PS.
Her kan man se at dette er virkelige personer, (og ikke noe jeg dikter opp):
http://www.gran.gs.oslo.no/skolen/R_d_og_utvalg/FAU/FAU.html
PS.
Her kan man se at dette er virkelige personer, (og ikke noe jeg dikter opp):
http://www.gran.gs.oslo.no/skolen/R_d_og_utvalg/FAU/FAU.html
PS.
Arne Thomassen og Mette Holter, (og min halvbror Axel Thomassen), som jeg leide rom hos, et år, det andre året jeg bodde i Oslo, (dvs. skoleåret 1990/91).
De var nesten litt som the Simpsons, vil jeg nesten si.
(Axel på skateboard, og Mette Holter, jålete, med sånne fargesterke briller og hu så på seg selv som ‘hu som alltid vant på bingo’, og de drømte om å starte sin egen bingo.
Så sånn var det).
Jeg kommer ikke på noen andre å sammenligne dem med.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det her var min favoritt-sang, (som gikk mye på MTV), det året jeg bodde hos dem:
PS 3.
Arne Thomassen, likte en eller annen sang med Rod Stewart vel.
Og Axel likte sanger som KLF – 3 AM eternal.
Og Ring, ring ring, med De la Soul.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på nå.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Den her sangen syntes også Axel var artig vel:
PS 6.
Mette Holter var en del på kjøkkenet og en god del på bingo.
Men hvis det var Casino, på TV, så satt også hu og så på.
(Og kanskje hvis det var en film med Beau Bridges, eller noe, på Canal+).
Dem kommenterte alltid at klærna til Tause-Birgitte var fra deres venn av familien, Svein Martinsen, som drev klesforretningen Harda-klær, i Strømmen vel.
Arne Thomassen og Axel, likte også å se på Herodes Falsk og Tom Mathiesen, som hadde et humor-show, på TV Norge, på fredager vel:
PS 7.
Jeg tror ikke jeg så så mye engelsk fotball, det året jeg bodde der, for de kampene gikk kanskje på TV1000, eller noe sånt, det husker jeg ikke helt.
Men men.
Dessuten hadde jeg ikke alltid helt kontroll på fjernkontrollen, da jeg bodde der.
Bare en gang i blant kanskje.
Det gikk vel mest på hvem som satt seg ned foran TV-en først vel.
Hvis det ikke var Casino, eller noe, da, på TV.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
The Ribsskog Fan Club! : What goes on in Erik’s mind?
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Mar 8, 2011 at 5:49 PM | |
|
To: ellen ribsskog <ripsen@gmx.ch> Cc: post.nord-trondelag@politiet.no, post <post@spesialenheten.no>, larvik.tingrett@domstol.no, "HRET (postmottak)" <post@hoyesterett.no>, post@taperne.no | ||
| ||
Jeg våkna nå, av noe bygningsarbeid, utafor soverummet mitt her.
Noen bygningsarbeidere bråker med å ta ned et metallstillas, som var mange etasjer høyt.
Men men.
Eller hva dem driver med.
Det bråker ihvertfall noe jævlig.
Selv om mye av det stillaset står der enda, så jeg nå.
Men men.
Men da jeg våkna nå, så tenkte jeg på mora mi.
På hvordan hu fikk kreft, den samme uka, (mer eller mindre), som jeg ble butikksjef i Rimi.
Og på hvordan hu døde, den samme uka, (eller uka etter), som jeg var på en HV-rep i Hurdal, annenhver dag, samtidig med at jeg hadde en ny assistent i Rimi, og var på date, på onsdagskvelden, med ei dame, som jeg hadde chatta med på nettet, om bøker, på utestedet Kjøkkenhagen, på Grunerløkka.
Så døde mora mi like etterpå, av kreften, (eller ‘kreften’), da.
(Og da skulle plutselig søstera mi, Pia, og kusina mi, Rahel, (fra Tyskland/Sveits), møte meg på det samme utestedet, Kjøkkenhagen(!).
Av en eller annen grunn.
Et par dager etter at mora mi døde, eller noe.
Men men.
Men ikke utafor, hvor jeg var på date, uka før, eller noe.
Men inne i lokalet vel).
Og Dr. Ness i Helgeroa kalte det ‘suicid?’.
Noe sånt.
(I min journal).
Jeg lanserer nå den teorien, som jeg hadde i hodet, da jeg våknet i dag.
Og det var det, at mora mi var i Johanitterordenen, eller noe.
Og at hu hadde sagt at meg ville det nok gå dårlig med i livet, så puslete som jeg var, eller noe.
Også hadde hun veddet seg selv, eller penger, på noe kanskje.
(På at jeg aldri ville komme meg fram i livet).
Eller ihvertfall at hun ble straffet da, for å ha pratet om meg i negative vendinger, eller noe, ovenfor Johanitterordenen, eller andre(?)
Hm.
Er det noe sånt som foregår?
Hennes tidligere samboer, (min halvbror Axels far), Arne Thormod Thomassen, måtte sitte i rullestol, på den samme tiden.
Den dagen jeg kjørte til Moss, til min mors kremasjon.
Så satt søstera mi Pia, og Axel, på med meg.
Og Axel ville at vi skulle kjøre innom hans far, Arne Thormod Thomassen, og hans stemor, Mette Holter, i en trygdebolig, i tilknytning til Furuset Senter vel.
Og der, så satt faren hans i rullestol.
Og det ble vel sagt å være noe galt med huet hans(?)
Selv om han virka normal for meg.
(Når det gjaldt huet vel).
Men det var vanskelig for meg å skjønne det, hvorfor han satt i rullestol.
Men men.
Er dette noe med Johanitterordenen, eller underverdenen?
Hm.
Dette var det som jeg tenkte på, da jeg våkna nå.
Blei mora mi straffa av noe Johanitterorden, eller underverden, siden hu fikk det feil, om meg?
Hva er det som foregår?
Dette var merkelig.
Hm.
Dette er sånn at man får gåsehud nesten, syntes jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
Jeg har jo skrevet om min yngre halvbror Axel, som var autist, eller noe, og har gått på spesialskole, på Majorstua, i Oslo.
Han gikk også et år eller to, på Steinerskolen, i Akersgata/Ullevållsveien, i Oslo sentrum.
Så han var kjent i Oslo sentrum, for å si det sånn.
Han kjente nok Oslo sentrum like godt som sin egen bukselomme, eller noe, fra å reke rundt i Oslo sentrum, etter skolen, her og der, vil jeg nok tippe på.
Han gikk også på kokkeskole, på Helsfyr.
Og han var kanskje litt som Dustin Hoffman, i Rainman, (ihvertfall noen ganger), men kanskje ikke så ille.
Men men.
Og han hadde også svart belte i karate og kung fu da.
Og han hadde også mange kamerater og kjente, som bodde rundt omkring i Oslo.
Så det er kanskje ikke den beste kombinasjonen, å være tidligere spesialskoleelev pga. autisme eller hyperaktivitet, eller noe sånt.
Faren, (Arne Thomassen), og stemora, (Mette Holter), hans sa det var MBD, (Minor Brain Damage), som Axel hadde, da jeg flytta til Oslo, på slutten av 80-tallet, husker jeg.
Men Axel sa på Facebook, for et år eller to siden vel, at han aldri fikk noe diagnose.
Men likevel er det kanskje en litt dårlig kombinasjon, å la en (tidligere) spesialskoleelev, trene så mye karate og kung-fu, at han får svart belte, og i tillegg har han vel også trent mye vekter.
Men men.
Og han er liksom som en konge på byen, i Oslo.
Han er liksom kongen av utelivs-Oslo, og jobber også som leder på en restaurant da, Oskar Braathen, på Torshov.
Men det få folk kanskje vet, er at Axel også kan bli usynlig(!)
Vi var ofte på Studenten, et utested i Karl Johan.
Av en eller annen grunn, så ble dette nesten som et stamsted for oss.
Men Axel ville en del ganger dra meg med på Johns, i Universitetsgata vel, uten at jeg noengang forstod hvorfor vi dro dit.
For det var vel ikke noe på Johns som ikke også fantes på Studenten.
Men men.
Men en gang, så sjekka jeg opp en dame, på nettopp Johns da, var det vel.
Og da brukte Axel sine superkrefter, og ble usynlig, husker jeg.
For da gikk jeg og Axel ifølge med to damer, som jeg hadde blitt kjent med på Johns da, fra Johns og i retning Studenten.
Og jeg var på god vei til å få snøret i bånd, hos hu ene, husker jeg.
Før Axel ble usynlig da.
For det som skjedde da, var at Axel brøt ut av det laget/formasjonen, som vi var, og ble usynlig da.
Trodde han kanskje ihvertfall.
Og gikk opp på den andre siden, av hun som jeg spaserte ved siden av, og begynte å ‘kviskre’ noe ‘bak-snakkings’, i ‘auret’ hennes da, om meg da, sånn som jeg skjønte det ihvertfall.
Jeg hørte ikke hva Axel sa.
Men jeg hørte at hu dama sa tilbake, til (den ‘usynlige’) Axel, at ‘jeg hører du sier det’, (eller noe sånt noe).
Og hu sa vel også at hvis hu ikke hadde hatt type, så hadde hu blitt med meg hjem, eller noe sånt, til venninna si da.
Som Axel vel ignorerte, da han ble ‘usynlig’.
Axel burde vel ha underholdt hu venninna, og spasert sammen med henne, istedet for å hviske baksnakking i øret på ‘min’ dame, liksom.
Men men.
Og dette skjedde også en god del ganger, vil jeg si, inne på selve Studenten.
At Axel gikk bort til, (ofte fine), damer, som jeg hadde begynt å prate med.
Så snakka han med de, og da mista de interessen for meg, og bare forsvant.
Axel var også veldig sånn macho.
Sånn at jeg husker, at en gang jeg og Axel, og han kamerat, Marijuano, fra Chile vel, gikk ut på byen.
Så husker jeg at noen damer, som gikk forbi, sa ‘sjekk gutta boys da’, eller noe.
Kanskje med et negativt tonefall.
Men jeg syntes også at jeg måtte være litt barsk da, for å henge med Axel liksom, siden han, (og også delvis kameratene hans), var så kule og tøffe da.
Men men.
Så superkreftene lever i beste velgående, i vår moderne verden, kan det virke som.
Ihvertfall er det nok noen som tror at slike hemmelige krefter finnes, kan det virke som, synes jeg, noen ganger.
Men men.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
Arne Thomassen, døde jo for noen dager siden, ifølge min far, Arne Mogan Olsen, som sendte e-post.
Arne Thomassen, var min stefar, i Larvik, fra jeg var tre år vel, til jeg var ni år vel.
Men jeg hadde jo en far, på Bergeråsen, som vi kalte for ‘Pappa-Arne’, i Larvik.
Så det var Arne Thormod og Pappa Arne da.
Og jeg syntes jo at det var mye gjevere, med vår egentlige far, Arne Mogan Olsen aka. Pappa Arne.
Men men.
Så jeg kom vel aldri så innpå Arne Thomassen.
Med unntak at han ga meg juling på blanke messingen en gang, som mora mi sa at jeg hadde vært slem, etter en handletur, med mora mi, til Larvik, hvor jeg hadde vært litt hyperaktiv, i butikken Thorfinns, på grunn av de artige elektriske dørene, og spilleautomatene der.
Så da vanka det juling på blanke messingen gitt, dagen etter, var det kanskje.
(Den eneste gangen jeg har fått juling, i hele mitt liv.
Men men).
Jeg var vel fortsatt fire år, tror jeg, og dette var da vi bodde på ei hytte, i Brunlanes, så det var derfor jeg syntes det var så morsomt, i Larvik, for det var et øde sted å bo, uten butikker, eller lignende, hvor jeg kunne kjøpe karameller osv., til ti øre, (som jeg var vant til fra Østre Halsen), ute i Brunlanes.
Men men.
Arne Thomassen kjente Ulf Thoresen, den kjente travkusken, og kalte han litt nedlatende vel, for ‘Ulfen, ja’, husker jeg fra 80-tallet, da jeg var på helgebesøk, hos mora mi, i Larvik.
Så Arne Thomassen, var en tøff kar, som gikk mye på travbanen.
Han gikk i tweed-dress vel, husker jeg, på travbanen, på 70-tallet.
Han hadde ikke alltid bil, og ville noen ganger ta Travbussen, selv om det ikke var ofte, til Klosterskogen, osv.
Arne Thomassen var fra Nord-Norge, og hvordan han havna i Larvik, (hvor han møtte mora mi), det veit jeg ikke.
Arne Thomassen var litt ordknapp da, og valgte omtrent alltid sine ord med omhu, vil jeg si.
Så man måtte være våken, hvis man var i nærheten av han, vil jeg si.
Men men.
Vi pleide å dra på høstferie og vinterferie, på landet, da jeg bodde hos mora mi, på 70-tallet.
Det var vel til Telemark vi dro, mener jeg å huske, oftest.
Og en gang, så var vi på ei hytte, husker jeg, ved en lakseelv, eller ihvertfall en elv.
Og da var søstera mi og jeg og mora vår, på ei hytte, ved et jorde, hvor det var kukaker, husker jeg.
Så det her var skikkelig på landet.
Så kom ikke Arne Thomassen hjem.
Før seint på kvelden.
Så hadde han falt i elva.
En elv som var stri og, det så vi seinere, for vi var med å fiske der, et par dager seinere vel.
Og Arne Thomassen kunne ikke svømme.
Likevel hadde det gått bra.
Selv om han var helt gjennomvåt da, i alle klærna, etter å falt i elva, når han fikk fisk.
Så det var nesten som et mirakel at han hadde klart å overleve det fallet i den ganske så strie elva, vil jeg si, enda han ikke hadde lært å svømme.
Men men.
Arne Thomassen var også flink til å lage mat husker jeg, og til å kle seg, var han vel også flink.
Han hadde en gulltann husker jeg, men jeg spurte aldri hvordan han fikk den.
Han røyka mye rullings, og hadde noe sykdom, de siste årene, grunnet røyking osv., så han satt vel noen år i rullestol vel, de siste årene i Oslo.
Men men.
Men min halvbror Axel, pleide visst å ta han med, på julehandel, på Stovner Senter osv., var det vel, mener jeg å huske, rundt år 2000 vel, at Axel sa.
Axel er jo Arne Thomassen sin sønn.
Og da jeg flytta fra mora mi, så var jeg jo bare ni år, så jeg rakk ikke å bli så bra kjent med Arne Thomassen.
Men farfaren min, Øivind Olsen, han sa at folk som gikk mye på travbanen, ikke var så bra folk, (som han kunne gå god for da).
Så Arne Thomassen var vel kanskje ikke det største forbildet mitt, når jeg vokste opp, sånn sett.
Selv om han nok har lært meg å bli ganske tøff, for det var nesten litt som en krig, i huset, med både mora mi, Karen Ribsskog, og Arne Thomassen, som barn.
Det var litt som en terrorbalanse, eller hva man skal si, for Pia og jeg kunne jo også sladre til faren vår og dem, hvis noe var galt, hos mora vår.
Men men.
Men Arne Thomassen kunne også le og komme med en hyggelig kommentar hvis det var noe morsomt eller spesielt som hadde skjedd, eller ble sagt da.
Så sånn var det.
Så det er vel vanskelig å gi noe bestemt bilde av Arne Thomassen.
Han var vel ikke mors beste barn kanskje.
Eller kanskje han var det, for han kjørte opp til Nord-Norge, et år husker jeg, for å besøke mora si vel.
Da jeg leide et rom av han, og hans samboer Mette Holter, i Høybråtenveien, på Furuset, skoleåret 1990/91, da kjørte han og Mette og Axel opp til Nord-Norge, i juleferien, mener jeg det var, for å besøke Axel sin farmor der opp, var det vel.
Så sånn var det.
Men Arne Thomassen hadde vel både sine gode og dårlige sider kanskje.
Men han var tøff, hvis han møtte problemer, vil jeg si, og ga seg vel ikke lett vel.
Han kunne se tøft på en, noen ganger, og da gjaldt det nok å være tøff tilbake, hvis ikke så kunne man kanskje bli tulla med, det er mulig.
Ihvertfall så gjaldt det vel å holde maska og oppføre seg ordentlig, når Arne Thomassen var i nærheten, for han var ganske myndig da.
Og av den gamle skolen, vil jeg si.
Han var ikke som onkel Martin, for eksempel, som er moderne og er på tonen med ungdommen vel.
Arne Thomassen var mer gammeldags, vil jeg si, og myndig og bestemt og behersket, vil jeg vel nesten si.
Men Arne Thomassen, kjente vel mange kriminelle og sånn, så om han ikke var i noe kriminelt nettverk, så var han nok ihvertfall i et travbane-nettverk, som også omfattet mange, mer eller mindre, kriminelle da, vil jeg vel tippe på.
Så hvor jeg egentlig hadde Arne Thomassen, det skal jeg vel ikke si helt sikkert.
Men jeg tenkte at jeg måtte nesten skrive noen ord da, siden jeg har en blogg, med mange tusen bloggposter, og siden min far, Arne Mogan Olsen, fortalte, i en kort e-post, for noen få dager siden, at Arne Thomassen hadde dødd, eller gått bort, da.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Boet etter Arne Thormod Thomassen/Fwd: opplysning
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, Dec 19, 2010 at 11:46 PM | |
|
To: oslo.tingrett.postmottak@domstol.no | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering om fremtidig skifte etter min far Arne Mogan Olsen, (og hans samboer Haldis Humblen)/Fwd: Anmeldelse av min far, Arne Mogan Olsen, for noe tull, (mordforsøk?)
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Dec 7, 2010 at 12:41 AM | |
|
To: post.sondre.buskerud@politiet.no | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på politiet – Politidirektoratets vurdering
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Aug 23, 2010 at 3:02 PM | |
|
To: erna.gjesvold@politiet.no Cc: post@spesialenheten.no | ||
| ||