Stikkord: Mette Hanekamhaug (Stortingsrepresentant Fremskrittspartiet)

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10036391

PS.

Men det husker jeg, fra da jeg var sånn 5-6 år, og jeg og søstera mi, Pia Ribsskog, vi bodde hos mora vår, Karen Ribsskog og stefaren vår, Arne Thormod Thomassen, i Larvik.

Og i Larvik, så var det ingen mørkhudede folk, på denne tiden.

(Dette var i 1976 ca., vil jeg tro).

Så jeg og søstera mi, vi var sånn 5-6-7 år gamle, men vi hadde aldri sett noen som var mørkhuda.

(Enda vi ofte var med mora vår, på kafeteriaer og handlerunder, i Larvik sentrum).

Så stefaren vår kjørte inn til Oslo, med mora vår, og meg og søstera mi da.

Så glante vi som bare det, når det gikk forbi en neger, på gata.

(Det var vel sånn, at Arne Thormod og mora vår, hadde fortalt oss på forhånd, tror jeg, når vi kjørte fra Larvik, at nå kom vi kanskje til å få se negere, siden vi skulle til Oslo.

Også har kanskje en av dem sagt det da, noe sånt som, at ‘se der går det en neger’, eller noe sånt da.

Det her var vel i Grensen, eller noe, tror jeg.

Noe sånt.

Men men).

For det fantes ikke negere i Larvik, så det hadde vi aldri sett før.

Og heller ikke hos faren vår på Berger, så fantes det negre, eller andre mørkhudede.

Så det var kun hvite nordmenn, som bodde i Vestfold, på den første halvdelen av 70-tallet, sånn som jeg husker det.

(Så det var litt av en kulturforrandring, for meg, må jeg nok si, å flytte til Oslo, på slutten av 80-tallet, hvor nesten halvparten av innbyggerne nå vel er mørkhudede eller fremmedkulturelle da.

Men men.

Men jeg prøvde å oppføre meg høflig likevel da, selv om de som bodde i Oslo ofte var fra en annen kultur.

Så det oppstod selvfølgelig situasjoner, siden jeg er så norsk, av kultur, siden jeg vokste opp i 70-tallets Larvik, hvor det bare fantes hvite, norske folk, og ingen utlendinger.

(Ihvertfall ikke mørkhudede utlendinger.

Ikke som jeg kan huske, ihvertfall).

Men men).

Men jeg husker at vi også kjørte ned mot Grenland.

Og der var det faktiskt noen negere, som hang i et kryss vel, og som stefaren vår, Arne Thormad Thomassen, spurte om veien et eller annet sted da.

(Men da hadde vi allerede sett negere i Oslo, mener jeg å huske.

Så da var det ikke like spennende, med de negerne i Grenland da.

Eller var det narkomane vi så der kanskje?

Nei, det i Grenland husker jeg litt dårlig, for vi kjørte ned dit ganske ofte.

Men i Oslo var vi bare noen få ganger, med Arne Thormod Thomassen, på 70-tallet, så det husker jeg bedre).

Men det her husker jeg godt enda.

Så det at norske unger ikke skjønner at dem ikke er negre, eller mørkhudede da, det tror jeg ikke noe på.

Ungene ser det, at noen er hvite og at noen er svarte.

At dem ikke skjønner dette selv, det har jeg ingen tro på.

Så her har nok ikke Mette Hanekamhaug beina på jorda, vil jeg si.

Jeg har jo før skrevet, at hun var litt som Bambi på isen, når hu kom inn på Stortinget.

På en litt merkelig måte vel, etter masse omtellinger.

(Så da mener jeg det, at hu blir nesten som en slags ‘reserve’ på Stortinget.

At hu fikk så få stemmer, at hu var ‘sistemann’, som kom inn.

Så hu er vel den vi burde høre minst på, på Stortinget da, mener jeg.

At hu da blir den siste, av de som er på Stortinget, som vi burde høre på.

Så hu burde ligget litt lavt, (ihvertfall denne stortingsperioden), mener jeg.

Jeg synes det blir rart, at ei som såvidt kom inn på Tinget, skal ha en så skyhøy profil, i media, og attpåtil fortelle alle folk i Norge, hva dem skal mene og gjøre.

Nei, det blir litt feil da, mener jeg.

Hvis hu står på førsteplass på lista, så kan man kanskje gjøre sånn, mener jeg.

Men ikke hvis du er et tredje-fjerde valg, som såvidt kommer inn på Tinget, etter kjempemange omtellinger, mener jeg.

Som et utjevningsmandat, heter det vel.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se).

Og nå, et år eller to seinere, så skal hu liksom fortelle Ola og Kari Nordmann hva dem skal synes da, og hvordan dem skal oppdra ungene sine, osv.

Jeg tror vi må ta det, som denne personen, Mette Hanekamhaug, sider, med en liten klype salt.

Var det de samme kreftene, (Bilderberger?), som fikk Hanekamhaug inn på Stortinget, som også fikk George W. Bush, til å bli valgt som president i USA, etter mange omtellinger, i staten Florida, hvor hans bror var guvernør, på den tiden?

Er det noe lurifaks ute å går her, lurer jeg.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette: