PS.
Jeg ble jo kastet ut, (på urettmessig vis), i Liverpool, (en gang), og i Sunderland, (to ganger), mellom høsten 2011 og januar 2012.
Og etter å ha blitt kasta ut fra Azalea Lodge, i Sunderland.
(Av uklare grunner.
Men det kom en brite på døra mi.
Og han ønsket å se et nummer, på nettverkskortet, (på PC-en min).
Og de ansatte der, (på Azalea Lodge), hadde latt han briten få lov til å gå inn hos meg, (for å sjekke dette), virka det som.
Noe sånt).
Og hu negerdama som var leder der, (på Azalea Lodge), kasta meg så ut, (av uklare grunner).
Og jeg dro da tilbake til Liverpool, (med National Express-buss), hvor jeg bodde noen dager, hos den skandinaviske kirken.
(Min svenske Team Leader/kollega Jill, fra (Bertelsmann) Arvato/Microsoft.
Hu tipsa meg en gang om, på jobb, (høsten 2005 vel), at man kunne bo på den skandinaviske kirken, (i Liverpool).
For å si det sånn).
Før kirken også kasta meg ut, av uklare ‘Kafka-grunner’.
(Etter noen få dager).
Og så ble jeg sendt til Liverpool City Concil sitt kontor i Garston.
(Av Liverpool City Council sitt kontor, i Dale Street/sentrum).
Og de skaffet meg rom, i et slags bofelleskap, (drevet av Mens Accommodation and Support), i Kensington, (eller Fairfield som MAS sa).
Og det var så grisete, på kjøkkenet, i det bofelleskapet.
Og jeg var vant til å klare meg på cirka halve livsopphold-støtten på Azalea Lodge, (siden at jeg der måtte betale cirka halve livsopphold-støtten i matpenger, samtidig med at jeg kjøpte all maten jeg åt, i matbutikker som Tesco, (for å slippe å menge meg, med de pøblene/kriminelle, som bodde på det nevnte herberget)).
Så de første ukene, i Rufford Road.
Så kjøpte jeg meg en mikrobølge-ovn, (med grill-funksjon), som jeg plasserte, på rommet mitt der.
(Sånn at jeg slapp å bruke det grisete kjøkkenet).
Og livsopphold-støtten, (som var på bortimot 1.500 kroner), ble utbetalt hver fjortende dag.
Og en av de første utbetalingene, brukte jeg, (brorparten av), til å kjøpe den nevnte mikrobølgeovnen.
Og den andre utbetalingen, var det vel muligens.
Den brukte jeg en del av for å kjøpe en printer-skanner.
Og dette var på Clas Ohlson i Liverpool sentrum.
(Hvor Clas Ohlson plutselig dukka opp mens jeg bodde i Leather Lane (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) også i Liverpool sentrum).
Og den printer-skanneren kosta kanskje 25-30 pund.
(De printer-skannerene er litt subsidierte (virker det som for meg).
De selges billig.
Og så selger de seinere blekket til blodpris, liksom.
For å si det sånn).
Men svenskene hadde ikke lagt printer-ledning oppi esken.
Så den måtte jeg kjøpe for seg.
(Og det var heller ikke sånn at den printer-skanneren (fra Clas Ohlson) hadde wifi (sånn som andre printer-skannere seinere har fått seg).
Man måtte ha den nevnte ledningen for at printeren/skanneren skulle fungere.
For å si det sånn.
Så det var litt ‘katta i sekken’, fra Clas Ohlson.
Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Den nevnte Clas Ohlson-butikken har visst seinere gått konkurs, (og det er kanskje ikke så rart når de driver og selger folk katta i sekken, for å si det sånn):
https://www.liverpoolecho.co.uk/news/business/clas-ohlson-closing-liverpool-city-15511342
