johncons

Stikkord: Michael (Bartender Jollys)

  • Min lillesøster Pia sin ‘flyfille-CV’

    Først så lurer jeg på om min mor, fikk henne til å hore med Tom Erik Oxholm (eller en lignende kar) på Østre Halsen (Mellomhagen) i 1977 og 1978.

    Og så muligens med Egil ‘Tin-Tin’ Hansen, i Larvik sentrum, i 1978 og 1979.

    (Noe jeg ganske nylig har blogget om).

    På denne tida, så pleide hu også å ligge i samme seng (noen ganger) som min mor og stefar Arne Thomassen.

    (Husker jeg).

    Og så var Pia hestejente på Tagtvedt (Hovland gård).

    Og så var hu kjent som same-hora Sava på Bergeråsen (døpt av de lave Myrberg-brødrene fra Finnmark) på første halvdel av 80-tallet.

    Og så var hu felleshore i Svelvik (og Drammen) på andre halvdel av 80-tallet.

    (Må man vel si).

    Og hu var så muligens prostituert (sammen med Cecilie Hyde) i København, Amsterdam (og Torrevieja) sommeren 1989 (og sommeren 1990).

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    Og hu bodde hos min farmor Ågot, på Sand (sør for Svelvik) fra våren 1989 til sommeren 1991.

    Og i 1990 eller 1991, så sa min farmor til meg, at hu ikke orka mer av all den flyinga til Pia.

    Så Pia var veldig flyfille-aktig (på den tida) da.

    (For å si det sånn).

    Og så var hu en slags gardist-hore (hu trakk til Kongsgården på Bygdøy) fra sommeren 1991 til sommeren 1992 (da hu bodde i et Røyken-bofellesskap i Arups gate, i Gamlebyen).

    Og så var hu negerhore, på utestedet Jollys (med Micael Aradom som en slags alfons og Sindre Finnes og ‘halve Afrika’ som kunder) fra sommeren 1992 til sommeren 1993, da hu bodde sammen med to venninner (som levde som Kristiania-bohemen) i Christies gate (på Øvre Grunerløkka)).

    Og hu kjente alle gangsterne mellom Christies gate og Youngstorget (eller ihvertfall i Storgata) på midten av 90-tallet.

    (Kunne det virke som).

    Og i 1989, så kjøpte Pia (og Cecilie Hyde) hasj, fra Taliban/Al Qaida (noen pakistanske forretningsfolk) i Drammen (Tollbugata) og Blitz i Oslo.

    Og etterhvert så røkte Pia hasj, som om det var tyggegummi-sigaretter.

    (For å si det sånn).

    Hu var med Monica Lyngstad, og selge hasj, på Nedre Grunerløkka (de ble kasta ut av en pub) vinteren 1993 (var det vel).

    Christiana-bohemen hadde forresten som et slags motto, at de solgte hvem som helst, til hvem som helst, for noen sølvpenger, liksom.

    (Sånn som jeg har forstått det).

    Så Pia er veldig dekadent og simpel/svikefull.

    (Må man vel si).

    Hu ble samboer (eller ihvertfall kjæreste) med Keyton fra Somalia (og to-tre av hans kamerater) fra 1993 til 1994 (var det vel).

    Og med muslimen Negib fra Etiopia (som muligens er bifil, kan det se ut som, fra en ‘Bokhylla-artikkel’) fra cirka 1996 til dags dato vel (selv om min yngre halvbror Axel (som også kaller seg bohem) sa i 2017, at Pia hadde fått seg en ‘ny neger’).

    Og hu fikk en mulatt-sønn ved navn Daniel (som hu muligens har latt Negib misbruke, siden at Pia sov på sofaen i Tromsøgata mens Negib og Daniel visst delte soverommet) sommeren 1995.

    Og gudene vet hva Pia gjør, med Downs-folk osv., nå som hu jobber (visstnok som sekretær) i Norsk Forbund for Utviklingshemmede.

    (For å si det sånn).

    Og hu skrøyt også av (i romjula 1989) at hu nok hadde hatt mest ONS (eller korte forhold/tilfeldig sex) i slekta.

    (Noe sånt).

    Og dette (at hu liksom var en kjempestor rundbrenner) sa hu, med en slags ‘Hitler/djevel-tone’.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Pia var også ‘soldat-hore’ i Stavern, sommeren 1988 (var det vel).

    (Mener jeg å huske).

    Vi besøkte vår mormor Ingeborg (som bodde i Stavern fra midten av 80-tallet til midten av 90-tallet).

    Og da nærmest sendte Ingeborg oss (fra før vi ble myndige) til et utested ved havna (marinaen) i Stavern.

    Og da var det sånn, at en gang som min tidligere klassekamerat Ole Christian Skjelsbekk dukka opp, på det nevnte utestedet (på vei hjem fra en båt-ferie til Kragerø/Sørlandet).

    Så stakk Pia av med en soldat (jeg lurer på om det var Luftforsvarets befalskole, som holdt til i Stavern, på den tida).

    Og etter det, så har hu hatt munn-herpes.

    Fortalte hu meg (i Tromsøgata) rundt årtusenskiftet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Pia var også groupie for Berger-bandet Ingenting.

    (Eller ihvertfall for vokalist Kenneth Nerby).

    På en slalomtur, til Hemsedal.

    (Arrangert av Berger IL og/eller Berger Alpinklubb).

    En gang på 80-tallet.

    (For alt hva jeg vet.

    Så kan dette ha vært i 1982, 1983, 1984, 1985, 1986, 1987 eller 1988.

    For Pia bodde på den tida, hos min fars samboer Haldis Humblen (i Havnehagen) på Bergeråsen.

    Hvor min far også bodde (disse tvang meg til å bo aleine (fra jeg var ni år) i to andre Bergeråsen-boliger (i Hellinga 7B (fra 1980 til 1981) og i Leirfaret 4B (fra 1981 til 1988/1989)).

    Og jeg spilte fotball for Berger IL (fra 1980 til 1986, var det vel)

    Og jeg kunne til nød gå et skirenn (Onsdalsløpet) arrangert av Berger IL (noe jeg gjorde en gang vinteren 1979/1980).

    Men slalom var jeg ikke med på.

    Hverken min mor eller far, stod på slalom.

    (Såvidt meg bekjent).

    Og jeg stod aldri på slalom, før etter at jeg flytta til Oslo (for å studere på NHI) høsten 1989.

    Da dro Lene Kneppen og Knut A. G. Hauge meg med (sammen med resten av OBS Triaden) på en slalomtur til Norefjell, vinteren 1991, var det vel).

    Slalom-interessen var noe Pia hadde, fra sine stesøsken (Haldis sine unger) Jan Snoghøj og Christell Humblen.

    Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det som skjedde, da min lillesøster Pia, flytta til Bergeråsen (fra min mor på Tagvedt).

    (Våren/sommeren 1982).

    Det var at Pia stjal Christell fra meg.

    (Må man vel si).

    Og Christell stjal Pia fra meg.

    (Noe sånt).

    For disse ble som erteris, da.

    (Som folk sier).

    Og de delte også seng/soverom.

    Fra 1982 til 1984 eller 1985.

    (Noe sånt).

    Så jeg mista både Pia og Christell (må man vel si) i 1982.

    (Da Pia rømte/flytta, til Haldis, Christell, Jan og min far.

    I Havnehagen 32, på Bergeråsen).

    Disse var begge muligens, litt skap-lesber.

    Og trivdes kanskje, når de delte rom, osv.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 6.

    Og enda enda enda enda mer om dette:

    PS 7.

    Her kan man se Pia sin Jollys-bartender-venn (eller om det var så ille, at han var hennes pimp/hallik) Michael/Micael (fra VG 28. juli 1992):

  • Min Bok 5 – Kapittel 73: Mer fra år 2000

    Etter at jeg fikk alle de pengene, da mora mi døde.

    Så kjøpte jeg meg noen kule klær.

    Som en syrevasket, svart Marlboro-jakke, osv.

    Og også noe gensere og sånn, fra en liksom veldig kul klesbutikk da, som lå ikke så langt unna rådhuset der, da.

    I en sidegate til Karl Johan, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og David Hjort, han ba meg på en fest, i leiligheten til mora hans, like ved Freia Sjokoladefabrikk, der.

    Og der, så var også Bjørn Erik.

    Og han hadde bedt med masse ungjenter, fra ved Kiellands Plass der, husker jeg.

    Og Bjørn Erik og David Hjort og dem, de satt mest i sofaen der, da.

    Men der satt også Alex fra Rimi Sinsen, blant annet.

    Så jeg gikk en del rundt der, da.

    Og utafor leiligheten, da jeg dukka opp der.

    Så stod det en svensk gutt, (husker jeg), som jobba på den samme kafeen, i første etasje, i Oslo City der, som der Heidi fra Nord-Norge og David Hjort hadde jobba, da.

    (Der hvor David Hjort en gang sa at de hadde en jødisk sjef, forresten.

    Og at det var derfor at han ikke ville jobbe der.

    Men istedet søkte på jobb, på Rimi Bjørndal, da).

    Og jeg spurte han svensken, om han ville ha en øl, husker jeg.

    For jeg måtte nesten spandere litt, siden jeg hadde fått så mye penger, husker jeg.

    Og det var 0.33 liters Ringnes-bokser, da.

    Som jeg hadde med to six-packer av, vel.

    (Noe sånt).

    For jeg syntes at de boksene var litt kule, da.

    For det var jo ganske nytt med ølbokser i Norge, (på den her tida), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noen av de her 17 år gamle venninnene, til Bjørn Erik, de var jo noen absolutt skjønnheter da, (må man vel si).

    Og det var også noen pakistanere, (eller noe), på den her festen, til David Hjort, som skremte de her jentene, da.

    Og de jentene spurte om de kunne få låne mobilen min da, (husker jeg).

    Og de ble vel litt imponert, siden jeg hadde abonnement, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg husker at jeg stod inne på kjøkkenet til David Hjort der, (eller hvordan rom det her egentlig var).

    Og ei veldig pen 17 år gammel jente.

    Hu dreiv og viste meg hvordan alle de tre toppene hennes så ut, da.

    Hu hadde en tiger-mønstret topp, under den øverste toppen.

    Og så en svart topp, under den tiger-mønstrede igjen, (husker jeg).

    (Men hu visste meg ikke puppa som var under den svarte toppen igjen, da.

    For å fleipe litt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hu pene, 17 år gamle jenta, hu hadde også ei afrikansk venninne, som jeg prata med, da.

    Og de ble skremt av Alex, fra Rimi Sinsen, som klådde på hu pene norske, vel.

    (Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Så derfor, så hang de her to pene 17 år gamle damene med meg, da.

    For de ble liksom skremt, av omtrent alle de andre, på den her festen, da.

    Og politiet kom også dit, fordi naboene hadde klaget på støy, vel.

    Og da de gikk igjen, så sa David Hjort at det var bra at jeg hadde stått der og drukket øl, da.

    Siden det vel mest gikk i hasj osv., når det gjaldt David Hjort og dem, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og de her to langbeinte 17-år gamle skjønnhetene.

    (Hu hvite og hu mørke).

    De sa at en annen 17 år gammel jente, som hadde vært der, var jødinne.

    Og at de syntes synd på henne, fordi at hu var jødisk, og prøvde å ta seg litt av henne, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg husker at jeg ble imponert over hvor pene de her to ungjente-venninnene, til Bjørn Erik var, da.

    Og de sa vel noe om at de hadde tenkt å bli modeller, (eller noe sånt).

    Så jeg sa til dem det, at jeg regna med å få se dem i The Face, da.

    (Det bladet som fettern min Ove jo pleide å kjøpe).

    For å liksom ha noe å si, da.

    Men om dem fikk være med i The Face, det veit jeg ikke.

    For jeg pleide jo ikke å lese det bladet, så.

    Men det veit kanskje Ove.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og disse to, unge skjønnhetene.

    De bodde bare et steinkast unna meg, da.

    I Waldemar Thranes gate.

    Ved Thranen der, da.

    (Like ved Kiellands Plass).

    Så de ville ta taxi sammen med meg, da.

    Og da vi gikk langs Sofienberg-parken der.

    Så orka nesten ikke hu afrikanske å gå fram til enden av Sofienberg-parken der, da.

    For jeg hadde planlagt å stoppe en drosje der, da.

    Så hu ble nok fort sliten, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men i drosjen, så skulle hu afrikanske absolutt kline, da.

    Og jeg var vel litt forkjøla, tror jeg.

    (For det her var om vinteren, da).

    Så jeg tror ikke at jeg klarte å få unna all snørra, som rant fra nesa mi, mens vi klinte, da.

    For jeg var vel litt full også.

    Og da vi kom fram til ved Thranen der, da.

    Så skulle de her to 17 år gamle skjønnhetene gå ut av taxien, da.

    Men de inviterte ikke meg, til å bli med dem, eller noe sånt, da.

    Men de bodde vel antagelig hjemme hos foreldrene sine da, (hvis jeg skulle tippe).

    Og jeg så de aldri igjen etter det her, da.

    (Men Ove har kanskje sett dem i The Face, da.

    Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det er mulig at jeg dro rett på So What, eller noe.

    Da jeg kom hjem, fra den her festen, hos mora til David Hjort, da.

    Ihvertfall så husker jeg det, at jeg møtte ei blondinne, som satt sammen med venninna si.

    I portrommet, mellom So What og Grensen der, da.

    En gang, (på den her tida), som jeg skulle gå hjem, fra So What, da.

    Og jeg fikk mobilnummeret til hu ganske pene blondinna, da.

    Og vi ble enige om å møtes på utestedet Blue Monk, da.

    (Hvor Pia en gang hadde dratt meg med.

    På burdagen sin vel.

    Et år eller to før det her, kanskje.

    Og hvor vi så Michael, bartenderen fra Jollys, (husker jeg).

    Han som jeg en gang hadde spurt, om visste hvor Pia var.

    Den gangen som hu ble borte, fra Ungbo, i flere dager, da.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg satt og prata med hu pene So What-blondinna.

    Ved et bord, i det store rommet, (der hvor de har en stor TV-skjerm og en scene, osv), liksom bak bardisken, på Blue Monk der, da.

    Og jeg tror at jeg må ha jobbet ganske mye.

    For jeg merka liksom både øl-en og den fine musikken raskt, da.

    (Og musikken var Red Hot Chili Peppers, med ‘Californication’-albumet, husker jeg).

    Og hu blondinna, hu var pen, da.

    Men jeg skjønte meg ikke helt på henne, (for å være ærlig).

    For hu fortalte at hu også hadde en annen type, og at hu ville fortsette å treffe han, da.

    Så om hun mente at hun ville ha to typer på en gang.

    Eller om hu ikke ville møte meg noe mer.

    Hva vet jeg.

    Jeg tok det som en fornærmelse uansett, ihvertfall.

    Så jeg ringte aldri hu her dama igjen, da.

    Selv om hu var ganske pen, da.

    Og jeg lurer på om det er hu som en gang fortalte meg det.

    At man kunne bare kjøre helt nærme kamera-siden, i bomringen, og så ble det ikke tatt bilde, av hele skiltet, da.

    (For jeg mener å huske ganske vagt, at jeg har snakka med ei dame, som jobba, i Fjellinjen, da.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og jeg har seinere lurt på, om hu So What-blondinna, kan ha vært hu Inga Marte Thorkildsen, i SV.

    Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter det her, så sendte jeg vel en tekstmelding, til hu Sara, fra Lørenskog, vel.

    Og hu hadde da flytta lengre ut distriktet, i Romerike der, (med mora si vel), mener jeg å huske.

    (Hvis jeg skjønte det riktig).

    For jeg fikk så dilla på det Californication-albumet, (til Red Hot Chili Peppers), da.

    Etter å ha vært ute med hu Inga Marte Torkildsen-dama, på Blue Monk, da.

    Og hu Sara, hu gadd å sende meg det albumet, (som hu jo hadde fått av meg, noen måneder tidligere), i posten, da.

    Men hu hadde skrevet: ‘Sara sin Chili’, og sånn, utapå hele CD-coveret, da.

    Så hu var kanskje redd for at hu ikke skulle få den CD-en tilbake igjen, da.

    Men jeg sendte det albumet tilbake til henne etter en stund, da.

    Selv om det kanskje tok litt lang tid vel, muligens.

    For jeg hadde jo ganske mye å gjøre, på jobben min, som butikksjef osv., på den her tida, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 4 – Kapittel 8: Pia og Keyton fra Somalia

    Jeg husker ikke nøyaktig hvor lenge, som søstera mi bodde, på rommet mitt, på Ungbo.

    Men jeg tror det må ha vært en god stund.

    For jeg husker det, at vinteren 1993/94, så gikk jeg rundt i cirka 10-15 minusgrader, og leita etter Pia, nede i Oslo sentrum.

    Og da tror jeg ikke at det bodde noen andre, på Ungbo.

    For da ville jeg nok ha husket, at jeg prata med de, om Pia, da.

    Men det kan jeg ikke huske.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg tror også det, at dette må ha vært før Pia fikk sitt eget rom.

    For jeg mener å huske, at Pia ikke fikk sitt eget rom, før etter at Hildegunn flytta inn der.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg hadde på meg en blå lue, med dusk, som jeg hadde fått låne av Magne Winnem, da jeg leita etter søstera mi, nede i Oslo sentrum der.

    For søstera mi hadde ikke vært hjemme på mange dager, da.

    Og dette var ikke likt henne da, å bare forsvinne sånn, uten å si fra.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk på Pia sitt stamsted Jollys.

    Men Pia sin bartender-venn der, Michael, han hadde ikke sett Pia, sa han.

    Michael spurte om jeg ville ha en kopp kaffe.

    (Siden jeg fortsatt vel ble regnet som en venn av utestedet, etter at de to norske kara, tok plassen min der, en gang, (mens jeg var på do), cirka et år før det her vel.

    Regna jeg med, da).

    Men jeg var ikke der for å skravle.

    Så jeg bare sa nei takk og gikk igjen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia hadde også to venninner, som het Siri og Cathrine, og som bodde i Oslo sentrum, da.

    (På Nedre Grunerløkka, mener jeg å huske).

    Jeg gikk også dit, og Siri eller Cathrine dukka opp i døra der, og forklarte meg det, at hu ikke visste hvor Pia var.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter det her, så bare ga jeg opp, og gikk hjem igjen.

    For jeg visste ikke hvor Pia sin somaliske kjæreste Keyton, bodde, da.

    Men jeg regna med at enten Michael eller Siri/Cathrine ville skjønne alvoret og spore opp Pia, da.

    (Så det var ikke sånn, som da bestefar Johannes, hadde gått og leita etter tante Ellen, i Oslo, (under hippie-tida).

    At jeg gikk i Slottsparken, og leita, osv.

    Nei, det trodde jeg ikke at var noe vits i).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia kom hjem to-tre dager etter det her da.

    Uten å forklare hvor hu hadde vært.

    Så hva som hadde skjedd, det veit jeg ikke.

    Men hu virka litt sinna, (eller noe), så jeg gadd ikke å spørre så mye.

    Jeg kjente til den skrikinga hennes, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg vet ikke om Pia ble kjent med Keyton fra Somalia, det første året, som hu bodde i Oslo, (i det bofelleskapet i Arups gate).

    Eller om det var det andre året hu bodde i Oslo, (da hu bodde i det bofelleskapet, i Christies gate).

    Det har Pia aldri forklart om.

    (Såvidt jeg kan huske, ihvertfall).

    Så hvordan Pia traff Keyton, det er et mysterium for meg, må jeg si.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia sa forresten, på den her tida, at Keyton hadde fått en leilighet, av myndighetene, (eller noe).

    Men den hadde han lånt bort, til to andre somaliere da, (sa Pia).

    Så hvor Keyton egentlig bodde, det var visst litt komplisert.

    Så jeg ga opp å skjønne så mye av, hvor Keyton egentlig bodde.

    Så det var ikke sånn, at jeg noen gang var med Pia, for å besøke Keyton, for eksempel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia fortalte også en gang, at Keyton hadde to kamerater, (også fra Somalia vel), som var grisete når de spiste.

    For de spiste visst bare med hendene da, ifølge Pia.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg har jo seinere fått ‘skylda’, av bestemor Ingeborg, fordi at Pia fikk unge, med en neger.

    Men hvis jeg hadde sagt noe negativt om Keyton.

    Så hadde nok Pia bare begynt å skrike til meg, og kalt meg rasist, og det som verre var.

    Jeg huska jo hvordan hu hadde kalt bestemor Ågot og dem, for rasister, da hu bodde på Sand.

    Og hvordan hu hadde skreket, til de politifolka, utenfor Jollys, noen måneder før det her, da de hadde bedt noen afrikanere, om legitimasjon, da.

    Så søstera mi hu var nesten som en krigersk forkjemper for afrikaneres rettigheter.

    Så jeg tenkte at Pia var så bestemt og trass, så det var ikke så mye kunne si, hverken for eller imot det her, at hu var sammen med Keyton.

    Hvis jeg hadde begynte å klage på henne, så hadde vi vel bare blitt fiender, og hu måtte ha bodd på gata, (eller hos de afrikanerne, kanskje).

    Så jeg prøvde bare å roe det ned, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg huska jo også hvordan Pia hadde stått, i Gågata, i Drammen, (sammen med hu venninna si, Heidi, fra Drammen, og meg), og sikla, på noen afrikanere, som gikk forbi oss, (det året jeg var russ i Drammen).

    Mens hu sa noe om at de afrikanerne var så utrolige deilige da, (eller noe).

    Så jeg trodde jo at dette med at søstera mi traff afrikanere.

    At dette bare var en slags fetisj, (at hu likte å ha sex med negre), som Pia ville dyrke, i ungdomsårene sine, da.

    Før hu etablerte seg.

    Jeg hadde ikke trodd det, at Pia ville få en unge, som var halvt afrikansk.

    Så da fikk jeg litt sjokk, husker jeg, da Pia fortalte meg det, en gang seinhøsten 1994 vel, at hu var gravid med Keyton, og ikke ville ta abort, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia var vel forresten sammen med Negib, på fra Etiopia, før hu ble sammen med Keyton fra Somalia.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Jeg vet ikke hvordan Pia ble kjent med de her afrikanerne.

    Men det var vel på Jollys, tror jeg.

    Men det var ikke sånn, at Pia noen gang bodde, i det samme nabolaget, som der Jollys lå.

    Men det var kanskje sånn, at hu og de jentene fra Røyken, som hu bodde sammen med, i Christies gate.

    At de kanskje hadde vært ute på byen, i Oslo sentrum, en gang, da.

    Og så, når de skulle gå tilbake, til Grunerløkka, da.

    Så gikk de forbi Jollys, i Storgata.

    Og så gikk de kanskje inn der, for å ta en halvliter, (eller noe), da.

    Hvem vet.

    Så sånn var kanskje det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia fortalte meg vel aldri, hva Keyton het til etternavn, (tror jeg).

    Men hu fortalte det en gang, at bestemoren hans, hadde sendt han til Norge, som barn.

    (Fordi det var krig i Somalia, (eller noe), tror jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tiden, som jeg jobba, i Rimi.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Søstra mi, Pia, var akkurat som tante Ellen. (In Norwegian)

    jollys