til Sandvika), må man vel kunne kalle den.

    Så gikk det av, _en_ svær neger, foran på bussen, (husker jeg).

    Og ikke _to_, som i går.

    Jeg lurer på om det er noe ‘gate-teater’, ved disse svære negerne, som går av bussen, foran.

    De går liksom rett mot folk, (og viker liksom ikke ordentlig til sida), som zombier, (må man vel nesten si).

    Men men.

    Jeg bodde jo, i Oslo, fra 1989 til 2004.

    Og der, så het det seg, (på bussen), at det var: ‘Utgang bak’.

    Men på Rykkinn-bussen, så har jeg ikke sett, noen sånne skilt, (hvor det står, at det er utgang bak).

    Og jeg har tenkt på, å spørre buss-sjåføren, om dette, (om det ikke er utgang bak).

    Men når jeg går på bussen, så bli fokuset, på disse nymoderne reise-kortene, som er så lunefulle, (må man vel si).

    Og buss-sjåførene, snakker også ofte gebrokkent, (må man vel si), så da blir det kanskje, som noe ‘gruff’, å spørre de, om noe såpass ‘norskt’, som om det ikke er sånn, at det er utgang bak.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg gikk inn, på Rema 1000, ovenfor Sandvika Storsenter.

    Så var ‘pluteselig’, de vanlige handlekurvene, (de uten hjul), som jeg ikke så noe til, i går, tilbake igjen, (virka det som).

    (Uten at jeg skal påstå, at jeg vet, hvor de handlekurvene var, da jeg skulle handle, i går.

    Men det er mulig at jeg blingsa.

    Selv om disse handlekurvene vel, burde ha stått, ved siden av ‘hjul-kurvene’, i går.

    Så det var rart, at jeg ikke så dem ihvertfall, må jeg si).

    Foran meg, på fortauet, før jeg gikk inn, på Rema, så gikk det to mørkhudede karer, som liksom fleksa med musklene, (eller noe i den duren), må man vel si.

    Så jeg gikk over, til det andre fortauet.

    Og disse to karene, gikk inn, i et bygg, som lå ved siden av Rema.

    Og da de gikk inn, så gikk det ut en kar, i parkas-jakke, derfra.

    Han var også mørkhudet, og gikk med hetta, over hue.

    Han skulle bare inn på Rema, (så han behøvde bare å gå, noen få meter, på fortauet).

    Jeg venta litt, utafor Rema, sånn at det ikke skulle virke som, at jeg kjente han litt lys-skye typen, (må man vel si, at han virka som).

    Og mens jeg gikk og handla, så var det noen folk, (som også var mørkhudede), som lagde leven og støy, (og dreiv med ‘kåt leik’, ville man vel kanskje ha kalt det, i gamle dager), som om de var apekatter, (må man vel nesten si).

    Jeg ventet derfor litt, med å gå, til kassa.

    Jeg overhørte at han ‘I nøden spiser fanden fluer-fyren’, (en Rema-kasserer, som jeg skrev om på bloggen i går), prata, med han med parkas-hetta over hue.

    Og ‘I nøden spiser fanden fluer’ hadde jobbet med grønnsaker og mye annet, innmellom at han satt i kassa, sa han.

    Og ‘I nøder spiser fanden fluer’, sa hadet, to ganger til meg, (han sa først: ‘Ha en god dag’, (eller noe sånt), og så seinere: ‘Hadet’), etter at jeg hadde betalt for varene, (husker jeg).

    Og det gjorde jeg også en gang, (jeg sa hadet to ganger), på et julebord, (på den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Lambertseter), husker jeg.

    Men da hadde jeg drukket mye.

    Og det var fordi, at Magne Winnem, satt nede i garderobe-delen, av Bekkelags-huset, (hvor dette julebordet var, det var vel jula 1994, hvis jeg skulle tippe), sammen med ei ung tenårings-lagerjente, (var det vel).

    Og da, så hadde jeg, (cirka et år tidligere), vært forlover, i bryllupet, til Magne Winnem.

    Så at han hadde fått seg, ei ‘elskerinne-snelle’, (som han var sjefen til, som butikksjef, på Rimi Karlsrud).

    Det var en overraskelse, (for meg), må jeg si.

    Så jeg følte meg kanskje litt kjedelig, da.

    Så jeg gikk da opp igjen, til Rimi Lambertseter-folka.

    Og tok noen drinker til.

    (Henning Sanne, fra Rimi Lambertseter, fikk meg til å prøve drinken: ‘Fjellbekk’, på dette julebordet, husker jeg.

    Og han klagde vel også på, at jeg kom tilbake igjen, til julebordet, selv om jeg hadde sagt hadet, (mener jeg å huske).

    Men de skjønte vel, at noe rart hadde skjedd, (som satt meg ut litt), kanskje.

    Det ble litt rart, (og pinlig), dette med Magne Winnem og hans unge elskerinne da, (må jeg si).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Også tok jeg den neste 151-bussen, i retning, av Oslo.

    Og hvem kom på den bussen, (litt etter meg), om ikke ‘I nøden spiser fanden fluer’.

    (‘I nøden spiser fanden fluer’, har en ‘harry’ frisyre, (må man vel si), cirka som han Leeds-supporteren i Pondus.

    Men han ‘I nøden spiser fanden fluer’, har tjukkere hår, enn han i Pondus, (som vel kalles ‘Jokke’), må jeg si.

    Noe sånt).

    ‘I nøden spiser fanden fluer’, traff en pakistansk bekjent, på bussen.

    De begynte å prate sammen.

    Og han pakistaneren, ble da stående, like ved der jeg satt.

    Og jeg kjente plutselig, at de stinket svette der.

    Og det var fra han pakistaneren, (vil jeg tippe på).

    Pakistaneren, spurte ‘I nøden spiser fanden fluer’, masse spørsmål.

    (‘I nøden spiser fanden fluer’ bodde like ved Regjeringskvartalet, (sa han).

    Men han skulle snart flytte, til Bogstadveien, sammen med sin bror og noen kamerater).

    Men da ‘I nøden spiser fanden fluer’, skulle spørre, han pakistaneren, om noe.

    Så måtte pakistaneren, plutselig ta en telefon, og gikk og satt seg, en del seter lenger fremme, på bussen.

    (Sånn at det slutta, å stinke, av svette, der.

    Merka jeg).

    Jeg begynte å ta fram walkman-en min, når disse to, begynte å chatte.

    Så jeg vet ikke om noe mer ble sagt, etter dette.

    Men dette kunne nesten virke, som noe gate-teater, (må jeg nok si).

    Jeg har jobba, i mat-forretninger, i femten år, (hvorav ti år, som leder).

    Og vi ble aldri ferdige, sånn at vi rakk, en buss, som gikk 15-20 minutter, etter stengetid.

    For vi måtte telle kassene, osv.

    Så at ‘I nøden spiser fanden fluer’, rakk den samme bussen, som meg, (som handla, i butikken), det virka rart, (må jeg si).

    (For jeg så på klokka, like etter at jeg gikk av bussen.

    Og da tenkte jeg det, (husker jeg), at ‘no way’, at ‘I nøden spiser fanden fluer’, har telt kassa si, (etter stengetid), i den Rema-butikken, hvor han jobber.

    Så dette virka rimelig ‘merk-snodig’, må jeg si.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    I kveld, så hadde jeg lyst på pizza.

    Så jeg gikk til bussholdeplassen.

    Jeg rakk ikke ‘halv ti-bussen’ til Oslo.

    Men jeg rakk ‘halv ti-bussen’ til Sandvika.

    Og da jeg skulle gå på bussen.

    Så gikk to kjempesvære negre, av bussen, _foran_.

    Så det var nesten umulig, å komme seg på bussen, (må man vel kunne si).

    Makan!

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg gikk så til Rema Sandvika.

    (Etter at bussen kom fram, til Sandvika).

    Men der dreiv de å vaska.

    (Mer enn en time, før stengetid).

    Så jeg kom ikke inn i butikken, (fordi det var sperra, av vaske-folk der, må jeg si).

    Så jeg dro på Kiwi istedet, og der hadde de tilbud, på seks-pakninger, med store cola.

    Men jeg fant ikke First Price-oppvaskmiddel.

    (Det stod noen containere, (var det vel), foran hylla.

    Så om de var utsolgt, eller om varene bare var gjemt.

    Hva vet jeg).

    Så gikk jeg på Rema, hvor det var glatt på gulvet, (etter vaskinga).

    Og de hadde ikke vanlige handlekurver, (kun ‘tralle-kurver’), så det ut som.

    Og i kassa, så satt han kassereren, som en gang sa, (til kunden foran meg i køen): ‘I nøden spiser fanden fluer’, (som jeg har skrevet om, på bloggen, tidligere).

    (En kasserer, som minner meg litt, om min yngre fetter Øystein Olsen, fra Son.

    Noe sånt).

    Han kassereren spurte om jeg skulle ha lappen, før han var ferdig, med å slå inn varene.

    Og da jeg jobba som kasserer, så var jeg drilla, (må man vel si), til å spørre kunden, om han/hun ville ha lappen, etter at kunden hadde betalt.

    Så denne kassereren, (han ‘I nøden spiser fanden fluer-fyren’), han virka ikke som å være, en vanlig kasserer, (må jeg si).

    (Siden at han virka så ‘u-drilla’ da, må jeg si.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    På bussholdeplassen, så satt jeg meg ned, og venta, på 151-bussen.

    Men jeg måtte flytte meg.

    For ovenfor meg, satt det seg, en farget mann, i begynnelsen av 20-årene, (eller noe i den duren).

    Som han begynte å synge, mens han hørte, på walkman.

    Han fargede mannen, virka helt åndsfraværende, så det ble som noe ekkelt, å sitte der, synes jeg.

    Så jeg satt meg heller, ved nabo-plattformen, (blir det vel).

    Og der, så satt jeg ikke, veldig lenge.

    For en mann i 30/40-årene, i en rullestol, (som hadde lysdioder, (eller noe sånt), på eikene).

    Han kjørte veldig nærme meg, (selv om det var plass, å kjøre, nærmere der bussen stoppa).

    Og han spurte meg, om Narvesen var stengt.

    Jeg ble frika ut, av han i rullestol.

    Så jeg sa, at jeg kunne sjekke, om det var åpent.

    Og avis-stativet, til Narvesen, stod ute.

    Men døra var stengt, virka det som.

    Så jeg sa til han rullestol-fyren, at det virka som, at det var stengt.

    Da hadde han fulgt etter meg.

    Så jeg måtte gå rundt, for å liksom markere, at jeg egentlig ikke kjente han.

    (Ellers ble det klamt, syntes jeg).

    Og da ble jeg nesten overkjørt, av en buss, som rygga.

    (Selv om bussen rygga ganske sakte.

    Så jeg så faren liksom, da).

    Men det lukter Johanitterordenen, (eller noe lignende), synes jeg.

    Når det kommer en fyr i rullestol, og begynner å trakassere meg.

    Jeg har vært i Frederikshavn nå, og der var det ikke halvparten så mye tull, som i Norge, (må jeg si).

    Her er det bare dritt, virker det som.

    Jeg har blogget, om at jeg blir tulla med, (i øst og vest, må man vel si), i åtte år nå.

    Og nordmenna nøster ikke dette opp, fra bloggen min.

    Så jeg kan nesten ikke si høyt, hva jeg mener om nordmenn.

    Dette er ikke en nasjon.

    Dette er ikke land.

    Dette er ikke et folk.

    Dette er ikke et samfunn.

    Dette, (Norge), er bare et geografisk område, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg tenkte også, (mens jeg var, i Sandvika).

    At hun tollersken, som gikk gjennom bagasjen min, i dag morges, (på Vippetangen).

    Om det kan ha vært, min søster Pia.

    For Pia og jeg, ble kidnappet, (fra vår mor, i Mellomhagen, på Østre Halsen), av min far og onkel Runar, sommeren 1976, (eller om det var sommeren 1977).

    Og da, så møtte faren min og jeg, en politimann, da vi gikk til butikken, (til Oddmund Larsen, på Sand).

    (Noe vi bare har gjort en gang, (det å spasere sammen, til butikken).

    For vanligvis, så kjørte faren min bil, da.

    Så dette, (at vi møtte han politimannen), kan kanskje ha vært noe gateteater.

    For alt hva jeg vet).

    Og da ble jeg litt bekymra, (husker jeg).

    For jeg lurte på hvordan det gikk, med mora mi, i Mellomhagen, (på Østre Halsen).

    (For jeg ville ikke, at faren min, skulle havne i fengsel heller, liksom.

    Så jeg prøvde å roe det ned da, (må man vel si)).

    Og da, så satt de seg, (min far og min farfar), utafor trappa til Ågot, (i noen camping-stoler), og Øivind sa, (om meg), at: ‘Se på guttungen, da’.

    (For jeg så sikkert molefunken ut, etter møtet, med politimannen, (hvis han var det), som var sinna, på faren min, (eller noe sånt), da).

    Og det kan godt ha vært noe gateteater, det og.

    Og så kjørte faren min meg, til mora mi, i Mellomhagen.

    Og hu ble fortvila, (og skreik til meg vel), fordi at søstera mi ikke var med.

    Og en uke eller noe seinere, så dukka det opp ei jente der.

    Men hu så ikke ut som Pia, syntes jeg.

    (For jeg husker, at jeg så ut av stue-vinduet, (var det vel), på hu jenta, som kom tilbake).

    Så om hu Pia, (som har en neger-sønn), er en bytting.

    Og at min søster, har vært i Johanitterordenen, eller noe.

    For de, (min fars foreldre, og hans to brødre, med koner, vel), dro til Rhodos, på ferie, (på begynnelsen, av 80-tallet).

    Så kanskje de møtte min søster der, (for eksempel).

    For bestemor Ågot, sa en gang til meg.

    (Noe jeg har skrevet om, i en ‘bestemor Ågot-julekalender’, (mener jeg å huske), mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool).

    At: ‘Øivind ville så gjerne ha en jente, det var derfor vi fikk Pia’).

    (Noe sånt).

    Og det var jo helt absurd, på den tida, for Pia bodde jo, hos Haldis Humblen.

    Og før det, så bodde hu, hos min mor.

    Og Øivind var jo død, da.

    Så når Ågot og Øivind, liksom skulle ha fått Pia.

    Det ga ikke noe mening, for meg.

    Men det er mange diplomater og svenske spionsjefer osv., i min slekt.

    Så det kan godt være, at både min halvbror Axel og søster Pia, er byttinger, (for alt hva jeg vet).

    Hu tollersken ligna litt, på sånn jeg husker min søster Pia, fra før jeg ble sendt tilbake, til mora mi i Mellomhagen, (fra Sand), etter kidnappingen.

    Da sa mora mi, at jeg skulle holde meg, litt i bakgrunnen, (og la henne ha mest, med Pia å gjøre).

    (Når faren min dukket opp, i Mellomhagen igjen, for andre gang, etter kidnappingen).

    Og det gjorde jeg også.

    Men jeg glemte nok dette litt, etterhvert.

    For mora sa ikke noe klart liksom, om dette.

    Men hu reagerte sterkt, på en sang, på radioen, som het: ‘Gråt ikke mer Argentina’, (sånn som jeg husker det).

    Men det behøver jo ikke, å ha noen sammenheng.

    (Det var kanskje bare sånn, at mora mi, likte den sangen).

    Og Pia begynte å henge, sammen med en gjeng, i Mellomhagen.

    Og den gjengen likte ikke jeg.

    Men så flytta vi, til Jegersborggate, i Larvik.

    Og da begynte søstera mi, å henge sammen med meg, igjen.

    Men da var det så mye nytt.

    (For jeg begynte jo på skolen, på den her tida.

    Noen måneder etter kidnappinga, var det vel.

    Og så flytta vi, (til Larvik sentrum), noen måneder etter det igjen, da).

    Men Frode Kølner sin far, kalte Pia, for: ‘Pipa’.

    Men hvorfor han gjorde det, det veit jeg ikke.

    Men jeg husker det som, at min søster, hadde glattere hår, enn hu Pia, som kom tilbake igjen, liksom.

    (Noe sånt).

    Og kanskje litt lysere hår og.

    Så hu tollersken, (som sa hu var kvart dansk), så mer ut, sånn som jeg husker Pia, (fra før kidnappingen), enn mora til Daniel gjør, liksom.

    Men Østre Halsen må vel ha lagt merke til det, hvis Pia ble bytta ut.

    Da ville det vel ha stått, om dette, i avisa.

    Men det stod ikke i avisa, at vi ble kidnappa, (av min far og onkel).

    Så hva som foregikk, det veit jeg ikke.

    Det var vel kanskje sånn, at folka der, var litt som tusseladder, (eller fjøsnisser), eller noe i den duren, da.

    (For alt hva jeg vet).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra Norge

    I dag, så skjedde det noe rart, da jeg tok bussen, tilbake igjen til Bærum, (fra Galleri Oslo).

    Jeg sa til buss-sjåføren, (som vanlig, da jeg gikk på bussen).

    At: ‘Vi får se om det kortet virker i dag, da’.

    (For det er ikke alltid, at det nymoderne utstyret, til Rykkinn-bussen, virker.

    For å si det sånn).

    Og da svarte ikke buss-sjåføren noen ting.

    Jeg sa så, at det peip, og at det var i orden.

    (Noe sånt).

    Og jeg sa også: ‘Takk’.

    Men buss-sjåføren sa ikke et ord.

    Han så på mobilen sin, eller noe sånt.

    Så det var dårlig folkeskikk, (fra Ruter), må jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Norge

    I dag, så var jeg og klipte meg, på St. Hanshaugen.

    Jeg fikk liksom, så mange ‘antenner’, i håret, da jeg klipte meg forrige gang, (på Grunerløkka), syntes jeg.

    Så nå bytta jeg frisør.

    Jeg har ikke så god råd, som arbeidsledig, ellers hadde jeg kanskje gått, til Alex frisørsalong, på Oslo City,  (for eksempel), hvor jeg pleide å klippe meg, rundt årtusenskiftet, (hvis den frisøren fortsatt finnes).

    Men jeg gikk, til den frisør-salongen, i Waldemar Thranes gate, som ligger like ved ‘Rimi-bygget’, (i Waldemar Thranes gate 5), hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004, (mens jeg jobba, som butikkleder, i Rimi).

    Det var noen nye folk, som jobba der.

    (To utlendinger.

    En mann og en dame).

    Så jeg spurte etterhvert, om det var den samme frisørsalongen, som jeg hadde klippet meg i, rundt årtusenskiftet.

    For jeg varierte litt, (hver måned), hvor jeg klipte meg.

    På den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Rundt 1997, så klipte jeg meg, ovenfor Tranen der cirka, ved Alexander Kiellands plass.

    Og jeg klipte meg også, en del ganger, på Østbanehallen og på Gunerius, (var det vel).

    (Det var samme frisør-firma, som hadde begge disse frisør-salongene, (på Østbanehallen og Gunerius), sånn som jeg husker det.

    Og etter at jeg ble butikksjef, i 1998.

    (Var det vel).

    Så begynte jeg, å klippe meg, hos frisører, hvor det kosta cirka 500 kroner, å klippe seg.

    Det var Alex frisørsalong, på Oslo City, (som nevnt).

    Og Adam og Eva, i Arkaden, på Aker Brygge og vel også på Bislett.

    (Noe sånt).

    Og jeg klipte meg også, andre steder, for jeg ble liksom aldri fornøyd, når jeg klipte meg, i Norge.

    I England, så sier de ‘number 4’ osv., når det gjelder lengden, på sidene.

    Men her i Norge, så sier man bare: ‘Kort’.

    Og da blir det opp til frisøren, å bestemme, (må man vel si).

    Og noen ganger, så var jeg fornøyd, (med klippen).

    Men så gikk jeg dit, neste gang.

    Og så ble det ikke like bra da, (ofte), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Hu frisør-dama, (på St. Hanshaugen), som jeg huska, fra rundt årtusenskiftet.

    Hu var fra Latin-Amerika, sa han pakistanske frisøren, (som hadde tatt over denne frisør-salongen, i Waldemar Thranes gate, virka det som), i dag.

    Og hu har jeg skrevet om, i Min Bok 5.

    For kanskje den tredje eller fjerde gangen, som jeg klipte meg der, (rundt årtusenskiftet).

    Så spurte hu: ‘Er du Erik?’, (eller noe i den duren).

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så jeg var nesten, litt som en slags kjendis, før jeg flytta til England, (må man vel si).

    For en gang, (som jeg vel også har skrevet om, i Min Bok 5), så var det noen, ved bussholdeplassen, utafor regjeringsbygget, (på den tida, som jeg studerte, ved HiO IU, hvor jeg studerte, fra høsten 2002 til våren 2004), som prata om det, at jeg jobba, på Rimi Bjørndal, (husker jeg, at jeg overhørte).

    Men det var jo ved siden av studiene.

    (Og det var fordi, at folk, på Rimi sitt hovedkontor, (nemlig distriktsjef Anne-Katrine Skodvin), spurte meg, om jeg kunne jobbe der.

    Og ikke fordi, at jeg var så fan, av stedet Bjørndal, liksom.

    For å si det sånn).

    Og dette var en ung mann og en ung dame, (på den bussholdeplassen).

    (Som var i begynnelsen av 20-årene, (eller noe sånt), vel).

    Så jeg ble liksom baksnakket da, av folk som jeg ikke hadde sett før engang, (husker jeg).

    Så jeg var nok ganske kjent, (siden at jeg hadde jobbet, i så mange matbutikker, og siden at jeg hadde vært ganske mye, ute på byen, osv.), også før, jeg begynte, å blogge.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og da jeg skulle ta bussen, (nemlig Rykkinn-bussen), tilbake til Høvik.

    (Etter å ha vært på Ikea og Kiwi, osv.).

    Så gikk jeg på bussen, og ‘scannet’ reisekortet.

    Men det lyste ikke grønt.

    Og jeg hørte ingen lyd.

    Men det stod noe tekst, på skjermen, til sjåføren, (som var en pakistaner, (eller noe sånt), i 50-60-åra).

    Og jeg spurte om det var greit.

    Og da måtte jeg lese av kortet på nytt, (sa sjåføren).

    Og så sa sjåføren noe om validering, (på sitt gebrokne norsk).

    Men jeg gjorde jo unna, det validerings-greiene, i går, (onsdag), etter at jeg hadde ‘ladet’ opp kortet, med penger og reisetid, liksom.

    Så buss-sjåføren ‘kvema’, må jeg si.

    Og jeg sa det, at vanligvis, så lyser det grønt.

    (Når man scanner reisekortet, på bussen).

    Og da sa buss-sjåføren, at det hadde lyst grønt.

    Og da sa jeg det, at: ‘Da har du sett noe, som jeg ikke har sett’.

    (For dette grønne lyset, er ganske stort, da.

    Dette er et lys, som kan sees, rundt hele leseplaten, liksom.

    Så det er vanskelig, å unngå å se det lyset, når det først lyser, (vil jeg si)).

    Så den personen, som hadde den ideen, å gå bort fra, de gamle busskortene.

    Og heller ha disse digitale reisekortene.

    Den personen, må nok ha vært mindre begavet, (mistenker jeg).

    Og de norske folka, aksepterer alt tullet, (rundt disse reisekortene), uten å klage, i avisa, for eksempel.

    (Akkurat som de aksepterer, å bli hånet, (som kunder), på Kiwi Mølla.

    Siden at den butikken, har sett ut, som noe fra en krigssone, i flere uker, under en såkalt ‘ombygging’).

    Min morfars onkel Asbjørn Dørumsgaard sa, i et intervju, med NRK radio, (det var vel Herbjørn Sørebø, som intervjuet han).

    At: ‘Mye av ulykka i verden, skyldtes det, at folk ikke turte, å si fra’.

    Og sånn er det nok enda, (virker det som).

    (Selv om dette kanskje høres litt rart ut, at ‘alle’ nordmenn, liksom er sånn, at de ikke tørr å si fra, hvis noe er galt.

    Men man kan lure ihvertfall, mener jeg.

    På hva grunnen kan være, til at ingen liksom rydder opp i noe, i dette landet.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og det som skjedde så, var at broren til buss-sjåføren, (eller noe sånt).

    Han satt seg, på setet ved siden av meg, (på bussen), mens han leste om Trumf-kort, på sin smart-telefon.

    Og han utlendingen, (tror jeg at han var, selv om jeg ikke så, så nøye på han), var nesten like stor, som meg.

    Så det ble veldig trangt og intimt, (må man vel si), på den trange bussen.

    (Ikea-bussen virka mye mindre trang, må jeg si.

    Det var en ny type Ikea-buss i dag, virka det som).

    Og selv om det ble ledig, på de andre setene, (når folk gikk av bussen, her og der).

    Så ble han klamme utenlanske gubben, bare sittende, ved siden av meg.

    Så dette var som noe klamt og ekkelt, må jeg si.

    Så heia Bærum, må jeg si da.

    Og heia Norge, som ser på, at jeg ikke får rettighetene mine.

    Og det er det.

    Nordmenn sitter og ser på.

    Min søsters venninne Monica Lyngstad, sa en gang det, på den tida, som hu bodde, sammen med min søster Pia, i et bofelleskap, i Christies gate, at: ‘Dykk sit og glor’.

    Og det er det visst flere i Norge, som gjør, virker det som.

    Men at folk ikke får rettighetene sine, og blir tulla med, på noe slags forskrudd sharia/vendetta-aktig måte, når de går ut døra.

    Skal det være underholdning, liksom?

    Da er det sånn, at folk, lider av, at de er avstumpede, (som vi vel lærte om på skolen, at betydde kynisk, eller noe i den duren), vil jeg si.

    Har nordmenn blitt et avstumpet folkeslag?

    (Eller har de vært det, hele tiden.

    Og er alt pratet om demokrati osv., bare noe tomt snakk, her i landet?).

    Det kan man lure på, mener jeg.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    I dag, så var jeg, på Nasjonalbiblioteket.

    Og der, så hadde de bytta låser, på skapene, i garderoben.

    Det var nå kode-låser.

    Men det så fortsatt stygt ut der, for ihvertfall et skap, manglet dør, og det lå noen lås-deler, (eller hengsler, var det vel), inni det skapet, (som om det var, et rotete lager, eller noe sånt).

    Og det stod to bruksanvisninger der, (i garderobe-rommet), for de nye kode-låsene.

    Men begge bruksanvisningene var, i den samme delen, av garderobe-rommet.

    Og der, så stod det etterhvert et par, som stod og skravla, (på engelsk).

    (En nordmann og ei kineser-dame, (var det vel).

    Og dette var en drøy time, før stengetid.

    Så jeg synes, at dette paret, virka litt som noe ‘gate-teater-greier’, (eller noe i den duren), må jeg si).

    Så å henge opp to bruksanvisninger, omtrent ved siden av hverandre.

    Og så ikke noen bruksanvisninger, i de andre delene, av garderoben.

    Det var teit, må jeg si.

    Da måtte jeg stå og høre på, at dette paret, prata om kode-låsene osv., (nordmannen forklarte for kineserdama, hvordan de nye låsene virket).

    Og det fløyt også, med bæreposer der, (som Nasjonalbiblioteket, gir bort gratis, fra en stumtjener, (eller noe i den duren), inne i garderoben).

    Så det er tydelig, at denne garderoben, aldri ryddes ordentlig, (siden at det ligger løse skap-deler, (og bæreposer), og flyter der), vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    På Kiwi Mølla, (ved Sannergata), på Øvre Grunerløkka.

    Så dreiv de fortsatt og bygde om.

    Jeg klagde, til den unge mannen, i kassa.

    (For de har nå bygget om, i et par uker, vel.

    Og det ser fortsatt helt ‘bomba’ ut der, med planogrammer, som henger, på cirka halvparten av hyllene osv., (vil jeg si)).

    Han unge kassamannen, sa noe om, at de ville, at det skulle være ’tiltrekkende’ der.

    (Et rart ordvalg, må jeg si, om en butikk.

    Pratet kassamannen om blomstene og biene, eller om kundene, i en matbutikk, liksom.

    Og han kassamannen, prata litt, som en unge og, må jeg si, (han lespet vel, (som det vel heter), var det vel muligens), der han stod, i kassa).

    Jeg lurte på, hvorfor de hadde gjort butikken mindre.

    For da ble det trangere, å gå rundt, og handle der, mente jeg.

    Og det var fordi at det var så få kunder der, at de måtte minske på arealet, av butikken, sa kassamannen.

    Jeg sa det, at det lå en Rema-butikk, på den andre siden, av Sannergata.

    Og det var kanskje sånn, at kundene valgte den butikken, istedet.

    Og jeg sa også det, at hvis de brydde seg om kundene, så burde de ikke, la butikken, se så ‘bomba’ ut.

    Da blir det som, at de ikke bryr seg om kundene, sa jeg.

    (De skulle ha en Expert-butikk, i det arealet, av lokalet, som butikken ble forminsket med, sa kassamannen).

    Og det hang plakater der.

    Og på den ene, (utafor inngangsdøra), så stod det, at de håpet, at ombyggingen skulle være ferdig, på torsdag, for to uker siden, (var det vel).

    Så det er jo bare tull.

    At de bruker flere uker lenger tid, enn beregnet, på ombyggingen.

    Og det var bare et A4-ark, som dette stod på.

    Da jeg bodde på Slependen, så bygde de om, på Kiwi Billingstad, (husker jeg).

    (For et drøyt år siden, vel).

    Og da holdt de stengt der, i en helg, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

    Jeg var også med, å bygge om, Rimi Karlsrud, fra grunn-sortiment, til mellom-sortiment, ikke så lenge etter førstegangstjenesten, (som jeg var ferdig med, i juli 1993).

    Og da, så brukte vi bare en søndag, (eller noe i den duren), på dette, (sånn som jeg husker det).

    Og det var gjengs, i Rimi, (vil jeg si), at ombygginger, det tok man unna, etter stengetid lørdag, og på søndag, (når butikken var stengt uansett).

    Det fantes vel eksempeler, i Rimi også, på at butikker ble stengt, i noen dager, (under ombygging).

    (Rimi Klemetsrud/Mortensrud, ble for eksempel stengt, i flere måneder, i 1997/98, (var det vel), husker jeg, iforbindelse med en ombygging, av senteret, på Klemetsrud/Mortensrud).

    Men jeg har aldri jobba, i en Rimi-butikk, som har sett så jævlig ut, som Kiwi Mølla har sett ut, de siste par ukene, (vil jeg si).

    Kanskje med unntak, av Rimi Langhus, som så veldig ‘bomba’ ut, da jeg begynte der, (som butikksjef), i 2001.

    Men der hang det ihvertfall ikke plakater og planogrammer osv., overalt.

    Anders Karlsson, (en låseansvarlig), bygde om en del hyller der, etter planogram.

    Men da gjorde han om, en eller to hyller, av gangen, (mener jeg å huske).

    Og da passet han vel hele tida på, at kundene fikk hjelp, hvis det var noen varer, som de ikke fant, mens han holdt på, (å bygge om).

    Men sånn er det ikke, på Kiwi Mølla, under denne ombygginen, da.

    De står på en plakat, at de ikke kan varme boller, under ombyggingen.

    Og sånne ting, da.

    Så man merker vel det, at Kiwi-kjeden, er en matkjede, som en grossist-kjede, (nemlig JoJo/NorgesGruppen), har bygget opp.

    Den måten, som den butikken, (Kiwi Mølla), har fremstått, de siste ukene, er et hån, mot kundene, (må jeg si).

    Hva Osloborgerne tenker med, som lar dette foregå, det veit jeg ikke.

    (Eller, det kan jo hende, at det har vært noen skriverier, om dette, i Aftenposten sin Oslo-utgave.

    Hva vet jeg.

    Men jeg har ikke sett noe, om dette, i nettavisene, ihverfall.

    Og hvis det hadde vært skriverier, i lokalavisen.

    Så hadde nok NorgesGruppen sitt hovedkontor, ha ryddet opp, (i den butikken), iløpet av en dag, (eller noe sånt), ved å sette inn ekstra krefter der liksom, (vil jeg nok tippe på).

    Noe sånt).

    Men jeg har overnattet, i det samme bygget, som Kiwi Mølla, ligger i.

    (For Siri Rognli Olsen, (som jeg ble kjent med, på Englandsbåten Braemar, sommeren 1989), bodde der, rundt årtusenskiftet).

    Og fra det bygget, så kan man høre Akerselva bruse, (ihvertfall om natta, mener jeg å huske).

    Og Akerselva, det ligger noen meter vest, for dette bygget.

    Og det er kanskje problemet, at denne butikken, ligger _øst_ for Akerselva, (og ikke på Vestkanten).

    Da er det kanskje ingen, som bryr seg så mye, om hva som foregår, i en budsjett-butikk, hvis den ligger, på Østkanten.

    Hva vet jeg.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Den unge kassamannen, på Kiwi Mølla.

    Han sa også det, at det skulle bli større sortiment der.

    Men det tror jeg ikke så veldig på, (for å være ærlig).

    For jeg har vel handla, i kanskje 10-15 Kiwi-butikker, (hvis det ikke er enda fler), etter at jeg flytta tilbake, til Norge, ifjor.

    Og alle Kiwi-butikkene, har det samme sortimentet, (som det er meningen, at de skal føre), vil jeg si.

    Så det er ikke, som det var, da jeg jobba, som butikksjef, i Rimi, rundt årtusenskiftet.

    For da hadde Rimi tre sortiment.

    Og det var Rimi grunn-sortiment, Rimi mellom-sortiment og Rimi full-sortiment, husker jeg).

    Men at de steker boller, på Kiwi Mølla.

    Det har jeg ikke sett, på andre Kiwi-butikker.

    (Som jeg kan huske).

    Så det er kanskje noe unikt, for denne Kiwi-butikken.

    Men det er noe, som heter: ‘Konsept’.

    Og tidligere, så har jeg sett det, at denne Kiwi-butikken, tiner frosne, innpakkede lefser, som de selger billig.

    Og de lefsene, har jeg ikke sett, i andre Kiwi-butikker.

    Og denne Kiwi-butikken, har også noen ganger billig Maarud-potetgull, (Røffe Rifler vel), til 10 kroner posen, osv.

    Så dette er en tulle-Kiwi-butikk, (må jeg nesten si).

    Den følger ikke konseptet, til Kiwi-butikkene, (vil jeg si).

    Dette er Kiwi’s svar, på Rimi Kalbakken, (hvor jeg jobba, som butikksjef, fra høsten 2000 til våren 2001), vil jeg nesten si.

    Den butikken, hadde bemannet ferskvaredisk.

    Og det var fordi, at den butikken, pleide å være, et ICA supermarked.

    Men så ble det gjort om, til Rimi der, etter at Meny dukket opp, i et nytt nabo-bygg, (til Kalbakken-senteret, eller hva det heter, igjen).

    Og da tulla Rimi, med Rimi Kalbakken.

    Og hadde egne tilbud, på grilla kylling, osv.

    (Tilbud som ingen andre Rimi-butikker hadde.

    Rimi hadde sentraltstyre kampanjer/aktiviteter.

    Men dette kylling-tilbudet, skulle styres, fra ferskvarelederen, på Rimi Kalbakken.

    Det var hun, (Carolina), som bestemte når, (det vil si hvilke helger), vi skulle ha dette tilbudet.

    Eller om det var sånn, at det var ledermøtet, på Rimi Kalbakken, som bestemte det.

    Men Carolina, var med på ledermøtene, siden at hu var ferskvareleder, da).

    Men dette, (at Rimi Kalbakken, skulle ha sånne egne tilbud), det var noe som ble bestemt, før jeg begynte der.

    Det var noe som regionsjef Jon Bekkevoll hadde bestemt, mens han butikksjef Kenneth, (fra Rimi Kolbotn blant annet vel), var butikksjef der, (noe han var, fram til høsten 2000, da jeg liksom overtok roret der), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Ringte fra Nav

    Nå ringte de meg, fra Nav, (mens jeg sitter her, på biblioteket).

    Det var en, som sa at han het Simen Jørgen Lemberget Lund.

    (Noe sånt).

    Han sa at jeg måtte sende meldekort.

    Men det har jeg gjort, (i et par måneder nå), forklarte jeg.

    Og så sa han, at jeg måtte søke om bostøtte, innen 15/11.

    Men det har jeg sendt til dem om, at er hos Sivilombudsmannen, (forklarte jeg).

    Så det her var bare surr og rot.

    Men de sa at de skulle sende livsopphold-pengene, i morgen, hvis jeg trakk søknaden om nødhjelp.

    Og det sa jeg at var greit.

    (For da får jeg spise, noe tomatsuppe, som jeg har hjemme.

    Også får jeg kjøpe meg mer mat, i morgen).

    Men det var bare surr, (at de stoppet pengene), vil jeg si.

    For jeg har gjort det jeg skulle, (mener jeg).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog