Jeg trodde at mine klassekamerater, (fra grunnkurs-klassen, på handel og kontor), Rose og Mette Tjernet var to Sande-venninner, men Rose er visst fra Ringshaug/Tønsberg, (fra Tønsbergs Blad 9. mars 1985):
Her er mer om dette, (MyHeritage mener at det er et konsistensproblem knyttet til dette, men det må man ha Premium-konto for å se, og det har jeg ikke hatt råd til, de siste åra, må jeg innrømme):
(Hvor jeg spilte, på aldersbestemte lag, fra 1980 til 1986, var det vel).
Vi spilte, noe slags ‘kort-pasnings-fotball’.
Vi skulle sentre, til en bedre plassert spiller.
Og den sentringen, skulle helst, være perfekt.
Hvis ikke, så fikk man gjerne klage, (fra sine lagkamerater), da.
(Noe sånt).
Og vi hadde liksom, hver vår sone, på banen.
Vi spilte soneforsvar, (og vel også ‘sone-midtbane’ og ‘sone-angrep’), må man vel si.
Det er muligens det, som ble kalt: ‘Total-fotball’, (på 70/80-tallet).
(Noe sånt).
Nemlig at alle, skulle klare alt, (på banen), da.
(Noe sånt).
Men jeg lurer på, om Mette Tjernet, muligens spilte, såkalt ‘gampe-fotball’.
(Eller ‘kick and run’, som de vel sier, i England, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Noe sånt).
Altså at man satser mye, på langpasninger.
Eller om man skal si: ‘Løpe-baller’.
(Jeg mener å huske, at det bedriftsfotball-laget, som jeg grunnla, rundt årtusenskiftet, nemlig Rimi Langhus, også spilte, noe slags ‘langpasnings/løpe-baller/gampe-fotball’.
Noe sånt).
Og da, så ble muligens jeg, (siden at jeg spilte, en mer teknisk type fotball, må man vel si), løpende litt imellom.
(Når hu Mette Tjernet, hadde ballen.
Når vi spilte fotball, i gym-timene, det nevnte skoleåret. (1986/87)).
Uten at jeg husker dette, helt nøyaktig nå.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det er mulig, at det jeg beskriver ovenfor, er sone-fotball/pasnings-fotball, (som vi spilte, på Berger IL), men jeg mener også å huske, at det var sånn, at hvis en forsvarsspiller, gikk opp i angrep, så skulle en annen spiller, liksom passe på plassen hans, så det er mulig, at vi egentlig spilte totalfotball, (eller om det bare var noe, som min lagkamerat Per Furuheim, prøvde å få til, for eksempel):
Så vi på Berger IL, vi spilte vel da pasningsfotball, annenhvert år.
Og så spilte vi total-fotball, annenhvert år, (når Per Furuheim var med).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Vi på Berger IL, vi gikk ikke, på løp, (som angrepsspillere), ut mot corner-flagget, liksom.
(Som kanskje andre lag gjorde).
Men vi prøvde å plassere oss.
Sånn at vi stod, langt unna motstanderlaget sine forsvarsspillere.
Men angrepsspillerne gikk ikke, på løp, i bakrom, (som det vel heter), må man vel si.
Så hverken angrepsspillerne eller forsvarsspillerne våre, var vant, med den taktikken, (som muligens er et kjennetegn, på ‘gampe-fotball/kick and run’), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg spilte mye, på venstre midtbane.
Og hvis det var sånn, at en annen spiller, var i nærheten.
Så måtte man sentre.
Hvis ikke, så var man: ‘Ego’.
Så det var ikke som, i den Karpe Diem-sangen, (Gunerius), om Holmenkollen.
For der het det seg visst, at: ‘Får du ballen, må du holde på den’.
Men sånn var det ikke, på Berger.
Der var det helt motsatt, (vil jeg si).
At: ‘Får du ballen, så må du sentre’.
(Noe sånt).
Og dessuten, så var det vanligvis, så mange spillere, på midtbanen.
(Det var vel nesten, som noe slags ‘mølje-fotball’ ofte, må man vel si).
Så det var vanligvis ikke, noe ‘sjakk-trekk’, å holde på ballen, (vil jeg si).
(For da ville man nok, fått mange spillere, på seg.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Så det var vel sjelden, at laget, klarte å spille seg, til sjanser, gjennom midtbanen.
Vi gikk oss ofte fast, når vi drev, med kort-pasnings-spillet vårt, (sånn som jeg husker det).
(Selv om jeg kanskje svartmaler litt).
Og Berger er et lite sted, og vi hadde ganske få spillere.
Men vi kunne noen ganger, score på sjanser, etter dødballer, (for eksempel).
Og på kontringer.
Og noen ganger, så kunne vi også, dominere spillet, (og flytte laget opp, (i etablert angrep), liksom).
(Spesielt mot ‘andre dårlige lag’, som Selvik, for eksempel, (på hjemmebane)).
Eller hvis vi spilte cup-kamper, mot lag som ikke kjente oss, så bra, osv.
Vi slo for eksempel Sylling, en gang, (i en cup).
Og da fikk vi møte Manglerud Star, i den neste kampen, (som også var, på vår hjemmebane), husker jeg.
Og da snakka de om, at vi var, det beste laget, i Drammens-området.
(Noe sånt).
Men det må ha vært noe, som treneren deres sa, for å få spillerne, til å ikke undervurdere oss, (eller noe i den duren).
Så vi ble vel litt satt ut, av denne pratinga, (og at Manglerud Star hadde, ei jente, på laget).
Så vi tapte vel den kampen, ganske klart.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Så vi på Berger, (som var ganske få spillere, som ikke trente fotball, om vinteren, annet enn i noen gym/valgfag-timer).
Vi måtte vanligvis kjempe, (så bra vi klarte), for å få en corner, liksom.
(Noe sånt).
Så vi prøvde liksom, å kjempe, hele kampen, da.
(Må man vel si).
Noe sånt.
Selv om vi etterhvert vel, (etter 50-100 kamper kanskje), kanskje ble litt lei, av å aldri vinne noe.
(Annet enn enkelt-kamper, (som oftest mot Selvik, må man vel si)).
Så vi kunne noen ganger, liksom legge inn, et ekstra gir.
Og det var vel det som skjedde, da vi vant, Vinn Sande-cup, (noe vi vant, mens jeg gikk, på Svelvik ungdomsskole, hvor jeg gikk, fra høsten 1983 til våren 1986).
Men det var vel også, det eneste vi vant, (sånn som jeg husker det).
Dette var en slags ‘trenings-cup’, før sesongstart vel, en av de siste sesongene, som jeg spilte.
Og det var bare tre lag, som var med, i den cupen/turneringen.
Men vi vant, den første kampen, (mot Selvik, var det vel muligens).
Og da sa trener Skjelsbek, (sånn som jeg husker det), at vi ville vinne turneringa, hvis vi vant, den neste kampen, mot Vinn Sande.
(Noe sånt).
Og da kjempa ihvertfall jeg.
For dette var vel, den eneste sjansen, som laget vårt, noen gang fikk, til å vinne noe, (annet enn enkelt-kamper), vil jeg si.
Og i den kampen, så redda jeg, på streken, (ihvertfall en gang), husker jeg.
Og jeg redda også, et frispark, i slutt-minuttene, (husker jeg).
Selv om det vel ikke, var vanlig, at spillerne kjempa, så mye, (at de redda frispark), vil jeg si.
jeg
lette etter noe Berger IL-greier, (onsdagsløpet), i aviser hos
Nasjonalbiblioteket, og så navnet ditt, i en gammel lokalavis.
Var det du som gikk i klassen min, det første året, på handel og kontor, på Sande videregående, skoleåret 1986/87?
Du var venninne med Rose Marie Balterzen, (som seinere flytta til Tønsberg vel).
Jeg satt mye ved siden av Trond Johansen.
Men
jeg kjente egentlig ikke han, men han ‘egla’ seg liksom inn på meg, den
første skoledagen, i kantina der, da rektor skulle holde tale, (eller
hva det vel).
(Av en eller annen grunn).
Jeg fant deg ikke på Facebook, men jobb-e-post-adressen din ligger, på nettet.
Jeg kjenner også Kjetil Holshagen sin mor, (Inger vel), som også jobber, på Aass bryggeri, (som laboratorie-arbeider vel).
Du begynte på KA, (eller hva det het), andre året, (sammen med Kenneth Sevland og Søren Larsen og Jan Tore Hagen blant annet).
Jeg gikk økonomilinja.
Og du sa til meg, siste skoledag, at Lene Andersen og hu fra parfymeriet i Sande, hadde fått 2, på markedsførings-eksamen.
Og du klagde på at lærer ‘Case’, hadde gitt de 5, som standpunk-karakter.
Jeg fikk 4 i standpunkt-karakter og 4 på eksamen.
Så det kan være, at han læreren, ga bra karakterer, til de pene damene.
Hva vet jeg.
Men det var det første året hans, som lærer også.
Så det var kanskje ikke så lett.
Hva vet jeg.
Jeg husker ikke navnet, på denne læreren enda.
Jeg var litt lei av den læreren, og havnet på samarbeidsavtalen, og gikk det tredje året, i Drammen, (på Gjerde).
Og jeg har prøvd å få tak i dokumentasjon om, at jeg kom inn, på denne samarbeidsavtalen.
(Noe man måtte ha gode karakterer, for å klare).
Men jeg har ikke klart å få tak i noe.
Kristin Sola ga meg søknadsskjemaet.
Så jeg har aldri hatt noe særlig dokumentasjon, om denne samarbeids-ordningen.
Men
har bodd ti år i England, (fra 2004 til 2014), og der er man mer
opptatt, av å fremheve sine prestasjoner, (når man søker jobber osv.).
Så derfor, så måtte jeg også, tenke på noen prestasjoner, å skryte av, (da jeg søkte jobb, hos Clinton Cards, i England).
Og da skrøyt jeg av at jeg kom inn på samarbeidsavtalen, (som en av fem prestasjoner).
Og derfor skulle jeg gjerne hatt dokumentasjon, om dette.
Men det er helt umulig, uansett om jeg kontakter Sande videregående, Vestfold fylke eller Buskerud fylke.
Kanskje du vet mer om dette?
Bare lurte.
Det er ikke bare dette jeg sliter med, men det er sånn, over ‘hele linja’ liksom.
Hu Lill Doris skulle muligens sende klassebilde-kopier til meg, (på Facebook).
For min far rota bort nesten alle tinga mine, da han solgte leiligheten ‘min’, på Bergeråsen, i 1989.
Og jeg får ikke mine ting tilbake, fra City Self-Storage, etter ti år i England.
Og attest fra Rimi-Hagen og Norsk Hagetidend osv., ligget på gården til min onkel Martin, i Kvelde.
Og de sender heller ikke disse vitnemålene og attestene mine til meg.
Kan det være at Heimevernet tuller, (ble overført dit, i 1996).
Hvem vet.
Bare tenkte jeg kunne prøve, å sende, en e-post.
I tilfelle du har mulighet til å hjelpe, med noen av disse sakene, som jeg strir med.
Får heller ikke lov å oppløse sameie, på Hurumlandet, (min far frasa seg arv, i 2005).
Så jeg har til dels sultet, i perioder, de siste årene, (spesielt i England).
For jeg blir tulla med, i øst og vest da, for å si det sånn.
Jeg husker også, at Ove Reiersrud og jeg, tulla med deg, på skolevalget, i 1987, vel.
Ove Reiersrud fikk meg med på, å blir med på, å gjemme AP-stemmesedlene.
(Under en stol, vel).
Og så satt vi oss ned, i biblioteket der.
Og så kom du og klagde.
Og så fant de fram fler AP-stemmesedler.
Jeg er jo ikke akkurat i AP selv.
Men det var vel fordi at Trond Johansen var i AUF.
Og du også var i AUF.
(Og muligens også Rose Marie Baltersen).
At vi nesten var en klikk, en stund, på starten av handel og kontor/Sande videregående-tida.
Men jeg var jo ikke, i AUF.
Men det var Trond Johansen som egla seg innpå meg, (må jeg si).
Men vi snakka vel heller ikke, så mye politikk.
Vi var vel bare en sosial gjeng, (og knapp nok det), i noen dager/uker, (må man vel si), høsten 1986.
(Noe sånt).
Bare tenkte at jeg kunne prøve å sende en e-post, ihvertfall.