johncons

Stikkord: Mexico

  • Min tidligere klassekamerat Gro-Marit (fra Sande videregående) har mista faren sin (og blitt lesbe) kan det virke som. Kondolerer

    https://www.dt.no/vis/dodsannonser

    PS.

    Som jeg vel har blogget om tidligere.

    Så var det sånn, at en gang på begynnelsen av 80-tallet.

    Så dro Petter og Christian Grønli og jeg, inn til Svelvik (med bussen) for å kopiere opp Vitseposten (som jeg lagde på det mest rolige kontoret, til min farfars bedrift Strømm Trevare) på Adax-fabrikken (hvor Petter og Christian kjente en som jobba).

    Og dette var egentlig ikke lov.

    (Å tjuvlåne Adax sin kopimaskin).

    Så vi måtte vente, til at alle de andre (bortsett fra han Petter og Christian kjente) hadde gått hjem.

    (Noe sånt).

    Så da gikk vi først ned til småbåthavna.

    (Nedafor ungdomsskolen).

    Og kikka litt.

    Og så gikk vi bort til det da nye ferjeleiet.

    (Hvor Petter stod litt på isflak.

    Av en eller annen grunn).

    Og da var det sånn, at Gro-Marit (som jeg aldri hadde sett før) plutselig durte forbi oss på en sykkel (ikke langt fra ungdomsskolen der).

    (Mener jeg å huske).

    Og det var vel sånn, at vi lurte på, om hu (eller noen andre der) ville begynne å bråke (siden at vi var fra Berger).

    Men Gro-Marit sa ikke et ord.

    Men hu syklet oss ned (på fortauet) da.

    (Må man vel nesten si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Noen år seinere.

    (Petter og Christian hadde da flytta til sin skips-kaptein-far Carl-Otto i Mexico (seinere Spania).

    Siden at deres mor Tove døde.

    Vinteren 1981.

    Var det vel).

    Så skulle vi på Berger IL (smågutt/gutte-lag) spille hjemme mot Manglerud Star, i en cup.

    (Manglerud Star er vel mest kjent for ishockey.

    Men dette var fotball.

    For å si det sånn).

    Dette var mens vi gikk på ungdomsskolen (hvor jeg gikk fra høsten 1983 til våren 1986).

    (Sånn som jeg husker det).

    Og Manglerud Star hadde med en jente på laget (som dusja naken sammen med gutta, kunne vi se, på vei inn i garderoben, etter kampen).

    Og hu jenta syntes jeg, at ligna fælt, på Gro-Marit.

    Men det var kanskje bare en dobbeltgjenger.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Da jeg gikk på Sande videregående, så var det sånn, at Gro-Marit en gang sa til meg (utenom sammenhengen liksom) at: ‘Svelvik er Norges nordligste sørlandsby vet du’.

    (Mens vi venta på skolebussen hjem (var det vel muligens).

    Noe sånt).

    Dette (at Svelvik var Norges nordligste sørlandsby) var forresten noe min farfar også nevnte en gang (tidligere på 80-tallet).

    (For jeg pleide å spise middag (og jobbe) borte hos min fars foreldre, etter skolen.

    Noe jeg har blogget om tidligere).

    Men dette var noe kryptiske greier, fra Gro-Marit.

    (At hu plutselig sa dette (og ikke noe mer).

    Var litt rart.

    Må man vel si.

    Det var nesten som noe fra en skrekk-film (eller som noe som kunne ha skjedd under krigen).

    Noe sånt).

    Så man kan kanskje lure på, om Gro-Marit var med i den gjengen (‘Rønningen-guttane’) som jeg hang sammen med, da jeg bodde hos min mor (i Jegersborggate) i Larvik sentrum.

    (Fra våren 1978 til høsten 1979.

    Da jeg flytta til min far på Berger).

    At Larvik liksom hadde Svelvik, som et slags anneks (eller noe lignende).

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Gro-Marit syntes kanskje, at det var bra, at jeg hadde fått sparka en inkompetent matte-lærer (ved å ta opp bråket i timen, på en litt avansert walkman (som jeg hadde rappa (noe som var en greie på ungdomsskolen) i el-butikken Aktuell (het den vel) over Mekka Matsenter, på Bragernes, i Drammen)).

    (Nemlig nazisten Aksel Breian).

    For han pleide noen ganger å løpe etter Gro-Marit i klasserommet.

    (Noe jeg syntes, at ble som noe uverdig.

    For å si det sånn.

    Da angra jeg nesten, at jeg valgte handel og kontor (istedet for allmenn).

    Husker jeg.

    Når jeg måtte være del av dette useriøse ‘sirkuset’ (i timene til Breian).

    I klasserommet i Sandehallen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det andre året på Sande videregående.

    (På økonomi-linja.

    Som det vel het.

    Selv om mitt ‘løp’ (som de sier) var datalinja.

    Så da var bare dette året et steg på veien, til dataøkonom-tittelen (som Magne Winnem mente at tittelen var (på Gjerdes videregående) året etter).

    Må man vel si.

    Men dette var også et slags avsluttende årskurs.

    Man måtte ‘komme inn’ hvert år, på handel og kontor.

    Så det var ikke som på allmenn, hvor man liksom ‘kom inn’, for tre år av gangen.

    For å si det sånn).

    Så var Gro-Marit igjen sånn mystisk.

    (Må man vel si).

    Hu gikk bort til meg i klasserommet.

    Og sa så hu til meg (utenom sammenhengen) at vår Svelvik/Mariåsen-klassekamerat Line Nilsen (som jeg lurer på om (sammen med sin far) var med min far og meg til Sjølyst-messa en gang, før vi begynte på ungdomsskolen).

    Gro-Marit sa.

    At Line Nilsen hadde brukt kjempemye Nivea på leppene (sånn at de ble helt hvite) når hu var på slalomtur (i Hemsedal, eller hvor det kan ha vært).

    Det var vel også en rar/snodig ting å si.

    (Må man vel si).

    Gro-Marit og jeg pleide aldri å prate om Line Nilsen.

    (Gro-Marit og jeg pleide aldri å prate sammen egentlig.

    Jeg var vel litt frika ut, når det gjaldt Gro-Marit (på grunn av den Svelvik-turen til Petter og Christian Grønli, og på grunn av den nevnte Manglerud Star-kampen).

    Så jeg sa vel aldri noe til Gro-Marit.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men Gro-Marit sa noen ganger ting (korte setninger) til meg.

    (For eksempel, så var det sånn, at hu en gang (grunnkurs-året på handel og kontor) kalte meg: ‘Nysgjerrig Nils’ i et friminutt.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Magne Winnem (som jeg var forlover for i 1993) skal visst selge huset sitt

    solgt hus

    https://dnbeiendom.no/bolig/Viken/Asker/Spikkestad/Nye-stasjonsvei-15/402220149

    PS.

    Jeg var barnevakt for dattera (da sønnen ble født) og da mener jeg å huske, at jeg satt i en sånn stol (men at de da stod i første etasje, i en slags TV-stue-del der, rett ved siden av kjøkkenet):

    satt i sånn stol

    https://dnbeiendom.no/bolig/Viken/Asker/Spikkestad/Nye-stasjonsvei-15/402220149

    PS 2.

    Rundt årtusenskiftet, så maste Magne Winnem aka. Mags ganske ofte, om at jeg måtte besøke de.

    Men å se på TV kunne jeg jo gjøre hjemme.

    (På St. Hanshaugen).

    Så det ble som noe litt traust/kjedelig (å dra til Spikkestad) syntes jeg.

    Og siden at Magne var gift, så kunne han ikke bli med på pub-til-pub-runder (som i gamle dager).

    (For å si det sånn).

    Så kameratskapet vårt led en del, siden at Magne ble gift, med hu Elin fra Skarnes.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Jeg husker en gang, som Magne Winnem klarte å lokke meg til, å besøke han, i Spikkestad.

    (Rundt årtusenskiftet).

    Og da var det rester til middag.

    (Husker jeg).

    Så Magne og Elin var flinke og sparsommelige, sånn at de fikk betalt ned på huset, osv.

    Men de var kanskje litt for sparsommelige.

    For da sønnen ble født, så hadde visst han hjertefeil (sa Magne).

    Så de burde kanskje brukt ha litt mer penger på mat (og litt mindre på bolig).

    Sånn at Elin kunne ha spist ordentlig (når hu var gravid osv.).

    (For å si det sånn).

    Selv om Magne en gang (i huset overfor) klagde over at Elin var så feit/dvask.

    Og at hu ikke gadd å trene.

    Så det var kanskje sånn, at Elin prøvde å slanke seg.

    Og så gikk det ut over fosteret (deres sønn Bjørn) da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Hele familien pleide å kose seg på badet samtidig (kan det nesten virke som):

    fler samtidig

    https://dnbeiendom.no/bolig/Viken/Asker/Spikkestad/Nye-stasjonsvei-15/402220149

    PS 5.

    Da jeg kjente Magne og Elin, så hadde de ikke boblebad (sånn som jeg husker det) men det var vel sånn, at Magne og meg sin tidligere klassekamerat Tim, jobba en stund, med å selge boblebad (så de har muligens blitt prakka på dette, av han):

    boblebad hm

    De siste gangene jeg besøkte Magne og Elin, så satt jeg en del nede på Magne sitt kontor, i kjelleren (for Magne trengte muligens hjelp, med noe data-greier):

    kjeller

    https://dnbeiendom.no/bolig/Viken/Asker/Spikkestad/Nye-stasjonsvei-15/402220149

    PS 7.

    Man kan se (i bokhylla) at Magne er ‘coca-coliker’ (som han selv kalte det).

    De lekebilene veit jeg ikke hvorfor han har der.

    Men det er muligens noe han hadde som hobby å lage, under oppveksten.

    (For alt hva jeg vet).

    Eller om det er noe sønnen Bjørn har lagd.

    Jeg ble ikke kjent med Magne Winnem, før det året vi var russ sammen (på Gjerdes videregående, i Drammen sentrum).

    Så om Magne Winnem dreiv med bil-byggesett, under oppveksten.

    Det veit jeg ikke.

    (Må jeg innrømme).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Og så skal visst Magne og Elin flytte hit (hvor det er lettere å bli gammel, for da slipper de muligens å klippe plenen selv, osv.):

    eldrebolig

    PS 9.

    Den nye boligen er visst en funkis-tomannsbolig (så da må de muligens klippe plenen likevel):

    funkis tomannsbolig

    https://www.krogsveen.no/kjope/boliger-til-salgs/0E036D80-CC72-400D-80D2-B21B17A15481

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    nytt hus

    PS 11.

    Det er forresten sånn.

    (Sånn som jeg husker det, fra russetida).

    At Magne Winnem er fra Røyken.

    Og så har han bodd i nabo-bygda Spikkestad, siden 1998.

    (Er det vel).

    Og så har han kanskje fått hjemlengsel, og derfra bytta ut villa i Spikkestad med tomanns-bolig i Røyken.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    ‘Mags’ vokste opp i Furutoppveien (i Røyken) hvor jeg lå over en gang, under russetida (husker jeg) og Magne sin mor bøy da på Grandiosa, som jeg vel fikk spise i fred, for Magne, som kanskje robbet kjøleskapet, for noe annen mat (fra Røyken og Hurums Avis 13. januar 2000):

    furutoppveien

    https://www.nb.no/items/66136821afd9558251b7a1302b870c5e?page=11&searchText=%22john%20winnem%22~1

    PS 13.

    Magne Winnem blir da boende, kun noen få hundre meter, fra der han vokste opp:

    få hundre meter

    PS 14.

    Dattera trives greit i Trondheim (kan det virke som) så hu overlever tapet av det koselige badet, osv.:

    trondheim

    PS 15.

    Magne lærte å stå på ski der de har kjøpt hus nå:

    stå på ski

    PS 16.

    Jeg lærte å stå på ski, utafor Bergsjø høyfjellshotell.

    (Like ved et stup der, var det vel.

    I en slags storm, nesten).

    Min mor var tilhenger av en slags teori om, at man ikke skulle ha staver, når man lærte å gå på ski.

    Så det var nesten sånn, at min lillesøster Pia og jeg, blåste avgårde (ned en fæl skråning).

    (Sånn som jeg husker dette).

    Dette var på midten av 70-tallet (så det er jo snart 50 år siden).

    Men mener likevel at det var sånn det var.

    (Min avdøde stefar Arne Thomassen var også der, da Pia og jeg lærte å stå på ski.

    Og jeg måtte være med i akekonkurransen (som den yngste vel).

    Og da vant jeg faktisk.

    Men det var jo skummelt.

    Jeg var så liten, at jeg muligens ikke hadde overlevd, hvis jeg hadde falt av akebrettet.

    For det gikk raskt unna, ned en rimelig bratt bakke, og det var skare/is i bakken.

    Sånn som jeg husker det.

    Og Bergsjø høyfjellshotell nekter å sende meg bevis for, at jeg vant (jeg kontakta de per mail, for 10-15 år siden).

    Det er mulig at de har mista oversikten.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Det var forresten sånn, at jeg var med i en slags dugnads-gjeng, som hjalp Magne og Elin, med å flytte fra Bergkrystallen til Spikkestad, høsten 1998.

    (Noen uker før jeg ble butikksjef.

    Var det vel).

    Og da var det sånn, at jeg fortsatt jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    Og jeg var også tippeansvarlig der.

    Så jeg hadde en sånt kommisjonær-kort, fra Norsk Tipping.

    Og derfor fikk jeg to gratis-billetter, til alle norske fotball-kamper.

    (Hvis jeg ville).

    Så jeg dro med en fra den dugnads-gjengen, til en Vålerenga-kamp, på Bislett, etter flytte-arbeidet.

    (Husker jeg).

    Jeg er ikke sikker på hvem det var som blei med.

    Men det kan muligens ha vært en i slekta til de som solgte huset.

    (Har jeg seinere lurt på).

    Og en annen i den dugnadsgjengen, hadde med seg ei ung/sprek meksikansk samboerdame (til Bergkrystallen).

    (Husker jeg forresten).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Tim sluttet visst om boblebad-selger noen år før ‘kose-badet’ ble pussa opp, så det er mulig at Magne og Elin kjøpte sitt boblebad fra en konkurrent:

    noen år før

    https://www.linkedin.com/in/timjonassen/details/experience/

    PS 19.

    Det kan forresten virke litt som, at Tim har gått konkurs, med sitt kaffe-automat-firma Jede AS (som han dreiv med, før han begynte å selge boblebad).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Her kan det virke som at Jede AS har blitt en stor suksess, så man kan kanskje lure på om Tim har blitt rik, på å selge dette firmaet, til Nestle, selv om hovedkontoret visst lå/ligger i Sverige, så man kan kanskje også lure på, om Tim surrer (fra Aftenposten 16. november 2008):

    suksess

    PS 21.

    Det er mulig at Tim og Nestle mener Jede AB.

    Jeg har jobbet som Company Researcher i England (fra 2007 til 2008).

    Og jeg klarer ikke å finne noe særlig om Jede AS.

    (For å si det sånn).

    Jede AB har visst holdt på siden 1969.

    Så at Tim skal ha grunnlagt dette firma (som ble startet før han ble født) det høres litt rart ut det og.

    (Må man vel si).

    Men det er mulig at Tim har vært en såkalt partner av Jede, og derfor har vært deleier i et slags ‘partner-firma’.

    Hm.

    Tim eide en Norway-shop på Galleri Oslo, i 1993 (husker jeg).

    (For jeg så Tim (inne i den nevnte butikken, med six-pence på huet, og med uåpnede butikk-dører) da jeg gikk av ‘dimme-bussen’ (som min medsoldat Øverland hypet) i juni 1993.

    For å si det sånn).

    Og fra Magne Winnem sin bursdag, i 1992.

    Så mener jeg å huske, at Tim nevnte, at han (og muligens også hans far) hadde flere butikker (Norway-shops).

    (Noe sånt).

    Og jeg mener også at Magne Winnem sa en gang, at de hadde en sportsbutikk, på Aker Brygge.

    (Var det vel).

    Så det er mulig at Tim gikk konkurs, før han begynte å selge kaffe.

    Han var russ 89 (som meg).

    Og han begynte vel da på befalskole (eller noe lignende).

    Hm.

    Jeg hadde ikke mye med Tim å gjøre, etter 1989.

    Han var i Magne Winnem sin bursdag (i 1992).

    (Hvor han fornærmet meg.

    For da jeg dukka opp på bursdag-festen (litt seint siden at jeg hadde jobba på OBS Triaden).

    Så sa Tim, at: ‘Det er jo bare Erik’.

    Så han var nedlatende og kanselerte meg muligens, ovenfor en Unge Høyre-leder (en litt overfladisk en) som Magne Winnem kjente, samt ovenfor Knut Mørk (en Rimi-hovedkontor-sjef) og Magne Winnem sin samboer Elin fra Skarnes, som han da nettopp hadde blitt kjent med (og det er mulig at Andre Willassen, fra vår russe-klasse, også var der).

    Pluss at min lillesøster Pia kansellerte meg, i Karl Johan, da bursdag-selskapet dro ut på byen.

    For vi skulle til et utested i Kirkegata.

    Og på/ved Egertorget, så møtte vi Pia, som fikk en Røyken-gutt (som bodde i samme Gamlebyen-bofelleskap som henne) til å tigge penger, i Karl Johan (av en eller annen grunn).

    Og da bursdag-selskapet skjønte at det var min lillesøster, så stakk alle bortsett fra Magne og Elin.

    Husker jeg.

    Selv om vi seinere fant dem igjen, på det nevnte utestedet.

    For å si det sånn).

    Og etter at jeg ble butikksjef, i 1998.

    Så ble Magne og jeg invitert, til Tim sin årlige hyttetur, i Svinsund (rett over grensa til Sverige).

    Men jeg syntes, at det virka litt svett/klamt, så jeg droppa det.

    (Dette virka nesten litt skummelt, syntes jeg.

    Etter den fornærminga/kanselleringa til Tim (som jeg egentlig ikke kjente, siden at jeg var utvekslingselev, det året vi gikk i samme klasse) i 1992.

    For å si det sånn).

    Men det er mulig at Magne ble med, uten å si fra til meg.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Dette er muligens Tim sin far (fra Aftenposten 19. juli 1996):

    tim sin far

    PS 23.

    Tim inviterte meg, til en fest (muligens en bursdag-fest) en gang skoleåret 1988/89.

    Og Tim og de, drev med hundre-oppdrett (i sin villa i Hyggen) kunne det nesten virke som.

    De hadde et eget rom/bur, til hundene, like ved inngangsdøra.

    Sånn at eventuelle innbrudds-tyver, ville ha fått sjokk, av disse 6-7 vakthundene/blod-hundene.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Og de kunne nok ikke invitere folk med dårlig hjerte.

    (For å si det sånn).

    Hva skulle de med så mange vakthunder, liksom.

    Det kan man kanskje lure på.

    (Må man vel si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så var det noe lignende, med ‘Seoul-Øystein’, i 1993.

    Han kanselerte meg ovenfor min lillesøster Pia.

    Ved å oppføre seg, som om jeg hadde drept noen.

    Og som med Tim, så ville også Øystein møtte meg, på rundt den tida, som jeg ble butikksjef.

    Og da fikk jeg nesten sjokk, husker jeg.

    Etter å ha oppført seg på den måten, så ville Seoul-Øystein møte meg igjen.

    Da turte/ønsket jeg faktisk ikke å møte han.

    (Han ville møte meg på en ‘øde’ veikro (som jeg ikke hadde vært på før) langt ute på Romerike (må det vel ha vært).

    Fortalte han meg på irc.

    Husker jeg).

    Men Øystein hadde jo ikke sagt unnskyld, for sine fornærmelser.

    (Noe heller ikke Tim har gjort).

    Så hva disse folka (Tim og Seoul-Øystein) tenker på.

    Når de først fornærmer meg, på den måten.

    Og så vil møte meg igjen.

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Men de er kanskje veldig grunne/overfladiske, da.

    (Hva vet jeg).

    Eller at de er ustabile.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Tim er han til venstre:

    tim til venstre

    https://www.facebook.com/photo?fbid=10157185867821357&set=bc.AbqIbERb67apv1_8Q2bC9BZxliAXttx21OptwzlzYfsa7QdJLz-EPATK6s4yaOdVhYQE_9sjkM-cOt3pX1MfL8uqbIJ7Tuut8njpt5KyR1cIbNwcDU45jd3KVp3F2YjvAOmZYqACHm01jGMAqhvV58eX&opaqueCursor=Abq52tcn6xdkMVvmyXdBUzvRf3Jywx4dAa8e2ZFoXpKbHCeraT3lR5_HBrq5LjU5jZ5w8dz7X-4bUqX-1jEQV6mTEeqVBxwauwsGF_nBAnggbur-E7-86nkI-zl28cAh2UXSyu9XnaV8r-m-dkkkEt3kC6K7bBtlj_5pC8P2zXNrsK-vElC4aOcXgWENs-sw4Qfr0Fw0ugSJUSoDJ5hrrb-kB_ntZjFfArzz__VlFyHhOLoSkA1Alg2rN3q-5bmJSIayv60EDCv3lTghRH4OGcNFF1zvLeXM9a1v2rzWEmLY4OnHD9ZEQCIaxQMqHeTZgWKmC7xSYg58wpHNxcCDPysyTlihnrvVspWKFLjy4IEWhncn3SNc6pAaDJ1D7EsFcK_eAc1yUNOHVZXY6K3TK6fZC7EzYvfHfJU9uEBc3Wi2sneHW1X1IRftCl5sSByhjqbsYReGl9xMY2LxrLOnjcHxvHHdaqzmh9YGkXfWmHqEMCSiUwEGfpe6C4p3VfS7fbOxw5q476ruKaomFva5glk-qfCZeSpVjVJL-90jVT3c5Bnrcl_7zGapaIHKzEGlSJCVcTfaTlZttuh9wulSIhl7sLcGJXxfrKBF81wnTxwM7HF-A1vWUCDbFNtvSVam0Fg

    PS 26.

    Tim har igjen gått konkurs, og skal nå jobbe som julenisse på kjøpesentre osv. (for å fleipe litt):

    julenisse

    PS 27.

    Foreldrene til Tim er/var besteborgere fra Hyggen (fra DT/BB 28. april 1980):

    besteborgere

  • Mer fra Facebook

    oselie henden

    PS.

    Her er mer om dette:

    oselie henden facebook 2

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    henden facebook 3

  • Min tidligere kamerater Petter og Christian Grønli, rakk å komme i avisa, før de måtte flytte til sin far i Mexico, (da deres mor Tove døde, vinteren 1981). Fra DT/BB 9. august 1978

    avisa

    Petter og Christian, de hadde en slags ‘hemmelig’ plass/eng.

    Hvor det var tørt og komfortabelt, husker jeg.

    (Fra sommeren 1980.

    Må det vel ha vært).

    Og fra den lille enga dems.

    Så kunne man se opp, mot dette brannstedet, (husker jeg).

    Man kunne ikke se noen rester etter brannen.

    Men Petter og Christian fortalte om denne brannen.

    (Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Og det de fortalte, var at denne hytta, var veldig gammel/fin.

    Og nesten som noe hellig.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så jeg har lurt litt på, om det var et gammelt hov, (eller noe lignende), som de brente ned.

    Hm.

    Og disse brødrene, (Petter og Christian), er kanskje noen rakkerunger.

    Deres kamerat Thor Furuheim døde, i 1980, (var det vel).

    Og deres mor Tove døde, i 1981, (var det vel).

    Thor døde i en snøhule-ulykke, i hagen dems, (mens Petter og Christian var inne og spiste middag).

    Og vinteren etter.

    Så bygde Petter og Christian, en lignende snøhule, på nordsida, av min farmors hus, på Sand.

    Og så prøvde Petter, å få meg til å krype, med hue først, inn i den trange snøhula.

    (Husker jeg).

    Så det er mulig at Petter er gal.

    Og at han har drept Thor og/eller Tove.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Petter og Christian, (som jeg egentlig bare kjente fra våren/sommeren 1980 til vinteren 1981, da deres mor Tove døde).

    De snakket forresten, på en lignende måte, om Drammenfjorden, (en gang de var med meg, for å besøke min fars foreldre på Sand, (hvor jeg hadde mitt TV-spill stående, i perioder)).

    (Sånn som jeg husker det).

    Man hadde funnet så mange gamle/fine/sjeldne ting, uti fjorden der, mente Petter og Christian.

    (De fikk Drammensfjorden til å høres ut som Atlantis.

    Må man vel nesten si).

    Men sånn snakka de, om den hytta de brant ned og.

    Så det kan jo ha vært noe tull.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min tidligere kamerat Christian Grønli vokste opp hos sin far Carl-Otto i Mexico/Spania, (sammen med sin storebror Petter), etter at deres nordnorske mor Tove døde, (vinteren 1981)

    christian spania

    https://www.facebook.com/photo/?fbid=10150181556090915&set=ecnf.675710914

    PS.

    En gang høsten 1980.

    (Må det vel ha vært).

    Så var Petter og Christian med meg, på helge-besøk, til min mor, i Larvik.

    (Noe jeg vel har skrevet om i Min Bok).

    Og da så vi noen pønkere, i Larvik sentrum, (med enten grønt eller lilla hår), husker jeg.

    Og Petter, (var det vel), mente at man kunne lage hull i ørene hjemme, ved å varme en nål, med en lighter-flamme.

    Og så stikke hull i øret selv.

    Noe jeg ikke syntes at hørtes så artig ut.

    (For å si det sånn).

    Men ettersom jeg skjønte det, så pleide Petter og Christian, å drive med dette, (enkelte ganger).

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette, (Christian gjør vel her som David Hjort, (fra Rimi Bjørndal), og bruker linser, for å forandre øyenfarge):

    hull i øre osv

    PS 3.

    Dette er visst Christian sin spanske ‘senorita-kone’ Andrea, (som jeg ikke har møtt):

    spansk senorita

    https://www.facebook.com/photo/?fbid=48216595914&set=ecnf.675710914

    PS 4.

    Selv om Christian er vokst opp ‘alle andre steder’, så går han visst for å være nordlending, (etter sin mor Tove, som snakket nord-norsk, (på Bergeråsen/Østlandet), sånn som jeg husker det):

    nordlending

    https://www.facebook.com/photo/?fbid=10151209930275915&set=ecnf.675710914

    PS 5.

    Dette må vel være Christian sin sønn Aleksander, (som vel nå snart er voksen), som han har, med hu spanske Andrea, (nede i Barcelona):

    christian sin sønn vel

    PS 6.
    Dette skal visst være Christian og Petter, (muligens i/ved Mjøsa, siden at Petter visst nå bor i Minnesund):

    hm og petter

    https://www.facebook.com/photo?fbid=48197155914&set=ecnf.675710914

    PS 7.

    Petter og Christian sin far Carl-Otto var forresten gift/samboer, med ei indianer/latino-dame, (fra Mexico), på den tida, (vinteren/våren 1981), som de skulle selge huset til Tove, (i Havnehagen 4, på Bergeråsen), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Min far pleide å slippe meg av, (etter jobb på vår trevarefabrikk på Sand), hos Petter og Christian og de, fra våren/sommeren 1980, (kan det vel ha vært).

    (Noen måneder etter at en gutt ved navn Thor Furuheim, hadde dødd, i en snøhule-ulykke, i hagen dems.

    Noe sånt.

    Og på nyttårsaften, (i 1979), så hadde visst Christian sovna, i et skap.

    Og det var et lite klesskap, som var cirka halvannen meter over gulvet, (over et annet klesskap).

    (Hvis jeg husker riktig).

    Så da var det kanskje ‘Texas’ der, (hos Petter, Christian, Tove og stefaren Willy), tenker jeg nå.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Petter ser kanskje litt nedtrykt ut, på bildet, i PS 6.

    Og han har muligens ikke vært seg selv, siden at han ble tulla med, av Berger Musikkorps, i 1980.

    Petter skulle få ha storetromma.

    Men så ble det endret, og Petter fikk istedet et eller annet blåseinstrument.

    (Noe sånt).

    Og da brøt Petter sammen.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og etter dette igjen, (var det vel), så fikk Petter det for seg, at jeg var mer kamerat med Christian, (enn med Petter).

    (Så Petter fikk et sammenbrudd #2.

    Må man vel si).

    Men jeg tenkte vel egentlig ikke sånn på det.

    Men min klasse-kamerat Karl Fredrik Fallan, hadde skremt meg litt, og sagt at de eldre guttene, i Ulvikveien, (Christer Sandum, Svein Erik Olsen og Karl sin storebror Ole Martin), var så skumle.

    Så jeg var kanskje litt skeptisk, til de Bergeråsen-guttene, som var eldre enn meg.

    Og Petter var et år eldre enn meg, (mens Christian var et år yngre).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Christian hadde en slags ‘raddis-seanse’, (eller hva man skal kalle det), i/ved innkjørselen til Havnehagen 4, (i 1980), husker jeg.

    Christian hadde fått tak i en pose med smågodt, (fra et eller annet sted).

    Og han mente, at kamerater skulle dele alt likt.

    Så jeg fikk nøyaktig halvparten av smågodtet, (sånn som jeg husker det).

    Men Christian glemte vel Petter, (som hang for seg selv, noen meter unna).

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Petter hadde også et sammenbrudd #3, (et mer alvorlig sammenbrudd), sånn som jeg husker det.

    Dette var sommeren 1982.

    Da bodde egentlig Petter og Christian hos Carl-Otto og ‘Pocahontas’ i Mexico/Acapulco.

    Men de var på sommerferie-besøk, i Norge.

    Og Christian skulle bo et par uker, hos meg, (som da bare var 11-12 år), i Leirfaret.

    Og Petter skulle bo hos Paul og hans mer kjente storebror Scott Johansen, (nett-krigeren), og de, (i Havnehagen).

    Og en dag, så ville Christian besøke Petter.

    (Christian syntes kanskje at det var litt rart, å bo, hos en tolv-åring, (nemlig meg).

    Han ble kanskje litt utrygg av det.

    Jarle Mikalsen, (faren til Lisbeth og Richard Mikalsen, og tyskerunge ifølge min far), hadde ‘manet’ oss, ved å stikke huet sitt ut av sin sosial-bolig, for å lytte til min Beatles-plate, (jeg var med i en plate-klubb), som jeg spilte på min fars hifi-anlegg, (mens vi spilte fotball, i hagen min, (noen ganger sammen med andre Berger-gutter)).

    Og det kan muligens ha gjort Christian litt utrygg.

    Noe sånt).

    Men når vi gikk inn i huset til Scott og Paul og de, (noe vi også gjorde noen ganger, (når de ikke var hjemme), i 1980, (av en eller annen grunn)).

    Så satt Petter i gangen, (han skulle vel egentlig snøre på seg noen joggesko), mens han vel grein/oppførte seg som en unge.

    Så Christian og jeg måtte gå videre opp i Havnehagen/Olleveien.

    For Christian ble ikke trygg av Petter, (for å si det sånn).

    Christian ville da heller besøke Per Furuheim.

    (Petter sin tidligere klassekamerat).

    Mens jeg syntes at dette nesten ble som et svik, fra Christian.

    Og jeg begynte derfor, en slags vannkrig, med Per, (som dreiv med hagearbeid).

    Og da ble visst Christian mer trygg.

    Så vi kunne gå tilbake igjen til Leirfaret.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Mer om at Christian er raddis, (han stigmatiserer den blå-blå regjeringen og kaller den blå-brun):

    christian raddis 2

    https://www.facebook.com/groups/2692412684377345/posts/2692912144327399

    PS 13.

    Det var cirka et sånt her klesskap, som Christian sovna i, nyttårsaften 1979, (fortalte broren Petter, noen måneder seinere, (hvis jeg husker riktig)):

    christian sovna i hm

    https://byggebolig.no/interior-mobler-og-trapp/fjerneendre-integrert-klesskap-i-gammelt-hus

    PS 14.

    Her kan man se at Christian og Petter, muligens også har vokst opp litt i Nord-Norge, (antagelig i ferier osv.), sammen med ei Hege Krippendorf, blant annet:

    sammen med krippendorf

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10150181556635915&set=pb.675710914.-2207520000..&type=3

    PS 15.

    Christian og Petter vokste også opp litt i Oslo.

    De var enkelte ganger på helgebesøk der, (i 1980).

    (Muligens hos noen i faren Carl-Otto sin slekt).

    Før jeg ble kjent med Petter og Christian, (våren/sommeren 1980).

    Så kjeda jeg meg mer.

    (Blant annet så bodde min bestekamerat Frode Kølner i Larvik.

    For å si det sånn).

    Men jeg var liksom reserve-arbeidskraft, for min slekt sin trevarefabrikk, på Sand, (en drøy kilometer nord for Bergeråsen), etter skolen.

    Og når de ikke hadde bruk for meg, nede på snekkerverkstedet.

    Så lagde jeg en vitseavis, som het Vitseposten, (på et kontor, som Strømm Trevare hadde, i huset til min farmor og farfar).

    (Dette var etter en ide, av nettopp Frode Kølner, (han babla om dette, noen dager/uker før jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger).

    For å si det sånn).

    Og Petter og Christian var eksperter på å selge denne vitse-avisa, inne i Oslo.

    (Det var vel bare en gang at de gjorde dette.

    Men likevel).

    De solgte vel 10-20 aviser.

    (Jeg vet ikke om dette kan ha vært på Karl Johan.

    Eller noe lignende).

    Og en kunde, hadde visst gitt de en hel ti krone-seddel, (istedet for å kun betale en krone, som den vanlige prisen var).

    (Fortalte Petter).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Enda mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Mer om Petter Grønli. (Jeg var kamerat, med Petter og hans bror Christian, i cirka et år vel, før deres mor Tove døde, og de måtte flytte, til sin far Carl Otto, i Mexico)

    petter grønli mexico

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10155037690358269&set=oa.1363138370470307&type=3&theater&ifg=1

    PS.

    Jeg fant tilfeldigvis et bilde, av Petter og Christian sine foreldre, (Tove og Carl Otto), som nygifte:

    foreldrene til petter som nygifte

    https://www.myheritage.no/person-1524150_205289371_205289371/tove-gronli-born-hansen#!photo-205289371-0-1524150-1515331

    PS 2.

    Fra våren/sommeren 1980, til Tove Grønli døde, på nyåret 1981, vel.

    Så var jeg, ganske ofte, på besøk, hos Petter og Christian og dem, etter skole og slekts-møbelfabrikk-jobbing/besøk.

    Det var nesten sånn, at Tove Grønli, (og hennes daværendre samboer Willy), adopterte meg, (i disse månedene).

    (Noe sånt).

    Dette var på grunn av, at min far, kjente Tove Grønli.

    Og han ‘heiv’ meg liksom, ut av bilen, når vi kjørte forbi disse, på vei hjem, fra Strømm Trevare/Roksvoll, om ettermiddagen/kvelden, da.

    (For å si det sånn).

    Ellers så kunne jeg også, gå opp til disse, (Tove Grønli og de), hvis jeg følte meg ensom, i Hellinga 7B.

    (Siden at min far, hadde flytta ned, til Haldis Humblen).

    Jeg vet ikke, om jeg ville ha blitt kamerat, med Petter og Christian Grønli, hvis ikke min far, hadde kjent deres mor.

    Og jeg vet ikke hvorfor Petter og Christian Grønli liksom godtok meg.

    For alt hva jeg vet, så kan det ha vært sånn, at de bare godtok meg, fordi at for eksempel mora, hadde bedt dem, om å være greie, (mot meg).

    (Noe sånt).

    For dette opplegget, (at jeg kunne besøke, disse ‘ukjente’ Grønli-folka, ‘hele tida’).

    Det gikk overraskende greit, (fram til Tove Grønli døde), sånn som jeg husker det.

    Og jeg husker Tove Grønli, som en snill/hyggelig dame.

    Spesielt husker jeg, en fredag kveld.

    Det må vel ha vært sommeren 1980.

    Og da hadde jeg vunnet, en kilo wienerpølser, på Berger IL sin bingo, (som bestemor Ågot først dro meg med til), på Snippen/Sand.

    Og så sykla jeg rundt litt, på Bergeråsen, (med disse wienerpølsene på bagasjebrettet), da.

    (Etter å ha kommet hjem, til en tom leilighet vel, som vanlig).

    Og så så Tove Grønli, at jeg hadde vunnet wienerpølser, da.

    Og hu var blid og vennlig, (på sin nord-norske måte), og varmet disse pølsene, (som jeg ikke visste helt, hva jeg skulle gjøre med), hjemme hos seg selv, da.

    (For å si det sånn).

    Så hu Tove Grønli, var flink med mennesker, (må man vel si).

    Og hu skjønte med en gang ‘settingen’, når det gjaldt de ‘bingo-pølsene’, da.

    Og klarte, å få det, (med disse ‘bingo-pølsene’), til å bli, ganske vellykka, da.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog